Loren Cunningham - KRISTNE HELTER
Loren Cunningham (1935–) Uten forvarsel, dukket et stort verdenskart opp for Lorens indre øye. Det ble dekket med bølger som slo innover hvert land. Så forvandlet bølgene seg til ungdommer som inntok hver nasjon. Helt siden han var en ung gutt hadde Loren drømt om å skrive «Gud er kjærlighet» på månen, slik at alle i hele verden kunne se det. Loren Cunningham har viet livet sitt til å nå alle verdens folk med de gode nyhetene om Jesus Kristus. I dette arbeidet har han besøkt hver nasjon på hele jorden. Lorens visjon om bølger av unge mennesker ble til virkelighet gjennom misjonsbevegelsen Ungdom i Oppdrag (Youth With a Mission) som nå er etablert i mer enn 190 land. De brenner for å bringe evangeliet til hele jorden. Kristne helter Inspirerende, sanne historier om menn og kvinner som fulgte Guds kall. Pocket - 178 sider For aldersgruoppen 12 år og oppover inkl. voksne Oversatt av Andreas Kristiansen ISBN: 978 82 7199 429 7
Loren Cunningham
(1935–)
Uten forvarsel, dukket et stort verdenskart opp for Lorens indre øye. Det ble dekket med bølger som slo innover hvert land. Så forvandlet bølgene seg til ungdommer som inntok hver nasjon.
Helt siden han var en ung gutt hadde Loren drømt om å skrive «Gud er kjærlighet» på månen, slik at alle i hele verden kunne
se det. Loren Cunningham har viet livet sitt til å nå alle verdens folk med de gode nyhetene om Jesus Kristus. I dette arbeidet
har han besøkt hver nasjon på hele jorden. Lorens visjon om bølger av unge mennesker ble til virkelighet gjennom misjonsbevegelsen Ungdom i Oppdrag (Youth With a Mission) som nå er etablert i mer enn 190 land. De brenner for å bringe evangeliet til hele jorden.
Kristne helter
Inspirerende, sanne historier om menn og kvinner som fulgte Guds kall.
Pocket - 178 sider
For aldersgruoppen 12 år og oppover inkl. voksne
Oversatt av Andreas Kristiansen
ISBN: 978 82 7199 429 7
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
som sto parkert bak kirken. De møttes hver ettermiddag etter<br />
skolen. En etter en fulgte barna <strong>Loren</strong>s eksempel og ba om at<br />
Jesus skulle komme inn i hjertet deres og ta bort all synd. <strong>Loren</strong><br />
følte det var helt naturlig å fortelle om bussmøtene under<br />
middagen, akkurat som foreldrene fortalte om menneskene<br />
de hadde bedt med og forkynt for den dagen.<br />
En uke etter at han knelte ved alteret, ble <strong>Loren</strong> døpt av<br />
faren. Flere av barna fra skolebussmøtene gjorde det samme.<br />
Foreldrene til <strong>Loren</strong> ledet den voksende menigheten i El<br />
Centro i tre år etter jordskjelvet. Til slutt kom det over 300<br />
mennesker på søndagsgudstjenestene. <strong>Loren</strong> fikk en trompet<br />
da han fylte sju og skulle få lov til å bli med i det stadig voksende<br />
menighetskorpset når han hadde lært seg noen noter.<br />
Men så, vinteren 1944, fortalte pastorparet menigheten<br />
at Gud hadde kalt dem til å flytte til Tucson, Arizona, for å<br />
hjelpe til å drive en ny menighet. <strong>Loren</strong> var ni år og hadde<br />
lite lyst til å forlate vennene på skolen og i menigheten. Han<br />
hadde flyttet flere ganger før, men da hadde han vært så ung at<br />
det ikke hadde plaget ham. Da han ble født den 30. juni 1935<br />
bodde familien i Maricopa, California. Maricopa var en liten<br />
by, så liten at <strong>Loren</strong> faktisk ble født i Taft, den nærmeste byen<br />
med jordmor. Etter det hadde foreldrene flyttet ofte i arbeidet<br />
med å bygge opp mange små menigheter i California. Men<br />
denne gangen var det annerledes. <strong>Loren</strong> ville savne å sykle<br />
med vennene sine og spise de saftige vannmelonene som falt<br />
av de overlessede pickupene med frukt og grønt som humpet<br />
gjennom byen om sommeren. Det var ikke god stemning da<br />
familien pakket sakene og satte kursen østover mot Arizona.<br />
Den våren begynte <strong>Loren</strong> og Phyllis på skolen Flowing<br />
Wells i Tucson, og snart gikk livet sin vante gang. Tom <strong>Cunningham</strong><br />
talte to ganger hver søndag, pluss tirsdag og torsdag<br />
kveld, og barna sang på gatemøter. Rundt samme tid kunne<br />
«Når Gud sier at vi skal gå, da går vi!» 17
Change language