William Booth - Kristne helter serien
William Booth Kristne helter serien (1829–1912) William stormet inn i huset. «Jeg har funnet mitt livs kall!» ropte han. «Jeg har funnet et sted med så mye menneskelig nød på et så lite område at det er nok arbeid for et helt liv!» Da han var femten, sverget han: «Gud skal få alt som finnes av William Booth.» Han bestemte seg for å bruke livet sitt til å formidle evangeliet til de utstøtte i samfunnet, som ikke var velkommen i noen kirke. Verken motstand fra den etablerte kirken og myndighetene, manglende økonomisk støtte eller voldsomme angrep fra illsinte gjenger kunne hindre ham i å tenne evangeliets lys i Englands gater. I dag har Frelsesarmeen, som general William Booth grunnla, tusenvis av evangeliesentre og sosialtilbud i hele verden. Utallige liv blir forvandlet takket være Guds kjærlighet og den innsatsen de legger ned.
William Booth
Kristne helter serien
(1829–1912)
William stormet inn i huset. «Jeg har funnet mitt livs kall!» ropte han. «Jeg har funnet et sted med så mye menneskelig nød på et så lite område at det er nok arbeid for et helt liv!» Da han var femten, sverget han: «Gud skal få alt som finnes av William Booth.» Han bestemte seg for å bruke livet sitt til å formidle evangeliet til de utstøtte i samfunnet, som ikke var velkommen i noen kirke. Verken motstand fra den etablerte kirken og myndighetene, manglende økonomisk støtte eller voldsomme angrep fra illsinte gjenger kunne hindre ham i å tenne evangeliets lys i Englands gater. I dag har Frelsesarmeen, som general William Booth grunnla, tusenvis av evangeliesentre og sosialtilbud i hele verden. Utallige liv blir forvandlet takket være Guds kjærlighet og den innsatsen de legger ned.
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
skatt – et flunkende pennal i sølv. Han nølte et lite øyeblikk.<br />
Skulle han fortelle Robert hvordan alt hang sammen? Nei, det<br />
var for sent nå. Dessuten hadde han alltid likt det pennalet.<br />
«Tusen takk,» mumlet <strong>William</strong>, uten å se opp. «Men nå<br />
må jeg hjem.»<br />
Da <strong>William</strong> gikk over broen over elva Trent på vei hjem,<br />
kastet han den tomme pungen uti. På den andre siden av<br />
elva la han merke til at det var blitt satt opp en provisorisk<br />
plattform med stillas. En stor menneskemengde sto rundt<br />
den. Han stanset for å se hva som foregikk.<br />
«Han fortjener det!» sa en gammel kone til en mann i<br />
bakerlue og forkle.<br />
«Det gjør han,» svarte bakeren. «Tenk at det går an å drepe<br />
sin egen kone og barn. Ingen straff er for hard.»<br />
<strong>William</strong> klatret halvveis opp i en gasslyktestolpe for å se<br />
bedre. En mann ble ført ut på plattformen. Folkemengden<br />
jublet, og mødre løftet småbarna sine så de skulle se bedre.<br />
Mannen fikk en pose over hodet og ble ført bort til galgen.<br />
Folkemengden kokte av begeistring, men <strong>William</strong> kjente seg<br />
dårlig. Han ville ikke være der. Han ville ikke være vitne til<br />
at en mann døde til enorm jubel.<br />
<strong>William</strong> hoppet ned fra gasslyktestolpen og smatt inn ei<br />
sidegate. Tårene rant nedover ansiktet hans mens han løp for<br />
å komme så langt vekk som mulig. Han var sjeleglad da han<br />
endelig var hjemme.<br />
«Hva er i veien med deg?» spurte Mary <strong>Booth</strong> da han kom<br />
inn døra. «Du er jo hvit som et laken!»<br />
<strong>William</strong> satte seg ned ved kjøkkenbordet og begynte å<br />
fortelle moren det han hadde sett.<br />
«Hysj,» sa hun. «Ikke så smårollingene hører.» Deretter<br />
snudde hun seg mot <strong>William</strong>s to yngre søstre: «Emma, Mary<br />
– gå opp og rydd bort dukkene deres.»<br />
14 <strong>Kristne</strong> <strong>helter</strong> – <strong>William</strong> <strong>Booth</strong>
Change language