Loren Cunningham - KRISTNE HELTER

Loren kikket ut av vinduet på flaggstangen ved bensinstasjonen,
som plutselig begynte å svaie som et palmetre i
kraftig vind. Før han fikk tid til å tenke noe mer over det,
kjente han et rykk.
«Å, nei! Jeg tror jeg har kjørt på noen!» utbrøt Tom. Det
ristet i bilen på ny, og de hørte en dyp, rumlende lyd.
«Jesus, hjelp oss. Det er et jordskjelv!» kom det fra Jewell.
Loren satt som forstenet og stirret ut av vinduet. Butikkskilt
svingte voldsomt fram og tilbake, og fotgjengere løp midt
i gata. Det ble fullstendig trafikkork. Rumlingen ble høyere.
Noen skrek. Bygninger ristet. Loren satt i bilen og så at søylegangen
de hadde sittet under for bare noen minutter siden
falt i bakken med et brak. Alle bygningene langs Main Street
tumlet over ende som dominobrikker. Strømledninger ble
revet ned, og gnistene fylte kveldshimmelen.
Ett minutt senere var skjelvet over og luften fylt av støv,
skrik og forvirring.
Lorens far satte bilen i første gir og trillet sakte nedover
den ødelagte gaten. Mennesker gikk langsomt til side for å
slippe bilen forbi. De ristet på hodet mens de stirret på det
som bare noen minutter tidligere hadde vært en helt vanlig
gate, en helt vanlig dag. Mens Tom Cunningham kjørte,
ropte Lorens mor til mennesker for å høre om de var skadet.
Familien sneglet seg hjemover mot Adams Street, der Tom
ba alle om å vente på gårdsplassen mens han gikk inn for å
sjekke at alt var i orden inne i huset. Tom forklarte til Loren
at det ville komme flere etterskjelv, og at de måtte holde seg
unna store bygninger i noen dager.
Snart kom Lorens far ut av huset med en diger haug med
tepper og puter – og fatet med pepperkaker. «Vi kan jo ikke
la disse gå til spille!» sa han.
«Er huset i orden?» spurte Jewell.
«Når Gud sier at vi skal gå, da går vi!» 13