1994 Skytil nr. 4

S t7f'en
Medlemshlad for Romerike Historielag
Nr. 4 - 1994 - U. argang
f.' en skvds I tbn
Fra innholdet:
Biltransport i Gjerdrum
Barnearbeid i Fet
Eidsvold Telefonforening
Jordbcer med fl0te
Slektsgarder i Holter
Gamle toto
Gamle reid og oppskrifter
Flint i Fet m.m.

~~~I~LA~
RAKNEHAln:N
. Romerike Historielag
Adresse:
Historielagets hus
Vestvollveien 54
2020 Skedsmokorset
Postadresse:
Romerike Historielag
Postboks 175
2020 Skedsmokorset
Telefon 63878890
Automatisk telefonsvarer
kan formldle beskjeder.
Postglro: 0809 3093853
Bankgiro: 1286 2503013
Apningstider for
Historielagets hus
TolTSdag k1. 17.00-20.30 ,
Skytilen komrner denne gangen
ut i en noe slankere utgave enn
vanlig. Men sj,,1 am det er frerre
sider sa regner vi med at vi har
noe a by pa for noen og hver.
Sam vi har ymta innpa f"r, sa
fllnsker vi ass flere artikler/bilder
fra romerikshistoria. Gjerne noe
sam forteller am den mere
fortida var i tida 1920 - ca.
19noenogseksti. Altsa noe fra
den tida som Romerike
Historielag har eksistert. Vi i
redaksjonen veit at aile lesere av
vart eminente magasin har stoff.
Korn igjen! Leveringsfristen er
1. februar.
Redaksjonskomite:
Frank Erik Solli - Skedsmo. red.
Grete Hjelle - Nittedal
Per Otto Asak - Frogner
Benjamin Baraas - Eidsvoll
Aage Gullberg - Fet
Layout: Grete Hjelle
Aage Gullberg
Utsendelse: Aslaug og Kristian
Lieungh
Forside: Fra Hurdalskalenderen 1994.
Pa Knaibakken anla Anton Molstad i
1887 et Ian dh an dleri. Da vegen over
Minneasen var bygd, og skysstrafikken
forbi Hammeren og Garsj~en stilnet av,
ble det ogsa skysstasjon og gjestgiveri
her. Fra 1930-ara ble hestene byttet ut
med drosjer. Gjestgiveri og landhandel
var del pa stedet like opp i 1970-ara.
ISide ;-
SKYTILEN nr. 4 - 1994

F··-?=?"=i".=--. =-o"'a =-~~J:,~4' ~=?- i':.-"•.="'~=-~=-~ =-"'o ='':.-'''- I''. =-~~~.~=-.~=:'"1l
f 75-ARS JUBILEUM . ~
if
~ )
lh.--~- ~-=-.:=-~=--:-~.==!It=-~-~-~=-~- !'t!-=-~=-..:- ~- ~--:-~=-a:=-o.:=!:~~=-.~-~~jJ
Romerike Historielag ble stiftet 1. august 1920. 75 - ars jubileet i 1995 vii vi
feire heile aret. Vi vii presentere programmet slik det foreligger i november
1994. Skytilen og Romeriks-avisene vii bringe utf0rtigere opplysninger om
de enkelte tilstelningene nrermere tida for demo Det er var malsetning at
jubileumstilstelningene kan sette s0kelys p ~ virksomheten til historielaga, og
bringe enda flere mennesker til vare aktiviteter!
Program:
L0rdag 18. februar: Apning av jUbileumsaret pa Historielagets Hus med ny
fotoutstilling og apen slektshistorisk dag.
Mandag 6.,13.,20., og 27. mars: Foredragsserie pa Historielagets Hus:
Eirik Sundli: Det gamle Raumarrike
Hakon Christie: Gamle kirker pa Romeri ke
0ivind Aamodt: Romerikske kulturtandskap
Arne Lie Christensen: (Tittel kommer seinere)
Rekkef01gen av foredraga er ikke endelig fastsatt.
Tirsdag 25. april: Arsm0te i Eidsvoll
S0ndag 14. mai: Vandretur i Gjellerasmarka
S0ndag 18. juni: Sommerstevne Skedsmo/Lillestr0m - spesiell
jubileumsutgave
H0sten 1995:
- Kurs om hus, heim og in nbo slik det var f0r
- Utstilling av malerier og skilderier med motiv fra Romerike
- Utstilling av figur- og rosemaling fra Akershus, i samarbeid med Akershus
fylkesmuseum.
De enkelte lokal/aga viI ogsa ha tilstelninger med tilknytning t(, 75 - ars
jubileet. I til/egg vii historielaga delta i neste ars fredsj ubileurn og
kirkejubileum.
Datoer skrevet med uthevet skrift er fastsatt. For 0Vrig, f019 med i Skytilen
og avisene!
BLI MED I MARKERINGA AV 75 - ARS - JUBILEETI
'il
IS KYTILEN~ =-19" Side 3

Jt·~~ ~':. =-·~~ =-J:. =O~-o~ =-'.~. ==",~=-·.=-.~ =;;~ =-o':. ='''-~=-'-=O,,~ ==i':.- ~-~=-'-:'=:.ll
~ ~
[ ]
(( Tidlig biltransport i Gjerdrum. :~
II
~
Ib·..=,,:~:=.:~: =!!:~:~: =!!:~:=,,: =,,:~:~:~o~~:=!: =!!:_ .:~:~:=-..:~: =!:-~,.dJ
Av Tom Christophersen
F0rst helt i slutten av 1920 - arene
fikk biltransport noen srerlig
betydning. Men noen fors0kte tidlig
det nye transportmiddelet. Slant
disse var Kjrerstad meieri nord i
Gjerdrum.
lallfall fra 1899 tok dette meieriet
imot mj01k som sku lie selges til
konsum pa Kristiania - markedet.
Etter fj0sstellet morgen og kveld ble
mj01ka silt opp og kj0rt til meieriet
med hest. Der ble den kj01t ned med
is. Hver morgen ble mj01ka kj0rt
videre fra meieriet til Kl0fta; derfra
bar det til byen med jembanen. All
hestekj0ringa ble utf0rt som
pliktarbeid pa omgang mellom
aksjonrerene.
Om vinteren skapte kulda vansker.
Da matte spannene pakkes skikkelig
inn sa ikke mj01ka skulle fryse. Om
sommeren var det mer veiene som
var problemet. Da meieriet i 1912
kj0pte inn en egen melkevogn, ble
det satt opp regler for hvordan den
skulle brukes. Viktigst var denne
bestemmelsen: "Til stationen med
Ires maa veien om Ask altid
benyttes." A ta den kortere veien
over Heni og Gjerdrum kirker, med
fullt lass, ville leite altfor hardt pa
redskapen.
Det hendte at enkelte gjorde
krumspring for a slippe pliktturen till
Kl0fta. En aksjonrer hadde en hest
som ikke !cilte kj0ringa. Han slapp.
) II
~ .A
, ~~ .
< .~
\.,.~
,..
Husebys meierianlegg p~ Grlmlandsleret. (Folo: S. Erland)
lSide 4 SKYTILEN nr. 4 -1994

Men to ar etter ble kj0reprisen satt
opp. Da ville han kj0re. Men det fikk
han ikke, forcH, som styret syrlig
bemerker i protokollen, han
"fremdeles har samme hest."
I juli 1920 ble det fremmet forslag pa
en ekstraordinrer generalforsamling
om "anskaffelse av varebil til
meieriet for frakt av melken direkte til
Kristiania." Med 16 mot 4 stemmer
ble det vedtatt a kj0pe, og tre mann
ble valgt ut til a reise til hovedstaden
for a handle. Den n0dvendige
kapitalen ble lant av fire
privatpersoner i meierikretsen og
bel0p seg totalt til kr.19.500. Det var
dyrt a kj0 pe bil. Men hvem skulle
kj0re ? Valg et fait pa Jacob
Haugerud . Han fikk beskjed om "uten
ophold at s0ke en schaf0rskole for at
underkaste sig den forn0dne
kyndighed i bilkj0ring."
I august ble det fastsatt f01gende
takster for bilen :
1. For passagerer fra og til
Kristiania pI". tur Kr. 3,00
Barn kr. 2,00
2. Faar og kalv kr. 2,00
3. Cykler kr. 2,00
4. Siakt over 50kg - pro kg
kr. 0,04
5. Brer og frukt pro kg.
kr. 0,04
6. Varer fra Kra pr.100 kg
kr. 2,00
7. Til og fra KI0ften pr. 100 kg.
kr. 1,50
8. Mindstepris for tur til KI0ften
kr.15,00
Helt fram til jul kj0rte bilen , sa ble
den satt bort for vinteren. Men
kj0ringa hadde nok ikke gatt sa bra
0konomisk, for allerede i januar ble
det diskutert om ikke bilen burne
selges. Det ble det ikke noe av.
Derimot ble det bestemt at
kj0reprisene gjaldt til Kj0tthallen ,
Husebys meieri og Youngstorg et.
Utenom disse stedene matte det
betales ekstra. Seinere ble det ogsa
bestemt at frakt skulle betales
forskuddsvis.
Det var ogsa andre, mer praktiske
problemer. "Igjen er et bakdekk gatt
istykker", konstaterte styret i
september 1921. Kanskje det var en
ide a fa satt kompaktgum mi pa
hjulene ? Men det ble fraradet av
autoriteter i hovedstaden. I stedet
matte de ga opp i dekkdimensjon, fra
7 til 8 tommer.
Litt bedre gikk det dette aret, for det
ble et lite overskudd pa bilkj0ringa i
1921 . At det har vrert en del
fraktoppdrag , kan vi se av
kassererens 10nn. Han fikk betalt
kr.70 for meierikassa, og kr.50 for
bilregnskapet. Ogsa i 1922 ble det
overskudd . Det skyldtes ogsa at
prisene var satt opp, bl.a. kostet det
en krone ekstra a sitte i setet ved
siden av sjat0ren. Det ble ogsa
innf0rt en egen takst pa kr.1 for
01kurver og pakker. En viktig del av
varene opp til Gjerdrum, var kraftfor
i 100 kg. sekker.
Fra 1925 matte persontakstene
settes ned; det var for fa som ville
bruke bilen til byen. Aret etter" matte
prisene reduseres ytterligere; folk
syntes bilturen til byen var reint for
dyr. Na begynte ogsa
slitasjeproblemene a melde seg:
"Kulelagrene i bilens forhjul gar
stadig i stykker", og rattet var i
ustand. Det endte med at bilen matte
ISKYTILEN nr. 4 - 1994 Side 5

settes inn i tre dager hos 0ivind Johannes Kjcerstad fikk tilslaget, og
Holthan. Han reparerte den for han overtok meieriets bil for !

Fra min tidlige barndom kan jeg solgte han trekull for 120 - 130 ·
huske at far og noen andre arbeidere kroner fra en mile, slik at
fra bru ket drev med kullbrenning i fortjenesten kunne bli 60 - 70 kroner,
Gansdalen. F0r min tid hadde nar man regnet ifra for kj0ringen av
bruksdriften ligget mer spredt, og det bakhunflisen fra sagbruket til
hadde vrert en utstrakt kullbrenning i brennplassen. Denne kullbrenningen
distriktet. I min bamdom var del ikke ble alltid reg net som en slags
mange kullbrennere IgJen. Om sparebesse. Det hendte av og til at
sommeren nar sagbrukel gikk, ble fa r hadde to miler pa vinteren, men
det samlet sam men store hauger som regel hadde han bare en. Det
vrak-bakhun som arbeiderne kj0pte . hendte at han hjalp andre som ikke
Far betalte kr. 40,00 for en slik haug kunne brenne. Jeg husker at far ble
av vrakbord. Om hl1lsten ble haugen regnet for en ekspert, og at det var
kjl1lrt bort til en plass hvor det var lite vrak i hans miler.
kullmilebunner.Hvis far var heldig,
[ ~ ~E~D~~~L~~T~~E~~~F~~~~~G~ ~ ]
Av Aage Gullberg tilsammen kr.5600,- .
I 1888 ble et konstituerende mete
holdt.
Under opprydding i gammelt Sitat fra forhandlingsprotokollen :
arkivstoff etter Eidsvoll Spare bank, Den 18. oct. 1888 var mede
kom det for dagen den ferste sam menkaldt for efter den paa
styreprotokollen for Eidsvolds forhand havde tegnet sig som
Telefonforening . Protokollen er for actieier i den Eidsvold paatenkte
arene 1888 - 1908. Den befinner seg Telefonforening, hvor vedtages:
na i Riksarkivets privatsamling. Foreningen sku Ide betragtes som
Det var stort sett bare telefonanlegg konstituieret og blev fern mand
i de st",rre byene i Norge fer 1880 valgt for at udarbeide forslag til
arene . Eidsvoll telefonforening var love.
en av de fl1lrste telefonforeninger i De fern var : H. Bache-Wiig, H.
landet, men nabokommunen Nes Kittelsen, S. Th. D0hlen , Carl
fikk sitt telefonanlegg fl1lr Eidsvoll. Jacobsen og G. Hoel.
I 1888 ble det tatt initiatlv fo r a Allerede den 25. oktober ble det
danne en telefonforening i Eidsvoll. avholdt en generalforsamling av
Det ble sendt ut en forespersel om aksjeeiere for a vedta lovene og
tegning av aksjer i en patenkt velge Direktion (styre). Lovene ble
forening til aktuelle personer i bygda . vedtatt og fem aksjeeiere ble valgt
Det ble tegnet 112 aksjer a kr.50,­
ISKYTILEN nr. 4 -1994 Side 7

inn i styret
1. Landhandler C. Jacobsen
2. Ingenil1lf H. Kittelsen
3. Forvalter G. Hoel
4. Dyrlrege S. Th. Dehlen
5. H. Bache- Wiig
Styret valgte H. Bache Wiig som
formann og G. Hoel som
viseformann. Styret innledet straks
forhandlinger med Ingeni0r H. Falsen
om telefonanlegget og innkjl1lp av
stolper.
Dessuten ble del besluttet at fl1lr man
bestemte seg for hvilke type
telefonapparat som skulle benyttes,
skulle apparattypene Bells og
Ericsson prnves over lange linjer.
p~ styreml1lte 6. nov. 1888 ble del
bestemt at talestasjoner skulle
opprettes i Eidsvold Bad og Eidsvold
Verk samt ved telefonsentralen .
Sentralen skulle legges enten til
Bl1lhn eller Vengerbakken om
passende hus kunne skaffes.
Husleien matte ikke overstige
kr.50,- pro ar. Det ble overlatt
formannen it forhandle med den
som ville pata seg it passe
sentralen. Det skulle ansettes en
telefonistinne og 10nnen ble satt til
kr.50,- pr. ar og med fritt hus i
sentralens lokaler.
Det ble dessuten bestemt at
sentralen skulle holdes apen fra kl.
0800 til kt. 2000. Pa s0ndager
kunne telefonen pa sentralen
benyttes mellom kt. 20.00 og 0800
morgen mot a betaIe telefonistinnen
kr.O,50. Aksjeeieme betalte kr.25,­
pro ar i abonnement, mens andre
skulle betale kr.35,-. Pro samtale
kostet kr.0,20.
Det kan ogsa nevnes at i 1897 f1kk
Pay Sundt i oppdrag avedlikeholde
anlegget. Hans timel0nn var femli
0re timen. Han var en kjent
forretningsmann i Sundet i en
Telefonapparaler fra 1885 til 1893.
ISide 8 - SKYTILEN nr. 4 -1994

mannsalder.
Forhandlingsprotokollen gir et
detaljert bilde av foreningen og
fremdriften av anlegget de f"rste
arene, men i 1938, ved foreningens
50 ars jublieum, ble det utgitt en
oversikt over foreningens
virksomhet. Vi bringer her ordrett at
utdrag rra denne:
Den f0rste samtale pa de sakalta
langlinjer som f"rtes her tillands var
mellem Kristiania og Eidsvoll.
Oavrerende telegrafinspekWr Wiger
hadde faU i opdrag a fors0ke
telefonen pa lengre avstande og
koblet i den anledning et
telefonapparat til telegraflinjen ved
Eidsvoll stasjon.
Eidsvoll Telefonforening er en av de
aller f"rste landstelefonforeninger
som stiftedes i Norge, som nevnt i
1888. Byggingen av ledningsnettet
blev straks pabegynt og arbeidet
med direkte linje til det davrerende
Kristiania blev satt igang.
Oa de var kommet sa tangt som til
Raholt moo Kristianialinjen. fortelles
der, blev det satt til et telefonapparat
for a pr0ve linjen. Det var i den
anledning kommet meget folk til
Raholt for a preve og se denne
eiendommelige m~te a snakke moo
folk i Kristiania p~ .
Sentralstasjon blev oprettet pa
Vengerbakken hvor den var inntll
den nuvrerende telefonsentral blev
bygget. Dessuten oprettedes straks
flere talestasjoner rundt omkring i
bygden for a lette publikums bruk av
telefonen. Da driften av telefonen
begynte i 1889 hadde foreningen 24
abonnenter og 3 talestasjoner.
Forbinnelseslinje over D"liasen til
Nes kom istand i 1890. Denne linje
blev bygget for a avlaste trafikken
over Oslo. Den tidligere ordning var
nemlig slik at samtaler fra Eidsvoll til
Nes matte ga over Oslo. Da det ikke
var fastsatt noen ekstra avgift for
disse samtaler, blev linjen straks sa
sterkt brukt at Kristiania
telefonselskap rettet en henstilling til
Eidsvoll om ikke a opta flere
abonnenter. I 1890 blev det saledes
oprettet en kontrakt mellem Eidsvoll
og Kristiania Telefonselskap hvori
Eidsvoll forpliktet sig til ikke a opta
mer enn 30 abonnenter. Denne
bestemmelse blev det dog senere
lempet pct
Omkring 1894 besluttet staten a
bygge de sakalte langlinjer og det
blev i de konsessjonsbetingelser
som blev satt for a drive privat
telefondrift, stillet krav om linjenes
bygging. I 1897 blev det bygget
dobbeltlinje til Oslo sa anlegg nu flkk
2 linjer dit. Oisse tinjer blev allerede
neste ar innl0st av staten.
Staten innf"rte straks en efter
datidens forhold meget h"i avgift for
samtaler til Oslo - 25 "re pr.
samtale. Oette medf"rte at
samtalenes antall gikk sterkt tilbake,
fra 100 pro dag til 30 - 40 pro dag.
I 1903 oprettedes bistasjon pa
Sundg~rd hvorved abonnent~
tilgangen fra bygdens "stre del blev
betydelig "ket. Det blev innsatt et
sentralbord for 80 abonc:lenter, men
dette var pa 25 arsdagen atlerede
optatt.
For de som "nsker ~ sette seg
dypere inn i de feJSte arene av
foreningens arbeid og utbygging av
telefonnettet , gir foreningens
[ SKYTILEN nr. 4 -1994
Side 9

styreprotokoll mange opplysninger.
Artikkelforfatteren har en kopi av
protokoflen, men Romerike
Historielag og Eidsvoll folkebibliotek
vii med tiden fa ett eksemplar hver.
***** ***************** * ******
* JORDBA:R MED FL0TE *
* *
******************* ****** ****
Olaf Svendsen Nordbydalen i inntrykk var da jeg kj"pte det fi ne
Rcelingen har fortalt nedenstaende r"de eplet i en butikk. Det kosta , 10
historie fra sin barndom som Elsa "re - som da var halvparten av min
Svendsen har skrevet ned. Olaf er disponible kapital. Det ble jo en
,'"dt i 1920 pa plassen Ner -Haugen sjokkopplevelse da det viste seg at
under Nes i Ytre Raelingen. Han var
det var en tomat jeg hadde kj"pt - og
eldst i en barneflokk pa 10, sa han
smakte for aller f"rste gang i mitt liv.
begynte 11 hjelpe til da han var 6-7 ar.
Barnebarna hans tror han forteller
eventyr nar han forteller fra
dagliglivet fra dengang han var barn.
,Jeg var 9 ar den gangen. Aret var
1929. Jeg hadde luka turnips og tjent
penger som jeg fikk beholde 70 e re
av til feriepenger. Jeg skulle fa reise
til tante Emilie Falkenas i Ullestr"m.
Bussbilletten Kosta 25 " re.Etter a ha
leita vel og lenge etter
Gjerdrumsgata tok. jeg mot til meg
og spurte ei gammal dame etter
vegen. Det viste seg a veere Amalie
Blinderen . Hun kjente tante Emilie
og fu lgte meg helt fram.
En dag fikk jeg veere med onkel Nils
pa torget for a kj"pe en grisunge.
Der sto det mange b"nder med
vognene sine, med grisungeli i
kasser. Onkel kj"pte en grisunge
som jeg tror kosta 12 kroner. Han
bar den hjem til Gjerdrumsgata i en
striesekk pa ryggen.En annen
opplevelse sam gjorde et uutslettelig
Da jeg skulie reise hjem fikk jeg se
hesten og doningen til Kasper Neess
i binderekka hos kj"pmann Reidar
Aamodt, og fikk sitta pa med ha n
hjem. Han hadde veert i Lillestr"m
og levert melk og fl"te til kundene
sine og samtidig kj 0pt med seg
jordbeer. En liter fl"te hadde han
ikke fatt levert, han satte
fl"tespannet bort til meg sam men
med ei jorbeerk"rj, som var fletta av
h"velsPQn - og sa at jeg bare matte
forsyne meg. Detta var jo noe annet
enn den vemmelige emne tomaten,
sa jeg spiste jordbeer og drakk n"te
av spannlokket den dr"ye mila
utover til Reelingen. Det gikk bra
lenge, men det begynte jo a butte
imot etterhvert. Det endte med den
rene katastrofen uten at jeg beh"ver
a utdype det neerme re. Jeg ble
iallefall fryktelig sjuk etterhvert av
den I!Jvante Kosten .
Ja, dette var min f0rste ferietur, og
den har jeg aldri glemt.
[Side 10 SKYTILEN nr. 4 - 1994

Bestillingskupong
Romerike Historielags arbok: ROMERIKSTUN
Disse arganger er pa salg:
... .. .......... stk. 1970 .............. .. stk.197 2 ................stk.1975 ................ stk.1978
... ... .. .......stk.1980 ................stk. 1982 ................stk.1984
Pris pro stk. kr.40,- TRE STK. FOR KR. 100,­
....................stk.1953 kr. 80,-
...........stk.1958.kr. 80,- ..............................stk.1964 kr. 80.­
..................... .... .............stk.1986 kr.1 00.·
1988 !cr.100.­
1990 kr.130.­
.stk.1992 kr .170,- for medlemmer, kr.190,- ikke medlemmer
ROMERIKE JETTEHISTORIELAGS ARB0KER --- Hefter a kr. 15,­
Bind I Hefte nr .1,2,3,5,6
Bind II Hefte nr.3,4
Bind 1111 Hefte nr.1 ,2,3,4,5,6
Bind IV Hefte nr.1 ,2,3,4,5 - Bind IV. innbundet kr.l00,­
Diverse:
Hjelpebok: Nynorsk for Romerikingar kr. 50.- ..................stk .
Da klokka klang
kr. 60,- .... ..............stk.
Opplev Akershus
kr. 60,- .................. stk.
Den hvide dame
kr. 40,- ..................stk.
Dagbog
kr. 40,- ........... .. .. ... stk.
Gjennom Hurdal
kr. 40,- ..................stk.
Romerike Historelags Jubileumsskrift
kr. 30,- .................. stk.
Kurshefte fra kurs i slekts- og sosialhistorie
kr. 30,- ..................stk.
Slektsgranskning pa Romerike
kr. 10,- ..................stk.
Romerike Historielag gjennom 40 ar
kr. 20,- .. ................stk.
Romerike Historielag 1920 - 1980
kr. 20,- .................. stk.
Enebakk kirke - Svarthvitt
kr. 30,- .. ................stk.
Enebakk kirke - farger
kr. 50,- .. ................stk.
Sma slektstavler
kr. 10,- ...... .. ..........stk.
Sirkelen - hel og halv
kr. 15,- ... T .... · .. · .. ··stk.
Fotfar (Nittedal irlistorielags skrift)
kr. 15,- ..................stk.
Fra bondens jord til borgens bord
kr. 250.-..................stk.
Skytilen kr. 10,-.. .. ..............stk.
Arbeiderbevegelsens Historielag i Akershus
Arbok 1989, 1990 - 1991.1993
Porto og ekspedisjonsgebyr i tillegg
kr. 65,- .................stk.
Adresse :................. .

~
f:5
0.....
~
§a
~
~
u..J
~
~
~
.......... VJ
:c
u..J ~
.......... ~ VJ
0=::
u..J
~
~
L(')
~
g
VJ
2
tw
~
2
~
~
u..J
U5
o
~
C'J
\
I

_______~________________~__________________________.a____~____~____________~~
~. ~
v/P.O.Asak
Jffl/lU/ITb
.~ ~~~~__~~__""~~~~~Da~..~____ua~____~...~~..____..u.ua____ga__..~~~
Iii
Fonniddagsapent kl. 11 -is:
26. januar 1995 Aslaug og Kristian Lieungh
23. februar 1995 - Knut Bakken
30. mars 1995 Aslaug og Kristian Ueungh
27. april 1995 Borghild Jensen og Elin Sandaker
Kveldsapent torsdager kl. 17 - 20.30. FORTS. SIDE 19
SLEKTSGARDER
Slektsgarder pa Holter j Nannestad.
Oet er fa bygder som har sa mange
slektsg arder fra 1600 - tallet som
Holter j Nannestad. Oet gjelder
S0ndre Holter, Gr0saker, Haga.
Gra ni, Gangfl0t og Vestre Tr0gstad.
Aile disse gardene kan f01ge slekta
si tilbake til 1600 - tallet pa samme
~ garden .
I Vestre Tr0gstad er den garden som
tydeligvis kan komme lengst til bake.
I dag er det to bruk Vestigar'n og
Negarn. Begge gardbrukerfamiliene
stammer fra Amund som var pa
garden i 1611 . Han er siste gang
nevnt i 1652 da han oppgis a VCBre
60 ar. S0nnen Asbj0m hadde da
overtatt garden. Asbj0m fikk ogsa
stor etterslekt i Hakadal. Fra
Asbj0m 1623 - 1699, satt familien
trygt pa garden til 1832, da ble den
delt, S0nnen Haken Jakobsen fikk
bruk nr. 1 - Vestigar'n, mens det
andre bruket, bruk nr. 2 - Negarn
en stund kom ut av slekta. Men i
1850 kj0pte bror til Hans Jakobsen,
Jakob Jakobsen denne parten. Han
bodde ikke der, men svigers0nnen
ISKYTILEN nr. 4 • 1994 . --- Side 13

Maleri av Negam Tr0gstad. Utf0rt av russeren
Alexandr Ivanov 1993. Repro: A. Lieungh
men svigersftmnen Albert T. Rovold
f1yttet til Negar' n. Med et lite unntak
fra 1914 - 1919 har slekta bOOd pa
Negar'n Tr0gstad. Navrerende eiere
er Lars Christian Kjrerstad pa
Vestigar'n og Hans-Hennann
Ringnes pa Negar'n. De er 10. ledd
etter Amund.
Av de andre slektsgardene bftH vi
nevne Gr0saker. Den har sikkert
vrert eid av samme slekt like lenge
som Tr0gstad. Kristoffer Foss, siden
pa Finstad i Nes, var gardens eier
pa begynnelsen av 1600 - tallet.
Hans datter Tore Kristoffersdtr.
bodde pa garden i 1637. Oet er hun
som blir omtalt som "mor
Gr0saker", som d0de i 1680.
Hennes mann het Ola. Oet er 10.
ledd etter "mor Gr0saker" som bor
pa garden i dag.
P.O.Asak.
Kilde: Birger Kirkeby: "Gardshistorie
for Holter sokn", Nannestad
bygdebok 2.bind.
ISide 14
SKYTILEN nr. 4 -1994

Garden i ba kgrunnen er 0stre TrlZlgstad 09 garden i forkant er Vestigam
TrlZlgstad. Til h0yre ses vaningshuset pa Negam. og uthusene ligger
lengre til hlZlyre.
~
::
SP0RSMAL OG SVAR
~
! ~

Hun skal vrere dept 09 konfirmert i
EidsvolJ og kom til Christiania
13.3.1824.
Jeg finner en Karen Kierstine
Larsdtr. i Eidsvoll Bygds Historie -
Gardshistorien III pa s. 424 under
plassen Alvses. Kan hun vrere datter
her??
De tikk en senn Poul Herman Olsen
f. 29.9. 1825, dept 30.10.1825 i
Gamisonskirken i Oslo/Christiania.
Tar med fadderene: Bamemoderen,
Karine Jensdtr., Skoemager Halvard
Davidsen, Lakkegt., pige Anne
Erichsdtr. hos Kireller, pige Anne
Katrine Jensdtr. hos Toldbtjient
Bure, Johannes Olsen hos
skreddermester i Lakkegt.,
Johannes Hansen hos Kireller i
Lakkegt.
Dette kan vrere venner eller slekt fra
deres hjemsteder.
Da sennen Poul Herman Olsen kom
til Hurdal Glassverk i april 1849,
medbrakt attest fra prosten Krogh av
5.3.1851. Han skulle da ljene som
Meller pa Glassverket.
Det forannevnte vet jeg intet mer om
og har heller ikke klart a tinne noe,
kanskje dere med lokalkunnskap
kan hjelpe meg.
Jeg kan fortelle at Meller Poul
Herman Olsen glftet seg i Hurdal
den 18.mars 1851 som ungkarl moo
pige Anne Sophie Gulliksdtr. Buras
redt I Hurdal 22 ar v/vielse. Hennes
slekt kan jeg relge langt tilbake og
bLa. inn i kjente glassblaserslekter
og til stiger Christopher Wessel pa
Feiring i Eidsvoll. V/vielse star at
Poul Herman er 25 1/2 ar 09 f. i
Christiania. Faren er ded v/vielse,
afdede ....... 111 Ole J0rgensen.
ISide 16
Jeg har som sagt lett veldig etter
disse som giftet seg i Christiania i
1824 og helper na at noen i
historielaget kan hjelpe meg med a
tinne eller gj meg rad videre.
Trenger dere bistand kan jeg selv
vrere behjelpelig med ting her fra
lidligere Skoger og Sander.
Anne-Use M0l1er-Nilsen
Str0mskogen 56, Konnerud,
3030 Drammen.
Spersmal nr. 4194:
Fra Finn Solllen, Kongeveien 121 ,
2200 Kongsvinger
Andrine Johnsdtr., Johnsrud, Tobel I
Eidskog f. 8.9.1852 (Eidskog
bygdebok bind III, s. 152). Andrine
flyttet til Fet i 1881. Hennes far var
Johan Johannesen Svansrud, S0r
Odal og mor Kirsti Tostensdtr.
Valstadlekken, Ser Odal.
Foreldrene kom flyttende I
begynnelsen av 1840 fra Odals Verk
og til spikerverket i Bolfossen I
Eidskog. De fleste av Andrines
sesken utvandret til USA i tiden
1869 - 1880. Hun hadde ogsa en
s0ster Juliane f. 29.8.1855 som jeg
ogsa mangler opplysninger om. I
tiIIegg hadde hun en sester f.
samme dag (det var trillinger) som
hette Maren. Gift 27.12.1879 med
Anders Andersen Vangen, Bolskog i
Eidskog. Dette paret mangler jeg
ogsa opplysninger om.
Sa har jeg en John Jahnsen f. ca.
1756. Denne John var ved Odals
Verk og ble konfirmert i Ser Odal.
SKYTILEN nr. 4 - 1994- I

Hadde muJigens en broI Hans som
var noe yngre. Oet er muJig John er
fodt i Akershus (Hakadal Vrk). John
ble gift med Kari Bergersdtr., Store
Fulu, Sor Oda!. John var kleinsmed
ved Odals Verk.
Er det noen av SKYTILENS lesere
som har vrert borti noen av disse
personer i soken etter sine rllltter
eller pa annen mate har opplysninger
av interesse for meg?
Svar pa sporsmal om forsidebilde
i Skytilen nr. 2·1994:
Folkene pa bildet er Anders
Halvorsen og hans kone Ellen Marie.
De var husmannsfolk pa Nord­
Bergersetra ved Ulviksjoen.
Svar pa sporsmal i Skytilen nr. 3­
1987:
Iver Branas i Skedsmo
Av John F. Jacobsen.
Han er stamfar til mange Skedsmosokninger
og har lenge vrert noe av
en gate for slektsgranskere. Noen
har gjettet pa at han var identisk
med Iver Jemeltsen Nedre Oal i
Nittedal, og dette viser seg a vrere
korrekt. Beviset er at i Odelskatt
1655/56 for Skedsmo er oppfort:
Iffuer Brondaass er eigendis i
Ringnes 1 Skpd., og i Odelskatt
1655/56 er oppfort: Iffuer Oall er
eigendis I Ringnes 1 Skpd.
Iver Jemeltsen var bruker av Nedre
Oal 1647 ' - 1656 og i
lensregnskapene framgar det under
1646/47 for Skedsmo: Iffuer Oall er
eigendis som hand haffuer LlIlst i
Ringness 15 Lispund. Oet ser altsa
ut som om han, eller hans kone, har
hatt odel til Ringnes.
Iver OallBram\s var sonn av Jemelt
Oal, bruker av Vestre Oal i Nittedal
1618 - 44, og av Mo i Nittedal 1610
- 18. Jemelt fulgte etter Gulbrand
Mo, bruker pa Mo 1601 - 05.
En Gulbrand Ringnes er nevnt i
1594, 1601 og 1604. I Haavelmos
Skedsmo II oppgis at i 1609 eide
Lambrett Hagedom 15 Lpd. i
Ringnes, og gardens bruker var da
Christopher Ringnes. Hvis sa Jemelt
hadde vrert slllnn av Gulbrand
Ringnes ville jo alt vrert greit, men
her mangler altsa beviset.
Iver Branas var f. ca 1612 og hadde
folgende kjente bam:
1. Jacob Sreter is. Oda11638­
1708. Senere pa s. Berger i
Fet.
2. Lars Wrerhaug 1646 - 1700.
3. Isac Kielder 1653 - 1704.
4. Joen Branas 1656 - .
5. Christopher Skrimstad 1659­
1721.
6. Olluf Riis 1661 - .
7. Marte Iversd. MlIlyen.
8. Inger lversd. Jogstad f.
1655/60.
Iver Jemeltsen var fer 1653 bUtt gift
med Marie (Marte?) Christoffersd.
Loken fra Nittedal, en datter av
Christoffer Joensen Lmken. Trolig
ISKYTILEN nr. 4 • 1994
Side 17

var han Ogs8 tidligere gift. Sennen
Jacob 1638 var vel av fl2lrste
ekteskap, kanskje ogsa Lars 1646 og
datteren Marte.
Ytterligere opplysninger om Iver
Dal/Bran8~ vii bli mottatt med takk.
PS: Skriv til Skytilen, Historielagets
Hus, Postboks 175, 2020
Skedsmokorset.
GAMLEFOTO
Siekishistorisk utvalg tok hl2lsten
1992 initiativet til en fotokonkurranse
"Pa sporet av de eldste romerikinger
- med foto". Utlyst i Skytilen nr. 4
1992.
Her bringer vi det fl2lrst innkomne
foto, sendt allerede 16.12. 1992. Oet
er Ragnar Oybvik som har sendt
dette foto av sin mormors morfar.
Han gir fl2ltgende opplysninger:
Svend Christophersen Nordby fra
Hl2lland. er fl2ldd 1780 (dl2lypt 3.
paskedag) i Hl2lland av foreldre
husmann Christopher Zachariassen
Fallet og hustru Kari Hansdatter f.
0sken. Christopher er nemnt s 37 i
Odd Ottesen "Slekten Botner i
Hl2lland". Svend var gift med Maren
Hansdatter Tofte, f. 1789 i
Fredrikshald , d. 1864 i Langesund.
Svend dl2lydde i Farsund 23.2. 1867,
han overtok som fyrvaktar ved
MarkJ1J fyr ved Lindesnes i 1829. Fra
1853 var han ved Langl2lytangen fyr
ved Langesund. I "Norges tyr", bind
1, star det om Svend: "Den fl2lrste
fyroppasser pa Langl2lytangen fyr,
Hegnander ble i 1853 avll2lst av
Svend Nordby som da var 74 ar. Han
sl2lkte avskjed i 1862 som 83 - aring
etter 52 ar i offentlig tjeneste. Han
fikk beholde sin Il2Inn som
pensjonist. "
Av borna hans vart sonen Carl
fyrvaktar pa Lille Torungen tyr ved
Arendal, medan dottera Karen
Mathea vart gift med fyrvaktar ved
Lista tyr, Morten Hagerup Smith
Dahl.
ISide 18 SKYTILEN nr. 4 - 1994

Kristian Lieungh har sendt inn et
foto av sin oldemor, Karen Dorothea
Heiss, f. 23.12.1799 pa Mellom -
Asak i Skedsmo. Hennes foreldre
var Maren Sophie Harboe og
gene ralkom mis~r Christian Otto
Heiss. Det var heist Maren Sophie
som stod for gardsdrifta pa Mellom
- Asak. Christian Otto Heiss hadde
mye annet a gj"re. Pa grunn av sin
stilling tjenestegjorde Heiss mye i
Kristiansand. Karen Dorothea ble
gift 21.10. 1825 med Joakim
Lieungh f. 1782. Han ble senere
stiftsprost i Christiania. Med
Lieungh fikk Karen Dorothea
f"lgende barn: Pauline f. 1826,
Reinhald f. 1827, Sophie f. 1829,
Nikotin e f. 1831, Alexis f. 1832
(Melvold pa Frogner) og Fanny f.
1834. karen Doroth ea d"de 12.4.
1871 i Aker. Familien Heiss har
eget gravsted ovenfor garden
Mellom-Asak.
VAKTLlSTE FOR ROMERIKE HISTORIELAGS BIBUOTEK.
(forts. fra side 13) VAREN 1995 (torsd.kl. 17.00-20.30)
12.1.1995 Kare B" hler,
Per Otto Asak
19.1 Aslaug og Kristian Ueungh
26.1 Andreas Luke
Arne Luke
2.2. Aslaug og Kristian Ueungh
9.2. Age Albertsen
17.2. Svein H"nsen
Jens Thori
23.2. Aslaug og Kristian Lieungh
2.3. Betzy Perger
Kare B"hler
9.3. Age Albertsen
16.3. Andreas og Arne Luke
ISKYTILEN or... -1994 Side 19

I forrige "Skytilen" trykket vi en liten artikkel om Niels
Lemback, skrevet av Eilert GangniBs.
Nedenfor presenterer vi noen nedtegnelser som han
gjorde i 1743.
Litt om forholdene pa
••
nedre Romenke I 1743.
av Niels Lemback
Det korn som h0stes her i distriktet,
hvete, bygg, blandkom, havre, hvite
og gra erter, hesteb0nner, lin og
hamp, kan noenlunde emrere sine
beboere. - Forfedrene til de som ns
bor pa gardene har med store
bekostnlnger kj0pt frukttroor fra
Frankrike, England, Holland 09
Danmark og har h0stet trukt av sin
f1id nar k1imaet har vrert godt.
Stutterjer fjnnes ikke. Bare en og
annen bonde kan holde en eller to
hopper (til avlsdyr) til gsrdsdriftens
fomedenhet. Ingen har bikuber, for
klimaet er disse nyttjge insekter
ganske umild. En og annen har fan
bier fra Danmark, men alt har veeret
forgjeves arbelde. - Landets velstand
bestar I Hester, fe, far, gjeter og svin.
Naf landmannen kan skaffe denne
hertighet, og dertil h0ste hey og korn,
da star det vel til i landet.
Udi Fet prestegjeld finnes Glommen
elv som berettes at have sin
opprindelse fra R0rosfjeldene.
igjennem samme elv drives det
sagt0mmer, som hugges i
0sterdalen, Sol0r og Odalen og skal
til Christiania, Fredrikstad og Moss's
sagbrugs nytte. Denne elv Glommen
formerer 1/2 fjerding fra Fet kirke et
stort vand, 0yeren kallet, 3 mil i sin
tengde, en mil mere og mindre i
bredden . Glommen-elv gj0r de
angrensende beboere, srertig i Fets
prestegjeld, artig
stor skade, fordi
den overskylder beboernes marker,
aker og fehavn. Denne elver af den
rareste beskaffenhet og kan lignes
med den egyptiske flod Nilus med
hensyn til dens vekst fra vinterleie
stiger i 15 - 16 alens h0yde og
oversv0mmer og forderver
eiendommene, tar bort aker og
matjord mange steder,
gjerdesgardene blir aldeles ruinert
og borttagne og fehavn star under
vand i 6 - 7 til 8 uker artig.
I 0yeren befinnes 8 0ydeler som har
mange loddeiere: 1 Wieholmen, 2
Rosholmen, 3 Rrelings0en, 4
Vestvolden, 5 Gj0rholmen, 6
Rudsholmen, 7 Fogde0en og 8
Follaugsanden. - Disse 0yer har fast
samme beskaffenhet som med
Nllen-str0ms fruktbarhet, at de gir at
seg overfl0dig groft og stort gras,
men det inntreffer dessverre ikke
aile ar.
S0r efter Glommen gjennem 0yeren
finnes den fatale Morkfossen,
tllh0rende Tr0kstad pa den 0stre
side og Spydeberg sogn pa den
vestre. Denne foss gj0r fonnedels
silt smale svelg den ovennate store
elvevekst til ubotelig skade for de
tilgrensende beboere.
Pa 0yene holder villgjessene til i
tusentall hver var og h0St. Om varen
ISide 20
SKYTILEN nr. 4 -1994 J

hviler de her i 3 ukers tid f0r de drar
nordover, og om h0sten hviler de
heri 14 dager og stundom lenger. alt
som deres astronomie dem tilsiger. ­
De er meget sky og varsomme, sa
man ikke pa 1000 skrttt kan komme
dem nrer, sa her i egnen kan de
passere bade skudd og tollfrie.
Idette distrikt, som er sa nrer
kj0pestedene Christiania pa den ene
kant, Fredrikshald, ' Fredrikstad og
Moss pa den annen kant, hvor
almuen jevnlig har sine rerender, er
b0ndene i deres jevnlige talemate
mer polerte end i fjeldbygdene og
andre lang1 fra liggende steder, slik
at en dansk mand lettelig kan forsta
seg pa bondens talemate. De rare
ord kommer som sagt fra
fjeldbydene og indhentes derfra.
ROTNES-MARKEN 1994
Den 10-11. september ble det
arrangert Rotnes-marken pa Rotnes
gard i Nittedal. Arrangementet ble en
suksess bade hva deltakelse og
oppslutning angar. Ikke minst takket
vrere sj01folket Margret og Andreas
Wessel. Her var det salgsboder med
noe for enhver smak. Nittedal
historielag stilte med egen bod hvor
Reidar Bekken hadde arrangert et
"gamme" rom ': Arne Ramstad og
Bekken stilte opp for historielaget for
abetjene boden. Det var mange folk
innom og hilste pa . Pa stabburet
kunne folk meske seg med spekemat
og r0mmegraut med trekkspillmusikk
til. Det er a hape at dette blir et
~ rv isst arrangement!
TIl venstr~:
og rekke.
Salgsboder pa tad
Over: Ame Ramstad har bes"k
av Grete Hjelle i den
forseggjorte boden.
Foto: Reidar Bekken
ISKYTlLEN nr. 4 - 1994
Side 21

GAMLE RAo OG OPPSKRIFTER
Siden jula er like om hjemet,
tar vi med en gammel
oppskrift pa
Berlinerkranser:
OST
som er overskaaren 09 skal
gjemmes, blir ikke t0r, naar man
lregger et skrivepapir, oversmurt
med sm0r, der hvor man har
skaa ret av den.
2 haardkokte eggeplommer
2 raae eggeplommer KOLDE F0TTER
125 gr sukker er det godt at vas ke daglig med
400 gr hvetemel lunkent vand, bytte str0mper saa
250 gr utvasket sm"H ofte som mulig, eller ialfald b0rste
str0mpene hver morgen, f0r man
tar dem paa. Desuten maa man
vogte sig for smaat skot0i.
Sukkeret og de kokte eggeplommer
gnies godt sammen, tilsrettes de
raa, riMeS godt, iblandes litt av Sa tar vi med et rad fra 1918 mot
melet has paa bakebordet 09 eltes rynker:
med sm0rret og resten av, melet.
Trilles ut i en Iillefingers tykkelse, POMADE FOR AT GJ0RE
dannes i smaa kranser. dyppes f0rst RYNKER MINDRE SYNLlGE:
i halvpisket eggevhite, saa i grovt
sukker. lregges paa smurt plate,
stekes gulbrune i jevn vann ovn.
Terpentinessens ...... 10 gram
Mastix...... ......... 4 gram
Sm0r. ........... ..... 60 gram
Vi fortsetter med gamle rad , noen Vi garanterer ikke resultatet,
nyttige og noen kanskje ikke sa oppskriften ser ut til a kunne fjeme
nyttige .. .. mer enn bare rynker. ...
ISide 22
SMILEN--;"-.4-=1994

Tanker omkring et flintfunn.
~
av Johs. Saglie
ikke kommet lenger enn at
------------- strandkanten trolig la pa omlag 145
I 1960 kj0pte vi ei tomt og bygde hus m over dagens havniva. Til
ved Stl1Jvinasen i Fet. Tomta var sam menligning med de gamle og
delvis gammel hage og ved viktige steinalderfunn pa Hl1Jgnipen i
opparbeidelse og spavending av 0 stfold sa ta boplassen her pa
kj0kkenhage dukket det opp en del om lag 160 mover havet og en antar
flint avfall. Jeg samlet sam men at strandkanten la ca 10 m lavere.
bitene og det ble etter hvert sa vidt Dersom disse spekulasjonene skulle
mange av dem at jeg tok de med til vrere riktige vill e beliggenheten pa
Universitetets oldsaksamling i Oslo . den tid vrere innerst i en liten buld
Der satte de pris pa a kunne overta innunder St0vin;:\sen hvor
funnet for a studere flintbitene Hovinh0gda med Hovingardene
nrermere. En tid senere fikk jeg et skjermet mot vest og Vllbergasen
diplom med teg ning av tre av skjermet mot I1JSt.
flintstykkene. Jeg refererer her litt av Datidens Fetsokninger var jegerfolk
skrivet fra konservator Geir Helgen: som dro nordover etter hvert Som
"Flinten er utvilsomt bearbeidet av isen smeltet, og landet hevet seg.
mennesker, men har ingen klart Hvor fikk steinaldersmeden sitt
definerte redskaper. De tre tegnede materiale - flinten fra? Ka nskje var
flintstykkene er restprodukter etter det strandflint som isen fraldet med
redskapsfremstilling.
Den
prosentvise fordeling av disse tre
typene i et steina lder materia Ie kan
fortelle 055 noe om dateringen. Med
bare tre stykker er det umulig, men vi
har inntrykk av at dette kan vrere
meget gammelt, ogsa hl1Jyden over
havet synes a antyde at her ma det
ha sittet en steinsmed for mer enn
6000 ar siden. Uten klare redskaper
er det naturligvis umulig a angi tiden
neyere".
Funnstedet ligger vel 150 m over
havet, ut fra dette kan det vrere
fristende a spekulere litt omkring
disse ting . Hvis steinsmeden ogsa
hadde sin boplass her sa 103 denne
trolig ikke sa langt fra strandkanten.
Landhevingen etter istiden var da
seg over sjeen fra Skane og
Danmark, kanskje hadde han def
med seg?
Til slutt et artig sammentreff,
steinsmedens smie hadde sin
arbeidsplass 50-60 m fra Harald
Lundstens smie.
ISKYTILEN nr. 4 -1994
Side 23

Returadresse: ROMERIKE HISTORIELAG
POSTBOKS 175, 2020 SKEDSMOKORSET
GJERDRUM HISTORIELAG
..
Arsm f2Jte: 12.03.1995 - kl. 17.00
Tema:
Sted:
Romeriksdialekten
Romerike Historielags H us
ISide 24 SKYTILEN nr. 4 - 1994