Sommer 2016 - Kadetten

D gwatch 

Sjøkadettforeningen av 1898 Valkyrien 

Sommer 2016 

Tema: 

KADETTEN 

I dette nummeret: 

–– 

Eksklusivt intervju med tidenes kadett! 

–– 

Kadettlivet gjennom tidene 

–– 

En kadetts frustrasjoner 

–– 

Ny spalte: gullet som forsvant

Dogwatch nr. 2 2016 


Innhold: 

Redaksjonen: 

REDAKTØR 

Mina Apalvik 

OM 2 

ØKONOMI: 

Marte Wergeland 

LOG 1 

3 

4 

5 

6 

8 

11 

12 

14 

16 

19 

20 

22 

24 

26 

28 

30 

32 

34 

35 

36 

39 

48 

50 

52 

55 

56 

57 

58 

60 

63 

64 

66 

68 

69 

70 

74 

Redaksjonen 

Sjefen har ordet 

Presidenten har ordet 

Sommer i luften 

Biblioteket anbefaler 

5 på gangen 

Onkel Lavolls Skipperspalte 

Livet i KNM - Minerydder 

VIL Atlet 

VIL Luftsport 

Insta-collage: Kadettlivet fra vår til sommer 

Ankerøl 2016 

Sjefens Ball - gjestebrev 

European Seminar for Young Officers 

Hattefest - bildecollage 

Grand Prix Ecole Navale 2016 

VIL Spring Challenge - intervju 

Marsjemerket - bildecollage 

8.mai-markering av Fredrik Kayser 

Sommertogt til Scotland 1926 

Kadettlivet gjennom tidene 

Portrettintervju: Tidenes Kadett 

Evig Taknemmelig 

En kadetts frustrasjoner 

Mennesker er ikke vedlikeholdsfrie 

Hvem er kadetten på LKSK? 

Hvem er kadetten på KS? 

Ny skoleordning på SKSK 

Tiden går, Sjøkrigsskolen består? 

“Kadetten” Shantie Kull Kayser 

Ny spalte: Gullet som forsvant 

Promotering Blotet og NOCA 

Førstevelger, andrevelger - artikkel om fordelingsnøkkelen 

“Stillingsutlysninger” 

Låringen 

Sommernøtter med Thomle 

JOURNALIST 

Marte Aas 

OM 2 

JOURNALIST 

Marianne Fjeldstad 

OM 1 

JOURNALIST: 

Erlend Juvsett 

OM 0 

GRAFISK: 

Amalie Risholm 

M-M 0 

FOTO: 

Magnus Martinussen 

M-ED 0 

NETT 

Per Rønholt Nilsen 

M-ED 0 

NETT 

Erlend Omland 

M-ED 0 

ANSVARLIG 

NETT: 

Per-Inge Naustvik 

M-ED 2 

ANSVARLIG 

LAYOUT: 

Sondre Vangsnes 

OM 1 

ANSVARLIG 

FOTO: 

Avtroppende 

Knut-Martin Solheim 

LOG 3 

ANSVARLIG 

NETT: 

Avtroppende 

Julius Yran 

M-ED 3 

JOURNALIST: 

Avtroppende 

Silje Kreutz 

OM 3 

JOURNALIST: 

Avtroppende 

Astrid A. Andersen 

LOG 3 

JOURNALIST 

Avtroppende 

Maria Rose 

OM 2 

Dogwatch er et organ for Sjøkadettforeningen av 1898 Valkyrien. 

Alle innlegg står for forfatterens regning og må ikke tolkes som 

Sjøkrigsskolens eller Valkyriens offisielle oppfatning. 

Bladet trykkes i 4 årlige utgaver. Denne utgaven er på 500 

eksemplarer og distribueres i hovedsak på Sjøkrigsskolen, samt til 

andre avdelinger i Forsvaret. 

Alle henvendelser rettes per mail til Dogwatch-redaksjonen 

dogwatchsksk@gmail.com 

Redaktørens spalte: 

«En avslutning er starten på 

begynnelsen» 

Jeg sier som mange andre i dette nummeret: sommeren er endelig 

her! Det er tydelig at vi etter et langt år med eksamener og øvelser 

som avslutning lengter etter en vel fortjent ferie. Et hvert tegn til 

sommer i luften gir en herlig forsmak på feriefølelsen, og lengselen 

etter frihet vokser. 

Da jeg valgte «kadetten» som tema for årets sommernummer hadde 

jeg et ønske om å sette fokus på oss som går her på Sjøkrigsskolen. 

Hvem er kadetten og hva bryr kadetten seg om? Fordi historien 

former det som er i dag, ville jeg også rette søkelyset nettopp dit. 

I serien «kadettlivet gjennom tidene» fortelles det om tiden på 

SKSK i tidligere år. Jeg har selv storkost meg i lesingen av disse 

beretningene og håper dere vil gjøre det samme! Historien viser at 

det alltid vil være endring, noe vi merker i dag. I dette nummeret 

ser vi blant annet på ny utdanningsordning på SKSK og ex-redaktør 

Svanes gjør seg noen betraktninger om hva fremtiden kan by på.. 

eller ikke by på? 

I et sommernummer av Dogwatch hører det med å takke for det 

som har vært og ønske velkommen til det nye. Dette er mitt første 

nummer som redaktør og jeg har tatt fatt på en ny og spennende 

utfordring! Samtidig betyr det at Per-Inge trer av i rollen. Per-Inge 

har holdt stø kurs og gjort det enkelt for meg å ta over roret, noe 

jeg vil takke han for. Det er også flere i redaksjonen som fortjener 

en ekstra takk, og det er 3.klassingene som nå graduerer. Astrid 

Andersen, Silje Kreutz, Knut Martin Solheim og Julius Yran. Tusen 

takk for flere års innsats fra alle. Dogwatch hadde ikke vært det 

samme uten dere. Jeg har også den glede av å ønske velkommen nye 

medlemmer av redaksjonen. Jeg ser frem til fremtidig samarbeid. 

Ta med dere Dogwatch på hytta, i bilen, til Sunny Beach og på 

seilturen og kos dere med lesing og ferie. 

Riktig god sommer! 

Ønsker du å skrive i Dogwatch? En halv side er 200 ord, en hel 

400 og en dobbelside er 800 ord. Har du spørsmål er det bare å ta 

kontakt med en i redaksjonen. 

Forside: Garde for Forsvarsministeren 

Foto: Per-Inge Naustvik 

Avbildet: Johannes Haug Steinholdt og GOU 15/18 SKSK 

2 3



Sjefen 

har ordet... 

Presidenten 

har ordet... 

Kadettenes hverdag før og nå har endret seg svært mye. Går man 200 år tilbake i 

historien ser man at mye var annerledes, men noe var også likt. I tidligere tider var 

kadettene yngre og kunne knapt lese og skrive ved innrullering. 

I dag velger vi blant de beste fra videregående skole og fra tjenesten, både hva angår 

akademiske og fysiske forutsetninger, motivasjon og potensiale for å bli gode ledere. 

Før var man mer opptatt av bakgrunn, stand og om familiene kunne understøtte 

kadettene utstyrsmessig og finansielt. I dag har alle mer eller mindre like muligheter, 

uavhengig av finansiell og familiemessig bakgrunn. 

Tidligere var kadettenes hverdag fylt av grunnleggende akademisk og militær 

opplæring med mulighet for strenge fysiske disiplinære forføyninger. I dag er 

studiene videregående og underlagt «Lov om universiteter og høyskoler». Det er 

sjelden behov for strenge disiplinære forføyninger, aldri fysiske. Kadettene driver en 

aktiv foreningsvirksomhet innen sport, kultur, samfunnsdebatt og ideell virksomhet. 

Aktivitetene som drives gjennom kadettforeningen Valkyrien er mange og kommer 

i tillegg til en hektisk skolehverdag fylt av fag, trening og øvelser. Det gjør noe med 

kadettene og det overgår enhver tenkelig sivil utdanning. Det gjør utdanningen 

spesielt utfordrende og attraktiv. 

Det som har endret seg i mindre grad opp gjennom historien er kravene til det å 

fungere om bord og på sjøen, det å mestre omgivelsene som vi opererer i og det å 

kunne håndtere og lede fartøy og andre operative enheter på sikker og god måte 

under alle tenkelige forhold. Det var det som krevdes for å bli marineoffiser før og 

det er det fremdeles. Derfor er behovet for kombinasjon mellom teori, praktisk 

anvendelse og øving under veiledning på og ved sjøen like viktig nå som før. Det 

er dette som er kjernen i vår profesjonsutdanningen, i vår streben etter å bli gode 

krigere. Akademia ved Sjøkrigsskolen skal og må bygge opp under dette. 

Kravene til dagens kadetter, til å prestere på mange områder, er høye. Likevel innfrir 

dere kadetter hver dag på en imponerende måte. Det gjør meg og andre i Sjøforsvaret 

stolte. Det lover svært godt for Sjøforsvaret og det maritime Norges framtid. 

Dere har i den senere tid vært gjennom en hektisk eksamensperiode, 17. mai 

markering og i skrivende stund vårens vakreste eventyr «Øvelse Telemakos». Foran 

oss ligger uteksaminering av «Kull Andreas Eldjarn» og deretter en forlokkende og 

velfortjent sommerferie. Det nye skoleåret begynner i august med mottak av nytt 

GOU-kull og Nordisk Kadettstevne her i Bergen. Jeg gleder meg! 

Sommeren har ankommet Bergen! Det betyr varmere vær og sommeruniform, men 

det innebærer også at et skoleår går mot slutten. De siste månedene har vært preget 

av eksamener, kurs, bachelorarbeid og Øvelse Telemakos. Det er oppløftende at det 

registreres god oppslutning og stort engasjement i Valkyrien, selv med varierende 

antall kadetter på skolen. Først noen tilbakeblikk på våre satsningsområder. 

Valkyriens Idrettslag 

Jeg vil trekke frem sykkelkonkurransen ”Spring Challenge” som gikk av stabelen 

i april. Leder VIL Sykkel, Ulfar Baldvinsson, ledet fra front med sitt brennende 

engasjement, og fikk store deler av skolen opp på sykkelsetet. BZ! Ikke minst 

gratulerer til ED/EA-0 som stakk av med seieren. 

I mai arrangerte VIL løping Sjøkrigskolestafetten. Med hjelp fra 

arrangementskomiteens vafler sørget Valkyriens Villmenn for god stemning rundt 

løypa. OM 2 viste oss at det også er rom for å kombinere seriøs konkurranseaktivitet 

med gøy og morro. Gratulerer til LOG 2 som ikke bare stilte med to lag, men også 

stakk av med seieren! 

Valkyriens idrettslag har også i perioden gjort et viktig arbeid med å ta ut og trene 

lagene til NOCA. Nå gjøres de siste forberedelsene før vi møter de svenske, finske 

og danske kadettene. Spesielt lover det godt for fotballaget som leker seg gjennom 

bedriftsserien. 

Jeg ønsker alle som skal delta på VIL Tri lykke til! 

Fagpolitisk råd 

I tillegg til Politics of the Month har det blitt arrangert spennende foredrag, fra 

bla. ukrainas forsvarsattache og tidligere sjef E-14. Med fulle saler er det tydelig at 

kadettenes interesse er stor. 

Fagpolitisk råd gjennomførte også et kaffeslabberas med en stor gjeng fremmøtte 

kadetter. Målet var å få innspill til foredragsholdere og temaer, spesielt for høstens 

Symposium. Det ble en fruktbar seanse hvor mye gode ideer kom frem! 

I Valhall har Quiz cupen gått gjennom våren med stor suksess for vante Valhalltravere. 

Godt initiativ og arbeid fra messeformann! Det er også hyggelig at Valhall 

brukes flittig utenom ordinære åpningstider. Jeg minner om et felles ansvar for å 

holde god orden i og utenfor baren. 

Dogwatch gjør en formidabel innsats hver eneste uke. De dekker alle arrangementer, 

oppdaterer nettsiden og arbeider med neste blad. Det er derfor viktig med nok folk i 

redaksjonen og jeg ønsker velkommen til de nye journalistene og fotografene. 

Gi gass! 

Jon Ivar Kjellin 

Kommandør 

Sjef SKSK 

Vi gjør som vi pleier og avslutter skoleåret med den store sommerfesten! Duus er i år 

en utekonsert og mange benytter anledningen til å ta med seg venner og kjente. Vi 

gleder oss! 

Valkyrienstyret ønsker alle en riktig god sommer! 

Pia Martine Slette 

President 

EX UNITATE VIRES – Fra fellesskap kommer vekst 

4 5



Sommer i luften 

Tekst // Maria Rose Hallingby OM 2 

Foto // Luc Viatour www.Lucnix.be 

Sakte men sikkert trenger sommeren seg 

inn på Sjøkrigsskolens område. Solen 

skinner, fuglene synger, klærne kastes 

over en lav sko mens musikk fra Bose-anlegg 

kan høres på lange avstander. Og alle vinduer 

står åpne. «Svarte» tenker vaktsjef idet han 

tusler en runde på området. 

Det vil ta år og dag å lukke alle disse vinduer. På tross av 

dette, som den dyktige og strukturerte vaktsjefen han 

er, setter han i gang med tellingen av vinduer som må 

lukkes. Han har ikke mange nok fingre, og fortsetter derfor 

tellingen skriftlig på papir. Det tar ham hele 20 minutter å 

telle de 26 ulukkede vinduene. Å lukke alle disse vinduene 

kan umulig være med på å utvikle mitt lederskap i noen 

vesentlig grad, og det vil ikke minst bli ufattelig kjedelig. 

Dessuten vil det ta over en time å utføre. Vaktsjef går 

deretter videre på runden, med den dårlige samvittigheten 

og en rekke spørsmål hengende på slep. Hva er det jeg 

normalt gjør når jeg har en time ledig? Det tar nøyaktig 

en time å få til en effektiv økt på styrkerommet. På 

den andre siden vil en effektiv treningsøkt på en time 

aldri finne sted, ettersom kadetter er så pratsomme på 

styrkerommet- så det kan ikke brukes som motargument 

for å gå lukke-runde. Vaktsjef går fornøyd videre, før neste 

spørsmål plutselig dukker opp. Hva brukte jeg den ledige 

timen jeg hadde i går på? Vaktsjef prøver å fortrenge de 

to ordene som dukker opp i hodet hans, men de greier 

allikevel å trenge seg gjennom hjernebarken og ut til 

leppene. Ordene kommer ukontrollert og høylytt ut av 

vaktsjefs munn: «Paradise Hotel». Han titter seg raskt 

over skulderen for å sjekke at ingen hørte utbruddet hans, 

før han godtar at runden i kveld vil ta en time lengre enn 

forventet. 

Videre på vakten oppdager vaktsjefen noe som gleder 

ham. Det sitter fortsatt kadetter inne i klasserommene 

og leser. Han trenger dermed ikke lukke vinduene når 

kvelden kommer, men gir heller en høflig vaktmesterhilsen 

om at vedrørende kadetter må lukke vinduene når de går 

for dagen. Vaktsjef går deretter ut i solskinnet hvor han 

finner lettkledde kadetter med boka i den ene hånden 

og solkremen i den andre. Dette får vaktsjef til å undre. 

Det finnes to typer kadetter. Det finnes de bleke, flittige 

kadettene som sitter inne, og det finnes de solbrune 

flittige kadettene som studerer utendørs i sola. Er det 

noe fordel å være blek kontra solbrun kadett? De bleke 

kadettene vil være mindre utsatt for dehydrering samt 

solforbrenning. De vil også lyse mer opp en sen kveld 

i Vallhall, som igjen vil føre til mer oppmerksomhet. 

Om de dog har behov, kan de benytte seg av Sjøsidens 

solarium som bare koster to kroner i minuttet. Sjøsidens 

solarium er noe gammelt, men om man anser rød som 

en godkjent sommerfarge, er det en enkel løsning for 

de bleke kadetter. Vaktsjef henger seg straks opp i hva 

«solarium» blir i flertall. Kan man si «solariumer»? Dette 

burde jeg som både kadett og vaktsjef vite. Videre i 

tankeprosessen kommer vaktsjef likevel frem til at det er 

de solbrune kadettene som har den største fordelen. På 

tross av at de bruker solen som en unnskyldning til å vise 

frem sommerkroppen 2016, har de tross alt den riktige 

sommerfargen. 

Siste punkt på agendaen før vaktsjef bikker, er det rommet 

han frykter hver eneste gang han har vakt. Han står foran 

døren, med hånden på håndtaket samtidig som hjertet 

slår raskere. Dårlig samvittighet samt råtten lukt oser 

ut av dørsprekken. Han lukker øynene i det han åpner 

døren, og myser forsiktig innover i rommet. Vaktsjef blir 

overrasket, for denne gangen var ikke rommet så ille 

som først forventet. På benken ligger smuleomrisset av 

en nystekt pizza pent oppå skjærefjøla. Skitne asjetter 

og glass fra forrige uke er pent plassert i vaskekummen 

– dette har nok kadettene gjort for at det skal se mer 

ryddig ut. Stekepannen står fint oppå ovnen – ferdig 

innsmurt med fett. Genialt tenker vaktsjefen, da slipper 

nestemann å smøre pannen. I oppvaskmaskinen står 

alt som er rent, klart til bruk. Vaktsjef konkluderer med 

at oppvaskmaskinen sikkert akkurat ble ferdig, og at 

nestemann rydder gladelig ut og inn rene og skitne 

asjetter. Vaktsjef bikker med et smil om munnen og tenker 

at vakten faktisk har gitt ham læring. Det mest lærerike 

må ha vært øyeblikket hvor han innså at kadetter faktisk 

tar ansvar på kjøkkenet. Vaktsjef hang likevel opp en liten 

notislapp på kjøkkendøren for å minne kadettene på noe 

som er fort å glemme: Har man ikke tid til å ta oppvasken, 

har man heller ikke tid til å lage mat. 

Å lukke alle disse vinduene kan 

umulig være med på å utvikle 

mitt lederskap i noen vesentlig 

grad 

6 7

anbefaler 

Soldater 

i skjønnlitteraturen 

For Sjøforsvarets tarv og utvikling 

Hvor generasjoner møtes 

Følg Sjømilitære Samfund på 

og www.sms1835.no 

Det lille mindretall av landets innbyggere som interesserer seg for nasjonens forsvarsevne, har økt i antall 

siste halvår. Dette skyldes i hovedsak felles engasjement fra organisasjoner med forsvarsinteresserte medlemmer. 

Dessuten nettstedet Aldrimer.no. Sist nevnte er finansiert av personer og institusjoner som føler 

ansvar for landets sikkerhet i forhold til militært angrep. Trolig er det kun gjennom opinionsdannelse at bevilgende 

myndigheter lar seg påvirke. 

Av nevnte kategori borgere har flertallet i en blanding av forventning og angst sett frem til Langtidsmeldingen 

som Forsvarsdepartementet har bebudet til Stortinget denne våren. I og med at 1. juni er første sommerdag 

også i 2016, tyder det på at meldingen er forsinket. Det bør ses på som et dårlig tegn. Diskusjoner og 

dragkamper bak kulissene er trolig årsaken? 

Sjømaktseminaret 7 – 9. september 2016 er gitt en tittel som kanskje noen vil finne provoserende, men 

seminaret skal være en møteplass hvor debatt er en sentral del av agendaen. Målet er å belyse hva Sjøforsvaret 

har å rutte med, samt utfordringene som politisk- og militær ledelse må finne svar på. Svarene kommer 

neppe under seminaret, men der høstes synspunkter gjennom presentasjoner og god tid for åpenhjertige 

debatter. 

En dag avsettes til strategisk rundskue omkring Norge og norske havområder, mens den andre dagen fokuserer 

på Sjøforsvarets kapasiteter i dag og i fremtiden. Programmet som er å finne på skolens oppslagstavler, 

bør gi grunn til klare, faglig forventninger. 

Avslutningsvis 

Sjømilitære Samfund gratulerer årets avgangskull fra SKSK. Ønsker samtidig alle ved skolen en grei og utbytterik 

sommer med pause fra ordinær skoleaktivitet. 

For mer stoff om emnet, søk her: 

https://forsvaret.no/hogskolene/sjokrigsskolen/biblioteket/databaser 

SKSKSøk - Fellessøk i flere databaser 

Spør oss! 

Med beste hilsen, 

Bjørn Krohn, Generalsekretær - gs@sms1835.no – www.sms1835.no 

Medlemskap i SMS bør være av interesse for alle dere som ikke har som mål å være kadett gjennom hele livet 

8


Tekst // Marte S.Wergeland og Marianne Fjeldstad GOU 1 

Foto // Marianne Fjeldstad/Privat 

NAVN: STEINAR KARLSEN 

ALDER: 22 ÅR 

KLASSE: OM-0 

HVA HAR DU MED DEG I STRANDBAGGEN? 

KALD ØL 

DU STÅR PÅ 5-METEREN, HVA GJØR DU? 

HOPPER ROLIG 

HVA GRILLER DU? 

DET ER IKKE JEG SOM GRILLER, MEN JEG FÅR 

SERVERT EN SAFTIG BURGER 

HVA SKAL DU GJØRE I SOMMER, OG HVOR? 

BARCELONA MED TUR TIL ANDORRA (GRISEBILLIG 

SPRIT) OGSÅ FÅR JEG KANSKJE EN SNEAK-PEAK PÅ 

TOUR DE FRANCE 

BEKSRIV TIDENES KADETT MED TRE ORD 

PLIKTOPPFYLLENDE, MÅLBEVISST OG JORDNÆR 

NAVN: ASTRID ALMLID ANDERSEN 

ALDER:24 ÅR UNG 

KLASSE: LOG-3 


SOLKREM, VOLLEYBALL, MUSSERENDE OG 

JORDBÆR 


LUKKER ØYNENE OG HOPPER, FORDI JEG ER REDD 

FOR HØYDER 


LAKS MED RØMME OG BASILIKUM, LAGER 

FOCCACIA OG SALAT. HAR OGSÅ GRILLSPYD 

MED LØK OG SJAMPINGJONG VED SIDEN AV 


TOMORROWLAND I BELGIA MED BRØDRENE. 

ROAD-TRIP TIL VAKRE INDRE TROMS 

(ENVEISBILLETT) 


SE STIAN ENGEBERG 

NAVN: ANDERS SVIHUS 

ALDER: 22 ÅR 

KLASSE: MM-1 


PLEIER EGENTLIG BARE Å HA MED VANN, MEN 

SKULLE JEG DRATT PÅ DEN FINE TUREN HADDE 

JEG TATT MED ØL. JEG ER GYSLA DÅRLIG PÅ 

SOLKREM, MEN SLENG NÅ INN DEN OGSÅ 


HEIL STANDARD HOPP UTI 


DA SKA DET VÆR NOGE KJØD. NOGE HERLIG KJØD 


DET E VANSKELEG, FOR EG HAR INGEN PLANAR. MEN 

EG TIPPE DET BLIR EI TUR TE SØRLANDET. IKKJE FOR Å 

DYRKE BIBELEN, MEN FOR Å DRIKKE VIEVANN (ØL) 


KARAKTERFAST (FOR Å BRUKE ET PENT ORD), JOVIAL 

OG SJØSYK 

NAVN: MARTE STAAVI WERGELAND 

ALDER: 22 ÅR 

KLASSE: LOG-1 


WATERMELOOON 


GÅR ELEGANT NED IGJEN, NEIDA, HOPPER SÅ 

KLART! 


WATERMELOOON 


SKAL I BRYLLUP, KANSKJE TIL KYPROS, KANSKJE 

TIL OSLO, KANSKJE TIL OS, KANSKJE TIL NORD- 

NORGE, KANSKJE TIL SØR-NORGE OG KANSKJE 

PÅ TELTTUR. TAR DET LITT SOM DET KOMMER 


KJEKK, MUSKULØS OG EN STOR-SJARMØR 

NAVN: MARTIN BØVOLD 

ALDER: 23 ÅR 

KLASSE: ED-1 


NOE Å LEKE MED, FRISBEE ELLER BALL. 

KJØLEBAGG OG TO GLASS COLA 


F***, SKULLE ØNSKE JEG KUNNE BACKFLIP, HOPPER 

SOM EN FYRSTIKK 


GÅR VEL FORT I ETT ELLER ANNET SVINERI, PØLSE I 

BRØD, DET ER BRA 


BARNEBURSDAG (27ÅRSDAGEN TIL BÅRD), NORD- 

NORGE, BRØNNØYSUND 


JOVIAL, MORSOM, LUREMUS 

11


Onkel Lavolls 

Skipperspalte 


Tekst & Foto // Øyvind Lavoll OM 2 

Onkel Reisende Lavoll 

besøker Unite’n 

Signe forsommeren! 

-Og vel overstått til oss alle som er ferdige med 

vårsemesterets solfylte eksamensperiode! 

Det var med stor ydmykhet, takknemlighet og 

Glede at Onkel Reisende Lavoll etter påske satte 

kursen mot «The Land of Opportunities» for å delta 

på en begivenhet av de sjeldne; «Mr. and Mrs. 

McDonald Cadet Leadership Conference 2016», en 

stor lederskapskonferanse med deltakere fra alle 

verdenshjørner, avholdt ved ærverdige United States 

Military Academy (USMA), West Point, New York. 

Konferansen ble i år arrangert for 4. gang, etter 

initiativ og finansiell støtte fra grunnleggerne Mr. and 

Mrs. McDonald. Robert McDonald har vært styreleder 

for det verdensomspennende konsernet Procter & 

Gamble og sitter nå som statssekretær for Veteran 

Affairs i Obamas administrasjon. 

Det var både lærerikt og relasjonsmessig sterkt å bli 

kjent med over 80 elever og kadetter fra sivile og 

militære høyskoler og universiteter fra 24 land, hvor 

alle kontinenter var representert. I møtet med ulike 

livssyn, erfaringer og kulturer passer opplevelsene 

fra MCLC 2016 således godt til et perspektiv på 

inneværende Dogwatchs tema «Kadetten». 

Temaet for konferansen var i år «From failure to 

inspiration and change», og skulle sees gjennom 

linsene «Adversity, Vision, Learning and Governing». 

Vi tenker gjerne ikke så ofte over det, og det er 

sannelig en ubehagelig påstand, men det er altså av 

våre feil vi lærer mest. Dette er noe alle som har vært 

gjennom 1.klasse på Sjøkrigsskolen har blitt forkynt 

til det kjedsommelige. «Våg å slippe deg løs, våg å trå 

inn i det ukjente for å bli kjent med egne styrker og 

SVAKHETER». Det er likevel tungt og ubehagelig å 

akseptere. Det er vel ingen som genuint liker å feile 

og å gå på trynet? For mitt eget vedkommende tok 

det lang tid å klare å verdsette denne læringsformen, 

og man må kanskje settes i ekstra vanskelige 

situasjoner for å se det fulle potensialet nederlagene 

har som springbrett for inspirasjon og endring. 

Etter å ha blitt tatt imot og hentet av et velsmurt 

amerikansk militærapparat som har flightnummere, 

gates og ankomsttidspunkt loggført ned til minutts 

presisjon ventet innlosjering på West Points eget 

femstjerners hotell, lokalisert inne på skoleområdet. 

Det ble god anledning for jet-lag-betont sosialisering 

med andre internasjonale deltakere før kvelden kom 

sigende på. Etter omvisning påfølgende formiddag 

ble det raskt tid for å ta et dypere dykk i følelser og 

personlige historier. Jeg ble imponert og rørt over 

arrangørenes evne til å få to storgrupper, hver på 

over 40 personer, til å dele av seg selv og tilkjennegi 

ståsteder ved ulike påstander, utfordringer og 

situasjoner i livet. Dette ble gjennomført i en stor sal 

hvor man fysisk forflyttet og plasserte seg mellom 

definerte punkter for å vise hvor man var på en tenkt 

skala. Etter hver påstand ble det åpnet for å dele 

refleksjoner rundt eget ståsted, noe som i denne 

trygge rammen ble gjort velvillig og genuint. 

Musikk og korps: Det er lange tradisjoner for å 

integrere korpsmusikk i byggingen av disiplin, rutiner 

og lederskap i det amerikanske Forsvaret, og USMA 

er intet unntak. Vi fikk en spektakulær opplevelse da 

alle deltakerne ble fordelt ut mellom musikerne i et 

formidabelt storband med 50 høyt skolerte musikere. 

Gjennom denne seansen ble musikkopplevelse knyttet 

til lederskapsteori, og man fikk høre hvordan ulike 

ressurser fremstår forskjellig avhengig av hvor de 

er plassert, og hvordan de kan samhandle og skape 

et større utbytte enn de klarer hver for seg. Ulike 

lederstiler ble demonstrert gjennom dirigentens 

fremtreden, og faktorer som motiverende egenskaper, 

kroppsspråk, karisma, tydelighet og tillit ble 

synliggjort på en inspirerende og kreativ måte. 

Som en kuriositet kan det nevnes at samtlige av de 

i overkant 4000 kadettene ved USMA stiller opp 

og melder av til hver lunsj hele uken, hvorpå de 

marsjerer inn til bords akkompagnert av korpsmusikk. 

Vel fremme ved bordene sørger den mest effektive 

forpleiningsorganisasjonen jeg har sett for at samtlige 

4000 får i seg et velsmakende, varmt måltid på i 

underkant av 20 minutter! 

Debatter og sosialisering: I tillegg til å være en 

storgruppe på over 80 deltakere, var vi også delt inn 

i 12 mindre grupper på 6-8 personer, hver med en 

«Senior Fellow» med lang og unik erfaring fra såvel 

militære karrierer som business, management, politikk 

m.m. På konferansens to hoveddager gjennomførte 

vi aktiviteter som vekslet mellom storsamlinger med 

paneldebatter og egenberettelser fra «Senior Fellows» 

hvor det ble anledning til å stille spørsmål og komme 

med kommentarer og innspill fra salen. Dette ble 

fulgt opp med gruppediskusjoner under veiledning i 

smågruppene. Både i de fargerike debattene og under 

mer uformell sosialisering i pauser eller i forbindelse 

med middagene på kveldstid fikk vi en unik innsikt i 

hvordan kadetter og studenter har det andre steder, 

og hvordan ulike kulturer former aksept for normer 

vi i Norge og ved Sjøkrigsskolen i dag ville betraktet 

som fremmede, uhensiktsmessige og i enkelte tilfeller 

helt uakseptable. Eksempelvis kan det nevnes at som 

førsteårskadett ved USMA må alle gå med hendene 

knyttet til enhver tid for å bygge disiplin. Kun fire svar 

er tillatt dersom de blir stilt kritiske spørsmål av en 

overordnet; «Yes Sir», «No Sir», «I do not know Sir» 

eller «No Excuse Sir». Den siste er nok den viktigste. 

Det er sjeldent noe fruktbart poeng i å trekke opp 

en mer eller mindre gjennomtenkt unnskyldning av 

hatten når man har «drete på draget». I erkjennelsen 

av at alle feiler fra tid til annen, er gjerne tanken 

om at det ofte ikke finnes noen unnskyldning verd å 

gjøre seg fortrolig med. Mer tankevekkende var det 

imidlertid å høre mine to nye Saudi-Arabiske venners 

fortellinger fra deres Krigsskole hvor absolutt disiplin 

og fysisk avstraffelse var en del av hverdagen. Likevel 

var deres yrkesstolthet og troskap til sine kamerater, 

sitt land og sin profesjon beundringsverdig. 

Fellesnevneren for alle foredragsholderne og 

mentorene ved MCLC 2016 var at de tilegnet mye 

av grunnlaget for at de hadde lyktes i sine krevende 

karrierevalg, nettopp den hårfine margin fra å gå 

til grunne som følger av total fiasko ved gjentatte 

forsøk, feil og nederlag. Skolesjefen ved USMA 

bedyret sågar at mange av de beste offiserene som 

uteksaminerte fra akademiet var nettopp dem som 

hadde gjennomgått drop-out-programmet ved skolen 

fordi de hadde vært nær på å miste skoleplassen sin. 

Motgang finner vi i mange varianter og innpakninger 

og alle møter den; Stryk på eksamen, fysiske nederlag, 

kjærlighetsbrudd, feiltrinn i jobben, egen sykdom eller 

sykdom og død blant venner og familie. Undertrykkes 

disse nederlagene i frykt for gjentatt feiling, eller tør 

vi å bruke motgangen til et fruktbart og positivt fokus 

på neste forsøk og på neste omgang i Livet? Er det lov 

å søke det positive i noe som er vondt, tungt og trist? 

Jeg håper og tror at vi har et enda større potensiale 

for å fremme viktigheten og forståelsen for verdien av 

nederlag gjennom utdanningsløpet ved Sjøkrigsskolen. 

Jeg håper også at dette multikulturelle og faglig 

brede nettverket som er etablert vil kunne gi positive 

synergier til meg og mine kolleger i Sjøforsvaret i 

årene som kommer. 

Jeg ønsker alle Dogwatchs lesere en Gledelig sommer 

med nedturer og enda større oppturer! 

12 13


Livet om bord på 

KNM Minerydder 

Her og nå – og litt om 

fremtiden 

søk- og eliminering av miner. Den operative yteevnen vi leverer, 

er den viktigste årsaken til at jeg i dag seiler på en minerydder. 

En annen årsak til at jeg valgte minerydder var små besetninger. 

Jeg tror at en raskere oppnår synergieffekter fordi vi kommer 

tettere under huden på hverandre og derfor blir bedre kjent. Vi 

er ikke så «tett under huden» som på ubåt, og takk og lov for 

det. Det var også bredden innenfor det våpentekniske som var 

interessant, alt i fra navigasjonssystemer, sonar, AUV og ROV. 

Hvis dette høres spennende ut, så er det mer enn nok å grave 

seg ned i hva gjelder utvikling av systemer, kompetanseheving 

osv. Dersom du har interesse innenfor andre fagfelt så er det 

sjeldent et problem å gjennomføre både kurs og aktiviteter også 

der. Bare husk å gjøre det relevant for din tjeneste om bord, 

for det er som Sjefen sier det: «Du er din egen lykkes smed!». 

Den siste årsaken til at jeg havnet i Sjøforsvaret var de mange 

mulighetene, «Join the navy, see the world». 

Mitt første ordentlige seilas var da jeg mønstret på KNM Karmøy 

som skulle rett ut i den stående NATO-styrken, SNMCMG1. 4 

Å seile i den stående styrken må oppleves. Når du er ute og 

leter etter miner fra verdenskrigene, og finner minerekke på 

minerekke, da vet du at jobben du gjør betyr noe for andre. Det 

er også svært faglig motiverende å kunne gi beskjed til vaktsjef 

om at det noen tidligere har trodd var en stein i realiteten er en 

mine. ”Das ist nicht eine Minen! Es ist ein Steine!”. I tillegg til all 

minejakten, og dekksoperasjonene, var det utehavn på utehavn. 

Sjeldent har jeg fått oppleve, lære eller reise så mye i en jobb. 


Det er ikke alltid en dans på roser å leve om bord på en 

minerydder laget av plastikk. Når sjøen står på som verst og vi er 

utaskjærs, og befalhavende dekk sitter klar med nordkappdrakt 

i fall noe skulle skje, da er det ingen som er høy i hatten. 

Vidunderet vugger fra side til side, sjøspruten står opp på bro og 

sjeldent har så mange ligget flate og matet krabbene - i den grad 

de rakk fram. Når det da 

endelig stilner og vi kan ta av 

oss nordkappdraktene, da ler 

vi, koser oss og gjenopptar 

standard levemåte mens 

påtroppende synger i dusjen 

og danser på veien gjennom 

babord langskipsgang 

for å gjennomføre 

vaktoverlevering. Da vet 

du at du seiler rundt med 

en fantastisk besetning og 

et plastikkskrog laget av 

tryllemagi! Alt dette mens vi 

fortsetter å levere operativ 

yteevne i enda noen år. 

Livet er særs godt på KNM 

Minerydder! 

Tekst // Lt. Kristian Nikolaisen Sensoroffiser KNM Måløy 

Foto // FMA/privat 

Produksjon og bruk av miner er like 

aktuell i dag som den var under begge 

verdenskrigene, om ikke mer. Det 

er et nesten gratis fattigmannsvåpen som 

finnes i enorme antall rundt om i hele verden, 

og kan legges ut fra en hvilken som helst 

sjøgående plattform. Med andre ord er også 

mineryddingskapasiteten like aktuell i dag, og 

i morgen, som den var under verdenskrigene. 

Minerydderens oppgave er å klarere områder 

og korridorer slik at andre kan ferdes trygt. 

Det fagmilitære rådet sier følgende: «Etter hvert som de øvrige 

minejakt- og minesveipfartøyene [...] faller for levealderen fra 

2020, vil de bli erstattet med autonome og konteinerbaserte 

minemottiltaks-team av ubemannede og bemannede systemer». Vi 

har i dag AUVen HUGIN hvor FFI utvikler systemer slik at den 

selv gjenkjenner miner, tar bilder og levere data fortløpende 

til moderskipet. 1 Dernest kan moderskipet velge å sette ut 

vår nylig tilførte anti-mine ROV-kapasitet «MineSniper», som 

styres ned mot minen for så å eliminere trusselen. 2 Videre 

jobbes det med å se på autonome sveipeplattformer for å kunne 

eliminere minetrusler ved hjelp av, blant annet, akustikk og 

elektromagnetisme. 3 Med de mulighetene og utfordringene 

minevåpenet har foran seg velger undertegnede å tro at det blir 

en spennende fremtid med uante muligheter for den som tør å 

satse. 

Det å jobbe om bord på mineryddere er først og fremst 

fantastisk, meningsfylt og samfunnsnyttig. Når vi er ute og seiler 

er vi alltid beredt til å støtte samfunnet med det vi gjør best, 

1 HUGIN er en «Autonomous Underwater Vehicle» (AUV) som er utstyrt med bla. «sidescan sonar» som, takket være 

prosesseringen, leverer utrolig gode sonarbilder av bunn og bunnobjekter. 

2 ROV – Remotely Operated Vehicle, styres av en ROV-pilot. 

3 Et minesveip er fra gammelt av ment å bruke mot forankrede miner hvor man kuttet vaieren som holdt minekuppelen til bunnen. 

I dag brukes det også for å sende ut elektromagnetiske og akustiske signaler for å bla. simulere andre fartøy som minens sensorer 

kan være innstilt til å ta ut. 

4 SNMCMG1 – Standing NATO Mine Countermeasures Group 1, seiler stort sett i Østersjøen og utenfor Tyskland, Frankrike og 

Storbritannia, men har også seilt i andre verdensdeler. 

14 15


Valkyrien Idrettslag presenterer 

-VIL Atlet 

Tekst // Eivind Bakke M-ED 0 

Foto // Magnus Martinussen M-ED 0 

VIL Atlet er gruppen for deg som ønsker 

å få mer ut av styrketreningen din. 

Her driver vi med turn, akrobatikk og 

andre former for egenvektstrening. For å nå 

de avanserte øvelsene har vi stort fokus på 

basisferdigheter og grunnstyrke, derfor er dette 

en gruppe for alle. 

Fellestimene bygges opp som leksjoner og vil bli holdt 

av oppmenn eller annen frivillig og bestå av oppvarming, 

tøying, teknikktrening og styrketrening. Vi vil typisk ta for 

oss ett eller to tema per time og det vil gis en innføring i 

teknikk og mulige treningsmetoder. Slik vil du kunne få et 

bilde av hva du bør fokusere på. Ingenting kommer gratis 

og det kreves målrettet trening, derfor er det viktig at du 

øver videre på egenhånd. Vi ønsker at medlemmene deler 

erfaringer og, at de som vil, selv holder økter i det de er 

gode på. 

Det vil være et stort fokus på å unngå skader, blant annet 

forebygges det ved å varme godt opp og klargjøre ledd og 

muskler for den store påkjenningen det kan bli. 

Ny pull up-rigg, turnringer og litt annet utstyr er på vei og 

offisiell oppstartsdato vil være avhengig av når dette er på 

plass. 

Håper vi ses på trening til høsten. Ha en fin sommer! 

Har du lyst på en sterk 

og atletisk kropp? 

Vil du trene med kroppsvekt 

fremfor apparater og vekter? 


FAKTA // VIL Atlet 

Gruppenavn: Atlet – uvanlig sterk og 

muskuløs person (ref. store norske 

leksikon) 

Oppmann: Eivind Bakke Knudtzon ED 0 

med støtte fra Sondre Bergesen OM 0 

Gruppe for: Turn, Calisthenics og andre 

former for å utvikle kroppsbeherskelse 

og styrke. 

Eksempel på aktuelle øvelser: front 

lever, side lever, back lever, muscle ups, 

håndstående, planche, flips etc. Også 

annen akrobatikk og andre ring- og 

stangøvelser vil være aktuelle. 

Treningstider: Fellestrening én gang i 

uken i gymsalen. Tid blir publisert på 

Facebook. 

Oppstart: Etter sommeren 

Klarer du front lever eller human flag? 

Ønsker du å gjøre øvelser få 

andre kan? 

Et eksempel på en (meget kortvarig) front lever 

Vil du lære å gå på hendene? 

Dogwatch presenterer VIL’s undergrupper 

Valkyrien Idrettslag sine undergrupper er mange og varierte. 

Det finnes noe for en hver, og skulle det være noe en 

mangler er det bare å ta initiativ til å starte det man skulle 

ønske. I Dogwatch framover skal vi presentere for dere en 

undergruppe i hvert nummer. La deg inspirere til å prøve noe 

nytt! 

16 17

Valkyrien Idrettslag presenterer 

-VIL Luftsport 


Hvem er vi? 

Benjamin Sverdrup (fallskjerm, BASE, PG) 

Michael S. Karlsen (fallskjerm) 

1 side 

Molvik 

Benjamin startet å hoppe fallskjerm i 2011, ved å ta AFF ved 

Oslo FSK. Etterhvert som interessen ble større og større har 

også sertifikatene økt og han innehar nå på lisens C, instruktør 

3. Benjamin ble så revet med at han i 2013 gjorde sitt første 

Building, Antenna, Span, Earth (BASE) hopp ved Kjerag. I tillegg 

til dette har han utvidet horisonten med paragliding kurs. Michael 

Startet å hoppe fallskjerm i 2014, ved å ta AFF ved Voss FSK, 

og har siden den gang hoppet aktivt både i innland og utland og 

innehar B lisens. Sammen ønsker Benjamin og Michael å skape et 

bærekraftig og tilgjengelig luftsportsmiljø ved Sjøkrigsskolen der 

luftige gleder og kameratskap står i fokus. 

Hva gjør vi? 

Fallskjermhopping 

o Tandem 

o Legger til rette for utdanning og kurs 

o Tilrettelegger fallskjermturer 

o Tilrettelegger for ukentlig/månedlig hopping i nærområdet. 

Paraglider 

o Tilrettelegger for kurs 

o Informasjon 

Hva skjer nå? 

Tandemdag i regi av VIL Luftsport deh 18. juni. 

Fortløpende fallskjermkurs 

o Voss 

o Bergen 

o Oslo 

Helgeturer til Voss 

Ukentlig hopping ved Bergen FSK 

Høres dette ut som noe for deg? 

Ta gjerne kontakt med Benjamin eller Michael for mer 

informasjon. 

19


Kadettlivet fra vår til sommer 


valkyrien1898 Marsjmerket! #ulrikenopp #vidden 

#fløyen #valkyrien1898 

valkyrien1898#valkyrien1898 

Montana-Ulriken-Vidden-Rundemannen-Fløyen-Skansemyra 

#utpåturaldrisur #valkyrien1898 

valkyrien1898Jentene i Log 2 vant selvsagt jenteklassen med stil @valkyrien1898 

#Sjøkrigsskolen 

valkyrien1898Log2 stakk av med seieren under årets Sjøkrigsskolestafett. 

@valkyrien1898 #loglife #sjøkrigsskolen #kadettlivet 

#Kadettlivet #Valkyrien1898 

valkyrien1898Sjøkrigsskolens kvinnelige roklubb dyppet 

årene i dag også #kadettlivet #valkyrien1898 

valkyrien1898 For en gjeng!! #valkyrien1898 

valkyrien1898 Det ble en 5-1 seier mot sjøforsvarets 

sikkerhetssenter, i en tøff knokkelkamp 

som seg hør og bør i et lokaloppgjør. Det var 

til tider høy temperatur, men det gikk ikke på 

bekostning av underholdningsverdien. Selv @ 

kygomusic på tribunen fikk valuta for pengene. 

@valkyrien1898 

valkyrien1898 God helg! #valkyrien1898 

Følg oss og del dine blinkskudd på Instagram 

@Valkyrien1898 

valkyrien1898Mye bedre utsikt nå enn for et år 

siden #valkyrien1898 #utno #turistforeningen 

#amundsensports #dntung #dntungbergen 

20 21


Ankerøl 11.03.16 

Tekst // Mina Marlen Apalvik OM 2 

Foto // Per-Inge Naustvik M-ED 2 

For godt og vel et år siden 

gikk ankeret videre i arv fra 

MM 2 anno 2015 til OM 1. 

MM 2 var begeistret over 

å bli kvitt ankeret og OM 1 

kan vel sies å ha vært over 

middels begeistret over å få 

muligheten til å dyrke sitt 

eksponeringsbehov. 

Vi satte i gang med et oppstartmøte i 

mai - vi var jo alle klare over at dette 

var en stor jobb. I prokrastinasjonens 

ånd måtte vi dog godt ut på 

høsthalvåret før konseptet var satt. 

Hest, kleslageret og nedleggelse ble 

stikkord. En noe spesiell kombinasjon, 

men særs aktuelt i den norske 

Marine. Det hører med til historien 

at prokrastineringen sto så sentralt 

at trådene først ble samlet om lag en 

måned før vi skulle på scenen. 

I de siste ukene før revyen hadde få 

gjettet at det var navigasjonselever 

som holdt til i OM 2’s klasserom 

(vel kanskje med unntak av den 

uunngåelige trangen til å observere 

«båt» fra klasseromsvinduene). 

Tilnavnet “Musikk Dans og Drama 

2 med fordypning i navigasjon” har 

sjeldent passet bedre. Vi takker «NAVkomp» 

for fleksibilitet i timeplanen. 

Uken i forkant av premieren handlet 

kun om én ting: lage et stk bra 

show for kadettene, staben og 

venner. Lange dager, mye øving, 

rekvisitaarbeid og masse pizza var 

det det gikk i. Vi var heldige og fikk 

hjelp fra erfarne revyfolk – den røde 

tråden ble sterkere, intern humor ble 

forsøkt tilpasset eksternt publikum 

og helheten kan vi med sikkerhet si at 

ble mye bedre. 

Premieredagen var en stor dag. Vi 

kunne med glede høste latter og 

applaus fra publikum. Ikke bare én 

gang, men i to runder! Det var vel 

verdt det å kjøre to forestillinger etter 

hverandre. 

I ettertid kan vi se tilbake på en 

periode hvor vi lærte mer om oss 

selv, flere fikk teste nye grenser 

av komfortsonen sin (svært 

lederskapsrelevant) og vi fikk et stort 

samarbeidsprosjekt som klasse som 

også var en boost for samholdet. 

Vi takker for muligheten til å holde 

årets Ankerøl og ønsker Jegerne lykke 

til, tvi tvi og break a leg neste år! 

22

Gjestebrev: 

Sjefens ball 2016 

9. april var vi buden på ball. 

Kjole var kjøpt inn, dette skulle bli knall. 

Uten invitasjon vi møtte opp. 

Ingen nektet oss adgang grunnet fager kropp. 

Fotograf var leid inn for å forevige minner, 

av både staute menn og vakre kvinner. 

Rød løper, trommer og sabel var til stedet. 

Når vi skulle inn å la oss lede. 

Vi ble presentert av en herold i sin flotte drakt. 

Ved siden av stod Kjellin i all sin prakt. 

Mingling og bobler i glasset det ble, 

før bordsetting og matservering tok sted. 

Fire retter og mengder vin ble servert 

Maten var god, men navnene litt for avansert. 

I takt og tone vi fortapte var, 

men ble berget av vår stramme kar. 

Taler, toastmaster, gitarspill og sang. 

Underholdning på det beste, i våre ører det klang. 

I ekte James Bond-stil, middagen tok slutt 

men kaffe, cognac og en gedigen tønne med krutt! 

Varmet opp av åpen ild, 

Polynese og vals, nå var vi klare til å slå til. 

Med Kjellin og Søgård ledende som gallionsfigur, 

vi alle trasker etter med et smil på lur. 

Videre ble vi ført i noe som de kaller vals 

før det hele avsluttet med nasjonalsang og noe i vår hals. 

Men glem ei å sende invitasjon til oss igjen, 

da blir du daska med salta uer min venn. 

24 25



European Seminar 

for Young Officers 

Inngang Naval Staff College Omvisning Finmeccanica 

Tekst // Lt. Christine Lunde Langøen MTB-våpenet 

Foto // Lt. Christine Lunde Langøen MTB-våpenet 

European Seminar for Young Officers ble i år avholdt på Naval Staff College i Venezia den 

10. – 15. april. Det er et årlig seminar, som for første gang ble arrangert i 1999. Hensikten 

med seminaret er at unge offiserer fra ulike land i Europa skal møtes for å diskutere 

relevante temaer innenfor marinens interesseområder, fremme internasjonalt samarbeid og 

skape relasjoner på tvers av nasjonene. Årets deltakere fra Norge var undertegnede fra MTBvåpenet 

og KL Jonas Lauten fra KV. 

Årets seminar hadde det overordnede 

temaet: ” How to adapt our navies to 

a fast changing world”, og besto av 

én dag med forelesninger, etterfulgt 

av flere dager med gruppearbeid. I år 

deltok 38 marineoffiserer fra 22 ulike 

europeiske nasjoner på seminaret. 

Vi ble fordelt på 3 grupper, og fikk 

i oppgave å produsere et to-siders 

essay med tilhørende PowerPointpresentasjon 

basert på følgende 3 

temaer: A:” The role of the navies 

and their future shapes”, B:” The 

multinational cooperation and the 

comprehensive approach” og C:” A 

geostrategic overview in the wider 

Mediterranien.” Undertegnede ble 

plassert i gruppe B. 

temaet, og tenkte at da ville ting 

løsne og jeg ville forstå hva vi 

faktisk skulle diskutere i gruppen 

senere. Den gang ei. Ikke bare 

var det vanskelig å gripe fatt i hva 

leksjonen dreide seg om, men 

også å forstå hva foreleseren sa. 

Språkbarrieren viste seg å være 

meget gjeldende gjennom hele 

seminaret. Det som overrasket 

meg var at det virket som om 

ingen brydde seg om uttale i det 

hele tatt. Folk bare bablet i vei 

med sin egen vri av det engelske 

språket og det var bare å forsøke 

å henge med i svingene! 

Første runde med gruppearbeid 

var nokså seig. Det ble foreslått 

at vi skulle begynne med litt 

”Gruppearbeid” 

brainstorming. God ide - tenkte jeg. 

Dette var før ordstyreren i gruppa 

skulle ha alle til å si ett ord hver som 

vi skulle skrive på tavla, men ingen 

skjønte hva slags ord man skulle si. 

”What kind of word?” spurte jeg, 

men fikk til svar at alle skulle bare 

si et ord hver, for det var jo det 

brainstorming var..eh.. Jeg foreslo da 

at vi skulle arbeide basert på SKSKs 

”fiskemodell” ved oppgaveskriving, 

og jobbe i mindre grupper med 

innledning, teoridel osv. Det ble 

heldigvis godt mottatt. 

Selv tok jeg på meg oppgaven å 

skrive teoridelen rundt ”multinational 

cooperation”, som gikk relativt kjapt 

og greit (takk til ”Forsvarets doktrine 

for maritime operasjoner” som jeg 

hadde med i sekken). Deretter ble jeg 

sittende med han britiske offiseren og 

se gjennom og renskrive det de andre 

i gruppen hadde produsert. Dette var 

svært interessant! Ikke bare fikk vi 

inn avsnitt som var umulig å forstå, 

men vi fikk også inn noen syke, syke 

forslag..:”Navy officers should dress 

up like refugees in order to ”mindwash” 

them..”. Språksvak eller ikke, 

dette skal godt gjøres å bortforklare! 

Det ble naturligvis ikke en del av det 

ferdige produktet. 

Da essayet endelig begynte å ta form 

mot slutten av uken var det tid for å 

få ned en konklusjon. Det fantastiske 

forslaget som først ble fremmet her 

var at alle skulle skrive en konklusjon 

hver. Så skulle vi samle dem sammen 

og produsere en endelig. Haha! 

Shotgun på å ikke være den som må 

lese gjennom alle 13 konklusjonene 

og prøve å bryte det ned til noe 

fornuftig! Det ble heldigvis ikke slik 

og essayet ble faktisk ganske bra. 

Det var ikke bare gruppearbeid på 

timeplanen, det var også satt av tid til 

ekskursjoner og annen sosial aktivitet. 

Vi besøkte blant annet Finmeccanica, 

som enklest kan beskrives som Italias 

svar på norske Kongsberg. Her fikk vi 

en presentasjon av industrikonsernets 

oppbygging og hva de produserer, 

før vi ble tatt med på omvisning 

og vist ulike typer droner og 

simulatorer. På vei tilbake fra 

besøket dro vi innom War Memorial 

of Redipuglia, et minnesmerke for 

de falne fra 1. verdenskrig, hvor vi 

gjennomførte minneseremoni med 

kransenedleggelse. 

Inkludert i oppholdet var også en 

guidet omvisning på Palazzo Ducale, 

et stort og ekstravagant palass i 

hjertet av Venezia. Her ble vi tatt med 

på reise gjennom Venezias historie, 

illustrert gjennom hundrevis av svære 

malerier på veggene og i takene 

av palassets mange rom. På tross 

av forskjeller i språk og kultur fikk 

deltakerne på seminaret under denne 

omvisningen demonstrert at humoren 

ofte er den samme. Vi ankom et rom 

som ble kalt ”The chamber of 10”, der 

tallet 10 skal uttales på fransk. Det 

skrives ”dix” på fransk, men uttales 

”deese”. Dette hadde ikke guiden fått 

med seg, så han sa, det vi oppfattet 

som, ”The chamber of dicks”. Det 

gjentok han sikkert seks ganger mens 

vi sto i det rommet! Det var få som 

ikke lo seg skakk, og det hjalp ikke 

akkurat da noen til slutt spurte guiden 

”Excuse me, the chamber of what?”, 

og han svarte bestemt ”The chamber 

of DICKS!”. 

Seminaret ble avsluttet med 

presentasjon fra de tre gruppene, og 

påfølgende seremoni med utdeling av 

seminarbevis, et bilde av hele gjengen 

og en ganske fin glass-krest som har 

fått plass hjemme på peishylla. Alt 

i alt var seminaret en meget positiv 

opplevelse, som oppnådde sin 

hensikt. Vi fikk økt kunnskap om og 

større forståelse for 

hvordan andre nasjoners mariner er 

bygd opp og hvordan de opererer. Vi 

lærte mye om andre kulturer, og hva 

slags syn offiserer fra andre nasjoner 

har på de utfordringer og muligheter 

verden står overfor i dag. I tillegg 

ble det, både i pausene og gjennom 

aktivitetene utenom gruppearbeidet, 

skapt nettverk og relasjoner som fort 

kan bli nyttige i fremtiden. Så, dersom 

du noen gang får tilbud om å delta på 

dette seminaret, så anbefales det på 

det sterkeste. 

Jeg så frem til å få en leksjon om 

KL. Jonas Lauten og Lt. Christine L. Langøen. 

26 27

Hattefest 23.april 

Foto // Marianne Fjeldstad OM 1


Grand Prix Ecole Navale 2016 

Tekst & Foto // Pål A. Narum M-ED 3 

Finn flere produkter på equipnorshop.no 

Grand Prix Ecole Navale (GPEN) 

er et årlig idrettsarrangment 

som arrangeres av den Franske 

Sjøkrigsskolen i Lanveoc. 

Arrangementet samler over 900 

deltakere til å konkurrere i 

seilsport eller andre vannaktiviteter 

som roing og stand 

up paddleboarding (SUP). 

Deltakerne består av alt fra 

profesjonelle seilere til 

amatører fra mange forskjellige 

steder i verden. 

Det er for første gang ganske stille i 

båten. Vi har nettopp blitt disket for en 

tjuvstart og det tærer litt på humøret til 

alle. I bakgrunnen ser vi 40 andre båter 

seile racet vi så gjerne skulle vært med 

på, men i istedenfor ligger vi sammen 

med de 9 andre som også ble tatt for 

tjuvstart og dupper i sjøen utenfor 

Lanveoc. Det er siste konkurransedag 

og dette var ikke den starten vi hverken 

ønsket eller trengte for å bevege oss 

oppover på resultatlisten. Men, det er 

ingenting man kan gjøre med det, det 

eneste vi kunne håpe på var at vinden 

holdt seg stabil slik at det ble så mange 

race som mulig resten av dagen. 

Den 2. mai dro vi ned til Frankrike for 

å delta på GPEN i klassen J80. 

Reisefølget besto av Marcus 

(Skipper), Thomas (Trimmer og 

reiseleder), Joachim (Fordekk) og 

undertegnede (Luke). Vi landet på 

flyplassen i Brest som ligger rett syd 

for den engelske kanal, altså nordvest 

i Frankrike. Dessverre så hadde 

både KLM og Air France klart å rote 

vekk bagasjen vår, så vi ankom den 

franske sjøkrigsskolen i Lanveoc 

(Syd for Brest) uten noe annet enn 

oss selv. Dette ga oss jo for øvrig en 

gylden mulighet til å teste ut våre 

eminente reiseforsikringer, og siden 

vi alle er medlemmer av forskjellige 

organisasjoner fikk vi også en gang 

for alle bevist hvilken som fungerte 

best. (Det var KOL) 

Regattaen skulle ikke begynne før 

den 5. mai, så tiden frem til det gikk 

til innkjøp av det viktigste vi hadde 

i bagasjen, trening og sosialisering 

med franske kadetter og det polske 

laget. Vi ble innlosjert på kasernen til 

skolen, hvor alle kadetter må bo når 

de går 1. året. Dette var store seksmannsrom 

med egen stue og en 

havutsikt som kan nærme seg 

sjøsiden sin. Den franske sjøkrigsskolen 

har omtrent like mange elever 

som den norske, og opplegget virker 

relativt likt. I tillegg har de en egen 

klasse for det de kaller rike 

utvekslingsstudenter fra oljeland. 

Torsdag var det klart for første 

regattadag. Vi seilte tre race denne 

dagen og hadde en horribel start i 

første race, men to gode race på 

slutten. Vi fant fort ut at nivået var 

skyhøyt og at både de franske 

mesterne og europamesterne var 

deltagende. Regattaen fortsatte på 

fredagen, men pga. av mangel på vind 

ble det bare ett race denne dagen. 

Tiden gikk til venting i solen og litt 

lesing for de som skulle ha eksamen 

uken etter. På lørdag var det siste 

konkurransedag og etter totalt 8 race 

på tre dager endte vi til slutt opp på 

en 28. plass. 

Dessverre nådde vi ikke målet vårt 

om topp 20, men vi var ikke langt 

unna og er absolutt revansjesugne til 

neste år. 

Turen har absolutt vært en suksess, 

og vi håper våre nye franske 

venner inviterer oss igjen til neste år. 

Team SKSK er i hvert fall glade for å 

kunne konkurrere med andre skoler, 

spesielt nå som seiling er tatt ut av 

NOCA-programmet. Ellers er det 

bare å minne om at alle kan bli med å 

seile på SKSK. Vi trener hver torsdag. 

Har du spørsmål kan du enten 

kontakte Thomas Kjennerud (Leder 

Team SKSK) eller Joachim Lowzow 

(thund3rpantz@gmail.com). Ja, det 

er e-posten hans og det er derfor vi 

skriver den her. 

Takk for en fin tur! 

Oakley SI Ballistic M Frame 3.0 

1095 kr 

5.11 Havoc Backpack 30 

1450 kr 

Camelbak Stealth 2.0 Antidote 

637 kr 

Salomon Speedcross 3 Forces 

1 244 kr 

Hvorfor skal du velge KOL? – fordi du har krigsskole eller høyere sivil utdanning! 

KOL – akademikerne i forsvarssektoren er den eneste organisasjonen som organiserer både militære og sivile 

arbeidstakere. Alle medlemmene har høyere utdanning. KOL mener det er viktig å ha både sivil og militær 

kompetanse i Forsvaret. KOL representerer over 2200 akademikere i sektoren. 

• KOL er partipolitisk uavhengig 

• KOL har en homogen medlemsmasse som gjør det enklere å prioritere mellom ulike interesser 

• KOL har ikke et tungrodd byråkrati – kort vei mellom det enkelte medlem og sekretariat 

• KOL skal være en aktiv bidragsyter i utviklingen av Forsvaret innen alle områder 

• KOL er opptatt av holdninger, etikk, ledelse og mangfold. 

KOL mener vi skal holde vitenskapelig metodikk høyt i kurs. Vitenskapen er fundamentet i vår utdanning. Vi 

skal og må være villige til å se på hva vi holder på med. Vi skal hjelpe Forsvaret til å få mest mulig ut av pengene. 

Det sikrer oss troverdighet. Gjør vi ikke det står vi i fare for å bli irrelevante og parkert på sidelinjen. 

Derfor skal du velge KOL! For info om medlemsfordeler se www.kol.no 

30



VIL Spring Challenge 

Intervju med ED/EA 0 og ED 2 

Tekst // Mina Marlen Apalvik OM 2 

Foto // Mathias Berg Nielsen M-ED 0 

For å motivere kadetter til 

å dra fram sykkelen igjen 

etter vintersessongen, 

etablerer Ulfar Baldvinson VIL 

Spring Challenge. Konsptet 

er: last ned appen Strava, 

meld på lag, registrer alle 

sykkelturer. Med et “hårete” 

mål om å få 50 deltagere 

registrert, går konkurransen 

over all forventning og 100 av 

skolens ansatte og kadetter 

blir med. ED(J) 2, klassen som kun trenger en 

konkurranse og de er med på alt, hadde et 

naturlig favorittstempel. Det ingen visste, var 

at skolen hadde fått seg en ny klasse med det 

samme medfødte konkurranseintinktet. Dette 

førte til en intens måned for ED/EA 0 og ED 2 

som må ha tilbragt mer tid på sykkelsetet enn i 

klasserommet. 

Hvilket inntrykk sitter dere igjen med av motstanderne, 

både hverandre og resten av skolen? 

ED 0: Det var kjekt å følge 

med på sykkelgleden i ED-2 

klassen, akkurat som om de 

ikke fikk nok av det knallharde 

sykkelsetet. Håper vi får se et 

like stort engasjement i VIL 

sykling fremover. 

ED 2: ED/EA-0, tenker du 

på? De var de eneste reelle 

motstanderene til ED-2, selv 

om staben var med i teten 

i de tidlige fasene av spring 

challenge, så viste det seg 

at det kun var eksempel 

på tidlig tenning og lite 

gjennomføringsevne. Ord som 

”solidaritet” og ”offervilje” er 

kanksje treffende? 

I hvor stor grad er det sykkelinteresse og i hvor stor grad 

er det rent konkurranseinstinkt som førte dere inn i 

denne duellen? 

ED 0: Sykkelsesongen 2016 kunne ikke ha fått en bedre start. 

Så lenge tronen var truet, ble verken været eller dagsform et 

hinder for å legge ned noen ekstra kilometere. Så svaret på 

det er vel; sykkelinteresse? 

ED 2: 100% konkurranseinnstinkt, null interesse for 

sykkelsporten! Hater sykkel 

Ulfar har også en bemerkelse om sykkelinteresse når 

jeg spør om Spring Challenge har gitt han noen nye 

sykkelvenner: 

Det har blitt en viss økning i antallet som sykler 

fast. Det som var paradoksalt var at under selve 

konkurransen ble det syklet så mye til alle tider at de 

færreste hadde tid til å møte på trening. Eksempelvis 

var det tre stykker som syntes det ble for lite lesing 

av å møte på lørdagstreningen klokken 9, og dro i 

stedet på en 12-milstur klokken 6 om morgenen. 

Hvilken taktikk gikk dere for? 

ED 0: ED/EA 0 er den største klassen på skolen, 

dermed gav vi oss selv et favorittstempel. Uten 

samtykke fra klassen, bestemte vi oss derfor å gå for 

seier! Dette ble noe mer intenst enn forventet, men i 

respekt for Presidenten av Valkyrien, gav vi alt for å 

ikke la det glippe i sluttminuttene. 

ED 2: Kompensere for manglende teknikk med kraft, 

samt å sykle mer enn ED/EA. Den ble intensivert 

etter hvert, men det gjorde dessverre også ED/EA… 

Sliter noen med impotens etter så mange mil på 

sykkelsetet? 

ED 2: Det er allerede en i klassen som har sørget for 

å spre ED-J-blodet til neste generasjon, så det sier vel 

sitt? 

Hvilket forhold har dere til SKSK sprint? 

ED 0: Som alle andre Strava-segment. Det viktigste er 

ikke å delta, men å bli KOM. Det blir så klart litt mer 

spesielt når Sjefen er på resultatlisten. 

Har du en historie du vil dele fra Spring Challenge? 

ED 0: Halve klassen er ute for å hente de siste 

kilometerne før 23:59. Dekket til Mathias Nielsen 

eksploderer – Eivind Bakke ofrer sykkelen sin, for så 

å bli kjørt hjem til skolen. 22:30 drar han ut på en ny 

sykkeltur, sin 3. økt for dagen. Bekymringsverdig eller 

helt i tråd med en kadetts instinkt? 

Foto: Per-Inge Naustvik 

Jeg stiller ED 0 et par spørsmål: 

Hvordan er det mulig å sykkelfrelse en hel klasse 

på så kort tid? 

Siden vi bestemte oss for seier, ble det dermed opp til 

motstanderne hvor langt vi måtte sykle. Med dette til grunn, 

vil jeg tro det var en kombinasjon av ED-2s kilometere, 

sammen med at Bergen i april måned var belastet med sterke 

virkninger av global oppvarming, som gav sykkelboom i ED/ 

EA-0 klassen. 

Hvordan føles det å sykle 107 km etter en maraton? 

Ettersom vi trodde ED-2 hadde satt seg på sykkelen fra 0700 

lørdag morgen, fikk vi plutselig presset på oss. Tanken på en 

2.plass gjorde mer vondt enn det jeg trodde 100 kilometere 

ville gjøre. Jeg vet ikke om jeg tok rett. Gjentakelse blir det i 

alle fall ikke med det første. 

ED 2 får og et par spørsmål som er relevant for dem: 

Var alle milene 100% frivillig? 

Løvis: For min del, var ca 0 mil frivillig. Kammeratskapet i 

klassen, skyldfølelsen av å ikke ha vært med dersom vi skulle 

tape og den rene frykten av ikke å ha bidratt til en eventuell 

seier gjorde mye. 

Har dere klart å opprettholde tilstrekkelig frekvens på 

styrkerommet? 

Nope. Men siden ingen andre kan si om vi har vært der mindre 

enn før antar vi at det fortsatt er kun vi som benytter oss av 

styrkerommet. 

Til slutt noen tips fra favorittene 

Tips fra ED 2 til de som skal prøve å slå ED 0 neste gang: 

Slå seg sammen med EA, det ser ut til å være en solid strategi.... 

(hadde vi slått oss sammen med EA2, som er 1 person skal det også 

sies at vi hadde vunnet) 

Tips fra ED 0 til de som skal prøve å slå ED-J neste gang: 

Så lenge dere tar truslene om «vi skal sykle Oslo-Bergen» og «vi har 

ett ess i erme» seriøst, vil alltid sulten for flere kilometer gnage, selv 

med 1000km ledelse. 

32 33


Marsjmerket 2016 

8. mai-markering av 

Fredrik Kayser 

Tekst // Aleksander Søgård OM 1 

Foto // Marianne Fjeldstad OM 1 

8.mai dagen da Norge for 71 år siden 

endelig fikk friheten tilbake. Dette er en 

viktig dag for hele Norge, og spesielt de 

som også har opplevd hvordan det var da Norge 

ikke var ett fritt land. 

I senere tid har dette også blitt veterandagen, både 

for nye og gamle veteraner. På mange måter en dag 

for refleksjon, for tanker om de som gjorde og gjør 

sitt ytterste for Norge. Både Forsvaret og det sivile 

samfunnet arrangerer markeringer på frigjørings- og 

veterandagen. 

Kull Kayser var tilstede for å hedre mannen vi har tatt 

vårt kullnavn fra. Fredrik Kayser kjempet på finsk side 

i vinterkrigen før han gjorde en stor innsats for Norge 

under de 5 årene vi var okkupert. Han deltok blant annet i 

felttoget i Norge, Måløyraidet, tungtvannsaksjonen og var 

nestkommanderende i Milorg gruppen Bjørn West, som 

opplevde harde kamper mot slutten av krigen. Han ble 

etter krigen dekorert med St. Olavsmedaljen med ekegren 

to ganger, samt flere utmerkelser fra Storbritannia, 

Frankrike og USA. 

Det finnes selvfølgelig forskjeller mellom de som kjempet 

for Norge under krigen og de som i dag kjemper for Norge 

andre steder i verden. Men la oss heller fokusere på 

likhetene, mennesker som kjemper for oss alle, mennesker 

som fortjener vår støtte og vår respekt. Takk for innsatsen. 

34 

35

Disse tegningene er hentet fra den gang 

Dogwatch het Valkyrie-avisen og ble skrevet 

for hånd. Tegningene viser hverdagen 

ombord på skoleskipet Tordenskjold under 

sommertoktet til Skotland i 1926.


NOF ER DIN MAKKER – HVER ENESTE DAG 

Vi stiller alltid opp for våre medlemmer; støtter deg, 

slåss for deg. Når du trenger støtte og kampkraft så er vi der! 

Ta forbindelse med en av oss i NOFKA SKSK dersom du 

trenger støtte i skolehverdagen: 

Sjøkrigsskolen har gjennom tiden flyttet beliggenhet 

flere ganger, Fra Fredriksvern i 

Stavern til Karljohansvern i Horten via England 

til Oslo før kadettinstitusjonen nådde 

Wallemsviken slik vi kjenner den i dag. 

Espen Dragset (leder) 

970 27 271 

espen.dragset@gmail.com 

M-ED2 - kull 1417 

Henrik Surlien 

926 66 188 

henrik_surlien@hotmail.com 

OM2 - kull 1417 

Andreas Johnsen 

416 20 294 

andreas.johnsen@hotmail.com 

OM2 - kull 1417 

Karen Sofie Simonsen 

920 93 891 

karen.sofie.simonsen@gmail.com 

LOG2 - kull 1417 

Henrik Røiseland 

907 45 796 

hroiseland@gmail.com 


Karl Didrik Festvåg (nestleder) 

976 95 535 

Karl.festvag@gmail.com 


Øyvind Lavoll 

476 64 339 

oylavoll@gmail.com 

OM2 - kull 1417 

Johannes Haug Steinholt 

920 46 575 

johast92@gmail.com 

OM1 - kull 1518 

Morten Guildal Vinje 

988 89 983 

maxmariusg@gmail.com 


Marius Gjerde 

976 95 535 

vinjeman@gmail.com 

M-M 2 - kull 1518 

Gjennom de neste siden skal vi få lese 

historier fra tidligere tiår her i Wallemsviken 

Dogwatch presenterer: 

Kadettlivet gjennm tidene 

60 til 90-tallet 

39

Kadettlivet 

på 60-tallet 


Skoleskipet KNM HAAKON VII 

Vogtsgt. 81, Oslo. 

Kilde: Marinemuseet 

Oldfrue Astrid Wettergren 

Tekst // KOM(P) Einar Ebbesen SKSK 1959-1964 

Dogwatch har bedt meg skrive om 

kadettlivet på 1960-tallet. Det er 

imidlertid 56 år siden jeg begynte på 

Sjøkrigsskolen, så det kan være en viss fare 

for at husken er noe svekket og minnet noe 

selektivt. 

Utdannelsen 

Utdannelsen for kadetter startet med opptaksprøver og 

kadettaspirantkurs. Mitt kull hadde sitt kadettaspirantkurs 

om bord på KNM «Trondheim» (C-klasse jager). Skoleåret 

for 1. og 2. klasses kadetter sluttet med eksamen 

omkring 20.-24. mai. Deretter ventet et fire ukers kurs 

på KNM Tordenskjold før embarkering KNM «Haakon 

VII» for sjøtjeneste frem til 23. september. Så var det 

ferie frem til 1. oktober og nytt skoleår. Kadettene i 3. 

klasse, operativ linje, avla 22 eksamener på 28 dager. 

Operativ linje fikk også statens gymnastikkskoles 

nederste avdeling, 3. maskinisteksamen, styrmannsskole 

og skipperskole i tillegg til militære fag. Deretter fulgte 

kurs på Tordenskjold, som tidligere år, primært taktikk og 

samband, etterfulgt av tjeneste på 1. M/S skvadron før 

fordeling til operative fartøyer fra 1. oktober. 

Fasiliteter anno 1960 

Vi startet skoleåret i 1959 på SKSK i Vogts gate i Oslo. 

Der ble vi innkvartert i gamle brakker med soverom for 

14 mann. I det lille biblioteket var det kun én stol. Skolen 

ble varmet opp av koksovner. De ble vasket innvendig og 

pusset utvendig hver fredag av 1. klassingene. Flyttingen 

av SKSK til Wallemsviken ved Bergen i 1960 bød på 

dramatiske forbedringer på alle plan. Vår nye skole hadde 

tomanns-lugarer, sentralfyring, stort bibliotek, stor gymsal, 

store klasserom, et planetarium hvor vi kunne studere 

stjernehimmelen, og sist - men ikke minst - en fantastisk 

utsikt der vi kunne iaktta all sjøveis seilas til Bergen! Kong 

Olav 5. åpnet skolen formelt i begynnelsen av november 

1960. 

Skolens myndige og mektige oldfrue forsøkte etter beste 

evne å ta med seg mat- og spiserutinene fra Oslo til 

Wallemsviken. Man måtte fremdeles være rask til bens 

for å få mat. Eldste kadett satt ved enden av bordet og 

forsynte seg først, og fatene skrantet da de omsider 

kom til de yngste nederst ved bordet. Men ingen led 

overlast. Det å klage på maten kunne imidlertid få fatale 

konsekvenser. Ett år ble SKSK-ballet avlyst fordi en kadett 

hadde uttalt seg ufordelaktig om en tørr ost! 

Opptaksvilkår 

Kravet for å bli opptatt på operativ linje var realskole 

og atten måneders fartstid. For maskinlinjen var kravet 

realskole og atten måneders verkstedpraksis, mens 

handelsgym var opptakskravet på intendanturlinjen. 

Lesepresset var ganske enormt for oss som skulle 

gjennomføre gymnasium, styrmannsskole, skipperskole 

og militære fag på tre korte år. Og ferdighetene ble 

innøvet under seilas med skoleskipet KNM «Haakon 

VII». Under sjøtjenesten ble det arrangert Nordisk 

kadettmesterskap som vekslet mellom Sverige, Danmark 

og Norge. Forbrødringen var – i tillegg til det sportslige 

- en kjærkommen og populær del av praksisopplæringen 

om bord. Som man skjønner var det travle år, og vi måtte 

henge i stroppen for ikke å falle av lasset, hvilket mange 

gjorde! Etter de tre første skoleårene som kadett, var det 

noen som avtjente sin plikttjeneste om bord før de gikk 

over i det sivile liv, mens andre gikk fra 3. klasse over i 

SKSK Øverste Avdeling og ble yrkesoffiserer, som meg, 

etter to års studier. 

Blodig entusiasme 

For meg var det en herlig tid! Vi var unge, vi knyttet 

nær sagt evigvarende vennskap både nasjonalt og 

internasjonalt, vi var entusiastiske, og hadde klippetro på 

våre nye fregatter, kanonbåter, ubåter og mineleggere som 

ble anskaffet under «flåteplanen». Kadettenes økonomi 

var ikke den beste. Med fire kroner dagen første året, som 

økte med femti øre dagen andre året og til fem kroner det 

tredje året var det ikke lett å få endene til å møtes. Selv 

det å invitere en dame ut ble en økonomisk utfordring. Vi 

måtte stole på vår sjarm og innovative evner. Eksempelvis 

var det ikke helt ualminnelig å gi en skvett blod for å 

skaffe ekstra kontanter. Den ble betalt med hele 40 

kroner. Men lønnen var faktisk ikke så viktig for oss. Som 

en senere generalinspektør og høyt dekorert krigsveteran 

sa: ”Det er uverdig av en sjøoffiser å kreve mer i lønn. Det 

er en ære å få anledning til å tjenestegjøre i Marinen.” 

På tampen må jeg si noen ord om uniformens betydning 

for kadetter. På sekstitallet hadde kadettene fortsatt løs 

krave. Det hadde jo sine fordeler hvis skjorten ikke var 

helt ren, men det kunne få uheldige konsekvenser for 

karakteren i properhet hvis jakken ble beordret av, noe 

som skjedde titt og ofte. Og det var viktig. Uniformen 

måtte bæres i hele kadett-tiden, både på skolen og ute på 

byen blant sivile. 

Jeg kunne skrevet mer detaljert om kadettlivet på 

1960-årene, men vil avslutte med at for meg var SKSK en 

skole hvor vi tilegnet oss gode kunnskaper som gjorde oss 

kvalifisert på mange områder, og sist - men ikke minst - 

lærte vi disiplin og lederskap. 

Som en senere 

generalinspektør og høyt 

dekorert krigsveteran 

sa: ”Det er uverdig av 

en sjøoffiser å kreve 

mer i lønn. Det er en 

ære å få anledning til å 

tjenestegjøre i Marinen.” 

40 

41

Kadettlivet 

på 70-tallet 

Glimt fra et kadettliv 

Tekst & Foto // Ridder Roald Sivertsen SKSK 1973 -1976 

Så var tiden kommet – jeg skulle 

begynne på et 3-årig utdanningsløp 

på SKSK høsten 1973. Jeg hadde 

vært elev ved skolen tidligere – 6 måneder 

i 1972 som offiseraspirant på IMA kurs 

(intendantur marine). Deretter beordring til 

1. Minesveiperskvadron med sjøforsvarets 

laveste offisersgrad – midlertidig utskrevet 

reservefenrik intendantur (MURFI). September 

‘72 overtok jeg som intendant. 

Etter min til da bratteste lærekurve noensinne fikk jeg 

året etter skoleplass som kadett. Da var det av med 

fenriksstripen og flytte inn på internatet hvor jeg skulle 

dele lugar med min gode venn, Trygve Bruun. (Senere 

flaggkommandør). 

De to første årene var det den legendariske admiral 

Charles Herlofson som var skolesjef og admiral Bård Helle 

siste året. Som en kuriositet kan nevnes at i 1973 måtte 

skolens elever søke skolesjef om tillatelse for å gifte seg. 

«Kadettmassen» og faglinjene bestod av kadett 1, 2 

og flaggkadett på nederste avdeling (NA), og kadett 2 

samt yngste- og eldstefenrik på Operativ, Maskin og 

Intendanturlinje. I tillegg ble det avholdt utdanning i ca. 6 

måneder årlig for OMA (operativ marine) og for KA. 

Som kadetter hadde vi vakt hver 4. dag. I tillegg til 

kadettene var det en kvartersjef, (yngstefenrik), en 

daghavende fenrik, (eldstefenrik), og en vaktsjef fra 

skolestaben. 

Glade gjester under soare november 1975. 

Fra venstre: 

Bernt Bangstad, Roald Sivertsen, Oldfrue og ridder 

Astrid Westergren, Rune Hjellesen, Tore Haustein 

og Trygve Bruun. 

En av hovedoppgavene til vaktskvarteret var å stille til 

garde i fullt utstyr ved flaggheis og flagghal. (12 mann i 

garden ved stor flagging.) Skulle du komme for sent til 

garde var ingen forklaring god nok. «Straffen» ble som 

regel noen timer med messingpuss. Dette var en del av 

«utdannelsen» og var mye bedre enn å bli ilagt en formell 

refselse. I mitt kadettår var det noen som pusset mer 

messing enn andre! 

For vaktskvarteret var det en del aktiviteter på kveldstid 

hvor vi skulle sørge for at det var ryddig og pent. Et av 

gjøremålene var opprydning i de mange skopussekassene. 

Dette inkluderte også pussefillene som skulle være pent 

brettet sammen. Ble ikke dette utført ble det utpurr på 

kveldstid. (For en trøtt fille!) Denne feilen gjorde man bare 

en gang! 

Fenrik NN ilegges 

herved kroner 200,- i 

bot for å ha kastet opp 

i skolens piano under 

skoleballet. 

Kadetthverdagen startet ellers med tidlig vekking. Klokken 

0700 var det full morgeninspeksjon med oppstilling 

utenfor lugarene. Her var kvartersjef, daghavende fenrik 

og vaktsjef til stede. Dagens antrekk var viktigst, men også 

inspeksjon av lugarene ble utført. Fikk man påpakning på 

antrekket av alvorlig art måtte frokosten «skippes» for i 

det hele tatt å rekke parolen i aulaen presis klokken 0800. 

På parolen var det avmelding fra samtlige klasser. NK 

kom med de nødvendige kunngjøringer, og senere som 

yngstefenrik og formann i Valkyrien, var parolen et sted 

for «Valkyriemeldinger». 

En sjelden gang ble det lest 

opp refselse. Mange på kullet 

husker sikkert enda da NK ba en 

fenrik komme frem hvorpå han 

meddelte følgende – fenrik NN 

ilegges herved kroner 200,- i 

bot for å ha kastet opp i skolens 

piano under skoleballet. Pianoet 

ble aldri det samme etter denne 

hendelsen. 

Så var skoledagen i gang. En sann 

fornøyelse. De faste lærekreftene 

var meget dedikert for sin 

oppgave. To stikkord er riktig i 

denne sammenheng – meget høyt 

faglig nivå og entusiasme. 

En stressituasjon som fremdeles 

sitter godt i minnet – de dagene 

hvor siste time før lunch 

var gymnastikk. Innsatsen i 

gymtimene var intens, og det ble 

alltid dårlig tid for å rekke lunch 

klokken 1130. Etter dusj hvor 

svetten fremdeles rant, var det en 

plage å ta på seg nylonskjortene 

som vi da brukte. Deretter ofte 

springmarsj til skolebygget. I 

spisemessen (dagens vinland) sto 

alle og ventet på kvartersjefen før det ble beordret «sitt 

ned». Var kadetten litt for sen var det «spissrotgang» frem 

til kvartersjef. Deretter grunnstilling og avlegge forklaring 

hvis det ble bedt om. 

To markante og populære personer ved skolen i 

30 år. Astrid Wettergren og hovedlærer i sjørett ig 

æresmedlem Odd A. Liberg 

Apropos nylonskjorter – disse var heldigvis lette å gjøre 

rene, og på vaskerommet på internatet stod det til enhver 

tid et utall pøser med hvite skjorter. Så skjer underet – 

året etter blir det installert 3 AEG Turnamat vaskemaskiner 

i kjelleren på internatet. Heretter ble alt vasket på B3 60 

grader uansett klesplagg, og vi kunne nå gå til anskaffelse 

av «normale» bomullsskjorter. 


En kuriositet på «tampen». Iht elevinstruksen ved skolen 

«ELIN» - var det bla forbudt for elever i uniform å bære 

ryggsekk, bruke sjøstøvler, bruke paraply og røke pipe. 

Høsten 1973 får jeg den første virkelig krevende 

oppgaven for Valkyrien. 75 års jubileum i 

Haakonshallen. Dette skulle arrangeres i november 

‘73. Arrangementskomiteen bestod av undertegnede 

og en yngstefenrik. Siden han var fenrik og jeg kadett 

– ble arbeidsfordelingen deretter. Et meget vellykket 

arrangement hvor ridder Ove Høegh holdt hovedtalen. 

Valkyrien har gjennom sitt 

mangeårige virke hatt sine 

bølgedaler - også fra 1973 til 

-74. Senhøsten ‘74 startet vi med 

oppretningsarbeid. De aktiviteter 

vi hadde i Valkyriens regi ved 

skolen var Ost- og vinaften, 

Filmaften, Intimaftener, Rebusløp, 

Foredragsaftener, Revy og det 

årlige høydepunktet – Soare 

med messdress II, lange kjoler og 

storband. Soare ble arrangert tett 

opp mot Valkyriens gebursdag i 

november. 

Til slutt må Ankerølet fremheves. 

Et meget populært arrangement 

som jevnlig ble arrangert i aulaen 

fredag ettermiddag. Gudstjeneste 

en fredag og Ankerøl den neste! 

Vi rigget øldisk, prisen var noen få 

kroner flasken inntil skolesjefen 

snurret på lykkehjulet. Da ble 

ofte prisen lavere og tidvis ned 

mot null – til stor jubel unntatt fra 

kasserer. 

Skoletiden min ville vært «fattig» 

uten Valkyrien. Det sosiale 

felleskapet som ble skapt gjennom arrangementene 

betydde mye for miljøet, og gjør det fremdeles. Det å ta 

ansvar ved skolen vil alltid gi noe tilbake. 

For meg var derfor arbeidet med Valkyrien på 

Sjøkrigsskolen den beste lederopplæringen jeg kunne få. 

42 

43

Kadettlivet 

på 80-tallet 

Sjøkadettlivet på diskotallet 


Vinterøvelse kull 89 

Simulatoren på 80-tallet 

Tekst // Ridder Lars Atle Skorpen SKSK 1982 - 1986 

Tekst // Johan Berg SKSK 1983 - 1986 

Foto // OK Cato Rasmussen SKSK 1987 - 1989 

Vinterøvelse kull 89 

Jeg mener at vi så forbedringer etter dette, en mer 

demokratisk SKSK. 

Året som kadett forsvant som en duggfrisk på en varm 

sommerdag. Så ble vi yngstefenriker. Mer ansvar og mer 

jobb, men gøy var det. 80-tallet var sjekkheftets tiår. Vi 

begynte jo å tjene penger, og gutta måtte jo selvfølgelig 

skaffe seg sjekkhefte. Jeg husker at bussen fra Gravdal 

og inn til byen kostet 10, eller var det 11 kroner? En stolt 

yngstefenrik og innehaver av sitt første sjekkhefte spurte 

en gang bussjåføren: «Er det greit at jeg skriver’n på 12 

eller?» Stor stemning. Ut over det så var Frank Petter (FP) 

alltid vår nærmeste venn i nøden, og mye benyttet. 

Kommandør Granmar som en visjonær skolesjef, Oldfrue 

Astrid Wettergreen (det påstås at hun spiste kadetter til 

frokost), NK og Kommandørkaptein Werner Johannessen 

(det påstås at han spiste kadetter hele dagen). Kjekt er 

det også å se at dagens Forsvarssjef, vår første kvinnelige 

admiral og den nåværende skolesjef alle fant veien til ulike 

topper. Kunne vi spådd det, slik vi husker dem småtrøtt 

med søvn i øynene utenfor lugardøren på gamle internat? 

Ja, faktisk. Både de tre og alle andre som har tatt vare på 

det gunstige utgangspunktet kadettårene gav. 

Takk for alt, i tiden på SKSK. 

God seilas til du som nå er kadett og har hele livshavet 

fremfor deg. 

Åttitallet var et knallbra tiår for det meste, 

også for sjøkadetten. Tiåret har det til 

felles med alle tiår, at de fremstår som 

«knallbra» i 20, 30 og 40-års perspektivet. Det 

var glade dager, for det meste. Hverdag og fest 

gikk i ett for sjøkadetten, bare avbrutt av litt 

søvn en gang i blant. 

De første to årene startet en vanlig dag med inspeksjon 

av lugaren (om du ikke var lur og la ut på joggetur), daglig 

parole for alle, 8 timers klasseromsundervisning, ekstra 

kurs på ettermiddagen, blinkøvelser annenhver dag, 

kvelds- og helgeseilaser og nesten daglige arrangementer 

i regi av Valkyrien. Vakt annenhver dag det første året, 

hver 4 dag det andre. Boplikt første to år. Det var nesten 

ingen ting Marinen ikke tenkte at ville være nyttig for 

oss. Fra skrivemaskinkurs til danseskole hos legendariske 

Hildemor (og hildefar). Vi lar trolig fingrene danse oftere 

på tastaturet enn vi danser på dansegulv i dag, men begge 

deler fikk livslang nytte. 

Ute i den sivile verden var det disko, bik-bok-klær i 

pastell og Ray-Ban Wayfarer solbriller. Ikke at solbriller 

ble oppbrukt i Bergen, de fleste sjøkadetter uten skarre-r 

rapporterte om regnbyer av 2-3 måneders varighet. 

Å bo på gamle internat var noe for seg selv, usedvanlig 

lite komfortable køyer, og yngste- og eldstefenriker som 

kommanderte oss rundt, vakter og inspeksjoner. 

En av de første opplevelsene var seilseminaret. En uke i 

seilbåter, BB11er og travaljer. Regattaer hver dag. Gøy, 

slitsomt og jaggu klarte ikke noen av oss å få bommen i 

hodet en gang også. Jaja, en kadetts hektiske hverdag. 

Opplevelse nummer to: «Sherpakurs». En uke ut i det 

blå, og grønne, med full oppakning, lite mat og info. 

Samarbeidsseminar kalte de det. Husker godt at vi satt i 

en sirkel en dag og skulle fortelle litt mer om oss selv. Vi 

var vel ganske forventningsfulle og litt redde for om vi 

skulle komme til å si noe galt. En av gutta brøt isen og sa 

omtrent som følger: «Hei, jeg heter Martin og liker å pine 

små dyr». En uforglemmelig opplevelse. Stemningen ble 

aldri den samme etter det. Minst ett kull ble kjent for alltid 

«å fighte settingen» i alle øvelser, som regel gjennomført 

på en fiffig og elegant måte, som skolestaben fant 

vanskelig å håndtere og slå ned på. Inspeksjonsoffiserene 

Meling og Nepstad glemmer nok aldri da de ble «tatt til 

fange» nord på Askøy, sjøkadettene haiket fra åstedet med 

sivile og noen overnattet hjemme hos postmesteren. 

Jeg tror nok at kadettlivet var noe strengere enn nå. I 

årene som kadett var det lite fritid, kvelds- og ikke minst 

helgeseilaser (som for så vidt var veeeldig gøy innimellom). 

Et par ord om maten: Sprengt torsk var aldri en høydare 

(da ble det burger på Stepper’n), og så var det dessert: 

Pudding, grå nummer to… Ellers synes vi at vi hadde det 

overveiende bra. Og vi mener at kull 1986 gjorde noe helt 

spesielt: Vi utfordret skolen på deres egen ledelsespraksis. 

Sånt blir det bråk av. Vi var ikke alltid like fornøyde 

med hvordan vi ble behandlet som medmennesker og 

kollegaer. Det endte med et «oppvaskmøte» mellom kullet 

og skolens ledelse hvor vi var ganske så åpenhjertet. 

Det var mye sosiale samlinger. Diskoen hadde festet sitt 

klamme grep om utestedene og nattklubbene i Bergen 

på åttitallet. Det var ikke fritt for at vi så et par kadetter 

og fenriker med en hale av de lokale skjønnhetene etter 

seg på dansegulvene enkelte steder. Baren på SKSK 

fikk vi behørig døpt, og dekorert med flagg hentet fra 

de merkeligste steder under det usedvanlig festlige 

kadettoktet i 1985. (eller var det -84?) 

80-tallet var også da den store, nye, flotte utdannings- og 

befalsordningen ble startet, får så å gå hele runden rundt, 

og komme tilbake til utgangspunktet, ved innføring av 

spesialistbefalsordningen i 2016. Men vi takket vemodig 

farvel til OMA I, II og III og ønsket velkommen til BSMA 

og de. 

Så, hva sitter vi igjen med etter fire år på Ytre Laksevåg? 

Mange er fortsatt i uniform. Det sier litt. Mange har 

gjort det bra sivilt. Det sier også litt. Vi fikk en god 

grunnopplæring. Og vi har fått venner for livet. Årene som 

kadett på åttitallet ville vi aldri vært foruten. Vi er glade 

for og stolte over å ha fått anledning til å gå på en av de 

fineste lederutdanningene vi finner i dette landet. En liten 

oppfordring til dere som er kadetter i dag og i morgen: 

Alltid still konstruktivt kritiske spørsmål til det bestående, 

og ha mot til å ta opp vanskelige ting. Det er da vi kommer 

videre. 

Vi minnes mange flotte personer, og frasen «ingen nevntingen 

glemt» er fristende, for ikke å fornærme til styrbord 

og babord. Ha oss likevel tilgitt når vi trekker frem 

Lars Atle Skorpen, ex sjøkadett 

Johan Bergh, ex sjøkadett 

(og takk for gode innspill fra ex sjøkadettene Steinar 

Nilsen og Per Birkhaug) 

Det var ikke fritt for at 

vi så et par kadetter 

og fenriker med en 

hale av de lokale 

skjønnhetene etter 

seg på dansegulvene 

enkelte steder 

44 

45

Kadettlivet 

på 90-tallet 

En streng prioritering 


Feststemt forsamling i Grieghallens 

konsertsal. 

Foto: 

KNM Tordenskjold, 

Fotoavdelingen 

Tre sentrale herrer, Rune Helljesen, Sjur Østervolfd og fylkesmann Alsaker. 

Fotot: KNM Tordenskjold, Fotoavdelingen 

Tekst & Foto // Ridder Ola Bøe Hansen SKSK 1994-1996, 1998-2000 

Dere må foreta en streng prioritering! 

Daværende skolesjef, kommandør Kjell- 

Birger (KB) Olsen, var klinkende klar 

i sine formaninger til oss forventningsfulle 

kadetter på den første oppstillingen med 

sjefen. Skole og fag måtte prioriteres. KB var en 

tydelig lederskikkelse som krevde respekt – og 

fikk det. Det er jo ofte slik at sjefens væremåte 

gjennomsyrer avdelingen. Mitt inntrykk var at 

SKSK var en veldrevet avdeling, og vi følte oss 

privilegerte. Det var jo selvfølgelig ekstra stas 

å ha HKH Kronprins Haakon som kadett blant 

oss. 

listen lagt høyere – fra den taktisk håndverksmessige 

innretning på KS 1 – til operasjonelt, og ikke minst 

politisk-strategisk fokus på KS 2. Det var nok å gjøre, 

og selv med ny skolesjef i kommandør Ole Troye, lå KBs 

formaning om streng prioritering som en disiplinerende 

betingelse. 

Ingenting bidrar så positivt til læringsutbytte som et godt 

sosialt miljø. Det har jeg mye å takke Sjøkadettforeningen 

av 1898, Valkyrien for. Både de sosiale arrangementene 

jeg selv har nytt godt av, men også at jeg fikk lov til å bidra 

med å arrangere aktiviteter for andre. Det begynte med 

at jeg måtte overtales til å være økonomiansvarlig for 

Soaréen i 1995, og det endte i vervet som President fra 

1998 til 2000, med to store begivenheter som må nevnes; 

Valkyriens 100-årsjubileum i 1998 og Sommerballet 2000. 

Soireè på Sjøkriggskolen i 1997 

Ola Bøe Hansen som konfransier for 

festforestillingen. 

Foto: KNM Tordenskjold, fotoavdelingen 

Vi var store kull på midten av 1990-tallet. Vi hadde 

ennå mange fartøyer som skulle bemannes, og bredden 

blant kadettene var stor med mange bransjer, inkludert 

kvalifiseringskurs og forkurs ingeniørhøgskole. Selv gikk 

jeg operativ marine, samfunnsfaglig linje. Med fransk! Noe 

repetisjon fra videregående pensum, men jeg hadde stort 

utbytte av alle fagene. Spesielt Sjøkrigshistorie, undervist 

av den legendariske Tore Prytz-Dahl. Lite visste jeg da 

at jeg 10 år senere hadde publisert tre egne bøker med 

sjøkrigshistorisk tema. 

Etter KS 1 fulgte fregattjeneste, men det tok ikke lange 

tiden før savnet etter korridorene i Wallemsviken igjen 

gjorde seg gjeldende. Jeg søkte og kom inn på KS 2 i 1998 

og nye to år med faglige utfordringer blant gode kolleger 

skulle prege hverdagen. Denne gangen var den faglige 

100-årsjubileet ble feiret i Grieghallen, og aldri før hadde 

de gjennomført et så stort arrangement med fullsatt 

storsal og servering av tre-retters middag til hele 1500 

gjester. Festforestillingen «100 år på 80 minutter» satt 

også som den skulle, og feiringen foregikk til de små timer. 

Sommerballet 2000 hadde invitert HKH Kronprinsen og 

to krigskorsinnehavere som æresgjester til å overvære 

ringseremonien. De to sistnevnte var generalløytnant 

Wilhelm Mohr og kommandør Sjur Østervold, som begge 

tjenestegjorde som adjutanter for Kong Haakon VII på 

slutten av 1940-tallet. Ny Haakon – samme adjutanter, ble 

mottoet. Stemningen var uforglemmelig. 

Valkyrie-ringen minner meg daglig på de fire mest 

utviklende og verdifulle årene i mitt liv. En tid jeg aldri ville 

vært foruten, og som det var et privilegium å få oppleve. 

Ingenting bidrar 

så positivt til 

læringsutbytte som et 

godt sosialt miljø 

Æresmedlem Egil Jørgen Eikanger slås i 1997 til 

Ridder 

46 

47



Portrettintervju: 

Tidenes kadett 

Tekst // Marianne Fjeldstad OM 1 

Foto // Dagbladet 

Modell// Stian Engeberg OM 3 

Vi har klart å 

snike til oss 

minutter av 

en ellers så hektisk 

timeplan. Med 

kadetten i fokus kan 

vi ikke unngå å vie 

oppmerksomheten til 

denne karen, nemlig 

tidenes kadett. Vi har 

stilt han noen spørsmål 

til inspirasjon for oss 

andre. Hvordan gjør 

han det? 

Hvordan ser en typisk 

hverdag for tidenes kadett 

ut? 

- Står opp. Mottar hyllest. 

Legger seg. 

Å ernære seg riktig er i 

vinden som aldri før, og man 

må ha et kosthold tilpasset 

sitt eget aktivitetsnivå. 

Hvordan ser en typisk 

matplan ut for tidenes 

kadett? 

- Forrett: russiske 

pannekaker, eller blinis, med 

rømme og sort kaviar. 

Hovedrett: Østers – 

Japonaise 

Dessert: Safranpannacotta 

Mmm.. 

Hva er dine 3 beste tips for 

å komme på tidenes nivå? 

- 1. Du må ha tidenes 

profilbilde. 

2. Levere til meget godt til 

enhver tid. 

3. Snakk med fansen. 

Vi søker alle etter å bli en 

karakterfast offiser, men 

hvordan blir man tidenes 

faglig sett? Er det sant at 

tidenes kadett bare stirrer 

på bøkene inntil de gir opp 

og gir Ham svarene? 

- Det florerer alltid mange 

rykter om meg… Det eneste 

jeg kan si er at alle er sanne. 

Ferdig utklekket karakterfast 

avslutter tidenes kadett 

sine år på SKSK: hva blir det 

neste? 

- Haakon (les: Bruun– 

Hanssen) har sagt han vil at 

jeg skal ta over. Mulig jeg 

går den veien... vi får se. 

Hvordan ser fremtiden ut 

for tidenes kadett? 

- Meget lys. 

Bevares tidenes kadett selv 

etter avgang og tiltredelse til 

ny avdeling? 

- Jeg skulle ønske jeg kunne 

legge fra meg tittelen etter 

avgang men jeg frykter at 

jeg vil leve videre som en 

levende legende. 

Vi fulgte alle spent med på 

miniserien til Dagbladet. 

Hva mener du er tidenes 

triks for å takle sjøsyke? 

- Det er umulig å takle, 

du må rett og slett bare 

omfavne den til den blir 

en del av deg. Først da kan 

du virkelig kalle deg en 

skikkelig sjømann. 

Det var etter denne 

miniserien at kadetten 

ble tittulert med den jeve 

tittelen som tidenes kadett 

og bildet (til venstre) så 

dagens lys. 

Årene på akademiet suser 

avgårde sies det, det er 

om å gjøre å få maksimalt 

utbytte av sin tid her både 

studiemessig og sosialt. 

Er det noe tidenes kadett 

angrer på? 

- Nei. 

Hvilke prestasjoner kan 

tidenes kadett meddele 

Dogwatchs lesere? 

- Jeg gjør ikke annet enn å 

prestere og motta hyllest for 

dette. Listen vil bli for lang. 

Hvor ofte trener tidenes 

kadett for å opprettholde 

tittelen? 

- Hvert våkende minutt. 

Er det sant at når tidenes 

kadett tar pushups så gir det 

utslag på seismikkmålere 

rundt omkring i landet? 

- Beklager å måtte skuffe, 

men jeg er bare en helt 

normal kar. 

Er du også en Tinderens 

kadett? 

- Jeg har kjæreste så jeg er 

ikke på tinder, men jeg fikk 

mail av tinder som gratulerte 

med 350 K matches. 

I anledning møte med andre: 

opptrer tidenes kadett 

mest selvsikker eller mest 

søkende? 

- Søkende selvsikker… 

Hva er tidenes kadetts 

viktigste råd til ferske 

kadetter på Sjøkrigsskolen? 

- Omfavn sjøsyken, lag 

et killer profilbilde, høst 

fruktene. 

Sommerferien nærmer 

seg med stormskritt og 

mange av kadettene på 

Sjøkrigsskolen har kanskje 

enda ikke lagt noen planer 

og i den anledning har du 

Det er umulig å takle 

sjøsyken, du må rett 

og slett bare omfavne 

den til den blir en del 

av deg. 

sikkkert mange gode tips på 

lager. Hvordan ser en typisk 

sommer ut for tidenes 

kadett? 

- Seilferie med yachten min 

KNM Statsraad Lehmkuhl til 

karibien. 

Ikke dårlig. For å avrunde 

er det greit å få svar på det 

som man mest sannsynlig 

må være tidenes for å vite. 

Er det sant at tidenes kadett 

vet Victorias hemmelighet? 

- Ja, den var ikke så 

spennende.. 

Da gjenstår det bare å takke 

for tidenes intervju. Vi i 

Dogwatch ønsker tidenes 

kadett en riktig så god 

sommer, og lykke til videre 

på tidenes seilferd! 

48 49



Jeg har sett sola gå ned i et endeløst hav. Jeg har sett den gå ned i Quanticos skoger. 

Jeg har sett solnedgangen på Mjølfjell, jeg har sett den fra 

Jacobs-leideren, fra Borgen, fra Valhall – og jeg har kjent på fraværet av en solnedgang på Telemakos. 

Jeg har hørt fortellinger og erfaringer fra krigen i Norge, i Afghanistan, på Balkan. 

Pistolskyting og livredningstest. Kveldene har vært mange, lange - med TAMPen, med tankerkrigen, 

Stortingsproposisjoner og Olav Riste. Operasjon Amor og XOdamp. HOVIS, MOBbåt-kjøring og vasking av 

skuteside, samt ankerøl til ankers i Mindelo og Baltimore. Samtaler om smått og stort. 

Lagsprosesser i akterkant av casingen, på bakken, i forre banjer og på bestikktaket. The Rum House, sushi i Soho, 

“just keep it comming” på en finere restaurant i NYC. 

Frustrasjon, irritasjon og fascinasjon. 

Jeg har blitt vekket med kakao og bursdagsklem på fyringsvakt. Jeg har aldri vært så kald, aldri vært så våt og tvers 

gjennom søkk blaut som det jeg var på Telemakos; skjelvingen ble en vane - tre lag med ull til tross. 

Jeg har tilbrakt over ni våkne timer i ei iskald snøgrop og jeg har transitert sambandsmeldinger og spist sjokolade i 

en solvegg. Tre-retters på McDonalds, makrell-i-tomat, sushi, tørt knekkebrød, taco, 

GT-frokost. Hildemors danseskole, Sjefens ball og Ausedansen. 

Skoleeksamen, hjemmeeksamen, borteeksamen. Jeg har dratt metervis med taug og bært mine kilo opp Kvarven. 

Grådig/gjerrig, potato/tomato. 

Jeg kan fortelle deg om Johnsen og hans kors, om Sjøvold og hans Team, om Jomfru Maria - ei fruktbar dame 

i nød og en hjørnestein i operativt lederskap. Jeg har sovet på en Squad Bay i USA, jeg har sovnet til lyden av 

vinden som leker med gardinene. Havet har vugget meg i søvn i ei hengekøye og jeg har sovnet stående. 

Jeg har lett etter skisporene tilbake til basen uten en anelse om hvor jeg var. 

Jeg har badet på 4000 meters dyp, i et hav blåere enn du noen gang kan forestille deg. 

Jeg har løpt opp forre mers, stått i styrbord fokkehals og klippet buskene utenfor Valhall. 

Jeg har ligget i fosterstilling på stordekk. Jeg har flira, jeg har grått. Vært høyt og lavt. 

Jeg har kjent peppersprayens intense og uutholdelige smerte og aldri, 

aldri, har jeg syntes så synd på meg selv som jeg gjorde de 15 påfølgende minuttene i dusjen. 

Pirattokt med barneavdelingen på Haukeland og hoppetau på en barneskole i Mindelo. 

Myggen på Korsnes. Subway under bakken. Fair Winds Choir. 

Ærlige og dypt rørende søndagssamlinger med store og små historier. 

Dåp på bakken under fullmånen, til lyden av at hun pløyer gjennom bølgene. Jeg har prøvd å få varmen i meg 

mens jeg tørket klær på en alt for liten utedo og jeg har sovet i forpiggen av en Sjøbjørn. 

Åpenhet, ærlighet og takhøyde. Forpliktelse, vilje og dedikasjon. 

VILrebus, VILtri, VILvardemarsj og VILhemseGAL. Parole, oppstilling, garde og marsjering i Hovedprosesjonen. 

Kløver 5 og Ruter 7. En revy med alt for mye hud. 

Diskusjoner og digresjoner i Dynekilen, vaffel på søndager, tre-kaffe og ei gul enke. 

“Det er bare å løpe opp og slenge puppene over veggen, så går det bra”. Seal Team Six. 

Minnene er så mange, øyeblikkene enda fler! Ingenting av dette har jeg opplevd alene. Ingenting av dette hadde 

betyd så mye om det ikke var opplevd med andre. Det hadde ikke vært det samme uten Kull Søren Brandsnes. 

Jeg er så heldig som har så utrolig mye bra folk rundt meg. Så mange forskjellige, flinke, rare, artige, kule, 

merkelige og dyktige folk rundt meg. 59 fantastiske mennesker som er mine medkadetter. 59 personer som er en 

del av min hverdag. 59 herlige personligheter som jeg får lov til å samarbeide med, utfordres og lære av. 

Vi har opplevd så mye, vi har vært oppe og nede, i kaldt og varmt, gjennom tykt og tynt. 

Jeg takker dere av hele mitt hjerte, 

jeg er dere evig takknemlig! 

Tekst & Foto // Marte Aas OM 2 

50 51


En kadetts 

frustrasjoner 

Tekst // Runa Lillejordet LOG 2 

Foto // Erik Drabløs FMA 

Som kadett har jeg lært en ting veldig godt: direkte tilbakemelding. Ingenting er som en direkte 

tilbakemelding. Det kan svi litt å få høre, og kanskje stemte det ikke helt med egen oppfattelse 

av egen innsats. Likevel sitter jeg med det inntrykk av at direkte tilbakemeldinger er noe av 

det kadetter lærer desidert mest av ved Sjøkrigsskolen. Ja, vi lærer logistikk, navigasjon, blir 

ingeniører også, men vi lærer nok mest av direkte tilbakemeldinger. Dermed tenkte jeg at jeg 

skulle benytte muligheten til å gi en direkte tilbakemelding selv. Mulig jeg skyter meg selv i 

foten nå, ettersom jeg ikke har graduert og kommet ut på avdeling enda. Likevel, min direkte 

tilbakemelding går til Haakonsvern. Nærmere bestemt, depot Haakonsvern, Kleslageret. 

Brannfakkelen ble herved tent. 

Til dem det måtte angå vil jeg 

også minne om hva en direkte 

tilbakemelding er, før dere leser 

videre. Den skal være ærlig, den 

skal ikke legge skjul på noe, men 

den skal også være velment og 

konstruktiv. Den skal gi mulighet til 

forbedring. Dernest skal mottaker 

av tilbakemelding si takk etterpå. 

Ifølge Roar Espevik er nemlig alle 

tilbakemeldinger en gave. Som skal 

pakkes opp. Og kikkes nøye på. 

Så, etter det er gjort kan en velge å 

beholde den eller kaste den. Og 

med dette tror jeg introduksjonen 

for min tilbakemelding er god nok. 

God lesing! 

”Sørg for å levere inn alt utstyr ved 

gammel avdeling. Ny PBU vil bli 

tatt ut ved oppstart første dag ved 

Sjøkrigsskolen. Det vil bli satt av 

tid på kleslageret ved Haakonsvern 

for uttak av utstyr.” lød beskjeden 

før skolestart ved Sjøkrigsskolen. 

Jeg reiste til Sjøkrigsskolen første 

skoledag uten så mye som en ullsokk 

fra gammel PBU i bagasjen. Dag 

én av Sjøkrigsskolen dro vi rett av 

sted til øvelse Bjørn West. Men 

før avreise måtte de nye logistikkelevene 

selvsagt ha utstyr. Vi reiste i 

fellesskap til Kleslageret. Det var på 

forhånd gjort avtale om at vi skulle 

komme for uttak av utstyr. 

Det som møter oss er derimot noe 

helt annet enn forventet. ”Ullsokker 

sier du? Jeg ser her at du fikk 

utlevert 5 par ullsokker vinteren 

2012. Dessuten har vi lite av det, 

så om du nå skal ha ut 5 par til, har 

vi kanskje ikke til nok til han som 

kommer etter deg.” Nestekjærlighet. 

Jeg har aldri vært på en avdeling der 

nestekjærlighet står så høyt i kurs 

som hos Kleslageret. De tenker så 

mye på dem som kommer etter meg, 

at jeg egentlig ikke kan ta ut noen 

ting. ”Beret, jo det har vi, men ikke 

kongemerke. Og feltlua har vi slutta 

Det blir aldri synlig hva behovet 

egentlig er av PBU i Sjøforsvaret, 

fordi avgjørelsen om behov blir tatt 

av de som arbeider på Kleslageret, 

ikke av de som egentlig sitter med 

behovet selv. 

med. Nei hva du skal ha på hodet de 

neste to ukene i felt er overhodet 

(badabombom-tsjj) ikke mitt problem.” 

Enden på visa ble 2 par ullsokker, 

null hodeplagg. Yey! 2 par ullsokker 

fordelt på en to ukers feltøvelse. Det 

blir grovt regnet ca. et par ullsokker 

på én uke, om mitt logistikkhode og 

mine mattekunnskaper ikke tar helt 

feil (men det skal du ikke se bort 

ifra at det gjør, m.t.p. at det ikke er 

noe inntakskrav om matematikk for 

logistikk-elever ved Sjøkrigsskolen 

D gwatch 

ANBEFALER 

per dags dato. Men det får bli i en 

annen direkte tilbakemelding). 

Så der sto jeg, dag 1 av øvelsen, med 

to par ullsokker, ingen hodeplagg og 

en halvtom sekk, for i dette tilfellet 

var den definitivt ikke halvfull. 

Kjedelig å begynne øvelse på en helt 

ny skole, i en helt ny forsvarsgren 

med helt nye folk og ikke engang ha 

hodeplagg. 

Nå tenker sikkert den oppegående 

kadett at dette er skolen sitt ansvar 

og ikke Kleslageret, ettersom de 

hadde informert om innlevering av alt 

utstyr ved gammel avdeling. Og det 

er jeg for så vidt enig i. Likevel, 5 par 

ullsokker utlevert januar 2012 som 

allerede har overlevd 2 års tjeneste, 

samt 3 nye år på Sjøkrigsskolen er vel 

å overvurdere en ullsokks yteevne. 

Det tok ca. et helt år for min del å 

utfylle hele satsen av PBU så den ble 

bortimot fullstendig, og jeg bortimot 

KTS. Det siste jeg gjorde før øvelse 

Telemakos 2015 var å kjøpe min egen 

sovepose fra MilRab i riktig størrelse, 

for det hadde de ikke flere igjen av på 

Haakonsvern. At jeg ikke fikk brukt 

soveposen i det hele tatt under øvelse 

Telemakos er en annen sak. Visste 

dere forresten at det er vanskelig 

for en liten kropp å holde varmen i 

en alt for stor sovepose? Min 163 

cm. lange og 60 kg. tunge kropp i en 

sovepose laget for en på 200 cm. og 

110 kg. blir da i største laget for meg. 

Vinterøvelse Boyd 2015 endte med 

at jeg måtte knyte sammen enden 

av soveposen for å ikke fryse av meg 

beina. Men nok om det. 

Jeg har vært vitne til heftige 

diskusjoner og dernest enda mer 

nestekjærlighet inne på Kleslageret. 

Tankegang som ”Dersom du får én nå, 

og ikke to som du egentlig trenger, 

kan personen etter deg få én også 

og ikke to som denne personen også 

mest sannsynlig trenger.” 

Er det én ting jeg har lært gjennom et 

år med logistikkundervisning så er det 

synlighet av behov i et system. Det 

blir aldri synlig hva behovet egentlig 

er av PBU i Sjøforsvaret, fordi 

avgjørelsen om behov blir tatt av de 

som arbeider på Kleslageret, ikke av 

de som egentlig sitter med behovet 

selv. Det blir grunnleggende feil. Her 

er et eksempel: 

Om jeg skulle tatt over Kleslageret 

i dag og gjort bestilling av fremtidig 

behov, ville jeg naturlig nok kikket på 

hva som ble bestilt inn på samme tid 

i fjor for hjelp. Det kommer ca. like 

mange nye vernepliktige og ca. like 

mange nye kadetter til Sjøforsvaret 

hvert år. Hadde jeg nå bestilt det som 

ble bestilt inn i fjor, ville jeg mest 

sannsynlig fått et uriktig antall på 

lager for det fremtidige året. Ettersom 

de ikke følger behovet til kunden 

(les: vernepliktige, befal, ansatte, 

kadetter etc.), men heller hva de har 

på lager og hvor lenge de mener dette 

skal rekke, vil det nødvendigvis bli feil 

i systemene. Og dette vil skje hvert 

eneste år, frem til de faktisk begynner 

å levere ut det utstyret og de klærne 

som hver enkelt skal ha ifølge PBUsatsen 

som er satt i Forsvaret. Først 

da kan de begynne å ta utgangspunkt 

i det som ble bestilt inn året før. 

Jeg er ganske sikker på at det er flere 

enn bare meg på Sjøkrigsskolen som 

har ufullstendig PBU i ganske lang tid 

etter oppstart. En PBU vi er pliktig 

til å ha og vedlikeholde. En PBU 

vi regelmessig blir sjekket at vi har 

under beredskapstester og øvelser. 

Da kan jeg love dere det er surt å bli 

nektet uttak av en Arctic brynje for 

5. gangen på Kleslageret, fordi den 

MB´en du kom med har gått ut på 

dato. Selvsagt gikk den ut på dato. 

Jeg har jo vært der 4 ganger allerede 

og spurt etter Arctic brynje, men den 

har de ikke hatt tilgjengelig for meg i 

min størrelse. 

Når jeg går på en klesbutikk og spør 

om de har to hvite t-skjorter, så sier 

ikke personen i kassa at jeg kan få én, 

slik at personen etter meg også kan 

få en hvit t-skjorte. Denne personen 


gir meg to, dersom det finnes to, 

og bestiller heller opp flere hvite 

t-skjorter fordi det er et reelt behov 

for flere. 

Nå oppfordrer jeg på ingen måte til 

overforbruk eller bruk/kast-prinsipp, 

men vi har strengt talt en PBU-sats 

som vi er pliktige til å til en hver 

tid ha komplett. Når jeg må bruke 

X antall turer til Haakonsvern for å 

få ut en Arctic brynje, ullsokker og 

en sovepose (som jeg til slutt ender 

opp med å kjøpe selv), vil dette til 

syvende og sist og i verste fall gå 

ut over kampevnen. Kanskje ikke 

min kampevne, ettersom jeg bare er 

kadett for øyeblikket, men jeg kan se 

for meg at det ikke kun er kadetter 

fra Sjøkrigsskolen som sliter med 

Kleslageret og uttak av nødvendig 

materiell. 

Jeg har selv jobbet med service og 

vedlikehold i Forsvaret tidligere. 

Dersom jeg til en hver tid skal gjøre 

det vanskelig for de andre ansatte 

å få fikset noe, forbedret noe eller 

få utlevert noe som de trenger, 

vil dette utvilsomt skape mye 

frustrasjon. Mer frustrasjon enn 

hva som er nødvendig. Når jeg som 

kadett, som i tillegg ikke til daglig 

oppholder meg på Haakonsvern, må 

droppe undervisning og til stadighet 

bruke arbeidsdagen til å reise ut til 

Haakonsvern for atter en gang å få 

avslag på nye ullsokker, t-skjorter 

eller hva det måtte være, så vil dette 

ha en innvirkning på helheten. Det 

samme kan jeg godt tenke meg 

gjelder for seilende personell som 

ofte ikke engang er i Bergensområdet. 

Jeg kjenner til og med mange 

som benytter muligheten når de 

er ved andre avdelinger til å bytte 

ut utstyr, fordi Haakonsvern er så 

vanskelige å ha med å gjøre. Da er 

det noe grunnleggende feil i vår egen 

organisasjon. Så, istedenfor at jeg 

også bytter utstyr neste gang jeg skal 

til Oslo eller Kristiansand, velger jeg å 

gi en direkte tilbakemelding og håpe 

på bedre tider ved hovedkleslageret 

til Sjøforsvaret i Bergen. 

Så, vær så god. Dette var en gave fra 

meg til Kleslageret Haakonsvern. 

Hilsen kadett Runa Lillejordet, 

Logistikk og ressursstyring 2. 

52 53


Medlemsfordeler i 

Forsvarets Personellservice 

Rentefri avbetaling på 

kjøp hos FUNIF 

Blant markedes 

beste låne- og sparerente 

Ingen medlemsgebyr! 

Rabatterte forsikringer 

hos if og SpareBank 1 

Mennesker er ikke 

vedlikeholdsfrie 

Tekst // NOFKA – Norges Offisersforbunds Kadettutvalg 

Foto // Anette Ask FMA 

Forsvarets Personellservice 

50 øre rabatt! 

Drivstoff hos Esso 

For mer informasjon og vilkår se vår hjemmeside: www.fp.no 

eller kontakt oss på: Tlf. 21 07 57 00, faks 21 07 57 25, e-post: fp@fp.no 

En soldat med tankene på andre ting enn 

jobben vil aldri kunne fungere optimalt. 

Nå er det på tide at personellet får den 

oppfølgingen de trenger. 

De seneste årene har vedlikeholdsetterslep i Forsvaret 

vært et stort problem. Fregatter brukes som rene delskip, 

hærens artilleri henger bokstavelig talt sammen med 

gaffateip og antallet operative fly og helikopter er på et 

kritisk minimum. I disse økonomiske nedgangstider ser nå 

Forsvaret sitt snitt til å kutte i kompensasjonsordningene 

til det de hevder er sin viktigste ressurs. Det neste som 

kommer under press er nemlig «vedlikeholdet» av oss, de 

ansatte. 

I starten av april skrev NOF en artikkel om 

«Incentivprosjektet». Et prosjekt med mål om å 

spare penger innenfor et allerede underfinansiert 

Forsvarsbudsjett. Hyppig bytte av arbeidssted, unntak 

fra arbeidsmiljøloven og risikoen i profesjonens natur 

har ført til at det over tid har blitt fremforhandlet 

kompensasjonsavtaler for Forsvarets ansatte. Disse 

ordningene vil nå bli satt under lupen. Dette inkluderer 

blant annet pendlerordningen slik vi kjenner den i dag, 

subsidierte forsvarsboliger, Befalets låneordning og 

skoletillegget for ansatte ved Forsvarets skoler. 

Tidligere har lønnsforhandlinger handlet om lønnsøkning 

og bedre avtaler for de ansatte. I år har fagforeningene 

måttet kjempe med nebb og klør for å opprettholde nivået 

vi er på i dag. Når arbeidsledigheten i landet vårt øker, 

virker det som om Forsvarsstaben mener at vår faste, 

trygge jobb er eneste kompensasjonsavtale vi behøver. 

Det er mye som ikke henger helt på greip i kuttforslagene. 

Samtidig som man ønsker å øke ståtiden for spesialister, 

ønskes en reduksjon av antall befalsboliger samt en 

dobling av leien for alle Forsvarets boliger. Dersom 

pendlerordningen samtidig blir satt under press vil det 

bli svært utfordrende å beholde personell i de mindre 

sentralt plasserte avdelingene. Når man topper det hele 

med omleggingen til det nye beordringssystemet gjenstår 

det å se hvor attraktiv Forsvaret blir som arbeidsplass i 

fremtiden. 

NOF kaller Incentivprosjektet «torpedoer som 

Forsvarsstaben skyter mot eget personell». Men disse 

torpedoene skytes ikke bare direkte mot personellet. 

Det rammer også familie, venner og hele det sosiale livet 

til Forsvarets svært lojale arbeidermasse. Å behandle en 

gruppe tilsatte, som i snitt jobber 1,3 årsverk, på denne 

måten er ikke noen organisasjon verdig. I operative 

stillinger ligger arbeidsmengden så høyt som 1,5 – 1,8 

årsverk. Fortjener ikke forsvarets lojale ansatte og familier 

en kompensasjon for denne belastningen? 

En arbeidsplass som tærer på sine ansatte, gjennom 

arbeidstider, arbeidssted og risiko, trenger ordninger som 

vedlikeholder den slitasjen det påfører. Disse ordningene 

har vi til en viss grad i dag. Dersom Forsvarsstaben ser 

sitt snitt til å kutte dette vedlikeholdet med en gang det 

er nedgangstider i landet vårt, spørs det hvor mange som 

fortsetter idet det sivile arbeidsmarkedet blomstrer på ny. 

Siste ord i denne saken er ikke sagt. 

55



Hvem er kadetten på 

Hvem er kadetten på KS? 

LKSK? 

Tekst // Didrik Johannessen LKSK - 2.avd 

Foto // Forsvaret FMA 

Tekst // Petter Lillehagen KS operativ 2.avd 

Foto // Forsvaret FMA 

På forespørsel fra ansvarlig redaktør i 

Dogwatch fikk jeg i oppgave å skrive 

en artikkel om kadetten på LKSK. Ofte 

hører jeg snakk om denne kadetten når jeg går 

nedover i gangene på skolen. Krav til kadetten, 

kadettens holdninger, kadettens feilparkerte 

bil og ikke minst det enkle kadettlivet. Mye 

av det høres jo riktig eventyraktig ut, og vel 

innenfor det jeg vil anse som et flott liv. Skulle 

ønske jeg var denne kadetten, i lyseblå uniform, 

som alltid skulle drikke champagne og spise 

kanapeer. Hvem er så da kadetten på LKSK? 

Kadetten på LKSK er ca. 184 høy, har til tider 

frittvoksende skjeggvekst, oppvokst i distriktene, men 

med en litt utvisket dialekt etter noen år utenfor mors 

myke dynetrekk. Kadetten elsker idrett som trener 

utholdenhet. Det skal løpes, svømmes, sykles eller padles 

lange distanser gjennom trøndersk utmark. Så lenge det 

ikke går utover lunsjen. Fordi lunsjen til kadetten er det 

aller helligste som finnes. Kadetten fråtser i sushi, tapas 

og vårruller, mens han med kjeften full av mat prøver 

å komplimentere det glimrende kjøkkenpersonalet. 

Tilhørende lunsjen er selvfølgelig lunsjdessert, bestående 

av jordbær og is. Og Kaffe! Kadetten elsker kaffe! 

Etter lunsjen som varer akkurat passe lenge, velger 

kadetten å delta i klasseromsundervisning. Dette blir 

gjennomført i små klasserom med plass til 20 kadetter, 

hvorav 14 er på plass tidsnok. Det undervises i luftmakt, 

ledelse, og engelsk. For den allmenne sjøkadett betyr 

luftmakt det samme som sjømakt, bare i luften. Bytt bare 

ut AIF med IFF, varpe med taksing og kjølhaling med 

linjelederkurs – og du har god oversikt. 

Kadetten velger å ta notater der det ikke passer seg, 

og stiller spørsmål som fører læreren inn på en 10 

minutters monolog av en usympatisk digresjon. Kadetten 

er eksepsjonelt flink til å få dette til. Når timen er slutt, 

applauderes læreren ut og kadetten trer tilbake hvor han 

føler seg mest hjemme, spisemessa. 

Igjen fråtser kadetten i seg så store mengder god mat 

at Øyvind Hellstrøm ville blitt flau. Det smattes på 

lammelår og hummer, og skylles ned med sprudlende 

vann. Middagen avsluttes når det har blitt gjennomført 

overflygning fra to F-16. 

Når kvelden flyr inn over Kuhaugen drar ofte kadetter 

ned til befalsmessen for å nyte litt luftig øl. Kadetten 

legger igjen folkeskikken på kasernen og trasker ned de 

50 meterne til inngangen. Her kommer han som oftest 

akkurat tidsnok til at en kasse med øl har blitt stilt for 

ulike overtredelser av nettopp mangel på folkeskikk. 

Men fra spøk til luft- til-luft missil. Kadetten på LKSK er 

en mer nyansert enn det jeg har forespeilet. Utdanningen 

har uten tvil et stort akademisk preg, men gir oss og en 

mengde praksisarenaer gjennom øvelser og utallige(!) 

prosjekter. Livet som kadett på LKSK er nok svært lik 

livet som kadett på SKSK og KS. I disse dager begynner 

vi utdanningen av personell til kampluftvern som skal 

tildeles Hæren, vi knyttes tettere gjennom økt fokus på 

fellesoperasjoner og samarbeid både til sjøs og til lands. 

En ting er dermed sikkert, dere vil møte på kadetten fra 

LKSK . 

Jeg vil tørre å påstå at det er risikosport å 

la en kadett i andre avdeling operativ som 

befinner seg midt i eksamensperioden, 

med tynnslitt motivasjon forfatte en tekst om 

hverdagen på KS. Allikevel handler mye av det 

å være offiser om å være villig til å ta risiko, så 

here goes. 

0645 – mandag morgen, bjella går. 

Bam! Rett opp i senga, beina i gulvet og rett i dusjen. 8 gode 

timer søvn gjør underverker for den utslitte kadett. Ferdig dusja 

og det er fortsatt en time til undervisningen begynner. Rusler 

bort til messa rundt 0715 for en kaffekopp og en gjennomgang 

av dagens ferske aviser før jeg tar turen inn og tar meg en matbit. 

Sånn – femten minutter til undervisningen starter. Plassen 

fremst til høyre, macen har fullt batteri og jeg er forberedt til 

timen. Kom arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand 

finne! 

Plot twist: 

Klokka ringer 0645. Jeg grynter, klemmer telefonen i veggen 

og snur ryggen til. Her skal det slumres. Faen heller. 0740 

karrer jeg meg ut av enkeltsenga på hybelen og inn i uniformen. 

Springmarsj til messa med morrasveis. To tørre rundstykker 

igjen i kurven og begge juicedispenserne er tomme. Digg. Hiver 

innpå et halvt rundstykke på vei til første leksjon og setter meg 

midt i mengden i håp om å få gått igjennom litt av notatene før 

plenumsundervisningen begynner. 3 % batteri på macen og det 

er 50 meter til nærmeste strømuttak . Klokka bikker 0801, jeg 

sitter dypt i gammel mail og instagrambilder hvorpå det dundrer 

fra instruktøren i front: ”God morgen! Lillehagen – hva er 

fredsbevaring?” 

1100 – lunsj. 

En god formiddag. Læring har funnet sted. Nå er det lunsj! Ah. 

Messa. Et kulinarisk mekka. Her er det ikke grenser for hva man 

kan meske med. Den gode logistikken sørger for at det er en 

logisk og effektiv fremdrift for sultne kadetter og køen går så 

det suser. Etterpå koser vi oss med en effektivt brygget kopp 

nykvernet kaffe. 

Plot twist: 

1108 – lunsj. Dro ut litt i dag også, gitt. Har du sett. Lyset har 

gått hos kull Krebs for syv minutter og 58 sek siden. Når vi først 

får gå er ikke gleden langvarig. I messa er det skrapa for det som 

er av varm mat og det som gjenstår er ”noe panert, tror jeg” i 

følge kokkene. Og ja - begge juicedispenserne er tomme. Vi kan 

jo ta litt kaffe, sa en kadett en gang i mai. Det sies at han fortsatt 

venter på sin iced latte machiatto moccachino toyota el reko 

prontissimo with dense strawberry milk foam and italian spices. 

1530 - skoledagen er over. 

God prioritering og arbeidsfordeling har sørget for at jeg er ajour 

og kan vende nesa hjemover for å lage en skikkelig middag med 

gode råvarer. Jeg har god tid til trening, og flust av overskudd til 

eventuelle sosiale begivenheter på kvelden. Rett i seng kl 2230 

og åtte nye timer kvalitetssøvn står for tur. 

Plot twist: 

Jeg har jo ikke klart å prioritere nå heller, selv om jeg har sagt 

det til meg selv sikkert ti ganger den siste uka. Skolearbeid og 

eventuelle sivile gjøremål har hopet seg opp. Her er det bare å 

brette opp ermene og få ting gjort. Får klemt inn en treningsøkt 

på tom mage før jeg svimmel og kvalm returnerer til 20 kvm med 

glede på Vardøhus. Her blir det å avslå alle forslag fra kompiser 

om å finne på noe, grunnet at du ikke orker. Dette kontrer jeg 

med å ligge med macen på fanget frem til klokka blir så mye at 

jeg like greit kan se en film. Jeg kryper i seng kl 0200 og scroller 

gjennom ”utforsk” siden på Instagram til klokken blir 0300, før 

jeg banner for meg selv og tenker på hvor mye jeg gruer meg til 

at juicedispenserne er tomme til frokosten i morgen. 

56 57



Ny skoleordning 

Alle studier gir en bachelor i militære 

studier, for de tre tekniske linjene 

gjelder i tillegg at de tilfredsstiller 

rammeplanen for ingeniørutdanning. 

Dessuten er utdanningen på OM, 

M-M og M-EA sertifikatgivende. 

GIS’ krav til utdanning skal fortsatt 

inneholde alle disse elementene. Så 

når tiden på SKSK skal kortes ned, 

hva skal ut? 

Tekst // Ellen Margit Kratzig Berle SKSK 

Foto // Arkiv 

Generalinspektøren for Sjøforsvaret (GIS) har et ønske om å 

styrke bemanningen om bord. Et av virkemidlene, slik han 

ser det, er å korte ned på utdanningstiden på Sjøkrigsskolen. 

Situasjonen (for gjennomgående, som det for tiden er flest av) i dag er slik, avhengig av hvilken bransje man går i: 

En arbeidsgruppe har før jul 2015 

vært i sving med å utarbeide en 

mulighetsstudie, og foreslo noen 

modeller der GIS etter hvert har 

bestemt at den såkalte modellen 

2b skal innføres fra høstsemester 

2018. Den går i all hovedsak ut på å 

redusere den samlede tiden på SKSK 

med ca et halvt år for i hvert fall OM, 

M og EA. I modellen ligger det blant 

annet at alle linjene da begynner på 

SKSK en gang i løpet av sommeren, 

dvs det 0-te semesteret som OM 

og teknikerne nå starter med blir 

borte. I og med at det fortsatt 

skal være en ingeniørutdanning 

for de tekniske linjene, som jo 

krever den samme tiden som ved 

dagens ordning (nemlig 180stp), må 

reduseringen av utdanningstiden 

nødvendigvis bety at det brukes 

mindre tid til profesjonsfagene. 

Opptak og seleksjon, befalskurs og 

det nåværende felles offisersfagåret 

vil måtte unnagjøres på ett år i 

fremtiden. 

På grunn av mange andre prosesser 

som for tiden foregår, har man ikke 

gått i gang med videre planlegging 

enda, dvs. at det finnes ikke noen 

konkrete planer på hvordan dette skal 

gjøres. Men det arbeidet må vi ta fatt 

på ganske snart over sommerferien, 

det er mye å gjøre! 

I min lærernatur ligger det vel egentlig 

et ønske om å utvide studietiden, 

der jeg stadig ser hvor kadettene 

kommer for kort, og der jeg mener 

at modningstiden for å ta innover 

seg kunnskap og lære seg fedigheter 

heller burde forlenges enn forkortes. 

Men slik situasjonen er gjelder det å 

prøve å gjøre det beste ut av det. Og 

hva kan så det være? 

Jeg tenker, at om vi skal gjøre 

omtrent det samme som før, men 

på kortere tid, må vi gjøre det 

BEDRE. Jeg vil understreke at jeg 

mener at SKSK leverer allerede et 

ganske bra produkt, men også gode 

produkter kan forbedres. Om den 

militære profesjonsutdanningen til 

Sjøforsvaret står det: «Sjøforsvaret 

har i henhold til behov og 

tjenestemønster valgt å samle alle 

bransjer med bransjeutdanning 

integrert med militær utdanning. 

Profesjonsutdanningen består av 

felles offisersfag, lederutvikling og 

bransjefag som en integrert helhet.» 

Kan vi tjene noe på å ta disse 

setningene enda mer på alvor? 

Vi har muligens vært altfor 

flinke til å trekke opp grensene 

mellom offisersfag, lederutvikling 

og bransjefag. Kan og bør vi 

heller viske dem ut mer? Er ikke 

undervisning i klasserommet også en 

lederutviklingsarena? Kan en øvelse 

inneholde elementer der kunnskaper 

og ferdigheter fra bransjefagene 

inngår? Vil det være mulig å utnytte 

de forskjellige bransjenes kunnskaper 

og styrker mye bedre til fordel for 

bedre forståelse og modning? Kort 

sagt, min tanke er at kanskje må noe 

av kadettenes tid brukes dobbelt, 

men med et mål om likevel å oppnå et 

godt resultat. 

I løpet av den tiden arbeidsgruppen 

jobbet med mulighetsstudien kom 

det frem en del ideer på hvordan 

man kan få til et forkortet studieløp. 

Og selv om det mest gjelder OM, M 

og EA, vil det også ha konsekvenser 

for de andre linjene. Jeg regner med 

at alle har sine tanker og ideer og 

gjerne også innsigelser når det gjelder 

fremtidig utdanning på SKSK. Disse 

håper jeg vil komme frem etterhvert. 

Vi skal fortsette å utdanne offiserer 

med høy teknisk kompetanse og 

innsikt i operasjonell virksomhet. 

Sammen skal vi lage en utdanning på 

Sjøkrigsskolen som legger grunnlag 

for de beste offiserene og som vi kan 

være stolte av! 

58 59



Tiden går, Sjøkrigsskolen består? 

Tekst // Lt. Tor Håkon Svanes FFV 

Sjøkrigsskolen er i stadig endring. Hvis man hadde oppsummert hvert tiår på Sjøkrigsskolen 

ville det kommet tydelig frem, fagplaner og øvelser endres, utdanningsløp og opptakskrav 

endres og skoleledelsen byttes jevnlig ut. Mye av dette har blitt gjort for å produsere bedre 

offiserer gjennom bedre utdanning, men etter hvert som budsjettene blir mindre kan nok mange 

av endringene på skolen skyldes økonomisk innsparing. 2016 blir nok et merkeår for Sjøforsvaret 

med en betydelig omstilling og en langtidsplan som vi fortsatt ikke har sett effekten av enda. 

Sjøkrigsskolens kadetter vil bli påvirket, enten direkte eller indirekte av alle disse endringene, så 

hva vil skje med kadetten i fremtiden? Vil kadetten og Sjøkrigsskolen i 2050 være den samme 

som i 2016? 

Det har gått mye rykter den siste 

tiden om hva som vil skje med 

Sjøkrigsskolen. «Skolen må bruke 

mindre tid og mindre penger på 

utdanning» sier GIS. «Vi trenger mer 

faglig tyngde» sier faglærerne på 

skolen. Ingen store avgjørelser er tatt 

og dermed er usikkerheten rundt 

skolens og utdanningens utforming 

fremover er stor hos mange og 

temaet har sikkert vært oppe til 

diskusjon over mer enn ett lunsjbord 

på skolen det siste halve året. 

Valkyrien og SMS sendte for en stund 

siden et brev til Forsvarsministeren 

hvor de oppfordret ministeren til å 

bevare Sjøkrigsskolen i Wallemsviken. 

Det tyder på at bekymringen for 

fremtiden er reell. Spørsmålet om 

hvorvidt skolen skal videreføres eller 

ikke, er ikke et spørsmål om kvalitet 

og effekt, for beslutningstakerne 

handler det om penger. 

Kanskje forsvarsledelsen finner ut at 

Sjøkrigsskolen er for dyr i drift, og at 

man like godt kan legge ned skolen 

og heller sende rekrutteringsoffiserer 

rundt om til landets universiteter 

og høyskoler for å fylle Marinens få 

skrog? Hvis worst case-versjonen 

av langtidsplanen blir virkelighet 

forsvinner KJK, korvettene og 

minerydderne. Ubåtvåpenet 

kan i tillegg få færre nye ubåter. 

Kan vi da forsvare å ha vår egen 

utdanningsinstitusjon på bachelornivå 

i Sjøforsvaret hvis vi kun skal levere 

offiserer til fregatter og et par ubåter? 

Sjøforsvarets offiserer vil nok rope 

et rungende «JA!», men problemet 

vil være å overbevise fremtidens 

politikere om at Sjøkrigsskolen er 

relevant og nødvendig. 

Det er lov å håpe at dersom 

verdensbildet endres til det verre 

så vil Norge kunne se faresignalene 

og med det sørge for et sterkere 

forsvar og en videreføring av 

utdanningsordningen på skolen. 

Den sikkerhetspolitiske situasjonen 

Norge opplever i dag kan fort snu seg, 

organisasjoner som NATO og EU kan 

få samme bane som Folkeforbundet i 

1946, andre nasjoner kan utfordre oss 

på Svalbardtraktaten eller ressursene 

våre kan bli attraktive for andre. 

Utviklingen innenfor ubemannede 

systemer i forsvarsindustrien er også 

noe kadetten og Sjøkrigsskolen må 

forholde seg til. Kanskje det om 30 

år må opprettes en «Operativ Marine 

Pilot»-linje for å utdanne piloter 

til Sjøforsvarets nye ubemannede 

patruljebåter og ubåter? 

2050 er langt frem og jeg har 

dessverre ingen glasskule med svar 

på hvordan ting vil se ut. Som et 

tankeeksperiment har jeg satt opp tre 

mulige scenario for skolens fremtid. 

Blir Sjøkrigsskolen omgjort til et 

gamlehjem om noen år? Du må gjerne 

le og riste på hodet, men hvem hadde 

trodd på 70- , 80- og til og med 

90-tallet at vi i 2016 skulle ha så få 

fartøy og baser igjen? Ting skjer fort, 

så håpet for Sjøkrigsskolen må være 

at de som råder over skolens skjebne 

ikke tar forhastede beslutninger, at 

skolens ledelse hele tiden jobber for å 

holde skolen relevant og at kadettene 

som uteksamineres engasjerer seg i å 

opprettholde et høyt kompetansenivå 

på kommende generasjoner. 

Scenario 2: Russland redder Sjøkrigsskolen 

Scenario 1: «Aldri mer 9.april» er glemt, gjemt eller brent 

I 2050 er EU redusert til en øst-europeisk organisasjon, de store 

vesteuropeiske landene har for lengst trukket seg ut. USA kuttet kraftig i 

NATO-bidragene med «The Donald» som president og kom aldri tilbake til 

tidligere størrelser. Som resultat har Russland og England utfordret Norge 

på Svalbard-Traktaten flere ganger. Norske politikere bedyrer vår velvillighet 

og samarbeidsvilje og står hardnakket på at Norge «alltid har hatt et godt 

samarbeid med Russland», selv etter at russiske fiskefartøy på 2030-tallet 

med Nordflåten i ryggen nektet å bli inspisert av norske kystvaktfartøy. 

Forsvarsdebatten raser i media og enn så lenge er Sjøkrigsskolen trygg. 

Marinen har de siste årene argumentert i det stille for at vi må følge flere 

sivile krav til sertifisering av personell til sjøs som et påskudd for å ha egen 

utdanningsinstitusjon, HMS-tiltak klinger alltid godt i norske ører så ingen har 

gjennomskuet spillet enda. Sverige har rustet kraftig opp som følge av et mer 

uforutsigbart Russland og i Norge vurderes det å følge etter. Kadettene på 

skolen har mistet lønn under utdanning etter modell av Politihøyskolene men 

søkertallet holder seg fortsatt stabilt høyt. 

Det er aaaaalt for lenge siden 1940. Den norske befolkningen og norske 

politikere har glemt alt om krigen og den påfølgende kalde krigen. Vi er mer 

opptatt av elbiler, eldrebølgen, innvandrere, høy rente, tomme oljereserver og 

Paradise Hotel sesong 56. Russland er fortsatt en stormakt. Gjennom stadig 

kutting i forsvarsbudsjettet har Forsvaret krympet ytterligere. Våren 2040 

legges Sjøkrigsskolen ned. Siste eksamen blir holdt 9.april 2040. Fra 2040 

hentes de få ingeniørene Forsvaret trenger fra sivile skoler og sendes på et 8 

ukers offiserskurs på Madla. Kun de eldste offiserene i Sjøforsvaret vet hvem 

Boyd er, og når spørsmålet «Hva er oOda-loopen?» kommer på quiz-aften 

på Briggen svarer 4 av de 5 fremmøtte lagene «en knute». Sjøforsvarets 3 

nye fregatter blir snart levert, sammen med 4 vaktbåter og 6 kystvaktfartøy 

utgjør disse Marinen. Kadetten eksisterer ikke i 2050 og Forsvaret fungerer i 

beste fall som en medlemsavgift i NATO. Etter nedleggelsen av Sjøkrigsskolen 

blir bygningsmassen i Wallemsviken omgjort til et eldrehjem for å huse 

eldrebølgen. Restene av Valkyrien har blitt pakket i esker og sendt til 

Marinemuseet i påvente av å bli utstilt. 

Hvis “worst case”-versjonen av langtidsplanen 

blir virkelighet forsvinner KJK, korvettene og 

minerydderne. Ubåtvåpenet kan i tillegg få færre 

nye ubåter. Kan vi da forsvare å ha vår egen 

utdanningsinstitusjon på bachelornivå i Sjøforsvaret 

hvis vi kun skal levere offiserer til fregatter og et par 

ubåter? 

60 Foto: Anders Odden Pedersen / FMA 

61


Scenario 3: Sjøkrigsskolen har blitt en bauta innen nyskapning 

I løpet av 2030-tallet blir nedlegging av Sjøkrigsskolen et tema i forbindelse med ny langtidsplan for Forsvaret. Skolen 

overlever og noen år senere initierer skolen et samarbeid med NUPI, FFI og Kongsberg Defence Systems for å legge 

et større forskings- og utviklingssenter til skolen. Det argumenteres med kraftsamling av kloke hoder for å spisse 

kompetanse. Prosjektet blir en suksess og skolen åpner i samarbeid med FFI og NUPI et større Mastergradsprogram, 

KDA åpner for trainee-periode for ferske ED-ingeniører. I 2050 konkurrerer Sjøkrigsskolen med NTNU om å være 

landets mest ettertraktede utdanningsinstitusjon for ingeniører. Logistikklinjen er lagt ned og kadettene på skolen er 

enten Marineingeniører eller navigatører. Dagens OMJ-linje forsvant i dragsuget med KJK og de av marinejegerne 

som ønsker Sjøkrigsskoleutdannelse må søke seg inn på ingeniør- eller navigatørlinjen. Sjøkrigsskolen ligger langt 

fremme i utvikling av ny teknologi og samarbeidet med USA blir bare bedre og bedre. Det ligger an til å komme mye 

ny forsvarsteknologi fra Wallemsviken fremover. Forsvarsbygg kjøpte i 2042 flere av naboeiendommene til skolen og 

startet en massiv utvidelse for å huse alle de nye ansatte og kadetter. Kadettlivet på skolen i 2050 holder et høyt tempo 

og kullstørrelsen holder seg stabilt rundt 50-60 kadetter per kull. 

Kadetten 

- Shantie Kull Kayser 

Melodi: fra ”vandraren” 

Kadetten dro ut på Atlanterhav 

Alle: HEI FARA ATLANTERHAV (gjentar siste ordet til forsanger) 

Uten erfaring ble allting kav 

Alle: HEI FARA, FALTURILTU RALTURA 

ALLE SYNGER SLIK MELLOM HVER LINJE 


Kadetten han skulle bli leder han 

Og vandre i messen med brask og bram 

Han lært å hale og dra i tamp 

Han halte til huden den helt forsvant 

Han satt sine landbein i New York 

Men nedpå Manhattan så havna’n i bråk 

Fem store karer med skuldre bred 

Men han ropte ”HÆSS” og så slo han dem ned 

På havet der fant han sitt heltemot 

Men modige menn de må gjøre bot 

Stormen den ulte og sjøen den sto 

Men han hadde subjektiv mestringstro 

Seilet det slo seg og sto ut fra rå 

Kadetten han klatret opp for å beslå 

Foto: Vegard Oen Hatten / FMA 

Han klatret opp vantet i riggens le 

Det regnet så hardt at han ikke kun’ se 

Så hva tror du? 

Blir det scenario 1, 2 eller 3? 

Eller ingen? 

Saling på saling han klatret opp 

Men oppe ved røylen der var det stopp 

I røylen der fant han sin likemann 

Han glapp og han falt og han slo ut en tann 

Nå er han tilbake i fedreland, 

Men toktet med Lehmkuhl det glemmer’ke han 

HEI FARA FALTURILTU RALTU RA! 

62 63


Ny spalte: 

Gullet som forsvant 

- Historiene om 

Valkyrieringene 

som ble tapt 

Intro // Knut-Martin Solheim LOG 3 

Tekst // Stein Hatlem Forsdahl SOL 

Det er mer enn nok 

edelt metall på 

havets bunn. I mitt 

virke som Ordenskansler i 

Valkyrien har en av mine 

hovedoppgaver vært å sørge 

for at fortvilte sjeler blir 

gjenforent med symbolet på 

fullført Sjøkrigsskole, nemlig 

valkyrienringen. 

Det er ingen tvil om at ringen betyr 

mye for mange. Det er ikke uten 

grunn den jevne avgangskadett 

bruker et sted mellom fem og ti 

laken på å anskaffe seg denne 

gullringen med valkyriens stjerne 

på. Et annet tegn på at den betyr 

Dette var våren 1991. 

Jeg tjenestegjorde som 

våpenoffiser på KNM 

Utvær og vi lå i Tyskland, tror 

det var på marinebasen i Kiel, 

men husker ikke helt nøyaktig. 

Det blir litt sånn som Keith 

Richards fra Rolling Stones sa 

om 60-tallet: «Hvis du husker 

noe fra det, var du ikke med». 

Uansett, jeg var en ung og keen 

våpenoffiser som hadde graduert 

for under ett år siden. Jeg bemerker 

her at ordet «keen» er 80-talls 

marineutrykk som betyr noe slikt 

som ivrig i tjenesten. I dag brukes nok 

ordet noe forskjellig. 

mye er alle de som fortvilt sender 

mail til Ordenskanselliet for å få en 

kjøpstillatelse for å anskaffe ny ring, 

da den gamle er tapt. 

Det som slår meg er at det i 

mange av disse tilfellene ligger 

en god historie bak den mystiske 

forsvinningen. Historier som gjør 

seg godt på trykk her i vårt eget 

talerør, Dogwatch. Disse historiene 

kan bidra til en lett underholdning 

i dagens bekymringsfulle hverdag, 

med sikkerhetspolitisk usikkerhet, 

eksistensielle spørsmål rundt 

Forsvarets avdelinger, og ikke minst 

utallige eksamener for håpefulle 

kadetter. 

Jeg var selvsagt opptatt av å være 

på mitt beste hele tiden og arbeidet 

raskt og effektivt, noe alle vet som 

regel medfører noe tullball. Jeg var 

nede i torpedolasterom for å rydde 

litt. Mitt lasterom skulle være ulastelig 

og alltid klart. Jeg skulle flytte på 

noen stålbakker som blir brukt til 

lagring av mat. Jeg var litt bekymret 

for at arbeidet skulle sette merker på 

den fine Valkyrieringen, så jeg valgte 

å ta den av og legge den på en smal 

kant på torpedojiggen (krybben som 

torpedoen ligger i). Så lenge vi ikke 

hadde torpedoer i lasterommet så 

lagret vi mye rart i jiggene. Jeg gikk 

så til verket med å flytte bakkene. 

Det gikk noe slik: Glipp - au- satanpling-plong. 

Venstre pekefinger kom 

i klem mellom to bakker. De har 

veldig skarpe kanter. Jeg rykket til, 

Har du selv mistet ringen din, og 

ønsker å dele din historie? Da har 

du en ypperlig mulighet til å få 

historien din på trykk i norges beste 

krigsskolemagasin. 

Først ut er veileder og mindfullnessguru 

Stein Hatlem Forsdahl med sin 

historie fra Ubåtvåpenet. 

bannet på ekte nordnorsk, og feide 

ringen ned i skutebunn, eller «bilgen» 

som vi sier på ubåt. Jeg kikket ned 

og så straks at ringen hadde falt ned 

mellom trykkluftsflaskene. Umulig å 

få opp igjen, siden de ligger tett og du 

må ha fingre som et pinnedyr for å nå 

igjennom. Jeg sjekket så fingeren. Lite 

blod, men kuttet så rimelig dypt ut. 

Operasjonsoffiseren ombord var en 

meeeget keen KL og mente selv han 

var habil i tysk, så han kunne ringe 

vakta på basen og forklare uhellet 

og kanskje få noen til å se på det. 

Jeg tok på et lite plaster, kuttet var 

helt øverst på pekefingeren, og stilte 

meg på kaia. Fingeren holdt jeg sånn 

passe opp i lufta. Etter et par minutter 

hørte jeg sirener. Noe alvorlig må ha 

skjedd tenkte jeg siden det var flere 

sirener. Straks etter så jeg blålys borte 

i veien. En MP-bil først, etterfulgt av 

en stor ambulanse. De holdt høy fart. 

Jeg gikk litt til siden for at de kunne 

passere, fremdeles med fingeren i 

været som om jeg understreket et 

viktig poeng. 

Kolonnen bråstoppet foran meg. 

Jeg fikk en uggen følelse når MP 

Jeg rykket til, bannet på 

ekte nordnorsk, og feide 

ringen ned i skutebunn 

og medisinsk personell nok til å 

foreta tre åpne hjerteoperasjoner 

stormet ut av bilene. Det ble snakket 

fort og heftig på tysk, og min 

skoletysk oppfattet ord som «unfall», 

«katastrof» og «am snellsten». 

Fingeren var fremdeles hevet, dog 

med en litt mindre selvsikker mine nå. 

Ops.off stakk hodet opp av luka på 

ubåten, ytret noe på noe som lignet 

tysk mens han gestikulerte i min 

retning. Jeg skiftet farge. Gudene vet 

hva han hadde sagt i telefonen, men 

det hadde fått tysk grundighet til å 

mobilisere på et nivå få nordmenn 

hadde sett siden våren 1940. Jeg 

valgte å holde finger og hode høyt 

hevet, tok på meg et unnskyldende 

smil, og satte meg så 

verdig som mulig inn i 

ambulansen. 

Det medisinske 

teamet skred 

til verket og 

undersøkte fingeren 

med profesjonell 

interesse. Kortesjen 

satte fart med fulle 

sirener. Kanskje litt vel mye oppstyr 

følte jeg mens jeg lå på sengen i 

ambulansen, mens lege, sykepleier og 

en kar med en snurrig bart studerte 

fingertuppen min. Heldigvis var det 

alvorlig. De forklarte på en blanding 

av tysk og engelsk at en sene var 

kuttet av og den andre nesten kuttet 

av - altså ikke noe å ta lett på. Det bar 

rett til sykehuset der jeg ble dopet, 

sydd og gipset før jeg returnerte som 

en skadet krigshelt til KNM Utvær. 

Der ble jeg overøst med lovord for 

min tapperhet og sinnsro under særs 

dramatiske omstendigheter. Det ble 

noen øl den kvelden. 

Hva med ringen? Vi forsøkte å lete, 

men den var ikke å finne. Den ligger 

nok enda under trykkluftsflaskene i 

torpedolasterom på KNM Utvær, på 

patrulje, «on scene, but unseen», som 

vi sier i Ubåtvåpenet. 

Hilsen Stein 

Red.anm: Forhenværende våpenbefal 

på KNM Utvær kan melde at selv 

med omstendige hoviser i lasterom i 

nyere tid har ringen ikke blitt funnet. 

Dog ble det funnet en Zippo-lighter 

med våpenskjoldet fra Tromsø 

Sjøforsvarsdistrikt (avviklet i 2002) 

under en hovis i 2012, om noen av 

våre lesere skulle savne denne. 

Valkyrieringens opprinnelse 

”How can one tell the differense between 

an officer and a civilan?” 

”Well, we have our academy ring” 

- Follow the fleet 

I 1936 gikk filmen Follow the Fleet på kinoskjermen. 

Mens Sjur Østvold satt sammen med noen medkadetter 

og så filmen, fikk de ideén om en Valkyrie-ring. Etter 

en konkurranse ble kadettene Torleif Pettersen og 

Erling Bakhok en flaske whisky rikere etter å ha vunnet 

konkurransen og deres design ble tatt i bruk. Og slik ble 

Valkyrieringen, slik vi kjenner den i dag, skapt. 


På Ringseremonien smeltes gullet kadetten har båret i 3 

år. Anker og stjerner blir til Valkyrieringen som et symbol 

på fullført utdannelse og bidrag til Valkyrien. Ringen deles 

ut til de kadetter som har vært medlem av Valkyrien i hele 

sin periode som kadett ved Sjøkrigsskolen. Hva som ellers 

skjer på denne seremonien vil inntil da, være en godt 

bevart hemmelighet. 

64 65



Tekst // Kevin Brandsæter-Janz LOG 2 

Blotet 

10. september er det igjen duket for det tradisjonsrike Blotet. For de som enten har glemt hvorfor vi feirer denne 

dagen, eller rett og slett ikke vet hva Blotet innebærer; les videre! 

Blotet er Valkyriens opprettelsesdag og ridderslagning. Det er en av de, om ikke det mest seremonielle arrangementet 

vi har på Sjøkrigsskolen. Denne kvelden skal vi hedre våre æresmedlemmer, riddere og einherjer. Høydepunktet i år er 

intet mindre enn to slagninger, både æresslagning og einherjerslagning. 

Festen setter lys på de som har utmerket seg i løpet av sin tid på Sjøkrigsskolen og/eller for enestående innsats 

for Valkyrien. I tillegg skal festen markere starten på et nytt godt skoleår. Den vil sette standarden for kommende 

arrangementer og bidra til et fellesskap på tvers av klasser og kull, kadetter og stab. Denne kvelden vil du ikke gå glipp 

av! 

Billetter og mer informasjon om arrangementet kommer i august. 

Nå er det endelig juni, og passende til årstiden har de første tegn av sommeren vist seg 

over hele Norge. Det er om sommeren det blir tydelig hvor fantastisk dette landet er og 

hvor heldige vi er som får bo her. Spesielt for oss som bor i Bergen er det forbundet med 

en stolthet om å kunne invitere kollegaer fra de nordiske nasjonene hjem til oss i Norges fineste 

by! 

Vi på Sjøkrigsskolen gleder oss veldig til å endelig kunne komme i gang med arrangementet og ønske våre Naboer fra 

Sverige, Danmark og Finland velkommen til Bergen. 

De første lagene i Valkyrien idrettslag har blitt tatt ut, og trening opp i mot arrangementet er fullt i gang og det 

er planleggingen av NOCA 2016 også. Siden nyttår har vi i staben jobbet hardt og målrettet for å skape et bra 

arrangement og det er nå ting begynner å falle på plass og vi langsomt begynner å bli klare. 

NOCA er en tradisjon som går langt tilbake, og ble for første gang avholdt i Lysekil (Sverige) 1948. Siden da har 

det vært tradisjon at deltakerlandene bytter på å være vertsnasjon. I år er det altså igjen vår tur til å gjeste Sverige, 

Danmark og Finland til denne årlige festligheten. 

NOCA er i utgangspunktet et idrettsstevne som handler om å vinne pokalen! Norge har sammenlagt hatt flest seire 

gjennom tidene og derfor er forventningene høye til lederne i Valkyrien sine idrettslag om å fortsette seiersrekken. 

Nordisk samhold er viktigere nå enn det var da den kalde krigen endte. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har de siste 

årene forandret seg, ikke bare for oss, men også for våre naboer i de skandinaviske land med annekteringen av Krimhalvøya. 

Derfor er det nå viktigere enn noen gang før at vi ser behovet for et styrket samhold mellom disse landene. 

NOCA har potensiale for å ikke bare bli en fest for oss, men også et bra arrangement for alle utenforstående. Vi har 

valgt å holde mye av arrangementet sentralt i Bergen by, for å kunne vise oss frem for det sivile og sette Sjøkrigsskolen 

på kartet. Av den grunn har vi bestemt oss for å legge idretter som volleyball, svømming, løping, Viking Challenge og 

tautrekking i sentrum for å skape en bra atmosfære for konkurransene, med forhåpentligvis mange militære og sivile 

tilskuere. Dette vil ikke bare være ett arrangement for oss 

kadetter og sjøforsvaret men også for bergensere, øvrige 

nordmenn, og til og med internasjonale turister som vil 

være i Bergen i den perioden. 

Vi ønsker alle velkommen til å se på og heie Sjøkrigsskolen 

frem til ny seier, samt skape en magisk atmosfære for å gi 

deltakerene en uforglemmelig NOCA-opplevelse i Bergen 

2016. 

Kevin Brendesæter-Janz 

Ansvarlig NOCA 

66 67


Førstevelger, 

andrevelger… 


Stillingsutlysninger 

Tekst // Erlend Juvsett OM 0 

Sommeren er her, og da er det heller ikke lenge igjen til 

1.august, dagen hvor man tiltrer nye stillinger. Her ligger 

det fortsatt muligheter for avgangskadetter som kan 

tenke seg en spennende og utfordrende karriere i sjøforsvarets 

avdelinger. Hvor ønsker du å ende opp på den store bytte-stoldagen? 

Ta en kikk på de ledige stillingene som beskrevet under, 

og send søknad umiddelbart. 

Tekst // Anita Eide M-M 2 

Livet som kadett er 

relativt forutsigbart. Fra 

den dagen vi går inn på 

Sjøkrigsskolen vet vi i stor 

grad hva vi skal igjennom 

i løpet av årene på skolen. 

Hvordan det går aner vi ikke, 

men hva som forventes av oss 

står skrevet svart på hvitt. 

Det meste av hva som kreves 

er forhåndsbestemt, men 

én liten andel bestemmer vi 

selv. Denne andelen er like 

vel av en stor betydning for 

alle sjøkadetter og har vært 

grunnlag for evig mange og 

lange diskusjoner. Den heter 

fordelingsnøkkel og sprer både 

glede og frykt blant kadettene. 

Fordelingsnøkkelen sier hvordan 

stillingene i den enkelte klasse 

skal fordeles dersom flere ønsker 

samme stilling. Sjøkrigsskolens 

løsning innebærer stor 

medbestemmelse fra kadettene. 

Stillingene fordeles slik klassen 

kommer frem til, ikke gjennom 

fastsatte krav, søknadsprosess og 

jobbintervju. Fordelingsnøkkelen 

kan si at kadettene skal 

rangeres etter karakterer, 

ansiennitet, tjenesteuttalelse eller 

badmintonferdigheter. Muligens en 

og annen veileder hadde reagert på 

det siste, men så tilfeldig kan det 

nesten bli. Klassen blir enig om sin 

nøkkel og sine krav. Hvem skal få 

være førstevelger? 

Det som er bra med disse 

fordelingsnøklene er at klassen selv 

kan finne sitt fokus og hva som er 

viktigst for dem. Er det å bli en best 

mulig ingeniør eller dyktig navigatør, 

eller er det å vise initiativ og 

engasjement utenfor klasserommet? 

Jo før nøkkelen bestemmes, jo lengre 

tid har den enkelte på å gjøre seg 

fortjent til en plass høyt oppe på lista. 

Fordelingsprosessen blir forutsigbar 

og den største innsatsen kan legges 

ned på områdene nøkkelen omfatter. 

Jeg mener det er lettere å motivere 

seg for å jobbe mot et konkret mål, 

enn å leve med usikkerhet rundt 

hva som avgjør den dagen vi skal 

ut i jobb. Medkadetter kan være 

uenig i nøkkelen, men vet like vel 

hele tiden hva som kreves og slipper 

overraskelser. 

Utfordringene 

med en selvvalgt 

fordelingsnøkkel 

oppstår i det det 

er fler i klassen 

som ikke er enige 

i flertallet. Hvor 

man skal begynne 

eller fortsette 

sin karriere kan 

brått avgjøres av 

tilfeldigheter. Satt 

på spissen så kan drømmestillingen 

ryke fordi man ikke løp fort nok eller 

fikk den ene A’en. En fordelingsnøkkel 

kan gjøre at gode ferdigheter og 

egenskaper ikke kommer et godt 

offisersemne til gode, fordi de 

ikke har innvirkning på nøkkelen 

den enkelte må forholde seg til. 

Dessuten er faren for at uenigheter 

og stor misnøye avslutter tiden på 

Sjøkrigsskolen uten tvil tilstede. At 

medkadetter skal avgjøre hvor veien 

videre går kan være en tung kamel å 

svelge. 

Det er både fordeler og ulemper 

med systemet Sjøkrigsskolen har 

valgt. Snart skal klassen min gjennom 

denne prosessen og jeg håper vi har 

kommet frem til det som er best for 

både oss og Sjøforsvaret. Dog er like 

vel det beste om vi slipper å bruke 

fordelingsnøkkelen vår. Å avslutte 

noen tunge, men fantastiske år med 

sinte og triste medkadetter på grunn 

av fordelingsnøkkelen er det siste jeg 

ønsker. 

- Off.Off: For å tiltre stillingen som off.off krever det dybdekompetanse 

innenfor både sukking, stønning, «okking» og i særdeles stor grad «offing». 

Ingen sak er for liten for at off.offen skal kunne bære og skape seg, og bidra 

med negativ kritikk til prosessene rundt seg. Off.off overtar dette ansvaret 

som tidligere lå hos maskinister og trikkere om bord på fartøy, men som i den 

nye OR/OF-ordningen blir en ren offiserstilling. 

- Way.Off: Som way.off i fartøyenes NAV-avdelinger er det du som står 

ansvarlig for å lage utilstrekkelige og/eller feilaktige ruter i ECDIS. 

- Log.Off: (Må ikke forveksles med Log.off) Som Log.Off har du i din avdeling 

ansvaret for å etterse at samtlige logger av felles FisBasis-maskiner på 

kontorene, og klage høylytt til dem som måtte være i umiddelbar nærhet om 

ikke dette er gjort. Om noen heller ikke har låst sin FisBasis-maskin når de 

forlater den, vil det påfalle deg å sende ut fellesmail til Marinen fra denne for å 

gjøre samtlige oppmerksomme på dette. 

- Turn.Off: I en ellers lærerik kurs- og undervisningshverdag er det turn. 

off sitt ansvar å konvertere spennende og interessante emner til de lengste 

gjesp. Selv den mest sexy sak kan fort bli et kurs over fem dager i powerpointmestring, 

om man gjør en god innsats som turn.off. 

- Kontra-Admiral: I den daglige tjenesten opprettholder kontraadmiralen 

tjenester og gjøremål som ellers beskrevet i den spesifikke 

stillingsbeskrivelsen. Først når kontra-admiralen går av med pensjon, eller går 

ut i en sivil stilling, skal vedkommende snu tvert om på sine tidligere uttalte 

meninger og syn om forsvarsanliggende i det offentlige rom og media. 

fotoalbumet. 

68 69



Låringen 

Tekst & Foto // Samtlige 

SKSK 

Operasjon “HENTE MAX UNDER 

SKYTEØVELSE PÅ HEISTAMOEN” 

GOU 1: 

Under øving til marsjering i 

hovedprosesjon 17.mai. 

(Gammel Jegermarsj spilles i 

bakgrunnen) 

Johan Olerud: ååå dette minner meg 

om 17.mai på barneskolen! 

Eirik Mikkelsen: barneskolen i Nord- 

Korea da eller?! 

Sikkerhetspolitikk med Åse: 

Hvorfor er Midt-Østen så viktig? 

Joachim Lowzow: Nei.., det ligger jo 

midt i på en måte. 

Carl August Tenvik snakker om 

nettsiden prisjakt: 

Det er genialt! Du kan sette inn dine 

egne preferanser, velge og sortere 

etter kvalitet og pris. 

Sondre Vangsnes: Snakker du om 

Tinder? 

Tor Ivar Seim til Marius Gjerde: 

Legg fra deg Tinder! Du stjeler alt 

nettet. 

Marius: Det gjør jeg ikke. 

Tor Ivar: Jo, du må jo laste ned så 

store damer. 

Karl Festvåg: Laget har jo en veldig 

Ole Brumm innstilling. 

Espen Olsen: Ja, sånn Hakuna 

Matata! 

GOU 2 

Thomas på helgeseilas: 

Kom babord 10 til 1234 grader. 

Det prates om eksamen hos 

OM2 

Rydningen: Æ føle så sykt at 

livsmottet mitt e “if you wait until the 

last minute, it will only take a minute” 

Under vill applaus i 

kullsammenheng 

Per-Inge Naustvik roper “Oh-oh-ohoh!” 

med tilhørende fist-pumping. 

Veileder Joar Andøl utbryter eplekjekt 

og liksomtørt: “onanerte du nå eller?” 

Småklein fnising fra kullet følger og 

Per-Inge blir stille. 

30 minutter senere - ish, snakker Joar 

Andøl forran kullet og kommer med 

en særs kneggende/vrinskende lyd. 

Per-Inge utbryter tørt: “Onanerte du 

nå eller?” 

#twocanplaythisgame 

Theodor tar en After Eight fra 

“fellespakken” og uffer seg: 

..sånne folk som spiser After Eight og 

lar papiret ligge igjen i boksen… 

Lunde: Åh nei! Har vi sånne folk i 

klassen?! 

Joachim Thomle Karlsen sitter 

å ser Skam: Å, jeg får så vondt inni 

meg, men jeg vet ikke om det er 

serien eller absinthen. 

Hørt når Simen og President Pia 

prøvde å montere hengerfeste på 

Simen sin bil: 

Simen: Google hvordan man monterer 

hengerfeste på Passat 

Pia: Passat? Jeg trodde du hadde 

Volkswagen? 

Simen: Serr, er du gutt og singel så 

ligger du jo ikke med personligheten 

hennes.. “Hun er veldig snill da..” eh 

nei, takk! 

Dobbel regnbue over 

Sjøkrigsskolen observeres en 

vakker mai-dag. 

Uidentifisert kvinnelig luftkadett i log 

2: Nå blir en homse født! :D 

Uidentifisert kvinnelig luftkadett 

i LOG 2: 

Jeg skal ha ny mobil. Tror det blir Sony 

X5. Den er vanntett. Så kan jeg snappe 

i dusjen.. 

Etter spinningtime med Patrik 

Warnaar på Haakonsvern. 

Mikkel Karlsen: Serr, jeg skjønner 

hvorfor Patrik drar damer på de 

spinningøktene sine på Elixia. Til og 

med jeg kjente det pirre på de riktige 

stedene.. 

Om budrunde: 

Magnus Furuseth: Vant du budrunden?! 

Mathias Kyllingstad: Jeg fikk leiligheten! 

(Tenkepause - voksenpoengene tikker 

inn) 

Mathias Kyllingstad: Nå ble jeg kvalm.. 

Under nærkamp-løype 

snakkes det om viktigheten 

med stivkrampesprøyte ved 

menneskebitt. 

Ingvild Østbye: Whaat?! Jeg biter jo 

Julian hele tiden! 

Runa Lillejordet: Eh.. Sånn at det går 

hull på huden?? 

Ingvild Østbye: Neinei! Eller, ikke 

alltid... 

Mathias Kyllingstad: Herregud, du 

trenger jo ikke vaske T1-buksene.. Så 

lenge du presser dem så går det bra, 

sjefen lukter vel ikke på dem? 

Patrik Warnaar: Eneste grunnen til 

at 70% av legestudentene i Norge er 

jenter, er på grunn av Gray´s Anatomy. 

Runa Lillejordet: Hørte jeg nettopp 

et “forskning viser” ? For det hørtes 

bunnsolid ut.. 

Innspurten før siste eksamen. 

Mathias Kyllingstad: Livet mitt nå er 

bare “Read, sleep, eat - repeat”. 

Pia Martine Slette aka The President: 

Åh? Mitt er mer sånn “Eat, sleep, sex.. 

Repeat?” 

Simen Taranger: Pia har fått kjærste 

- Shalalalala! Pia har fått kjærste - 

Shaaaaalalalalala! 

Mathias Kyllingstad: Jeg skal hjem 

i helga. Er invitert i bryllup. Eller, 

diamantbryllup egentlig. 

Runa Lillejordet: Så hyggelig! Er det 

foreldrene dine? 

Mathias Kyllingstad: Eh nei.. Tenk 

Runa, tenk. 

På besøk på Gardermoen 

militære flyplass under logseminar. 

Andreas Lysén: fy faen, vernepliktige 

i dag skal liksom være tverrsnitt av 

befolkningen. Se på dem da! Ni-triste 

innegutter som kun har spilt pc og 

aldri bevegd seg en meter.. 

Alle blir stille, Andreas snur seg 

og det sitter en hel gjeng “ni-trise 

innegutter” rett bak oss. 

GOU3 

Joacim Huseby på Kristi 

himmelfartsdag: 

Var det halv rød dag i går? 

Mads Buhaug: du har bodd i Norge i 

25 år, har det noen gang vært en halv 

rød dag? 

Sagt av Tarjei “Thug” Lervik i 

en pause under eksamenslesing. 

Tarjei: dama ba meg ringe når jeg var 

ferdig for dagen... ...jeg ringte aldri. 

*gliser stolt* 

-Tarjei i log 3 

70 71

Joacim Huseby Tester frisyrer og briller 

Gifteklar type på søken 

etter kontroll 

Det er NOEN som føler seg utelatt etter at VILs undergruppers 

oppmenn ble offentligjort. 

Sykt gentelman, 

eller.. ?

SOMMERNØTTER 

TAKK FOR NÅ 

KULL ELDJARN 

” Det finnes ingen kjærlighet mer oppriktig enn 

kjærligheten til kokosnøtter” 

- George Bernard Shaw 

1. Hvem er kjent for sangen ”Indian 

Summer”? 

a. A-ha 

b. Highasakite 

c. Beatles 

2. Hva er originaltittelen til 

sommerfavoritten ”Et helt halvt år”? 

a. ”A whole half year” 

b. ”The girl you left behind” 

c. ”Me before you” 

6. Hva er regelen for tømming av kloakk 

fra fritidsbåt? 

a. Kun tillat på åpent hav 

b. Minst 300m fra land 

c. Minst 1 nm fra land 

7. Hvilken iskrem spises det mest av i 

Norge? 

a. Pinup 

b. Lollipop 

c. Krone-is 

11. Hvilken av disse kan du trygt spise i 

sommer? 

a. Flatklokkehatt 

c. Mandelkremle 

b. Sandmorkel 

12. Hvilken av disse idrettene inngår ikke i 

årets OL? 

a. Kano-padling singel 

b. Squash 

c. Triathlon 

Neste 

D gwatch 


Tema: 

”LEDELSE & 

3. Hva blir som regel ”Arrack” brygget av? 

a. Kokosnøtt-blomst 

b. Eggehvite 

c. Potet 

4. Hva finner du ikke i en sex on the beach? 

a. Vodka 

b. Appelsinjuice 

c. Eplejuice 

8. Hvem vinner sommerens Fotball-EM? 

a. Belgia 

b. Frankrike 

c. Tyskland 

9. Når er sommersolverv i 2017? 

a. 20. juni 

b. 21. juni 

c. 3. Juli 

13. Hva vokser ikke på lauvåsen? 

a. Jordbær 

b. Gærne Jinter 

c. Gode Minner 

13. Hvor lang er styrkeprøven? 

a. 543 km 

b. 495 km 

c. 634 km 

BESLUTNINGSTAKING” 

5. Hvor i Norge starter årets sommerbåt på 

NRK? 

a. Tønsberg 

b. Eidsvoll 

c. Fredrikstad 

10. Hvor i Norge arrangeres den årlige 

bacalao-festivalen? 

a. Drammen 

b. Molde 

c. Porsgrunn 

14. Hvilken klasse vant VIL Spring 

Challenge? 

a. ED-0 

b. EA-0 

c. ED-2 

Send ditt bidrag til 

dogwatchsksk@gmail.com 

Fasit: 1) b, 2) c 3) a, 4) c, 5) b, 6) b, 7) c, 8) c, 9) b, 10) c, 11) b, 12) b, 13)ba, 14) a, 15) c. 

Frist: 02. september 

74

Sommer 2016 - Kadetten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?