OverhallaMagasin_72dpi

S. 6 

BYGGER BODØ I FELLESSKAP 

S. 10 

DRØMMEHUS FOR ANDERS 

BARDAL 

S. 30 

OPPDRETTSINNOVASJON I 

BETONG 

«I FELLESSKAP 

KAN VI FÅ TIL ALT» 

LES OM HVORDAN «BUILDING OF THE YEAR 2015» BLE SKAPT 

S. 26

ET MØTE MED ARNT OVE AMDAL, EIER OVERHALLA GRUPPEN 

FRAMOVERLENT 

INDUSTRIEVENTYR 

Det er gjerne på små steder at store ting oppstår. Overhalla i Nord-Trøndelag 

er i så måte ikke unik. Likevel er det noe ekstra fascinerende ved det 

industrieventyret som utspiller seg i landbruksbygda. 

Tekst: BÅRD SVENDSEN Foto: J Ø R A N 

WÆRDAHL/GRAHAM STOKES 

–D 

u kan si at vi lener oss på 

hver andre, og da er det veldig 

trygt og komfortabelt for deg å 

lene deg på oss, også, sier Arnt 

Ove Amdal i Overhalla Gruppen med en blanding 

av et smil og ettertenksomhet. Direktøren for 

industri eventyret i Overhalla vet at han jobber med 

en gruppe selskaper som kan levere unike ting. Og 

det er tydelig at han gleder seg til fortsettelsen. 

Det er gjerne på små steder at store ting 

oppstår. Overhalla i Nord-Trøndelag er i så måte 

ikke unik. Likevel er det noe ekstra fascinerende 

med det industrieventyret som utspiller seg i 

landbruksbygda. 

Med bygdas navn som merkevare har Overhalla 

Gruppen samlet bedrifter som produserer og monterer 

elementer i betong, tre og stål, samt at de har et 

eget transportselskap som frakter elementene ut til 

de ulike byggeplassene. 

2 Overhalla Gruppen

– Vi er nok en av få industrimiljøer i Norge som 

leverer elementer innen både tre, stål og betong. Den 

kombinasjonen er det ingen andre som har, og det er 

klart det gir oss store fordeler. Veldig mange prosjekter 

handler jo om en kombinasjon av de tre materialene. 

SAMMENSVEISET GRUPPE Merkevaren Overhalla 

Gruppen så dagens lys i 2013. Fram til da hadde de 

fire selskapene operert som selvstendige selskaper, med 

Overhalla Gruppen AS som største aksjonær. 

Det lå mange følelser i lufta den dagen ideen om et 

felles selskap for første gang ble uttalt. Før det kom så 

langt hadde Arnt Ove i lang tid gått og 

tenkt at det måtte da gå an å utnytte alle 

fellesnevnerne på en bedre måte enn 

de gjorde på det tidspunktet. Selv om 

samlokalisering og samarbeidet allerede 

var en viktig faktor, ville det å framstå 

med en felles merkevare kunne åpne for 

nye muligheter. 

Forløsningen kom først etter en 

samling i regi av Innovasjon Norge. 

Samlingen handla om markedskommu 

nikasjon og markedsarbeid, og 

potensialet til de fire selskapene ble for 

alvor synliggjort. Kostnader, utvikling, 

administrasjon; det var et gedigent 

uforløst potensiale som lå der, og som 

ble stadig mer tydelig jo mer det ble 

snakket om. 

Spoler vi tilbake til 14. Juni 2013 var det en betydelig 

prosess som hadde foregått. Ideen om en felles merkevare 

og uttrykk, hadde ikke bare slått rot. Den hadde gått fra 

å være noe litt skummelt og fremmed til å ha blitt en 

gruppe selskaper som sammen hadde staket ut en felles 

kurs. Med et felles navn. 

I dag har samarbeidet satt seg for alvor, og mange har 

vanskeligheter med å se for seg hvordan disse selskapene 

skulle fortsatt det nære samarbeidet uten å ende opp 

under en felles paraply. 

– Det gir bare mening, og det vil bli bedre og bedre 

etterhvert, sier Arnt Ove, før han begynner å liste opp 

noen av de mest nærliggende synergiene selskapene har 

opplevd etter endringen. 

– Når vi leverer anbud gjør vi det ofte sammen, og vi 

kan jo levere på alt, siden vi har både tre, stål og betong i 

«OFTE 

TRENGS EN 

KOMBINASJON 

AV FLERE 

TYPER 

MATERIALER 

PÅ ETT OG 

SAMME 

PROSJEKT, 

OG DA KAN 

OVERHALLA 

GRUPPEN 

TILBY DETTE» 

egne hus. Produktutvikling er et annet område hvor det 

nå er mer naturlig å trekke veksler på hverandre. Vi har 

blant annet samarbeidet om et passivhusprosjekt som 

har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Videre er 

alt av profilering felles, også når det gjelder bekledning, 

så det er en helt annen hverdag hvis man tenker merkevarebygging 

og markedsføring. Jeg tror rett og slett at vi 

tenker rett. 

INDUSTRIALISERT SKREDDERSØM Det at 

Overhalla Gruppen har fire bedrifter som leverer produkter 

og tjenester i ulike materialer gir en enorm styrke. 

– Å få hele leveransen fra en og samme 

leverandør tror jeg oppfattes som en stor 

fordel ute blant kundene. De vet at vi har 

samarbeida og kvalitets sikra kompatibiliteten 

mellom de ulike elementene, og at alle 

materialene har hatt likt fokus gjennom hele 

prosjekteringen. I tillegg er alle bedriftene 

fokusert på industrialisering og effektivitet. 

For nettopp det er et av de store fortrinnene 

til Overhalla Gruppen. De leverer 

i flere materialer og de har spesialisert seg 

på industrialisert produksjon av elementene 

de leverer. Bedriftene har i tillegg egne 

konstruk sjonsavdelinger som tegner i 3D og 

benytter BIM – verktøy. 

– Mange tenker at «industrialisert» 

betyr at vi lar maskinene gjøre all jobben og 

produserer det samme hele tiden, men det er 

jo et stykke unna sannheten, sier Arnt Ove. 

– Industrialisering er ikke bare at vi flytter produksjonen 

inn i fabrikk, men at deler av produksjonen også 

blir automatisert. Overhalla Hus kan faktisk produsere 

ett hus per dag. Og husene kan se ut slik kunden vil. 

At prosessen er automatisert gjør oss jo bare enda mer 

fleksible med tanke på hva vi kan produsere. Men vi er 

avhengige av gode fagarbeidere på alle områder dersom 

industrialiseringa skal fungere. En maskin kan aldri 

erstatte den menneskelige kompetansen og alle våre elementer 

går gjennom flere prosesser og kvalitetssikringer 

av våre ansatte. 

For en utenforstående høres det nesten uvirkelig ut, 

et helt hus, med malte vinduer, isolasjon, og grunnet 

kledning produseres ferdig i løpet av en dag. I Overhalla 

er det hverdagen. 

Overhalla Gruppen 

3

OVERHALLA BETONGBYGG 

Overhalla Betongbygg ble grunnlagt på Bjørnes 

i Overhalla i 1946. På 90-tallet startet de 

element produksjon og er nå en av de største 

elementprodusentene i landet. Som den eneste 

leverandøren nord for Dovre, kan Overhalla 

Betongbygg tilby slipte og børstede betongelementer 

i alle varianter. Overhalla Betongbygg jobber for det 

meste mot entreprenører og landbruksmarkedet og 

leverer elementer til alt fra skoler, leiligheter, kulturhus 

lager og produksjonsbygninger i ulike bransjer. 

• Omsetning på 254 millioner i 2014 

• Stiftet i 1946 

• 121 ansatte 

OVERHALLA TRANSPORT 

Overhalla Transport hadde sin opprinnelse 

som Amdals Maskin i 1972, og har siden 

drevet hovedsakelig med anleggsvirksomhet 

og massetransport. Selskapet har i dag 

spesialisert seg på frakte betongelementer 

levert av Overhalla Betongbygg. Av åtte biler 

er fem spesialdesignet for nettopp for denne 

typen frakt. Bedriften ble i 2011 utropt til årets 

Gasellebedrift i Nord-Trøndelag. 



• Kjører 800 000 km i året 

Selv om bedriftene i Overhalla Gruppen 

opererer i ulike markeder er noe av det som 

driver utviklingen framover, deres 

store fokus på fleksibilitet. At det 

ferdigproduseres elementer inne 

i en fabrikk, betyr slett ikke at det 

lages de samme elementene hele 

tiden. Ikke bare produserer de 

mange byggtyper. Hver kunde har 

også sine egne ønsker, og i enkelte 

tilfeller har de levert hus som slett 

ikke ligner på noen av de hustypene 

de bruker som utgangspunkt. 

Det er slike utfordringer 

de vil ha, og det er slik de ønsker 

å jobbe. 

Alle bedriftene under 

Overhalla paraplyen har et systematisk 

og forpliktende forhold til 

HMS. De ansatte er gruppens viktigste ressurs, 

og velferd, sikkerhet og faglig utvikling er noe 

som settes i høysetet. 

Selv om vår skadestatistikk jevnt over er 

AT DET 

FERDIG 

PRODUSERES 

ELEMENTER 

INNE I EN 

FABRIKK, 

BETYR SLETT 

IKKE AT 

DET LAGES 

DE SAMME 

ELEMENTENE 

HELE TIDEN 

veldig bra, er det ikke noe vi kan slå oss på 

brystet med i dag. I høst mistet Overhalla 

Transport en kollega i en dødsulykke, 

og det er en tragisk hendelse 

som sitter i oss alle. Vi håper og 

tror at vi i felleskap skal komme oss 

styrket igjennom dette. 

Det å være i stadig utvikling 

handler også mye om å stadig 

fokusere på kontinuerlig forbedring. 

Det var her metoden Lean kom 

inn i bildet i 2013, som et ledd i 

ut viklingen av Overhalla Gruppen. 

– Lean Production, eller «slank 

produksjon» som det gjerne kalles 

på norsk, er en metodikk som helt 

enkelt sagt handler om å framstille 

varer og tjenester på best mulig 

måte. 

Metodikken fokuserer på å eliminere sløsing 

og unødvendige operasjoner, og ser på kundens 

opplevelse av trygg leveranse og høy kvalitet på 

sluttproduktet. 

4 Overhalla Gruppen

OVERHALLA HUS 

Overhalla Hus har i snart 45 år produsert og levert 

utallige hustyper og elementer til både privat – 

og proffmarkedet. Med innendørs, automatisert 

produksjonslinje kan de produsere ett hus per skift 

ved optimal produksjon. Dette skjer under tørre, 

stabile og sikre forhold. Fleksibiliteten er stor, og 

kunden får drømmehuset akkurat som bestilt. 

Levert og montert. Overhalla Hus var en av de 

første bedriftene som tok i bruk den industrialiserte 

byggemetoden. 


• Oppstart av bedrift i 1971 


OVERHALLA MEKANISKE 

Fra å være ei lokal bygdesmie i 1887, har Overhalla 

Mekaniske (tidl. Øiesvold Maskinverksted) i dag 

utviklet seg til å være en sentral del av Overhalla 

Gruppen. Stål og aluminium leveres både til 

Overhalla Hus, -Betongbygg og -Transport, og til 

store eksterne prosjekter. Med ny skjæremaskin på 

plass er Overhalla Mekaniske rustet for en spennende 

framtid, med skipsverftindustrien som siktemål. 


• Omsetning 2014: 9 millioner 

• Har i en årrekke vært Gaselle- og AAA-bedrift 

For en bedrift som møter konkurranse både 

nasjonalt og internasjonalt, er det viktig å være 

i front av utviklingen, ikke bare når det gjelder 

verktøy og maskiner, men også hvordan man 

bruker dem. 

– Dersom vi ikke tenker flyt og 

effektivisering så er vi ikke i dette 

markedet om 10 år. 

– En egen Lean-konsulent er 

ansatt i Overhalla Gruppen for å 

følge opp arbeidet. For her er det 

ikke snakk om en engangsprosess, 

dette er en metodikk som er 

implementert og skal etterleves på 

alle plan, kontinuerlig. SINTEF har også vært 

sterkt involvert i startfasen av prosjektet og 

kommer jevnlig på fabrikkbesøk for å følge opp. 

– For å bruke Overhalla Betongbygg som 

et eksempel; her har vi et mål om å ha 100 

forbedringer hver måned innenfor selskapet 

som helhet. For å få til dette er vi nødt til å hele 

tiden søke å gjøre ting på enklere, raskere og 

smartere måter. Det høres kanskje omfattende 

«VI HAR ET 

ET MÅL OM 

Å HA 100 

FORBEDRINGER 

HVER MÅNED» 

ut, men skal vi nå målene våre er vi nødt til å 

jobbe sånn. 

Målene Arnt Ove snakker om er knytta 

til tall. Store ord om framtida er ikke Arnt 

Oves måte å gjøre ting på. Han liker best å la 

arbeidet som legges ned i 

produksjonslokalene snakke 

for seg. Likevel drister han seg 

til å være litt tallkonkret når 

han blir utfordra. 

– Omsetter Overhalla 

Gruppen for en halv milliard 

i år (2015), og for en milliard 

om 10 år, da er det i hvert fall 

ting som tyder på at det vi har gjort er riktig. 

Og veien dit, den går via enda mer systematisk 

arbeid i fabrikkene, mer markedsføring, flere 

selgere, flere forhandlere og enda flere flinke 

ansatte. 

– Vi mener vi er skodd for fremtiden og vi 

ser lyst på fortsettelsen, avslutter Amdal. 


5

Oversiktsbilde: Mørkvedlia Studentboliger. Fasadeelementer i treverk og betongelementer. 

255 NYE BOLIGER 

FOR STUDENTENE 

I BODØ 

Studentsamskipnaden i Bodø er snart 

ferdige med bygging av 255 studentboliger 

i Mørkvedlia i Bodø. Boligene bygges i 

gangavstand til Universitetet i Nordland 

og Politihøgskolen, og er et historisk løft for 

studentene i Glimt-byen. 

Tekst: KJERSTIN OPDAHL 

Foto: BÅRD HANSEN OG KJERSTIN OPDAHL 

D 

a entreprenør Gunvald Johansen fikk totalentre prisen 

på bygge trinn èn i dette prosjektet, valgte de tre og 

betong fra Overhalla Gruppen. Det ble det hittil 

største samarbeids prosjektet til Overhallabedriftene. 

Studentboligene i Bodø er kanskje det beste eksemplet på 

byggtyper som bedriftene i Overhalla Gruppen samarbeider 

på. Prosjektleder i Gunvald Johansen, Rune Eliseussen er en av 

dem som har vært med på hele prosessen rundt utvelgelsen av 

underleverandører og kan bekrefte dette. 

– For oss som har totalentreprisen på et så stort bygg er det 

viktig med forutsigbarhet. En tett dialog mellom de største 

bedriftene i prosjektet er noe av grunnen til at vi valgte å gå for 

tre– og betongelementer fra Overhalla Gruppen. Bedrifter som 

kjenner hverandre godt har større forutsetning til å levere gode 

underlag, tegninger og utvikle detaljer. Mye tid kan spares på 

god kommunikasjon og tett samarbeid, forklarer han. 

6 Overhalla Gruppen

OVER: Opplasting av betongelementer ved fabrikken i Overhalla. 

UNDER T.V.: Selger og prosjektleder i Overhalla Hus Stein Sagvik, Tore Hansen selger i 

Overhalla Betongbygg 

På prosjektet i Mørkvedlia har Overhalla Betongbygg levert 

bæresystem og skillevegger i betong, mens Overhalla Hus har 

produsert ytterveggselementene i treverk. Overhalla Transport 

har stått for det meste av frakten opp til Bodø 

sammen med andre lokale transportfirma. 

Overhalla Hus har levert sine veggelementer 

ferdige med vinduer og dører, og selv 

om man må kunne påregne litt etterarbeid, 

forenkler dette byggeprosessen. 

FAKTA 

STUDENT 

BOLIGENE 

• Det bygges 255 boliger, 

INDUSTRIALISERING I PRAKSIS. 

Selger og prosjektleder i Overhalla Hus, Stein 

Sagvik jobber til daglig med entreprenører 

og store byggeprosjekter. Sammen med Tore 

Hansen i Overhalla Betongbygg er de viktige 

brikker i Bodø-prosjektet. 

– Entreprenører ønsker i mindre grad 

Johansen AS 

å sitte på en stor arbeidsstokk, forklarer 

Hansen. 

– Vårt inntrykk er at de ønsker å få tettet 

bygget så snart som mulig slik at de innvendige 

arbeidene kan starte. Det er dette 

som tar tid og med effektive bærekonstruksjoner 

og fasader kommer de seg fortere i 

gang med det. Sagvik og Hansen har hatt et tett samarbeid 

sammen med andre prosjektledere og konstruksjonsavdelinger 

i de to Overhallabedriftene. De er av klar oppfatning av at 

med totalt areal på ca 

8000 m 2 fordelt på 2 

bygg i 3 og 5 etasjer 

• Prosjekteier: Studentsamskipnaden 

i Bodø 

• Entreprenør: Gunvald 

• Total økonomisk ramme 

for prosjektet: ca. 230 

mill. kr. inkl. bygging av 

infrastruktur i området. 

måten samarbeidet er organisert på, bedrer kommunikasjonsflyten 

ut til kunden. 

– Vi bruker moderne teknologi og produksjonsmetoder, 

men man kommer ikke bort fra at god dialog 

mellom involverte i prosjektet er et svært viktig 

suksesskriterium. I tillegg synes vi det er bra at 

vi klarte å konkurrere ut utenlandske aktører på 

dette prosjektet. sier Sagvik. 

Siden bjelkelag, bærekonstruksjoner og skillevegger 

i boligbygget er laget i betong får også 

kunden og sluttbrukerne et bygg som er brannsikkert. 

Kombinert med fasader i treverk gir det 

bygningen et flott uttrykk. Byggenes plassering 

gjør at den arkitektoniske utformingen, fargevalg 

og materialvalg er spesielt vektlagt. Byggene er 

plassert i svak bueform og følger topografien på 

åsen. Utsiden og innsiden av byggene er gitt ulike 

materialvalg og utsiden tar utgangspunkt i den 

dominerende trefasaden, teglforblending, som 

finnes på Universitetet i Nordland (UiN), mens 

innsiden har en varmere karakter og materiale 

som i større grad forbindes med boliger. Det er 

ulike fasdeuttrykk med egne platefelt for hver 

hybel hvor fargene varierer avhengig av etasje. 

Området hvor boligene reises er regulert for 600 bo enheter 

hvor 1. byggetrinn på totalt 255 enheter er under bygging. 

Høstens studenter har dermed mye å se frem til. 


7

NYHETER 

FØLG MED PÅ VÅRE NETTSIDER FOR FLERE NYHETER 

WWW.OVERHALLAGRUPPEN.NO 

OVERHALLA HUS: 

LANSERING AV NYE 

HUSMODELLER 

vert år utvikler Overhalla 

H 

Hus fire til åtte nye 

husmodeller. Fokus 

er ikke bare uttrykk 

og planløsning. Energieffektive 

løsninger står også i sentrum. 

En viktig del av utviklingen i Overhalla Hus er å 

produsere nye typer bolighus som passer ulike 

familier. Gjennom årene forandres behov og 

uttrykk i takt med trender og samfunnsmessige 

strukturer. De siste årene har etterspørselen av 

boliger med et moderne uttrykk vært større enn 

tidligere og fokuset har vært å utvikle denne typen. 

Ved slutten av 2015 lanserer Overhalla Hus 

flere nye husmodeller. Hustypene Miranda og 

Savanna er to i den moderne linjen som allerede 

finnes i huskatalogen. 

– Ved siden av å utvikle nye arkitektoniske 

uttrykk og planløsninger er det viktig for oss å høre 

på tilbakemeldinger fra markedet og våre kunder, 

sier salgs – og markedssjef Stig Morten Paulsen. 

– I tillegg til dette jobber vi med å kunne tilby 

energieffektive løsninger. Vi har hatt vellykkede 

passivhusprosjekter og vårt neste mål er å kunne 

bidra til utviklingen av nullenergihus, sier Paulsen. 

Nullenergihus handler om alt fra plassering av 

huset på tomten til isolasjonsløsninger og bruk av 

solcelleenergi. 

– Regjeringen har en uttalt visjon om at alle 

nybygg skal bli nullvisjonshus innen 2020. Dette 

ønsker vi å være med på. Alle våre husmodeller 

kan gjøres om til energibesparende hus og sammen 

med kunden ønsker vi å finne gode løsninger. 

De nye modellene kommer i katalogen i slutten 

av 2015. 

VÅRE FORHANDLERE: 

Overhalla Hus har forhandlere i 

store deler av landet. Ta gjerne 

kontakt med dem for mer 

informasjon. Kontaktinformasjon til 

hver forhandler finnes på; 

www.overhallahus.no 

AVERØY Toro Bygg AS 

TROFORS Grane Hytteservice AS 

KORGEN Totalbygg AS 

TROMSØ Tromsø Boligsenter AS 

SJØVEGAN Sjøveganhytta AS 

LEKSVIK Vågen Bygg AS 

KYRKSÆTERØRA G-Bygg AS 

VALDERØY Nordstrand Bygg1 AS 

GAUSDAL Gausdal Byggservice AS 

STEINKJER Trøndelag Mur og Bygg AS 

ÅLVUNDFJORD Nordmørsbygg AS 

DRØBAK Sats Bygg AS 

8

OVERHALLA FJØS: 

MASTEROPPGAVE 

I OVERHALLA FJØS 

S 

tudentene 

ved BI Trondheim syntes 

samarbeidet i Overhalla Fjøs var så 

annerledes og spennende at de valgte å 

skrive masteroppgave på det. 

Da masterstudentene Sverre Petter Solum og Tore Bakken Bolme fikk 

høre om samarbeidet i Overhalla Fjøs mente de dette måtte bli deres 

avslutningsoppgave som studenter i Trondheim. De har fokusert på 

hva som fremmer kompetanseutvikling i et bedriftssamarbeid. Noen 

av funnene deres var at Overhalla Fjøs har en organisering som er 

høyst uvanlig i byggebransjen. Bedriftene i Overhalla Fjøs tar med seg 

kompetanse fra et byggeprosjekt til neste prosjekt. Kompetansen ut - 

vikles og akkumuleres. Alle bedriftene har vært involverte i oppgaven 

og studentene har presentert funnene for ledelsen i Overhalla Fjøs. 

OVERHALLA 

BETONGBYGG: 

FLERE PROSJEKT 

PÅ GANG 

Bedriftene i Overhalla Gruppen har for tiden flere 

prosjekter i Bodø – regionen. Det er mye aktivitet 

i området og flere av bedriftene fra miljøet i 

Overhalla er godt representert. 

Ved Bodø nødsentral og brannstasjon 

leverer Overhalla Betongbygg slipte fasader i 

svart og hvitt. Dette er en oppsiktsvekkende og 

annerledes betongfasade og bygget skal stå klart 

våren 2016. Det er ikke bare i Bodø det bygges 

og betongprodusentene i Overhalla har flere 

spennende prosjekter på gang: 

• Drømmebakeriet i Lierne Kommune 

• Senja Videregående Skole 

• Troms Stamfiskstasjon 

• City Nord kjøpesenter i Bodø 

• Rock Garden leiligheter i Namsos 

Følg gjerne med på våre nettsider og på sosiale 

medier for oppdatering på våre prosjekter. 

OVERHALLA BETONGBYGG: 

BYGGER NYTT 

SMOLTANLEGG 

PÅ SENJA 

Overhalla Betongbygg har i den siste tiden fått flere prosjekter i 

oppdrettsnæringa. Den siste kontrakten ble inngått med Troms 

Stamfiskstasjon som skal bygge et 12.000 m 2 stort landbasert 

smoltanlegg på Senja. Produksjonen av betongelementer skal foregå 

50% hos Overhalla Betongbygg sin søsterbedrift, Element Nor i Troms, 

og 50% på fabrikken i Overhalla. Prosjekteringen er godt i gang og 

byggestart er satt til august 2015. Leveransen består av fasadeelementer, 

bærekonstruksjoner og elementer til smoltkar. Det beregnes cirka et års 

byggetid på prosjektet. 

9

Skihopperen Anders Bardal er historie. Nå er det 

familiefar-Anders som gjelder, og noe av det som har opptatt 

ham mest av alt den siste tiden, er husbygging. 

HUSDRØMMEN BLE TIL 

DRØMME- 

HUSET 

Tekst: BÅRD SVENDSEN 

Foto: JØRAN WÆRDAHL, GRAHAM STOKES 

OG KJERSTIN OPDAHL 

I 

flere år hadde Anders og kona Ingrid hatt et ønske om 

å bygge sitt eget hus. Når familien fant ei tomt de hadde 

lyst til å bygge på, var det på mange måter forløsende 

for planer som de hadde gått med lenge. 

– Det er en følelse og en drøm vi har hatt i mange år, at det 

måtte vært en stor opplevelse å få bygge sitt eget hus. Det er en 

tanke som kanskje har vært vel så sterk som akkurat hvordan 

et selvbygget hus skal se ut. 

Som så mange andre husbyggere, eller husdrømmere, 

begynte de med å orientere seg om hva slags muligheter de 

egentlig hadde. Tomt på Lø på Steinkjer var allerede sikra, ei 

tomt som ligger på en høyde og nærmest ”krever” et hus som 

gir mye utsikt. Flere leverandører og entreprenører ble besøkt, 

utallige kataloger ble trålt og etter hvert satt de igjen med fire 

aktuelle leverandører. De tok kontakt med dem en etter en. 

Anders og Ingrid hadde allerede en god del tanker om 

hvordan de ønsket at et framtidig hus skulle se ut, og hva slags 

funksjoner det skulle dekke. Det var flere av leverandørene 

som i og for seg kunne levere dette. Likevel falt valget på Overhalla 

Hus, fra Overhalla Gruppen. 

– Når jeg ser tilbake på det ble vi vel egentlig ”solgt” allerede 

i det første møtet med Overhalla Hus. Måten de tok i mot oss 

på, presenterte seg selv og sine fleksible løsninger på, ga oss 

umiddelbart en god følelse. 

Det at Overhalla Gruppen kunne levere i et så bredt sortiment, 

og i så mange materialer, var også betryggende. Og den 

gode følelsen har de hatt med seg videre i prosjektet. 

Overhalla Hus har en innendørs produksjonslinje, hvor de 

produserer ferdige elementer som fraktes til byggeplassen og 

settes sammen, som et byggesett. 

10 Overhalla Hus

Produksjonsmetoden er standardisert og i stor grad maskinell, 

men standardiseringen gjelder i høyeste grad bare produksjonsmetoden 

og ikke hvordan det endelige huset skal se ut. Overhalla 

Hus har et utvalg av standard-hus i sitt sortiment, men husbyggere 

som ønsker sine egne løsninger har full mulighet til det. Det 

var mye godt dette Anders og Ingrid falt for. 

I løpet av den første samtalen med selgerne i Overhalla Hus 

ble det mange aha-opplevelser og befriende bekreftelser. Flere av 

alternativene de hadde sjekket ut, tilsa at de måtte inngå kompromisser 

når det gjaldt å få huset så funksjonelt som de hadde 

ønsker om. Hos Overhalla Hus opplevde de derimot at det var 

rom for det de selv hadde av planer, samtidig som Overhalla Hus 

sin produksjonsmetode og modulbaserte tilnærming til husbygginga 

ville sikre rask framgang. 

FAKTA 

ANDERS BARDAL 

• Anders Bardal, Steinkjer. 

• Født 1982, gift, 2 barn. 

• Tidligere landslangshopper 

på ski. 

• Debuterte i verdenscupen i 

2001, og vant verdenscupen 

sammenlagt i sesongen 

2011/2012. 

• 18 NM-medaljer, hvorav 8 gull 

• 10 VM-medaljer, hvorav 2 gull 

• 2 bronsemedaljer i OL. 

• La opp som skihopper etter 

sesongen 2014/2015. 

Overhalla Hus 

11

PÅ FABRIKKEN: Ingrid og Anders på fabrikkbesøk i Overhalla 

Møter med arkitektene til Overhalla Hus viste at de kunne 

utforme huset slik de ville. Tomtas særegenheter og kvaliteter 

var det også fullt mulig å utnytte. 

FLERE MØTER MED SELGER OG ARKITEKT ble 

gjennomført, og til slutt hadde Anders og Ingrid 

kommet fram til et hus som var akkurat slik de 

ønsket seg. 

Etter hvert ble prosjektleder Sven Harald Hovd 

også koblet på, og husdrømmen var enda noen 

steg nærmere å bli en realitet. 

Som prosjektleder hadde Hovd ansvaret for 

blant annet å sette opp en produksjonsplan og 

gjøre nødvendige eksterne bestillinger. I dette lå 

også å sørge for at alt av materiell og spesialbestillinger 

følges opp. I neste omgang ble det så laget en 

byggeplass-bok, som ble sendt til den som skulle 

sette opp bygget. 

Selv om huset til Anders og familien er av det 

ordinære slaget, var det mye skreddersøm som 

måtte til, sammenlignet med husene de hadde 

sett i katalogen. Da var Hovd god å ha, og han sørget for at alt 

fra vinduer og dører til kjøkken, bad og trapper ble bestilt i 

henhold til ønskene. 

Anders forteller at han i utgangspunktet hadde mangelfull 

kunnskap når det gjaldt konseptet ferdighus, eller elementhus. 

Forestillingene om lite valgfrihet var så absolutt til stede, og 

derfor var følelsen desto bedre når han forstod at her kunne 

han få akkurat det huset han ønsket. Med drømmen om å 

bygge eget hus har også ønsket om å vite mest mulig om 

prosessen hele tiden vært til stede. Det var derfor mye av både 

glede og spenning når Anders og Ingrid fikk være til stede hos 

TIL SLUTT 

HADDE 

ANDERS 

OG INGRID 

KOMMET 

FRAM TIL 

ET HUS 

SOM VAR 

AKKURAT 

SLIK DE 

ØNSKET SEG 

Overhalla Hus når nettopp deres hus ble produsert, i lokalene 

på Skogmo Industripark. Fascinasjonen var stor, når vegger ble 

til, isolasjon kom på plass og vinduer ble satt inn. 

– Det er egentlig helt utrolig at elementer til et helt hus kan 

produseres på èn dag, og å få være til stede denne dagen var en 

spennende opplevelse for oss begge. 

Overhalla Hus har flere lokale partnere de samarbeider 

med når husene skal settes opp. I Midt- 

Norge har de 10 lokale leverandører, og til sammen 

setter disse opp cirka 30 % av alle prosjektene 

Overhalla Hus leverer. Enten det er hus, hytter eller 

andre typer bygg. 40 % av prosjektene setter de opp 

selv, og resten leveres som byggesett på byggeplassen 

og så står kunden for selve byggejobben, med 

egne arbeidsfolk. 

For familien Bardal sin del er det Trøndelag Mur 

og Bygg som har vært den lokale entreprenøren. 

Anders er full av lovord om kommunikasjonen med 

dem, og også hvor sømløst samarbeidet har vært 

mellom Trøndelag Mur og Bygg og Overhalla Hus. 

– Mye av dialogen har vi faktisk hatt med Trøndelag 

Mur og Bygg, og de har på mange måter opptrådt som en 

forlenget arm av Overhalla Hus. De har hatt veldig god oversikt 

over prosessen, og gitt gode svar og råd hele veien. 

I STARTEN PÅ JUNI var tida kommet for det som mye av 

det siste halve året hadde handlet om, nemlig selve monteringen 

av huset. Prosjektleder Hovd hadde da, i nært samarbeid 

med Trøndelag Mur og Bygg, sørget for at alle involverte ledd i 

det praktiske arbeidet, var koordinert. 

På tomta var allerede mye nødvendig forarbeid gjort, 

blant annet i form av at grunnmur og gulv var støpt, og at alt 

12 Overhalla Hus

HUSET: 3D-tegninger av huset til familien Bardal 

LES MER PÅ NETT 

INGRID OG 

ANDERS’ 

BYGGEBLOGG: 

tranebarvegen12.no 

nødvendig rørarbeid var på plass. 

Elementene Anders og Ingrid hadde sett bli til, kranbil, 

montører fra Trøndelag Mur og Bygg og flere ansatte fra 

Overhalla Hus var til stede. Tomta det kanskje kunne 

virke som det hadde skjedd litt lite på, var med ett fylt av 

aktivitet. I løpet av et par timer var veggene i første etasje 

på plass. En etter en, sirlig løftet på plass av kranbilen. 

– Det var imponerende å se prosessen med egne øyne. 

Jeg hadde jo en klar forestilling om hvordan selve monteringen 

skulle foregå, men likevel var det spesielt å se de 

store elementene, ett etter ett, bli satt på plass og bli til en 

etasje i et hus. Vårt hus. 

Gulvet i andre etasje ble så montert, og noen dager 

senere ble veggene i andre etasje montert, på samme måte 

som den første. Til slutt ble elementene som utgjør taket 

lagt på plass. 

Etter en grundig runde med tetningsarbeid var så tida 

kommet for resten av alt som må på plass i et hus. Bad, 

kjøkken, trapper og veldig mye mer. Overhalla Hus kunne 

vært leverandør og koordinator for alt dette også, men på 

enkelte punkter har Anders og Ingrid likevel valgt andre 

leverandører. 

– Enkelte elementer valgte vi å ta ut av ”pakken” som lå 

i tilbudet. Vi kunne latt Overhalla Hus levere alt fra kjøkken 

og bad til trapper og annet innvendig materiale, men 

på enkelte punkter valgte vi altså annerledes. Alt handler 

vel egentlig om å ende opp med å få det akkurat som man 

vil, og det føler jeg er helt i tråd med den fleksibiliteten vi 

hele tida har opplevd med Overhalla Hus. 

Anders Bardal og familien går nå sommeren i møte, vel 

vitende om at husdrømmen er oppfylt. 

OVER: Montasje av første etasje på Løsberga i Steinkjer. 

Overhalla Hus 

13

Moelven Van Severen 

I over 100 år har Moelven levert trevarer til ulike formål. Kontrasten er på mange måter 

stor mellom produksjon av trefat og den produksjonen konsernet har i dag. Men det er 

ikke bare konsernet Moelven som har lange tradisjoner, også knutepunktet i Namsos har 

vært et symbol på arbeid, vekst og i ndustri. Det er ikke uten grunn Namsos er trelastbyen. 

Det var et titalls sagbruk i Namdalen før lade stedet 

Namsos ble anlagt. Dette var mindre sagmøller 

anlagt av skogeierne på gunstige steder i forhold 

til tømmerskog og fossefall. Da belgiske interesser 

gikk inn i namdalske skogeiendommer ble Namsos 

første dampsag grunnlagt. To brødre ved navn Van 

Severen stiftet selskapet i 1862 og beredte grunnen 

for det som i dag eies av Moelven og er det eneste 

gjenværende av de gamle sagbrukene i Namsos. 

KORTREIST TRELAST TIL 

OVERHALLA HUS 

I dag er det en helt annen drift som gjelder. Moelven 

Van Severen er fortsatt hjørnesteinsbedriften i 

industrimiljøet i Namsos, men det er noe helt annet 

enn trefat som produseres. Så er det også sånn at 

Bjøra Bruk og Namsen Trelastforæning fra Overhalla, 

gikk inn under Van Severen sin paraply. Da er det 

på mange måter riktig at trevarene kom tilbake til 

Overhalla og produksjonen av Overhalla Hus. For det 

er kortreist kvalitetstrelast fra Namsos som brukes i 

husfabrikken i Overhalla. 

INDUSTRIALISERING 

Administrerende Direktør i Moelven Van Severen, 

Knut Dreier, har i dag 65 ansatte og en omsetning 

over 200 millioner. Det er ikke til å unngå å legge 

merke til at dette er en stor og betydningsfull bedrift 

når du kjører over Namsosbrua. 

– Selskapet vi har i dag består av flere ulike 

områder. Moelven Wood er vårt trelastselskapmed 

både produksjon og salg, og det er 

gjennom dette vi har leveranser til Overhalla. 

Gjennom over 50 år har vi hatt et tett og godt 

samarbeid med husprodusentene i Overhalla og 

vi er sikre på at de som kjøper elementer herfra får 

et godt produkt, sier Dreier. 

– Vi leverer trelast til både inn og utland men 

det er litt ekstra fint å kjøre forbi et Overhalla hus 

og vite at leveransene kommer fra samme område. 

Det gir et ekstra historisk sus over det hele. 

MODERNE PRODUKSJON 

Moelven Van Severen og Moelven Wood i Namsos 

leverer vi byggtre til konstruksjoner, fasader og 

uteplasser. Produktene tilpasses i stadig større grad 

forbrukernes økende etterspørsel etter produkter 

som krever minst mulig bearbeiding etter montering. 

Innenfor byggtre tilbyr vi fasadekledning som er 

ferdig grunnet eller malt og her kan kunden til Overhalla 

Hus velge hvilke materialer man ønsker. 

- Vårt samarbeid med Overhalla Hus kommer 

til å fortsette i mange år og vivil fortsette å tilby 

kvalitetstre til alle typer elementbygg fra Overhalla 

også i fremtiden, avslutter Knut Dreier. Moelven Van 

Severen AS kan med stolthet betrakte seg som en 

hjørnesteinsbedrift i trelastbyen Namsos. 

14 annonse

FYLLER OPP: Fredrik Nilsen (t.v.) og Steinar Vist sørger for å fylle opp bilene som tar varene fra Steinkjer og ut til Giplings 15 butikker. 

LØNNSOM LOGISTIKK 

Giplings logistikkløsninger øker effektiviteten og lønnsomheten for gode PROFFkunder 

såvel som selskapet selv. Sentrallageret på Nordsileiret i Steinkjer er 

hjertet for all logistikk i konsernet. 

Gode logistikkløsninger har vært et 

område Byggmakker Gipling har arbeidet 

målbevisst med i flere år. Med nytt 

sentrallager og 15 butikker fra Mo i Rana 

i Nord til Tynset i sør er det utfordringer 

knyttet til organiseringen, men først og 

fremst store muligheter. 

LEVERINGSEVNE 

For å møte kundenes behov, både privatkunder 

og PROFF- kunder er evnen til å 

levere helt avgjørende. 

– Alle butikker kan ikke ha alle varer på 

lager. Det som er viktig for oss er derfor 

å ha evnen til å kunne levere varer så 

raskt som mulig. For å gjøre dette best 

mulig, har konsernet etablert et sentrallager 

for konsernet i Steinkjer. Derfra går 

det vareruter til Midtre Namdal tirsdager 

og torsdager. Bilene gjøres klar dagen i 

forveien, så ordre må senest være inne 

klokka ni dagen før, forteller Steinar Vist 

ved sentrallageret til Gipling Distribusjon. 

HJELPER HVERANDRE 

Giplings 15 butikker sitter hver for seg 

med betydelige lokale varelager. Disse lagrene 

er til hjelp ikke bare for den enkelte 

butikken. 

– I tillegg til å kjøre ut varer fra sentrallageret, 

kan bilene også frakte varer 

mellom våre avdelinger, for hurtigst mulig 

levering til kundene. På denne måten 

har vi alle 14 «gode hjelpere» i tillegg til 

sentrallageret, forteller PROFF- ansvarlig 

Jørgen Sollie ved Byggmakker Gipling i 

Overhalla. 

LOKALT LAGER 

I Overhalla ligger Gipling så og si vegg 

i vegg med Overhallahus. Dette sikrer 

kommunikasjonen mellom Overhallahus 

som kunde og Gipling som leverandør. I 

tillegg blir det som å ha et ekstra lager i 

nabohuset. 

– Overhallahus og Overhalla Betongbygg 

er en meget god kunde og samarbeidspartner 

for oss. De er gode til å 

planlegge sine behov, men det blir likevel 

en god del besøk til butikken, sier Sollie. 

Sollie holder frem Byggmakkers 

sentral lager og transportruter, kombinert 

med Netthandelen som viktige faktorer i 

eget og kundenes arbeid. 

– Men heldigvis har vi fortsatt behov 

for personlig kontakt. Den menneskelige 

faktoren i det daglige samarbeidet er 

med og sikrer best mulig planlegging og 

utnytting av de gode logistikkløsningene 

i konsernet, avslutter Sollie ved et av 

sine mange besøk hos sin gode nabo på 

Skogmo. 

ON THE ROAD: Sjåfør Jørgen Lervik trives godt 

på sine turer til Namdalen fra sentrallageret på 

Steinkjer. 

GODE NABOER: Daglig leder Jomar Sagmo i Overhallahus 

setter pris på den personlige kontakten 

med PROFF- ansvarlig Jørgen Sollie 

annonse 

15

I HUSFABRIKKEN: Daglig leder Jomar Sagmo og fabrikksjef Svenn Harald Hovd ved produksjonslinjen i fabrikken. 

OPPGRADERT 

HUSFABRIKK 

Etter å ha drevet med industriell produksjon 

og elementbygg i over 40 år, tok Overhalla 

Hus sats og investerte i en helautomatisk 

produksjonslinje for litt over tre år siden. 

Nå kommer byggetrinn to – med nye 

moderne fabrikklokaler og enda en ny 

produksjonslinje. 


Foto: GRAHAM STOKES 

D 

et datastyrte og automatiserte produksjonsutstyret 

går nå for fullt og kan ved optimal produksjon 

produsere veggelementer til ett hus per skift. Det 

som før tok tre dager, kan nå gjøres på en tredel 

av tida. Produksjon av elementbygg er i utgangspunktet ingen 

ny skaping. Overhalla Hus har snart 45-års erfaring med 

denne typen produksjon. Konseptet er fortsatt det samme som 

ved opp starten i 1971 hvor det aller meste av huset bygges i 

fabrikken, og deretter fraktes og monteres på tomta. Elementproduksjon 

i 2015 er likevel noe ganske annet. Nå kommer 

neste investering – enda en ny produksjonslinje og et helt nytt 

fabrikkbygg. Daglig leder i Overhalla Hus, Jomar Sagmo, ser 

stolt og spent ut når han viser frem tegningene og planene for 

det nye fabrikklokalet. 

– Overhalla Hus har i mange år drevet med elementproduksjon 

og har i løpet av de siste årene gjort betydelige 

investeringer for å holde seg i front på industriell produksjon. 

Vi har gjort investeringer for om lag 20 millioner i løpet av de 

siste årene, noe som har kommet kundene til gode, forteller 

Sagmo. 

– Vår bygningsmasse på Skogmo har imidlertid ikke blitt 

oppgradert på mange år og det er nå på tide å sørge for at også 

fabrikkbygningene blir moderne, mer effektive og bidrar til et 

godt arbeidsmiljø for våre produksjonsmedarbeidere. 

For det er ikke bare maskiner som gjør jobben i industriell 

produksjon. Overhalla Hus er svært avhengige av gode 

fagarbeidere som er med i alle ledd av produksjonen for å legge 

en faglig hånd på elementveggene. Fabrikksjef Svenn Harald 

Hovd kan si seg enig i dette. 

– Vi har mange gode ansatte som har vært her i mange år 

og som trives med å jobbe her. Det er på tide at de får moderne 

16 overhalla hus

OVERHALLA HUS 

FABRIKK 

Fag. Teg. nr. Rev.id 

A A04 

SLIK BLIR DET: Tegninger av det nye produksjonslokalet på Skogmo. 

fasiliteter og en lettere arbeidshverdag. 

Med nytt pauserom, lyse og trivelige 

lokaler bør vi kunne legge ting godt til 

rette for å få til det, sier Hovd 

Slikt blir det også flere arbeidsplasser 

av, og fabrikksjefen ser for 

seg en bemanningsøkning i året som 

kommer. 

– På sikt ser vi for oss at vi trenger 

15 flere fagarbeidere i produksjonen. 

Vi kommer til å bruke tid på dette slik 

at hver enkelt ansatt får god og riktig 

opplæring i de nye maskinene som skal 

brukes. Det er en litt annerledes hverdag 

enn ute på byggeplass og det må 

vi ta hensyn til. I tillegg må vi kunne si 

det er fint å kunne jobbe innendørs i 

tørre og fine lokaler når Namdalsværet 

herjer som verst utenfor, smiler han. 

Det er ikke bare bygningsmassen 

det investeres i. Overhalla Hus skal 

også kjøpe enda en produksjonslinje 

som skal produsere tak– og bjelkelagselementer. 

Sagmo kan fortelle om en 

bevisst satsing på elementproduksjon i 

alle faser av produksjonen. 

– Ved å produsere mest mulig 

maskinelt får vi utnyttet logistikken 

og effektiviteten. Vi bygger ut for å 

kunne møte konkurransen i markedet 

både fra utlandet og i Norge. Vi ønsker 

å satse sterkere på proffmarkedet 

og være med i konkurransen om å 

bygge leilighets bygg og andre større 

bygningsmasser til entreprenører 

som ønsker elementer i tre. Dette er 

noe vi gjør sammen med bedriftene i 

Overhalla Gruppen slik at vi kan tilby 

en kombinasjon med elementer i tre, 

betong og stål. Med produksjonslinjer 

for både veggelementer, tak og 

bjelke lag kan vi doble volumet og 

levere enda raskere. Sammen med 

resten av bedriftene i Overhalla Gruppen 

kan vi være med på flere og større 

prosjekter i tillegg til å levere drømmehus 

og hytter til privatmarkedet. 

FORDELER FOR KUNDEN 

Jomar Sagmo kan fortelle at mange 

kunder i privatmarkedet lurer på hva 

elementproduksjon er og hvilken 

betydning dette har for valg av 

leverandør. 

– Enkelt sagt kan vi si at når store 

deler av bygningsmassen kommer 

ferdig til tomta, gjør det prosessen mye 

sikrere for kunden. Huset blir raskt 

tett og man slipper å bekymre seg over 

fukt skader som kan oppstå underveis. 

Den reduserte byggetiden gjør også 

at vi konkurrerer godt på pris. Litt 

avhengig av hustypen, tar ikke selve 

montasjen av råbygget mer enn to -tre 

dager. I tillegg til dette jobber vi mye 

med å skape energieffektive hus. Vi har 

vært med på å utvikle ulike løsninger 

for hvordan et hus kan bruke minst 

mulig energi og vår kompetanse på 

dette området kan benyttes i alle våre 

hustyper, avslutter Sagmo. 

PRODUKSJONSSTART TIL 

VÅREN Etter planen starter ut byggingen 

i Overhalla høsten 2015 og den 

første produksjonen i nye lokaler skal 

tre i kraft sommeren 2016. Både ledelse 

og produksjonsansatte gleder seg stort 

til å få nye lokaler og ta i bruk nye 

produksjons metoder. Innen den tid 

foregår produksjonen av drømmehus 

hver eneste dag i Overhalla. 

Rev id Beskrivelse Dato Sign 

Tegn. status 

SKISSE POSJEKT 

Byggherre 

Overhalla Hus AS 

Prosjekt 

OVERHALLA HUS FABRIKK 

Tittel 

BILDE 

Prosj. nr. 

14016 

Oppdragsansv. 

JAO 

Jon A. Olsen 

Arkitektkontor AS 

Verftsgata 12 - 7800 Namsos 

Tlf 916 21 920 - 905 90 420 

post@jonark.no 

Dato 

2014.04.08 

Tegnet av Sidem.kontr. Tverrf.kontr. 

AW 

Fag 

Tegn. nr 

A A04 

Tegningen tilhører Jon A Olsen Arkitektkontor og kan ikke brukes uten tillatelse. 

LEAN I 

OVERHALLA 

All produksjon, alle produkter, 

alle leveranser og alle ytelser 

er resultatet av en prosess. For 

Overhalla Gruppen er denne 

prosessen nøkkelen til suksess. 

Leankoordinator i Overhalla 

Målestokk 

Gruppen, Ragnhild Solvi forklarer 

Rev.index 

at metoden de baserer seg på kalles 

Lean. 

- Vi ønsker å jobbe etter en 

arbeidsform hvor forenkling og 

flyt er viktig og hvor man utnytter 

potensialet som finnes i hver 

eneste medarbeider. Det handler 

om å skape de gode prosessene, en 

hverdag uten jag og mas, og med 

fornøyde kunder og medarbeidere. 

De beste ideene kommer når ansatte 

får sjansen til å være kreative og 

inno vative på arbeidsplassen. Det er 

disse ideene som skaper en målrettet 

og tilrettelagt bedrift, sier Solvi. 

Overhalla Betongbygg og 

Overhalla Hus er foreløpig de 

bedriftene i Overhalla Gruppen som 

benytter denne metoden i daglig 

drift og produksjon. Etter planen 

skal Overhalla Mekaniske følge på 

til høsten. 

- For oss er handler Lean mye 

om at vi alltid kan bli bedre, og dette 

trigger oss til å lære mer og å gi litt 

mer for å bli best. 

Det er vår måte å lede 

organisasjonen på for å skape 

maksimal verdi for kunden. Dette 

er måten vi jobber på i Overhallagruppen, 

dette er Overhalla-måten. 

RAGNHILD SOLVI: Leankoordinator 

i Overhalla Gruppen 

overhalla hus 

17

STÅL I MER ENN 

BEN OG ARMER 

En veteran i faget, det er hva man med rette kan kalle seg 

hvis man har vært virksom i tre forskjellige hundreår. For 

Overhalla Mekaniske startet eventyret nettopp på slutten av 

1800-tallet, men fremdeles er det ungdommelig pågangsmot 

og løsningsorientering som preger bedriften. Hvis de får det 

som de vil er skipsindustrien neste stopp. 


Foto: GRAHAM STOKES 

Blikket er hevet, og siktepunktet 

høyt, for Overhalla Mekaniske. 

Fra å i dag levere stål til 

konstruksjoner som siloer, støpeformer 

og maskinredskaper, 

har de konkrete mål om å bli 

leverandør av stål til konstruksjoner 

av helt andre dimensjoner. Skipsverftindustrien er et slikt mål, 

og samtidig et eksempel på en bransje hvor mye av det stålet som 

Overhalla Mekaniske kan levere, i dag importeres fra andre land. 

For å være rustet til denne typen produksjoner har selskapet blant 

annet gått til innkjøp av maskinelt utstyr som ut i fra dagens produksjon 

er betydelig overdimensjonert. Men, som er helt nødvendig 

for å ta de nye, store stegene de har planer om. De har også kjøpt 

tomteområder som gjør at de enkelt kan utvide produksjonslokalene 

18 Overhalla Mekaniske

FAKTA 

OVERHALLA 

MEKANISKE 

• Overhalla Mekaniske 

er Overhallas eldste 

bedrift 

• Våre produkter er 

levert over hele verden 

med sydpolen som 

sørligste, og Svalbard 

som nordligste punkt. 

• Alle våre ansatte er 

fagarbeidere og/eller 

sertifiserte sveisere. 

den dagen de ser at behovet melder seg. Og dèt kan godt bli en 

realitet i ganske så nær framtid. 

I en helt annen tid under helt andre forhold, på Øyesvold i 

Overhalla kommune, startet i 1887 en virksomhet som i aller 

høyeste grad skulle vise seg å ha livets rett. Fra ei lita bygdesmie 

ble det produsert stål til blant annet sleder, vogner og sparkstøttinger. 

Lite visste de som startet denne geskjeften, at arven etter 

det de satte i gang skulle være så i aller høyeste grad til stede, og 

utgjøre en sentral del av en hjørnesteinsbedrift, nesten 130 år 

seinere. 

På slutten av 1940-tallet ble den første masseproduksjonslinja 

tatt i bruk, og produksjonen ble utvidet til å omfatte 

landbruksutstyr til bruk bak hester og etter hvert også utstyr 

til traktorer. Det var heller ingen ulempe å ha jernbanen like 

ved, som kunne frakte godset dit det skulle, og dermed utvide 

nedslagsfeltet. 

Fra 1950 – 1970 var virksomheten på topp. Innen da hadde 

omfanget på produktene vokst til å innbefatte landbruksmaskiner, 

og på veien hadde Øiesvold Maskinverksted vært innom 

produksjon av bilplattinger med førerhus til Ford sine lastebilchassiser. 

På det meste var det ansatt 35 mann på verkstedet. 

I dag er det fortsatt stål og aluminium det dreier seg om, 

men i helt andre dimensjoner. I 2007 ble firmaet kjøpt opp av 

det som i dag er Overhalla Gruppen, og siden det har det vært 

en annen hverdag for den rutinerte bedriften. 

For nystartet Daglig leder Ivar Lysberg, er ringen på mange 

måter sluttet. Han hadde sin første jobb på det som den gang 

het Øyesvold Maskinfabrikk i 1981. Etter flere år i andre virksomheter, 

og også andre bransjer, er han nå tilbake ved roret i 

ett av de fire benene Overhalla Gruppen har å stå på. 

Overhalla Mekaniske 

19

1 2 

1: Driftssjef Odd Langen kvalitetssjekker produksjonsutstyret 2: Daglig leder Ivar Lysberg i samtale med en av de ansatte. 

Overhalla Mekaniske driver fortsatt med reparasjoner av 

landbruksmaskiner. Fokuset ligger likevel i mye større grad 

på å levere stål og aluminium til større konstruksjoner. Og om 

konstruksjonene de jobber med er store er ambisjonene enda 

større. 

Fram til nå har Overhalla Mekaniske i stor grad vært en 

underleverandør til Overhalla Betongbygg. 

Størsteparten av det de leverer foreløpig er produksjon 

av støpeformer for betongelementene 

Overhalla Betongbygg leverer. 

”Kongstanken” er å så raskt som mulig bli 

en likeverdig aktør i det store fellesskapet, på 

linje med Overhalla Hus og Overhalla Betongbygg. 

Når de kommer dit har de både ambisjoner 

om og muligheter til å drive i helt andre 

divisjoner, og gjøre mer selvstendige jobber. 

Store jobber. 

Forutsetningene for å oppfylle ambisjonene og målene som 

er lagt for Overhalla Mekaniske, er på mange måter altså på 

plass, i form av en ny maskin som skjærer stålplater. Maskinen 

var på plass på starten av 2015, og kostet totalt 2,5 millioner. 

Maskinen er kjøpt med tanke på å vokse. Den kan skjære 

opp til 120 millimeter tykke plater og håndterer plater på 8 x 

3 meter. Den er en av de største i Trøndelag i sitt slag. Blant 

funksjonene Lysberg trekker fram med den datastyrte (CMC) 

skjæremaskinen, er at den skjærer etter tegninger fra kunder, at 

den kan lage tekst i stålet og ikke minst montasjemerker som er 

så gode at elementene kan settes sammen nesten uten tegning. 

Overhalla Mekaniske gjør allerede mange jobber internt 

i Overhalla Gruppen. De leverer bukkene som Overhalla 

Transport bruker når de transporterer de gedigne betongelementene 

fra Overhalla Betongbygg. Og de lager støpeformene 

til betongelementene. For Overhalla Hus lager de 

også en del utstyr, og utfører reparasjoner og vedlikehold i 

elementfabrikken. Evnen selskapene i Overhalla Gruppen har 

til å dra veksler på hverandre er med andre 

ord veldig god. Noe som kommer dem alle 

OM 

til gode. 

Stadig oftere ser de at det er jobber som 

krever leveranser fra alle de tre selskapene, 

og den nye maskinen vil bare bidra til at 

disse leveranse i framtida kan bli både enda 

større og enda bedre. Med det håper også 

Overhalla Mekaniske å ta steget opp fra å 

være en underleverandør til å være ”en av 

de store”. 

Skal man vokse er man ofte avhengig av å se muligheter 

utenfor den daglige sfæren. For egen del ser Overhalla Mekaniske 

store muligheter innen skipsverftindustrien. Dette er 

en industri som importerer mye av det stålet som Overhalla 

Mekaniske kan levere, og flere av verftene ligger slik til at det vil 

være naturlig å samarbeide med dem, når leveransen er klar. 

– Med den nye maskinen er det ingen ting som holder oss 

tilbake når det gjelder hva vi kan levere. Maskinen er 10 ganger 

større enn det vi trenger akkurat nå, men den er kjøpt med 

tanke på framtida, og framtida er også i mårra, sier Lysberg, 

og illustrerer med dette sin iver etter å komme i gang med 

større ting. 

KONSTRUK SJONENE 

ER STORE 

ER AMBISJONENE 

ENDA 

STØRRE 

20 Overhalla Mekaniske

3 

3: Stålplate automatisk beskjært i skjæremaskin. 4: Ny skjæremaskin i full drift 

4 

En annen bransje Overhalla Mekaniske har begynt å snuse 

på er oppdrettsindustrien. Dette er en bransje med mange og 

store aktører, også i Midt-Norge, og behovet for leveranser av 

utstyr og konstruksjoner er stort. 

FORUTSETNING FOR VEKST For å 

komme dit de vil er Overhalla Mekaniske 

ivrige etter å komme i gang med organisatoriske 

og formelle grep. Det ene er at de har 

de mål om å sertifiseres innenfor alle krav 

som stilles til byggebransjen. Dette er planlagt 

gjort i løpet av det neste halvåret. Et annet 

grep er å komme i gang med Lean- jobbing, på 

samme måte som Overhalla Hus og Overhalla 

Betongbygg har gjort. Lean- tankegangen går 

ut på å slanke arbeids prosesser og gjøre ting 

så enkelt og effektivt som mulig uten at det 

går på bekostning av kvalitet. 

Overhalla Gruppen som helhet har 

allerede ansatt en Lean-koordinator som jobber med disse 

prosessene, og når den mekaniske avdelingen også kommer i 

gang, allerede til høsten, tror Lysberg de kommer til å ta nye 

steg. For i en konkurranseutsatt bransje, hvor konkurransen 

like godt kommer fra utlandet, er det viktig å fokusere på alt 

som er med på å effektivisere og forbedre leveransen. Alt for å 

møte konkurransen på best mulig måte. 

Flere maskiner kan også om være på vei inn portene, men 

før de trykker på kjøpknappen er Lysberg opptatt av å ha 

grunnlag for å sikre at de gjør riktige kjøp. De leverer allerede 

DET Å HA 

MASKINER SOM 

TAR DE TUNGE 

ARBEIDS 

PROSESSENE 

OG FLINKE FOLK 

SOM IGJEN 

TAR SEG AV 

MASKINENE ER 

ALFA OG OMEGA 

på mye, og løser de fleste problemer. Per i dag har de blant 

annet et verksted for kjøretøy, komplett maskinverksted med 

fire dreiebenker, to freser og en egen sveisehall. 

Med nye bransjer på kundelista og nye produksjonsmetoder 

som tvinger seg fram, er det imidlertid klart at fornying også 

må skje i egne rekker og i produksjonslokalene. 

Alt handler egentlig om industrialisering og 

effektivisering. Det å ha maskiner som tar de 

tunge arbeids prosessene og flinke folk som igjen 

tar seg av maskinene er alfa og omega for en 

ambisiøs aktør. 

MENNESKER OG MASKINER Også 

HMS-messig er det viktig å ha maskiner som tar 

seg av de tyngste og farligste jobbene. Et sykefravær 

på kun 2 %, cirka 1/5 av det som er vanlig 

i offentlig sektor, er fasiten, og mye av dette 

skyldes fokuset på gode arbeidsprosesser. 

Akkurat når veksten kommer tør ikke Lysberg 

spå, han er opptatt av at de skal vokse i riktig tempo. Likevel er 

det tydelig at han er ivrig på å komme i gang, og kanskje aller 

helst skulle han sett at de allerede var større enn de er, og at de 

var inne på nye arenaer i mårra. 

Uansett, når veksten kommer er Overhalla Mekaniske klare. 

Framtidsmaskinen er allerede kjøpt inn, og de har også kjøpt 

tomteområder som gjør at de kan utvide bygningsmassen 

betraktelig den dagen de ser at behovet er der. For Overhalla 

Mekaniske er det nemlig ikke et spørsmål om hvis, men når. 

Overhalla Mekaniske 

21

DA ROMFARTEN 

KOM TIL 

OVERHALLA 

Høsten 2013 sto et leilighetsbygg på Skage i Overhalla ferdig og 

innflytningsklart. Lite visste de unge guttene, som leier gjennom 

flyktningetjenesten i Overhalla, at de skulle bo i et hus som 

inneholder et isolasjonsmateriale benyttet av NASA. 

22 Overhalla Hus

D 

et lyser stolthet i øynene til Jomar Sagmo når 

han får spørsmål om prosjektet. Som daglig leder 

i Overhalla Hus har han vært svært involvert i 

prosessen og har høstet mange lovord fra bransjen 

i etterkant. 

– Det er klart vi er stolte av å ha fått til dette, sier han. Men 

dette er ikke først og fremst et Overhalla Hus-prosjekt. Det 

tette samarbeidet som ble utviklet mellom de involverte 

bedriftene er en svært viktig årsak til at målsettingen vår ble 

nådd, forklarer han. 

Overhalla Hus inngikk i oktober 2012 en offentlig 

forsknings – og utviklingskontrakt (OFU) med Overhalla 

kommune. Pilotleveransen var et leilighets bygg på seks leiligheter 

og prosjektet ble gjennomført i samarbeid 

med Grannes VVS og Overhalla Betongbygg. 

I felleskap skulle de finne fram til det optimale 

samspillet mellom materialene betong og tre som 

kunne gi de de beste egenskapene for isolasjonsevne 

og elementproduksjon. Konseptet skulle 

sette sammen bygningskomponenter og tekniske 

løsninger utviklet separat og i sammenheng. En 

ny integrasjon i byggeindustrien. 

SKOGMO INDUSTRIPARK Omfanget av 

prosjektet ble fort såpass stort at det ble løftet opp 

til Skogmo Industripark, som er et bedriftseiet 

utviklingsselskap for en rekke industribedrifter i 

Overhalla. Her ble forsknings – og finansieringsinstutisjonene 

koblet på og miljøet fattet raskt interesse for prosjektet. 

– Vi ønsket å utvikle måten dagens passivhus blir bygd på, 

sier daglig leder i Skogmo Industripark, Svein Egil Ristad. 

– For å få til dette var vi avhengig av et godt samarbeid med 

SINTEF byggforsk og det har vi hatt gjennom hele prosessen. 

Gjennom arbeidet kom vi frem til en spesiell type vakuumisolasjon 

som kunne benyttes i veggene slik at man fikk like god 

isolasjonseffekt med mye tynnere vegger. Fordelen med dette 

er at det blir enklere å prefabrikkere elementer i fabrikk. I målinger 

som er gjort i etterkant ser vi faktisk en bedre effekt når 

det gjelder redusering av energiforbruket, sier Ristad. 

– Grunnen til at vi i det hele tatt startet å tenke på dette, var 

at det har vært knyttet utfordringer til noen av passivhusene 

som har vært bygd tidligere. Vi mener det ikke har vært forsket 

godt nok på gode løsninger før myndighetene kom med sine 

forskrifter, sier Jomar Sagmo engasjert. 

– Spesielt i enkelte barnehager, bygd etter 

passivhus stand arden, har de slitt med at forventet energibruk 

har vært høyere enn forespeilet. Med vårt prosjekt kan vi ta i 

bruk den industrielle byggemåten ved å levere ferdig isolerte, 

tynnere elementer til byggeplass, noe som reduserer byggetiden 

og kostnadene. Når vi da i tillegg ser at energiforbruket 

«I FELLESKAP 

SKULLE DE 

FINNE FRAM 

TIL DET 

OPTIMALE 

SAMSPILLET 

MELLOM 

MATERIALENE 

BETONG 

OG TRE» 

er lavere enn det vi forventet, må vi kunne si at vi har fått gode 

resultater. Det betyr imidlertid ikke at vi er ferdige med å utvikle 

gode løsninger. Det finnes fortsatt utfordringer som må løses og 

vi skal være med på utviklingen av en nullvisjon for energiforbruk. 

Dette jobber vi med hver eneste dag, avslutter Sagmo. 

IKKE BARE ET ØKONOMISK MOTIV - Jeg har inntrykk 

av at våre beboere på Skage synes dette er godt hus å bo i, 

sier rådmann i Overhalla Trond Stenvik. 

– Overhalla kommune mener det er viktig å være med på å 

bidra til at slike prosjekter blir en realitet. Det er helt i tråd med 

kommunens klima - og miljøplan i forhold til satsing på energieffektive 

bygg. Når våre bygninger blir mer energieffektive så 

er ikke det en bare et kostnads besparende tiltak, 

det er også et samfunnsmessig ansvar vi velger å ta. 

Til høsten åpner den nye barneskolen ved Overhalla 

Barne – og ungdomsskole. Også her har vi 

benyttet passivhusmetoden med blant annet over 

300 kvadrat meter solcellepaneler på taket. Det blir 

nesten som en kraftstasjon, sier Stenvik. 

Byggeprosjektet på Skage ble avsluttet våren 

2014 og har fått mye oppmerksomhet i etterkant. 

I 2014 vant prosjektet nyskapingsprisen ved 

Næringskonferansen i Namsos. I år har de vært 

nominert til beste nyskaping ved NHO Trøndelag 

sin årskonferanse og til ”årets boligprosjekt” hos 

Boligprodusentenes landsforening. Nyskapingen 

har gitt mersmak og Overhalla Hus er nå i gang med et EUprosjekt 

i samarbeid med en bedrift fra Tyskland. Her skal det 

utvikles gode løsninger for industriell produksjon av trefasader 

til bruk i høyhus. Utviklingen står i fokus, også i fremtiden for 

boligprodusentene i Overhalla. 

Overhalla Hus 

23

Overhalla kommune 

og Skogmo Industripark 

– BEST PÅ UTVIKLING 

– Sammen jobber vi mot felles mål, sier ordfører Per Olav 

Tyldum, rådmann Trond Stenvik og daglig leder i Skogmo 

Industripark, Svein Egil Ristad. Økonomisk bærekraft 

er viktig når det gjelder utvikling av kommunen og 

næringslivet, mener de tre. Både bedriftene og Overhalla 

kommune tør å være nyskapende, samtidig som alle har 

en langsiktig systematikk i måten vi driver utvikling på. 

- Bedriftene i Skogmo Industripark har høye 

ambisjoner og hele miljøet kjennetegnes av høy 

utviklingstakt og åpent samarbeid, sier daglig leder 

Svein Egil Ristad i Skogmo Industripark. I 2014 hadde 

bedriftene en samlet omsetning på 1,66 milliarder kroner, 

og vi har ambisjon om en omsetning på 3 milliarder kr i 

2020. I dag er vi 455 ansatte totalt, og det tallet kommer 

til å bli betydelig høyere. 

Ordføreren kan med stolthet fortelle at Overhalla er en 

av tre kommuner i Nord-Trøndelag som er beregnet å få 

en vekst i antall innbyggere på over 25 % fram til 2040. 

Et kreativt utviklingsmiljø med ambisjoner og godt 

samspill slik som i Skogmo Industripark utgjør en viktig 

del av fundamentet for at vi stadig blir flere innbyggere i 

kommunen. 

- Skogmo Industripark og Overhalla kommune har 

felles ambisjon om enda flere bedrifter på Skogmo, 

sier ordfører Per Olav Tyldum. Vi ønsker nye bedrifter 

velkommen til å etablere seg på byggeklare tomter i et 

aktivt miljø. 

- Vi vil sammen bidra til at nye bedrifter på kort tid 

blir en del miljøet. Her er det tomteareal som står klar til 

bygging. I et aktivt næringsmiljø er det gode muligheter 

for vekst. Nye bedrifter som etablerer seg på Skogmo blir 

en del av et stort nettverk, bekrefter Ristad. 

Å DELE KUNNSKAP OG ERFARING ER 

VERDIFULLT FOR ENHVER BEDRIFT 

– Ny industri oppstår ikke fra bunnen av, men i et 

miljø hvor det gror ut av etablerte kunnskapsmiljøer, 

har økonomiprofessor R. Boschma uttalt. Ett av hans 

hovedpoenger er at vekst og innovasjon oppstår i 

etablerte bedriftsklynger og miljøer. 

Hovedmålet for Skogmo Industripark er å være et 

ledende industrimiljø i Trøndelag. I vår strategiplan 

har vi prioritert de arbeidsområder som er viktig for 

oss, kommenterer Svein Egil Ristad. - Vi har fokus 

på kompetanse, nettverksbygging, utvikling og 

kommunikasjon. 

- Noe av det som kjennetegner miljøet i Skogmo 

Industripark, er handling og gjennomføringsevne. 

Eksempler på det er samarbeidskonseptet Overhallafjøs, 

der fire bedrifter har gått sammen om å levere komplette 

landbruksbygg. Det unike med dette samarbeidet er 

at de utvikler hverandre og hele tiden tar med seg 

kompetanse fra et byggeprosjekt til neste, fortsetter 

Ristad, som har vært sentral i prosjektet. 

Skogmo Industripark har også planer om å etablere 

et kompetansesenter i samarbeid med andre aktører. 

Vi ønsker å utvikle en arena for kunnskapsbedrifter 

som kan ha en tilknytning til miljøet, forteller Ristad. 

24 Overhalla Hus

Det er i dag mange av bedriftene på Skogmo som har behov 

for flere kontorplasser, og i tillegg er det aktuelt å knytte til 

seg andre tjenesteytende bedrifter som vil etablere seg her. 

En samlokalisering av ulik kompetanse vil bli en styrke for hele 

miljøet. 

- Et nytt kompetansesenter er svært interessant for 

kommunen, og vi ønsker å bidra på vår måte for at det kan 

realiseres, tilføyer ordfører Per Olav Tyldum. 

- Vi har også andre planer som er i startfasen, som å etablere 

et felles servicebygg for transportbedriftene, hvor vi kan samle 

verkstedtjenester, utstyr og utvikle nye samarbeidsløsninger, 

fortsetter Ristad. 

Overhalla kommune og bedrifter i Skogmo Industripark har 

sammen utviklet og gjennomført bygging av et nyskapende 

leilighetsbygg i energieffektiv passivhus standard. Dette var 

et offentlig forsknings- og utviklingsprosjekt (OFU) støttet av 

Innovasjon Norge. Bygget ble tatt i bruk i høsten 2013. 

KULTUR FOR SAMARBEID OG UTVIKLING 

Skogmo Industripark ble etablert i 2006, og utgangs-punktet var 

å få til mer sammen. Miljøet har utviklet en kultur for samarbeid 

og samhandling og stiller samtidig krav til hverandre. Bedriftene 

jobber hardt og står på for kundene sine. Bedriftene i Skogmo 

Industripark leverer varene. De har et stort konkurranseinstinkt. 

De vil rett og slett være et «hestehode foran». Det er moro å 

være i et miljø som hele tida er i utvikling, sier Ristad. Det smitter 

blant bedriftslederne, og det påvirker kulturen blant de ansatte 

på en positiv måte. 

Kommunen og bedriftene er framtidsrettet. I felleskap jobber 

vi ut fra at miljøfokus også kan være god butikk og bærekraftig 

på alle måter. Det er artig å se at kommunens klima- og 

miljøarbeid møtes og utvikles i godt samspill med virksomheter 

i Skogmo Industripark som viser en helhetlig og langsiktig 

satsing, sier rådmann Trond Stenvik. Både kommunen og flere av 

bedriftene er miljøsertifisert, og har kontinuerlig forbedring som 

felles motto. 

Industrialisering og LEAN production, som er satsingsområder 

ved flere av bedriftene på Skogmo, viser at bedriftene 

jobber hele tiden med å oppnå forbedringer. Det betyr at 

arbeidsplassene gir muligheter til utvikling for den enkelte 

medarbeider. Det gir også karrieremuligheter for personer som 

har bakgrunn i nye fag og fagkombinasjoner. Bedriftene er hele 

tida på utkikk etter dyktige medarbeidere. 

- I Overhalla og på Skogmo så heier vi på hverandre, og vi 

liker at alle andre lykkes. Det går an å lykkes ute «på bygda», sier 

Per Olav Tyldum overbevisende. 

Overhalla kommune og Skogmo Industripark er to aktører 

som sammen bidrar til at bedriftene lykkes i lag. Ordfører, 

rådmann og daglig leder i Skogmo Industripark ønsker flere 

bedrifter og med arbeidere velkommen på laget! 

OVERHALLA KOMMUNE 

Den lokale, offentlige aktøren som legger til rette 

for næringsutvikling. 

Antall innbyggere: 3751 

Areal: 729,79 km 2 

Ordfører: Per Olav Tyldum 

Rådmann: Trond Stenvik 

E-post: postmottak@overhalla.kommune.no 

Nettside: www.overhalla.kommune.no 

Telefon: 74 28 00 00 

VAKSINEFYLLING: ved PHARMAQ 

TRANSPORT: Arve Flasnes (til venstre) og daglig 

leder Erik Flasnes i E. Flasnes Transport. 

SKO GMO 

INDUSTRIPARK 

Utviklingsselskapet som jobber for 

nyskaping 

og vekst i bedriftene. 

Omsetning totalt alle bedrifter: 

kr 1,66 milliarder (2014) 

Antall bedrifter: 32 

Antall ansatte i bedriftene: 455 

Antall ansatte i Skogmo Industrpark AS: 2 

Visjon: Best på utvikling 

Styreleder: Svein H. Karlsen 

Daglig leder: Svein Egil Ristad 

Telefon: 906 96 083 

E-post: svein@skogmindustripark.no 

Nettside: www.skogmoindustripark.no 

Eier: Bedrifter på Skogmo i Overhalla 

Overhalla Hus 

25

FAKTA 

DRDH ARCHITECHTS 

• DRDH Architechts 

er et Londonbasert 

arkitektfirma. 

• Firmaet har 10 ansatte 

og har vært med på 

flere store prosjekter i 

Storbritannia. 

• For jobben de gjorde 

med Stormen i Bodø har 

de allerede høstet flere 

priser. ”Building of the 

year 2015” - AJ Annual 

Review og ”5 best 

buildings of 2014” – The 

Telegraph. 

• Stormen Konserthus er 

deres første prosjekt i 

Norge. 

ARKITEKTENE: Richard 

Marks og David Howarth i DRDH 

Architechts 

26 Overhalla Betongbygg

BYGGER BODØ 

I BETONG 

Stormen Kulturhus i Bodø sto ferdig 

høsten 2014. Det første du møter er en 

skinnende hvit betong -og marmorfasade. 

Betongspesialistene i Overhalla Betongbygg 

har produsert og levert selve ansiktet utad, 

og arkitektene fra DRDH Architechts i 

London er godt fornøyd med sitt valg av 

norskprodusert betong. 


Foto: BYGGENYTT 

K 

ulturkvartalet i Bodø har en prislapp på 1,2 

milliarder og vil være et viktig signalbygg i Nord- 

Norge i årene fremover. Overhalla Betongbygg 

vant den harde konkurransen om å levere fasader, 

en kontrakt til en verdi i overkant av 70 millioner. Det 

britiske arkitektfirmaet DRDH vant i sin tid konkurransen 

med mange andre om å lage Bodø sin nye stolthet. Det er 

deres desidert største prosjekt i Norge og de gjorde mange 

undersøkelser før valget falt på den norskproduserte betongfasaden 

fra Overhalla. Et fabrikkbesøk gjorde at de tok den 

endelige avgjørelsen. 

– Bedriften var veldig imøtekommende, fleksible og innstilte 

på å utvikle den beste fasadetypen sammen med oss, sier 

Richard Marks i DRDH Architechts. Det var viktig for oss å 

finne en leverandør som kunne gi oss ulike prøver og tester før 

vi tok avgjørelsen. Det gjorde de i Overhalla. 

Marks mener de har gjort et godt materialvalg når det 

kommer til betongfasaden som er benyttet i bygget. Fasaden 


27

kan til forveksling ligne på marmorsteinen som er brukt ved 

Operahuset i Oslo, men Marks forklarer hvorfor de valgte en 

annen løsning i Bodø. 

- Vi ønsket å lage fasaden ut av store elementer, nesten 

som et forhistorisk monument. Med prefabrikkerte elementer 

i betong kunne vi lage store vegger med lite luft mellom. Vi 

ønsket også at fasaden skulle tåle det røffe klimaet ved Bodø 

havn slik at det vil se like fint ut også om mange år. I tillegg er 

betongfasadene 11 cm tykke i forhold til steinfliser som kun 

vil bli omtrent 2 cm. Betongen er i tillegg enklere å reparere 

dersom det oppstår skader og dette er viktig 

på et bygg som skal stå midt i bykjernen. 

BETONG ER ET 

SKULPTURELT 

MATERIALE 

SOM KAN 

FORMES 

TIL ENHVER 

FASONG OG 

FARGE 

STOR AKTIVITET I BODØ Administrerende 

direktør i Overhalla Betongbygg, Arnt 

Ove Amdal bekrefter det Marks sier. 

– I de siste årene har vi vært med på å 

bygge mange store bygg i Bodø. Nybygget på 

Bodø videregående skole og sykehuset Nordland 

er av de største prosjektene og betongens 

egenskaper passer perfekt inn i det nordnorske 

klimaet, sier Amdal. 

– Betong tåler ekstremt mye vær og vind og trenger svært 

lite vedlikehold. Når vi nå i tillegg kan levere skreddersydde 

fasader tør vi påstå at betong er et materiale som passer alle 

typer bygg. 

Richards Marks mener også arkitekter bør bli mye mer oppmerksomme 

på de mulighetene man har med å bruke betong. 

– Betong er et skulpturelt materiale som kan formes til 

enhver fasong og farge, sier Marks. Vi fant ikke noe annet 

materiale som kunne ta oss til den visjonen vi hadde for bygget 

i Bodø og det er fantastisk at vi fant det hos en norsk lokal 

leverandør. 

– Betongelementer har et meget bredt utvalg av farger, 

teksturer og overflater. For Stormenprosjektet valgte vi en hvit 

betong, som føles litt som en hvit granitt eller marmor. Den har 

et veldig ensartet utseende på avstand, og en vakker tekstur og 

korn når du er nær den. 

UTVIKLING AV NYE PRODUKTER Samarbeidet 

har ført til at de har utviklet et dreneringssystem som gjør at 

bygget er rustet for det arktiske været. Amdal mener at slikt 

samarbeid gir gode muligheter for produktutvikling og gjør at 

norske betongaktører kan markere seg i konkurransen med de 

utenlandske aktørene. 

– Det er viktig å være innovativ og framoverlent. 

Konkurransen er hard og vi må bruke de mulighetene 

vi får godt, sier Amdal. Vi synes det er viktig 

å vise at bedrifter som er lokalisert i distriktene 

har like store muligheter til å hevde seg og levere 

kvalitet i alle typer prosjekter. Arkitektene i DRDH 

er enige i dette. 

– Det har også gitt oss muligheten til å gjøre 

mye forskning på arbeid med ulike materialer 

- som prefabrikkert betong - for å finne måter 

å lage et bygg som er både vakkert og som kan 

overleve i ekstreme værforhold for polarsirkelen. Vi jobbet 

med Overhalla Betongbygg om å utvikle et unik to-trinns 

fasadesegl, noe som betyr at selv om den ytre tetningen svikter, 

vil en indre forsegling fange vann som kommer inn, og la 

det renne trygt bort. Vi ønsket en bygning som fortsatt vil se 

bra ut, og gjøre det bra i 50 eller 100 år fra nå - noe byen kan 

være stolte av i lang tid framover, sier Richard Marks i DRDH 

Architechts. 

I desember 2012 ble de siste betongelementene løftet på 

plass, over 30 meter over bakken. Stormen Konserthus er nå 

i full bruk, Bodø blir bygd i betong og arkitekturen har en 

sentral plass i bybildet. 


Betongprodukter med 

null karbonutslipp 

Betong er et helt nødvendig og uunnværlig materiale 

for en rekke konstruksjoner. Styrken og holdbarheten 

gjør at konstruksjonene står i år etter år. Den største 

miljømessige ulempen med betong er utslipp av CO 2 

under 

produksjon av sement, bindemiddelet i betong. 

Kalkstein er det det viktigste 

råmaterialet for å lage sement. 

Når kalksteinen brennes på høye 

temperatur i sement-ovnen frigjøres 

CO 2 

fra mineralet. I tillegg kommer 

det CO 2 

fra brenselet. Til sammen 

gjør dette at produksjon av sement 

har store utslipp av CO 2 

. Norcem er 

Norges eneste produsent av sement, 

med fabrikker i Brevik og Kjøpsvik. 

Norcem har en visjon om null utslipp 

av CO 2 

for betongprodukter, sett over 

deres levetid. Hvordan kan det være 

mulig? 

Fem områder er viktige om nullvisjonen 

skal nås: Energi-effektivisering, 

bruk av alternativt brensel, nye 

sementsorter, karbonatisering og 

karbonfangst/-lagring. 

Energieffektivitet er et område 

hvor det hele tiden gjøres små 

forbedringer. Det handler om tilpasninger 

av maskiner og utstyr, bedret 

logistikk etc. Alternativt brensel er et 

område hvor Norcem har tatt store 

skritt de senere år. Stadig større 

deler av brenselet er nå basert på 

avfall, ofte biomasse som er karbonnøytralt. 

Alternativt brensel reduserer 

bruken av kull, og bidrar også til en 

miljø messig god løsning på avfallsproblemet 

i samfunnet. 

Utvikling og forbedring av sementproduktene 

har også som mål om å 

redusere CO 2 

-utslippene ytterligere. 

Norcem bruker blant annet flygeaske 

og kalksteinmel som innblanding i 

sementen. Dette bidrar til å minske 

karbonavtrykket til produktene. 

Karbonatisering er en kjemisk 

prosess som foregår i herdet betong. 

Den innebærer at betongen trekker til 

seg CO 2 

fra omgivelsene. Prosessen 

er langsom og kan være negativ for 

armerte betongkonstruksjoner om 

den ikke er tatt høyde for i prosjekteringen. 

Etter endt levetid for 

konstruksjonen vil betongen fortsette 

med opptak av CO 2 

. Denne prosessen 

kan forsterkes om betongen 

knuses ned. I Norge opptar betongkonstruksjoner 

om lag 200 000 tonn 

CO 2 

i året. 

Karbonfangst er det siste steget 

på veien mot null karbon-utslipp. 

Norcem var første sementprodusent 

med et testanlegg for CO 2 

-fangst, 

og flere teknologier har blitt testet. 

Planer om et fullskala fangstanlegg 

er under utarbeidelse. En realisering 

av dette vil være et stort løft for 

Norcem, men også for industrien for 

øvrig. 

NULLUTSLIPP: Norcem er Norges eneste sementprodusent, 

og vil ha nullutslipp av CO 2 

annonse 

29

MONTASJE: Montasjen av betongelementer er godt i gang. Deler av bygningsmassen har blitt slepet med lekter fra 

Namsos til Helgeland. 

OPPDRETTSNNOVASJON 

I BETONG 


Foto: KJERSTIN OPDAHL 

OG YNGVE BROX 

GULDBJØRNSEN 

I nærheten av Reppa kraftstasjon på Helgeland skal det bygges 

et hypermoderne landbasert smoltanlegg. Overhalla 

Betongbygg skal være med på utbyggingen med en rekordstor 

kontrakt på 103 millioner kroner. 

TEGNINGER: Ferdig 

produksjonsbygg 

D 

et Lovund-baserte selskapet 

Nova Sea, satser sammen med 

tre andre lokale oppdrettsselskap 

på mer vekst og 

har fått innvilget produksjon av åtte 

millioner smolt. 

– Dette er et anlegg for stor laksesmolt, 

fisk på 250-300 gram opplyser 

daglig leder, Tor Arne Gransjøen i 

det nyopprettede selskapet Helgeland 

Smolt. Anlegget vil ha en kapasitet til å 

produsere omlag 2000 tonn biomasse 

årlig og vil med det trolig bli Norges 

største landbaserte anlegg. 

Nova Sea driver i dag smoltproduksjon 

gjennom selskapet Sundsfjord 

Smolt AS som produserer om lag 

13 millioner fisk årlig. 

– Ettersom kapasiteten der er sprengt 

har vi en tid jobbet for å få på plass et 

nytt anlegg, sier Gransjøen. 

– Vi innså tidlig i prosjektet at vi 

måtte finne samarbeidspartnere som var 

villig til å tenke nye tanker rundt kar og 

bygg og hos Overhalla fant vi løsningsorienterte 

folk som både var villige til å 

tenke nytt og å bruke tid sammen med 

oss på dette, konstaterer Gransjøen. 

– Jeg er i dag svært glad for at vi kom 

i mål med gode tekniske løsninger og 

innenfor en økonomisk ramme som er 

til å leve med. Jeg er helt sikker på at 

vi skal greie å bygge ett topp moderne 

land basert oppdrettsanlegg sammen. 

GODT SAMSPILL MED KUNDEN 

Salgssjef i Overhalla Betongbygg, Kjell 

Bjarne Kjøglum forteller at det har vært 

en lang og spennende prosess. 

– Helgeland Smolt tok kontakt med 


STØRSTE 

KONTRAKT 

GJENNOM TIDENE 

PÅ TOMTA: Daglig leder ved Helgeland Smolt, Tor Arne Gransjøen, på 

tomta før bygging. 

oss i januar i fjor og vi startet da med 

å utvikle et tradisjonelt bygg med løse 

kar innvendig. I løpet av prosessen 

kom vi frem til en annen, kompakt og 

mer integrert løsning. Siden da har vi 

jobbet mye sammen med dem for å 

finne gode løsninger, forteller Kjøglum. 

Videre kan han fortelle at Helgeland 

Smolt ønsket å benytte prefabrikkerte 

betongelementer i sine åttekantede 

smoltkar, og dette var noe som ikke 

hadde blitt gjort tidligere. Etter flere 

runder med ideer og forslag til design, 

utførelse og samkjøring av kundens 

behov for optimale produksjons lokaler, 

kom man i fellesskap frem til gode 

løsninger. 

- Tradisjonelt har bruk av betong i 

vanntette basseng stort sett vært plasstøpt. 

På grunn av redusert byggetid og 

kostnader ønsket Helgeland Smolt å se 

på muligheten for at karene kunne prefabrikeres 

og monteres på byggplass, 

sier Kjøglum. - Dagens 

måte å bygge slike typer 

bygg på krever at man 

har et godt samspill 

med kunden og at man 

treffes tidlig i prosessen. 

Dette mener jeg er svært 

viktig for å få lagd så gode 

løsninger som mulig, 

forklarer Kjøglum. 

SAMARBEID MED 

SINTEF Både Kjøglum 

og prosjektkoordinator 

Karl Magne Grannes har vært sterkt 

involvert i prosessen og utviklingen, 

sammen med Tor Arne Gransjøen og 

konsulent Trond Mellerud. – Siden 

dette var noe helt nytt for oss, har det 

vært viktig å få kvalitetssikret produktet 

i i den forstand at det skulle fungere 

slik kunden ønsket, sier Grannes. 

BYGGETS 

AREAL 

ER PÅ 

13.000 M 2 

ELLER 

RUNDT 5 

FOTBALL 

BANER 

– Materialforskere fra SINTEF har 

derfor vært tett på prosessen i forhold 

til å sikre at smoltkarene er like vanntette 

som om de var plasstøpte. Det 

er nemlig en stor fordel med å kunne 

prefabrikkere også slike elementer. Ved 

bruk av betongelementer kan vi bygge 

ett kar per dag mens man ved tradisjonell 

plasstøping ville brukt 3 ganger så 

lang tid. Når det da skal lages totalt 43 

kar, så er dette en metode som er svært 

effektiv, forteller Grannes. 

UTVIKLING AV NYE BYGG 

LØSNINGER Det er ikke bare 

smoltkarene som er basert på nye 

bygge metoder når det gjelder anlegget 

til Helgeland Smolt. Selvet bygget 

er satt på toppen av karene og dette 

er brukt som fundament for andre 

etasje som huser arbeidsplattformene. 

Karveggene blir også benyttet som 

yttervegg, og gjør at ett produkt kan 

utnyttes til flere funksjoner. I tillegg vil 

det sprøytes på en plastmembran 

på alt som er i 

kontakt med vann. Dette 

gjøres for å bidra til at 

overflatene blir helt glatte, 

slik at man unngår skader 

og slitasje på fisken. 

SAMFUNNS 

ØKONOMISK VIKTIG 

PROSJEKT Alt i alt er det 

rundt 1500 elementer som 

skal fraktes fra Overhalla 

til Helgeland og byggets 

areal er på 13.000 m 2 eller 

tilsvarende rundt 5 fotballbaner. Det er 

med andre ord en stor satsing for samfunnet 

i Reppen og prosjektet vil bidra 

til mange nye arbeidsplasser både i 

Overhalla og på Helgeland. Produksjonen 

og montasjen av betongelementene 

har allerede startet og man regner med 

at bygge perioden går over et års tid. 

Administrerende direktør i Overhalla 

Betongbygg, Arnt Ove Amdal foreller 

at denne kontrakten er den desidert 

største i bedriftens historie. – Dette 

er en stor milepæl, og der er et langt 

og intenst arbeid som ligger bak når 

vi nå gledelig kan gå ut med denne 

nyheten, sier en svært entusiastisk 

Amdal. – For oss er det utrolig viktig 

å få slike prosjekter, både fordi det er 

et spennende og nyskapende prosjekt, 

men også fordi det skaper en langsiktighet 

i vår drift. Vi har muligheten 

til å legge til rette for økt sysselsetting i 

Overhalla samtidig som vi kan utvikle 

oss på nye områder. 

Fokuset på nyskaping og innovasjon 

har ført til at flere aktører innen 

oppdrettsnæringen har fattet interesse 

for betongprodusentene i Overhalla. 

Oppdrettsnæringen har i de siste årene 

fått oppmerksomhet som følger av 

lakserømming og sikring av merder. 

I Havforskningsinstituttet sin rapport 

”Risikovurdering – miljøvirkninger 

av norsk fiskeoppdrett”, blir smoltrømming 

identifisert som den høyeste 

risikoen for genetisk interaksjon. 

Oppdrettslaks som går opp i elvene 

og deltar i forplantningen, kan på sikt 

svekke de ville bestandene sitt genetiske 

materiale. Landbaserte anlegg 

vil derfor være noe som flere aktører 

kommer til å forholde seg til. 

Sammen med forskningsinstitusjonene 

og oppdrettsnæringa er 

Overhalla Betongbygg klar til å møte 

utfordringene slik at Norge fortsatt 

kan levere laks av god kvalitet til hele 

verden. 


31

MUSKLER TIL DET M 

For 10 år siden nikket en hver overhalling gjenkjennende hvis 

du nevnte Amdals Maskin. I dag klinger Overhalla Transport 

nesten vel så godt. Transportselskapet som har spesialisert 

seg på transport av betongelementer og blitt en sentral del av 

Overhalla Gruppen, ikke minst på grunn av sin solide vekst. 


Foto: GRAHAM STOKES OG KJERSTIN OPDAHL 

Med oppdrag fra Gardermoen i sør til 

Tromsø i nord, er det en travel hverdag 

for de 10 ansatte i Overhalla Transport. 

Sammen med Overhalla Hus, Overhalla 

Mekaniske og Overhalla Betongbygg 

utgjør de Overhalla Gruppen. Sistnevnte 

firma er den desidert største oppdragsgiveren. 

I tillegg kommer det en del 

oppdrag fra Element Nor i Storsteinnes 

i Troms. 

Selskapet som i 1972 ble startet som 

32 Overhalla Transport

ESTE 

Amdal Maskin, av Rolf Amdal, 

drev med mange typer maskinvirksomhet 

og massetransport. Da 

oppdrag på maskinsiden avtok valgt 

selskapet å satse på mere transportoppdrag. 

Amdal tok firmaet inn 

i Overhalla Gruppen og endret 

senere navn til Overhalla Transport. 

Etter hvert har de fått en spisskompetanse 

innen betongtransport 

som få andre kan matche dem på. 

Og Amdal, han er fortsatt daglig leder. 

Med spesialproduserte hengere, er de 

i stand til å transportere betongelementer 

på opptil 30 meter. En slik ferd er nærmest 

som en attraksjon å regne, med blinkende 

følgebiler både foran og bak, og politi som 

behørig styrer trafikken og leder konvoien 

fram etter vegene. 

I den faste stallen har Overhalla Transport 

åtte biler, men de leier inn flere ved 

behov. I vinter måtte de leie inn enda åtte 

biler, og hadde totalt 16 biler på veien. Det 

var travle tider, men er det 

noe Overhalla Transport 

har blitt vant til, så er det 

nettopp det. Og de liker det. 

Ordet `gaselle` skaper 

forestillinger om noe som 

manøvrer seg elegant og 

raskt ved hjelp av spenstige 

muskler. Og det er nettopp 

det som kjennetegner de 

bedriftene som kan kalle 

seg gasellebedrifter. De har 

vokst, raskt og mye. 

Fra selskapet gikk inn i Overhalla 

Gruppen i 2007, har pila kun pekt èn vei. 

I årene fra 2007 til 2011 ble omsetningen 

ni-doblet, og når årets gasellebedrift 2011 

skulle utropes, var Overhalla Transport 

fylkesvinner i Nord-Trøndelag. 

Utnevnelsen viste både at Overhalla 

Transport hadde planlagt og agert riktig, 

og at de hadde hatt evnen til å følge opp 

og håndtere veksten når planene slo til. 

Selv om dette nå er fire år siden, sier det 

mye om det fundamentet som finnes i 

selskapet, og den reisen som både ledelsen 

og sjåførene har vært med på. 

Inntredenen i Overhalla Gruppen 

var med andre ord en stor suksess for 

transportfirmaet. Amdal er da også full av 

lovord om det å være en del av industrieventyret 

på Skogmo Industripark. 

– Vi har hatt en helt eventyrlig vekst 

etter at vi tok steget inn sammen med de 

andre selskapene, og la om driften til å bli 

et rent transportfirma. For oss har det mye 

å si at tilgangen på oppdrag fra Overhalla 

Betongbygg har hatt så fin utvikling, og jo 

mer vi har spesialisert oss, jo bedre har det 

egentlig gått. 

Foruten å ha som målsetning å være en 

«JO MER 

VI HAR 

SPESIALISERT 

OSS, JO 

BEDRE HAR 

DET EGENTLIG 

GÅTT» 

ledende aktør innen transport av betongelementer, 

ligger mange av ambisjonene 

for Overhalla Transport og hviler på Overhalla 

Betongbygg. Som desidert største 

oppdragsgiver spiller betongfirmaet en 

sentral rolle i Overhalla Transport sin 

framtid. 

Som leverandør av elementene på 

byggeplasser, er bilene fra Overhalla 

Transport godt synlige. I mange tilfeller er 

det de som er Overhalla Gruppens ansikt 

utad. Bilene vekker oppsikt, og ikke sjelden 

får sjåførene spørsmål 

som legger opp til at de får 

fortalt om samarbeidet som 

foregår i industriparken i 

Overhalla. 

Sånn sett er de både 

markedsførere og ambassadører 

for sin egen bedrift, og 

også for de andre bedriftene 

i Overhalla Gruppen. 

Med mange timer bak 

et ratt er det ikke fritt for 

at sjåførene til Overhalla Transport blir 

godt kjent med veinettet i Norge, på godt 

og vondt. Det siste fikk de i fjor nært inn 

på seg, da selskapet og ansatte mistet en 

kollega i en dødsulykke. 

Amdal forteller at hendelsen gikk hardt 

inn på alle i selskapet, men tror det har 

styrket samholdet og at fokus på sikkerhet 

er skjerpet hos alle. 

HISTORIER FRA VEIEN En annen 

som vet hva han snakker om når det 

gjelder transport og vei er Ståle Evensen. 

Ståle har jobbet som sjåfør i Overhalla 

Betongbygg og Overhalla Transport siden 

2007. Både før det og etter det har han 

utallige mil bak seg, med tung last, på 

norske veier. 

Det å ha veien som arbeidsplass er ikke 

en ufarlig øvelse. Å være tung transportsjåfør 

på norske veier er slett ikke for 

hvem som helst, slår han fast. 

– Du skal ha god psyke og kontroll på 

nervene, når du ferdes på norske veier 

med så mange tonn bak deg, som det vi 

gjør. Enkelte steder er veien så smal og 

dårlig at det er direkte farlig, sier Ståle, og 

forteller om episoder hvor han har møtt 

andre biler på veier som er så smale at 

Overhalla Transport 

33

TRANSPORT: 30 

meter lang last på vei 

opp til Sandnessjøen 

bad- og kulturhus. Deler 

av strekningen krever 

politieskorte. 

speilene nærmest har vært borti hverandre. 

Ståle har de siste årene hatt en god del 

turer nordover, i forbindelse med prosjekter 

som kulturhuset Stormen i Bodø. 

Vær og føre har noen ganger vært helt på 

grensa før det har blitt stopp, og da særlig 

vinterstid. 

– Vi kan nesten ikke kjøre med kjettinger 

fra Overhalla til Bodø, heller, sier Ståle 

litt oppgitt. 

Den rutinerte sjåføren, som vet bedre 

enn veldig mange andre hvordan det er 

å kjøre med tonnevis med betong bak på 

bilen, har også spennende utfordringer å 

fortelle om, med litt mer positivt fortegn. 

– Jeg har visst til og med vært ”på 

Månen” og levert betong, i hvert fall hvis 

du skal tro en kar jeg møtte på traktor i 

Råkvåg, flirer Ståle, før han fortsetter på 

en historie om da han skulle levere en last 

på cirka 25 tonn med betongelementer til 

et fjøs i Rissa. Når han spurte seg fram om 

veien til gården, fikk han høre at den lå slik 

til at den bare ble kalt Månen, og at han 

aldri kom til å komme seg opp, med den 

lasten han hadde bakpå bilen. 

Det var riktig nok på hengende håret at 

betongen kom fram, men ved hjelp av rutinen 

som sjåfør, og hjelp også av bondens 

traktor som måtte bidra med trekkraft opp 

bakken, ble fjøset til slutt en realitet. 

En annen gang gikk det ikke bra. På 

vei nordover kom han til en strekning han 

mente det var uforsvarlig å kjøre, og ringte 

175 for å be om at veien ble strødd. Før noe 

rakk å bli gjort, skjedde det en dødsulykke 

på strekningen han egentlig skulle lagt ut 

på, noe han ble klar over via radioen. Når 

han etter hvert tok fatt på strekningen 

selv, var veien strødd så mye at han knapt 

trodde det var sant. Ståle mener hendelsen 

illustrerer en hverdag de som sjåfører har 

tett innpå seg, og som politikerne ikke tar 

på alvor. 

FRA A TIL B Men, Ståle er også opptatt 

av å fortelle at det er veldig mange fine 

stunder i bilen, ikke minst på grunn av 

den gode komforten i bilene til Overhalla 

Transport. Med mange døgn borte fra 

familie og hjem er det et gode han setter 

stor pris på. 

– Bilene har gode seter, og vi har både 

kjøleskap, tv og seng. Det har mye å si for 

trivselen og det å holde seg opplagt på 

lange turer, at man kan slappe av godt og 

sove godt uten for mye strabaser. 

Har man veien som arbeidsplass er man 

kanskje også i overkant interessert i temaet. 

– Vi har jo en del turer nordover, for 

eksempel til Bodø. På grunn av underganger 

som er for lave til at bilene våre kan 

passere, må bilene kjøre veien om Misvær. 

Dèt er ikke akkurat å ta den korteste 

strekningen fra A til B, men det er det som 

må til skal vi få gjort leveransene våre, 

avslutter daglig leder Rolf Amdal. 

Andre steder, som for eksempel på 

Melhus i Overhalla, er det gjort endringer 

på veien som et resultat av tilbakemeldinger 

fra blant annet transportbransjen. 

Der har utbedringer blitt gjort 

slik at bilene slipper å kjøre omveier. 

Flere døgn på norske veier, borte fra 

familien, det må Ståle og de andre sjåførene 

bare belage seg på. Det er gode tider 

for Overhalla Betongbygg. Dermed er det 

også mange lass med betongelementer som 

skal fraktes både sørover og nordover den 

kommende tiden. Bilene fra Overhalla vil 

nok bli mye å se langs norske veier nå og i 

fremtiden. 

FAKTA 

ÅRETS 

GASELLEBEDRIFT 

• Utmerkelsen ”Årets 

gasellebedrift” deles ut 

av Dagens Næringsliv 

i samarbeid med 

økonomigiganten Dun & 

Bradstreet, og vinnere 

kåres i hvert fylke. 

Kriteriene for å bli en 

gasellsbedrift er blant 

annet: 

• At det er 4 år eller mer 

siden bedriften ble 

etablert 

• At bedriften skal ha hatt 

omsetningsvekst de 

siste 4 årene 

• At omsetningen skal 

være mer enn doblet de 

siste 4 årene 

• At bedriften har hatt 

positivt driftsresultat i 

alle de siste 4 årene 

FAKTA 

OVERHALLA 

TRANSPORT 

• Overhalla Transport har 

8 biler og 13 hengere. 

• I 2014 kjørte de 

rundt 37 000 tonn 

betongelementer til 

norske byggplasser. 

• Sjåførene kjører omtrent 

800.000km per år. 

• 10 ansatte. 

34 Overhalla Transport

FAKTA 

OVERHALLA FJØS 

MONTASJE: Montasje av vegger til et Overhallafjøs. 

• Overhalla Fjøs består av fire 

bedrifter 

• Overhalla Betongbygg leverer 

prefabrikkerte veggelementer 

i betong. Overhalla Hus leverer 

takstoler, Skogmo Tre monterer 

tak og GB Entreprenør leverer 

betongarbeider. 

• Overhalla Fjøs er produktet 

av samarbeidet mellom disse 

bedriftene og leverer komplette 

byggløsninger til landbruket. 

Bedriftene er spesialiser på hvert 

sitt fagområde og kan levere 

driftsbygninger, lager og andre 

landbruksbygg 

• www.overhallafjos.no 

KOMPLETTE 

LANDBRUKSBYGG 

Tekst og foto: KJERSTIN OPDAHL 

De kommende ti årene må det investeres 

omlag fem milliarder kroner i nordtrønderske 

fjøs for å oppnå målet om 

vekst i matproduksjonen. Dette betyr 

nye satsingsområder for bøndene og for 

bedriftene i Overhalla Fjøs. 

– Vi hadde egentlig ikke så mye valg, 

sier melkebonde Jon Sæternes fra Overhalla. 

Han kikker seg rundt på gården 

som rommer både melkefjøs, kyllingfjøs 

og kornåkre. 

– Landbruksnæringa er i endring 

og dersom vi skal klare å henge med på 

dette må vi satse. Ikke bare for vår egen 

del, men for de som kommer etter oss 

og skal føre drifta av gården videre, sier 

Sæternes. 

Han tenker på sønnen og familien 

som har flyttet til gården og skal ha et 

livsgrunnlag å bygge videre på. 

VALGTE OVERHALLA FJØS 

– Da vi først bestemte oss for å utvide og 

sette i stand vårt gamle fjøs, gikk vi noen 

runder for å se på ulike aktører i byggebransjen. 

Sæternes forklarer at det ikke 

bare var pris som var viktig, men gjennomføring, 

assistanse i byggeprosessen 

og rask leveranse var viktige kriterier. 

– Som bonde er man på mange måter 

alene om mye. Et stort byggeprosjekt er 

utfordrende å håndtere selv og man er 

avhengig av å komme raskt i gang med 

drifta. 

– Løsningene bedriftene i Overhalla 

Fjøs kom med, gjorde at valget ble 

enklere å ta. 

SAMARBEID PÅ TVERS AV 

BEDRIFTENE Overhalla Fjøs er et 

samarbeid mellom fire bedrifter som i 

felleskap kan levere komplette byggløsninger 

til landbruket. Salgssjef i 

Overhalla Betongbygg, Kenneth Amdal 

Hals, forklarer dette; 

– Det faktum at folk i dag ønsker mer 

totalkonsept, er bakgrunnen for at vi har 

inngått samarbeidet. Gjennom årene så 

vi at vi møttes i flere og flere prosjekter 

og fant gode løsninger sammen. Det 

bare ble sånn. Og i dag kjennes det 

veldig riktig ut, sier Amdal Hals. 

– Å kunne levere et totalkonsept gir 

kunden en større trygghet i byggefasen, 

sier daglig leder i GB Entreprenør, Ketil 

Heglum – Byggetiden blir betraktelig 

redusert, noe som fører til billigere 

løsninger og enklere logistikk. 

GODT FORNØYD Tilbake på gården 

Solum i Overhalla har Jon for lengst 

tatt i bruk sitt Overhalla Fjøs og er godt 

fornøyd med prosessen og veien frem til 

ferdig bygg. – Det har vært en veldig god 

opplevelse å bygge sammen med bedriftene 

i Overhalla Fjøs, sier Sæternes. 

– I stedet for at jeg som bedriftseier 

måtte forholde meg til alle leverandørene 

underveis har Overhalla Fjøs koordinert 

store deler av byggeprosessen. 

Dette har uten tvil lettet min hverdag 

og jeg har kunnet konsentrere meg om 

drifta i større del. I tillegg ble bygget 

raskt ferdig og vi kunne ta det i bruk når 

vi trengte det forklarer han. 

Fra samarbeidet startet i 2013 og 

til dags dato har gjengen i Overhalla 

Fjøs levert over 20 fjøs til bønder i 

trøndelags området. 

– Utviklingen i landbruket i dag 

gjør at vi har stor tro på fremtiden. 

90 prosent av fjøsene vi setter opp er i 

trøndelagsområdet, men vi har ingen 

begrensninger når det gjelder hvor vi 

kan levere, sier Amdal Hals i Overhalla 

Betongbygg. 

Overhalla Fjøs 

35

TRYGGHET 

I PROSESSEN 

www.overhallagruppen.no

OverhallaMagasin_72dpi

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?