Sikkerhet nr. 4 / 2013
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Nr. 4 <strong>2013</strong> Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets <strong>Sikkerhet</strong>s råd www.nsr-org.no<br />
«Det var den gang …»<br />
Beredskap for kollegaer og<br />
arbeidsplasser i 75 år<br />
Industrivernet 1938-<strong>2013</strong><br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
2<br />
leder<br />
Engasjert 75-åring<br />
Det er lett å bli ydmyk når man jobber i en organisasjon<br />
med så mye historie som NSO. Dere som har vært på<br />
besøk hos oss kan ikke ha unngått å se alle de gamle bildene<br />
og gjenstandene vi har utstilt i våre kontorlokaler.<br />
NSO er kanskje en liten organisasjon,<br />
men vi er stolte av vår historie.<br />
NSOs rolle har endret seg gjennom<br />
årene. Det har vært en lang vei fra<br />
luft vern til HMS, men dagens rolle er<br />
først og fremst å være til hjelp for bedriftene.<br />
NSO jobber mot det samme<br />
målet som dere – en tryggest mulig arbeidshverdag<br />
for deg og dine kollegaer.<br />
Dette oppnår dere best ved å være forberedt på det verste,<br />
slik at alt annet vil være lett håndterlig. Som NSOs<br />
styreleder Linda L. Aase sa da jeg intervjuet henne i vår:<br />
«Den praktiske delen, det er det ingen som er bedre på<br />
enn de ute i bedriftene». NSOs oppgave er å tilse at dere<br />
holder dere innenfor de rammene som regelverk og forskrifter<br />
setter.<br />
«NSO er kanskje en<br />
liten organisasjon,<br />
men vi er stolte av<br />
vår historie»<br />
I denne utgaven av <strong>Sikkerhet</strong> har vi prøvd å samle høydepunktene<br />
i NSOs 75 år lange historie. Vi skulle gjerne<br />
hatt dobbelt så mange sider i bladet, men vi har gjort<br />
et utvalg over det vi mener er mest relevant og interessant.<br />
Du kan lese om Industrivernets<br />
forhistorie, krigsinnsatsen og hvordan<br />
organisasjonen har utviklet seg til å bli<br />
det NSO du kjenner i dag.<br />
Men jubileumsfeiringen er ikke over<br />
ennå. Vi kommer til å markere jubileet<br />
under øvelsesukene i september,<br />
pluss at på årets Fagseminar i<br />
des ember vil mye av programmet<br />
være viet NSOs historie. Vi håper<br />
du vil fortsette feiringen med oss<br />
resten av <strong>2013</strong>!<br />
Om du er liten eller stor – gjør <br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
innhold 3<br />
Nr 4 • <strong>2013</strong> • Årgang 59<br />
ISSN 0805-6080<br />
Utgis av og organ<br />
for Næringslivets<br />
sikkerhets organisasjon<br />
(NSO) og Nærings livets<br />
<strong>Sikkerhet</strong>s råd (NSR)<br />
Besøksadresse: Strand veien 15,<br />
Lysaker<br />
Postadresse: Postboks 349,<br />
1326 Lysaker<br />
Tlf: 90 100 333<br />
e-post: sikkerhet@nso.no<br />
www.nso.no/bladet_sikkerhet<br />
Abonnement: Kr. 350/år.<br />
Bladet «<strong>Sikkerhet</strong>» er gratis for<br />
virksomheter tilknyttet NSO og<br />
medlems virksomheter i NSR.<br />
Antall blader virksomheten mottar<br />
står i forhold til antall mannskaper<br />
i industri vernet. NSR-medlemmer<br />
mottar ett eksemplar.<br />
Tilknyttede virksomheter kan tegne<br />
tilleggsabonnement for 50 prosent<br />
av ordinær pris.<br />
Redaktør: Karoline K. Åbyholm<br />
tlf: 93 64 13 07<br />
e-post: karoline.abyholm@nso.no<br />
Bladbunad: Altern kommunikasjon<br />
Ingeborg Altern Vedal<br />
tlf: 94 13 18 16<br />
e-post: kom@altern.no<br />
Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9,<br />
Oslo. tlf: 23 33 92 00,<br />
www.merkurtrykk.no<br />
«<strong>Sikkerhet</strong>» innestår ikke for det<br />
faglige innhold i signerte artikler<br />
og ikke for kvaliteten på omtalte<br />
produkter.<br />
Redaksjonen ble avsluttet 5. august.<br />
Utgivelsesplan <strong>2013</strong><br />
<strong>nr</strong>. manusfrist kommer i posten<br />
1 21. jan uke 7<br />
2 4. mars uke 13<br />
3 22. april uke 20<br />
4 5. aug uke 35<br />
5 9. sept uke 40<br />
6 28. okt uke 47<br />
Send manus på e-post innen fristen.<br />
©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet<br />
i <strong>Sikkerhet</strong>. Utan særskild avtale med NSO er all<br />
eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate<br />
så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor,<br />
interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk.<br />
Innhold<br />
Begynnelsen og krigen<br />
4 Trusler fra oven<br />
6 Vanskelig balanse<br />
under krigen<br />
8 Beskyttelse i fredstid<br />
Administrasjon<br />
10 Fra Industri vernet til NSO<br />
10 75 år – seks direktører<br />
Lov og retningslinjer<br />
13 Moderne juss<br />
Opplæring<br />
17 Effektive kurs med<br />
nordiske deltakere<br />
Aksjoner og samarbeid<br />
20 Samarbeid gir bedre vern<br />
NSO framover<br />
24 NSOs rolle i årene<br />
fremover<br />
Fra samarbeidspartnere<br />
26 Gratulasjoner<br />
Beredskapsutstyr har ikke alltid vært slik<br />
det er i dag. Under krigen var mannskapet<br />
mer spartant utstyrt, og de hadde ofte<br />
bare en hjelm i tillegg til klærne de gikk<br />
med i det daglige arbeidet. På forsiden<br />
ser vi en industriverngruppe øve sanitet<br />
og redning. Bildet er tatt like ved Adresseavisens<br />
lokaler i Nordre gate i Trondheim<br />
i starten av krigen. F.v.: Tor Johansen,<br />
Elisabeth Næss og Harald Olsen.<br />
<br />
Foto: NSO arkiv<br />
4-9<br />
10<br />
20<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
4<br />
før krigen<br />
Trusler fra oven<br />
Redsler for fiendtlige<br />
luftangrep la grunnlaget<br />
for dagens<br />
industri vern.<br />
Teksten om NSOs historie er skrevet<br />
av Jan Fredrik Wold-Hansen, Harald J.<br />
Bergmann og Karoline K. Åbyholm<br />
sikkerhet@nso.no<br />
På slutten av 1930-tallet fryktet<br />
Norges Industri forbund og mange<br />
bedrifter store ødeleggelser av sivile<br />
mål, og at det militære forsvaret<br />
ikke ville makte å beskytte disse.<br />
1936 Begynnelsen<br />
På slutten av første verdens krig<br />
spilte fly en betydelig rolle og flyvåpen<br />
ble etablert som en viktig del<br />
av landenes fremtidige forsvar. Det<br />
ble derfor i flere land truffet om fattende<br />
forberedelser for beskyttelse av<br />
bedriftsanlegg.<br />
Under mellomkrigstida ble det fra<br />
mange hold stilt krav om fullstendig<br />
nedleggelse av forsvaret. Begrunnelsen<br />
var blant annet at Norges<br />
medlemskap i Folkefor bundet ville<br />
sikre oss mot inn blanding i en fremtidig<br />
krig.<br />
Til tross for dette ble det satt<br />
i gang et arbeid for å få en lov om<br />
sivilt luft vern. Opptakten til loven<br />
var en henvendelse fra kommander<br />
ende general Kristian Laake av<br />
12. mai 1932 hvor Laake fremholdt<br />
nødvendigheten av at spørsmålet<br />
om beskyttelse av sivil befolkningen<br />
mot luftangrep ble tatt opp. Generalstaben<br />
fikk i oppdrag å utrede<br />
saken og utredningen forelå allerede<br />
samme høst. Norges Industri -<br />
forbund ble konsultert under<br />
arbeidet med utredningen.<br />
Lov om sivilt luft vern ble vedtatt<br />
av Stortinget 10. juni 1936. Sivilt<br />
luft vern ble gitt følgende definisjon:<br />
«de forholdsregler av ikke ren militær<br />
art som tas for å forebygge skader som<br />
kan forvoldes på sivil befolkningen<br />
ved eventuelt fiendtlig luftoverfall,<br />
samt de forholdsregler som tas for å<br />
råde bot på skader som måtte være<br />
forvoldt ved slikt overfall».<br />
Denne loven ble starten på det<br />
som senere ble vårt sivil forsvar,<br />
industri luft vern, industri vern og<br />
dagens NSO.<br />
1938 Industriluft vernet<br />
Industri forbundet hadde vært<br />
konsultert under forarbeidene til<br />
loven om sivilt luft vern. De som<br />
i første rekke sto for initiativene<br />
som Industri forbundet nå tok, var<br />
admini strer ende direktør Lorentz<br />
Vogt og sekretær Hans Blom, med<br />
Blom som den drivende kraft i<br />
arbeidet.<br />
30. september 1938 sendte<br />
Norges Industri forbund et rundskriv<br />
til sine medlemmer hvor forbundet<br />
tilbød organisasjonsmessig<br />
bistand til oppbyggingen av bedriftenes<br />
egenbeskyttelse. Dette danner<br />
grunnlaget for at NSO i år kan se<br />
tilbake på 75 års virksomhet.<br />
Industriluft vernet var inntil<br />
videre en frivillig sak. Bedriftene<br />
Industriluftvern<br />
1938<br />
IV-lederkurs<br />
starter beredskap<br />
Etterkrigs-<br />
1941 1945-47<br />
Brevkurs i<br />
brannvern<br />
1952<br />
Industrivernnytt<br />
1955<br />
Brevkurs i san.-<br />
og redn.ledelse<br />
1971<br />
Første IVkonferanse<br />
1979<br />
Aksjon mot<br />
storbranner<br />
1988<br />
1936<br />
Lov om<br />
sivilt luftvern<br />
1940-45<br />
Luftvernkontoret<br />
1948<br />
Opprettelsen av<br />
Industrivernet<br />
1953<br />
Lov om sivilforsvaret.<br />
IV-planen revidert<br />
1965<br />
Resolusjon<br />
om IV revidert<br />
1970<br />
IV-lederkurs;<br />
Hadeland<br />
1977<br />
ISU (NSR)<br />
opprettes<br />
1986<br />
SIMKAT<br />
lanseres<br />
1989<br />
NHO<br />
dannes<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
før krigen 5<br />
På slutten av 1930-tallet fryktet bedriftsledere<br />
og militære offiserer fiendtlige<br />
luftangrep, og satte i gang juridiske og<br />
praktiske tiltak for å få på plass luftvern<br />
i Norge. Natt til 9. april viste det seg at<br />
frykten var velbegrunnet og i dagene som<br />
fulgte ble blant annet Heinkel He 111<br />
brukt til å bombe norske sivile og militære<br />
mål. Foto: Tom Hardin/Flickr (1994)<br />
ønsket derfor å holde utgiftene så<br />
lave som mulig. Situasjonen i Europa<br />
var imidlertid nå blitt så spent<br />
at man kunne vente krigsutbrudd<br />
når som helst.<br />
På Industri forbundets generalforsamling<br />
30. mars 1939 berørte<br />
presidenten direktør Wilhelm<br />
Munthe-Kaas på nytt den faretruende<br />
situa sjon. På grunnlag av<br />
et utkast som ble vedtatt på generalforsamlingen<br />
sendte Industriforbundet<br />
en henvendelse til<br />
regjeringen:<br />
«Luftvåpenet har helt forandret<br />
krigens natur. Også nøytrale stater<br />
utsettes nå umiddelbart for fare. Sivilbefolkningen,<br />
byer og industrielle<br />
anlegg er like utsatt for angrep som<br />
de militære styrker. Det er den totale<br />
krig som gjennomføres.<br />
Det blir da nødvendig at spesielle<br />
industristrøk, kraftanlegg og visse<br />
isolert beliggende bedrifter får selvstendig<br />
luft vern, såvel til beskyttelse<br />
av den arbeiderbefolkning som<br />
er knyttet til disse, som til vern av<br />
de store verdier som disse anlegg<br />
rommer.»<br />
1938<br />
Norsk Hydros luft vern artilleri<br />
I løpet av 1938-39 ble det åpenbart<br />
for de fleste at en storkrig var under<br />
utvikling og at sjansene for å holde<br />
Norge utenfor ville bli vesentlig<br />
mindre enn under første verdenskrig.<br />
Norsk Hydros ledelse med<br />
general direktør Axel Aubert i spissen<br />
var klar over at i en eventuell<br />
ny krig ville konsernets fabrikker<br />
– særlig på Rjukan og Herøya – lett<br />
kunne bli attraktive mål for et luftangrep,<br />
men innså at noe effektivt<br />
militært luft vern ikke kunne påregnes<br />
fra det norske forsvaret.<br />
Etter samråd med militære autoriteter<br />
gikk derfor Norsk Hydro<br />
til innkjøp av de senere så berømte<br />
40 mm Bofors maskin kanoner og<br />
30 Colt mitraljøser. Materiellet ble<br />
levert utover høsten 1939 til de to<br />
bedriftene. Til betjening av dette<br />
materiellet trengtes 200 mann,<br />
hvor Luft vern artilleriet bare kunne<br />
stille med halvparten. Det ble derfor<br />
høsten 1939 avholdt et maskinkanonkurs<br />
i Stavern for rundt 100<br />
utplukkede verne pliktige mannskaper<br />
fra Hydros fabrikker på Herøya<br />
og Rjukan.<br />
Da alarmen gikk natt til 9. april<br />
1940, var samtlige stillinger ved<br />
bedriftene besatt i løpet av noen<br />
timer. På Herøya ble det åpnet ild<br />
mot tyske fly om morgenen 9. april<br />
og de følgende dagene. Imidlertid<br />
måtte Herøya Luft vern på grunn av<br />
utviklingen pakke sammen allerede<br />
14. april.<br />
Rjukan Luft vern mottok ordre<br />
fra Hærens Overkommando om å<br />
overføre alt materiell og tropper til<br />
Numedal og Hallingdal hvor norske<br />
styrker trengtes.<br />
Til slutt kan som en kuriositet<br />
nevnes at en tysk offiser etter kamphandlingenes<br />
avslutning uttalte til<br />
en norsk offiser at fjellet ved Numedal<br />
og Hallingdal var «spekket med<br />
luft vern artilleri».<br />
•<br />
Internkontroll<br />
1990<br />
Nye IVregler<br />
1991<br />
RFGA-avtalen.<br />
<strong>Sikkerhet</strong>spris<br />
1992<br />
Industrivernet<br />
+ NSR = NSO<br />
1997<br />
nso.no<br />
lanseres<br />
1999<br />
Sårbarhetsutvalget<br />
2000<br />
NSR ut<br />
av NSO<br />
2003<br />
Positiv spørreundersøkelse<br />
2004<br />
Ny forskrift<br />
om IV<br />
2012<br />
1991<br />
Kurs: Innsats leder.<br />
Forebyggende arb.<br />
1992<br />
Faghefter<br />
1996<br />
«Trygg hos<br />
oss»-kampanje<br />
1998<br />
Tilfluktsromplikt<br />
oppheves<br />
2000<br />
Sivilforsvaret<br />
gjør tilsyn<br />
2003<br />
Felles<br />
øvelse<br />
2006<br />
IV-rapporten<br />
på nett<br />
2010<br />
Sivilbeskyttelsesloven<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
6<br />
under krigen<br />
(t.v.) Alltid beredt! Industrivernet ved Ringnes rykker ut til en alarm. (t.h) Opplæring var viktig, også under krigen. Her trener industrivernmannskapet<br />
på Lilleborg fabrikker førstehjelp.<br />
Begge foto: NSO arkiv<br />
Vanskelig balanse under<br />
Under krigen påla<br />
Quisling-regjeringen<br />
industrien og andre<br />
bedrifter å opprette<br />
industri vern og avholde<br />
hyppige øvelser.<br />
Luftvernkontoret utførte oppdraget,<br />
men forholdt seg lojale til regjeringen<br />
i London.<br />
1940-1945 Opprettelse av<br />
Kontor et for bedrifts luft vern<br />
31. august 1940 godkjente Administrasjons<br />
rådet «Retningslinjer for<br />
bedrifts luft vern» som var ut arbeidet<br />
av Industri forbundet. Samtidig ble<br />
forbundet pålagt å organisere de sivile<br />
luft verntiltak også ved bedrift er<br />
som ikke var tilsluttet Norges<br />
Industri forbund.<br />
For å gjennomføre de omfattende<br />
oppdragene Justisdepartementet<br />
ved Administrasjonsrådet hadde<br />
pålagt Norges Industri forbund,<br />
opprettet forbundet nå et særskilt<br />
kontor – Kontoret for bedrifts luftvern.<br />
Myndighetenes pålegg om fattet<br />
alle bedrifter som beskjeftiget 50<br />
eller flere arbeidere og funksjonærer,<br />
og i tillegg ble samtlige av<br />
landets gassverk, kraftanlegg og<br />
tankanlegg over en viss størrelse<br />
under lagt luft vernkontoret.<br />
De utgiftene organiseringen av<br />
luft vernet påførte Industri forbundet<br />
ble forbundet be myndig et til å utligne<br />
på bedriftene i form av en<br />
avgift. Luft vernkontoret fikk derfor<br />
allerede fra starten sin egen økonomi.<br />
Ledelsen arrestert<br />
For å unngå forveksling med det<br />
senere opprettede bedriftsvern,<br />
som særlig var rettet mot sabotasjevirksomhet,<br />
ble kontorets offisielle<br />
navn 16. april 1942 endret til<br />
Kontoret for industri luft vern.<br />
16. august 1943 ble Hans Blom og<br />
Harald Hansen arrestert i egenskap<br />
av offiserer. Kontoret sto dermed i<br />
fare for å komme under NS-ledelse,<br />
noe som ville medført at industriluft<br />
vernet ville brutt sammen.<br />
Det lyktes Hansen å slippe ut<br />
av krigsfangenskapet ved hjelp av<br />
legeerklæring, og han overtok nå<br />
ledels en av kontoret, som kunne<br />
fortsette sitt arbeid som før. Hans<br />
Blom var krigsfange i Tyskland til<br />
krigen var over.<br />
Opplæring av aktivitetsstyrkene<br />
Det ble i løpet av krigen arrangert<br />
en rekke kurs for luft vern ledere, og<br />
det var i alt nærmere 1.500 deltak ere<br />
på kursene.<br />
Ved bedrifter som ikke hadde<br />
folk som egnet seg som luft vernledere,<br />
ble det anbefalt å ansette ledige<br />
offiserer i slike stillinger, med<br />
Industriluftvern<br />
1938<br />
IV-lederkurs<br />
starter beredskap<br />
Etterkrigs-<br />
1941 1945-47<br />
Brevkurs i<br />
brannvern<br />
1952<br />
Industrivernnytt<br />
1955<br />
Brevkurs i san.-<br />
og redn.ledelse<br />
1971<br />
Første IVkonferanse<br />
1979<br />
Aksjon mot<br />
storbranner<br />
1988<br />
1936<br />
Lov om<br />
sivilt luftvern<br />
1940-45<br />
Luftvernkontoret<br />
1948<br />
Opprettelsen av<br />
Industrivernet<br />
1953<br />
Lov om sivilforsvaret.<br />
IV-planen revidert<br />
1965<br />
Resolusjon<br />
om IV revidert<br />
1970<br />
IV-lederkurs;<br />
Hadeland<br />
1977<br />
ISU (NSR)<br />
opprettes<br />
1986<br />
SIMKAT<br />
lanseres<br />
1989<br />
NHO<br />
dannes<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
under krigen 7<br />
krigen<br />
Det hendte at bedriftsledere tok inn motstandsfolk som industrivernledere under krigen.<br />
Det var det perfekte skalkeskjul for illegal virksomhet. Bildet viser en Milorg-gruppe på<br />
Rjukan som fra 1944 saboterte tyskernes luftverngranater.<br />
<br />
Foto: Longnum-samlingen/Norsk Industriarbeidermuseum<br />
tanke på å håndtere en eventuell<br />
invasjon.<br />
Opplæring og organisering av<br />
industribrann vernet var til stor<br />
nytte for bedriftene, og fra krigens<br />
tid finnes det en lang rekke eksempler<br />
på at branner ved bedrifter<br />
som ble utsatt for luftangrep ble<br />
be kjemp et hurtig og effektivt av<br />
bedriftenes egen bered skapsstyrke.<br />
Sanitetsledere og førstehjelpere<br />
ble gitt opplæring ved hjelp av nærmeste<br />
Røde Kors-avdeling og tilgjengelige<br />
leger. Ved bedrifter som<br />
hadde egne tilfluktsrom ble det avdelt<br />
egne sanitetsrom hvor skadede<br />
kunne få nødvendig førstehjelpsbehandling.<br />
Sykebrennevin<br />
Luft vernkontoret fikk også etablert<br />
en ordning for bedrifter som<br />
hadde sine tilfluktsrom i orden, som<br />
innebar tildeling av syke brennevin<br />
til personell i tilfluktsrommet.<br />
Søknad en måtte godkjennes av<br />
Inne<strong>nr</strong>iksdepartementets Helseavdeling.<br />
Bedriftene ble pålagt å holde<br />
øvelser minst én gang per måned<br />
for aktivitetsstyrkene, og minst én<br />
felles øvelse hvert kvartal. Øvelsene<br />
var av stor verdi og bidro til at styrkene<br />
fungerte utmerket når de kom i<br />
innsats.<br />
Forholdet til myndighetene<br />
Det var en vanskelig oppgave å lede<br />
Luft vernkontoret gjennom krigsårene.<br />
Både kontoret og bedriftene<br />
ble utsatt for press og forsøk<br />
på innblanding fra norske og tyske<br />
myndig heter. Det lyktes imidlertid å<br />
holde enhver NS-innflytelse ute fra<br />
kontoret, og arbeidet var hele tiden<br />
preget av lojalitet ovenfor Norges<br />
lovlige regjering i London.<br />
Rammet av luftangrep<br />
Luft vernkontoret mottok rundt 60<br />
rapporter om luftangrep på bedrift er<br />
rundt om i landet i løpet av krigen.<br />
De fleste angrepene ble utført av få<br />
fly og bomber av middels størrelse.<br />
Virkningene ble derfor ofte forholdsvis<br />
små og av lokal art.<br />
Av alle våre bedrifter var det nok<br />
A/S Syd-Varanger i Kirkenes som<br />
ble hardest rammet. I 1941-42 ble<br />
bedriften utsatt for en rekke angrep.<br />
Under angrepet 17. oktober 1941 ble<br />
tre ansatte drept og syv såret. Men<br />
det var i 1944 man fikk den største<br />
påkjenningen, da hele samfunnet<br />
(3-4.000 mennesker) tilbrakte uker<br />
og måneder i gruvegangene under<br />
de avsluttende kampene mellom<br />
russerne og tyskerne. 25. oktober<br />
1944 kom en russisk offiser inn i tilfluktsrommet<br />
i Bjørnevatn, og meddelte<br />
at tyskerne hadde trukket seg<br />
tilbake og at området var fritt land.<br />
Brannsjefen i Kirkenes fortalte etter<br />
krigen at byen hadde i alt 328 flyangrep<br />
under okkupasjonen. u<br />
Internkontroll<br />
1990<br />
Nye IVregler<br />
1991<br />
RFGA-avtalen.<br />
<strong>Sikkerhet</strong>spris<br />
1992<br />
Industrivernet<br />
+ NSR = NSO<br />
1997<br />
nso.no<br />
lanseres<br />
1999<br />
Sårbarhetsutvalget<br />
2000<br />
NSR ut<br />
av NSO<br />
2003<br />
Positiv spørreundersøkelse<br />
2004<br />
Ny forskrift<br />
om IV<br />
2012<br />
1991<br />
Kurs: Innsats leder.<br />
Forebyggende arb.<br />
1992<br />
Faghefter<br />
1996<br />
«Trygg hos<br />
oss»-kampanje<br />
1998<br />
Tilfluktsromplikt<br />
oppheves<br />
2000<br />
Sivilforsvaret<br />
gjør tilsyn<br />
2003<br />
Felles<br />
øvelse<br />
2006<br />
IV-rapporten<br />
på nett<br />
2010<br />
Sivilbeskyttelsesloven<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
8<br />
under krigen<br />
Beskyttelse i fred<br />
Etter krigen ønsket både industrien og<br />
myndighetene å opprettholde industrivernet,<br />
men hvem skulle<br />
ha ansvaret?<br />
Luftvernleder ved Ringnes Bryggeri under<br />
krigen.<br />
Foto: NSO arkiv<br />
Av andre bedrifter som ble hardt<br />
rammet nevnes angrepet på Knaben<br />
gruver 3. mars 1943 hvor 17<br />
person er mistet livet. Det ble her<br />
ikke gitt noe forvarsel, og de omkomne<br />
hadde søkt tilflukt i nærmeste<br />
åpne stoll. Uheldigvis falt en<br />
bombe i stollåpningen. Luft vernlederen<br />
var en av de omkomne.<br />
24. juli 1943 kom en armada av<br />
amerikanske såkalte «flygende festninger»<br />
innover Herøya og slapp<br />
sine bombelaster. Målet var spesielt<br />
lettmetallfabrikkene, men også<br />
Hydros øvrige fabrikker og sivilbefolkningen<br />
i nærheten ble rammet<br />
og 55 mennesker ble drept.<br />
Helt på tampen av krigen 25.-26.<br />
april 1945 ble Vallø oljeraffineri og<br />
Vallø tapetfabrikk hardt rammet.<br />
Her ble også mange bolig er ødelagt<br />
og hele 55 men nesker omkom. Angrepet<br />
virker i etter tid uforklarlig da<br />
krigen få dager senere var slutt. •<br />
1945-1948 Fra krig til fred<br />
1. september 1945 ble «Luftverntilstanden»<br />
opphevet. For<br />
industriens del godkjente det<br />
Kgl. Justis- og Politidepartement<br />
28. august 1945 Retnings linjer for<br />
industri luft vernets overgang til<br />
fredsoppsetning, som blant annet<br />
bestemte:<br />
«Ved luft verntilstandens opphør<br />
skal luft vernets bered skap gå<br />
over fra krigs- til fredsoppsetning.<br />
Herunder fortsettes industri luftvernet<br />
som organisasjon på en<br />
slik måte at høyeste bered skap kan<br />
gjenopprettes på kort varsel.<br />
Industribrann vern og industrisanitet<br />
opprettholdes i nødvendig<br />
utstrekning for effektiv bekjempelse<br />
av brann og ulykker under bedriftens<br />
ordinære virksomhet».<br />
Man kunne frykte at det etter<br />
krigens slutt ville komme en reaksjon<br />
når det gjaldt virksomhet<br />
som var knyttet til krigstiden. Den<br />
spente internasjonale situasjon<br />
like etter krigen bidro imidler tid<br />
til å opprettholde interessen for<br />
industriens egenbeskyttelse.<br />
Myndighetene anså det som<br />
viktig å styrke bedriftenes beredskap<br />
og da særlig brann vernet.<br />
I et rundskriv fra Industri- og<br />
handelsdepartementet av oktober<br />
1947 ble det uttalt at bedrifter som<br />
hadde gjort sitt beste for å motvirke<br />
branner, kunne regne med<br />
preferanse ved gjenoppbygging.<br />
1948<br />
Opprettelsen av Industri vernet<br />
I årene like etter krigen var<br />
det delte<br />
men inger innen<br />
Norges Industri forbund<br />
om forbund et fortsatt skulle ha<br />
ansvar for industri vernarbeidet.<br />
Den nyvalgte president disponent<br />
Eilif Bang anså luft vernarbeidet<br />
som en statsoppgave og foreslo<br />
at forbundet skulle avvikle Luftvernkontoret.<br />
I sin bemerkning til forslaget<br />
viste Hans Blom blant annet til en<br />
rapport som Luft vernkontoret utarbeidet<br />
for Justis departementet<br />
i desember 1945 og som hadde<br />
passert Arbeidsutvalget og<br />
Hoved styret i Industri forbundet<br />
uten bemerkninger. Av rapport en<br />
fremgikk det at industrien og<br />
Industri forbundet fullt ut hadde<br />
vært seg bevisst den tillit som<br />
statsmyndighetene hadde vist da<br />
saken ble overlatt til industrien.<br />
Saken ble forelagt for blant<br />
annet Sivilforsvaret og Forsvar et,<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
etterkrigsårene 9<br />
stid<br />
Etter krigen ble tysk utstyr tatt i bruk av norske militære og<br />
sivile styrker, blant annet ble nazistenes hjelmer malt<br />
gule og utstyrt med Industrivernets logo.<br />
<br />
Foto: Mekonnen Wolday/Vestfoldmuseene<br />
og sivil forsvarssjefen, generalmajor<br />
A.E.D. Tobiesen og forsvarsministeren<br />
Jens Chr. Hauge ga<br />
sin tilslutning til en omlegging<br />
av organi sasjonen. Dette ble avgjørende<br />
for Industri forbundet.<br />
På forbundets Hovedstyremøte<br />
1. juni 1948 ble det enstemmig besluttet<br />
å opprette en egen institusjon<br />
– Industri vernet – med eget styre<br />
oppnevnt av Hovedstyret.<br />
Hovedstyret vedtok samtidig<br />
følg ende instruks for:<br />
• § 1 Norges Industri forbund<br />
oppretter en egen institusjon,<br />
Industrivernet<br />
• § 2 Industri vernets oppgave er:<br />
• y1 Å organisere og føre kontroll<br />
med sivil forsvaret ved<br />
landets industribedrifter og<br />
andre anlegg av lignende art,<br />
i henhold til pålegg fra Justisdepartementet<br />
med hjemmel<br />
i Lov om sivilt luft vern av 10.<br />
juli 1936.<br />
• y2 Å behandle andre saker som<br />
angår industrien og forsvaret.<br />
Konstituerende styremøte i<br />
Industri vernet ble avholdt 24. august<br />
1948. Tidligere president i<br />
Norges Industri forbund, direktør<br />
Wilhelm Munthe-Kaas, ble<br />
valgt til styrets formann.<br />
Lederen for Industriforbundets<br />
luft vernkontor,<br />
Hans Blom, ble ansatt som<br />
Industri vernets direktør og den nye<br />
organisasjonen trådte i virksomhet<br />
1. oktober 1948.<br />
Etableringen av Industri vernet<br />
fikk ingen umiddelbare følger for<br />
virksomheten. For en stor del ble<br />
arbeidsoppgavene en direkte fortsettelse<br />
av det arbeid som var utført<br />
av Industriluft vernkontoret.<br />
Industri vernet ble tillagt nye<br />
oppgaver som kontrollorgan og<br />
sekretariat for henholdsvis Kraftforsyningens<br />
Sivilforsvarsnemd og<br />
Sivilforsvarsnemda for drivstoffforsyningen.<br />
Tiltakene i forbindelse med sikring<br />
av kraftanleggene fikk etter<br />
hvert et slikt omfang og slike økonomiske<br />
rammer at nemda fant<br />
det hensiktsmessig å opprette sitt<br />
eget sekretariat. Dette ble opp rettet<br />
1. mars 1955 og Industri vernets<br />
oppgave som sekretariat ble derfor<br />
forholdsvis kortvarig. •<br />
I 1948 ble Industrivernet opprettet og tok<br />
blant annet over oppgavene Luftvernkontoret<br />
hadde hatt. Disse industrivern merkene<br />
figurerte hyppig på industriverndresser.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
10<br />
administrasjon<br />
75 år – seks direktører<br />
Både militære og sivile<br />
led ere har satt sitt preg på<br />
industri vernet.<br />
Hans Blom 1938-68<br />
Hans Blom ledet arbeidet med<br />
industri ens egenbeskyttelse i 30<br />
Hans Blom (1897-1990)<br />
år. Fra 1925 var han ansatt i Norges<br />
Industri forbund, og fra 1938 ledet<br />
han arbeidet med etableringen av<br />
industri luft vernet.<br />
Med stor entusiasme og dyktighet<br />
tok han i 1948 fatt på oppgaven<br />
som Industri vernets første direktør,<br />
for å tilpasse fredstidens behov samtidig<br />
som de bered skapsmessige<br />
oppgaver også ble ivaretatt.<br />
Han var en iderik og inspirerende<br />
leder for sine medarbeidere og den<br />
ånd han skapte på kontoret har gitt<br />
varige virkninger.<br />
For sitt arbeid i Industri vernet ble<br />
Hans Blom i 1965 tildelt Kongens<br />
fortjenestemedalje i gull.<br />
Hans Blom ble pensjonist i 1968.<br />
Paal Frisvold 1968-77<br />
Generalløytnant Paal Frisvold overtok<br />
som direktør i Industri vernet i<br />
Paal Frisvold (1908-1997)<br />
1968. Han kom da fra stillingen som<br />
norsk militærattasjé i Washington,<br />
og før det var han hærsjef i fem år.<br />
Direktør Frisvold prioriterte å<br />
heve standarden på industri vernet<br />
ved de bedriftene som hadde klare<br />
mangler, og å styrke Industri vernets<br />
kurs- og opplærings virksomhet.<br />
Paal Frisvold ble pensjonist i 1977.<br />
Fra Industri vernet til NSO<br />
Navn og størrelse på<br />
org anisasjonen har<br />
endret seg, men formålet<br />
har vært det samme: Best<br />
mulig industrivern.<br />
Samarbeidet med relevante etater<br />
og organisa sjoner har stått sentralt.<br />
1968 Veien videre<br />
Da Hans Blom ble pensjonist i 1968,<br />
ble han etterfulgt av generalløytnant<br />
Paal Frisvold (se egen omtale over).<br />
Det som spesielt preget Industrivernets<br />
arbeid i både Frisvold og<br />
senere Herluf Nygaards direktørperiode<br />
var en sterk prioritering av<br />
oppgavene bedriftens industri vern<br />
har i den daglige driften. For at dette<br />
skulle bli effektivt var det nødvendig<br />
å revidere utdannings programmene<br />
og etter hvert også hele planverket<br />
for aktivitet ene på bedriftene.<br />
1977 Industriens sikkerhetsutvalg<br />
Næringslivets <strong>Sikkerhet</strong>sråd (NSR)<br />
ble opprettet i 1977 som Industriens<br />
sikkerhetsutvalg (ISU). Utvalgets<br />
oppgaver ble fastsatt til å være<br />
et rådgivende organ for norske<br />
industri bedrifter i spørsmål som<br />
knyttet seg til industrispionasje,<br />
industri sabotasje, datasikkerhet og<br />
lignende.<br />
I utvalget skulle Norges Industriforbund,<br />
Norsk Arbeidsgiverforening<br />
og Landsorganisasjonen<br />
være representert. Industri vernet<br />
påtok seg å være sekretariat. En<br />
represen tant fra Forsvarets overkommando/<strong>Sikkerhet</strong>sstaben<br />
skulle<br />
ved behov delta i utvalget på konsultativ<br />
basis. Direktør Helge J.<br />
Industriluftvern<br />
1938<br />
IV-lederkurs<br />
starter beredskap<br />
Etterkrigs-<br />
1941 1945-47<br />
Brevkurs i<br />
brannvern<br />
1952<br />
Industrivernnytt<br />
1955<br />
Brevkurs i san.-<br />
og redn.ledelse<br />
1971<br />
Første IVkonferanse<br />
1979<br />
Aksjon mot<br />
storbranner<br />
1988<br />
1936<br />
Lov om<br />
sivilt luftvern<br />
1940-45<br />
Luftvernkontoret<br />
1948<br />
Opprettelsen av<br />
Industrivernet<br />
1953<br />
Lov om sivilforsvaret.<br />
IV-planen revidert<br />
1965<br />
Resolusjon<br />
om IV revidert<br />
1970<br />
IV-lederkurs;<br />
Hadeland<br />
1977<br />
ISU (NSR)<br />
opprettes<br />
1986<br />
SIMKAT<br />
lanseres<br />
1989<br />
NHO<br />
dannes<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
administrasjon 11<br />
Herluf Nygaard (1916-2001)<br />
Herluf Nygaard 1977-85<br />
Høsten 1977 overtok davær ende<br />
general inspektør i Heime vernet<br />
general major Herluf Nygaard<br />
direktør stillingen i Industri vernet.<br />
Nyggard var aktiv i motstandskampen<br />
under krigen. Han ble tatt til<br />
fange og torturert av Gestapo, men<br />
klarte å rømme til Storbritannia.<br />
Nygaard fortsatte Frisvolds<br />
arbeid med å revidere utdanningsprogrammene<br />
og styrke informasjons<br />
tjenesten. Herluf Nygaard<br />
ble pensjonist i 1985.<br />
Jan Fr. Wold-Hansen 1985-95<br />
1. januar 1986 ble Wold-Hansen<br />
ansatt som direktør for Industrivernet,<br />
etter 15 år som mellomleder<br />
i organi sasjonen. I hans direktørperiode<br />
ble det fra både myndigheter<br />
og bedrift ene sterkt fokusert<br />
på det store skadeomfanget og behovet<br />
for et enklere og mer effektivt<br />
regelverk for sikkerhetsarbeidet i<br />
den enkelte bedriften.<br />
Behovet for en grundig revisjon<br />
av Industri vernplanen og ytterligere<br />
rev isjon av opplærings programm<br />
ene for industri vernledelsen var<br />
åpenbar. Utdannelsestilbud som<br />
SIMKAT og Bedriftsintern taktisk<br />
tren ing ble iverksatt og nye «Bestemmelser<br />
og retnings linjer for<br />
industri vern» ble iverksatt i 1991.<br />
Wold-Hansen gikk av som direktør<br />
i 1995 , men fortsatte som rådgiver<br />
i halv stilling til 1999.<br />
Jan Fredrik Wold-Hansen (1934)<br />
Størkersen ble ansatt som utvalgets<br />
første leder.<br />
I 1989 ble ansvaret for ISU overført<br />
til NHO, og navnet ble endret til<br />
Næringslivets <strong>Sikkerhet</strong>sråd.<br />
1989<br />
Fra Industri forbundet til NHO<br />
1. januar 1989 gikk de tre landsomfattende<br />
organisasjonene<br />
Norges Håndverksforbund, Norsk<br />
Arbeidsgiverforening og Norges<br />
Industri forbund sammen og dannet<br />
Næringslivets Hoved organisasjon<br />
(NHO).<br />
Opprettelsen av NHO medførte<br />
at Industri vernets organisasjonsmessige<br />
forankring til<br />
Norges Industri forbund opphørte,<br />
og organisasjonen ble administrativt<br />
knyttet til Næringslivets Hovedorganisasjon.<br />
1997 Navneskifte<br />
Representanter fra industrien mente<br />
at Industri vernets og Nærings livets<br />
<strong>Sikkerhet</strong>sråds oppgaver burde<br />
samordnes og inngå i én organisasjon<br />
under et felles definert sikkerhetsbegrep,<br />
og i 1995 ble det vedtatt<br />
Internkontroll<br />
1990<br />
Nye IVregler<br />
1991<br />
RFGA-avtalen.<br />
<strong>Sikkerhet</strong>spris<br />
1992<br />
Industri vernet<br />
+ NSR = NSO<br />
1997<br />
nso.no<br />
lanseres<br />
1999<br />
Sårbarhetsutvalget<br />
2000<br />
NSR ut<br />
av NSO<br />
2003<br />
Positiv spørreundersøkelse<br />
2004<br />
Ny forskrift<br />
om IV<br />
2012<br />
1991<br />
Kurs: Innsats leder.<br />
Forebyggende arb.<br />
1992<br />
Faghefter<br />
1996<br />
«Trygg hos<br />
oss»-kampanje<br />
1998<br />
Tilfluktsromplikt<br />
oppheves<br />
2000<br />
Sivilforsvaret<br />
gjør tilsyn<br />
2003<br />
Felles<br />
øvelse<br />
2006<br />
IV-rapporten<br />
på nett<br />
2010<br />
Sivilbeskyttelsesloven<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
12<br />
administrasjon<br />
ble kontakten mot Justis departementet,<br />
Sivilforsvaret og samarbeidende<br />
tilsynsmyndigheter betydelig<br />
styrket. Det ble blant annet<br />
etablert tilsynssamarbeid med flere<br />
sivil forsvarskretser hvor ansatte i<br />
Sivil forsvaret gjennomførte tilsyn for<br />
NSO.<br />
Bernard Duncan Lyng (1938) Johan Ekrem (1937)<br />
Bernard D. Lyng 1995-96<br />
Bernard Duncan Lyng kom fra<br />
stilling en som leder av <strong>Sikkerhet</strong>sbered<br />
skapsstaben i Statoil og hadde<br />
før det lang erfaring som offiser i<br />
Luftforsvaret.<br />
Etter en innføringsperiode sluttet<br />
Lyng i NSO før et år var gått, og gikk<br />
tilbake til Statoil i Stavanger.<br />
Johan Ekrem 1996-2002<br />
Johan Ekrem ble ansatt som<br />
seksjons leder i Industri vernets<br />
organisa sjons- og utdanningsavdeling<br />
i 1974. I 1986 ble han<br />
avdelings sjef for samme avdeling,<br />
og fra 1995 konstituert direktør for<br />
Industri vernets Fagavdeling.<br />
I Ekrems periode som direktør<br />
Trygve Olav Finsal 2002-d.d.<br />
Trygve Olav Finsal ble ansatt som<br />
seksjonsleder i Industri vernet i<br />
1987. Han ble senere ansvarlig for<br />
opp lærings avdelingen i NSO med<br />
ansvar for organisasjonens kursvirksomhet.<br />
Han ble konstituert direktør<br />
i 2002 og direktør for NSO i 2003.<br />
I perioden fra 2002 har NSOs enerett<br />
på en del opplæring av industrivern<br />
personell gradvis blitt redusert,<br />
frem til i dag hvor dette er fjernet.<br />
Tidligere regelverk med stor grad<br />
av detaljkrav er erstattet av funk-<br />
at NSR og Industri vernet skulle slås<br />
sammen.<br />
Som et resultat av at Industrivernet<br />
og Næringslivets <strong>Sikkerhet</strong>sråd<br />
ble samordnet under felles<br />
direktør og felles styre ble det foreslått<br />
å endre navn på Industri vernet.<br />
Etter en tids diskusjon ble det<br />
ovenfor NHOs hovedstyre foreslått<br />
å gi den nye felles organisasjonen<br />
navnet Næringslivets sikkerhetsorganisasjon.<br />
Forslaget ble godkjent<br />
av NHO, Direktoratet for sivilt<br />
bered skap og av Justisdepartement et<br />
med virkning fra 1. januar 1997.<br />
NSR beholdt sitt navn som en enhet<br />
i det nye NSO.<br />
I 2003 ble båndene oppløst og<br />
NSR etablerte seg som en selvstendig<br />
organisasjon med eget styre,<br />
men samarbeidet og samlokaliseringen<br />
med NSO fortsatte.<br />
2000 Samarbeid med sivilforsvarskretsene<br />
NSO inngikk i januar 2000 en avtale<br />
med Direktoratet for sivilt<br />
bered skap om samarbeid med<br />
sivil forsvarskretsene om tilsyn,<br />
opplæring og øvelser og beredskaps-,<br />
organisasjons-, og materiellutvikling.<br />
Ved bruk av sivil forsvarets<br />
ansatte kunne NSO utføre sine<br />
tilsyns- og oppfølgingsoppgaver<br />
ovenfor de industri vernpliktige bedriftene<br />
hurtigere og mer rasjonelt,<br />
mens Sivilforsvaret ble tilført nyttig<br />
kunnskap om bedrifter og sårbarhet<br />
i lokal miljøene.<br />
Det ble etablert tilsyns samarbeid<br />
med flere sivil forsvarskretser, og<br />
i 2002 ble det samarbeidet om<br />
34 kontroller ved industri vernpliktige<br />
bedrift er. Den enkelte<br />
sivil forsvarskrets gjennomførte<br />
veri fikasjonene, mens NSO utarbeidet<br />
rapporter og foresto<br />
den videre oppfølgingen ovenfor<br />
bedrift ene. Samarbeidet ble videreført<br />
de kommende årene.<br />
2003 DSB blir etablert<br />
Med utgangspunkt i Sårbarhetsutvalgets<br />
og Redningsberedskapsutvalgets<br />
innstillinger foreslo<br />
Regjeringen i Stortingsmeldingen<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
lov og retningslinjer 13<br />
Trygve Olav Finsal (1949)<br />
sjonskrav gjennom Forskrift om<br />
industri vern av 2012.<br />
Finsal har i NSO vært spesielt<br />
opptatt av innsatsledelse<br />
og betydningen av å øve<br />
industri vernorganisasjonen ute<br />
i bedrift ene.<br />
om samfunnssikkerhet <strong>nr</strong>. 17<br />
(2001-2002) å opprette et nytt<br />
dir ek to rat med navn Direktoratet<br />
for samfunns sikkerhet og<br />
bered skap (DSB).<br />
Det nye direktoratet var en<br />
sammen slåing av Direktoratet<br />
for sivilt bered skap og Direktoratet<br />
for brann- og elsikkerhet<br />
og fikk sin plassering i Tønsberg.<br />
Direktoratet skulle lede<br />
sivil forsvaret, være fagmyndighet<br />
for kommunale brannvesen<br />
og lokale el-tilsyn, og ha ansvar<br />
for produkt og forbruks tjenester<br />
etter produktkontrolloven.<br />
Justisdepartementet gjorde<br />
det klart at NSO ikke skulle<br />
gå inn i det nye direktoratet så<br />
lenge organisasjonen løste sine<br />
opp gaver på en tilfredsstillende<br />
måte, og NHO ikke sa fra seg sitt<br />
ansvar for å administrere NSO.<br />
<br />
•<br />
Innføring av internkontroll som styrings- og kontrollsystem for HMS krevde nytenking,<br />
opplæring og samarbeid i en langt større målestokk enn tidligere. Illustrasjon: Svein Aarset<br />
Moderne juss<br />
Endringer i samfunnet<br />
og industrien har ført til<br />
forandringer i lovverket<br />
og dermed det praktiske<br />
industri vernet.<br />
Med internkontroll fikk bedriftslederne<br />
et tydelig ansvar for helse,<br />
miljø og sikkerhet.<br />
1953 Nye lover og bestemmelser<br />
I første halvdel av 1950-årene ble<br />
det foretatt en omfattende revisjon<br />
av en rekke lover og bestemmelser<br />
som gjaldt sivil forsvar og bered skap.<br />
Lov om Sivilforsvaret ble approbert<br />
17. juli 1953. I den nye loven<br />
ble Industri vernets formelle status<br />
klart definert og det ble i 1954 utferdiget<br />
Den Kgl. Resolusjon som<br />
ga klare bestemmelser og retnings-<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
14<br />
lov og retningslinjer<br />
linjer om organisering og kontroll<br />
av egenbeskyttelsen ved bedriftene.<br />
Den Kgl. Resolusjon om industrivern<br />
ble revidert i 1965.<br />
Parallelt med utarbeidelsen av<br />
lovforslaget ble det foretatt en omfattende<br />
revisjon av den da gjeldende<br />
Plan for industri luft vernet. De<br />
nye bestemmelser og retnings linjer,<br />
«Industri vernplanen», kunne derfor<br />
sendes bedriftene allerede 1. oktober<br />
1953.<br />
1990 Internkontroll<br />
1990-årene ble et aktivt tiår for<br />
Industri vernet. Forsknings organisasjoner<br />
og sikkerhetsmyndigheter<br />
satte i gang prosjekter som skulle<br />
føre til forenkling og effektivi sering<br />
av sikkerhetsarbeidet både hos<br />
myndighetene og bedriftene.<br />
Man konsentrerte seg etter hvert<br />
om internkontroll som fremtidig<br />
styrings- og arbeidsmodell<br />
for sikker het<br />
og bered skap.<br />
Intern kontrollprin<br />
sippet var og er<br />
fortsatt at den som<br />
er ansvarlig for virksomheten<br />
har ansvaret for å organisere<br />
systematiske tiltak for å påse at<br />
myndighet enes krav overholdes.<br />
Internkontroll hadde som formål<br />
å fremme arbeidsmiljø og sikkerhet,<br />
vern mot helse- og miljø skader fra<br />
produkter, vern av det ytre miljø mot<br />
forurensing og en bedre behandling<br />
av avfall. Vurdering av risiko og<br />
risiko analyser skulle i langt større<br />
grad enn tidligere tas i bruk som<br />
grunnlag for arbeidet med helse,<br />
miljø og sikkerhet i nærings livet.<br />
I 1990 arrangerte kommunaldepartementet<br />
et internkontrollseminar<br />
i Oslo med de myndighetene<br />
«Hovedmålet med<br />
industrivernplanen<br />
var forenkling og<br />
effektivisering.»<br />
som var tenkt å forvalte den nye forskriften.<br />
Industri vernet deltok som<br />
observatør. Seminarprogrammet<br />
inneholdt blant annet et foredrag av<br />
en industri vern leder fra et smelteverk<br />
i Nord-Norge som presentere<br />
sitt industri vern. Dette ble svært<br />
godt mottatt av tilhørerne.<br />
En spontan samtale mellom<br />
Industri vernets direktør og<br />
ekspedisjons sjefen, samt enga sjement<br />
et fra Justisdepartementet,<br />
førte nå til en forholdsvis rask beslutning<br />
om at Industri vernets lovhjemmel<br />
også skulle omfattes av<br />
den nye forskriften.<br />
Den 23. oktober kom utkastet til<br />
Odelstingsproposisjonen om endring<br />
av Industri vernets lovgrunnlag,<br />
og da forskrift om internkontroll ble<br />
fastsatt ved kgl. Res. 22. mars 1991,<br />
omfattet den også Industri vernets<br />
forvaltningsområde.<br />
Innføring av<br />
intern kontroll som<br />
styrings- og kontroll<br />
system for helse,<br />
miljø og sikker het<br />
krevde nytenking,<br />
opp læring og samarbeid<br />
i en langt større målestokk<br />
enn tidlig ere.<br />
1991 Nye regler for industri vern<br />
På slutten av 1980-tallet ble det<br />
igangsatt et arbeid for å modernisere<br />
regelverket for organisering<br />
av industri vern ved bedriftene.<br />
«Industri vernplanen», en perm med<br />
løsblader og inndeling av industrivernet<br />
i ulike tjenestegrener, var<br />
ikke tilpasset moderne industridrift.<br />
Hovedmålet var forenkling og effektivisering,<br />
og å få tilpasset industriverntiltakene<br />
mer til risikonivået<br />
ved den enkelte bedrift.<br />
Det nye planverket ble gitt ut som<br />
en håndbok bestående av én operativ<br />
og én administrativ del. Den operative<br />
delen skulle beskrive plan er,<br />
systemer og ressurser som utgjør<br />
bedriftens operative bered skap<br />
ovenfor aktuelle nødssituasjoner,<br />
og den administrative delen skulle<br />
inneholde en oversikt over bedriften<br />
og industri vernorganisasjonen.<br />
Bedriftene ble inndelt i tre<br />
risiko klasser, og det ble krav om<br />
gjennomføring av risikoanalyser.<br />
Industri vernet utarbeidet et eget<br />
faghefte om risikoanalyse som pre-<br />
Industriluftvern<br />
1938<br />
IV-lederkurs<br />
starter beredskap<br />
Etterkrigs-<br />
1941 1945-47<br />
Brevkurs i<br />
brannvern<br />
1952<br />
Industrivernnytt<br />
1955<br />
Brevkurs i san.-<br />
og redn.ledelse<br />
1971<br />
Første IVkonferanse<br />
1979<br />
Aksjon mot<br />
storbranner<br />
1988<br />
1936<br />
Lov om<br />
sivilt luftvern<br />
1940-45<br />
Luftvernkontoret<br />
1948<br />
Opprettelsen av<br />
Industrivernet<br />
1953<br />
Lov om sivilforsvaret.<br />
IV-planen revidert<br />
1965<br />
Resolusjon<br />
om IV revidert<br />
1970<br />
IV-lederkurs;<br />
Hadeland<br />
1977<br />
ISU (NSR)<br />
opprettes<br />
1986<br />
SIMKAT<br />
lanseres<br />
1989<br />
NHO<br />
dannes<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
lov og retningslinjer 15<br />
Industrivernet hadde i mange år tilsyn<br />
med tilfluktsrom, og på bildet prøver<br />
kontorstaben ut fasilitetene i et rom.<br />
Frem til 1998 måtte alle industrivernpliktige<br />
virksomheter bygge tilfluktsrom<br />
dersom det skulle bygges nytt eller bygges<br />
på mer enn 1.000 m 2 . I dag kan man<br />
søke NSO om dispensasjon fra kravet om<br />
å bygge tilfluktsrom, og slike søknader<br />
blir som hovedregel etterkommet.<br />
<br />
Foto: NSO arkiv<br />
senterte en enkel og brukervennlig<br />
metode til å gjennomføre slike analyser.<br />
Det nye regelverket trådte i kraft<br />
1. oktober 1991 og ble godt mottatt<br />
av bedriftene.<br />
1998 Endringer om tilfluktsrom<br />
Med bakgrunn i Stortingsmelding<br />
<strong>nr</strong>. 25 (1997-1998), om hovedretningslinjene<br />
for det sivile beredskap<br />
og utvikling i perioden fram til<br />
2002, besluttet Direktoratet for sivilt<br />
bered skap i 1998 at plikten å bygge<br />
tilfluktsrom midlertidig skulle oppheves.<br />
I praksis har alle tilfluktsrompliktige<br />
byggesaker etter 6. juli 1998<br />
vært avgjort ved dispensasjon.<br />
Ved de industri vernpliktige bedriftene<br />
er det frem til 1998 bygget<br />
mer enn 1.000 tilfluktsrom med<br />
plass til cirka 170.000 personer.<br />
Plikten til å vedlikeholde tilfluktsrommene<br />
opprettholdes også etter<br />
1998.<br />
2000 Et sårbart samfunn<br />
4. juni 2000 la Sårbarhets utvalget,<br />
ledet av tidligere statsminister Kåre<br />
Willoch, fram sin innstilling, «NOU<br />
2000.24. Et sårbart samfunn – Utfordringer<br />
for sikkerhets og bered skapsarbeidet<br />
i samfunnet».<br />
Utvalget ga en bred analyse av<br />
samfunnets sårbarhet og pekte på<br />
de største fremtidige utfordringene,<br />
og kom med en rekke konkrete forslag.<br />
For å følge opp forslagene ble<br />
det i november samme år oppnevnt<br />
et nytt utvalg, Redningsberedskapsutvalget,<br />
under ledelse av<br />
lagdommer Lars Jordkjend. Hovedhensikten<br />
med utvalgets arbeid var<br />
«et mer effektivt bered skap».<br />
Oppgaven var å komme med<br />
forslag til effektive organisasjonsmodeller<br />
som grunnlag for<br />
effektiviser ing og best mulig<br />
ressurs utnyttelse. NSOs virksomhet<br />
inngikk i utvalgets vurdering.<br />
2010 Exit Sivilforsvarsloven<br />
Allerede i 2005 ble det oppnevnt en<br />
prosjektgruppe, med representanter<br />
fra Justis- og politidepartementet,<br />
DSB og NSO, som fikk i oppgave å<br />
utarbeide et forslag til en ny lov om<br />
samfunnets sivile bered skap som<br />
skulle erstatte Sivilforsvarslov fra<br />
1953. Gjeldende hjemmel for egenbeskyttelsestiltak<br />
for virksomheter<br />
ble forventet videreført i den nye<br />
loven.<br />
u<br />
Internkontroll<br />
1990<br />
Nye IVregler<br />
1991<br />
RFGA-avtalen.<br />
<strong>Sikkerhet</strong>spris<br />
1992<br />
Industrivernet<br />
+ NSR = NSO<br />
1997<br />
nso.no<br />
lanseres<br />
1999<br />
Sårbarhetsutvalget<br />
2000<br />
NSR ut<br />
av NSO<br />
2003<br />
Positiv spørreundersøkelse<br />
2004<br />
Ny forskrift<br />
om IV<br />
2012<br />
1991<br />
Kurs: Innsats leder.<br />
Forebyggende arb.<br />
1992<br />
Faghefter<br />
1996<br />
«Trygg hos<br />
oss»-kampanje<br />
1998<br />
Tilfluktsromplikt<br />
oppheves<br />
2000<br />
Sivilforsvaret<br />
gjør tilsyn<br />
2003<br />
Felles<br />
øvelse<br />
2006<br />
IV-rapporten<br />
på nett<br />
2010<br />
Sivilbeskyttelsesloven<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
16<br />
lov og retningslinjer<br />
Internkontrollforskriften ble etablert i<br />
1991, og senere har Forskrift om systematisk<br />
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i<br />
virksomheter (2012) blitt gjeldende.<br />
Lovutkastet ble overlevert Justisdepartementet<br />
for videre behandling<br />
13. mars 2006.<br />
Etter grundig behandling og omfattende<br />
høring ble loven vedtatt og<br />
iverksatt 25. juni 2010.<br />
Loven fikk navnet Lov om kommunal<br />
bered skapsplikt, sivile beskyttelsestiltak<br />
og Sivilforsvaret<br />
(sivilbeskyttelsesloven), og ble<br />
hjemmelslov for NSOs fremtidige<br />
virksomhet.<br />
2012 Ny forskrift om industri vern<br />
Den nye forskriften trådte i kraft<br />
1. januar 2012. Virksomhetene har i<br />
den nye forskriften fått et mer selvstendig<br />
ansvar for å vurdere omfanget<br />
og behovet for industri vern.<br />
Forskriften angir to nivåer av<br />
industribered skap; grunnleggende<br />
krav og forsterket industri vern.<br />
Virke området gjelder fortsatt for bedrifter<br />
som sysselsetter 40 eller flere<br />
personer gjennomsnittlig i året, og<br />
som er registrert i nevnte næringskoder<br />
i forskriften. NSO kan pålegge<br />
også andre virksomheter enn<br />
de angitte å etablere industri vern<br />
dersom risikoforholdene tilsier det.<br />
Hvert år innhenter NSO bedriftenes industriver<strong>nr</strong>apporter på nett. Disse rapportene<br />
danner grunnlaget for hvilke bedrifter som får tilsynsbesøk i løpet av året. Foto: NSO arkiv<br />
Tilsyn og internkontroll<br />
I årene før og etter 1990 ble det fokusert<br />
på at kostnadene ved ulykker<br />
i industri og næringsliv var høye.<br />
Forskere anslo at ulykker i norske<br />
virksomheter kostet rundt 30 milliarder<br />
kroner hvert år.<br />
Nye lover, forskrifter og tilsynsmyndigheter<br />
hadde ikke bidratt til<br />
å få ned skadene og bedre miljøet<br />
slik man hadde håpet. Det ble samtidig<br />
hevdet at myndighetene drev<br />
detaljkontroll og delvis gikk i veien<br />
for hverandre uten noen form for<br />
samordning.<br />
I arbeidet med å utarbeide internkontrollforskriften<br />
i 1991, ble det<br />
etablert en arbeidsgruppe med deltakelse<br />
av Kommunal departementet<br />
og tilsynsmyndighetene som skulle<br />
omfattes av forskriften. Forskrift<br />
om internkontroll var et samarbeid<br />
mellom fire departementer og syv<br />
tilsynsmyndigheter.<br />
I 1996 ble det gjort en omfattende<br />
evaluering av forskriften. I tråd med<br />
dette ble en ny Forskrift om systematisk<br />
helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid<br />
i virksomheter vedtatt<br />
6. desember 1996.<br />
Myndighetssamarbeid<br />
Kontakten mellom de ulike tilsynsmyndighetene<br />
har fortsatt, og innebærer<br />
et kontinuerlig arbeid for best<br />
mulig samarbeid om og koordinering<br />
av tilsynet.<br />
Fra 2002 har NSO oversendt<br />
infor masjon om alle tilsyn til en<br />
felles tilsynsbase for de fire HMSetatene.<br />
Databasen inneholder<br />
infor masjon om gjennomførte og<br />
planlagte tilsyn, og er kun tilgjengelig<br />
for tilsynsmyndigheter.<br />
I 2007 opprettet HMS-etatene og<br />
myndigheter som forvalter regelverk<br />
som grenser mot HMS-forskriftene,<br />
nettstedet regelhjelp.no. Målet er å<br />
gi virksomhetene en enkel database<br />
hvor de kan få oversikt over kravene<br />
til HMS, internkontroll, brann- og<br />
eksplosjonsvern, forurensning og<br />
helse.<br />
NSOs tilsynsvirksomhet<br />
NSO er i dag først og fremst en tilsynsmyndighet,<br />
og hensikten med<br />
tilsynsaktiviteten er å kontrollere<br />
om kravene i regelverket etter leves,<br />
men skal også gjennom opp læring<br />
og informasjonsarbeid bidra til<br />
at virksomhetene har best mulig<br />
industri vern. Alle NSOs tilsyn blir<br />
varslet. Tilsynsmetodikken varierer<br />
mellom:<br />
• Revisjoner. Gjennomgang av<br />
virksomhetens relevante dokumentasjon,<br />
intervjuer og verifikasjoner<br />
(to eller flere dager).<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
På regelhjelp.no finner du oversikt<br />
over hva som kreves av din virksomhet<br />
innen HMS.<br />
• Inspeksjoner.<br />
Systematisk<br />
gjennomgang av virksomhetens<br />
egen bered skap, gjerne<br />
med avgrenset temavalg<br />
(inntil én dag).<br />
• Tilsynsaksjoner. Korte kontroller<br />
avgrenset til ett eller<br />
to tema (inntil tre timer).<br />
Etter alle tilsyn sender NSO en<br />
tilsynsrapport hvor det fremgår<br />
om det er avdekket brudd på<br />
regelverket (avvik) og om det er<br />
funnet forbedringsområder som<br />
kan gi bedre systematisk HMSarbeid<br />
og bered skap (anmerkninger).<br />
NSO gjennomfører<br />
rundt 100-140 tilsyn i året.<br />
Effektive kurs med<br />
engasjerte deltakere<br />
Et godt industri vern er<br />
avhengig av at alle vet<br />
hva de skal gjøre og hvordan<br />
de skal gjøre det.<br />
Derfor har opplæring stått sentralt<br />
i alle år, og gjennom kurs og annet<br />
informasjonsmateriell får industrivernlederne<br />
nødvendig kompetanse.<br />
1955 Industri vern-Nytt<br />
og andre trykksaker<br />
For å bedre kontakten med industrivernet<br />
ved bedriftene, ble første<br />
nummer av Industri vern-Nytt utgitt<br />
i 1955. Bladet ble godt mottatt og<br />
har siden kommet ut regelmessig i<br />
alle år. I 1997 ble navnet endret til<br />
<strong>Sikkerhet</strong>, og ble et felles organ for<br />
NSO og Næringslivets <strong>Sikkerhet</strong>sråd<br />
(les mer om samarbeidet mellom<br />
NSO og NSR på side 11-12).<br />
I 1955 utga Industri vernet brosjyr<br />
en «Industri vern, organisasjon<br />
og virksomhet» som ble sendt<br />
bedrift ene. En engelsk utgave av<br />
denne ble sendt til Industri vernets<br />
forbind elser i ut landet.<br />
Den norske industri vernmodellen<br />
vakte interesse på flere<br />
hold i utlandet. Blant annet ønsket<br />
våre partnere i NATO opplysninger<br />
om Industri vernets organisasjonsform<br />
og erfaringer. I 1957 henvendte<br />
NATOs Civil Defence Committee<br />
seg til norske myndigheter med anmodning<br />
om en orientering om den<br />
norske modellen for industriens<br />
egenbeskyttelse.<br />
opplæring 17<br />
På industrivernlederkursene på 1970-tallet<br />
deltok flere nordiske deltakere. F.v.:<br />
Oberst Paavo Hämäläinen (Arbetsgivarnas<br />
i Finland Centralförbund), major<br />
Einar Byholm (Helsinfors Befolkningsskyddsforening),<br />
kaptein Bengt Tannfelt<br />
(Industriens Försvarsbyrå i Stockholm)<br />
og oberstløytnant Per Solnørdal (Kraftforsyningens<br />
Sivilforsvar i Oslo).<br />
<br />
Foto: NSO arkiv<br />
bedrifter fra det sentrale østlandsområdet,<br />
avholdt på Hadeland i<br />
Gran kommune. Kursenes varighet<br />
var fem dager for industri vern ledere<br />
fra de store bedriftene og tre dager<br />
for de øvrige.<br />
Kursene ble etter hvert meget<br />
populære med stor oppslutning og<br />
fornøyde deltakere. Realistiske planspill,<br />
skuespill, demonstrasjon er,<br />
bedriftsbesøk og aktiv medvirkning<br />
av kursdeltakerne inngikk i opplæringen.<br />
Nærmere fire tusen industri vernledere<br />
fikk sin opplæring på Hadeland<br />
i denne perioden. Om kveldene<br />
var det en blanding av opplæring og<br />
sosiale tiltak. Industri vernet hadde<br />
et motettkor som under holdt, og<br />
blant kursdeltakerne var det alltid<br />
mange talenter som bidro.<br />
Kursene fikk etter hvert også deltakelse<br />
fra våre nordiske naboland,<br />
og det ble starten på et utstrakt nordisk<br />
samarbeid med utvekslingsmøter<br />
hvert år i de ulike landene.<br />
Industriver<strong>nr</strong>apporten<br />
Hvert år innhenter NSO bedriftenes<br />
industri ver<strong>nr</strong>apporter som<br />
er deres selvangivelse for beredskapsarbeidet<br />
i det foregående<br />
året. Rapportskjemaet var inntil<br />
2005 papirbasert, men etter en<br />
revisjon i 2006 gikk NSO over til<br />
elektronisk innhenting av data.<br />
Nyordningen innebar en<br />
betydelig forbedring og effektivisering<br />
av arbeidet med<br />
industri ver<strong>nr</strong>apportene. Det ble<br />
også opprettet en side for hver<br />
enkelt bedrift, Virksom hetens<br />
side, hvor bedriftene kan se<br />
gamle industri ver<strong>nr</strong>apporter og<br />
informasjon som NSO har registrert<br />
1970 Industri vern lederkurs<br />
Fra rundt 1970 og vel 15 år fremover<br />
ble alle industri vern lederkurs<br />
for bedrifter med over 200 ansatte,<br />
1979 Industri vernkonferansen<br />
Den første industri vernkonferansen<br />
på dem. • samt alle andre industri vernpliktige ble arrangert i Sandefjord i 1979.<br />
u<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
18<br />
opplæring<br />
Det første SIMKAT-kurset ble holdt i april 1986. Kurset var frem til 2007 obligatorisk for<br />
visse funksjoner i industrivernet. <br />
Foto: NSO arkiv<br />
Konferansen<br />
samlet<br />
over 200 deltakere,<br />
og ble senere avholdt annethvert<br />
år frem til 1995. Foredrag<br />
om aktuelle emner, utstillinger<br />
av industri vernutstyr, erfaringsoverføringer<br />
fra reelle hendelser og<br />
gode sosiale opplegg ble konferansens<br />
varemerke.<br />
I 1995 ble Industri vern konferans<br />
en slått sammen med Næringslivets<br />
<strong>Sikkerhet</strong>sråds konferanse, og<br />
fikk navnet <strong>Sikkerhet</strong>skonferansen.<br />
Senere har de to organisasjonene<br />
skilt lag, og NSO har de siste årene<br />
arrangert Fagseminar i Sandefjord i<br />
desember hvert år.<br />
1986 SIMKAT – praktisk læring<br />
Midt på 1980-tallet deltok representanter<br />
fra Industri vernet på trenings<br />
opplegg for ledende personell<br />
fra oljeplattformer i Nordsjøen.<br />
Plattformledelsen skulle øve på<br />
å takle ulykkes- og katastrofesituasjoner<br />
ved spilltrening på<br />
simu lerte realistiske hendelser fra<br />
hverdagen offshore.<br />
Dette ga inspirasjon til å ut arbeide<br />
et tilsvarende opplærings tilbud<br />
for nøkkelpersoner i bedriftenes<br />
industri vern. Et prøvekurs ble holdt<br />
i april 1986, og det ble så vellykket<br />
at Industri vernet satset videre på<br />
SIMKAT – Simulering av ledelse og<br />
innsats ved ulykker og katastrofer.<br />
Programmet ble lagt opp som<br />
spilltrening på situasjoner og<br />
problem stillinger som kan inntreffe<br />
i et virkelig industrimiljø. Industrivernet<br />
fikk laget en modellbedrift,<br />
AS Prosessindustri, med rundt 300<br />
ansatte og aktiviteter innen prosess,<br />
tungindustri, tradisjonell industrivirksomhet<br />
og transport.<br />
Det ble utarbeidet fyldig dokumenta<br />
sjon om bedriften; tegn inger,<br />
prosessbeskrivelse og bered skapsplanverk.<br />
SIMKAT var obligatorisk for<br />
visse funksjoner i industri vernet til<br />
2007. Til sammen er det blitt arrangert<br />
nesten 100 SIMKAT-kurs, og<br />
kurset er fortsatt populært.<br />
1991 Kurs for industri vern<br />
Industri vernet hadde i mange år arrangert<br />
to brevkurs med av sluttende<br />
praktiske øvelser; Brevkurs i brannvern<br />
og brevkurs i sanitets- og<br />
redningstjeneste. Høsten 1991 ble<br />
brevkursene omarbeidet og tilpasset<br />
det nye planverket. Brannvernkurset<br />
ble til Kurs i brann- og<br />
ulykkesforebyggende arbeid og<br />
kurset i sanitets- og redningstjeneste<br />
ble et operativt kurs i innsatsledelse.<br />
Begge kursene fikk som tidligere en<br />
teoretisk brevdel og en praktisk del<br />
med en samling på et øvingssenter,<br />
en brann stasjon eller en bedrift.<br />
Industri vern lederkurset ble nå<br />
inndelt i forhold til risikoklasse,<br />
ikke antall ansatte.<br />
Alle disse kursene var obligatoriske,<br />
og deltakerne måtte ta kurs<br />
arrangert av Industri vernet (NSO).<br />
Industriluftvern<br />
1938<br />
IV-lederkurs<br />
starter beredskap<br />
Etterkrigs-<br />
1941 1945-47<br />
Brevkurs i<br />
brannvern<br />
1952<br />
Industrivernnytt<br />
1955<br />
Brevkurs i san.-<br />
og redn.ledelse<br />
1971<br />
Første IVkonferanse<br />
1979<br />
Aksjon mot<br />
storbranner<br />
1988<br />
1936<br />
Lov om<br />
sivilt luftvern<br />
1940-45<br />
Luftvernkontoret<br />
1948<br />
Opprettelsen av<br />
Industrivernet<br />
1953<br />
Lov om sivilforsvaret.<br />
IV-planen revidert<br />
1965<br />
Resolusjon<br />
om IV revidert<br />
1970<br />
IV-lederkurs;<br />
Hadeland<br />
1977<br />
ISU (NSR)<br />
opprettes<br />
1986<br />
SIMKAT<br />
lanseres<br />
1989<br />
NHO<br />
dannes<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
opplæring 19<br />
SIMKAT-kurset er fortsatt populært, og kurset holdes fire ganger i året i Asker, rett utenfor<br />
Oslo. <br />
Foto: Karoline K. Åbyholm<br />
Monopol ble opphevet først i 2012.<br />
1992 Faghefter for industri vern<br />
Kunnskapsformidling var en vesentlig<br />
del av Industri vernets strate gi for<br />
bedre totalsikkerhet i bedriftene. I<br />
1992 ga organisasjon en ut 12 hefter<br />
der følgende fag områder ble behandlet:<br />
• Branner og ulykker – samfunnsmessige<br />
konsekvenser og tiltak<br />
• Skader i industrien – omfang og<br />
konsekvenser<br />
• Risiko og risikokartlegging<br />
i industrien. Industri vernets<br />
modell for risikoanalyser<br />
• Internkontroll – organisering av<br />
forebyggende arbeid<br />
• Forebyggende arbeid i praksis –<br />
aktivitetshåndbok<br />
• Redningsinnsats – førstehjelp og<br />
frigjøring<br />
• Brannvern<br />
• Farlig gods<br />
• Organisering av industri vern<br />
• Innsats og ledelse på skadested<br />
• Opplæring og øvelser for<br />
industri vern<br />
• Grunnleggende teori for røykdykkeropplæring<br />
I løpet av de etterfølgende tyve<br />
årene er fagheftene blitt omarbeidet<br />
og oppdatert, noen er<br />
tatt ut og nye er kommet til. Fire<br />
faghefter hadde security personell<br />
som målgrupper, og de ble senere<br />
overtatt av NSR. Noen av fagheftene<br />
er fortsatt aktuelle og kan<br />
i dag lastes ned fra NSOs nettsted.<br />
1999 Informasjon på Internett<br />
NSO var tidlig ute da internettboomen<br />
kom til landet, og<br />
nso.no var et fungerende domene<br />
allerede i 1999. I 2010 fikk nettsiden<br />
nytt design, og det ble også<br />
mulig å melde seg på NSOs nyhetsbrev.<br />
Nyhetsbrevet har i dag nesten<br />
4.000 mottakere, og er en ypperlig<br />
måte å holde seg oppdatert på det<br />
siste innen beredskapsnyheter for<br />
industrivernbedrifter. •<br />
Internkontroll<br />
1990<br />
Nye IVregler<br />
1991<br />
RFGA-avtalen.<br />
<strong>Sikkerhet</strong>spris<br />
1992<br />
Industrivernet<br />
+ NSR = NSO<br />
1997<br />
nso.no<br />
lanseres<br />
1999<br />
Sårbarhetsutvalget<br />
2000<br />
NSR ut<br />
av NSO<br />
2003<br />
Positiv spørreundersøkelse<br />
2004<br />
Ny forskrift<br />
om IV<br />
2012<br />
1991<br />
Kurs: Innsats leder.<br />
Forebyggende arb.<br />
1992<br />
Faghefter<br />
1996<br />
«Trygg hos<br />
oss»-kampanje<br />
1998<br />
Tilfluktsromplikt<br />
oppheves<br />
2000<br />
Sivilforsvaret<br />
gjør tilsyn<br />
2003<br />
Felles<br />
øvelse<br />
2006<br />
IV-rapporten<br />
på nett<br />
2010<br />
Sivilbeskyttelsesloven<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
20<br />
aksjoner og samarbeid<br />
RFGA-avtalen trådte i kraft i 1992. Over 20 år senere er samarbeidet fortsatt gjeldende, og omfatter i dag 12 bedrifter. Bildet er fra en<br />
RFGA-samling i 2004.<br />
Foto: NSO arkiv<br />
Samarbeid gir bedre vern<br />
Gjennom risikoanalyser,<br />
internkontroll og samarbeid<br />
har industrien<br />
blitt bedre på brannvern,<br />
førstehjelp og generell<br />
beredskap.<br />
Fortsatt finnes det bedriftsledere<br />
som ikke prioriterer industri vern,<br />
men erfaringene viser at investeringene<br />
i vernet blir små i forhold til besparelsene<br />
når ulykken inntreffer.<br />
1988 Aksjon mot storbranner<br />
En arbeidsgruppe med representanter<br />
fra Norges Forsikringsforbund,<br />
Norges Industri forbund, Industrivernet,<br />
Direktoratet for brann og<br />
eksplosjonsvern, Norsk brannvernforening<br />
og de kommunale<br />
brannvesen ble opprettet for å etablere<br />
en Aksjon mot storbranner.<br />
Aksjonens mål var å redusere antall<br />
storbranner i norsk industri og<br />
næringsliv.<br />
I en spørreundersøkelse gjort i<br />
etterkant av aksjonen mente åtte<br />
av ti toppledere og industri vernledere<br />
at aksjonen hadde bidratt til<br />
et mer effektivt brann vernarbeid og<br />
bedre holdninger til det brannforebyggende<br />
arbeid. Forsikringsoppgjørene<br />
etter brannskader i<br />
industrien er siden blitt redusert betydelig,<br />
og har de siste årene representert<br />
bare rundt 4 prosent av de<br />
samlede brannskadeutbetalingene.<br />
1992 RFGA – gjensidig assistanse<br />
Flere omfattende storbranner i<br />
kjemisk og petrokjemisk industri<br />
inter nasjonalt i 1980-årene hadde<br />
synliggjort hvilke omfattende ressurser<br />
og kompetanse som trengtes<br />
for å kontrollere slike hend elser.<br />
Innsatsen hadde i mange tilfeller<br />
pågått over flere døgn med tilsvarende<br />
behov for personell og<br />
store mengd er materiell.<br />
Industriluftvern<br />
1938<br />
IV-lederkurs<br />
starter beredskap<br />
Etterkrigs-<br />
1941 1945-47<br />
Brevkurs i<br />
brannvern<br />
1952<br />
Industrivernnytt<br />
1955<br />
Brevkurs i san.-<br />
og redn.ledelse<br />
1971<br />
Første IVkonferanse<br />
1979<br />
Aksjon mot<br />
storbranner<br />
1988<br />
1936<br />
Lov om<br />
sivilt luftvern<br />
1940-45<br />
Luftvernkontoret<br />
1948<br />
Opprettelsen av<br />
Industrivernet<br />
1953<br />
Lov om sivilforsvaret.<br />
IV-planen revidert<br />
1965<br />
Resolusjon<br />
om IV revidert<br />
1970<br />
IV-lederkurs;<br />
Hadeland<br />
1977<br />
ISU (NSR)<br />
opprettes<br />
1986<br />
SIMKAT<br />
lanseres<br />
1989<br />
NHO<br />
dannes<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
aksjoner og samarbeid 21<br />
På 1980-tallet rammet mange storbranner industri og næringsliv. Iustrivernet var med på en kampanje for å redusere antall branner.<br />
Faksimile fra <strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 1988<br />
Dette var bakgrunnen for av talen<br />
om samarbeid mellom de største<br />
bedriftene innen oljeraffinering,<br />
petro kjemi, naturgassanlegg og<br />
kjemi: Ressursbedrifter For Gjensidig<br />
Assistanse (RFGA). Hensikten<br />
var å få til en avtale om gjensidig<br />
ass istanse mellom disse ressurssterke<br />
bedriftene ved behov.<br />
Avtalen trådte i kraft 1. september<br />
1992.<br />
Industri vernet påtok seg å være<br />
sekretariat og ledet arbeidet i<br />
mange år. Senere er det blitt valgt et<br />
arbeids utvalg, men NSO er fortsatt<br />
sekretariat.<br />
Hovedredningssentralen for Sør-<br />
Norge og Luftforsvarets 330-skvadron<br />
har deltatt operativt under<br />
øvelser og er viktige parter i samarbeidet.<br />
Ved øvelser er for eksempel<br />
forflytting av materiell og<br />
personell testet ved realistiske<br />
øvels er ved hjelp av C-130 Hercules<br />
fly fra Torp til Haugesund. Hovedredningssentralen<br />
er et nøkkel ledd<br />
i varsling og koordinering av<br />
assistansebehovene.<br />
Også Direktoratet for brann- og<br />
eksplosjonsvern sluttet seg til avtalen<br />
som observatør, som også<br />
Petro leums tilsynet har gjort.<br />
Etter 1992 er RFGA-avtalen utvidet<br />
til å omfatte flere virksom- u<br />
Bedriftene som er<br />
med i RFGA i dag:<br />
Statoil Kårstø<br />
Statoil Mongstad<br />
Statoil Sture og Kollsnes<br />
Statoil Tjeldbergodden<br />
Herøya Industripark<br />
Norward AS<br />
ESSO Slagen Raffineriet<br />
Jotun A/S<br />
Borregaard Industries<br />
Statoil Kalunborg<br />
Statoil Melkøya<br />
Internkontroll<br />
1990<br />
Nye IVregler<br />
1991<br />
RFGA-avtalen.<br />
<strong>Sikkerhet</strong>spris<br />
1992<br />
Industrivernet<br />
+ NSR = NSO<br />
1997<br />
nso.no<br />
lanseres<br />
1999<br />
Sårbarhetsutvalget<br />
2000<br />
NSR ut<br />
av NSO<br />
2003<br />
Positiv spørreundersøkelse<br />
2004<br />
Ny forskrift<br />
om IV<br />
2012<br />
1991<br />
Kurs: Innsats leder.<br />
Forebyggende arb.<br />
1992<br />
Faghefter<br />
1996<br />
«Trygg hos<br />
oss»-kampanje<br />
1998<br />
Tilfluktsromplikt<br />
oppheves<br />
2000<br />
Sivilforsvaret<br />
gjør tilsyn<br />
2003<br />
Felles<br />
øvelse<br />
2006<br />
IV-rapporten<br />
på nett<br />
2010<br />
Sivilbeskyttelsesloven<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
22<br />
aksjoner og samarbeid<br />
Formålet med Trygg hos oss-kampanjen var at så mange som mulig skulle lære<br />
liv reddende førstehjelp. 400 instruktører ble lært opp, og disse formidlet grunnkurset<br />
til over 5.500 personer. Faksimile fra <strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 1996<br />
heter, og den er fortsatt gjeldende i<br />
jubileumsåret.<br />
1992<br />
<strong>Sikkerhet</strong>spris for risikoanalyse<br />
Under Nordisk Risk Management<br />
konferansen i København nov ember<br />
1992 ble Industri vernets daværende<br />
direktør Jan Fredrik Wold-Hansen<br />
tildelt Gustav Hamiltons RM stipendium<br />
og pris. Prisen ble overrakt<br />
av Sveriges nestor på fagområdet,<br />
Gustaf Hamilton. I sin begrunnelse<br />
sa han at Industri vernet under<br />
Wold-Hansens led else hadde fremmet<br />
forståelsen for risiko analyser<br />
i industrien og styrk et bruken av<br />
denne skade reduserende metoden.<br />
Han fremhevet også Wold-Hansens<br />
engasjement for internkontroll og<br />
la vekt på den brede forankring den<br />
norske internkontrollforskriften<br />
hadde fått.<br />
Industri vernet var tidlig ute på<br />
dette fagområdet. Organisasjonen<br />
hadde utarbeidet en enkel, brukervennlig<br />
metode for risikoanalyse.<br />
Den ble godt mottatt av bedriftene,<br />
og Industri vernet/NSO har i alle år<br />
siden tilbudt kurs i bruk av metoden,<br />
også i jubileumsåret.<br />
1996 Trygg hos oss<br />
I 1996 gjennomførte Industri vernet<br />
Trygg hos oss-kampanjen sammen<br />
med de industri vernpliktige bedriftene.<br />
Formålet var at så mange som<br />
mulig skulle lære seg livreddende<br />
førstehjelp i form av hjerte-lungeredning.<br />
Kampanjens slagord skulle<br />
vise at livreddende førstehjelp er<br />
et grunnleggende bered skapstiltak<br />
som gir sikkerhet der en kyndig<br />
person er til stede – for eksempel<br />
på arbeidsplassen. Både bedriftenes<br />
ansatte og deres familier var målgrupper.<br />
Bedriftene lærte opp mer enn<br />
400 egne instruktører og de igjen<br />
formidlet grunnkurset videre til<br />
mer enn 5.500 personer tilknyttet<br />
bedrift ene. Norske Skog AS i Skogn<br />
og Jotun AS i Sandefjord var suverent<br />
på topp i antall nye livreddere<br />
opplært, med rundt 600 hver!<br />
Hele ti bedrifter hadde mer enn<br />
100 prosent oppslutning om kam-<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
aksjoner og samarbeid 23<br />
Da det begynte å brenne i en truck hos Hydro Aluminium Sunndal 7. mai 2012, var<br />
industrivernet på plass i løpet av to minutter.<br />
Foto: Hydro Aluminium Sunndal<br />
Industrivern og brannvesen fikk raskt<br />
kontroll over en brann hos Icopal på Fjellhamar<br />
3. april <strong>2013</strong>.<br />
Foto: Icopal<br />
panjen, fordi de var så aktive overfor<br />
nærområdet og de ansattes familier.<br />
2003 Bedrift og kommuner<br />
øver sammen<br />
I 2003 startet et samarbeid mellom<br />
DSB og NSO om fellesøvelser mellom<br />
kommuner og bedrifter. Øvelsene<br />
er videreført i de senere årene,<br />
og hensikten er å gjøre kommuner<br />
og virksomheter bedre i stand til å<br />
takle kriser som angår begge.<br />
Fokus for øvelsene er ansvar og<br />
rollefordeling i en ulykke som inntreffer<br />
på virksomheten, og som<br />
også kan få følger for øvrige deler av<br />
kommunen.<br />
Både virksomheter og kommuner<br />
vurderer øvelsene som positive<br />
bered skapstiltak og uttrykker viktigheten<br />
av å være kjent med hverandre<br />
og planverkene som finnes.<br />
2004 Bedriftene uttaler seg<br />
Da NHO ønsket å finne ut hva bedriftene<br />
mente om industri vern og<br />
NSO, sendte de ut en spørreundersøkelse<br />
til samtlige industri vernbedrifter<br />
i 2004. Daglig leder og<br />
industri vern leder i 550 bedrifter besvarte<br />
spørsmålene.<br />
Av bedrifts lederne sa 80 prosent<br />
et ubetinget ja på at bedriften deres<br />
har bruk for et industri vern, mens<br />
15 prosent svarte «delvis». Industrivern<br />
lederne ga på sin side positive<br />
tilbakemeldinger på NSOs arbeidsmåter,<br />
kurstilbud og flere andre<br />
punkter.<br />
Næringslivets Hovedorganisasjon<br />
kommenterte resultatene slik:<br />
«Vi ønsket å vite mer om hvordan<br />
NSOs arbeid vurderes av bedriftene.<br />
Vi i NHO har hatt inntrykk<br />
av at NSO får en positiv vurdering<br />
som tilsynsmyndighet ved at de er<br />
en god samtalepartner og veileder<br />
for bedrift ene. Dette inntrykket blir<br />
bekreftet gjennom undersøkelsen.<br />
Det er hyggelig for NSO at tilbakemeldingene<br />
er så positive.»<br />
Industri vern i innsats<br />
Med utgangspunkt i en egen risiko-<br />
og sårbarhetsanalyse skal virksomhetene<br />
organisere, utstyre, lære<br />
opp og øve et industri vern som er<br />
best mulig tilpasset virksomhetens<br />
risiko forhold og egenart.<br />
Årlig innhenter NSO opplysning<br />
er fra virksomhetene blant<br />
annet om industri vern i innsats.<br />
Selv om tallene varierer noe fra år til<br />
år, fremgår det av rapporteringene<br />
at industri vernet er i aktiv innsats<br />
ved rundt 300 virksomheter årlig.<br />
Antall innsatser ligger mellom<br />
1.000 og 1.500. Det betyr at industrivernet<br />
ved mange bedrifter er i innsats<br />
flere ganger i løpet av året.<br />
Hva denne innsatsen representerer<br />
i reddede verdier er vanskelig<br />
eller umulig å beregne, men investeringene<br />
til industri vern blir små i<br />
forhold til besparelsene ved innsatsene.<br />
Undersøkelser har vist at cirka 60<br />
prosent av alle branner og branntilløp<br />
ved de industri vernpliktige<br />
virksomheter blir slokket av eget<br />
industri vern før brannvesenet<br />
ankommer, og at behandling de<br />
første ti minuttene etter en personskade<br />
ofte vil være avgjørende for<br />
resultat et.<br />
Virksomhetenes industri vern er<br />
også pliktig til å assistere andre eksterne<br />
redningsetater ved behov. I<br />
flere kommuner er det inngått egne<br />
avtaler om et slikt samarbeid.<br />
<br />
•<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
24<br />
NSO i fremtiden<br />
NSOs rolle i<br />
årene fremover<br />
Vi må regne med å ta et stadig større ansvar for<br />
egen sikkerhet.<br />
Egenbered skap er ikke noen<br />
ny idé. Begrepet og ideen om<br />
«industri vern» fyller 75 år i år, men<br />
egenbered skap og egenbeskyttelse<br />
i industrien har røtter enda lenger<br />
tilbake.<br />
Ut fra de erfaringen som ble trukket<br />
etter første verdens krig innså<br />
industrien behovet for å kunne<br />
beskytte seg selv. Det ble iverksatt<br />
både offensive og defensive tiltak,<br />
blant annet for å hindre bombing<br />
gjennom å etablere<br />
industri luft vern.<br />
Større egenansvar<br />
Hvilke behov vil<br />
vi ha fremover<br />
for bered skap, og<br />
hvordan kan vi<br />
tenke oss at samfunnet<br />
vil regulere<br />
dette? En av utfordringene<br />
i dag er at<br />
sikkerhet gjennom bered skap ofte<br />
er i konflikt med andre viktige organisatoriske<br />
mål. Det er likevel lite<br />
som tyder på at behovet for beredskap<br />
i industrien vil bli redusert til<br />
det er konsekvensene for store.<br />
Behovet for at de som «skaper»<br />
uønskede hendelser selv skal bære<br />
ansvaret for både de forebyggende<br />
og skadereduserende tiltakene er<br />
økende. Myndighetene er tydelige<br />
på at ingen kan forvente øyeblikkelig<br />
hjelp uavhengig av tid, sted<br />
og hendelse. Samfunnet har ikke<br />
mulig het til å møte alle uønskede<br />
hendelser, umiddelbart. Vi må<br />
«Utfordringen i<br />
dag er at sikkerhet<br />
gjennom bered skap<br />
ofte er i konflikt<br />
med andre viktige<br />
organisatoriske<br />
mål»<br />
regne med å ta et stadig større ansvar<br />
for egen sikkerhet, både som<br />
enkelt individer, som familie og som<br />
industri virksomhet.<br />
Mer spesialisert<br />
Vi vet at samfunnet – og industrien<br />
– blir mer og mer spesialisert. Menneskelige,<br />
teknologiske og organisatoriske<br />
faktorer griper inn i<br />
hverandre med økende kompleksitet.<br />
Det er et økt behov både for<br />
å kunne forhindre<br />
uønskede hendelser<br />
og unngå at<br />
de ut vikler seg til<br />
noe verre. Evnen<br />
til raskt å kunne<br />
gjenopprette normale<br />
tilstander etter<br />
u ønskede hendelser<br />
blir viktigere<br />
og viktig ere. Dette<br />
gjeld er nesten alle<br />
områder av samfunnet vårt. Selv om<br />
vi gjennomfører flere og flere forebyggende<br />
tiltak, vil det som regel<br />
alltid være en restrisiko. Beredskap<br />
som en siste barriere vil derfor aldri<br />
«gå av moten». Det vil også fremover<br />
være behov for industri vern.<br />
Et industri vern som er på plass på<br />
skadestedet før ulykken inntreffer.<br />
Et industri vern som er utstyrt, opplært<br />
og øvet for umiddelbar innsats.<br />
Møte virksomhetene<br />
I dag er NSO administrativt forankret<br />
i NHO og forvaltningsmessig<br />
i DSB. Med 12 ansatte som<br />
Selv om vi bygger flere og flere forebyggende<br />
barrierer, vil det som regel alltid<br />
være en restrisiko. Denne restrisikoen<br />
må ivaretas av en eller annen form for<br />
beredskap. Illustrasjonsbildet er tatt på en<br />
reportasjetur hos Husqvarna i 2012.<br />
<br />
Foto: Jan Ivar Vik<br />
skal følge opp i overkant av 1.000<br />
større industri bedrifter er oppgavene<br />
mange og utfordrende. Det<br />
er et økende behov for å være ute og<br />
møte virksomhetene både gjennom<br />
tilsyn, veiledning og rådgivning<br />
Flere tilsyn, mer veiledning og rådgivning<br />
vil alltid bli et spørsmål om<br />
driftsmidler.<br />
Driften av NSO dekkes av avgift<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
NSO i fremtiden 25<br />
som er pålagt de industri vernpliktige<br />
virksomhetene gjennom lov og forskrift.<br />
Når vår administrative «eier»,<br />
NHO, fastsetter avgiften mens den<br />
andre «eieren», DSB, fordeler arbeidsoppgaver<br />
kan det være duket<br />
for utfordringer. Avgift er som kjent<br />
ikke spesielt populært.<br />
Hvor er NSO om 25 år?<br />
Det er tidvis utfordrende å være en<br />
liten, privat tilsynsmyndighet. En<br />
tilsynsmyndighet med «to foreldre»<br />
og som til tider må forsvare sin plassering<br />
og berettigelse i et ellers tungt<br />
og krevende myndighetsmiljø.<br />
Spørsmålet om forankring vil<br />
være avgjørende for hva som vil skje<br />
fremover og meningene er mange.<br />
Dagens ordning er godtatt både av<br />
industrien og våre to «foreldre»,<br />
men hvor NSO vil være som 100-<br />
åring er umulig å vite.<br />
Uansett, NSO er i dag en liten<br />
og entusiastisk organisasjon. Vi har<br />
som mål å samarbeide med og å se<br />
til at den enkelte virksomhet har et<br />
robust industri vern. På den måten<br />
er industrien selv effektivt i stand til<br />
å begrense konsekvensene av uønskede<br />
hendelser – og det er noe vi<br />
i NSO ønsker å hjelpe til med i lang<br />
tid fremover.<br />
Trygve Olav Finsal, direktør,<br />
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
26<br />
gratulasjoner<br />
Ellen<br />
Hambro,<br />
direktør i<br />
Miljødirektoratet<br />
Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon<br />
– En viktig medspiller<br />
Fra etableringen av Industriforbundets<br />
luftværnkontor i 1938,<br />
har det vi i dag kjenner som Næringslivets<br />
sikkerhets organisasjon vært<br />
en viktig medspiller i helse-, miljøog<br />
sikkerhetsarbeidet for norske bedrifter.<br />
Stadig utvikling<br />
Det har vært 75 omskiftelige år, fra<br />
de første forsiktige skritt for å beskytte<br />
industrivirksomheter ble tatt<br />
før siste verdenskrig og frem til dagens<br />
moderne HMS-tilsyn.<br />
I denne perioden har NSO hele<br />
tiden vært i utvikling. Jeg tror nettopp<br />
det er grunn til at både myndighetene<br />
og ikke minst nærings livet,<br />
er så fornøyde med kontakten<br />
mellom NSO og bedriftene. Tilsynsvirksomheten<br />
og rådgivningen<br />
er konstruktiv og gir læring, er tilbakemeldingen<br />
vi får. Det er godt å<br />
høre!<br />
Forebyggende sikkerhetsarbeid<br />
HMS-arbeid bidrar til lønnsomhet<br />
og styrker bedriftenes omdømme.<br />
God bered skap i bedriftene, slik at<br />
de kan møte uønskede hendelser<br />
raskt for å redusere konsekvenser<br />
og kostnader, er en viktig del av det<br />
forebyggende sikkerhetsarbeidet.<br />
Vi takker NSO for innsatsen i<br />
dette arbeidet, og gratulerer med de<br />
75 år!<br />
– Imponerende<br />
innsats<br />
Vi gratulerer NSO med 75 år!<br />
Vi har som Statens for urensnings<br />
tilsyn (SFT) og som Klimaog<br />
forurens nings dir ekto ratet<br />
(Klif) hatt gleden av å samarbeide<br />
med NSO, særlig på<br />
tilsyns området.<br />
NSO bidrar aktivt i felles<br />
arbeid med flere etater for å<br />
samordne tilsyn innen HMSområdet.<br />
Innsatsen er særlig<br />
impo ner ende, hvis man ser på<br />
hvor få ansatte det er i NSO i forhold<br />
til oss andre.<br />
Det forebyggende arbeidet<br />
NSO bidrar til for bered skap og<br />
vern, synes vel mottatt i virksomhetene,<br />
og vi opplever dere som<br />
gode represen tanter for tilsynsmyndig<br />
hetene.<br />
Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet<br />
– Godt samarbeid om storulykketilsyn<br />
Petroleumstilsynet (Ptil) samarbeider<br />
med NSO på flere arenaer.<br />
Vi vil først og fremst trekke fram<br />
vårt gode samarbeid gjennom felles<br />
stor ulykke tilsyn med petroleumsanleggene<br />
på land og arbeidet i<br />
Koordineringsgruppen for storulykke<br />
forskriften.<br />
Koordineringsgruppens innsats<br />
Ptil og NSO er to av i alt fem etat er<br />
som er delegert tilsyns myndighet<br />
etter storulykkeforskriften, og<br />
koordinerings gruppens innsats er<br />
en viktig forutsetning for dette gode<br />
samarbeidet.<br />
Engasjement i RFGA<br />
Vi vil også nevne det engasjement<br />
NSO legger ned i arbeidet med<br />
Ressurs gruppe for gjensidig assistanse<br />
(RFGA). Det er NSO som er<br />
sekre tariat for gruppen og de ivaretar<br />
denne oppgaven med engasjement.<br />
Ptil takker for godt samarbeid og<br />
gratulerer NSO med 75 år.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
gratulasjoner 27<br />
– Faglig sterk i<br />
bered skapsarbeidet<br />
Det er en glede for meg å kunne gratulere NSO med 75-årsjubileet!<br />
Robust og faglig sterk<br />
NSO har gjennom disse årene bidratt sterkt til sikkerheten<br />
i samfunnet gjennom sitt engasjement knyttet til industrivern<br />
i spesielt risikofylte virksomheter. Industri vernet har<br />
de senere år fremstått som en robust og faglig sterk aktør i<br />
bered skapsarbeidet i norsk næringsliv.<br />
DSB har i alle år hatt et svært godt samarbeid med NSO,<br />
og har hatt god nytte av dette gjennom felles interesser, noe<br />
som har gitt positive effekter på samfunnssikkerhets- og<br />
bered skapsarbeidet både lokalt og nasjonalt.<br />
Jon Lea, direktør DSB<br />
Samarbeid framover<br />
Jeg vil også benytte anledningen til å ønske NSO lykke til<br />
i årene fremover der bered skapsarbeidet står i fokus og at<br />
samarbeidet mellom NSO og DSB fortsatt vil være til det<br />
gode for samfunnssikkerheten i Norge.<br />
– Viktig partner<br />
Arbeidstilsynet gratulerer NSO<br />
med 75 år i sikkerhetens tjeneste.<br />
Gjennom kontinuerlig arbeid med<br />
industri vern og bered skap har NSO<br />
vært en viktig partner for et helhetlig<br />
sikkerhetsarbeid i indu strien. Enten<br />
det er forebygging eller bered skap<br />
når ulykken likevel skjer.<br />
Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid.<br />
Ingen skal skades eller dø av<br />
å gå på jobb!<br />
Ingrid Finboe Svendsen, direktør i<br />
Arbeidstilsynet<br />
Fra kanoner til slanger<br />
NSO, tidligere Industri vernet,<br />
start et sin virksomhet før andre<br />
verdenskrig som et sivilt luftvern.<br />
Fra dette har organisasjonen utviklet<br />
seg til en organisasjon som<br />
skal redusere tapt liv, helse, miljø<br />
og materielle verdier gjennom<br />
god industribered skap.<br />
Næringslivets <strong>Sikkerhet</strong>sråd<br />
(tidligere Industriens <strong>Sikkerhet</strong>sutvalg)<br />
har alltid hatt sterke bånd<br />
Arne Røed<br />
Simonsen,<br />
seniorrådgiver<br />
i Næringslivets<br />
sikkerhetsråd<br />
til NSO. Allerede fra opprettelsen<br />
av NSR til januar <strong>2013</strong> var de to<br />
organisasjonene samlokalisert, og<br />
NSO bistod NSR med sekretærbistand<br />
frem til 2004. Fra 1997 til<br />
2004 var vi også én organisasjon.<br />
NSRs administrasjon gratulerer<br />
NSO med 75-årsjubileet og<br />
takker for god støtte og samvirke<br />
gjennom 35 år.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>
Risikovurdering og Industri vernforskriften utgjør en<br />
helhet og kan tas samtidig eller enkeltvis.<br />
Risikovurdering – hvordan og hvorfor?<br />
Dato Sted<br />
16. januar Gardermoen<br />
20. mars Sarpsborg<br />
10. april Gardermoen<br />
5. juni Mo i Rana<br />
11. sept. Stavanger/Sola<br />
23. okt. Gardermoen<br />
30. okt. Sandefjord<br />
11. des. Trondheim<br />
Kurset gir en kort og<br />
lettfattelig gjennomgang<br />
av risikovurderingen;<br />
hvordan den gjennomføres<br />
og at den avdekker<br />
de uønskede hendelsene.<br />
Erstatter ikke kurset i<br />
Risikovurdering i praksis.<br />
Industri vernforskriften – forstå kravene<br />
Dato Sted<br />
17. jan. Gardermoen<br />
21. mars Sarpsborg<br />
11. april Gardermoen<br />
6. juni Mo i Rana<br />
12. sept. Stavanger/Sola<br />
24. okt. Gardermoen<br />
31. okt. Sandefjord<br />
12. des. Trondheim<br />
NSOs aktivitetskalender <strong>2013</strong><br />
Kurset Industrivernforskriften<br />
gir en<br />
inn føring i hvordan<br />
forskrift om industrivern<br />
skal forstås. Dette<br />
sammen med Risikovurdering<br />
er en fullgod erstatning<br />
for det tidlig ere<br />
industri vern lederkurset.<br />
Risikovurdering i praksis og SIMKAT holdes i Asker, og<br />
går over henholdsvis to og tre dager.<br />
Risikovurdering i praksis<br />
12. – 13. mars Risikovurdering i praksis kvalifiserer<br />
14. – 15. mai til å delta i arbeidet med risikovurderinger<br />
i egen virksomhet. Nyttig for<br />
12. – 13. nov.<br />
den som skal være oppdragsgiver/kontaktperson<br />
dersom det skal engasjeres<br />
eksterne til å gjøre risikovurderingen.<br />
Kan med fordel gjennomføres noen<br />
måneder etter endagskurset i risikovurdering,<br />
når man har fått litt praksis.<br />
SIMKAT, simulering av katastrofe<br />
26. – 28. feb. SIMKAT er utviklet for personell i redningsstab<br />
og ledende innsatspersonell<br />
23. – 25. apr.<br />
15. – 17. okt. i virksomheter med høyere risiko enn<br />
19. – 21. nov.<br />
gjennomsnittet. Erfaring fra beredskapsarbeid<br />
er en fordel.<br />
Fagseminar <strong>2013</strong><br />
3. – 4. des. Oslo<br />
meld deg på: www.nso.no<br />
Arrangementene er åpne for alle. Ingen av dem er<br />
myndig hetspålagte. Forbehold om endringer. Mer<br />
informasjon, betingelser og påmelding: www.nso.no<br />
Jubileumsseminar på Fornebu<br />
Kommer du på Fagseminaret i år? I<br />
desember samler vi igjen industrivernere<br />
fra hele landet til to lærerike<br />
dager om beredskap og sikkerhet.<br />
NSOs 75-årsjubileum vil bli<br />
markert, og vi lover mange spen n-<br />
ende foredragsholdere og innslag.<br />
Vi sees i desember!<br />
Noen av temaene på seminaret:<br />
• Øvelser<br />
• Beredskap<br />
tilpasset etter<br />
risikoen<br />
• Fra gammelt<br />
til nytt<br />
– industrivern<br />
etter at<br />
Forskriften<br />
trådte i kraft<br />
Tid:<br />
Tirsdag 3. og onsdag 4. desember <strong>2013</strong>.<br />
Sted:<br />
Scandic Hotell Fornebu, rett utenfor Oslo.<br />
Påmelding:<br />
Følg med på nso.no og i neste nummer av <strong>Sikkerhet</strong>.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 4 <strong>2013</strong>