1997 Skytil nr. 2

Medlemsblad for Romerike Historielag 

Nr. 2 - 1997 - 15. lrgaog 

Idyll pi Str8lTlTlen dengang, ca. 1980. Slasjonsparken 

CGanvneH poslkort, Mlttet & Co) 

Fra innholdet: 

Arsm"tesaker Arsmeldinger Slektshistorisk Forum 

Historien om R0nnaug Finneinnvandringa til Hurdal

RAKNEHAlXiEN 

Hvert ar er Skytilen nr 2 sterk! preget av RHs kommende arSI110te -del er tradisjon 

at man skat ha bladet med seg til motet., for her er jo biide innkalling, saksliste og 

lrsberetning j bendig form. 

Vi synes likevel at del som er mestinteressant., er alese lokallagenes arsmeldinger. 

Det kan av og til V8!re vanskelig "a finne pi noe" som viI dra medlcmmer til m0ter 

og arrangementer, men se her bva andre bar gjort! 

Og om styret synes at man ser sA lite til virkningen av arbeidet., sa servi at summen 

av alt som lokalJagene gjar i lopet av et irma V8!re betydelig, og da overdrivervi 

ikke. Av plassbensyn bar vi dessverre mAttet forlrorte og beskjrere rapportene 

noksa hArdhend1. 

Ha en god sommer I 

avsl. 5.5.97 Frist for stoO'ti1 Dr 3-97 er 30. 

-97 

Redakslonskomlte: 

Redakbtr: Olaf S. Bakken, GJerdrum 

Grete HjeUe. HakadaJ (layout) 

Per otto Asak. NHtedal 

Aage Gullberg, Fet 

Frank E. Solll, Sked8l1lO 

ISide 2 SKYTILEN nr. 2 - 1997

Innkalling til arsmete i 

Romerike Historielag 199 

Det innkalles til arsm0te pa Akershus Fylkesmuseum, 

Str0mmen 

TORsDAG 5. JUNI 1997 kl 19.00 

Saksliste: 

1. Konstituering 

2. Arsberetning 1996-97 

3. Revidert regnskap 1996 

4. Arbeidsprogram 1997-98 

5. Kontingent og budsjett 1998 

6. Innkomne saker 

7. Valg 

Til arsm0tet er aile medlemmer velkomne, og aile 

framm0tte medlemmer har talerett. Stemmerett har de 

valgte representantene fra lokallaga, samt styret i Romerike 

H istorielag. 

Akershus Fylkesmuseum er bak Stnammen Storsenter. De 

som kommer i bil NB: Parkeringshuset stenger kl 20. 

Parker derfor utenfor, det er som regel ikke vanskelig a 

FInne en park.plass. 

Sty ret 0nsker velkommen til arsm0te! 

ISKYTILEN nr.2 - 1997 Side 3

ROMERIKE HISTORIELAG 

ARSBERETNING FOR PERIODEN 

6 JUNI 1996 - 5 JUNI 1997 

1, ORGANISASJON 

Medlemmer 

Romerike Historielag hadde pr 31 desember 1996 2. 545 medlemmer. 

Dette er en "kning pa 57 fra aret f"r. Medlemmene fordeler seg pa 17 

lokallag. I tiIIegg er det 93 direkte medlemmer (inkludert byttekontakter). 

Sty ret 

Etter arsm"tet 6 juni 1996 har styret hatt f"lgende sammensetning: leder 

Eivind Str"mman, nestleder Jan Erik Horgen og styremedlemmer Tom 

Halvorsen, Trond Kaare Westby og Tora Eid. Varamedlemmer har vcert 

Torbj"rg Kogstad, Betzy Perger og Lene Skovholt. 

Styret har hatt 12 styrem"ter i perioden. Kontorfullmektig Kari Westbye 

har m"tt fast pa styrem"tene. I tiIIegg har representanter fra utvalgene 

m"tt nar det har vcert n"dvendig. 

Styret og representanter fra noen av utvalgene har hatt et helgeseminar 

12-13 oktober i Mattila, Svensk Finnskog. Temaet for seminaret var 

arbeidsprogrammet 1997 og arboka. 

Ansatt 

Kari Westbye har vcert ansatt i 32% stilling som kontorfullmektig. Fast 

kontortid har vcert hver torsdag. 

Utvalg og komiteer 

Arsm"tet har valgt Slektshistorisk utvalg og Valgkomiteen. 

Styret har oppnevnt f"lgende faste utvalg for perioden: Arkivutvalg, 

Bibliotekutvalg, Oatautvalg , Fotoutvalg, Fullmaktskomite, Husutvalg, 

Kursutvalg og Redaksjon for Skytilen. 

2. ARSM0TET 

Arsm"tet ble holdt i Nittedal Radhus 6 juni 1996 med 65 

stemmeberettigede fra 16 lokallag og fra sty ret. 

Etter at de vanlige arsm"tesakene var behandlet, ble Thor Trapness 

utnevnt til ceresmedlem i Romerike Historielag. 


3. ROMERIKE HlsTORIELAGs HUS 

Huset 

I 10pet av aret har Huset hatt ca 600 bes0kende. Store bes0kstall gir 

n0dvendigvis st0rre slitasje, og 0kt antall arrangementer resulterer i· 0kte 

utgifter til oppvarming. 

Det har ViErt utf0rt n0dvendig vedlikehold som f.eks tetting av lekkasje til 

magasinet og etterisolering av d0r til inngangspartiet. I tiIIegg er det 

innkj0pt hyller for bl.a gamle arb0ker. Disse er na plassert i annen etasje, 

slik at det er blitt bedre plass i magasinet. 

Biblioteket 

Nytt leseapparat til vel kr 20.000 er innkj0pt utenom budsjettet. Innkj0pet 

var basert pa en k'ronerulling hvor Kristian Lieungh bidro med kr 10.000 og 

Skedsmo Historielag med kr 5.000. 

Som tidligere ar har biblioteket mottatt arb0ker fra institusjoner som vi har 

byttekontakt med. Ellers er enkelteksemplarer av lokallitteratur mottatt som 

gave. 

Arkivet 

Ordningen av Lagsarkivet er praktisk talt ferdig . Det gjenstar en god del 

arbeid f0r de andre samlingene, bl.a Gardersamlingen kan gj0res 

tilgjengelig for publikum. 

4. PUBLlKASJONER 

skytilen 

Skytilen er kommet ut med 4 nummer med totalt 128 sider. Innholdet har 

ViErt st0rre artikler, notiser, meldinger og ikke minst slektsstoff. 

Sp0rrespalten har inneholdt 8 slektssp0rsmal og 5 sp0rsmal er blitt besvart 

i bladet. 

Arboka 

Etter flere dr0ftinger har styret vedtatt at det skal utgis arbok for 1999 

utkommer h0sten 1998. Det er oppnevnt en redaksjon bestaende av Jan 

Erik Horgen, Lene Skovholt og Kari Westbye. Hovedtemaet for arboka vii 

ViEre middelalderen. 

5. ARRANGEMENTER 

Sommerstevne 25 august - Skrukkelia kapell/Knaisetra, orientering om 

ISKYTILEN nr. 2 - 1997 Side 5

kapellet og setra. 

Tur til 0stfold med buss 21 september - Hafslund hovedgc'k d, 

fornminnene langs Oldtidsveien og Gamlebyen Fredrikstad. 30 

deltakere. 

H0stm0te for representanter for lokallagene, utvalgene og styret 21 

oktober. Eivind Strl2lmman orienterte am prosjektet "Elvelangs fra 

industri til handel". 35 deltakere. 

Kurs i arkeologi: 4 nov "Arkeologi pa Romerike" ved Ronny 

Henriksen. 11 nov "Resultater fra Gardennoprosjektet" ved Wenche 

Helliksen. 18. nov "Stedsnavn og eldre bosetningshistorie pa 

Romerike" ved Botolv Helleland. 10. mai -97 ekskursjon til diverse 

kultunninner ved Ronny Henriksen. 25 deltakere. 

Juleopplegg ved Slektshistorisk utvalg 14 desember. 

Slektshistorisk dag sammen med DIS 18 januar -97. Foredrag med 

sang og underholdning. Vel 60 deltakere. 

Tilstelning for utvalgene, "de gode hjelpere" og 

hederstegnmedlemmer 12 mars -97 . Lene Skovholt kaserte am 

skolen. 29 deltakere. 

Vannl2lte for representanter for lokallagene, utvalgene og styret 10 

april. Dag Nordsveen orienterte om "Jakten pa lensene ved Bingen". 

34 deltakere. 

Kurs i "Registrering av automatisk fredete kultunninner" 26-27 april 

-97. Kurset ble arrangert av Fylkeskultursjefen for lokallagene pa 

Romerike. Kursleder var Tom Bloch-Nadderud, Romerike Historielag 

var teknisk arrang0r. 13 deltakere. 

6. ANDRE SAKER 

Modeme media 

Modeme media apner nye muligheter for laget og ogsa for lokallagene pa 

omradet innsamling, systematisering, bevaring og ikke minst formidling. 

Styret har ambisjoner am a benytte seg av disse mulighetene. Styret har 

dertor nedsatt et ad hoc utvalg som skal gi en anbefaling om pa hvilke 

omrader Romerike Historielag skal satse ressurser. 

Lokalhistorie i skolen/kommunal forvaltning 

Historielagene utgjl2lr en verdifull ressurs bade sam formidlere i skoleverket 

og som hl2lringsinstans overtor den kommunale forvaltning. Dette har vaert 

tatt opp flere ganger i m0ter med lagene. Det er nedsatt en komite for a 

Iside 6 SKYTILEN nr. 2 -1997

finne hvordan innsatsen fra Romerike Historielag best skal videref0res. 

Hederstegn 

I 10pet av perioden har sty ret tildelt Romerike Historielags hederstegn til 

f01gende personer: Sven Arneberg (Hurdal Historielag), Birger Kirkeby 

(L0renskog Historielag) og Lene Skovholt (Reelingen Historielag). 

7. REPRESENTASJON 

- Lene Skovholt er styremedlem i Akershus Kulturvemrad. 

- Jan Erik Horgen er Romerike Historielags representant i Akershus 

kulturvemrad. Torbj0rg Kogstad 

er vararepresentant. 

- Jan Erik Horgen er leder av styret i Akershus fylkesmuseum. 

- Jan Erik Horgen er leder i Faglig rad for Fetsund lenser. 

- Jan Erik Horgen representerte Romerike Historielag pa Nord- og 

Midhordlands sogelags 80-ars jubileum. 

8.0KONOMI 

Laget har fortsatt en anstrengt 0konomi som kun strekker til det aller 

n0dvendigste. Dette innebeerer at det ikke gis muligheter til f.eks 0nsket 

innkj0p av b0ker til biblioteket eller til n0dvendig oppdatering av 

dataprogrammer. Det er derfor meget gledelig at laget i denne situasjon 

har mottatt st0rre gayer som har gjort det mulig a kj0pe inn et nytt 

leseapparat for mikrofilm. 

Nar huslanet er nedbetalt i neer fremtid, vii laget fa en langt romsligere 

0konomi som vii gi stlZlrre frihet til utvidete aktiviteter. 

9. OPPSUMMERING 

Aktiviteten i aret som gikk har veert stor, selv om den som ventet var noe 

mindre enn i jubileumsaret. Arbeidet har fulgt det tradisjonelle m0nster 

hvor innsatsen til utvalgene, vaktene pa Huset og medlemmene har veert 

avgj0rende for gjennomf0ringen av arbeidsprogrammet og 

arrangementsplanen. 0kningen av medlemstallet er gledelig. 

ISKYTILEN nr. 2=1997 --- Side 7-J

ARSMELDINGER FRA LOKALLAGA 

sammendrag av arsmeldinger 1996 

Aurskog Historielag 

Leder: Brita R0nning 

223 medl (164) 

M0ter: Det har vrert holdt 11 

styreml1!ter, inkl ett arbeidsm0te. 

Arsm0te 26/2-96 pa Aur Prestegard. 

10. juni m0ttes vi pa Lierfoss for a 9j0re 

oss bedre kjent med Aurskog H01and 

Banens tilblivelse, trasevalg m.v. Olaf 

Morgenlien kom inn pa banens 

betydning for Lierfoss-omradet, spesielt 

skogbruket. men at den ogsa hadde 

hatt positiv virkning pa mange andre 

omrader. 

Vi spaserte sa til restene av Waaler 

M011e, hvor det ble satt opp navneskilt. 

Michael Hammer luttet tanker om et 

Binders-monument til minne om 

oppfinneren Johan Waaler, og at dette 

burde reises her ved Waaler-elva. 

Turen ble avsluttet pa Urskog Fort, hvor 

vi n0d medbragt kaffe ute i det frio 

13. november medlemsm0te pa Aur 

Prestegard, hvor 35 framml1!tte fikk 

hmre om pengenes historle i Norge. 

Grethe Halvorsrud apnet med a synge 

gamle viser. Eivind Str0mman fortalte 

om mynter og sedler fra eldre tider. 

Norsk mynthistorie begynner med Olav 

Trygvason. som preget de fl1!rste 

norske mynter ca ar 1000. Vi fikk fast 

myntinnretning i 1628 med Dalere, og 

kronemynten kom i 1874-75. Etter 

kaffepausen orienterte han om 

Romerike Historielags arbeide. Var 

nestleder i styret. Per Graff, orienterte 

om de saker styret har arbeidet med i 

den senere tid, Bia Hammer og Aimee 

Johnsen orienterte om arbeidet i 

stlftelsen Aur Prestegard. 

Andre oppgaver. 

Laget har hatt representantene Bi a 

Hammer og Vidar Harfallet i styret tor 

Stiftelsen Aur Prestegard, andre 

medlemmer har deltatt I torskjellig 

arbeide der. 

17. mal ble foretatt bekransning av Hans 

Fjelds minnestein av HV-kaptein Nils 

Einar Killingmoe, fanfare ble framf0rt av 

Bj0m Risan og Viggo Krog. To elever tra 

Aursmoen Ungdomsskole, Anne Lene 

Hoff og Karianne Syversen, bekranset 

Toverud-bautaen. 

Michael Hammer og Per Vormeland har 

OgS3 i ar statt for Aurskog-kalenderen, vi 

takker begge for et flott resultat. Aurskog 

Sparebank, som star for kostnadene, far 

sin fortjente takk. 

Vi vii takke Oddvar Sretra tor hjelpen 

med ryddlng og merking av finneplassen 

Fallet. Han har ogS3 , som p(1)ve, sadd 

"svedjerug" . 

Under Betzy Berg-utstillingen 7.-29. sept 

hadde Historielaget ansvar for 

vaktholdet. Egil Landsverk sl1!rget for at 

alt gikk godt, 37 personer deltok. 

Blaker og Serum Historielag 

Leder. Dag Nordsveen 

Det er avholdt 11 styrem0ter. Arsm0tet 

ble holdt pa kate Rabiat I 

Brannstasjonen pa S0rumsand onsdag 

6. mars 1996. Blant yare mest synlige 

og populrere aktiviteter er turene: 

S0ndag 23. juni i veteranbil til Elvestad, 

og vandring pa natur- og kulturstien til 

Blngsfossen, med Leit Mathisen som 

kjentmann. Turen ble arrangert 

ISide 8 

SKYTILEN nr. 2 -1997

samarbeid med Tertitten. 

Sendag 18. august: TertiUen til 

Fossum. hvorfra vandring til Kvevli 

med Leif Mathisen som guide. Retur i 

veteranbil. 

Torsdag 22. august: Rusletur til 

gravreyser og krigsminner pa 

Hexebergfjellet. Dag Nordsveen 

kjentmann, fylkesarkeolog Tom 

Haraldsen interessant fagmann . 

Turdeftageme fikk se jernaldergraver, 

bronsealdergraver og bombenedslaget 

fra krigens dager. Det ble orientert om 

naturforhold og levesett i 

jernalder/bronsealder, og om 

vardesystemet pa Romerike. 

Lerdag 14. sept: Busstur gjennom 

Serum - kjenn din bygd, som vanlig 

ledsaget av 

Leif Mathisen. Ingrid og Leiv Ugaard 

tok imot ass i sitt historiske hjem pa 

S0rvald, bygdas ferste kommunehus, 

som ogsa har huset bank og skole. 

Etter a ha fatt stedets historie, ble det 

kaffe og wienerbred. 

Andre aktiviteter: 

Natur-/kultursti langs Glomma ferdig I 

merket, fremstar na som en 

sammenhengende sti fra Bingsfossen 

nedover til Hammeren og i en sleyfe 

oppom Korpefjellet, passerer en rekke 

tlotte kulturminner. 

Registrering av kulturminner. Leif 

Mathisen har overlevert kultursjefen i 

Serum kart 1 :5000 p;!jtegnet bygdas 

kulturminner. Materialet vii Teknisk 

Etat benytte for a oppdatere 

kommunens regularingskart. Like viktig 

er det amerke tlest mUlig kulturminner 

med opplysningsskilt i felten. 

Arkivplass: Av kommunen har vi f;!jtt 

tilgang til et brannsikkert rom tilknyttet 

biblioteket pa Serumsand . 

Ari

Nebbenes kafeteria. Eirik Sundli 

kaserte om det gamle Raumar-riket. 

Etter over 20 ars sterk innsats som 

leder for laget, hadde Sundli bedt om 

avlllJsning. Som takk ble han utnevnt 

som CBresmedlem. 

Vannme ble holdt 28. april pa FI"ygir i 

Feiring. Der kaserte Hakon BjllJmstad 

om ur-garden i Feiring, og kultursjef 

Finn Bergstr"m om kommunens 

engasjement pa museumssektoren. 

Sommerturen gikk 8. sept med 

Skibladner sammen med medlemmer 

fra Nannestad og Ullensaker 

historielag. NCBnnere 200 passasjerer 

fikk 2 timers tur oppover Vonna og inn 

i Mj"sa til Feiring. Eirik Sundli og Kare 

Torgunrud fortalte om severdighetene, 

Ellev Tomasgard og Judith R"der 

underholdt med fiolinspill. 

H"stm"tet var 13. nov pa Nebbenes 

kafeteria. Eivind Bagle fra Akershus 

fylkesmuseum fortalte om prosjektet 

-gamle industriomrader langs vare 

vannveier". Videre fortalle Hakon 

BjllJmstad, Leif H. Eriksen og Benjamin 

Baraas om virksomheter langs yare 

mindre vassdrag. Sa var det Grand Prix 

sang av 4 elever fra Eidsvoll Verk 

bameskole og Raholt ungdomsskole. 

Andre aktiviteter og mmer: 

Det er inngatt samarbeid med 

Foreningen Norden Eidsvoll og Eidsvoll 

Forsvarsforening om felles 

arrangement og turer. 

Fellesm"te med Foreningen Norden 

den 17. april pa Nebbenes kafeleria om 

finneinnvandringen . KasllJr Johan K. 

Fr"Uch. 

FellesmllJte med begge den 29. okt om 

FN's rolle som fredsbevarende org. 

Foredragsholder general Martin Vadset. 

Vi har innbudt til premiekonkurranse for 

bame- og ungdomsskolene i EidsvolL 

Tema er eidsvoll-dialekten. Det ha r 

VCBrt kontald med komm . myndigheter 

vedr. bygdetunets venner og SEFRAK 

(sekretariat for registrering av faste 

kultunninner). Laget, ved Leif H. 

Eriksen har bistatt Akershus 

fylkesmuseum med opplysninger om 

industrivirksomheter langs Andelva. 

Medlemmer har ogsa i ar gitt flere 

undervisningstimer i skolen om 

lokalhistorie og guidet klasser til 

historiske steder, det er holdt flere 

kaseri i andre lag og foreninger, og der 

har VCBrt mange foresp"rsler ang slekt 

og lokalhistorie. 

Enebakk Historielag 

Leder: Ase Killerud 

187 medl (172) 

I perioden er holdt 5 ord. styremllJter og 

to med deltagelse fra Enebakk 

Bondekvlnnelag og Enebakk 

Husflidslag. 

ArsmllJtet ble holdt pa Enebakk 

Herredshus 26.nov -95 i forb. med 

markeringen av lagets 40-arige virke. 

Barthold A. Butensch"n ble hyllet for 

sin uvurder1ige innsats for Enebakk 

Historielag, 40 ar i styret, herav vel 32 

ar som fonnannl 

Historielaget star overfor store 

utfordringer og nye muligheter nar laget 

na gar inn i en driftsavtale om Enebakk 

Bygdetun. 

27. april -96: Rusletur pa Skaka, 

turleder for ca. 40 deltakere var Odd 

Guslund. Fra Heier Vegstasjon til 

Fl"tten, hvor BjllJm Marthinsen fortalte 

om stedel. Gjennom Nordhagan 

Huserud til nedl. husmannsplasser 

Kleiva og Logn, sist nevnt ca. 1830. Fra 

0vre Buer orienterte Odd Guslund om 

ISide 10 


Skaka og den tidligste bosetning. Pa 

Huserud ble f01get invitert for a innta 

nisten under tak, veeret var ikke godt. 

Deretter videre ti l Haga. Ail e tre 

Huserudplassene ble skiltet. H0sten 

1950 gikk et stort leirras pa Huserud, og 

det er enna stygge sar i terrenget. 

Langs rasomradet gikk turen til B0lergardene, 

sa til Killerud og fo rbi Rudgardene, 

hvor vi fikk h0re om 

skytterbane n, Rudsalen (danseplass) 

og En ebakk Aktiemeieri (dengang 

Dalefjerdingen var "sentrum" i bygda) . 

16. juni -96 Busstur til 0stfold, ca 45 

deltakere, pent sommerveer. 

Statsstipendiat Erl ing Johansen to k 

imot og viste rundt pa den arkeologiske 

feltstasjonen Isegran i Fredrikstad . 

Neste stopp var Gamlebyen, som er vel 

verd flere bes0k. Sa kj0rte v i 

Oldtidsveien, hvor Johansen fortalte 

om kulturminner vi passerte f0r vi 

stoppet ved Hunn-feltel. 

31 . aug - 1. sept -96: Bygdetundager i 

samarbeid med Enebakk Bondekvinnelag 

og Enebakk Husflidslag. 

28. sept: Rusletur i Ytre Enebakk med 

Rolf Solberg og bestyrer av Enebakk 

Kommuneskoger som turledere. Turen 

startet ved H. Clausen i Gaupeveien , 

der Jan Svartebekk orienterte om 

bedriftens 150-arige historie. Vi 

passerte tomta etter Vik teglverk, sa 

fundamentene etter flere sagbruk i 

Kvernstubekken (egtl. Vik elv) , 

passerte Grusbakken , sa tuftene etter 

husm.plassen Sagbakken , passerte 

steindemningen ved Bj0mholtslorene, 

fikk pavist plassen Sioreby ved 

Vikstjem og fikk h0re om Holm J01sen, 

som hadde ljeereovn her inne. Turen 

gikk til bake over Durud og 8jerkland. 

En veldig interessant tur moo mengder 

av historiske opplysninger. 

17. okt: m0te pa Ignarbakke med 

foredrag ved museumslektor Laila 

Grastvedt "Fra diseblot til 

dobbelta rbeid" - trekk fra norsk 

kvinn ehistorie, med tinjer tilbake til 

gamIe sivilisasjoner og fremmede 

kulturer. 

Gjerdrum Historielag 

Leder: Olaf S. Bakken 

54 medl. 

10.mars -96 hadde vi et fellesm0te med 

Gjerdrum Kirkeforum ps Kulturhuset. 

Professor Berge Furre talle om 

"Historie, politikk og religion pa Balkan". 

21.mars -96 hadde vi arsm0te pa 

Kulturhuset. Jens Thori fortalte am 

Forliksradet i Gjerdrum, historien, og 

hva radet har som oppgaver net Finn 

Stokker hadde et meget godt 

Iysbildekaseri om "Et sr pa S0rum gard 

for 50 ar sid en" . 

, 1.juni -96 deltok vi med en bra "stand" 

pa Gjerdrumsdagen. Vi hadde en 

utstilling, solgte b0ker og hadde ganske 

mange interessante samtaler med folk. 

3 nye medlemmer. 

15.sept -96 (kulturminnedagen) 

arrangerte vi en vandring fra 

Myrgruvfossen til Gruvbakken langs 

traseen for den gamle "Konsta". Rolf 

Brotnov var tuneder for ca 30 deltakere. 

2 nye medl. 

5. des. -96 skulle vi hatt eget 

"julem0te", men del ble slik at vi tok det 

sam men med Bondekvinnelaget. 

Professor Olav B0 fortalle om "Gamle 

juleskikker" i nesten en time uten abli 

kjedelig et eyeblikk. 

Laget er godt representert i komiteen 

for ny bygdebok. Vi har Og58 v~rt IItt 

ISKYTILEN nr. 2 - 1997 - Side 11

med i en UTSYN-gruppe som bl.a. 

arbeider med det nye turkartet. Da 

Kulturhuset ble apnet 16.april"markerte 

vi oss· med en liten gave, vi hadde 

nedlagt sapass mange dugnadstimer at 

laget ble representert i styret der. 

Vi fortsetter ogsa med innsamlingen av 

stedsnavn, ca % av arbeidet er gjort og 

ca. 1300 navn er listef"rt. 

Hurdal Historielag 

Leder: Thor Trapness 

98 medl. 

Bygdetunet: 

Rognlisaga har veert demonstrert 10 

ganger i I"pet av sommeren og h"sten, 

for i alt 305 personer (145 flere enn i 

fjor) . 

Knaisetra: Stevnet den 30. juni ble 

besakt av ca. 150 deltakere. Olaf Knai 

og Sigrid Bemhardts "seterdrift" har hatt . 

et bes"k pa mer enn 2500 personer. 

Tortinn Knai har fortsatt arbeidet med a 

utbedre nlteskader. Den gamle 

seterstien fra Brattlia til Knaisetra er 

merket opp og delvis ryddet. 

Samlingene pa Hulderhaugen har fatt 

et reparert kombinert Iysbildeapparat 

og balloptikon. I I"pet av aret er 

katalogisert 130 baker og dokumenter, 

i alt i biblioteket er 1226 baker og dok. 

Hurdal hovedsogns kirkebaker 1777 

1877 er na komplett innlagt pa data. For 

Feiring anneks gjenstar arene 1860 

1877. Det 90 ar gamle orgelet, gave fra 

Bertha Melbye, er kommet pa plass. Et 

Magasin ble innredet pa laven da 

Akershus fylkeskommune bevilget inntil 

kr 80.000 for dette. 

Garsj"en: Bygdetunets samlinger er 

for"ket med 12 gjenstander, aile gayer 

fra folk i Hurdal. Av de 140 gam Ie foto 

som ble gitt av Niels Juel, er ca. 100 na 

registrert med arstall, sted og personer. 

Bes"k i fjor: 139 personer, herav 37 

bam fra 3 skoleklasser. 

Historielaget: 

29. feb -96: Arsm"te pa Str"mmen 

skole. Thor Trapness fortalte om 

utvandringen fra Hurdal, og refererte 

fra Ole og Johan 0 steruds brev. 

17. mai var Thor Trapness til stede 

sam men med personalet ved 

Folkeh"gskolen og bevitnet 

satutteringen med de 125 ar gamle 

Bygdetunets kanoner pa Hurdal Verk. 

8. juni var det aktivitetsdag i Garsj"en, 

med omvisning og demonstrasjon av 

gamle handverk. Tora Heimlund ved 

rokken og Ase Rognlien ved veven. 

30. juni ble det arlige Knaiseterstevnet 

avholdt, ledet av Dag Ove Hoel-Knai. 

Pensj. sogneprest John Svensen holdt 

friluftsgudstjeneste, Johannes T"mta 

kaserte om Hurdals geologiske historie, 

og trekkspillgruppa "Gofoten· satte liv i 

forsamlingen. 

25. august hadde vi eeren av a veere 

verter for Romerike Historielags 

sommerstevne. Det begynte med 

gudstjeneste ved fhv. sogneprest 

J. Svensen i Skrukkelikapellet. Klokker 

Sigurd Sommerstad fortalte om 

kapellet, og ordf. Elbj"rg Ingeborgrud 

Lundby "nsket stevnedeltakeme 

velkommen til Hurdal. Sa fortsatte 

stevnet pa Knaiselra, der det ble 

servert seterkost. Thor Trapness 

kaserte om finn einnvandringen. Sigrid 

Bernhard fortalte om livet pa setra i 

gamle dager, og Olaf Knai om livet pa 

setra na. Ruth Fredrikstad og Mary 

Lundberg trakterte fint trekkspill. 

24. og 26. sept ble det avholdt 

"omgangsskoledager" i Garsj"en for 

bameskolenes 3.klasser 

ISide 12 


For fjerde gang har laget utgitt 

Hurdalskalenderen med gam Ie foto fra 

bygda, godt mottatt. 

I august ga laget ut et hefte med "Ole 

og Johan 0steruds brev". 

Flere har fatt hjelp med a tinne fram til 

sine forfedre i Hurdal. Biblioteket har 

fatt to hefter med opplysninger om 

utvandrede hurd0linger, av George 

Anderson i California. 

H01and Historielag 

Leder: Bj0rn Bjerk 

59 medl. 

5 styrem0ter i perioden. Arsm0te ble 

holdt 19. mars -96 pa Furulund, 

Hemnes. Odd Ottesen kaserte om 

elver og sj0er i H0land. 

7. mai - 17 sept -96 ble i samarbeid 

med Setskog Historielag den gamle 

kirkeveien fra Setskog til L0ken ryddet 

og merket med orange klosser 

opphengt i trrer. Odd Tore Bjerkrheim 

var var kjentmann. 

22.sept var det apning av kirkeveien , 

turmarsj fra Skjeggenes pa Setskog til 

Nrerbyfurua ved L0ken, 55 deltok. Leif 

Kolstad , Setskog, 0nsket velkommen 

og satte marsjen i gang. Rast ved 

R0ytjern, hvor Sigurd Martin Holmedal 

leste opp en beretning om velen . 

Gudrun Bunes kaserte om veien og om 

eldre tider. Nilsens fra Setskog sto for 

servering, og Jorid Bratli tok opp turen 

pa video. Inger Holmedahl sto for 

org aniseringen fra H01and Historielags 

sid e, Odd Tore Bjerkrheim orienterte 

om kjente plasser pa H0landsiden. 

13. okt -96 var det boplassmerking ved 

Hornaseng , kjentmann Olav Homas. 

17. oktober -96: H0stm0te. Orientering 

om industriregistrering ved Eyvind 

Bagle. Vi satser pa Fosseromradet, da 

v 

det var stor aktivitet der. 


Nilsens Kurvmakerverksted: Vi har tatt 

opp pa Iydband to intervjuer av tidligere 

ansatte, kopi sendt til Akershus 

Fylkesmuseum. 

Slektsgransking. Vi er 6 frivillige som to 

og to sam men er pa den gamle 

Skedsmoskolen pa Bygdetunet f"rste 

og siste torsdag i maneden fra mai til 

september, for a hjelpe folk som vii 

granske sin slekt. 

Bygdeboka: En usikker tid for 

prosjektet, ingen penger, og forfatteren 

flyttet til S0gne. 

Faste m0ter: Vi har fatt lane L0ken 

Bibliotet onsdager kl 18-21 til apne 

m0ter. Bl.a . holdt studieringen "Kjenn 

din bygd" 3 m0ter der. Intet stort 

framm0te. 

Emigrantlister: Mikrofilmer med 

emigranter fra H"land er gjennomgatt. 

og f1ere av dem (perioden 1867-1900) 

er skrevet av, ialt 1240 er registrert 

hittil. 

Lillestrsm Historielag 

Leder: Reidun GI0mmi 

157 medl. 

8 styrem0ter og 8 medlemsmeter 

perioden. Hvor ikke annet er angitt. har 

m0tene vrert holdt i Sparebankstua, 

Lillestr0mBanken. 

En 

arrangementskomite har serget for 

servering. 

8. feb -96: Arsm0te. Jan 0stnes, 

Charles Lyngaas og Leif Tangen 

underholdt med bl.a gamle 

Lillestrnmviser. 

14. mars: Laila Grastvedt viste rundt pa 

Fylkesmuseets utstilling "Roser og 

rocailler". 

11 . april: Eirik Sundli kaserte om 


"Ordtak og regler fra Romerike". 

9. mal: Wenche Helliksen fra 

Oldsaksamlingen gjorde greie for fu nn 

ved utgravingen av traseen til 

Garderrnobanen. Hun viste Iysbilder fra 

de mange funn som girgrunn til a anta 

at bosetningen i dette omradet er eldre 

enn f0r antatt. 

9. juni: Guidet rundtur med buss i Oslo, 

deretter stort koldtbord pa Hotell Rica, 

Helsfyr. 

12. sept: Thor Trapness fortalte om 

finneinnvandringen pa Romerike. 

10. okt : Vart 30-ars jubileum ble feiret 

med fest i Doktorgarden, Gamle 

Ullestr0m. Betzy Perger hilste fra 

Romerike Historielag. 

14. nov : Statsstipendiat 0rnulf Hodne 

holdt foredrag om ideologiseringen av 

ferie og tritid i mellornkrigstiden, og tok 

spesielt for seg hvordan politiske 

organisasjoner og idretten satset pa a 

trekke folk inn I deres aktiviteter i "den 

nye fritiden" man fikk pga kortere 

arbeidsdag og lovfestet ferie. 

12. des : Hilde Sa ndvik fra Historisk 

Inst, UiO talte ' om "Kvinner som 

forretningsreisende og omreisende 

handlere". Til tross for at lovverket pc"! 

17-1800 tallet ikke tillot selvstendig 

kvinnelig neeringsvirksomhet, fungerte 

systemet i realiteten anderledes. 


Hilda Stjernsunds bok "Blc"! minner fra 

en gr0nn barndom", utgitt av Lillestr0m 

Historielag, ble godt mottatt. Det er gitt 

480 b0ker i klassesett til barneskolene 

i Skedsmo, og salget har veert godt. 

Nytt opplag, totalt 1400, og bare fa 

eksemplarer er igjen. 

Vi deltok i samarbeid med Skedsmo 

Historielag i Kulturhistorisk uke i 

Skedsmo i mai -96. Odd Lindbeeck 

guidet pa busstur gjennom Lillestr0m , 

og Age Blegen ledet en "byvandring. Pa 

apent m0te i Skolebygningen, Kirkegt 

4, red egjorde arkitekt Arne Henriksen 

for de kommende forandringer pa 

Lillestr0m stasjon. Bj0rn Gunnar 

Kveerne orienterte om 

Jernbaneklubbens arbeid og om 

omradet rundt de gjenveerende 

bygningene pa sydsiden av stasjonen. 

Ledelsen i Garderrnobanen informerte 

om sider av utbyggingen som ber0rer 

Lillestr0m. 

Arbeidet med dampmaskinen fortsetter, 

men 0konomien er darlig. Det trengs 

flere som kan veere med a ta et ta k, og 

der er oppgaver for bade kvinn er og 

menno 

Nannestad Historielag 

Leder: Bosse Tangen 

129 med!. 

Lagsaktiviteter: 

Laget minneplate over Lt. Arth ur D. 

Engelsrud, som d0de i Natzweiler leiren 

i Tyskland 1944. 

Deltatt pa pilegrimsvandring med 

Santalmisjonen - merket den gamle 

pilgrimsveien til klosterhospitset i 

Stensgard. 

Inngatt avtale med grunneier Helge 

Opsahl ang resta urering og bruk av 

Fl0yterhytta , Gullbrand Aas leder 

komiteen. 

Omvisning pc"! gammel lavebygning i 

Sandnesseter. Eier har s0kt tilskudd til 

restaurering, vi stetter dette. 

Fotoregistreringen 

og 

slektshistoriearbeidet holdes fortsatt 

vedllke. 

Utadrettet virksomhet: 

29. apr -96: Omvisning 

Eidsvoldsbygningen. 

19. mai: Busstur til Finnskogen, med 

skolesjef Gunnar Bye som kjentmann. 

ISide-W - SKYTILEN nr. 2 -1997

En minnerik tur. 

3. juni: Skoklefall pa S0-Krin gler. 

Gammelbilklubben var pa besfIJk. 

4. juli : BesfIJk pa utgravingsfeltet ved 

Hoel i Bjerke, med funn fra jemalderen. 

8. sept: Historisk tur med Skibl adnerfellesopplegg 

med Ullensaker, Eidsvoll , 

Nes og Hurdal h.lag. 

14. okt: "I oldefars fotspor" - vi fant 

slekta pc'.! mikrofilm og data, og Intemet 

ble demonstrert. 

9. des: Julem0te med 

Hei mskring la/Husflidslaget. Gunnar 

Nyholt viste sine· modeller av kirkeverksted-m0l1e 

og stabbur. 

10. feb -97: Bjame Holter fortalte fra 

krigen , 10 april 1940. 

10. mars -97: Bosse fortalte om Bjerke 

kirkes historie, inventar og tekstiler. 

Kirken feirer sitt 300 ars jubileum. 

Styret ser pc'.! aret som er gatt som 

meget aktivt og hyggelig. 

Nittedal Historielag 

Leder: Tom Christophersen 

187 med!. 

Vi arrangerte arsm0te for Romerike 

Historielag 6. juni -96, i Nittedal radllus. v 

Per Ruud kaserte om Nittedal, med 

vekt pa den s0ndre del av bygda. 

Arsm0tet ble holdt 17. mars. Halvor 

Gundersen fortalte om "Nordmarka og 

nordmarkinger". 27. mars 

arrangerte vi et m0te sammen med 

Rotnes Arbeiderforening om 

"Arbeiderbevegelsens historie i Nittedal 

og Hakadal". 11 juni hadde vi et mete 

om "Varingens historie". Sjur Fleisje 

forta lte, og redakt0r og disponent 

supplerte. Vi ble ogsa vist rundt i huset. 

S0ndag 15. sept arrangerte vi 

veterantogtur fra Nittedal og Hakadal til 

Eina. Lokomotivet var fra 191 4 og de 

fern vognene noen fa ar yngre. Nesten 

250 var med. 19. oktober arrangerte vi 

sam men med Varingen et m0te om 

nanvsetting og navnebruk i bygda, ferst 

og tremst vegnavn. Amanuensis Tom 

Schmidt innledet. 27. november hadde 

vi et mete om jul og drikkeskikker. 

Amanuensis Bj0m Qviller kaserte , mest 

om det siste. 

F0r jul ga vi ut den sjette historiske 

kalenderen tor bygda. Den har solgt 

meget godt. 

Fra 23. til 26. mai arrangerte laget tur til 

Danmark, dvs til Sjcelland og eerne. Vi 

besekte Frederiksborg slott, domkirken 

i Roskilde, middelaldersenteret i 

Nyk0bing, Falster, M0ns klint og Kege. 

En vellykket tur. 

Raumnes Historielag 

Leder: Nils-Ivar Baalsrud 

ca. 200 med!. 

Det er avholdt 6 styre/arbeidsm0ter i 

perioden, og 3 pressekonferanser. 

Aktiviteter: 

25. mars -96 : Arsm0te. 

14. april: Nes Radhus: 

Haugtussaforestilling fra Det Norske 

Teater i samarbeide med Nes 

kunstforening. 

2. mai: Gamle Hvam, Arnebergsalen: 

Foredrag av Christian Sulheim, Lorn: 

"Kulturvern". 

21/22 juni : NaUvandring i jordmor 

Annes fotspor fra Hauklia via Hakelia 

Skeyensetra til Bjerknes og 

gravplassen pc'.! Rakeie. 143 deltakere. 

16. aug: Kjcernsmo gard : 

Ibsenskikkelser, foredrag og 

skuespillkunst ved Knut Wigert. 

Samarbeide med NKF. 

Forts. side 31 

I5KYT1LEN nr. 2 -1997 

5;;15 J

R0NNAUG 

av Frank Erik Solli 

Rli!lnnaug het hun og bodde aleine 

langt innpa skauen. Hun ble f0dt pa 

Djupdalsplassen i 1769. Plassen la 

under 0 stegam i Raalingen. 

Foreldrene var husmann Krilstoffer 

Olsen, f li!ldt i 1741, og mora var Mari 

Larsdatter, f0dt i 1742. R0nnaug 

hadde tre br0dre: Hans, Lars og 

Erik. Hvor lenge disse bodde pa 

plassen veit vi ikke, men faren d0r i 

1813 og familien forsvinner fra 

Djupdalen. Det er sagt at guttene 

dro til Amerika, men det er heller 

tvilsomt da utvandringa dit startet 

mye seinere fra yare kanter. Det 

sies ogsa at de ble soldater. 

Ihvertfall Lars,som ble sersjant. 

Akke som, R0nnaug flytta ihvertfall 

ned til Geiterudtangen, et par 

kilometer S0r for Losby i L0renskog. 

Her bodde hun i ei hytte som hun, 

iflg. sorenskriver Edv. Mli!lrch, hadde 

satt opp sjli!ll. Hytta la inn under et 

fjell og fjellveggen var den fjerde 

veggen i hytta. I sine opptegnelser 

skriver den samme M0rch, som 

besli!lkte henne pa slutten av 

tredveara, at her hadde hun et par 

kuer og geit. " Oyrene var meget 

bedre indlogeret end hun selv, idet 

de havde et ordentlig fj0s", skriver 

han. 

Her ved bredden av FI0yta holdt 

Kartet er henlel fra heftel "UI pc'i lur" 

hun liv i seg og dyra. Dyreforet skar 

hun pa utslatter og myrer. Hun 

fisket i vannene og fikk etterhvert et 

ry som jeger. Fangstvirksomheten 

hennes var vel stort sett ulovlig. 

Kulene til b0rsa si, st0pte hun visst 

sj01. Det var vel heist storfugl og 

hara det ble mest av hva matnyttig 

vilt angar. Men kanhende ogsa en 

og annen elg nar h0vet var der. 

Ellers fantes det bade ekom, mar, 

beyer og r0yskatt i skauen. Vi far 

anta at R0nnaug ogsa av og til var 

pa skuddhold bade til gaupe og ulv, 

men om hun noensinne skj0t disse 

dyra veit vi ikke. Ganske sikkert 

skal det vaare at hun en gang Skj0t 


en bj0rn. Det hendte seg sann at 

bj0rnen en dag tok en kalv fra 

R0nnaug. "Da blei a R0nnaug 

gGeeem ", sies det. Hun dro til Losby 

hvor hun fikk laret av en sj01daua 

hest. Det la hun ut som ate et sted 

i Geiterudlia. R0nnaug la seg til 

med b0rsa si, og etter ei ukes tid 

kom bj0men og ble felt pa flekken. 

Ved siden av a leve av det som dyra 

og skauen ga henne, dro hun ofte 

ned til gardene etter mat, tobakk og 

brennevin. Som· regel gikk hun til 

gardene rundt Losby, men ogsa 

helt over til Reelingen hvor hun jo 

opprinnelig h0rte til. 

Ikledd skinnbukser, tr0ye og hatt og 

med tiggerskreppa over aksla, 

vakte hun nok en del oppsikt der 

hun kom . Skjeggete og noksa 

m0kkete var hun visst OgS8. Det 

sies at folk skremte unga med 

henne. Men mest ble hun vel utsatt 

munterhet var det blant 

Kristianiaborgeme da R0nnaug la 

seg ned pa gulvet hos bikkjene og 

spiste hos demo En gang var det en 

som kritiserte henne for det og ba 

henne holde opp." Ti still, du er itte 

bere sj0f' svarte R0nnaug. 

Hun var slett ikke sa n0ye pa 

matfatet. Pa sine tiggerrunder 

hendte det at hun helte bade suppa 

og grauten rett i skreppa, hvis det 

ikke var annen mat 8 fa. 

Det er ikke mye vi veit om R0nnaug 

utover det som er nevnt her. Om 

disse historiene er riktige eller ei, er 

heller ikke helt sikkert. Hun var av 

det slaget som det gjerne oppstar 

mange myter rundt. Det sies ogsa 

at hun deltok i kampen mot 

svenskene i 1808. Hytta hun bodde 

i kan ikke ha veert rare greiene. Her 

var det et ildsted, et leie i en krok, 

. 

noen sj011agde krakker pluss jakt og 

idag kaller mobbing. 

for det vi 

Spesielt ungdommen hadde more 

med henne. Det hendte unggutta 

sp0kte og sa til henne at de skulle 

komme a ligge med henne om 

natta. "Nei takk, knakk i krakk. Erje 

aleine har je mine bukser reine", 

svarte R0nnaug. Det hendte OgS8 

at R0nnaug matte skyte 

skremmeskudd med b0rsa si for a 

fa bort plage8nder. Mye moro av 

dam a hadde ogsa de preminente 

jaktgjestene pa Losbygodset. Hun 

var der ofte som attraksjon og som 

jaktleileder for disse. Stor 

fiskeredskaper. Kanhende bodde 

hun i fj0set om vinteren. Dyra 

bodde jo skikkelig, iflg. Edv. M0rch. 

M0rch nevner ogsa at hun holdt 

greie pa tida ved hjelp av en 

primstav som hun skar et snitt i om 

morgenen. Om kvelden fullf0rte 

hun snittet. Dette for at folk skulle 

kunne se nar pa d0gnet hun hadde 

d0dd pa. 

R0nnaug d0de i 1846. 

I kjerkeboka for Skedsmo 

(L0renskog var et anneks til 

Skedsmo) skriver presten: 

R0nnaug Christoffersdatter 

ISKYTILEN nr. 2 -1997 

Side 17

0\ 

,../1\ 

'/,0 /// / 

~ \/ 

~~.:, 

'/\..,~ 

.1. ~~ 

.1. J 

FWNNAUGI SKOGEN 

Ho sleng etter vegen. vii ha seg en dr"s 

med aile hu m"ter. og unggut og t"s 

dei Iyer og skratter og sp"r. 

Ho spar dei i handa og segjer Guds 

fred. 

So gar ho til hytta i skogen eit sted 

og stenger si morkne d"r. 

Ein kledning ho har av det rareste slag: 

ei kufte med belte kring livet i dag, 

i morgo ei tr"ye av ull. 

Ein fargerik bunad som Iyser og gl"r. 

Pa hovudet har ho ein man nshatt med 

fj"r, 

pa br" stet ei sylje lik gull. 

Gjeterud. D2Id 12 mars - begravet 

20 mars 1846. 76 ar gam mel. Pige, 

fattiglem. Bosted 0stmorkeie. 

Minnet om R2Innaug er vel iferd 

med a avta, men enda er det folk 

som husker at det ble fortalt 

historier om R"nnaug blant de 

eldre. Antagelig har minnet om 

henne holdt seg lengre i Rcelingen 

enn i L2Irenskog. Det skyldes nok at 

hun pa sine jaktturer, som stort sett 

gikk i omradene 21st for M0nevann, 

FI2Iyta og Geitsj"en, traff folk fra 

Rcelingen. Til denne bygda hadde 

hun jo 0958 familieband. Asbj0rn 

D0rumsgard har relst dette varige 

minnet over R0nnaug: 

I storskog ho reker for storfugl a sja, 

og tek ho til b"rsa han liggja der ma 

med blod etter blyveg i brjost. 

Ho legg seg i kleda till dagningen renn 

og n"rer den nying som eldfager brenn 

og livnar mot kalde og frost. 

Det gret og det sjogar i nattbleike ro, 

det flaksar ein fugl over myrs"kk og 

mo, 

det susar fra storskog og Iyng. 

Sa stig det ein morgon med glim over 

kjenn. 

Det Iyser og logar, eit solhav som 

brenn, 

og h"gt under himmel det syng. 

Jeg slutter denne fortellingen om 

R,zmnaug med ordene til Edv. 

M0rch: 

"DET VAR ET UNDERUGT 

MENNESKE I EN UNDERLIG 

VERDEN" 

ISide 18 SKYTILEN nr. 2 -1997

Om plassen Geiterud: Iflg. 

LlZlren skogboka, gardshistorien, er 

Geiterud nevntf0rste gang i 1846. 

Dette er aret da R0nnaug d0r. 

Plassen ligger da under 0stmork. 

Det kan ha ligget en plass pa 

Geiterudtangen tidligere, 

kanskje flZlr svartedauden. I 1832 

ble plassene under 0stmork 

taksert. Plassene Bakkerud , 

Steinbratan, Sotu, Finnland og 

Enga er nevnt, .men ikke Geiterud. 

Kanskje var det R0nnaug som slo 

seg f0rst ned og rydda plassen. 

Iflg. Edv. MlZlrch hadde hun jo 

bygget hytta si sjlZll. 

Litt.! kilde : 

"RCElingen", Asj0rn 00rumsgard 

"Bygdehistorie for RCElingen", 

Lene Skovholt 

0. Ribsskog 

Kjerkeb0ker Fet 1 RCElingen 

Folketelling dto. 

Vi gratulerer.... 

Sven Am eberg (Hurdal Historielag) 

Birger Kirkeby (L0renskog Historielag) 

Lene Skovholt (RCElingen Historielag) 

som er tildelt Romerike Historielags Hederstegn. 

Den beste minneoppgaven fra Akershus i den store minneinnsamlingen 

til Landslaget for lokalhistorie i 1995/96, ble skrevet av Kristian Lieungh. 

Det ble karet 10 vinnere fra hele landet. 

Ny utstilling ved Gamle Hvam Museum 

8. mai starter sesongen pa Gamle Hvam, og da apner ogsa en ny, 

pennanent utstilling "Hverdagsliv under okkupasjonen 1940-45" 

Som navnet forteller, er det lagt vekt pa hverdagslivet i derme vanskelige perioden, 

det er mindre a se pa for dem som er interessert i vapen og krigshandlinger. 


G.fJhktshistorisk do. 

v/Grete Hjelle 

Spsrsmal nr.3/97: 

19 - f. 6/6 . 

Jeg preYer a spore mine aner i 

Rrelingen, og har na kommet over et 

problem som jeg haper noen i laget 

kan hjelpe meg med: 

Anne Sophie Bastiansdtr f. 1792 i 

Rcelingen. 

Bygdeboka for Rrelingen, s. 529: 

"Bastian Hannibalsen 1757-1827 g. 2. 

gang med Berte Klausdtr Smestad 

1756-1 836. Bam: Anne Sofie f. 1792 

9. I til Bastiansberget 09 limed Seren . 

Hansen som tjente pa By, Dorte f. 

1795. 

Det som er understreket kan ikke 

vrere ri ktig, iflg andre opplysninger jeg 

har funnel: . 

-Kirkebok 8, Skedsmo 1829 

Dept 12 juli nr. 22: "Maren Dorthea 

Nilsdtr, foreldre Nils Larsen og 

Anne Sophie B as t i an s d t r , 

Stalsbergeie. Faddere : Dorte 

Bastiansdtr, Berte Klausdtr Smestad, 

Gulbrand Nilsen, Anders 

Bastians, Jacob Bastians. 

-Anne Sophie Bastiansdtr d ed e 

il1g Kirkebok for Skedsmo i 1852 no 

208 den 6 august og bodde pa 

Stalsbergeie. 

-Nils Larsen og Anne Sophie 

Bastiansdtr har ogs8 et barn 

Margrethe dept 18 Juni 1820 iflg 

Skedsmo 11 , kirkebok, folio 28 no 

Pa side 298 i bygdebok for Rrelingen 

star det om en annen pike som ogsa 

heter Anne Bastiansdtr f. 1787 . Jeg 

kan ikke finne noen flere opplysninger 

om hva som skjedde med henne. Jeg 

ser for meg muligheten for at disse to 

personene kan vrere byttet om av 

bygdebokforfatteren. Jeg har funnet 

giftermalet som er nevnt pa s. 529 i 

bygdeboka: 

-Kirkebok Rrelingen 1827 no 20 Ungk 

Seren Hansen Bye 28 ar, enken 

Anne Bastians Bastiansberg u Strem 

36 ar. 

Jeg har lett i kirkebekene for Rcelingen 

og Skedsmo, og kan ikke finne 

giftermalet mellom Anne Sophie 

Bastiansdtr og Nils La rsen (han skal 

vrere fra Lerenskog, Holand, og f. 

1800, senn av Lars Gulbrandsen og 

Kari Halvorsdtr). Hadde jeg klart a 

finne deUe giftermalet hadde saken 

veert grei. Jeg har heller ikke klart a 

finne noen utflytting fra Rrelingen eller 

innflytting til Skedsmo pa Anne Sophie. 

Hilsen 

Maryann Huse, Nedre Ryensvei 35 C. 

2010 stremmen. Tlf. 63843244. 


Spsrsmal nr. 4/97: 

Mine tipoldeforeldre het Poul Pettersen 

f. 06. 09.1811 i Ullensaker, g.m. Kari 

Olsdtr f. 27.02.1803 i Gjerdrum. De 

giftet seg i Gjerdrum kirke 02.10.1831 . 

Poul var ved giftennalet tjenestedreng 

pa S0rum gard i Gjerdrum. Kari var 

tjenestepige pa Fjelstad. 

I Mini-7 1857-1866 Gjerdrum kirkebok 

star det skrevet: Gardsmanskone Kari 

Olsdtr d0de 08.12.1857. Gravlagt 

10.12.1857 i Heni kirke i Gjerdrum . 

OphoJdssted: Selveierpladsen 

Buskerud (tidJ. u/Heni). F0dt 

27.02.1803. 

Deres yngste S0nn het Ole Petter 

Pettersen, f. 19.02.1843 i Aker pa 

Bymarka. (Klokkerbok 7, 1838-1846). 

Ole Petter var min oldefar. 

Spsrsmal nr. 5/97 og svar om 

familien Gedde (Giedde). 

Ove Gedde , Setskog historielag, har 

sendt inn et sp0rsmal angaende 

kaptein Ole Jensen Gedde, som deltok 

i slaget pa Norderhov i 1716. 

MiJitrerbiografene til Ovenstad er nok 

ikke alltid korrekte, spesielt pa arstall. 

Pa Tomt i Skedsmo opplyser 

bygdeboka bd .2 side 261 f0lgende: 

Ole Jensen Giedde f. 1693 d. 1754 (ma 

vrere samme mann som er omtalt i 

Ovenstads militrerbiografer) var S0nn 

av Jens Nilsen Tomt og hustru Lene 

Jensdtr d. 1736 pa Tomt. Hun var 

datter til sorenskriver Jens Hansen 

Giedde (orntalt i Skytilen nr.1). 

Men hvor og nar d0de Poul Pettersen? 

Finnes det bilder av de to? Finnes det 

andre etterkommere av disse? 

Karl Olsdtrs foreldre var Ole Larsen og .. 

Marthe Gulbrandsdtr. 

Kari og Poul hadde disse barna: 

Christopher Poulsen f. 29.12.1831 f. i 

Gjerdrum. 

Ole Poulsen f. 02.02.1838 i Lakkegt. i 

Chra. 

Oline Marie Poulsen f. 30 .08.1841 i 

Chra. 

Poul Pettersen var "Nattmann", dvs. at 

han reiste rundt og t0mte doer (privat 

renovasjon) fra og med 1839 frem til 

01 .10.1849 i Aker og Christiania. 

I 1838 var Poul Pettersen t0mmermann. 

Bosted: Lakkegaden i Chra. 

Hilsen 

Wenche Grinaker Wright, Asensvingen 

2 A, 0488 Oslo. 

I skiftet etter kaptein Ole Jensen 

Giedde fra 1754 i Ullensaker star det 

at han ble oppfostret hos sin morbror 

med samme navn. Sorenskriver Jens 

Hansen Giedde pa Tomt ma ha hatt 

minst to S0nner: 

1) Sorenskriver Hans Jensen 

Giedde pa Romsas i Ullensaker 

(d0de 1710), og 

2) Ole (=Oluf Gedde i 

militrerbiografene til Ovenstad?) 

f.ea 1650, som vi ikke vet hvor 

bodde. 

POA 

ISKYTILEN nr. 2 - 1997 

Side 21

I GAMLE FOTO ; 

Dorte B0rgersdtr. Mago 1787-1878. (til 

venstre) 

Hun er datter til B0rger Mattisen 1748 

1819 og Ingeborg Andersdtr. Mago er 

den 0verste garden i Hakadal, bruk nr.2 

under Kongsvangskog, som er kjent for 

a VCBre knytta til sag net om "Kjerringa 

med staven". (se Birger Kirkeby: 

Bygdebok for Nittedal og Hakadal bd.2 

side 268-279). 

Dorte var g.m. Per Halvorsen fra 

Sandungskalven i Nordmarka. Ca 1816 

flyttet familien til Nedre Kirkeby i 

Maridalen. Dorte f0dte i alt 9 bam, noen 

av disse reiste til Amerika. Originalen til 

deUe bilde er fra ca 1870. Dorte er 

tippoldemor til bygdebokforfatter Birger 

Kirkeby, som har sendt inn disse 

bildene. 

Berte Engebretsdtr. fra Udal, Biri, levde 

1816-1883 og varg.m. Haldor, S0nn av 

Dorte og Per. 

Berte og Haldor var leilendinger pa 

Nedre Kirkeby i Maridalen til sin d0d. 

Mye av uttrykkene hos disse kvinnene 

viser at de var av de vanlige hverdagssliterene 

som var med pa drive dette 

landet pa 1800-tallet. .. 

POA 

ISide 22 - -- 

SKYTILEN nr. 12- 1997

ROMERIKE RUNDT 

Kulturhus - lell? 

17. april kom det ny melding fra 

Kulturdep. De 6 kommunene pa 0vre 

Romerike skal likevel fa statlige bidrag 

til sine planlagte kulturhus, ialt 20 mill kr 

pa deling. Gleden er imidlertid noe 

avdempet, for betingelsen er at 

kommunen selv betaler det dobbelte av 

tilskuddet. 

"Geoparken" 

i "sandtaket" pa Berger (ved 

Skedsmokorset) skal na utbedres for 

300.000 kr, eUer herpesering og 

forslZlpling. Bl.a skat det 14 mal store 

anlegget gjerdes inn. Parken ble apnet 

i 1985 og vlser en rekke eksempler pa 

interessant geologi i setve terrenget. 

Gull eller grsnne skoger? 

Eidsvollingene er ikke udelt begeistret 

over muligheten for a fa ny drift i 

Gullverket. FIZlr man kjlZlper aksjer i 

selskapet, blZl r man lese artikkelen i 

"Romerikstun", arbok VIII , 1972, 

"Gruvedriften i Gullverket", av Leif 

LjlZldal. En utmerket oversikt, med flere 

foto, sto forlZlvrig i "Romerikes Blad" for 

slZlndag 23. mars -97. 

Et driftig historielag. 

SIZlrum og Blaker Historielag gjlZlr na en 

underslZlkelse av restene av de gamle 

lensene nedenfor Bingsfossen. Hva 

som mest imponerer, er det grundige 

forarbeide med tidsplaner og det hele 

en fremgangsmate som blir staende 

som mlZlnster for hvordan et 

historielagsprosjekt skal utflZlres. Dag 

Nordsveen fortalte om denne "jakten pa 

lensene" pa varmlZltet 10. april -97 pa 

Huset. 

Laget har ogsa faU assistanse av 

fylkesarkeolog Tom Haraldsen i et 

annet prosjekt, nemJig a finne og merke 

aile gravrlllysene pea Heksebergfjellet. 

Disse ku lturminnene finnes i et omrade 

pa toppen der bade SIZlrum, Skedsmo 

og Gjerdrum har del. Malet er a fa de 

tre kom munene til a vedta Bruks- og 

SkjlZltselsplan for omradet. 

Gjerdrumsgjermenningen - et lite 

vann med et langt navn 

skal fa 2 m hlZlyere vannspeil neste ar, 

hvis alt gar som planlagt av Gjerdrum 

Jeger- og Fiskerforening , popul

Aurskog-Hsland: Jemkors pa Laken, 

M"rk sag og m" lIe, Vanntamet pa 

Bj"rkelangen, Soot-kanalen. 

Eidsvoll: Feiring Jernverk, 

Flirar"ysene, Laboratoriet i Gullverket, 

Trehusbebyggelsen i Sundet, 

Industriomradet ved Andelva. 

Enebakk: (Et forslag) Enebakk kirke, 

bygdetunet, Tangenelva (minner om 

tidligere aktiviteter), Haugdammen 

(stor steindemning for virksomheten i 

Flatebydalen) . 

Fet Fetsund gamle skole, 

Kongeveien , Gansbru ket, Gamle 

fille ryer ved Glomma (prosjekt), De 

immaterielle kulturminnene (f.eks 

historier og fortellinger). 

Gjerdrum: 

i Byaa. 

Skedsmo: Oldtidsveien over 

Konsta, Steinkistedammer i .' Farseggen, hovedbygn. Kjeller gard, 

Gjermenningen, Torshov gravhauger, 

Fjeldstadeika, 

Gjerdrum kirke. 

Hurdal: Steinbro over 

Skjelldalsbekken, Glabakksteinen , 

Knaibakken Gjestgiveri, Rognlisaga , 

Hurdal kirke. 

Lsrenskog: L"renskog kirke, 

Vasshjulet i Losby, Olavskilden, 

Hammer bro, Hovedbygn. Losby. 

Nannestad: Kringler skole, 0krisretra, 

Gruvene ved Engelstadvangen , 

Rasj"en (skogsanlegg), Vigstein ved 

Moreppen , Borthaugkampen i Bjerke 

(bygdeborg). 

Nes: Seterst"a 

stasjon, 

R"verskansen, Auli m"lIe, 

Flykningebautaen, Nattevandring pa 

Skogen, Svanfoss sluse, 

Klebersteingruvene ved Folvellsetra, 

Funnefoss industriarbeidermuseum , 

Arbeider-smabruket Furuseth, B" hs 

smia, Nes kirkeruiner, Slattonna pa 

Hvamshaugen 

Nittedal: Lokale navn, Kongeveien, 

Kraftverk ved Asbekken. Dessuten fritt 

valg. 

Rcelingen: Smia pa 0stre Str"m, 

Gamle veifar, Skj"nberg Landhandleri, 

Nordby elektr. verk fra 1914, Sagmurer 

Trevarebrua over Sagelva, 

Dampmaskiner i Lillestr"m, skansene 

pa Gjellerasen, Stampa ved 

Stampetjem. 

S"rum: BlZlhs sag, Blakersund 

sundsted, Dyregravene Blaker, 

Gravhauger pa Valsmoen, 

Klebersteinsbruddene pa grensen mot 

Fet. 

Ullensaker: R a k n e h aug en , 

Oldtidsvei/kongevei med Risebro, 

Kauserud mlZllle, Ullensaker kirke , 

Herredshuset fra 1910. Dessuten fritt 

valg. 

Melding om slektsforskermgte 

"stfold Historielag har slektsforSkermste sammen 

med Varmlands Slektsforskerforening i "rje 

Herredshus Isrdag 20. september -97 k111. 

Foredrag og bevertning. Pris pro pers kr 70. 

/Side 24 SKYTILEN nr. 2- 1997

Bestillingskupong 

ROMERIKE HISTORIELAGS ARBOK "ROMERIKSTUN" 

.. ... stk 1995 (medl.pris kr 90, andre kr 110,-) 

Disse arganger a kr 150 : 

... stk 1953 ... stk 1958 .. . stk 1964 ... stk 1978 ... stk 1988 

.. . stk 1990 ... stk 1992 

F01gende arganger pa salg. Pr stk kr 40, eller 3 stk for kr 100 : 

... stk 1970 ... stk 1972 ... stk 1975 ... stk 1980 ... stk 1982 

... stk 1984 ... stk 1986 

============== === ==================================== 

ROMERIKE .ETTEHISTORIELAGS ARB0KER - Hefter a kr 50. 

(sett ring om 0nskede) 

Bind I hefte nr 1, 2, 3, 5, 6. Bind II hefte nr 3, 4. 

Bind III hefte nr 1, 2, 3, 4, 5, 6. Bind IV hefte nr 1, 2, 3, 4, 5. 

=====-============== =====: =====-===============-=========== 

ANDRE 80KER OG SKRIFTER FOR SALG: 

"Romerike Historielags Jubileumsskrift 1990" 

Kurshefte fra kurs i "Slekts- og sosialhistorie" 

"Slektsgranskning pa Romerike" 

"Romerike Historielag gjennom 40 ar" 

"Romerike Historielag 1920 - 1980" 

"Skytilen" 

Sma slektstavler 

Sirkelen (slektstavle) 

"Enebakk kirke" svart-hvitt 

"Enebakk kirke" farger 

Den hvide Dame eller GjenfCErdet i Hurdal 

Fotefar - Nittedal Historielags skrift 

Fra bondens jord til borgers bord 

Bolighus i Nes 1860-1910 

Romeriksnaturen 

Porto og ekspedisjonsgebyr i tillegg. 

kr 30,- ... ...stk 

kr 30,- .. .... stk 

kr 10,- .. .... stk 

kr 20,- ...... stk 

kr 20,- ...... stk 

kr 15,- ..... . stk 

kr 10,- ...... stk 

kr 25,- ..... . stk 

kr 30,- ...... stk 

kr 50,- ..... .stk 

kr 40,- ...... stk 

kr 15,- ...... stk 

kr 120,- .. ... .stk 

kr 90,- ..... . stk 

kr 50,- ......stk 

Navn: ................ .... ............. ...... .... ··.· .... .... ............. .. ... .. .... . 

Adresse: ........................... ................ ····· ......................... . 

Postnr........................ Sted... .

~ 

o 

0 

~ tI3 

- 

~ 

UJ If) ~ 

~ ~ 

{2 

~ 

(f') 

~ 

~ 

85 

:r: 

~ ~ 

UJ 

G:; u.J 

~ 

rJ5 

ED 

2 o 

~ 

~ 

~ N

Slektsbok: 

"SLEKTEN U0DAL" 

anmeldt av Hans Martin 0rbeck 

Boken om en kjent slekt i Eidsvoll er nylig kommet ut: "Slekten Lj"dal" (304 sider). 

Siekten Lj"dal begynner med Mikke) Larsen fra S"ndre Brustad som i 1695 giftet 

seg Iii Lj"dal. Han og hans annen hustru, Dorthe Henrichsdtr Grue, ble stamforeldre 

til en rik etterslekt, og deres etterkommere har sittet pa Lj"dal ned til i dag , aHsa i 

300 fir. De f"rsle forfedre kan f"lges lilbake til ca. 1550. 

Siekten ble gjennom Mikkel Larsens oldebam - en av dem (Lars Amundsen) hadde 

9 bam - spredt utover i Eidsvoll og forevrig hele Romerike. 

Boken har stoff om aile Lars Amundsens 9 bam og deres etterkommere, toruten at 

den ta r for seg gardens historie og utvikling, liv og virksomhet pa en gard i eldre 

tider, den har ord og uttrykk (ra Lj"dal og nabolaget, samt en mengde iIIustrasjoner. 

folografier, kart. skisser, samt slektsoversikter som er ajourf"rt til 1995. Stoffet er 

greit og oversiktelig ordnet. 

Et fremragende eksempel pa en god slektsbok og et utmerket supplement til 

bygdeb"kene. 

Ola Lj"dal: 

· Slekten Lj"dal", 304 sider Uigitt i Moelv 1996 Pris: 250 kr 

Anmeldelse: 

Titlel:"T"mmer is og kalk" 

Utgiver: Akershus fylkeskommune 

Prosjekt: "Kjenn dine r"tter" 

Titlelen pa denne boka kan virke like torvirrende som a forklare hva som binder 

sam men Akershus tylke. Meningen var vel akarakterisere de ulike delene av dette 

fylkel, som ikke henger ordentlig i hop. 

Forfatteme gj"r et tappert fors"k pa a lage en helhetlig disposisjon i forordet. De 

enkelle artikler i boka er imidlertid solide. Fra mitt kjemiske stasted tant jeg Harald 

Koistads artikkel om kalkbrenning og malmutvinning i Asker og Brerum meget 

interessent. 

Vare forfattere fra Romerike, Horgen og Skovholt, har ogsa laget en god artikkel om 

skogbruket og industrialiseringen pa Romerike. 

Boka pretenderer a vrere en lrerebok i lokalhistorie. Det er noe jeg tviler pet Pa 

den skolen jeg jobber, Bjertnes videregaende skole, har den ikke i vrert i nrerheten 

av en diskusjon om a brukes til undervisningen. Del jeg tror boken kan brukes til 

ma vrere som referanse til prosjektarbeid eller lignende. Etter mitt skj",nn ligner 

artiklene typen "fagstoff" for arb"ker som er Iilrettelagt for de spesielt interesserte. 

Denne boka vii neppe na "allmugen"; for da ma den vrere mer lettlest, og ikke 

minst sa ma den konsentrere seg mer om et samlende emne. Med et de It og 

usammenhengende fylke som Akershus lar del seg neppe gj"re. 

POA 

ISKYTILEN or. 2 -1997 Side 27

FINNEINNVANDRINGA TIL HURDAL 

J 

av Thor Thrapness 

til Skrukkelidalf0ret, den gang en 

------------- del av Hadeland. De slo seg ned 

(Siste del av kaseri pa R.H. ved Oppgarden (Okker'n) Skrukkeli 

sommerstevne pa Knaisetra og pa Bj0rtomt. Men 

Hurdal 25. august 1996) 

hadelendingene ville ikke ha trafikk 

i sine jaktmarker, og de jaget dertor 

De strenge svenske skogslover av inntrengeme bort. 

16470g 1664 f0rte til at flere av de En ny flokk vandrende kom i 1643 

finske bureiserne i Varmland tok 44, 09 denne gang en for a bli for 

seg over til Norge. F0rst til godt. De bygslet "0degardene" i 

Finnskogene i Sol0r, og siden Skrukkelia og andre steder i bygda. 

utover 0stlandets skogrike Na holdt de seg etter kongens 

omrader, nordover til Trysil, serover lover, s0kte kjerka og meUe pa 

Aurskog/Hl2lland og ned tinget. betalte skatter og tiende, og 

Smalenene. Sa vestover til de for forsiktig og varsamt fram 

Romerike, Ringsaker, Hadeland og med bratebrenninga. Av 

Toten, og senere inn i Nordmarka, sognepresten i Eidsvoll fikk de 

Drammensmarka (Finnemarka) og bygsel pa husmannsplasser som 

helt opp til Eggedal og Sigdal. I ' tilherte Gjeding, prestegarden i 

denne artikkelen far jeg neye meg 

med ata med bare Iitt fra Hurdal, og 

ellers vise til bibliotekenes 

rikholdige Iitteratur om den finske 

innvandring i Norge. 

Vestover fra Hurdal kirke mot 

Hadeland ligger Brattli- og 

Skrukkelidalfl2lret. Pa 1600-tallet var 

disse traktene ncer ubebodd. og det 

samme var tilfelle med 

hoveddalf0ret nord for Knai 

Brustad-Rognstad, med unntak av 

0stgrenda. De gamIe gardene fra 

fer svartedauens tid la ede, bare 

tomter eller "t0mter" vidnet om 

tidligere bosetting. 

Alt i 1630-ara kom de fl2lrste finner 

Hurdal. Gammerud, Buras og 

Brattlia er nevnt som steder der de 

fikk sla seg til. 

Tomas Skrukkelien var fedt i 

Finland i 1603. Han fikk i 1644 

bygsel pa Skrukkeligarden for 10 

riksdaler arlig. Finnemanntallet fra 

1686 oppgir at hans to eldste 

senner. Per og Johannes bygslet 

Rognlia og Garsj0en. Omkring 

1650 slo Simen Mikkelsen seg ned 

pa "edeplassen" Brattlia, sam han 

egenhendig ryddet opp igjen. Hans 

verk ble fortsatt av S0nnen, Erik 

Brattli. Erik ble forevrig drept 

slagsmal med Erik Olsen 

ISide 28 SKYTILEN nr. 2- 1997

Den finske maleren Eero Jilrnefelt har som ingen annen sklldret kjemen i skogfinnenes livsstil i 

bildet "Kaski", som betyr svedje. 

Skrukkelia. Drapsmannen ble 

frad0mt livet og henrettet. Men i 

Brattlia satt Eriks enke og S0nner, 

og de fortsatte ufortrrcsdent farens og 

farfarens verk. SkrukkHfinnens og 

Brattlifinnens etterkommere var, pa 

aile mate r, dyktige og strevsomme 

folk. De har i stort monn eeren av a 

ha bidratt til a rydde opp igjen 

mange av Hurdals nedlagte bruk, og 

deres eetlinger lever enna pa 

gardene her. 

Buras, Almelia, Vestlia, 0sterud, 

Bundli og mange fler er blant de 

garder som ble nydyrket av de 

n0ysomme og hardf0re Suomis 

S0nner. Og ikke a forglemme aile 

plasser og garder i Skrukkelia, fra 

R0sasen og Skimten i nord og hele 

dalfrcsret nedover. Finnen 

Ronkainen bygde plassen Ronken, 

og Mattis flyttet srcsrover fra 

Garsj0en pa Totenasen og 510 seg 

ned der det na heter Garsjrcsen, her 

var det gamle "trcsmter" . 

Nord for Hurdal, ved H0versj0en pa 

0stre Toten, vokste det ogsa opp 

et lite finsk samfunn. Mattis Olsen 

fikk i 1659 "bevillingsrett" pa 

plassen H0verli, og fra 1666 bygsel 

pa H0vern. Han hadde finsk kone 

og fern bam. - Rundt H0versj0en 

510 det seg etterhvert ned sa 

mange av finsk herkomst at grenda 

helt opp i var tid ble kalt "Finneroa". 

Pa en morenehaug nord for sj0en 

hadde finnene sitt eget tingsted. 

ISKYTILEN "r.2-1997 - 

Side 29J

Der IIZlste de interne konflikter, og 

ellers kom sammen til radslagning 

og ved festlige anledninger. 

I forrige arhundre levde det pa 

Midtbu ved HIZlversjlZlen en mann 

som het Johannes. Det saes at han 

var av ren finsk avstamning. 

Johannes var en svrer og sterk kar 

og en berlZlmt bjlZlmeskytter. Alt som 

attearing skal han ha drept sin flZlrste 

bjlZlrn. Da han ble gammel, var fiske 

hans store lidenskap - i all slags vrer 

satt han ute pa sj lZlen og fisket. Etter 

hva folk sa, tok han seg og en blund 

pa tilja i blant. Han bar med rette 

oppnavnet "fisker'n". Som finner 

flest var Johannes kjent for at han 

kunne "gjlZlra at". At han kunne 

stemme blod forteller en 

hjemmelsmann sa sent som i 1904: 

En skogskar fra Hurdal hadde hogd 

seg stygt, 09 saret bllZldde frelt. "Je 

rei derfor alt je kunne til Fisker'n i 

Midtbu", fortalte han . "Som vanlig 

satt 'n Johannes i eika ute pa sjlZl'n. 

Da 'n hlZlrte ha det gjaldt, kom 'n 

straks te lands. 'N ga meg sa ei 

linfille og sa: "Nrer du legg detta om 

sa ret, ska det itte komma en drape 

blod meir." Je rei tebars og fant 

skogskaren, 'n va halvdau ta 

blodtapet, men med ein gong je fekk 

lagt linfilla over saret stoppa blodet 

a renne, a mann' kom seg fort." 

La kua borte i skogen, henvendte 

folk seg til Midtbufinnen, og han 

visste rad. 

En kar som var pa Midtbu i 

slattonna fikk i en hyggestund etter 

noen drammer til bud fra Johannes 

om a lcere trolldomskunsten av 

ham. - "Ja, kan du lrere meg noe 

godt sa, men noe vondt vii je itte 

lcere", svarte slattekaren. "Nei du 

ma lrere ba'e det gode og det 

onde", sa 'n Johannes. Og sa ble 

det bare med tilbudet 

Hvorom alt er, finneinnvandringa 

fikk stor betydning for folkelivet i 

skogbygda var. Litt om senn 

blandet finneslektene seg med den 

gamle befolkningen her. Na finnes 

det vel nesten ingen av de 

opprinnelige hurdaJslektene som 

' ikke har mer eller mindre finsk blod 

i arene. Pa 1600-tallet bodde det i 

underkant av 500 mennesker j 

Hurdal, og i IIZl pet av noen ti-ar 

vandret det kanskje inn omlag 200 

av finsk avstamning. 

Det gikk nok ikke alltid fredelig for 

seg nar disse skulle taes opp i 

bygdesamfunnet. En hlZlrte ofte om 

krangel og slagsmal, ja endog om 

drap, som vi har sett. Som rimelig 

var syntes hurdlZllingene at finnene 

for uvettig fram med bratebrenning, 

og med fiske og jakt i skogene, der 

de selv fra Arilds tid hadde hatt 

enerett til slikt. Men med tid og 

stunder stilnet det av, etter som folk 

lrerte hverandre a kjenne. Det 

nlZlysomme, strevsomme folket fra 

Savolaks satte seg ved sin flid og 


arbeidssomhet i respekt. De leste 

sin finske Bibel og salmebok, og 

innordnet seg som andre gode 

samfunnsborgere under norske 

lover. Og vante skogsfolk som de 

var, ble de kjernen i det sterke 

skogsfolket som i dag befolker 

Hurdal og andre skogsbygder pa 

0stlandet. 

Kilder: Tveter: "Hurdal Bygdebok". 

0stberg: "Finnskogene Norge". 

Muntlige kllder. 

Forts. fra side 15 

2. okt: Lillerommen: KDe harde 30-ara". 

Foredrag ved Thor Hexeberg. Fullsatt 

sal, 104 stk. 

15. okt: Lillerommen: "Finneinnvandringen 

i Norge og pa skogen i Nes· 

ved konservator Birger Nesholen. 

Samarbeide med Nes Natur. 

30. okt: Lillerommen: KTelefoniens 

innffiHing i Nes". Interessante foredrag 

ved Torleiv Rimstad 09 Helge 

Pedersen, full sal! 

22. nov: Lillerommen: Foredrag ved 

prof. Jack Jervell om Luther: "Fra 

Middelalder til natid a • 

19. jan -97: Biblioteket pa Ames: Apent 

m0te i JEttehistorisk Utvalg. Bl.a om 

folketellingen fra Christiania 1900. 

11 . mars -97: Ullerommen: Arsm0te i 

Raurnnes Historielag. 

Rcelingen Historielag 

Leder: Lene Skovholt 

175 med!. 

Arsm0tet ble holdt 5. mai -96 med 

kaseri av Petter Molaug om ~O slo i 

Middelalderen" . 

Pa julem0tet var det Henry Notaker som 

I~ rte oss mer om matens historie. 

Vi hadde i 1996 fortsatt et godt 

samarbeide moo Husflidslaget og 

Bondekvinnelaget. Sammen med dem 

arrangerte vi "Apen dag ft pa Bygdetunet 

16. juni med tema GTekstiler og 

tekstilbehandling". Disse lagene driver 

ogsa stifte/sen -Landhandleriet" pa 

0 stegarden. og der holdt vi apent i 

forbindelse med Ra3lingen kommunes 

kulturuke. 

Pa Kulturminnedagen fulgte vi arets 

tema og vandret pa "Kirkegard og 

gravhaug". 

R~ lin gen Historielag star fremdeles for 

den daglige driften av Ra3lingen 

Bygdetun. 

Setskog Historielag 

Leder: Leif Kolstad 

71 medl. 

Det er avholdt arsm0te. merkedag, to 

dugnader og temam0te pol h0sten. Pa 

arsm0tet fortalte Nils Harald Lundberg, 

med utgangspunkt i Flyktningeruta og 

Grenselosmuseet, om aktiviteter i 

omradet under krigen. 

Laget har merket to stader: 

fangstanlegget ved Fagersandmoen og 

plassen Haua under M.Kinnestad. 

To store dugnader er utf0rt under aret. 

Sootkanal-marsjen. som laget har v~ rt 

medarrang0r av i syv ar, er i ferd med 

a bli en tradisjon. Setskog Historielag 

samarbeider med Eidskog Historie- og 

Museumslag om dette arrangementet, 

som krever forberedelser og store 

ISKYTILEN nr. 2 - 1997 

Side 31

essurser under marsjdagen. 

Den andre , som i tid strakk seg over 

nesten hele sommeren, var i samarbeid 

med Heland Historielag. Det ble lagt 

ned hundrevis av timer i a finne Igjen og 

merke den gamle fjellveien mellom 

Skjeggenes i Setskog og N~rby i 

HflJland. I september inviterte lagene til 

a ga denne. Oppslutningen var 

upaklagelig, da rundt 50 personer gikk 

strekningen pa mer enn to mil. For sin 

innsats med a finne fjellveien og a lede 

dugnadsgjengen , fikk Sigurd Martin 

Holmedal overrakt en kniv. 

Som en oppffIJlger til arsmfIJtet ble det til 

hfIJstmetet invitert lokale krefter til a 

fortelle litt om sine egne opplevelser fra 

Setskog under arene 1940-45. 

Metedeltakerne fi kk mange interessante 

historier fra det iIIegale arbeidet som 

foregikk i traktene under disse arene. 

Skedsmo Historielag 

Leder: Eivind Stremman 

233 medL 

I lepet av 1996 har laget arrangert 3 

medlemsmeter og 1 lengre tur ut av 

bygda. Aktiviteten i laget har i 1996 

ligget pa et noe lavere niva en n i 

tidligere ar, men arrangementene har 

vrert gledelig godt besflJkt. Mange 

medlemmer har vrert aktyive i a spre 

kunnskap om lokalhistorie, bl.a har 

Hans M. Faller hatt minst 10 

lokalhistoriske foredrag og omvisninger 

for forskjellige lag og foreninger. 

Arrangementer for medlemmene: 

13 feb -96 besfIJkte vi utstillingen "Roser 

og Rocailler" pa Akers fylkesmuseum. 

Inger Jensen og Laila Grastvedt 

orienterte og viste rundt for ca 40 

deltakere. 

Pa det andre metet, 5 mars, fikk vi 

fastslatt hvor Svolder ligger i foredraget 

"Slage1 ved Svolder". Frank Sverre 

Furuseth ga bakgrunnen for slaget hvor 

Olav Trygvason fait. Et godt besfIJkt 

mflJte. 

ArsmfIJtet ble holdt 27 mars. Lene 

Skovholt holdt et meget inspirerende 

foredrag om Sudrheimsretta - en av de 

mektigste familier Norge 

senmiddelalderen. 

Arets historiske utflukt gikk sfIJndag 9. 

juni til Middelalderbyen Oslo, hvor 

Petter B. Molaug tok oss med rundt 

blandt ruinene fra Korskirken via 

Olavsklosteret, Halvardskirken og 

kongsgarden til Mariakirken. Pa turen 

langs stretene fortalte han om 

livsvilkarene til fattige og rike i 

middelalderen . I det stralende vreret 

inntok de 70 deltakerne nisten ved 

ruinene av Mariakirken. 

Offentlige arrangementer: 

Kulturh istorisk uke 4 - 12 mai ble 

arrangert for tredje gang i 1996. Vi 

deltok med to arrangementer: en 

historisk rundtur i buss IflJrdag 4 mai 

med Ole Leken og !2Jivind Lahaug som 

guider, og "Vandring i Skaubygda" med 

Vidar Larsen den 6 mal. 

Gjengangeren var, Aktivitetsuka pa 

Huseby, er fortsatt like populrer. I 1996 

ble den arrangert for 18 gang pa 

dagene 6 og 10-12 juni. Ti medlemmer 

deltok denne gangen. 

Ullensaker Historielag 

Leder: Tore Ruud 

112 medl. 

Det er avholdt 7 styremeter i lepet av 

aret, derav et fellesmete med Eidsvoll 

og Nannestad h.lag. 

31. jan -96 var det "vintermfIJte" i 

Herredstyresalen med besfIJk av 

ISide 32 SKYTILEN nr. 2 • 1997

folkeminnegransker Olav BIIJ. Han 

kaserte om "Norsk skitradisjon gjennom 

tidene". 

27. mars -96: Arsmete. BesllJk av yare 

to lokale bygd ebokforfattere , Guro 

Nordby 09 Knut Derum, begge to 

innfedte "ullsokninger". Guro er ferdig 

med sin bok, som omhandler tiden fra 

1940 til 1992. Knut er i arbeid med sin, 

som omhandler epoken fra de eldste 

tider frem til 1660. De to andre bindene 

er ferdig og utkommet. 

SlIJndag 1. juni avviklet vi en vellykket 

tur til 0stfold. Fer:st til Tregstad gamle 

kirke fra ca . 1250, sa til bygdemuseet 

like i nee rh eten, hvor vi inntok medbragt 

niste i en av de gamle bygningene . 

Neste post var Skrivergaarden pa 

Mysen, deretter Folkenborg museum i 

Eidsberg . Pa Folkenborg fedte Inga fra 

Varteig i 1204 et barn som skulle bll 

kong Haakon Haakonsen. 

Hjemturen gikk via HlIJland og 

BjllJrkelangen, innom Blaker skanse , 

gjennom Serumsand . Mads Ljegodt 

bandt det hele sammen med fantastisk 

kunnska p om aile stedene, og mange 

muntre historier. 

31 . aug -96 apnet hllJstsesongen med 

tradisjonell "kirkevandring". Denne gang 

besllJkte vi Ullensaker kirke. Siden det 

smaregnet, inviterte prost Knut Hope 

hele hageselskapet inn i prestegardens 

rommelig e stuer. Der kaserte Kare 

Bogstad om "Kirkestedet Ullensaker", 

og prost Hope leste fra gamle skrifter 

om kirketukt i gamle dager. 

8 sept. deltok vi pa Skibladner-tur 

sammen med Eidsvoll og Nannestad 

h.lag. 

15. sept "kulturminnedagen" 1996 var 

det tilbud am tur til bygdeborgen pa 

Holtfjellet. Arrangementet var i 

samarbeid med Ullensaker 

bygdesamling ved Gunnar Horverak. 

26. nov -96 inviterte vi til julemete i 

kantinen pa brannstasjonen. 

Fylkesbiblioteksjef Asbjem Langeland 

fortalte om gamle juleskikker pa 

0stlandet. Lektor Wilhelmsen fortalte 

om et elevprosjekt pa Jessheim 

v.g.skole, "Gamle husmannsplasser i 

Nordkisa", viste bilder og deler av en 

utstilling som de hadde laget. 

Prosjektet er tenkl vjderefert med 

merking av plassene, og kanskje en 

form for natursti. 

En gruppe fra laget har veert engasjert 

i a klippe stoff om Garderm oen fra 

forskjellige aviser, i samarbeid med 

Ullensaker bibliotek. 31.des -96 ble det 

avsluttet fra Historielagets side, og alt 

er samlet og lagt inn i en egen 

database av bibliotekar Mary A. 

Knudsen. 

AKTIVITETSKALENDER 

Aurskog Historielag 

Sondag 8. juni kJ 12: Apning av finneboplassen Fallet pa Ovlien 

sarnfunnshus. Servering av finnekost, vandring opp til plassen. Nrermere 

program sen ere. 

ISKYTllEN n~.1997 Side 33

Enebakk Historielag 

Sendag 25. mai: Busstur til Gamlebyen med vandring i middeJalderbyen j 

Oslo. Ved Petter B . Molaug. Rusk gode sko, niste og sitteunderlag. 

S0ndag 15. juni: Busstur til Nesodden. Lokal kjentmann er Per WetJesen. 

S0ndag 22. juni 1d13.30 Enebakk Bygdetun: "0yeren som ferdselsare 

gjennom tidene" . Litt om St. Rans-femng. 

S0ndag 29. juni k113 .30 Enebakk Bygdetun: "Temmerdrift langs Prestaa". 

Sendag 3. august kI13.30 Enebakk Bygdetun: "F1ering pa 0yeren". 

Sendag lO. august: Busstur til Fosseholm Herregard i Eiker. Omvisning i 

den praktfulle hovedbygningen ved Eldar Steen. 

Soodag 31. august: Enebakk Bygdetun. Bygdetundag i samarbeid med andre 

lokale lag og foreninger. 

(Enebakk Bygdetun er apent for vanlig omvisning pa s0Ddager mellom kl. 

12 og 15, i tiden 22. juni - 21. september). 

Skedsmo Historieiag: 

Onsdag 28. mai kI18: Historisk vandring i Leirsund sentrum, ved Hans M. 

Faller. Met opp ved postkontoret. ~ 

S0ndag 8. juni: Historisk utflukt til Nittedal (nrermere beskjed kommer). 

EidsvoD Historielag: 

L0rdag 24. mai kJ 18: RusJetur til lemverket i Feiriog. Adkomst via bomveg 

til parkering ved Atthaldsdammen. KAseri, omvisning. Ta selv med niste. 

S0Ddag 15. juni: Busstur til Oscarsborg (sammen med Eidsvoll 

F orsvarsforening og F oreningen Norden). Annonseres. 

L0rdag 21 . juDi kJ 18, oppm. foran Eidsvollbygn: Rusletur pa Eidsvoll Verk, 

ved LeifEriksen. 

S0ndag 31. august: Turmarsj i Feiring. Historielaget deltar med aktivitet i 

jernverksomriidet. Annonseres. 

N annestad Bistorielag: 

Tirsdag 3. juni. ld18: Skoldefallsdag. S0-Kringler, Fleyterhytta. 

UHensaker Historielag: 

Soodag 1. juni: Tur:

Raknehaugen kl 11. Oriente ring om arkeologiske utgravninger, omvisning pa 

Gardennoen (buss), hagemme pa Brotnov gard. 

Burdal Historielag: 

L0rdag 31. mai kl 12 - 15: Museumsdag med div aktiviteter i GarsjeeD. 

Lerdag 14. juni kI12 - IS: Apen omvisning og demonstrasjon av Rognlisaga. 

Siimdag 22. juni k1 IS: Knaiseterstevne. 

(Bygdetunet i Garsj0en er apent hver 10rdag kI 12 - 15 fra 24. mai - 16. 

august). 

Na kan vi registrere kulturminner I 

Vel, i hvert fall en del av oss - kanskje. 

Lerdag 26. april -97 kl 10 var det 12 forventningsfulle fra flere lokallag som kom 

sam men pa Husel for a ga pa et kurs i registrering av automatisk fredete 

kulturminner. Arkeolog Tom Bloch-Nadderud var kursleder. Han begynte med en 

gjennomgang av fagord og begreper som "hobbyarkeotogen" b0r kjenne. og sa 

etterhvert om hvordan man observerer, tar mal og noterer pa det tradisjonelle 

skjemaet som brukes. Pa stutten av ferste dag hadde vi ogsa fent med noe 

vanskelig om UTM-koordinater pa kart. 

Sendag morgen skulle vi praktisere i marken. og vaaret var j hvert fall behagelig. 

Derfor dro vi i nesten sam let flokk og med mapper og utstyr til gravfeltel like ved 

Sten-Taarud skote. Her fikk vi de siste instruksjoner og paminnelser, og sa 

praktiserte man hver for seg. Der var det ronde og avlange hauger, sa-og-sa langt 

fra husets s011!Jstlige hjeme i peiling sa mange grader pa kompasset, med tengde 

og bredde. heye og med krater, tydelig markerte. med tf'iBr og stein og skader osv 

osv. 

Etter en lang time var det en klitisk gjennomgang av resultatene, med diskusjon. Sa 

la vi ut pa biltur til Udnes skotei Nes, hvor kursdeltakeren OVe Antonsen hadde et 

felt med fangstgroper a vise. Ferst lunsj i det fri, 09 sa en dl1!Jy km a ga i terrenget 

fer vi fant nr 1. Der lcerte vi a ga rundt den og se neye, og sa aga ned i den. Moo 

denne erfaringen inne, var det igjen trem med maleband osv og ta de riktige 

peilinger, inner- og yttennal og beskrive funnet. 43 m unna var or 2, som matte 

males litt andertedes - og i samme retning en til. nr 3 for a vcere n0yaktig, som vi 

bare rutinert betraktet og kommenterte. tor det ncennet seg kveld. 

Det var et hyggelig kurs, IItt utenom det vanlige. En gang i september skal vi metes 

igjen og se pa evt resultater. Na gjelder det bare a tinne noe, 09 - som det ble sagt 

_ hovedregelen er at hvor det allerede er registrert noe, er der sikkert mer i 

ncerheten! 

osb 

ISKYTILEN Dr. 2 -1997 Side 35

Returadresse: 

Romerike Historielag 

Postboks 175 

2020 SKEDSMOKORSET 

.... 

ROMER1KE mSTORIELAG arrangerer 

Sommerstevne/sommertur til middelalderens Oslo 

Ssodag den 10. august 1997 

Romerike Historielags sommerstevne i ar legges til den gamle 

kaupangen finerst i Viken, som i mange bundre ar har hatt sa stor 

innflytelse pa livet i Romeriksbygdene. 

Vi begynner med tidlig morgenmesse i Gamle Aker kirke, en av de 

best bevarte middelalderkirkene i Norge. Sa vandrer vi i ruinene etter 

Oslo-kaupangen, bade i biskopens borg, kongsgarden med 

Mariakirken, og de mange klostrene. 

Dagen avsluttes i klosterruinene pa Hovedlrya 

Vi viI be stille buss, men det viI ogsa bli anledning til aslutte seg til 

med egne biler. Maten bringer vi med oss selv. 

Turen viI bli nrermere annonsert i avisene i slutten av julio 

ISide 36 SKYTILEN or. 2 ·1997

1997 Skytil nr. 2

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?