Sikkerhet nr. 4 / 2013
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
8<br />
under krigen<br />
Beskyttelse i fred<br />
Etter krigen ønsket både industrien og<br />
myndighetene å opprettholde industrivernet,<br />
men hvem skulle<br />
ha ansvaret?<br />
Luftvernleder ved Ringnes Bryggeri under<br />
krigen.<br />
Foto: NSO arkiv<br />
Av andre bedrifter som ble hardt<br />
rammet nevnes angrepet på Knaben<br />
gruver 3. mars 1943 hvor 17<br />
person er mistet livet. Det ble her<br />
ikke gitt noe forvarsel, og de omkomne<br />
hadde søkt tilflukt i nærmeste<br />
åpne stoll. Uheldigvis falt en<br />
bombe i stollåpningen. Luft vernlederen<br />
var en av de omkomne.<br />
24. juli 1943 kom en armada av<br />
amerikanske såkalte «flygende festninger»<br />
innover Herøya og slapp<br />
sine bombelaster. Målet var spesielt<br />
lettmetallfabrikkene, men også<br />
Hydros øvrige fabrikker og sivilbefolkningen<br />
i nærheten ble rammet<br />
og 55 mennesker ble drept.<br />
Helt på tampen av krigen 25.-26.<br />
april 1945 ble Vallø oljeraffineri og<br />
Vallø tapetfabrikk hardt rammet.<br />
Her ble også mange bolig er ødelagt<br />
og hele 55 men nesker omkom. Angrepet<br />
virker i etter tid uforklarlig da<br />
krigen få dager senere var slutt. •<br />
1945-1948 Fra krig til fred<br />
1. september 1945 ble «Luftverntilstanden»<br />
opphevet. For<br />
industriens del godkjente det<br />
Kgl. Justis- og Politidepartement<br />
28. august 1945 Retnings linjer for<br />
industri luft vernets overgang til<br />
fredsoppsetning, som blant annet<br />
bestemte:<br />
«Ved luft verntilstandens opphør<br />
skal luft vernets bered skap gå<br />
over fra krigs- til fredsoppsetning.<br />
Herunder fortsettes industri luftvernet<br />
som organisasjon på en<br />
slik måte at høyeste bered skap kan<br />
gjenopprettes på kort varsel.<br />
Industribrann vern og industrisanitet<br />
opprettholdes i nødvendig<br />
utstrekning for effektiv bekjempelse<br />
av brann og ulykker under bedriftens<br />
ordinære virksomhet».<br />
Man kunne frykte at det etter<br />
krigens slutt ville komme en reaksjon<br />
når det gjaldt virksomhet<br />
som var knyttet til krigstiden. Den<br />
spente internasjonale situasjon<br />
like etter krigen bidro imidler tid<br />
til å opprettholde interessen for<br />
industriens egenbeskyttelse.<br />
Myndighetene anså det som<br />
viktig å styrke bedriftenes beredskap<br />
og da særlig brann vernet.<br />
I et rundskriv fra Industri- og<br />
handelsdepartementet av oktober<br />
1947 ble det uttalt at bedrifter som<br />
hadde gjort sitt beste for å motvirke<br />
branner, kunne regne med<br />
preferanse ved gjenoppbygging.<br />
1948<br />
Opprettelsen av Industri vernet<br />
I årene like etter krigen var<br />
det delte<br />
men inger innen<br />
Norges Industri forbund<br />
om forbund et fortsatt skulle ha<br />
ansvar for industri vernarbeidet.<br />
Den nyvalgte president disponent<br />
Eilif Bang anså luft vernarbeidet<br />
som en statsoppgave og foreslo<br />
at forbundet skulle avvikle Luftvernkontoret.<br />
I sin bemerkning til forslaget<br />
viste Hans Blom blant annet til en<br />
rapport som Luft vernkontoret utarbeidet<br />
for Justis departementet<br />
i desember 1945 og som hadde<br />
passert Arbeidsutvalget og<br />
Hoved styret i Industri forbundet<br />
uten bemerkninger. Av rapport en<br />
fremgikk det at industrien og<br />
Industri forbundet fullt ut hadde<br />
vært seg bevisst den tillit som<br />
statsmyndighetene hadde vist da<br />
saken ble overlatt til industrien.<br />
Saken ble forelagt for blant<br />
annet Sivilforsvaret og Forsvar et,<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
Change language