runar 1_2016

SLEKTSHISTORISK TIDSSKRIFT FOR ØSTFOLD 

NR. 1 – 2016 – 36. ÅRGANG – HEFTE 71 

Milla Dorthea Larsen Krone 1880 – 1964.

2 

Innhold 

SLEKTSHISTORISK 

TIDSSKRIFT 

FOR ØSTFOLD 

NR. 1 – 2016 

Hefte 71 

Utgitt av: 

Leder ............................................................................. 3 

Begravelser før i tida, ikke uvanlig at gamle sparte til 

å bekoste egen begravelse – Slakting, koking, baking, 

vasking og puss av ovnene.............................................. 4 

Stamtavle Hans Larsen Krone ........................................ 9 

Multikunstneren med Varteig-røtter............................. 13 

Slektsstevne på Hvaler og i Fredrikstad ........................ 20 

«Jæ frøktær før at kromtappen ryker», sa gubben.......... 28 

35 år siden Østfold Historielags slektshistoriske 

tidsskrift Runar utkom for første gang ......................... 36 

Min gamle far og min slitne mor.................................. 39 

ØSTFOLD HISTORIELAG 

Ertevannveien 4, 

1890 Rakkestad 

Tlf. 46 28 18 69 

(tirsdager 08:00–15:30) 

Redaksjonen forbeholder seg rett 

til å bearbeide innkommet stoff. 

RUNAR utgis med 

2 nummer årlig. 

Abonnementspris kr 140 

Opplag: 700 

Grafisk produksjon: 

Nr1 Trykk Grefslie as, Mysen 

ISSB 0333–1954

3 

Kjære leser! 

Det er med glede og stolthet vi kan konstatere 

at nok en gang foreligger en utgave av Østfold 

Historielags slektshistoriske tidsskrift Runar. 

Det har har skjedd med inntil to utgaver årlig 

i 35 år – siden den aller første utgaven forelå 

i 1981. Det var et dramatisk år: den amerikanske 

presidenten Ronald Reagan blir skudd 

– og overlever, pave Johannes Paul 2 blir skutt 

– og overlever, israelske jagerfly bomber en 

reaktor i Bagdad i Irak , Gro Harlem Brundtland 

blir statsminister i Norge, for å nevne 

noen hendelser. 

Verden har forandret seg mye i løpet av 

disse årene, og det har Runar også. Fra den 

spede begynnelse, der tre ildsjeler med pågangsmot 

og skrivemaskiner gav fødselshjelp 

til den aller første utgaven: Nils Hetmann, 

Leif O. Merlie og Svein Skahjem, til dagens 

Runar. Innholdet er blitt mindre strengt slektsgransker-preget, 

åpenbart en følge av nye 

kommunikasjonsformer, særlig Internett, og 

fremveksten av den store og slagkraftige slektforsker-organisasjonen 

DIS-Norge og ikke 

minst organisasjonens utmerkede publikasjon 

«Slekt og Data» 

I Runar nr 1/1981, side 3, under vignetten 

«Fra redaktøren» og tittelen «Nytt tidsskrift» 

het det: 

«Fra flere hold mottok styret i Østfold Historielag 

signaler om at det kunne være ønskelig 

med et slektshistorisk tidsskrift i Østfold. 

På lagets tillitsmannsmøte i Rakkestad 

23. januar 1980 ble bl.a. denne saken satt på 

programmet. Et grundig forarbeid var gjort 

av Leif Merlie, og han ledet også dette første 

kontaktmøtet. Merlie hadde utarbeidet et 

skriv til de fremmøtte, der han la fram sine 

synspunkter.» 

I denne utgaven av Runar forteller Svein 

Skjahjem mer om tidsskriftets tilblivelse, 

og han avslører at det opprinnelig forelå fra 

trykkeriet med navnet Inga, med andre ord 

det selvsamme navn som Varteig Historielags 

årshefte! I en bråfart ble nytt omslag trykt og 

tidsskriftet med navnet Runar så dagens lys. 

Det er ikke bare Runar står i jubileets tegn, 

det samme gjelder Østfold Historielag som 

i år runder 90 år! Det var i 1926 laget ble 

stiftet på et møte i Sarpsborg, og bortsett fra 

okkupasjonstida har laget vært i full aktivitet 

i alle år. Etter hvert har laget endret organisasjonsform; 

fra et historielag med enkeltmedlemmer, 

til et fylkeslag – fortsatt med 

direktemedlemmer – og med tilslutning av i 

alt 25 lokale historielag i Østfold. 

Også i denne utgaven har redaksjonen i 

tillegg til nye artikler, deriblant Tom S. Vadholms 

om fjorårets stevne for Vadholmslekten, 

trukket veksler på tidligere publiserte artikler 

i Inga; det gjelder Øistein Bøes artikkel 

om landskjente Magne Furuholmen som har 

aner i Varteig, og Ola Bergbys artikkel om 

gamle boplasser – også i Varteig og Solveig 

Falkenberg Krogs artikkel om begravelser 

før i tida, tidligere publisert i Markerminner 

som Marker Historielag utgir. 

Til slutt kan det være verdt å minne om 

at utgivelsen av Østfold Historielags to 

tidsskrifter, Runar og Wiwar, skjer på dugnads 

vis – med andre ord gjennom frivillig 

innsats. 

God lesning!

4 

Begravelser før i tida, ikke uvanlig at gamle sparte til å bekoste egen begravelse 

Slakting, koking, baking, 

vasking og puss av ovnene 

Av Solveig Falkenberg Krog 

Fortalt høsten 2000 av Johanne Krog Falkenberg (1914 – 2009) 

Før i tiden var det begravelse fra hjemmet, og 

det betød at liket lå hjemme til begravelsen 

kunne finne sted, som regel ei uke etter dødsfallet 

1 . For å lette hjemmene, ble det bygget 

kapell eller bårehus i Rødenes. Presten Johan 

M. von der Fehr ivret for å få bygget dette 

huset. 

I juni 1932 var Johanne Falkenberg, som 

hun da het, 18 år gammel, og skulle hjelpe til 

med forberedelsen og gjennomføringen av begra 

velsen etter Johan Larsen Krone. Avdøde 

var farens fetter. Krone Gård ligger like ved 

Rødenes kirke i Marker kommune. 

Johanne forteller: 

Milla Krone var ei spesiell dame som nok 

visste hva hun ville og nå ville hun ære sin bror 

ved å avholde gammeldags begravelse. Avdøde 

had de vært en morsom mann, han var stor og 

tjukk, men ikke høy. Han gikk aldri, men 

kjør te bestandig med sin blakke hest. Han 

stop pet alltid og slo av en prat når han ferdes 

forbi på veien. 

Nå var han død og det skulle være begravelse 

og alt skulle gjøres i løpet av den uka vi hadde 

til rådighet. 

Milla Dorthea Larsen Krone 1880 – 1964. 

Forberedelsene var mange 

Det skulle slaktes, kokes, bakes, vaskes og alle 

ovnene skulle pusses med sort ovnspuss. Nye 

1 

For å lette hjemmene, ble det i Rødenes bygget kapell eller bårehus. Presten Johan M. von der Fehr ivret for å 

få bygget dette huset. Det ble samlet inn mange penger av en syforening i grenda.

5 

Johan Larsen Krone 1866 – 1932. 

gardiner skulle syes. Med andre ord, hele huset 

skulle settes i stand. Det var full hoved ren gjøring, 

og sammen med Thora Børresrud, vasket 

vi hele huset fra golv til tak. Det var ingen ting 

som het gardintrapp den gang, så vi brukte to 

bord, et stort med et lite oppå. Det var høyt 

under taket på Krone. Og rengjøringen skul le 

utføres ordentlig. Milla var nøye. Da tu ren 

kom for vasking i stue kam merset der liket lå, 

sa Marie Pedersen, som var der å bakte kaker, 

at dette rommet fikk hun vaske. Hun syntes 

nok at det var for galt at disse unge jentene 

skulle gjøre rent der inne. Nye gardiner sydde 

tante Finne. Hun var så flink til å sy lin tøy. 

Marie Pedersen var der som sagt og bakte 

kaker, det skulle være både store kaker og småkaker. 

Milla og ei ugift søster som het Anna 

hjalp til med dette. 

Ungdomsfotografi av artikkelforfatterens sviger mor, 

Johanne Dorthea Falkenberg g. Krog. 

Lauvsal ble satt opp 

Det var minst 2 kokker der. Det var ei dame 

ved navn Bjørnstad fra Hærland som var kokke 

og Olga Buviken var hjelpekokke. Olga var 

tante til Lulle på Krog. På Krone var det på 

den tiden 2 kjøkken, et vanlig og et bryggerhuskjøkken. 

Ute på nordsiden av bygningen ble 

det i tillegg satt opp en lauvsal. Det var bjørk 

som ble satt ned i bakken som skjul for vind 

og innsyn. Ganske store bjørker. Her skulle 

opp vasken og vannkokingen foregå. En slik 

lauv sal kunne også brukes som le ved bespisningen. 

Da mor døde i 1923, samtidig med 

fetter Hemmings mor, ble det for trangt inne, 

og da ble det laget lauvsal ute der folk kunne 

sitte å spise. 

Båra på Krone stod i stuekammerset. Det 

var sommer og varmt og dette var før det ble 

byg get bårehus el. kapell ved kirken. For å holde 

det kjølig i rommet stod det 2 store dun ker, 

eller avskjæringer fylt med isblokker der inne 

og det var nedrulla gardiner. Disse is blok kene 

måtte jo skiftes ut ettersom de tinte. Milla 

hadde kostet på eiketreskiste til bror sin. 

Sparte penger til egen begravelse 

Liktøy ble i tidligere tider lagd i god tid i forveien. 

Det lå der og ventet. Gamle mennes ker 

spar te penger til sitt eget gravøl. Invitasjon var 

sendt til familie og naboer, det såkalte bearlaget. 

Ingen andre enn de som var invitert

6 

møtte opp i begravelser på den tiden. Invitasjonen 

lød slik: 

Milla Larsen Krone 

gir sig den ære at anmode 

Herr Otto Falkenberg med frue og søster 

om at hædre vor avdøde broder 

Johan Larsens minde ved at ledsage ham til 

graven fra sørgehuset 

kl. 10, fredagen den 13. juni 1932. 

Da Milla Dortheas og Johan Larsen Krones mor 

skulle begraves i 1924 ble denne invitasjon sendt. 

Forside av konvolutt sendt i 1914 med invitasjon til 

begravelse. 

Baksiden av konvolutt sendt i 1914 med med 

invitasjon til begravelse. 

Noen ganger stod det også: ledsage hans jordiske 

levninger til, osv. Invitasjonen hadde 

sort kant rundt kortet, og konvolutten. På 

inn bydelsen sto det gjerne under, eller på baksiden, 

kurvsending frabedes. Det var slutt på 

fønn, eller kurvsending på den tiden. Kurvsen 

ding, var mat lagt oppi ei kurv, som ble 

levert til sørgehuset i forveien. 

Kaffe og småkaker på senga 

Noen av gjestene bodde langt unna, som Hedmar 

ken, Oslo, Eidsberg osv. og disse måtte ligge 

over. De kom dagen før. Dersom det ikke 

var plass i sørgehuset lå de hos naboer og øvrige 

familie. Det var vanlig at disse over nattingsgjes 

tene fikk servert kaffe og småkaker på 

senga før de bega seg til sørgehuset til full 

frokost, og som regel var klokken 10.00 på 

for middagen. På Krone var et langbord dekket 

med brød, smør, ost, hjemmelaget rull (Milla 

lag de store og tjukke ruller) pølse, ost og syltetøy. 

Det var også varm mat, som besto av karbo 

nader og makaronistuing. Det var kaffe og 

melk. Gjestene forsynte seg ved langbordet, og 

satt ved småbord og spiste. Ved veggen stod et 

lite bord med glass og vinkarafler. Her kun ne 

man gå og forsyne seg ved behov. Dette stod 

framme hele dagen. Vin var en viktig ingrediens. 

Man lagde vin selv, men ved slike an ledninger 

ble det nok ofte brukt innkjøpt vin. 

Så ble det ryddet, før andakten. Døra til 

stue kammerset ble åpnet og her var det pyntet 

med blomster og kranser. Kransene var hjem-

7 

me lagde, mange pene, men det kunne også 

være noen mindre pene. Isdunkene var selvfølge 

lig fjernet, og så kunne presten begynne. 

Likvogna dekorert med granbusker 

Deretter bega hele begravelsesfølget seg til kirken. 

Det var ikke lenger enn at alle gikk denne 

gang, og kista ble kjørt med hest og vogn foran 

følget. Hele vogna var for an led nin gen pyntet 

med grantrær rundt det hele, og det var knekket 

topp på alle buskene. Når det var lengre vei 

til kirkegården kjørte også gjestene med hest 

og vogn. Det kunne bli et langt følge. 

Og nå ble det virkelig travelt i sørgehuset. 

Selv om det var mange mennesker der for å 

hjel pe til, så skulle mye gjøres før gjestene kom 

til bake. Det skulle dekkes til middag og stuekam 

merset skulle også nå taes i bruk, så her 

måtte vaskes og luftes. Middagsbordet som besto 

av lemmer med bukker under, skulle ha 

hvite linduker og linservietter. Hver oppsatte 

ser viett skulle pyntes med forglemmegei. Det 

var noe lånt dekketøy, men mye hadde de selv 

på Krone. Millas søster fra Hedmarken hadde 

med seg sølvtøy. Hun drev med jordbær på 

hobby basis og kjøpte sølvtøy for alle pengene. 

Den ne søsteren het Josefine og hun hadde født 

5 barn, 3 gutter og 2 jenter. Alle barna, unntatt 

ei datter døde av tuberkulose. De hadde blitt 

smit tet av moren, uten at de på det tidspunktet 

visste at det var hun som var smittebæreren. 

Det var meningen at en av disse guttene skulle 

over ta Krone. (Slik gikk det ikke, gården ble 

solgt til ukjente etter Millas død). 

Så ventet full middag 

På kirkegården var det vanlig med jordpå kastelse 

ved graven. Følget var ikke inne i kirken. 

Etter på gikk de rundt på kirkegården og så seg 

omkring før de gikk tilbake til Krone. Her var 

det nå dekket for full middag. Hva maten 

besto av husker ikke Johanne, men trolig var 

det suppe først, og steik med grønnsaker og 

po teter. 

Senere ble det kaffe og kombinert kaffe-og 

dessert bord. Og det var stort. Her var det store 

kaker og småkaker, det var desserter som geleer 

og lignende. Og det var kaffe. Gjestene satt 

etter på og pratet, og det kunne bli sent. Noen 

reiste hjem, og de langveisfarende lå over ei 

natt til. 

Så var tid for vasking og rydding 

I dagene som fulgte sto vaskingen og ryddingen 

tilbake. Johanne hjalp Milla med dette. Da var 

de på Kroneberget hvor bryggepanna stod. 

Milla kunne fortelle mye mens de holdt på. 

De vasket sengetøy, duker og håndklær. Milla 

hadde god såpe, husker Johanne, den luktet så 

godt. Hun brukte nok litt finere fett i såpa si, 

og så brukte hun lavendel som hun hadde 

kjøpt på apoteket. Etterpå var det rulling og 

stryking. Stryking ble gjerne gjort samtidig 

med brødbakingen, slik at man fikk benyttet 

ovns varmen til oppvarming av strykejernet. 

Det var ingen elektrisitet i bygda den gang. 

På Krone var det både flygel og et lite orgel 

kan Johanne huske. Milla var organist i Rødenes 

kirke. Faren hadde vært klokker og lærer. 

Av en søskenflokk på 10 barn, ble Milla sittende 

alene igjen på Krone da broren døde. 

Hun solgte Krone og kjøpte seg aksjeleilighet i 

Oslo. Her ble hun nok veldig ensom. Hun 

steng te seg inne. 

Milla kom uventet på besøk til Falkenberg i 

1949. Hun kom med bussen, og da var det lysfest 

på Tusta som ligger på naboeiendommen til 

Falkenberg. Det var blitt elektrisk lys i byg da! 

På slutten var hun på et pleiehjem i Oslo 

som het Prins Chr. Augusts Minde. Johanne 

besøkte henne der engang, og da var hun 

meget stolt over å få besøk. Hun satt i rullestol 

da, og ville bli kjørt rundt omkring slik at alle 

de andre der kunne se at hun hadde besøk. 

Milla Krone var ugift og 52 år i 1932. Hun 

døde 84 år gammel i 1964.

8 

Marskalker stod æresvakt 

Man pyntet med løv og granbar. I veien la 

man bar. Det ble gjerne lagt tvers over hele 

kjørebanen. Og man brukte grantrær med 

knekket topp. I dag er det fremdeles noen som 

holder denne gamle skikken i hevd. Over 

veibanen er det umulig å legge noe nå, det vil 

bare blåse bort av biltrafikken, men på veikanten 

og da gjerne med noen blomster oppi 

baret, er det fremdeles noen som gjør. Dette er 

en fin skikk. Ved kirketrappa er det kanskje 

noen som vil ha et lite grantre på hver side 

med knekket topp også i dag. 

En annen tradisjon som er blitt borte er 

bruk av marskalker. Marskalker kaltes de som 

sto æresvakt under forrettelsen inne i kirken, 

og som bar staven foran kisten. Dette var 

gjerne en venn eller nabo av avdøde. I fremmed 

ordboka står det om en marskalksstav: En 

stav er tegnet på en marskalks myndighet; 

florombundet stav som bæres foran kisten ved 

begravelser. 

Tegn abonnement på 

Runar og WiwaR! 

Ethvert tidsskrift er avhengig av lesere, fortrinnsvis abonnenter! 

Du sikrer deg både Runar og WiwaR fritt tilsendt for 

kr 280 eller kr 140 for ett av dem pr. år. 

Send ditt ønske om abonnement pr e-post til post@ostfoldhistorielag.org . 

I tillegg til navn og adresse, husk å oppgi om hvilket tidsskrift 

du ønsker å abonnere på, eventuelt begge. 

Takk på forhånd og velkommen som abonnent!

9 

Stamtavle 

Hans Larsen Krone 

Av Solveig F. Krog 

· Tabell 1 

Hans «Gamleklokkern» Larsen Krone 

Kirkesanger/klokker i Rødenes fra 1858-1894/lærer i Klokkerud skolekrets -1894. Født 9. 

august 1835 Filtvedt, Eidsberg. Døpt 23. august 1835. Død 22. februar 1904 i Rødenes, 

Østfold. 

Gift 1861 med Johanne Christine Nikolaisdatter Aaseby. Født 13. august 1838 i Rødenes, 

Østfold. Døpt 1838 i Rødenes. Begravd 21. mars 1924 i Rødenes. Død 10. mars 1924 

i Rødenes, Østfold. Far: Nikolai Hemmingsen Nordre Aaseby. Født 1804 i Rødenes, 

Østfold. Død 1875 Stenersby, Høland, Akershus. Begravd i Rødenes. Mor: Berthe Olsdatter 

Togetorphytta/Ysterudødegården. Født 1803 Toketorphytta, Rødenes, Østfold. 

Barn: 

Ludvik Larsen Kragtorp. Født 1862 Klokkerud, Rødenes, Østfold. Død 25. november 

1928. Se tabell 2. 

Berthe Johanne Larsen. Født 14. august 1864 i Rødenes, Østfold. Død 15. juni 1883 i 

Rødenes, Østfold. Dødsårsak: Hjernebetændelse. 

Johan Krone Larsen. Gbr. Krone. Født 23. august 1866 i Rødenes, Østfold. Død 6. juni 

1932 i Rødenes, Østfold. Begravd 15. juni 1932 i Rødenes, Østfold. 

Hans Larsen Kragtorp. Født 25. august 1868 i Rødenes, Østfold. Se tabell 7. 

Anna Lovise Larsen. Kokke. Født 1870 i Rødenes, Østfold. Død ... februar 1940. Begravet i 

Vestre Gravlund, Oslo. 

Hilda Nikoline Larsen. Født 13. desember 1872 i Rødenes, Østfold. Død 11. august 1898 i 

Rødenes,Østfold. Begravet 19. august 1898 i Rødenes, Østfold. 

Karoline Marie Larsen. Født 27. september 1875 i Rødenes, Østfold. Se tabell 8. 

Josefine Amalie Larsen. Født 13. november 1877 i Rødenes, Østfold. Død 4. november 

1953 i Austad, Tangen, Hedmark. Se tabell 9. 

Milla Dorthea (Milla Krone) Larsen. Organist i Rødenes kirke. Døpt 29. mars 1880 i 

Rødenes kirke. Født 18. februar 1880 i Rødenes, Østfold. Død 1964. Begravet 13. april 

1964 i Vestre Gravlund, Oslo. 

Anne Julie Larsen. Født 10. mars 1883 i Rødenes, Østfold. Død ... juli 1939 i 

Charlottenberg, Sverige. Se tabell 11.

10 

· Tabell 2 (generasjon 1) 

(Fra Tabell 1) 

Ludvik Larsen Kragtorp 

Lege i Spydeberg. Stort.repr. for venstre. Født 1862 Klokkerud, Rødenes, Østfold. 

Død 25. november 1928. 

Gift 17. mai 1893 i Rødenes kirke med Josefine Krog. Født 23. februar 1861 Krog, Rødenes. 

Død 5. april 1939. Far: Nils Olsen Krog nedre. Født 12. april 1831 i Rødenes, Østfold. Død 

1. mars 1911 Krog nedre, Rødenes. Begravd 10. mars 1911 Fra Krog i Rødenes til Kirke. Mor: 

Ingeborg Kirstine Thorkildsdatter Tukken. Født 8. mai 1839 i Rømskog, Østfold. Død 18. 

november 1926 i Rødenes, Østfold. Begravd 27. november 1926 i Rødenes kirke. Ft. 1910 

bor hun og mannen Nils i Kroksund, de er føderådskone og mand. Datteren Inga bor sammen 

med dem. 

Barn: 

Ingeborg Kragtorp. Født 1894. Død 1986 i Oslo. Se tabell 3. 

Johann Kragtorp. Født 1897. Død 1985. Se tabell 4. 

Berthe Dorothea Kragtorp. Født 13. juni 1899 i Spydeberg. Død 9. januar 1996 i 

Eidsberg, Østfold. Se tabell 5. 



Ingeborg Kragtorp. Tannlege. Født 1894. Død 1986 i Oslo. Gift med Petter Mauritz 

Mjølner. Oberst løytnant/ Cand. jur.. 

Barn: 

Ole Ludvik Mjølner. Jurist. Født omkring 1921. 

Hans Mjølner. Lege. Født omkring 1924. 

Eva Mjølner. Tannlege. Født 1933. 



Johanne Kragtorp Født 1897. Død 1985. 

Gift omkring 1925 med Thorvald Lie. Lege i Oslo. Født 1893. Død 1978 i Oslo. 

Barn: 

Josefine Merethe Lie Hoel. Programsekretær og journalist. Født 12. november 1926. 

Thorvald Johan Kragtorp. Lege. Født 1930. Død 1958 i Oslo. Dødsårsak: Bilulykke da han 

skulle redde et barn. 

Ludvik Kragtorp Lie. Skogeier/skogtekniker/ans. v/sporveiene, Oslo. Født 1933.



Berthe Dorothea Kragtorp 

Bibliotekar. Født 13. juni 1899 i Spydeberg. Død 9. januar 1996 i Eidsberg, Østfold. 

Gift 27. oktober 1928 med Dagfinn Haugen. Lege ved diagnosestasjonen for Indre Østfold, 

ved Høgli sykehus i Mysen. Født 1898 i Storelvdal. Død 31. mai 1974 i Eidsberg, Østfold. 

Begravd 6. juni 1974 i Mysen kirke. 

Barn: 

Ludvik Kragtorp Haugen. Født 11. februar 1930 i Mysen, Østfold. Se tabell 6. 

Ellen Berthe Haugen. Prof.dr.odont. Født 22. januar 1933 i Mysen, Østfold. 

Anne Josefine Haugen. Lærer. Født 21. januar 1938 i Mysen, Østfold. 

11 



Ludvik Kragtorp Haugen 

Lege/tannlege/prof. dr.med. Født 11. februar 1930 i Mysen, Østfold. Gift med Kari Marie 

Christiansen. Lege. Født 3. oktober 1935. 



Hans Larsen Kragtorp 

Forretningsmann i Oslo. Født 25. august 1868 i Rødenes, Østfold. Døpt 13. september 1868 i 

Rødenes kirke. 

Gift 1906 med Anna Borghild Huser. Født 1868 i Rødenes, Østfold. Død 1944. Far: Amund 

Olsen Huser. Født 2. desember 1827 i Vikeby. Død 26. februar 1895 i Rødenes, Østfold. 

Mor: Thea Torkildsdatter Tukken 

Født 27. juli 1844 i Rømskog, Østfold. Død 6. april 1926 i Rødenes, Østfold. Begravd 1926. 

• Tabell 8 (generasjon 1) 


Karoline Marie Larsen 

Født 27. september 1875 i Rødenes, Østfold. Døpt 21. november 1875 i Rødenes kirke. Gift 

med Gulbrand Loe. Født. 

Barn: 

Harald Loe. Doktor.

12 

Tabell 9 (generasjon 1) 


Josefine Amalie Larsen 

Født 13. november 1877 i Rødenes, Østfold. Døpt 18. desember 1877 i Rødenes kirke. Død 

4. november 1953 i Austad, Tangen, Hedmark. Gift 11. oktober 1909 i Rødenes, Østfold med 

Amund Olsen Austad/Oustad. Gbr. i Stange. Født 27. januar 1857 i Stange. Død 16. juni 

1928. Far: Ole Oustad. Født 25. juli 1825 i Stange. Død 25. juli 1825. Mor: Oline Næsten. 

Født 31. desember 1929. Død 22. november 1920. 

Barn: 

Ola Oustad. Født 17. januar 1911. 

Død 11. desember 1933. 

Dødsårsak: Tuberkulose. 

Hans Oustad. Født 25. desember 1912. Død 4. oktober 1940. 


Simen Oustad. Født 18. desember 1914. Død 3. mai 1934. 


Johanne Oustad. Født 11. juli 1917. 

Død 15. september 1935. 


Oline Oustad. Født 11. november 1918. Død 13. januar 1969. Se tabell 10. 



Oline Oustad 

Født 11. november 1918. Død 13. januar 1969. Gift med Sverre Georg Sterud. Født 8. juni 

1914. Død 5. februar 1991. 



Anne Julie Larsen 

Jordmor. Født 10. mars 1883 i Rødenes, Østfold. Døpt 4. april 1883 i Rødenes kirke. Død ... 

juli 1939 i Charlottenberg, Sverige. Gift med Ernst R. Lydèn. Grosshandler i Charlottenberg.

13 

Multikunstneren med Varteig-røtter 

Øistein Bøe 

Magne Furuholmen er kvart varting, men han 

beklager at kontakten med bygda dessverre 

ikke er der. – Far omkom da jeg bare var drøye 

seks år, og dermed forsvant nok mye av linken 

til familien i Varteig, sier multikunstneren. 

Med farmor Julie fra søndre Brusevold og 

farfar Sverre fra nordre Furuholmen renner 

det mye godt Varteig-blod i årene til Magne 

Furuholmen. Forbindelsene er mange og solide 

mel lom ham og slekt i Sarpsborg-distriktet. 

Det gjelder både søskenbarn og tremenninger 

av hans far, og følgelig tre- og firmenninger 

av ham selv. I en samtale bekrefter han sin 

kunn skap om Varteig-tilhørigheten, men sier 

at kontakten i stor grad opphørte da faren ble 

drept i en flyulykke i 1969. 

Farmor fra Brusevold 

Magne Furuholmens farmor var Julie Brusevold 

fra søndre Brusevold i Varteig. Hun var 

nummer sju i en søskenflokk på ti, med Anna 

Gjertrud Kristine f. Faleide og Johannes Brusevold 

som foreldre. Anna var født i Nord fjord i 

1877 og Johannes i Varteig i 1874. 

Barneflokken på søndre Brusevold besto av: 

Elise Kristine – født 20. oktober i 1899. 

Ragna – født 21. februar i 1901. 

Lars Petter – født 19. oktober i 1902. 

Hans – født 16. mai i 1904. 

Katrine – født 24. november i 1905. 

Olaf – født 12. mai i 1907. 

Julie – født 25. januar i 1909. 

Arthur – født 1. august i 1910. 

Arnold – født 27. mars i 1912. 

Magne Furuholmen – popstjerne og multikunstner 

med solide Varteig-røtter. (Bildet er hentet fra vg.no). 

Kristine – født 1 september i 1913. 

Anna dør 19. mai i 1947, Johannes 7. mars 

i 1953. 

Farfar fra Furuholmen 

Magnes farfar var Sverre Furuholmen, som 

vokste opp som nest yngst av fem søsken på 

nordre Furuholmen i Varteig. Foreldre var 

Marie f. Mingeødegård og Martinius Furuholmen 

– hun født i 1863 og han i 1867. De 

fikk barna: 

Arnt – født 14. september i 1895. 

Aksel – født 31. mai i 1896. 

Einar – født 22. april i 1898. 

Asbjørn – født 5. juli i 1901. 

Sverre – født 29. mars i 1908.

14 

Gruppa a-ha ble Norges mest synlige eksportvare etter at de gjorde internasjonal karriere på 1980-tallet. I høst 

gjorde de comeback med både nytt album og verdens-turné. Fra venstre Magne Furuholmen, Morten Harket og 

Paul Waaktaar-Savoy. (Bildet er hentet fra musictour.eu). 

Kjentfolk med Varteig-røtter 

I Varteig Historielags årstidsskrift Inga har 

redaksjonen de siste årene trukket fram 

kjen diser med avstamning fra Varteig. 

«Gode Varteig-gener utvikles og trives 

også utenfor bygdas grenser, og det kan 

være spennende å registrere kjentfolk med 

Var teig-blod», heter det i tidsskriftet. 

Blant dem som er omtalt de siste årene 

kan vi nevne skiskytterbrødrene Tarjei og 

Johannes Thingnes Bø, Magne Furuholmen, 

Gunnar Staalesen og Jahn Teigen, 

alle med røtter fra Varteig. 

Arbeidsmarkedet var lettere i Oslo, og 

det gjorde at både Sverre og flere av de eldre 

brødrene søkte seg jobber der etter hvert som 

de ble voksne. Asbjørn var for øvrig dessuten 

mange år i Amerika. Marie døde for øvrig 3. 

april i 1930 – Martinius 21. mai i 1945. 

Etablerte seg i Oslo 

Kan hende hadde det oppstått søt musikk 

mellom Julie på Brusevold og Sverre på Furuhol 

men mens begge ennå bodde i Varteig, 

men ekteskap ble det ikke før 7. juli i 1934. 

De ble viet i Trefoldighetskirken i Oslo, og 

fikk to barn: 

Reidun – født 5. november i 1938. Hun 

døde ugift 17. oktober i 1986. 

Kåre – født 27. februar i 1940. Han er født i 

Oslo, men ble døpt i Varteig straks etter krigs-

15 

Feiret jul i Københavngata 

Gerd Jensen på Brusevold (født i 1932) 

forteller om da hun og faren Lars i 1941 

feiret julen hos hennes tante Julie og onkel 

Sverre i Københavngata på Grünerløkka. 

Da var jo Kåre og Reidun henholdsvis halvannet 

og tre år gamle. 

– Mor døde i november 1941, og far og 

jeg ble invitert inn til tante og onkel i Oslo 

for å være der i julehelgen, forteller Gerd. 

Gerd beretter om flere besøk hos Julie 

og Sverre – både i Danmarksgata og også 

da de flyttet til Stockflethsgate på Sagene. 

utbruddet. Trolig valgte småbarnsfamilien å bo 

en tid hos familien i Varteig, inntil forholdene 

kunne sies å ha normalisert seg igjen i hovedstaden 

etter tyskernes okkupasjon. 

Julie og Sverre bodde i Oslo resten av sitt 

liv. Sverre var i mange år selvstendig næringsdri 

vende der han kjørte lastebil på oppdrag på 

Oslo havn. Senere ble han arbeidsformann på 

havna. 

Sverre døde 4. april i 1985, Julie 21. desember 

i 1993. De ligger gravlagt på Nordre Gravlund. 

Omkom i flystyrt 

Kåre var en meget dyktig trompetist og spilte 

både i storband og i mange mindre grupper 

før han ble leder for popjazz-orkesteret Bent 

Sølves. Det var for øvrig sarpingen Kjell Karlsen 

som hadde startet dette orkesteret i 1967. 

1. mai i 1969 omkom fem av orkesterets beset 

ning på seks i en flystyrt utenfor Drammen, 

på vei til spilleoppdrag i Sverige. Blant de 

drepte var også Kåre Furuholmen. Orkesteret 

hadde nettopp ferdigstilt en plateinnspilling 

– for øvrig Anita Hegerlands debut-EP – da 

ulykken skjedde. 

Kåre var 20. april i 1962 blitt gift med Lise 

Tre generasjoner Furuholmen på hytta i Enebakk i 

1963. Vi ser Julie (født Brusevold) og Sverre Furuholmen 

bakerst. Til venstre bak står sønnen Kåre. 

Foran f.v. datteren Reidun, svigerdatteren Lise og 

niesen Gunvor Hysestad. Den blide pjokken foran er 

ett år gamle Magne Furuholmen. Fotograf og bildets 

eier: Liv-Berit Vatvedt. 

(Annelise) Aasen. Hun var født 10. oktober i 

1941, og de fikk barna: 

Magne – født 1. november i 1962. 

Line – født 1. oktober i 1965. 

Lise, for øvrig lærer av yrke, giftet seg senere 

med Knut Førsund, og har to sønner fra dette 

ekteskapet.

16 

Julie Brusevold og Sverre Furuholmen – trolig 

fotografert i forlovelsestiden. Fotograf: Ukjent. Bildets 

eier: Line Furuholmen Bonnevie. 

Lise Aasen og Kåre Furuholmen giftet seg 20. april i 

1962. På høsten kom sønnen Magne til verden, og tre 

år senere datteren Line. Fotograf: Ukjent. Bildets eier: 

Lise Førsund. 

Magne og Line 

Både mor Lise og barna Magne og Line har 

vært svært imøtekommende overfor Varteig 

Histo rie lag i arbeidet med denne artikkelen. 

Det følgende er derfor deres egen informasjon: 

Magne giftet seg 8. august i 1992 med Heidi 

Ryd jord, født i Bærum 30. desember i 1962. 

De har to barn: 

Thomas Vincent Rydjord Furuholmen – 

født 19. april i 1990. 

Filip Clements Rydjord Furuholmen – født 

2. oktober i 1993. 

Line giftet seg 17. september i 1994 med 

Einar Tørris Bonnevie, født 29. juli i 1964, og 

de har også to gutter: 

Johannes Edward August Furuholmen Bonne 

vie – født 3. januar i 1996. 

Carl Christian Cornelius Furuholmen Bonne 

vie – født 28. juli i 2000. 

Eksportvare 

Popgruppa a-ha ble Norges mest synlige eksport 

vare etter at de gjorde internasjonal karriere 

på 1980-tallet. Allerede i fjerde klasse 

had de Magne spilt i et band sammen med den 

et år eldre Paul Waaktaar-Savoy, og de hadde 

også vært innom andre grupper da de i 1982 

star tet a-ha sammen med Morten Harket. Alle 

tre med sang. Magne også med keyboard og 

gi tar, og Paul med gitar. 

Bandet har solgt rundt 40 millioner musikkal 

bum og mer enn 70 millioner singler, ifølge 

wikipedia.no for 2012. 

a-ha takket for seg med en storslagen verdensturné 

som ble avsluttet i Oslo 4. desember i 

2010. Dermed trodde man eventyret med a-ha 

var over. 4. september i fjor slapp de imidlertid 

al bumet «Cast in Steel» og 24. september startet 

de en verdensomspennende turné med 

førs te kon serten i Argentina. Turneen skal et-

17 

ter planen avsluttes med konsert i Bergen lørdag 

7. mai i år. 

Multikunster 

Magne Furuholmen har blitt en godt etablert 

og anerkjent bildende kunstner og skulptør. 

I tillegg har han skrevet mye filmmusikk, og 

han var opphavsmann til flere av a-ha sine 

kjen te låter. 

I februar i år ble det kjent at han også blir 

styreleder for Festspillene i Bergen, og etter følger 

dermed Åse Kleveland i denne viktige jobben. 

Magne Furuholmen har hatt en rekke internasjonale 

soloutstillinger. Senest i fjor med en 

en større utstilling i Skottland under navnet 

«Peeling a Glass Onion». 

Søsteren Line har musikken som hob by, der 

hun er med i Kammerkoret Le Voci. Ut dannelsen 

sin har hun innenfor markeds føring. 

Dessuten er hun ivrig slektsforsker, og har 

blant annet med innspill fra Varteig Historielag 

gått i dybden på sine aner i Varteig. 

Kontakten mot Varteig 

Selv om Magne Furuholmen ikke har kontakt 

mot Varteig, sier moren Lise at hun har flere 

gode minner fra mannen Kåres familie. Hans 

onkler på Furuholmen-siden bosatte seg jo i 

Oslo-området, og det samme gjorde blant 

and re søskenbarnet Jens Bergerud (hans mor 

Elise var eldst i barneflokken på Brusevold). 

Ellers refererer hun blant annet til besøk 

hos Kåres tante og onkel, Kristine og Arne 

Hyse stad på Ise – og mannens søskenbarn Liv- 

Berit, Gunvor og Kjell-Arne. 

– Disse traff vi også på Sagene, der Kåre 

bod de med familien da jeg kom inn i bildet, 

og vi traff dem på hytta vår i Enebakk, fortel 

ler Lise Førsund. Kristine var en søster av 

Julie. 

Brusevold-slekta er tallrik, og som lærer 

sier hun at det alltid var mye å snakke om når 

hun eksempelvis møtte mannens søskenbarn 

Liv og John Dalene, begge mangeårige lærere 

i Sarpsborg. Deres mor Katrine var også en 

søster av Julie. 

(Artikkelen sto første gang i Varteig Historie 

lags årstidsskrift Inga for 2013, men er 

opp datert for bruk i Runar.) 

Utnevnt til ridder av 1. klasse 

Magne Furuholmen har blitt mye heder 

til del for sin innsats som musiker, komponist 

og kunstner. 

Størst var det nok da Kongen i 2012 

utnevnte ham til ridder av 1. klasse av St. 

Olavs Orden for «innsats for norsk musikkliv», 

sammen med a-ha-kollegaene 

Paul Waaktaar-Savoy og Morten Harket 

Trioen ble i 2011 innlemmet i Rockheim 

Hall of Fame, og i 1998 fikk de 

Edvard-prisen for musikken til TV-serien 

Hotel Oslo. 

Lekte med feriefolket på Furuholmen 

Alf Glenne (født i 1936) minnes med 

glede når Furuholmen-familien kom til 

nordre Furuholmen på sommerstid. Da 

Martinius døde i 1945, ble gården feriested 

for de neste generasjonene – fram til 

Glomma Fellesfløtning kjøpte gården i 

1949 for å flytte lenseanlegget fra Nes til 

Furuholmen. 

– Det var selvsagt spennende for en 

guttunge når feriefolket kom fra Oslo, 

sier han. Det betydde nye lekekamerater, 

og kanskje også duft av storbyliv.

18 

Bygningene på gårdsnummer 3017, bruksnummer 5 Nordre Furuholmen fotografert på slutten av 1940-tallet. 

Småbruket ble kjøpt opp av Glomma fellesfløtning, bygningsmassen revet og arealet brukt til Glennetangen 

lenses landbaserte virksomhet. På andre siden av Glomma ser vi Skiptvet-landet. Til venstre i bildet deler elva 

seg, med hovedløpet mot Sarpsborg og sideløp inn i Mingevannet. Fotograf: Ukjent. Bildets eier: Varteig 

Historielags Fotosamling. 

Gårdstunet på gårdsnummmer 3037 bruksnummer 1 Søndre Brusevold fotografert omkring 1937. Ve ser 

våningshuset til høyre og låve og uthusbygning til venstre. Helene den gamle gårdsbebyggelsen er erstattet. 

Fotograf: Sverre Furuholmen. Bildets eier: Varteig Historielags fotosamling. 

Nordre Furuholmen er historie 

Gården Søndre Brusevold, der Magne Furuholmens farmor kom fra, består i beste velgående. 

Nordre Furuholmen, hvor Magnes farfar var født og oppvokst, er imidlertid blitt 

historie. 

Småbruket forsvant i første halvdel av 1950-tallet i forbindelse med byggearbeidene ved 

Glennetangen lenses landbaserte virksomhet. 

De siste eierne som drev Nordre Furuholmen var Inger Marie (i dagligtale bare Marie) og 

Martinius Furuholmen. Da Martinius døde i 1945, ble gården for noen år bortleid. Stedet 

ble også brukt som sommersted for etterkommerne.

I 1949 solgte arvingene etter Inger Marie og Martinius småbruket til Glomma fellesfløtning. 

Glennetangen lense hadde i 1938 erstattet Nes lense i Skiptvet, men verksted og 

administrasjonskontor forble inntil videre på Nes. I 1953 startet opparbeidingen av arealet 

på Furuholmen. Fløtingens byggevirksomhet krevde også at det ble tatt noe areal fra Søndre 

Furuholmen. Hele anlegget sto ferdig i 1958, og bare sagbruket ble værende på Nes. 

Vi ser kjelleren, lagården, våningshuset og gamlestua. Da Varteig Historielag gjennomførte 

en kulturminneregistrering i området i 2009, var kun kjelleren tilbake av den gamle 

bygningsmassen på gården. Trevet på kjelleren ble formodentlig revet sammen med bygningsmassen 

for øvrig på 1950-tallet. En flaggstang er montert på taket av kjelleren. 

Både bolig og bryggerhus på Nordre Furuholmen lå på nedsiden av den veien som pr. 

2009 går til Nordre Furuholmen, mens låven lå i oppkant av veien. 

De siste eierne som også drev Nordre Furuholmen var Inger Marie (i dagligtale bare 

Marie) og Martinius Furuholmen. Inger Marie Andersdatter var født på Lunde 6. juni i 

1863, og Martinius Juliussen kom til verden på Furuholmen 26. februar i 1867. Marie og 

Julius giftet seg i 1892. De hadde et par kuer på båsen, mens hest måtte de låne på Søndre 

Furuholmen. Inger Marie døde 3. april i 1930, mens ektemannen fortsatte med gårdsdrift 

og lensearbeid, men da med husholderske på bruket. 

Da Martinius Furuholmen døde 21. mai i 1945, ble gården for noen år bortleid. Stedet 

ble også brukt som sommersted for etterkommerne. 

I 1949 solgte arvingene etter Inger Marie og Martinius småbruket til Glomma fellesfløtning. 

Glennetangen lense hadde i 1938 erstattet Nes lense i Skiptvet, men verksted og 

administrasjonskontor forble inntil videre på Nes. I 1953 startet opparbeidingen av arealet 

på Furuholmen. Fløtingens byggevirksomhet krevde også at det ble tatt noe areal fra Søndre 

Furuholmen. Hele anlegget sto ferdig i 1958, og bare sagbruket ble værende på Nes. 

Nordre Furuholmen har også tradisjon som brennevinsbrenneri og skjenkestue. En rettssak 

mot Anne Furuholmen i 1663 forteller om både skjenking og matservering på plassen. 

Glomma var jo fra gammelt hovedferdselsåren sommer som vinter, og da var det naturlig å 

kunne tilby både servering og overnatting. 

Formannskapet i Varteig uttaler da også i 1848 at et gjestgiveri på Furuholmen anses som 

nødvendig for de som reiser på Glomma. Denne uttalelsen kom etter at eieren av stedet ville 

si fra seg skjenkeretten året før, noe fattigkommisjonen ikke var særlig interessert i ettersom 

den hadde inntekter i form av avgift på salget. I 1846 ble det skjenket 1500 potter brennevin 

på Furuholmen. 

På andre siden av Glomma ser vi Skiptvet-landet. Til venstre i bildet deler elva seg, med 

hovedløpet mot Sarpsborg og sideløp inn i Mingevannet. 

Sted: Nordre Furuholmen. 

År: Slutten av 1940-tallet. 

Fotograf: Ukjent. 

Eier: Varteig Historielags Fotosamling. 

Bildenummer: VHF.2014-00451. 

19

20 

Slektsstevne på Hvaler 

og i Fredrikstad 

På stevnet 15. august 2015 regnet vi med ca 50 deltakere, så kom det 131 

Av Tom S. Vadholm 

For noen år siden foreslo min tremenning fra 

Kråkerøy at vi skulle lage et slektsstevne for 

det vi kalte «Vadholmslekten». Hun tenkte 

nok da at det skulle omfatte våre felles oldeforeldres 

etter kommere, ikke våre tipp oldeforeldres. 

Men våre tippoldeforeldre på husmanns 

plas sen Vadholmen under Hvaler preste 

gård var de siste i vår gren av familien som 

kom fra en gård eller plass. Deretter dro man 

ut og spredte seg for alle vinder unntatt én 

sønn som hadde plassen en generasjon lenger. 

Men han seilte som styrmann, og det var 

moren og hans kone fra Eiker som for det 

meste drev plassen. Hans sønn Ove kjøpte 

Artikkelforfatteren Tom S. Vadholm. 

dess uten plassen tilbake etter 40 år i New 

York, og eide den til sin død. I dag eies den av 

etter kommere etter våre tipp olde foreldres 

pleie sønn som også vokste opp på plassen. Jeg 

syn tes derfor vi burde gå tilbake dit. Mens vår 

olde far fikk 12 barn hvorav åtte vokste opp 

med etterkommere, fikk tippolde foreld rene 

bare syv hvorav kun fire har etter kommere. 

I 2015 var det dessuten 200 år siden de begge 

ble født. Anne Marie Juulsdatter ble født i 

januar 1815 på gården Ørmenneset i Onsøy, 

men vokste opp i Trolldalen på Kråker øy. Johannes 

Magnussen ble født utenfor ekte skap i 

september 1815 på plassen Bakken ved Helleskilen 

på Kirkøy i Hvaler. Å legge slektsstevnet 

til 15. august 2015, like før skolestart, var derfor 

ikke vanskelig å bli enige om. I tillegg til 

min tremenning fra Kråkerøy og meg selv fra 

Oslo, meldte også en tredje tre menning seg. 

Hun var også fra Fredrikstad, fra Kongsten haveby. 

Min farfar, artillerikaptein Emil Johansen, 

laget i 1948 en oversikt over alle inntil da 

etter kommere etter Johannes og Anne Marie 

som innledning til gjesteboken hos sin fetter 

Ove på Vadholmen og som etter 40 år var 

kom met hjem fra Amerika. Denne har jeg forsøkt 

å fortsette med stadig nye generasjoner, 

hvor av ca 1/3 i USA. Jeg mener de fem første 

gene rasjonene er blitt fulltallig, og videre er 

nok de fleste med. Men enkelte har det vært 

vanskelig å få alle opplysninger om, ikke minst 

fra USA. I dag bor det også etterkommere i

21 

Slekten samles ved Hvaler kirke. 

New Zealand, England og Sverige. Til sammen 

er det i oversikten blitt over 700 etterkommere 

samt ca 20 etterkommere av pleiebarn. Jeg har 

utarbeidet en slektsoversikt på 100 A4-sider 

hvorav 40 om anene og 60 om etterkommerne. 

Den er også i engelsk utgave, og ble på 

stevnet solgt for NOK 50,-. 

Slektsstevnet 

Vi prøvde å invitere alle vi fant adressen til, og 

det var de fleste. Som sagt regnet vi med at det 

kanskje ville være en 50 stykker som hadde 

interesse av et slikt stevne. Men så kom det 131 

stykker. Herav var det seks fra USA, tre fra 

England og to fra Sverige. Aldersspennet var 

fra 90 år og ned til 2 år. Sommeren 2015 var 

sur og kjølig unntatt uken med slektsstevnet. 

Det var spådd godt vær hele uken unntatt 

lørdag 15. hvor det skulle regne. Men den 

opprant med skyfri himmel, 21 o og en lett bris. 

Vi innledet med besøk i Hvaler kirke som 

konkurrerer om å være Norges eldste. I mangel 

av mer formell guide påtok jeg meg å fortelle 

om kirken med de gamle sagnene om byggingen 

på Asmaløy og om utviklingen av 

kirken og inventaret. Noe kunne jeg fra før og 

noe hadde jeg gode kilder for. Siden amerikanerne 

ikke kunne norsk, og engelsk kunnska 

pene hos noen av de norske ble opplyst å 

være svært dårlige, måtte mye hele dagen sies 

på to språk. 

Deretter gikk vi ned til husmannsplassen 

Vadholmen, men med et kort stopp på Kjølbu 

hvor datteren Anne Kathrine hadde tjent hos 

den kjente John W. Goodchild. Det ble litt av 

historien om ham, samt om den svenske obersten 

i 1814 som trodde egne soldater var fienden 

som kom gjennom taket. Da Ove Johannesen 

kom fra New York i 1947 malte han 

Vadholmen-plassens røde våningshus hvitt,

22 

Ved plassen Vadholmen. 

satte inn nye amerikanske vinduer og bygde på 

et dørslag foran inngangsdøren til kjøkkenet. 

Men de fire rommene, kjøkken, kammers og 

to stuer var som på den gamle plassen. Nå værende 

eiere, etterkommerne etter pleie søn nen 

Anton (samme navn som et av barna), had de 

invitert oss inn på eiendommen hvor jeg orienterte 

om dens historie og om vår slekt som 

hadde bodd der lengst. 

Vi avsluttet Hvaler-delen av programmet 

med at hver ordnet seg med lunsj i Skjærhalden 

hvor man har fem spisesteder fra restaurant 

til «pizza-bar». Med det store antallet gikk 

det ikke med den opprinnelige planen om felles 

lunsj. 

Om kvelden samlet vi oss kl. 18.00 på hotell 

Scandic City i Fredrikstad hvor vi var plassert 

ved 14 bord med 9-10 på hvert bord. Deltakerne 

var fordelt på bordene så man fikk noen 

nær i slekt og noen noe fjernere ved hvert 

bord. Man forsynte seg fra en forhåndsbetalt 

deilig buffet med kald og varm mat, og kjøpte 

drikkevarer i baren. Etter noen korte taler var 

det mingling mellom bordene. Vi i komitéen 

kunne glede oss over en rekke positive tilbakemeldinger 

så vel umiddelbart som i ettertid. 

Litt om slektens aner – og først om Johannes 

Johannes Magnussen var som nevnt en utenomekteskapelig 

sønn av to tremenninger. Deres 

mødre var kusiner. Han vokste opp på Vadholmen 

hos sin mor og stefaren Niels Bergersen, 

eller Niclaus Börgesson fra Bro socken i Bohuslän 

(ikke Värmland som det står i Hvaler 

Bygdebok). Farsslekten er interessant idet Johannes’ 

farfar, Halvor Andersen, som kom fra 

plassen Bechevigen (ikke Bachevigen som det 

står i Hvaler Bygdebok) under Øvre Talberg i 

Ullerøy, på farssiden hadde en «hemmelig» 

anetavle.

23 

Vedrørende Halvors far, Anders Erichsens 

herkomst, skrev jeg en artikkel i Runar nr. 

1-1999 om mysteriet i Borge kirkebok 5. september 

1734. Jeg er nær 100 % sikker på at 

drengebarnet Anders, hvis foreldre er oppført 

som N.N., var sønn av Erich Christensen fra 

gården Holm og tjenestepigen Karen Nielsdatter 

Skjelle på Thorsø herregård i Torsnes. 

Dertil faller for mange brikker på plass. Karens 

aner er umulig å finne noe om. Holm-slekten 

kjenner vi imidlertid i fire generasjoner fra og 

med faren Christen Jensen til hans oldefar 

Erick Holm/Heyeren, født omkring 1550 

(opplysninger fra slekten Holm). I Oslo og 

Hamar stifts jordebok 1574-1577 er under 

Borge Kierckis Inndkumst oppført Kirckewerge 

Christenn Holm. Han kan kanskje være 

Ericks far og født omkring 1525. 

Halvor Andersen giftet seg med Oleana 

Monsdatter Snekotta på Hvaler. Navneforskeren 

Oluf Rygh mener gårdsnavnet betyr «Snehytten». 

Men selv om den ligger i en svak 

nordhelling, er det så lite snø på Hvaler at det 

virker urimelig. Men Snekotta var en av de 

minste gårdene, og da er det mer rimelig å tenke 

på det østfoldske «snødt» som i dialekter 

med diftong blir «snaut». I gammel tid kan 

nok da «snau» ha blitt «snø», og vi får «Snøhytten» 

- den lille gården. Så har prestene, med 

dansk som skriftspråk, kalt «snø» for «sne». 

Oleanas far var Mogens Larsen, bror av Johannes’ 

mormors mor Kari Larsdatter. Her får 

vi altså et såkalt anesammenfall. Deres farfar 

var skomaker Mogens Lauritzen Snekotta, kalt 

Mons Hallintzfar. Det betyr at han var kommet 

fra Halland som ble overført fra Danmark 

til Sverige ved freden i Brömsebro 1645, og 

endelig ved freden i Roskilde 1658. Mogens 

var født i 1650 og ankom Hvaler på 1680-tallet, 

sannsynligvis som flyktning tilbake til 

Danmark-Norge. Mogens var gift med Ragnhild 

Sørensdatter fra den større gården Kile. 

Hun har aner fra kjente Hvaler-gårder som 

Asgud fra Svanekil fra midten av 1500-tallet 

og Anders Enersen fra Kile og som var kirkeverge 

i Hvaler 1612-14. 

Johannes’ øvrige aner var stort sett fra Hvaler 

så langt det er funnet. En gren kom dog fra 

Rokke i Berg til Edholmen. Oluf Rygh antar 

at Edholmen kan være «Eitrholmr» lik en holme 

i Nordland. Men igjen må vi huske at her 

brukte de ikke diftonger men monoftong, og 

halvøya henger sammen med Kirkøy med et 

smalt eide som heter Ed. Men fortsatt skriver 

kartverket «Etholmen». Det styres nok ikke av 

folk fra vår del av landet. Anene ellers kommer 

bl.a. fra nabogårdene Botne og Stafsengen, 

samt fra Nordre Sandø. Antakelig er en av 

disse frakteskipper Oluf Ormsen fra Makø, 

født på midten av 1500-tallet. Han fraktet soldater 

mellom Fredrikstad og København. Nå 

er vi så langt tilbake at hans far hadde middelaldernavnet 

«Orm». 

Kort om Anne Maries aner 

Anne Marie Juulsdatter var som nevnt født på 

Ørmenneset i Onsøy, men vokste opp i Trolldalen 

på Kråkerøy. Hennes far var den kjente 

Juul Ellefsen Trolldalen, stamfar til den kjente 

Julsen-slekten som bl.a. har fostret en rekke 

loser. Anne Marie står ikke oppført som hans 

barn i bygdeboken for Kråkerøy, sannsynligvis 

fordi hun var født i Onsøy. Heller ikke er det 

nevnt at styrmann Ole Edvard Johannessen, 

som var gift med Thea Gundersen fra Sandbukta, 

var dattersønn av Juul Ellefsen. 

Anne Maries aner på farssiden kom fra gårder 

og plasser som Kienne, Hauge, Kolberg og 

Lund i midtre Onsøy. Hennes farmors morfars 

far var sannsynligvis den Erich Joenssøn vi finner 

i det såkalte Svenskeregister fra 1710, 

«føed i Sverrig overkommen for 20 Aar siden, 

Huusmand paa Lund». Han og broren skal ha 

vært fra den norske del av Hissingen, i dag en 

del av Göteborg. De skal ha vært etterlyst for 

mord. Men da de ble tatt godt imot i Onsøy,

24 

må det ha vært et patriotisk mord etter at Båhuslen 

ble svensk i 1658. Litt interessant er det 

at jeg på min mors side har en svensk ane, Hector 

Loffman, som var fortifikationsofficer i 

Göteborgsområdet presis på denne tiden. Han 

skulle visst at han og denne mördare skulle få 

en felles etterkommer i 1937. 

Anne Maries morfars slekt kom dels fra 

Glem men og Rolvsøy (Evje). Mormorens slekt 

kom dels fra plasser under Kil i Råde, kanskje 

også fra selve Østre Kihl, samt fra Gresvik i 

Onsøy. For disse linjene er jeg kommet til slutten 

av 1500-tallet. 

Litt om etterkommerne 

Johannes og Anne Marie på Vadholmen fikk 

som nevnt syv barn. Det var tre jenter og fire 

gutter. Men av disse var det bare eldste og yngste, 

begge jenter, og to av guttene som har etterkommere. 

Nest eldste, datteren Ellen Marie, 

fikk dog en datter som vokste opp. Men 

hun fikk ingen barn og ekteparet tok til seg to 

foreldreløse gutter. Flere av etterkommerne 

her står imidlertid familien nær idet de bodde 

på Gilbergodden i Skjærhalden, en eiendom 

som fortsatt er i denne familiens eie og var representert 

på slektsstevnet. Mange i slekten 

har hatt gode minner derfra. 

Ikke unaturlig for en slekt fra Hvaler har 

det vært svært mange sjøfolk. Alle fire sønnene 

dro til sjøs hvor to av dem omkom. Eldste 

sønn, Ole Edvard, ble styrmann, dels 

skipper, og seilte i mange år på skip eiet av 

svoger Hans Gundersen fra Sandbukta på 

Kråkerøy. At han var dattersønn av Juul Ellefsen 

i Trolldalen, var nok ikke Kråkerøy 

bygdebok klar over. Han og hustru Thea fikk 

ingen barn. I bygdeboken står det at Ole «ble 

skyllet over bord og omkom 10. oktober 

1807 på reise fra Irland og hjem, 43 år gammel. 

«Olga» het skipet.» Barn nr. fem, Jens 

Olaves, seilte tidlig ut som sjømann. Han 

omkom i 1867, ca 18 år gammel, da han falt 

ned fra merseråen på briggen «Aurora» og 

forslo seg så han døde straks etter. Han ble 

senket i havet. 

Men barn nr. fire, min farfars far Johan 

Arnt (båtsmann m.m.), og nr. seks, Anton 

(styrmann), fikk mange etterkommere. De 

konkurrerer om å ha de fleste - foreløpig ca 

200 hver. Johan Arnt flyttet til Sannesund i 

Tune og senere til Selbakk i Borge. Han seilte 

som båtsmann, deretter som gast for direktøren 

på Hafslund, så som oppsynsmann på 

Hankø Bad for å ende som høvleriarbeider 

ved Sellebak Brug. Det var jo ingen «klassereise». 

Men min farmors far kom også fra en husmannsplass, 

fra Fossebæk (nå Nordre Berby) i 

Rakkestad. Men han tok lærerskole og seminar, 

ble lærer i Borge og «headhuntet» som 

brugsformand på Torp Brug. Han bodde på 

brukets eiendom Sannem og med tjenerskap. 

Da min farfar ville fri til min farmor, var han 

i utgangspunkt ikke bra nok som sønn av en 

høvleriarbeider, selv om høvleriarbeideren og 

bruksformannen begge var av husmannsslekt! 

Men da farfar kom i artilleriets underoffisersskoles 

mørkeblå uniform med gull knapper og 

karmosinrød krave, var han god nok likevel. 

Var uniformen kanskje årsak til min eksistens? 

Artillerioffiserer er ikke den største yrkesgruppen 

i landet. Men av Johannes og Anne 

Maries etterkommere ble det, medregnet vernepliktige 

offiserer, hele åtte hvorav to ektefeller. 

Det betyr at ca hver 76. er eller var artillerioffiser 

eller gift med en. For en så liten yrkesgruppe 

er det svært mange. 

Ca ⅓ av etterkommerne har emigrert til 

USA. Det var særlig i de første år av 1900-tallet, 

den såkalte tredje og nest største utvandringsbølge. 

Den gikk særlig til østkysten og 

nordvestkysten. Hos oss var det særlig til New 

York, herunder «Upstate», samt New Jersey og 

nordlige California. I dag er de i stor grad 

spredt ut over hele USA. Min farfars bror Sigurd 

emigrerte, men all kontakt med ham for-

25 

På hotell City. Jeff fra New Jersey viser sin norske halvbrors datter noe. På bordet bak med hvit bluse sitter hans 

tremenning Linda fra New Jersey. De hadde aldri truffet hverandre. 

svant i 1919. Ved skiftet etter foreldrene i 

1925 ble han erklært død. Men i 1950 fikk 

lensmannen i Borge brev fra hans kone i California 

som nettopp var blitt enke. Så fikk vi den 

grenen med i familien igjen. Ellers var det særlig 

blant Antons etterkommere, han som overtok 

Vadholmen, at mange reiste til Amerika. Men 

noen kom tilbake og har slekten i Norge. Også 

yngstejenta, Anne Kathrine, har mange etterkommere 

i USA. Det er ikke alltid lett å holde 

slekten à jour. En av hennes datterdatters døtre 

skilte seg seks ganger. Jeg tror jeg har fått med 

alle fem barna og to barnebarn, men ikke fullt 

navn på alle ektemennene og slett ikke deres 

yrke og foreldre. 

Et spesielt tilfelle oppsto under krigen. En 

uteseiler som havnet i New York hadde kone 

og tre små sønner hjemme i Bergen. Men da 

han ikke visste om han noen gang fikk se dem 

igjen, benyttet han London-regjeringens omstridte 

skilsmissebestemmelse og giftet seg og 

fikk seks barn. Dette ble jo i 1945 et sjokk for 

familien hjemme i Norge som ventet på mann 

og far. Men nå er alle i den eldre generasjonen 

døde, og halvsøsknene i Norge og USA har funnet 

hverandre. En av USA-sønnene var på 

slektsstevnet hvor han satt sammen med sin 

norske halvbrors enke (halvbroren døde våren 

2015) og deres to døtre. 

Jeg kunne fortelle om en rekke andre interessante 

forhold med folk i motstandsbevegelsen 

under okkupasjonen, uteseilere som ble torpedert, 

deltaker i invasjonen i Normandie og 

som omkom i flystyrt i 1945, far og barn som 

kjørte gjennom isen i Skjeberg og druknet, 

kjente politikere (bl.a. en ungdomspolitiker 

hvis frue valgte å gå av som nestleder i Kristelig 

Folkeparti på grunn av et avisbilde hvor hun

26 

Vadholmslektens våpen, tegning av kgl. dansk våbenmaler Ronny Andersen. 

var litt lett antrukket), fremtredende idrettsutøvere 

i Norge og USA (ishockey, isfiske, 

dressurridning etc.), en oppfinner (campingtilhengeren 

«Lillebror» med telt), landets yngste 

teatersjef (Skien, Falun etc.), en knivskaftskjærer 

med utstilling i Paris osv. osv. Men det 

får heller være. 

Siste side i slektsheftet er kalt «Vi er alle i 

slekt». Der viser jeg til tre søstre fra gården 

Botne på Kirkøy i Hvaler. For den eldste viser 

jeg til at vår Johannes Magnussen var hennes 

tippoldebarn. For den nest eldste viser jeg til at 

Roald Amundsen var hennes tipp-tippoldebarn. 

Og for den yngste viser jeg til at Karl 

Chr. Rove, som var George W. Bush’ berømte 

valgmedarbeider, er adoptivsønn av hennes 

tipp-tipp-tipp-tippoldebarn. Navnet har de 

fra småbruket Rove ved Skjærhalden.

27 

Navn og våpenskjold 

Men avslutningsvis vil jeg nevne litt om slektens 

bruk av familienavn. Alle barna på Vadholmen 

kalte seg Johannessen etter sin far Johannes. 

I løpet av 1800-tallet begynte man å bruke 

”-sen” i stedet for «-datter» også for døtrene. I 

sin slektsoversikt og ellers kalte min farfar familien 

for «Vadholmslekten» etter plassen 

Vadholmen. Men selv kalte han seg Johansen 

etter sin far Johan Arnt Johannessen. Barna til 

Anton kalte seg imidlertid ikke Antonsen, 

men Johannessen. I USA ble dette til Johnsen 

eller Johnson. De av dem som returnerte til 

Norge og har etterslekt, beholdt navnet Johnsen. 

Da jeg i 1959 hadde fått telefonregninger 

for fem sersjant Johansen i Nord-Norge, bestemte 

jeg meg for å ta navnet Vadholm. Etter 

hvert tok også andre i slekten det, og det ble 

12 stykker av oss. En av Antons etterkommere 

hadde allerede i 1907 fått navnet Wadholm 

som mellomnavn. 

For Johan Arnts barn oppsto imidlertid noe 

rart. Mens han seilte bodde familien ved siden 

av tollkasserer Ferdinand Stabel i Sannesund. 

De to konene var søstre og Johan Arnts kone 

Maren tjenestegjorde hos søsteren Bolette. 

Barna sprang ut og inn av de to hjemmene, og 

det ble til at de alle ble kalt barna hos Stabel. 

Senere var det vanskelig å bli kvitt dette, og selv 

i boken Gårder og slekter i Borge og Torsnes er 

Johan Arnt kalt Stabel. En av sønnene beholdt 

dette navnet som brukes av hans etterkommere. 

Jeg kaller det «Den uekte Stabel-slekt fra 

Selbakk» Også Sigurd, som dro til USA, brukte 

navnet Stabel. Men der endret han det til Stobel 

for ikke å hete stall eller fjøs. Johan Arnts 

yngste sønn, maskinsjef Trygve Johansen, fikk 

til og med skatteregning fra Glemmen under 

navnet Stabel, og ble bare kalt Stabel i sjømannskretser 

i Fredrikstad. Men opprinnelsen 

var heller ikke en «ekte» Stabel-slekt. Ferdinand 

Stabels far var eidsvollsmannen Hans Jacob 

Stabel. Men hans far igjen het opprinnelig 

Johannes Bruun. Da denne imidlertid tidlig 

mistet sin far Jacob Bruun, tok han sin stefar 

Bredo Stabels familienavn. Så denne slekten 

kaller jeg «den uekte slekt Bruun Stabel». Men 

egentlig er det for øvrig to Stabel-slekter (også 

skrevet Stabell). En fra danske Bastian Hansen 

Stabel til Stalsberg i Skedsmo, og en fra bonden 

Børge Bjørnstad i Skjeberg hvis fire sønner 

drev trelast i Fredrikstad med navnet Stabel 

(planke-stabel?). 

Siden jeg helt fra ungdommen har vært interessert 

i heraldikk, læren om våpenskjold, og 

i 12 år var formann i Norsk Heraldisk Forening, 

var det nærliggende å lage et våpenskjold 

for slekten. Motivet bygger på karttegnet for 

båe i vannflaten (en vadholme) som er et kors 

mellom fire prikker og som også peker på slektens 

nære tilknytning til sjøen. Videre bygger 

det på et gotisk gyllent beslag med mantuansk 

kors og hull i midten fra Hvaler kirke og som er 

utstilt på Historisk museum. Endelig har det 

13 kanonkuler og armerte armer som sikter til 

de mange artillerioffiserer i slekten og tallet 13 

som ofte går igjen. Tinkturene svart og gull er 

hentet fra min farfars frimurerskjold. Våpenskjoldet 

kan brukes av alle agnatiske (gjennom 

mannsledd) etterkommere etter Johannes og 

Anne Marie. De er født med navnene Vadholm, 

Johnsen, Johnson, Stabel eller Stobel.

28 

Folk og fe på boplasser vest for Bergby og Brusevold i Varteig: 

«Jæ frøktær før at 

kromtappen ryker», sa gubben 

Hesthagan, Vestigærn, Nepehølet, Oppstu, Nedstu, 

Evenstua og Svenskebråten. 

Av Ola Bergby 

Det var mange småbruk og boplasser i dette 

området – vest for Bergby og Brusevold. I dag 

er det bare Dybedal midtre og Brusevolddalen 

som har dyrka jord. Her skal nevnes i rekkefølge 

fra Bergby til Brusevoldhyttene: 

Tyriås/Proppås, Stokkedalsbråten, Olaugshytta, 

Dybedal-søndre, Dybedal-Svenske-bråten, 

Dybedal midtre, Evenstua og Hesthagan. 

Disse bruk hørte under gnr. 51. Videre har vi 

under Brusevold gnr. 37 Oppstu-Dalen, Nedstu-Dalen, 

Jørnhytta øst, Jørnhytta vest, Brusevoldhytta 

syd og Brusevoldhytta nord. 

Tyriås eller Proppås 

På en ås nordvest for Bergby vestigærn på bnr. 

6 og 8 kiler det seg inn en liten 1økke, Tyriasløkka. 

I nordre ende av denne stod det ei stue 

på 1800-tallet. Her bodde Hans Olsen f. 1821, 

som var sønn til Ole Rasmussen Lindemark f 

1773 og Oleane Hansdtr. f. 1796. 

Oleane som var Ole Rasmussens andre 

kone, måtte flytte fra Lindemark da Ole døde. 

Hun kjøpte da i 1840 bnr. 6 av Ole Evensen 

Berg by. Hans Olsen, også kalt Tyri-Hans, og 

hans kone Anne Helgesdtr. f. 1822, kjøpte senere 

Løkka under Skofteby og flyttet dit. 

Huset på Tyriås ble antagelig revet på 1860- 

70 tallet og tomta er ikke synlig i dag. Tyriås er 

en del av bnr. 6-8 av gnr 51. 

Stokkedalsbråten 

På venstre side av veien der denne går inn i 

sko gen mot Dybedal, ligger stuetomta på 

Stok ke dalsbråten. Eiendommen er omtalt i en 

delings forretning fra 1835, og det bar visstnok 

ikke bodd folk der etter 1850. Grunnmuren er 

syn lig i dag. Stokkedalsbråten ligger under 

bnr. 6-8. 

Olaughytta 

I 1839 fikk Olaug Olsdtr. husmannsseddel på 

Søndre Roligheden av Ole Evensen Bergby. 

Den årlige avgiften var på 16 skilling. Ved påtegning 

av 18. juni 1855 har Olaug overdratt 

sin rett til søstersønnen Ole Andersen. 

Olaughytta lå på «løkkene» under kraftlinja 

som går til Sverige. Ved et nybrått i 1970 åra 

kom stein fra stuetomta til syne. Stua ble revet 

siste halvdel av 1800-tallet. Olaughytta ligger 

også under bnr. 6-8. 

Bruka på Dybedal 

Even Jensen f. 1751 eide først på 1800 tallet 

ca. halvparten av Bergby nordre gnr. 51. Han 

lot sin andel av Bergby dele opp i flere bruk, 

som en fø1ge av det oppsto blant andre fire 

bruk Dybedal. 

I et delebrev fra 1829 ble sønnene til Even 

enige om å dele hovedbølet som de hadde fatt

29 

av sin far, med 4 Ipd. 1 hver. Det heter i denne 

delingsforretning, punkt 4: 

«Huse bygningen ble således bytet, at Ole 

blev ved det nordre ladet med skygge 2 og Jens 

den søndre lade og skygge og tilsammens låven og 

i stuen vedblev Jens kjøkkenet og halvstuen og 

Ole den øvrige del af stuebygningen og stolpeboden 

har vi tilsammen. Skougen og havnehagen 

ble opsat til vidre.» Etter noen år ble det foretatt 

utskifting slik at Ole Evensen ble boende 

på Dybedal, det som senere ble kalt Evenstua. 

Stua på Dybedal søndre. 

Søndre Dybedal, bnr. 5 

Ole Larsen Gabestad f. 1796, solgte i 1856 en 

andel av sin eiendom til Andreas Franssen f. 

1825, fra Os i Rakkestad. Han ble i 1848 gift 

med Helene Andersdtr. Hurka f. 1825. Hennes 

mor var Christine Asbjørnsdtr. Nipa f. 

1790. Helene hadde en søster Berthe som ble 

gift med Jens Helgesen Brusevoldplads. Helene 

og Andreas hadde 10 barn, 5 gutter og 5 

jenter. Først fikk de tvillinger, Anette og Katrin 

i 1848, Karolin i 1850, Anders i 1852, 

nye tvillinger i 1854, Karoline og Ole Krister, 

Albert Fredrik i 1860, Maren Oline i 1862, 

Anthon i 1864 og Hans Engvart i 1871. 

Maren Oline overtok Dybedal etter sine foreldre. 

Ved skjøte tinglyst 22. april 1890 gikk 

gården fra Andreas Franssen til Oline Dybedal 

for kr 400, «hvorved selgeren for seg og sin hustru 

for deres livstid brugsrett til eiendommen med 

huse». Oline giftet seg 25. juli 1896 med Johan 

Olsen Holmen f. 1875. Johan var sønn til Ole 

og Anna Marie Johannesen Holmen. 

Johan hadde en datter som var født i 1892, 

Jenny Marie, som ble gift med Kristian Kingsrød. 

Oline hadde to sønner, Anders f. 1886 

(gift med Emma Otilie Svensen, 1894-1969) 

og Oskar f. 1891 (gift med Thea Elise Thøgersen). 

Oline døde i 1944 og Johan satt alene 

igjen til han døde i 1961. Uthusene som sto på 

sørsiden av stua ble revet på slutten av 30 åra. 

Stua sto til først på 1970 tallet. 

I dag står Oskar Ludvigs sønn Thorbjørn 

Oskar Dybedal og hans kone Hjørdis Elvira 

som eiere av Dybedal søndre. Da jeg var en 

5-6 år, var jeg med mor en julehelg for å besøke 

Oline og Johan. Da vi kom inn i stua, 

hadde Oline hvitskura gulvet og strødd med 

fin hakket einer. Det var ikke uvanlig før i tiden, 

men det gjorde inntrykk. 

Nå i 2015 står, Åsmund Dybedahl, sønn til 

Hjørdis og Thorbjørn som eier. 

Svenskebråten. Bnr. 14 

Her bodde i 1860-70-åra Britta og Anders Jakobsen. 

De var født i Sverige og det var derfor 

stedet ble kalt Svenskebråten. Et annet navn 

var Heljehytta etter en som het Helje. Grunnmuren 

er godt synlig i dag, men stua ble nok 

1 

lpd = lispund. Gammel enhet for vekt (= 16 pund), også brukt som verdi for skyld før 1838 da man gikk over 

til myntregning 

2 

Menes trolig sjike

30 

Dette kartet viser noen av brukene vest for Bergby og Brusevold og som er omtalt i artikkelen.Vi ser bl.a. 

Brusevolddalen, Oppstu Dalen, Hesthagan, Evenstua og Svenskebråten.

31 

Bruket Dybedal midtre. 

revet før 1900. Svenskebråten er i senere tid 

slått sammen med midtre Dybedal. 

Dybedal midtre, bnr. 9-13-14 

Denne består foruten av det opprinnelige bruk 

også av Svenskebråten og Fossengløkka. Ole 

Syversen kjøpte Fossengløkka inntil i 1885 av 

Ole Kristiansen Bergby. Bruket består i dag av 

under 20 da dyrka jord og ca. 40 da skog. Bruket 

er det eneste på Dybedal hvor det står hus 

igjen, en stue bygd ca. 1900. 

Ole Andersen f. 1819 og hans kone Inger 

Dorthea f. 1825 eide bruket i 1860-70 åra. De 

hadde fem barn, Kristan, Andreas, Oliver, Johan 

og datteren Julie. Eier etter Ole Andersen 

ble Ole Syversen Kingsrød f. 1858, han var 

sønn til Syver Andreassen f. 1832 og Anna 

Eriksdtr f. 1821. De kom fra Moa sør for 

Kingsrød. Ole Syversen ble i 1886 gift med 

Olava Mathea Olsdtr. Stubberud f, 1862. I 

1910 solgte han Dybedal til Oskar Hansen og 

flyttet med sin kone til Stubberud. De var 

barnløse. 

Oskar Hansen f. 1879 i Fredrikstad ga kr 

2500 for bruket. Fosseng1økka ble også skjøtet 

til Oskar Hansen samtidig for kr 900. Kona 

til Oskar het Anna f. 1879. Hun var søster til 

Karl Edvardsen Kingsrød. 

Oskar Hansen satt ikke på Dybedal lenger 

enn til 1917 da han solgte 

til Fetter Kristiansen for kr 6200. Anna og 

Oskar flyttet så til Yven. 

De hadde fem barn: 

Aslak f. 1905, utvandret til Canada, senere 

til Argentina 

Harry f. 1907, døde 18 ar gammel 

Olaug f. 1909, gift med Erling Andersen, 

Lande 

Ambjørg f. 1911, gift med Frank Kristiansen, 

Sarpsborg 

Ella f. 1913, gift med Ivar Nålum, Skjeberg 

Fetter Kristiansen f. 1877 i Glemminge. var 

gift med Josefine Morstang f. 1881 i Eidsberg. 

De hadde 11 barn: 

Anna f. 1903, til Degernes, gift med Ingvald 

Lille-Elnes f. 1899 

Sigurd f. 1905, til Sarpsborg, ugift 

Dagmar f. 1907, til Rakkestad, gift med 

Arthur Bergby f. 1904

32 

Margit f. 1909, til Rakkestad, gift med 

John Syverstad 

Rut f. 1911, til Degernes, gift med Markus 

Kirkeng 

Petra f. 1916, til Degernes, gift med 

Thor Skalle f, 1909 

Gudmund f. 1919, eier av Dybedal i 

dag, ugift 

Arve f. 1920, til Rakkestad, gift med 

Gudrun Torper f, 1923 

John f. 1923, til Rakkestad, gift med 

Aashild Bråten f. 1919 

Benjamin f. 1926, til Ise, ugift 

I 1955 kjøpte Fetter K. Dybedal Bodalsåsen 

i Rakkestad og de flyttet dit. Det er i dag ingen 

som bor på bruket. Våningshuset står intakt 

men eieren Gudmund Dybedal har flyttet til 

Bergby. 

Evenstua, bnr 4 og 7 

Evenstua var det største bruket på Dybedal 

med ca. 35 da innmark og ca. 200 da skog. 

Bruket oppsto ved den deling av sin gård som 

Even Jensen foretok tidlig på 1800-tallet. Den 

første eier av Evenstua var Ole Evensen f. 

1789, senere overtok hans sønn Even Olsen f. 

1825 Han var gift med Olea Eriksdtr f. 1832. 

De hadde fire barn: Anton f. 1851, Edvard f. 

1857, Ole f. 1862 og Annette f. 1859. Ole K. 

Evensen overtok Evenstua for kr 2000 og fikk 

skjøte på det 20. mars 1906, Han var den siste 

i den ætta som eide bruket. I 1919 solgte han 

til Johan Olsen Dybedal, og flyttet selv til 

Rolvs øy. Han var ugift. 

Stua ble revet først i 1940-åra. Johan Dybedal 

bygde på 30-tallet en ny låve på Evenstua. 

Denne brukte han sammen med sitt bruk 

Dybe dal søndre, men allerede i 1970-åra ble 

den revet. Søndre Dybedal og Evenstua er idag 

ett bruk og eies av Hjørdis og Thorbjørn Dybedal. 

Hesthagan 

Hesthagan var en husmannsplass under Bergby 

bnr 11 og 12.1 en delingsforretning av 

1846 hvor Ole og Anders Askersby deler gården, 

heter det om husmannsplassen: «Det 

tven de til gården henhørende husmannsplasser 

til hører og er tilfelles begge deler, og husleien hæves 

av hver av eierne det halve.» De to husmannsplas 

sene som her nevnes, er Hesthagan og 

Berg byhaugen (Haven). 

Ole Torstensen født på 1700 tallet, eide fra 

1767 blant annet bnr 11 av gnr 51, Ole hadde 

en datter Mari f. 1782, som giftet seg med Anders 

Aasmundsen f. 1778, De fikk Hesthagan 

Stua på Hesthagan, Bertestua, slik den stod på Fossenga. 

som boplass. Deres sønn Aasmund f, 1809 

kjøpte og flyttet til Nedstu Dalen i 1840. 

Etter 1840 var det forskjellige husmenn på 

Hesthagan fram til ca. 1900. Da ble stua revet 

og Edvard A. Berby kjøpte den og flyttet den 

til Fossenga. Der ble den brukt som bryggerhus/sommerstue 

fram til 1960-åra. 

Husmannskontrakt anno 1928 

«Den anførende avgift af forannevnte 

tilh. eiendom er bestemt til 2, siger toe arbeidsdager 

årlig som husmannen har at forrette 

på gården Brusvoll efter tilsigelse uden 

betaling, men at nyde fri kost.

33 

Brusevolddalen, gnr 37 bnr. 2 og 8 

Brusevolddalen besto fra gammelt av av to 

bruk, husmannsplasser under Brusevold søndre. 

De to brukene var delt etter en linje østvest 

som gikk midt mellom plassenes hus. Det 

er litt usikkert når Oppstu ble til, men den 

første kjente som bygslet bruket, var Helge 

Larsen f. 1786 i 1828. Han var gift med 

Marthe Jensdtr f. 1791. Blant deres barn var 

Lars Helgesen f. 1818 som giftet seg med enken 

på Brusevold søndre. Hans bror Anders f. 

1825 giftet seg med enken Inger på Nedstu- 

Dalen. Hun hadde vært gift med Aasmund 

Hesthagan (se under Hesthagan). 

I Helge Larsens husmannskontrakt heter 

det i punkt 1: 

«Den anførende avgift af forannevnte tilh. 

eiendom er bestemt til 2, siger toe arbeidsdager 

årlig som husmannen har at forrette på gården 

Brusvoll efter tilsigelse uden betaling, men at 

nyde fri kost. Kontrakten avsluttes slik: 

Brusevold den 11de juni 1828 

Peder Hansen 

Helge Larsen 

m.p.p. 

Til viterlighet 

Ole Skofteby 

Ole Belsby 

Helge Larsens sønn Lars giftet seg i 1844 

med enken etter Peder Hansen på søndre Brusevold. 

Hun het Elisabet Mathisdtr og var født 

i 1793. Etter en tid ble Lars enkemann og giftet 

seg om med Anne Cathrine Olsdtr Gressløs 

f. 1840. Det ble således 47 års aldersforskjell på 

de to konene til Lars. 

Nedstu Dalen, bnr. 2 

På 1700 tallet er flere navn nevnt som husmenn 

under Brusevold, så som Erik Olsen, Ellef 

Olsen, Jens Olsen og Nils Kristiansen. Uten 

å ha kontrollert i statsarkivet, er det vanskelig 

å si om disse var husmenn på Brusevolddalen, 

Hjørnerød eller Brusevoldhyttene. Det som 

kan dokumenteres, er at Aasmund Andersen 

Hesthagan kjøpte Nedstu Dalen gnr 37, bnr 2 

og Hjørnhytta i 1840. Han ble i 1842 gift 

med Inger Kristoffersdtr Bergby-Bjerget. Samme 

år bygde han stua som står i dag. 

Aasmund døde tidlig og etterlot seg fire 

ukonfirmerte unger. Hans, den yngste, var 5 

år. I 1857 giftet Inger seg om igjen med sin 

nabo på Oppstu, Anders Helgesen, som var 

bror til Lars på Brusevold. 

Etter at Inger var død, selger Anders den 21. 

nov 1882 Nedstu til sine stebarn for 700 spd + 

200 spd for løsøre. 

I 1885 løser Kristian Aasmundsen f. 1843, 

Inger og Aasmunds eldste sønn, ut sine søsken, 

Hans, Nils og Maren Oline, med kr 

2400,-. Syv år senere i 1892 kjøper han også 

Oppstu bnr 8 av Lars Helgesen for kr 420,-. 

Samtidig ble de fleste hus revet på Oppstu. 

Ved disse kjøp ble Oppstu, Nedstu og Hjørnhytta 

ett bruk som hadde ca. 30 da dyrket jord 

og ca. 200 da skog. Kristian ble gift med Lovise 

Olsdtr. Gressløs f. 1843. 

Kristian var en nevenyttig mann, han var 

treskomaker og var kjent for å ha en fin lest i 

sine tresko. Kristian fikk også med seg sin nevø 

Olaves Brusevold og satte opp flishøvel i fossen 

like øst for stua på Brusevolddalen. I eldre 

tider hadde det her stått en kvern. Det gikk et 

ordtak etter Kristian Brusevolddalen: Når det 

var flom i bekken og flishøvelen gikk for fullt, 

kom det: «Jæ frøktær før at kromtappen ryker» 1 

Kristian døde 25. februar 1909. 1 november 

1 

Kromtappen var akseltappen på det store hjulet som dro høveltanna.

34 

Den siste fastboende på Brusevolddalen var 

Johan og Anettes sønn Arve. Etter Arves død i 

1988 er Aslaugs datter Klara Anette og hennes 

mann Ole Gløtta, Setskog eiere av bruket. 

Arve Brusevolddalen fortalte at hans farfar, 

Aasmund, hadde et uhell med høyet sitt en 

sommer. I bekkefallet i utløpet av Saugmyra 

hadde Brusevold ei gårdssag på 1800-tallet. 

Saugmyra var oppdemt der hvor saga sto. En 

sommer etter mye regn brast demningen og 

store vannmasser gikk i bekken mot Brusevolddalen. 

Resultatet ble at de flate jordene på 

gården hvor høysåtene til Aasmund sto, ble 

oversvømt. De såtene som flommen fikk tak i, 

gikk utfor fossen og ned i dalsøkket på sørsiden 

av husene, det såkalte Nepehølet (dette 

var et jordstykke med god råmesterk jord 2 som 

det ble dyrket nepe på). 2 

Maren Oline (1862-1944) og Johan Dybedal (1875- 

1951) fotografert foran huset sitt. Maren døde allerede 

i 1944, ifølge ekteparets gravstøtte, bildet er med 

andre ord mer enn 70 år. 

1922 solgte enken Lovise gården for kr 6000 

til sin eneste sønn Johan Brusevolddalen f. 

1884. Johan var gift med Anette Olsen f. 

1882. Hun var datter til Ole Skaen, Skjebergdalen, 

den eldste av Skaenfolkets 12 søsken. 

Anette og Johan hadde 7 barn: 

Kristian f. 1910 

Lovise f. 1912 

Ole f. 1915, gift med Ågot Nilsen 

Aslaug f. 1917, gift med 1. Henry Kvist 

og 2. Kristoffer Nytomt 

Aasmund f. 1919, gift med Rut Kristiansen 

Arve, f. 1923, ugift 

Borghild, f. 1926, gift med Johs. Øby 

Jørnerød eller Jørnhytta 

Denne ligger på nordsiden av den dyrka marka 

på Brusevolddalen. Det er nå tilgrodd med 

skog. På østkanten av dette granholtet mot 

bekken lå en enslig stue. Selve Jørnhytta med 

uthus lå mot åsen på vestsiden av innmarka. 

Jørnhytta har sitt navn fra en som het Jørn/ 

Jørgen og som bodde der på 1700 tallet. Jørnhytta 

var husmannsplass under Brusevold søndre, 

men gikk med i kjøpet da Aasmund kjøpte 

Brusevolddalen. Tomtene etter husene er 

godt synlige i dag. 

I 1801 bodde Brynild Jørgensen f. 1767 her 

sammen med sin mor Anne Maria f. 1729. 

Det er fortalt at noen gutter fra Belsby hadde 

oppdaget at det lå en stor rund stein på åsen 

ovenfor husene, den la helt på vippepunktet. 

Ved hjelp av noe redskap fikk de den store steinen 

til å rulle mot fjøset, men den gikk heldigvis 

forbi uthusene. Det ble et sterkt bulder av 

dette, kona ble vettskremt og sprang til nabo- 

2 

Råmesterk jord var jord som holdt godt på fuktigheten.

35 

en hvor hun ropte: «Jeg fikk gjort kors over han 

Brynild, men han Jens måtte ligge med det han 

hadde.» 

Den siste som bodde en stund på Jørnhytta, 

var Hans Kasene fra Skjebergdalen. Han flyttet 

senere til Bergli under nordre Skofteby. 

Der bodde senere også hans sønn Petter f. 

1831 med sin kone Jørgine f. 1818. Bergli ble 

senere kalt Kasehytta. 

Brusevoldhyttene 

Hyttene var husmannsplasser under Brusevold 

Nordre gnr 37. Den ene plassen lå nord for 

krysset hvor veien går vestover til Saugemyra 

og nordover mot Stokkemåsan, og på vestsiden 

av det tilplantede jordet Undermuren til 

stua er der godt synlig. 

Den andre plassen lå på en forhøyning ute i 

granholtet, inntil veien på sydvestre side av 

denne. Den gamle jordkjelleren ligger i sørenden 

av Hytteåsen. Det bodde sikkert mange 

forskjellige familier på Hyttene i 1800-åra. 

Den som sist bodde der, var Syver Sandersen f. 

1852 på Hesthagan og hans kone Tilla Marie 

f. 1849, Syver var legpredikant og han var 

Anette og Johan fotografert på trappa foran huset i 

Brusevolddalen. 

kjent for sitt praktfulle skjegg. Syver og Tilla 

hadde en datter Karen f. 1879 som ble gift 

med Georg Solli på Ise. 

Husene på Brusevoldhyttene ble revet før 

1900. 

Kilde: Inga 1995, 

Varteig Historielags årstidsskrift, 

Boplasser vest for Bergby og Brusevold, 

Ola Bergby, side 24 – 36 

Artikkelforfatteren Ola Bergby (1928-2010) var en sentral historieformidler 

i Varteig gjennom mange tiår. Han var med i det første styret 

etter at Varteig Historielag ble stiftet i 1982. Siden la han ned et 

stort arbeid for laget, som styremedlem, som sentral dugnadsarbeider 

på historielagets eiendom Meieriet og med mange lokalhistoriske 

artik ler i årstidsskriftet Inga. Han var nesten årviss bidragsyter til 

dette tidsskriftet. Som slektsgransker var han også gjennom mange år 

en av dem som bidro når det kom forespørsler om mulig slekt i Varteig. 

Hjemme på gården Bergby bygde han opp et imponerende gårdsmuseum, 

og på ”Vestigærn” står også den eneste bevarte kjona i Varteig, 

også det takket være hans interesse for gårds- og lokalhistorie. 

Ola Bergby 

Hans lokalkjennskap gjorde at Ola Bergby også ble en viktig bidragsyter 

for å navngi koller, myrer og plasser i terrenget da turkartet over 

Sarpsborg ble utgitt i 2009.

36 

35 år siden Østfold Historielags 

slektshistoriske tidsskrift Runar 

utkom for første gang 

Av Svein Skahjem 

For 35 år siden så det slektshistoriske tidsskriftet 

Runar dagens lys. Det kan derfor være på sin 

plass å skrive ned noe av det som skjedde i hine 

hårde dager. Vi som var fødselshjelpere den 

gang, kunne knapt tenkt oss at tidsskriftet skulle 

overleve så mange år, og fortsatt blir utgitt. 

I 1979 tok Leif Merlie fra Moss kontakt 

med daværende styre i Østfold Historielag. 

Merlie var en ivrig og svært dyktig slektsforsker 

som hadde stått bak dannelsen av Moss 

Ætte historielag. Nå mente han at Østfold Historielag 

burde få et eget slektshistorisk tidsskrift 

ved siden av det lokalhistoriske WiwaR. 

Styret stilte seg positivt til tanken, og på lagets 

tillitsmannsmøte 23. januar 1980 ble saken 

satt på programmet. Under møtet ble det arrangert 

et separatmøte for slektsinteresserte. 

Merlie hadde utarbeidet et skriv som ble delt 

ut til de frammøtte. Der la han frem sine synspunkter 

på hvordan et slikt tidsskrift burde 

være. Merlie hadde tidligere tatt kontakt med 

sin venn Nils Hetmann som igjen kontaktet 

undertegnede. Vi hadde møttes tidligere og 

dis kutert hvordan dette skulle kunne gjennomføres, 

men også hva et slikt tidsskrift burde 

inneholde. 

Bakgrunnen for initiativet var den økende 

interessen for slektsgransking som vi så rundt i 

de lokale lagene. Tanken var at et tidsskrift 

skulle skape kontakter mellom slektsforskere, 

opp læring av nybegynnere, formidle utdrag 

fra arkivalia, spørsmål og svar og mange andre 

sider ved denne forskningen. Videre ønsket vi 

at det skulle bli utgitt to hefter hvert år, med 

minimum 32 sider og maksimum 64 sider i 

hvert nummer. 

På det spesielle møtet for slektsinteresserte 

møtte det 18 personer. Det kan være av interesse 

å se hvem disse var, flere av dem var svært 

kjente slektsforskere: Syver Liverud, Spydeberg, 

Magnus Brostrup Landstad, Moss, Ragnhild 

Tutturen, Eidsberg, S. J. Nygaard, Idd, 

Bjørn E. Adolfsen, Skiptvet, Sigurd Akre, Aremark, 

Th. Sørlie, Fredrikstad, Martha Hestevold, 

Råde, Mari Wiig, Rakkestad, Leif Merlie, 

Moss, Hans Taraldrud, Rømskog, Gerd Fosseng, 

Tune, Helge Frøyset, Eidsberg, Martin 

Egeberg, Trøgstad, Ragnar Homstvedt, Fredrikstad, 

Johannes Skaarer, Rakkestad, Torstein 

Torp, Trøgstad, Nils Hetmann, Fredrikstad og 

Svein Skahjem, Fredrikstad. Leif Merlie var 

møteleder og undertegnede referent. 

På møtet fremkom det ulike forslag til hvordan 

et slikt tidsskrift skulle bli. Enkelte mente 

at vi skulle begynne forsiktig og kanskje få 

noen sider i WiwaR. Dette viste seg å være en 

løsning som raskt ble droppet. Et eventuelt 

tidsskrift måtte likevel ikke bli like kostbart 

som WiwaR, og man burde derfor ikke ha farger 

og illustrasjoner i oppstarten. Landstad 

mente at vi burde han en prøvevotering og se 

om vi skulle arbeide videre med saken. Dette 

gikk forsamlingen heller ikke inn for. Det viste 

seg etter hvert å være full enighet om at tids-

37 

«Inga» som ble «Runar». 

skriftet burde se dagens lys ganske snart. Det 

ble deretter nedsatt en komite som skulle legge 

fram forslag til årsmøtet 1980. Komitéen besto 

av Syver Liverud, Martin Egeberg, Nils Hetmann, 

Svein Skahjem og Leif Merlie. 

Årsmøtet vedtok utgivelsen av et slektshisto 

risk tidsskrift. Nils Hetmann, Svein Skahjem 

og Leif Merlie dannet den første redaksjons 

komiteen med Svein Skahjem som hovedansvarlig 

redaktør. Første utgivelse ville være i 

1981. 

Navnet på tidsskriftet var det lenge uenighet 

om. Leif Merlie foreslo navnet Runar som en 

parallell til WiwaR. Runar mente han, måtte 

kunne bety den som risser runer. Nils og jeg 

var ikke enige i det navneforslaget, og vi foreslo 

isteden Inga med henvisning til Inga fra 

Varteig. Det ble utlyst en navnekonkurranse, 

og der dukket igjen Runar opp. Det var et forslag 

fra Odd Karlberg. Arne Lindaas fra Rømskog 

hadde diverse forslag, som for eksempel 

Våre aner, Vi og våre, Slekta, Ætta, Opphavet, 

Forfedrane. Fra John Olsen i Askim fikk vi et 

forslag til emblem som var en trekant med tre 

punkter for generasjoner. Det forslaget bifalt 

vi umiddelbart. 

Det første heftet fikk likevel navnet Inga og 

trykt ferdig. For å spare penger ble omslagssiden 

trykt i ensfarvet grønt. På forsiden var det 

en kopi av en side fra Borge kirkebok, der 

kunne vi lese dåpen til hittebarnet Cathrine fra 

1785. Kort før utsendelsen, oppdaget redaksjonskomiteen 

at Varteig Historielag hadde et 

årsskrift med det samme navnet. Hva gjorde vi 

da? Omslagsarket måtte trykkes om igjen. 

Denne gang med navnet Runar slik Leif Merlie 

opprinnelig hadde ønsket. Nå kostet vi også 

på farge på forsiden og glatt papir. Selve teksten 

var typisk «kjøkkenbordskvalitet» og skrevet 

av undertegnede. Hefte 1/1981 ble dermed 

en realitet. Senere skiftet redaktør-ansvaret 

mellom oss tre i redaksjonskomiteen, før vi 

slapp andre til. Nils Hetmann ble den som satt 

lengst av oss tre. Etter noen år døde Leif Merlie, 

og i omtalen av ham betonet vi den store 

betydningen han hadde hatt både for slektsforsker-interessen 

i Moss, men også for hans 

arbeide med Runar. 

Gjennom disse 35 årene har det vært skifter 

i redaksjonen, og jeg vil benytte anledningen 

til å takke alle som har bidratt til at Østfold 

Historielag har klart å beholde Runar.

38 

Sjike og sjiku 

I artikkelen om boplasser vest for Bergby i Varteig, gjengir forfatteren Ola Bergby et delebrev 

fra 1829, der teksten «det nordre ladet med skygge» forekommer og antar at «skygge» betyr sjike. 

Men hva betyr sjike? På sakkyndig hold får vi høre at i vartedialekten er sjike et tilbygg med 

skråtak inntil eksisterende hus. Oftest et relativt lavt og langt «påbygg» på driftsbygningen og 

brukt til bl.a. å plassere gårdsredskap etc. i ly for vær og vind. 

I Marker, lenger nordøst i fylket, blir vi fortalt at begrepsinnholdet er det samme, men uttalen 

er annerledes, nemlig sjiku, i slutten av ordet er e blitt til u. Det er ikke urimelig å tro at i Marker 

nærmer dialekten seg Romeriksmålet, dvs dialektene en finner gode spor av allerede i Rødenes 

og i økende grad nordvestover. På nettet kan vi lese at i Eidsvoll var det tre navneformer for 

dette tilbygget til driftsbygningen: Sjyku, sjytju og sjytu. Fra gammelnorsk: skytja. 

(Se https://forum.arkivverket.no/topic/138850-53427-hva-er-enei-sjiku/) 

Østfold Historielag 90 år i år 

I går er det 90 år siden Østfold Historielag 

ble stiftet i Sarpsborg, der konstituerende 

general forsamling med 15 personer til stede 

ble holdt i Bondeheimen (Matstova) søndag 

25. april 1926. 

Tannlege Ingebret Aas, Sarpsborg, formann 

for Borgarsyssel Museum, ble valgt til lagets 

første formann, mens journalist Bjarne 

Dietz, Askim, ble valgt til sekretær og som 

øvrige medlemmer av styret skolestyrer 

Funderud, Mysen, skolestyrer Thomassen, 

Glemmen, skolestyrer M. B.S. Tvedt, Rygge 

og postmester Nilsen, Mysen. 

Årets årsmøte er berammet til lørdag 30. april 

og avvikles i den restaurerte Tune Prestegård. 

(Foto: Jan Koch)

39 

Skillingsvisene – fortidens nyhetskilder: 

Min gamle far og min slitne mor 

Før radio, TV, middagsavisene og alt det andre 

som berører oss sinnets ro, for å si det sånn, 

hadde de såkalte skillingsvisene sin glansperiode. 

De fortalte om livet elendige gang, slekters 

vanære, forsmådd kjærlig, fyll og koneplageri 

og nær sagt det som verre var. 

Mange av disse har overlevd tidens tann, selv 

om de ikke fremføres i dag, men representer like 

fullt en kulturskatt og et minne om det som var. 

En av skillingvisenes forfattere var selveste 

M. B. Landstad, salmedikteren og for oss i 

Østfold er det et poeng at hans oldebarn med 

samme navn Magnus Bostrup Landstad. Sistnevnte, 

som døde i 1997, var bosatt i Moss og 

var et svært aktivt medlem av Moss Ættehistorielag 

som er tilsluttet Østfold Historielag. 

Her er skillingsvisen som tillegges salme dikteren: 

Der hvor agren bølger under nordenvinden og hvor skogen grønnes under sneens brem 

der hvor livets alvor tidlig furer kinnen ligger det mitt dyre kjære barndomshjem. 

Ah jeg husker over alt vel ungdomstiden alt mitt stille fryd og alt mitt unge mot, 

hjemmet var min varme lengsel alltid siden, aldri glemmer jeg den gang jeg det forlot. 

Fra det fjerne hjem til Norge fedrejorden, bærer tankene min lengsel sår og øm, 

jeg har lekt som barn så ofte der ved fjorden aldri glemmer jeg min barndoms lyse drøm. 

Jeg er gammel nu og har av alt tilbake, bare minnet om min fjellbygds fagre strand, 

og de sommerglade lyse ungdomsdager som her ute jeg dog aldri glemme kan. 

Alltid tenker jeg i dagens kamp for brødet på min gamle far og på min slitne mor, 

hvor av kjærlighet de helt var gjennomglødet, kjærligheten til sitt hjem og til sin jord. 

Akk nu hviler de forlengst i fedrejorden men min lengsel iler hjem så sår og øm 

dit hvor jeg har lekt som barn en gang ved fjorden aldri glemmer jeg min barndoms lyse drøm. 

Åh hvor husker jeg min unge brud om våren hun som var mitt alt og ett da jeg var ung 

midt i sommerens rike flor de smykket båren siden ble min levsens kamp så alt for tung. 

Alt hva jeg har båret med meg i min trengsel på min vandring her i verden akk det er 

kun min første fine blyge barndomslengsel minnet om de tre jeg en gang hadde kjær. 

Fra det fjerne hjem til Norge fedrejorden bærer tankene min lengsel sår og øm, 

jeg har lekt så ofte der ved fjorden aldri glemmer jeg min barndoms lyse drøm.

Avsender: Østfold Historielag, Ertevannveien 4, 1890 Rakkestad. 

Slektsgranskergrupper 

Eidsberg Historielag 

Eidsberg historielag har i mange år hatt en 

slektsgranskerguppe. 

Kontaktperson: 

Kjell Frankrig: kjell.frankrig@gmail.com 

tlf 934 23 171 

Idd og Enningdalen historielag 

Slektsgranskerkomiteen har møter annenhver 

torsdag på Gamle Prestebakke. 

Kontaktperson: Åshild Jensen ashildjensen@ 

yahoo.no tlf 419 32 700 

Kråkerøy Historielag 

Slektsgranskergruppen møtes hver mandag 

(unntatt i sommermånedene) kl 1800 

i Minnemagasinet på Isegran. 

Kontaktperson: Lisbeth Buskoven: 

lisbeth@buskoven.no tlf 924 32 694. 

Marker Historielag 

Slektsforskergruppa møtes i historielagets 

lokaler i Kommandantboligen ved Nordre 

Fort. Her utveksles erfaringer om hvordan 

kilder kan finnes, bruken av dataprogrammet 

Disgen og ellers hjelper vi hverandre så godt 

vi kan. Følg oss på Facebook – der finner du 

møtedagene våre. 

Kontaktperson: Randi Kristin Krogh 

tlf 913 34 336. 

Moss Historielag 

Slektsgranskergruppen møtes to ganger i 

må neden i vinterhalvåret: Den første 

tirsdagen i lokalhistorieavdelingen i kjelleren 

på Moss Bibliotek fra 17.00 til 19.00 – alle er 

velkommen. Den tredje tirsdagen fra 16.00 

til 19.00 i våre lokaler i huset Justus på Jeløya, 

Skogbrynet 40, 1513 Moss. 

Kontaktperson: Fred Henry Bergmann 

epost f-heberg@online.no tlf 928 12 913 

Onsøy Historielag 

Slektsgranskergruppen møtes 1. torsdag hver 

måned kl 1800–2100 i Høvelbygningen på 

Elingaard. 

Kontaktpersoner: Solveig Braaten e-post 

bj-braa3@online.no tlf 91888070 

Wenche L Bossum e-post wenchbos@online. 

no tlf 48203028 

Tune Historielag 

Slektsgranskergruppen har møter i Tune 

bibliotek, andre torsdag hver måned klokka 

18.00. 

Kontaktperson: 

Eva Bjerke eva-j-bj@online.no 

Se også lagenes hjemmesider

runar 1_2016

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?