billefjorden - NP-Geonet - Norsk Polarinstitutt

Kapp Ekholm
Tema: glasialgeologi, karst og konsoliderte kvartære
bergarter
Cowantoppen
Tema: Billefjordforkastningssonen, karbonstratigrafi
Gipshuken og Gåsøyane
Tema: Billefjordforkastningssonen, senmesozoiske dolerittganger
Kystklippen sør for Kapp Ekholm viser noen av de eldste snittene
gjennom pleistocene glasiale sedimenter på Svalbard.
I utgangen av Mathiesondalen ved Kapp Ekholm finnes det konsoliderte
bergarter av kvartær alder. Det dreier seg om elvegrus med
gips som bindemiddel. Gipsen kommer fra forvitringen av de karbonske
gipslagene i Minkinfjellformasjonen.
Gipsen i Minkinfjellformasjonen er også grunnen for karstdannelsen
i området. Det finnes flere doliner ved Kapp Ekholm, flere av dem
er i dag tett i bunnen og fyllt med vann.
Den
tektoniske blokken mellom to forgreininger av Billefjordfor-
kastningssonen
(én av dem synes øverst på venstre siden av bildet)
viser
nederst lysegrå sandsteiner (Billefjordgruppen) og overliggen-
de røde sandsteiner (Hultbergformasjonen). Dette er den østlige
grensen
til Nordfjordhøyden. Sedimentene til Hultbergsformasjonen
overlapper høyden - som her - flere steder. Ellers er ikke noe av
Billefjordtrauets stratigrafi tilstede. Ellers viser fjellsiden hele den
senkarbonske til permiske shelfstratigrafien (Wordiekamformasjonen
med kalksteiner og dolomittsteiner, Gipshukformasjonen som
begynner med mektige gips/anhydrittlag, og Kapp Starostin-
Formasjonen med mest silica-sementerte klastiske og karbonatbergerter).
Se også 3. bilde i avsnittet om Billefjordforkastningssonen.
Hvor Billefjordforkastningssonen
går ut på sørsiden av Gipshuken
(midt på bildet), er liggblokken i vest (venstre) foldet i en stor fleksur.
En mesozoisk doleritt-sill (sort) ligger midt i lagrekken, rett
over det gipsrike Vengebergleddet
i Gipshukformasjonen. Gåsøyane
består i sin helhet av doleritt.
Sills og ganger av doleritt (basaltisk
gangbergrt) finnes mange ste-
der på Svalbard. De er stort sett av underkritt alder og ligger desto
høyere i lagrekken, jo lenger øst man kommer. På Kong Karls Land
ekstruderte denne magmaen i form
av basaltlava. Sillene kan være
opp til flere titalls meter tykke og
danner ofte ramper mellom forskjellige
nivåer i lagrekken.