Sikkerhet nr. 4 / 2013

Nr. 4 2013 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no 

«Det var den gang …» 

Beredskap for kollegaer og 

arbeidsplasser i 75 år 

Industrivernet 1938-2013 

Sikkerhet nr. 4 2013

2 

leder 

Engasjert 75-åring 

Det er lett å bli ydmyk når man jobber i en organisasjon 

med så mye historie som NSO. Dere som har vært på 

besøk hos oss kan ikke ha unngått å se alle de gamle bildene 

og gjenstandene vi har utstilt i våre kontorlokaler. 

NSO er kanskje en liten organisasjon, 

men vi er stolte av vår historie. 

NSOs rolle har endret seg gjennom 

årene. Det har vært en lang vei fra 

luft vern til HMS, men dagens rolle er 

først og fremst å være til hjelp for bedriftene. 

NSO jobber mot det samme 

målet som dere – en tryggest mulig arbeidshverdag 

for deg og dine kollegaer. 

Dette oppnår dere best ved å være forberedt på det verste, 

slik at alt annet vil være lett håndterlig. Som NSOs 

styreleder Linda L. Aase sa da jeg intervjuet henne i vår: 

«Den praktiske delen, det er det ingen som er bedre på 

enn de ute i bedriftene». NSOs oppgave er å tilse at dere 

holder dere innenfor de rammene som regelverk og forskrifter 

setter. 

«NSO er kanskje en 

liten organisasjon, 

men vi er stolte av 

vår historie» 

I denne utgaven av Sikkerhet har vi prøvd å samle høydepunktene 

i NSOs 75 år lange historie. Vi skulle gjerne 

hatt dobbelt så mange sider i bladet, men vi har gjort 

et utvalg over det vi mener er mest relevant og interessant. 

Du kan lese om Industrivernets 

forhistorie, krigsinnsatsen og hvordan 

organisasjonen har utviklet seg til å bli 

det NSO du kjenner i dag. 

Men jubileumsfeiringen er ikke over 

ennå. Vi kommer til å markere jubileet 

under øvelsesukene i september, 

pluss at på årets Fagseminar i 

des ember vil mye av programmet 

være viet NSOs historie. Vi håper 

du vil fortsette feiringen med oss 

resten av 2013! 

Om du er liten eller stor – gjør 


innhold 3 

Nr 4 • 2013 • Årgang 59 

ISSN 0805-6080 

Utgis av og organ 

for Næringslivets 

sikkerhets organisasjon 

(NSO) og Nærings livets 

Sikkerhets råd (NSR) 

Besøksadresse: Strand veien 15, 

Lysaker 

Postadresse: Postboks 349, 

1326 Lysaker 

Tlf: 90 100 333 

e-post: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no/bladet_sikkerhet 

Abonnement: Kr. 350/år. 

Bladet «Sikkerhet» er gratis for 

virksomheter tilknyttet NSO og 

medlems virksomheter i NSR. 

Antall blader virksomheten mottar 

står i forhold til antall mannskaper 

i industri vernet. NSR-medlemmer 

mottar ett eksemplar. 

Tilknyttede virksomheter kan tegne 

tilleggsabonnement for 50 prosent 

av ordinær pris. 

Redaktør: Karoline K. Åbyholm 

tlf: 93 64 13 07 

e-post: karoline.abyholm@nso.no 

Bladbunad: Altern kommunikasjon 

Ingeborg Altern Vedal 

tlf: 94 13 18 16 

e-post: kom@altern.no 

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, 

Oslo. tlf: 23 33 92 00, 

www.merkurtrykk.no 

«Sikkerhet» innestår ikke for det 

faglige innhold i signerte artikler 

og ikke for kvaliteten på omtalte 

produkter. 

Redaksjonen ble avsluttet 5. august. 

Utgivelsesplan 2013 

nr. manusfrist kommer i posten 

1 21. jan uke 7 

2 4. mars uke 13 

3 22. april uke 20 

4 5. aug uke 35 

5 9. sept uke 40 

6 28. okt uke 47 

Send manus på e-post innen fristen. 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet 

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all 

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate 

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, 

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 

Innhold 

Begynnelsen og krigen 

4 Trusler fra oven 

6 Vanskelig balanse 

under krigen 

8 Beskyttelse i fredstid 

Administrasjon 

10 Fra Industri vernet til NSO 

10 75 år – seks direktører 

Lov og retningslinjer 

13 Moderne juss 

Opplæring 

17 Effektive kurs med 

nordiske deltakere 

Aksjoner og samarbeid 

20 Samarbeid gir bedre vern 

NSO framover 

24 NSOs rolle i årene 

fremover 

Fra samarbeidspartnere 

26 Gratulasjoner 

Beredskapsutstyr har ikke alltid vært slik 

det er i dag. Under krigen var mannskapet 

mer spartant utstyrt, og de hadde ofte 

bare en hjelm i tillegg til klærne de gikk 

med i det daglige arbeidet. På forsiden 

ser vi en industriverngruppe øve sanitet 

og redning. Bildet er tatt like ved Adresseavisens 

lokaler i Nordre gate i Trondheim 

i starten av krigen. F.v.: Tor Johansen, 

Elisabeth Næss og Harald Olsen. 

 

Foto: NSO arkiv 

4-9 

10 

20 


4 

før krigen 

Trusler fra oven 

Redsler for fiendtlige 

luftangrep la grunnlaget 

for dagens 

industri vern. 

Teksten om NSOs historie er skrevet 

av Jan Fredrik Wold-Hansen, Harald J. 

Bergmann og Karoline K. Åbyholm 

sikkerhet@nso.no 

På slutten av 1930-tallet fryktet 

Norges Industri forbund og mange 

bedrifter store ødeleggelser av sivile 

mål, og at det militære forsvaret 

ikke ville makte å beskytte disse. 

1936 Begynnelsen 

På slutten av første verdens krig 

spilte fly en betydelig rolle og flyvåpen 

ble etablert som en viktig del 

av landenes fremtidige forsvar. Det 

ble derfor i flere land truffet om fattende 

forberedelser for beskyttelse av 

bedriftsanlegg. 

Under mellomkrigstida ble det fra 

mange hold stilt krav om fullstendig 

nedleggelse av forsvaret. Begrunnelsen 

var blant annet at Norges 

medlemskap i Folkefor bundet ville 

sikre oss mot inn blanding i en fremtidig 

krig. 

Til tross for dette ble det satt 

i gang et arbeid for å få en lov om 

sivilt luft vern. Opptakten til loven 

var en henvendelse fra kommander 

ende general Kristian Laake av 

12. mai 1932 hvor Laake fremholdt 

nødvendigheten av at spørsmålet 

om beskyttelse av sivil befolkningen 

mot luftangrep ble tatt opp. Generalstaben 

fikk i oppdrag å utrede 

saken og utredningen forelå allerede 

samme høst. Norges Industri - 

forbund ble konsultert under 

arbeidet med utredningen. 

Lov om sivilt luft vern ble vedtatt 

av Stortinget 10. juni 1936. Sivilt 

luft vern ble gitt følgende definisjon: 

«de forholdsregler av ikke ren militær 

art som tas for å forebygge skader som 

kan forvoldes på sivil befolkningen 

ved eventuelt fiendtlig luftoverfall, 

samt de forholdsregler som tas for å 

råde bot på skader som måtte være 

forvoldt ved slikt overfall». 

Denne loven ble starten på det 

som senere ble vårt sivil forsvar, 

industri luft vern, industri vern og 

dagens NSO. 

1938 Industriluft vernet 

Industri forbundet hadde vært 

konsultert under forarbeidene til 

loven om sivilt luft vern. De som 

i første rekke sto for initiativene 

som Industri forbundet nå tok, var 

admini strer ende direktør Lorentz 

Vogt og sekretær Hans Blom, med 

Blom som den drivende kraft i 

arbeidet. 

30. september 1938 sendte 

Norges Industri forbund et rundskriv 

til sine medlemmer hvor forbundet 

tilbød organisasjonsmessig 

bistand til oppbyggingen av bedriftenes 

egenbeskyttelse. Dette danner 

grunnlaget for at NSO i år kan se 

tilbake på 75 års virksomhet. 

Industriluft vernet var inntil 

videre en frivillig sak. Bedriftene 

Industriluftvern 

1938 

IV-lederkurs 

starter beredskap 

Etterkrigs- 

1941 1945-47 

Brevkurs i 

brannvern 

1952 

Industrivernnytt 

1955 

Brevkurs i san.- 

og redn.ledelse 

1971 

Første IVkonferanse 

1979 

Aksjon mot 

storbranner 

1988 

1936 

Lov om 

sivilt luftvern 

1940-45 

Luftvernkontoret 

1948 

Opprettelsen av 

Industrivernet 

1953 

Lov om sivilforsvaret. 

IV-planen revidert 

1965 

Resolusjon 

om IV revidert 

1970 

IV-lederkurs; 

Hadeland 

1977 

ISU (NSR) 

opprettes 

1986 

SIMKAT 

lanseres 

1989 

NHO 

dannes 


før krigen 5 

På slutten av 1930-tallet fryktet bedriftsledere 

og militære offiserer fiendtlige 

luftangrep, og satte i gang juridiske og 

praktiske tiltak for å få på plass luftvern 

i Norge. Natt til 9. april viste det seg at 

frykten var velbegrunnet og i dagene som 

fulgte ble blant annet Heinkel He 111 

brukt til å bombe norske sivile og militære 

mål. Foto: Tom Hardin/Flickr (1994) 

ønsket derfor å holde utgiftene så 

lave som mulig. Situasjonen i Europa 

var imidlertid nå blitt så spent 

at man kunne vente krigsutbrudd 

når som helst. 

På Industri forbundets generalforsamling 

30. mars 1939 berørte 

presidenten direktør Wilhelm 

Munthe-Kaas på nytt den faretruende 

situa sjon. På grunnlag av 

et utkast som ble vedtatt på generalforsamlingen 

sendte Industriforbundet 

en henvendelse til 

regjeringen: 

«Luftvåpenet har helt forandret 

krigens natur. Også nøytrale stater 

utsettes nå umiddelbart for fare. Sivilbefolkningen, 

byer og industrielle 

anlegg er like utsatt for angrep som 

de militære styrker. Det er den totale 

krig som gjennomføres. 

Det blir da nødvendig at spesielle 

industristrøk, kraftanlegg og visse 

isolert beliggende bedrifter får selvstendig 

luft vern, såvel til beskyttelse 

av den arbeiderbefolkning som 

er knyttet til disse, som til vern av 

de store verdier som disse anlegg 

rommer.» 

1938 

Norsk Hydros luft vern artilleri 

I løpet av 1938-39 ble det åpenbart 

for de fleste at en storkrig var under 

utvikling og at sjansene for å holde 

Norge utenfor ville bli vesentlig 

mindre enn under første verdenskrig. 

Norsk Hydros ledelse med 

general direktør Axel Aubert i spissen 

var klar over at i en eventuell 

ny krig ville konsernets fabrikker 

– særlig på Rjukan og Herøya – lett 

kunne bli attraktive mål for et luftangrep, 

men innså at noe effektivt 

militært luft vern ikke kunne påregnes 

fra det norske forsvaret. 

Etter samråd med militære autoriteter 

gikk derfor Norsk Hydro 

til innkjøp av de senere så berømte 

40 mm Bofors maskin kanoner og 

30 Colt mitraljøser. Materiellet ble 

levert utover høsten 1939 til de to 

bedriftene. Til betjening av dette 

materiellet trengtes 200 mann, 

hvor Luft vern artilleriet bare kunne 

stille med halvparten. Det ble derfor 

høsten 1939 avholdt et maskinkanonkurs 

i Stavern for rundt 100 

utplukkede verne pliktige mannskaper 

fra Hydros fabrikker på Herøya 

og Rjukan. 

Da alarmen gikk natt til 9. april 

1940, var samtlige stillinger ved 

bedriftene besatt i løpet av noen 

timer. På Herøya ble det åpnet ild 

mot tyske fly om morgenen 9. april 

og de følgende dagene. Imidlertid 

måtte Herøya Luft vern på grunn av 

utviklingen pakke sammen allerede 

14. april. 

Rjukan Luft vern mottok ordre 

fra Hærens Overkommando om å 

overføre alt materiell og tropper til 

Numedal og Hallingdal hvor norske 

styrker trengtes. 

Til slutt kan som en kuriositet 

nevnes at en tysk offiser etter kamphandlingenes 

avslutning uttalte til 

en norsk offiser at fjellet ved Numedal 

og Hallingdal var «spekket med 

luft vern artilleri». 

• 

Internkontroll 

1990 

Nye IVregler 

1991 

RFGA-avtalen. 

Sikkerhetspris 

1992 


+ NSR = NSO 

1997 

nso.no 

lanseres 

1999 

Sårbarhetsutvalget 

2000 

NSR ut 

av NSO 

2003 

Positiv spørreundersøkelse 

2004 

Ny forskrift 

om IV 

2012 

1991 

Kurs: Innsats leder. 

Forebyggende arb. 

1992 

Faghefter 

1996 

«Trygg hos 

oss»-kampanje 

1998 

Tilfluktsromplikt 

oppheves 

2000 

Sivilforsvaret 

gjør tilsyn 

2003 

Felles 

øvelse 

2006 

IV-rapporten 

på nett 

2010 

Sivilbeskyttelsesloven 


6 

under krigen 

(t.v.) Alltid beredt! Industrivernet ved Ringnes rykker ut til en alarm. (t.h) Opplæring var viktig, også under krigen. Her trener industrivernmannskapet 

på Lilleborg fabrikker førstehjelp. 

Begge foto: NSO arkiv 

Vanskelig balanse under 

Under krigen påla 

Quisling-regjeringen 

industrien og andre 

bedrifter å opprette 

industri vern og avholde 

hyppige øvelser. 

Luftvernkontoret utførte oppdraget, 

men forholdt seg lojale til regjeringen 

i London. 

1940-1945 Opprettelse av 

Kontor et for bedrifts luft vern 

31. august 1940 godkjente Administrasjons 

rådet «Retningslinjer for 

bedrifts luft vern» som var ut arbeidet 

av Industri forbundet. Samtidig ble 

forbundet pålagt å organisere de sivile 

luft verntiltak også ved bedrift er 

som ikke var tilsluttet Norges 

Industri forbund. 

For å gjennomføre de omfattende 

oppdragene Justisdepartementet 

ved Administrasjonsrådet hadde 

pålagt Norges Industri forbund, 

opprettet forbundet nå et særskilt 

kontor – Kontoret for bedrifts luftvern. 

Myndighetenes pålegg om fattet 

alle bedrifter som beskjeftiget 50 

eller flere arbeidere og funksjonærer, 

og i tillegg ble samtlige av 

landets gassverk, kraftanlegg og 

tankanlegg over en viss størrelse 

under lagt luft vernkontoret. 

De utgiftene organiseringen av 

luft vernet påførte Industri forbundet 

ble forbundet be myndig et til å utligne 

på bedriftene i form av en 

avgift. Luft vernkontoret fikk derfor 

allerede fra starten sin egen økonomi. 

Ledelsen arrestert 

For å unngå forveksling med det 

senere opprettede bedriftsvern, 

som særlig var rettet mot sabotasjevirksomhet, 

ble kontorets offisielle 

navn 16. april 1942 endret til 

Kontoret for industri luft vern. 

16. august 1943 ble Hans Blom og 

Harald Hansen arrestert i egenskap 

av offiserer. Kontoret sto dermed i 

fare for å komme under NS-ledelse, 

noe som ville medført at industriluft 

vernet ville brutt sammen. 

Det lyktes Hansen å slippe ut 

av krigsfangenskapet ved hjelp av 

legeerklæring, og han overtok nå 

ledels en av kontoret, som kunne 

fortsette sitt arbeid som før. Hans 

Blom var krigsfange i Tyskland til 

krigen var over. 

Opplæring av aktivitetsstyrkene 

Det ble i løpet av krigen arrangert 

en rekke kurs for luft vern ledere, og 

det var i alt nærmere 1.500 deltak ere 

på kursene. 

Ved bedrifter som ikke hadde 

folk som egnet seg som luft vernledere, 

ble det anbefalt å ansette ledige 

offiserer i slike stillinger, med 


1938 

IV-lederkurs 


Etterkrigs- 

1941 1945-47 

Brevkurs i 

brannvern 

1952 


1955 



1971 


1979 

Aksjon mot 

storbranner 

1988 

1936 

Lov om 


1940-45 


1948 



1953 



1965 

Resolusjon 


1970 

IV-lederkurs; 

Hadeland 

1977 

ISU (NSR) 

opprettes 

1986 

SIMKAT 

lanseres 

1989 

NHO 

dannes 


under krigen 7 

krigen 

Det hendte at bedriftsledere tok inn motstandsfolk som industrivernledere under krigen. 

Det var det perfekte skalkeskjul for illegal virksomhet. Bildet viser en Milorg-gruppe på 

Rjukan som fra 1944 saboterte tyskernes luftverngranater. 

 

Foto: Longnum-samlingen/Norsk Industriarbeidermuseum 

tanke på å håndtere en eventuell 

invasjon. 

Opplæring og organisering av 

industribrann vernet var til stor 

nytte for bedriftene, og fra krigens 

tid finnes det en lang rekke eksempler 

på at branner ved bedrifter 

som ble utsatt for luftangrep ble 

be kjemp et hurtig og effektivt av 

bedriftenes egen bered skapsstyrke. 

Sanitetsledere og førstehjelpere 

ble gitt opplæring ved hjelp av nærmeste 

Røde Kors-avdeling og tilgjengelige 

leger. Ved bedrifter som 

hadde egne tilfluktsrom ble det avdelt 

egne sanitetsrom hvor skadede 

kunne få nødvendig førstehjelpsbehandling. 

Sykebrennevin 

Luft vernkontoret fikk også etablert 

en ordning for bedrifter som 

hadde sine tilfluktsrom i orden, som 

innebar tildeling av syke brennevin 

til personell i tilfluktsrommet. 

Søknad en måtte godkjennes av 

Innenriksdepartementets Helseavdeling. 

Bedriftene ble pålagt å holde 

øvelser minst én gang per måned 

for aktivitetsstyrkene, og minst én 

felles øvelse hvert kvartal. Øvelsene 

var av stor verdi og bidro til at styrkene 

fungerte utmerket når de kom i 

innsats. 

Forholdet til myndighetene 

Det var en vanskelig oppgave å lede 

Luft vernkontoret gjennom krigsårene. 

Både kontoret og bedriftene 

ble utsatt for press og forsøk 

på innblanding fra norske og tyske 

myndig heter. Det lyktes imidlertid å 

holde enhver NS-innflytelse ute fra 

kontoret, og arbeidet var hele tiden 

preget av lojalitet ovenfor Norges 

lovlige regjering i London. 

Rammet av luftangrep 

Luft vernkontoret mottok rundt 60 

rapporter om luftangrep på bedrift er 

rundt om i landet i løpet av krigen. 

De fleste angrepene ble utført av få 

fly og bomber av middels størrelse. 

Virkningene ble derfor ofte forholdsvis 

små og av lokal art. 

Av alle våre bedrifter var det nok 

A/S Syd-Varanger i Kirkenes som 

ble hardest rammet. I 1941-42 ble 

bedriften utsatt for en rekke angrep. 

Under angrepet 17. oktober 1941 ble 

tre ansatte drept og syv såret. Men 

det var i 1944 man fikk den største 

påkjenningen, da hele samfunnet 

(3-4.000 mennesker) tilbrakte uker 

og måneder i gruvegangene under 

de avsluttende kampene mellom 

russerne og tyskerne. 25. oktober 

1944 kom en russisk offiser inn i tilfluktsrommet 

i Bjørnevatn, og meddelte 

at tyskerne hadde trukket seg 

tilbake og at området var fritt land. 

Brannsjefen i Kirkenes fortalte etter 

krigen at byen hadde i alt 328 flyangrep 

under okkupasjonen. u 


1990 

Nye IVregler 

1991 

RFGA-avtalen. 


1992 


+ NSR = NSO 

1997 

nso.no 

lanseres 

1999 


2000 

NSR ut 

av NSO 

2003 


2004 

Ny forskrift 

om IV 

2012 

1991 



1992 

Faghefter 

1996 

«Trygg hos 


1998 


oppheves 

2000 


gjør tilsyn 

2003 

Felles 

øvelse 

2006 

IV-rapporten 

på nett 

2010 



8 

under krigen 

Beskyttelse i fred 

Etter krigen ønsket både industrien og 

myndighetene å opprettholde industrivernet, 

men hvem skulle 

ha ansvaret? 

Luftvernleder ved Ringnes Bryggeri under 

krigen. 


Av andre bedrifter som ble hardt 

rammet nevnes angrepet på Knaben 

gruver 3. mars 1943 hvor 17 

person er mistet livet. Det ble her 

ikke gitt noe forvarsel, og de omkomne 

hadde søkt tilflukt i nærmeste 

åpne stoll. Uheldigvis falt en 

bombe i stollåpningen. Luft vernlederen 

var en av de omkomne. 

24. juli 1943 kom en armada av 

amerikanske såkalte «flygende festninger» 

innover Herøya og slapp 

sine bombelaster. Målet var spesielt 

lettmetallfabrikkene, men også 

Hydros øvrige fabrikker og sivilbefolkningen 

i nærheten ble rammet 

og 55 mennesker ble drept. 

Helt på tampen av krigen 25.-26. 

april 1945 ble Vallø oljeraffineri og 

Vallø tapetfabrikk hardt rammet. 

Her ble også mange bolig er ødelagt 

og hele 55 men nesker omkom. Angrepet 

virker i etter tid uforklarlig da 

krigen få dager senere var slutt. • 

1945-1948 Fra krig til fred 

1. september 1945 ble «Luftverntilstanden» 

opphevet. For 

industriens del godkjente det 

Kgl. Justis- og Politidepartement 

28. august 1945 Retnings linjer for 

industri luft vernets overgang til 

fredsoppsetning, som blant annet 

bestemte: 

«Ved luft verntilstandens opphør 

skal luft vernets bered skap gå 

over fra krigs- til fredsoppsetning. 

Herunder fortsettes industri luftvernet 

som organisasjon på en 

slik måte at høyeste bered skap kan 

gjenopprettes på kort varsel. 

Industribrann vern og industrisanitet 

opprettholdes i nødvendig 

utstrekning for effektiv bekjempelse 

av brann og ulykker under bedriftens 

ordinære virksomhet». 

Man kunne frykte at det etter 

krigens slutt ville komme en reaksjon 

når det gjaldt virksomhet 

som var knyttet til krigstiden. Den 

spente internasjonale situasjon 

like etter krigen bidro imidler tid 

til å opprettholde interessen for 

industriens egenbeskyttelse. 

Myndighetene anså det som 

viktig å styrke bedriftenes beredskap 

og da særlig brann vernet. 

I et rundskriv fra Industri- og 

handelsdepartementet av oktober 

1947 ble det uttalt at bedrifter som 

hadde gjort sitt beste for å motvirke 

branner, kunne regne med 

preferanse ved gjenoppbygging. 

1948 

Opprettelsen av Industri vernet 

I årene like etter krigen var 

det delte 

men inger innen 

Norges Industri forbund 

om forbund et fortsatt skulle ha 

ansvar for industri vernarbeidet. 

Den nyvalgte president disponent 

Eilif Bang anså luft vernarbeidet 

som en statsoppgave og foreslo 

at forbundet skulle avvikle Luftvernkontoret. 

I sin bemerkning til forslaget 

viste Hans Blom blant annet til en 

rapport som Luft vernkontoret utarbeidet 

for Justis departementet 

i desember 1945 og som hadde 

passert Arbeidsutvalget og 

Hoved styret i Industri forbundet 

uten bemerkninger. Av rapport en 

fremgikk det at industrien og 

Industri forbundet fullt ut hadde 

vært seg bevisst den tillit som 

statsmyndighetene hadde vist da 

saken ble overlatt til industrien. 

Saken ble forelagt for blant 

annet Sivilforsvaret og Forsvar et, 


etterkrigsårene 9 

stid 

Etter krigen ble tysk utstyr tatt i bruk av norske militære og 

sivile styrker, blant annet ble nazistenes hjelmer malt 

gule og utstyrt med Industrivernets logo. 

 

Foto: Mekonnen Wolday/Vestfoldmuseene 

og sivil forsvarssjefen, generalmajor 

A.E.D. Tobiesen og forsvarsministeren 

Jens Chr. Hauge ga 

sin tilslutning til en omlegging 

av organi sasjonen. Dette ble avgjørende 

for Industri forbundet. 

På forbundets Hovedstyremøte 

1. juni 1948 ble det enstemmig besluttet 

å opprette en egen institusjon 

– Industri vernet – med eget styre 

oppnevnt av Hovedstyret. 

Hovedstyret vedtok samtidig 

følg ende instruks for: 

• § 1 Norges Industri forbund 

oppretter en egen institusjon, 


• § 2 Industri vernets oppgave er: 

• y1 Å organisere og føre kontroll 

med sivil forsvaret ved 

landets industribedrifter og 

andre anlegg av lignende art, 

i henhold til pålegg fra Justisdepartementet 

med hjemmel 

i Lov om sivilt luft vern av 10. 

juli 1936. 

• y2 Å behandle andre saker som 

angår industrien og forsvaret. 

Konstituerende styremøte i 

Industri vernet ble avholdt 24. august 

1948. Tidligere president i 

Norges Industri forbund, direktør 

Wilhelm Munthe-Kaas, ble 

valgt til styrets formann. 

Lederen for Industriforbundets 

luft vernkontor, 

Hans Blom, ble ansatt som 

Industri vernets direktør og den nye 

organisasjonen trådte i virksomhet 

1. oktober 1948. 

Etableringen av Industri vernet 

fikk ingen umiddelbare følger for 

virksomheten. For en stor del ble 

arbeidsoppgavene en direkte fortsettelse 

av det arbeid som var utført 

av Industriluft vernkontoret. 

Industri vernet ble tillagt nye 

oppgaver som kontrollorgan og 

sekretariat for henholdsvis Kraftforsyningens 

Sivilforsvarsnemd og 

Sivilforsvarsnemda for drivstoffforsyningen. 

Tiltakene i forbindelse med sikring 

av kraftanleggene fikk etter 

hvert et slikt omfang og slike økonomiske 

rammer at nemda fant 

det hensiktsmessig å opprette sitt 

eget sekretariat. Dette ble opp rettet 

1. mars 1955 og Industri vernets 

oppgave som sekretariat ble derfor 

forholdsvis kortvarig. • 

I 1948 ble Industrivernet opprettet og tok 

blant annet over oppgavene Luftvernkontoret 

hadde hatt. Disse industrivern merkene 

figurerte hyppig på industriverndresser. 


10 

administrasjon 

75 år – seks direktører 

Både militære og sivile 

led ere har satt sitt preg på 

industri vernet. 

Hans Blom 1938-68 

Hans Blom ledet arbeidet med 

industri ens egenbeskyttelse i 30 

Hans Blom (1897-1990) 

år. Fra 1925 var han ansatt i Norges 

Industri forbund, og fra 1938 ledet 

han arbeidet med etableringen av 

industri luft vernet. 

Med stor entusiasme og dyktighet 

tok han i 1948 fatt på oppgaven 

som Industri vernets første direktør, 

for å tilpasse fredstidens behov samtidig 

som de bered skapsmessige 

oppgaver også ble ivaretatt. 

Han var en iderik og inspirerende 

leder for sine medarbeidere og den 

ånd han skapte på kontoret har gitt 

varige virkninger. 

For sitt arbeid i Industri vernet ble 

Hans Blom i 1965 tildelt Kongens 

fortjenestemedalje i gull. 

Hans Blom ble pensjonist i 1968. 

Paal Frisvold 1968-77 

Generalløytnant Paal Frisvold overtok 

som direktør i Industri vernet i 

Paal Frisvold (1908-1997) 

1968. Han kom da fra stillingen som 

norsk militærattasjé i Washington, 

og før det var han hærsjef i fem år. 

Direktør Frisvold prioriterte å 

heve standarden på industri vernet 

ved de bedriftene som hadde klare 

mangler, og å styrke Industri vernets 

kurs- og opplærings virksomhet. 

Paal Frisvold ble pensjonist i 1977. 

Fra Industri vernet til NSO 

Navn og størrelse på 

org anisasjonen har 

endret seg, men formålet 

har vært det samme: Best 

mulig industrivern. 

Samarbeidet med relevante etater 

og organisa sjoner har stått sentralt. 

1968 Veien videre 

Da Hans Blom ble pensjonist i 1968, 

ble han etterfulgt av generalløytnant 

Paal Frisvold (se egen omtale over). 

Det som spesielt preget Industrivernets 

arbeid i både Frisvold og 

senere Herluf Nygaards direktørperiode 

var en sterk prioritering av 

oppgavene bedriftens industri vern 

har i den daglige driften. For at dette 

skulle bli effektivt var det nødvendig 

å revidere utdannings programmene 

og etter hvert også hele planverket 

for aktivitet ene på bedriftene. 

1977 Industriens sikkerhetsutvalg 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) 

ble opprettet i 1977 som Industriens 

sikkerhetsutvalg (ISU). Utvalgets 

oppgaver ble fastsatt til å være 

et rådgivende organ for norske 

industri bedrifter i spørsmål som 

knyttet seg til industrispionasje, 

industri sabotasje, datasikkerhet og 

lignende. 

I utvalget skulle Norges Industriforbund, 

Norsk Arbeidsgiverforening 

og Landsorganisasjonen 

være representert. Industri vernet 

påtok seg å være sekretariat. En 

represen tant fra Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben 

skulle 

ved behov delta i utvalget på konsultativ 

basis. Direktør Helge J. 


1938 

IV-lederkurs 


Etterkrigs- 

1941 1945-47 

Brevkurs i 

brannvern 

1952 


1955 



1971 


1979 

Aksjon mot 

storbranner 

1988 

1936 

Lov om 


1940-45 


1948 



1953 



1965 

Resolusjon 


1970 

IV-lederkurs; 

Hadeland 

1977 

ISU (NSR) 

opprettes 

1986 

SIMKAT 

lanseres 

1989 

NHO 

dannes 


administrasjon 11 

Herluf Nygaard (1916-2001) 

Herluf Nygaard 1977-85 

Høsten 1977 overtok davær ende 

general inspektør i Heime vernet 

general major Herluf Nygaard 

direktør stillingen i Industri vernet. 

Nyggard var aktiv i motstandskampen 

under krigen. Han ble tatt til 

fange og torturert av Gestapo, men 

klarte å rømme til Storbritannia. 

Nygaard fortsatte Frisvolds 

arbeid med å revidere utdanningsprogrammene 

og styrke informasjons 

tjenesten. Herluf Nygaard 

ble pensjonist i 1985. 

Jan Fr. Wold-Hansen 1985-95 

1. januar 1986 ble Wold-Hansen 

ansatt som direktør for Industrivernet, 

etter 15 år som mellomleder 

i organi sasjonen. I hans direktørperiode 

ble det fra både myndigheter 

og bedrift ene sterkt fokusert 

på det store skadeomfanget og behovet 

for et enklere og mer effektivt 

regelverk for sikkerhetsarbeidet i 

den enkelte bedriften. 

Behovet for en grundig revisjon 

av Industri vernplanen og ytterligere 

rev isjon av opplærings programm 

ene for industri vernledelsen var 

åpenbar. Utdannelsestilbud som 

SIMKAT og Bedriftsintern taktisk 

tren ing ble iverksatt og nye «Bestemmelser 

og retnings linjer for 

industri vern» ble iverksatt i 1991. 

Wold-Hansen gikk av som direktør 

i 1995 , men fortsatte som rådgiver 

i halv stilling til 1999. 

Jan Fredrik Wold-Hansen (1934) 

Størkersen ble ansatt som utvalgets 

første leder. 

I 1989 ble ansvaret for ISU overført 

til NHO, og navnet ble endret til 

Næringslivets Sikkerhetsråd. 

1989 

Fra Industri forbundet til NHO 

1. januar 1989 gikk de tre landsomfattende 

organisasjonene 

Norges Håndverksforbund, Norsk 

Arbeidsgiverforening og Norges 

Industri forbund sammen og dannet 

Næringslivets Hoved organisasjon 

(NHO). 

Opprettelsen av NHO medførte 

at Industri vernets organisasjonsmessige 

forankring til 

Norges Industri forbund opphørte, 

og organisasjonen ble administrativt 

knyttet til Næringslivets Hovedorganisasjon. 

1997 Navneskifte 

Representanter fra industrien mente 

at Industri vernets og Nærings livets 

Sikkerhetsråds oppgaver burde 

samordnes og inngå i én organisasjon 

under et felles definert sikkerhetsbegrep, 

og i 1995 ble det vedtatt 


1990 

Nye IVregler 

1991 

RFGA-avtalen. 


1992 

Industri vernet 

+ NSR = NSO 

1997 

nso.no 

lanseres 

1999 


2000 

NSR ut 

av NSO 

2003 


2004 

Ny forskrift 

om IV 

2012 

1991 



1992 

Faghefter 

1996 

«Trygg hos 


1998 


oppheves 

2000 


gjør tilsyn 

2003 

Felles 

øvelse 

2006 

IV-rapporten 

på nett 

2010 



12 

administrasjon 

ble kontakten mot Justis departementet, 

Sivilforsvaret og samarbeidende 

tilsynsmyndigheter betydelig 

styrket. Det ble blant annet 

etablert tilsynssamarbeid med flere 

sivil forsvarskretser hvor ansatte i 

Sivil forsvaret gjennomførte tilsyn for 

NSO. 

Bernard Duncan Lyng (1938) Johan Ekrem (1937) 

Bernard D. Lyng 1995-96 

Bernard Duncan Lyng kom fra 

stilling en som leder av Sikkerhetsbered 

skapsstaben i Statoil og hadde 

før det lang erfaring som offiser i 

Luftforsvaret. 

Etter en innføringsperiode sluttet 

Lyng i NSO før et år var gått, og gikk 

tilbake til Statoil i Stavanger. 

Johan Ekrem 1996-2002 

Johan Ekrem ble ansatt som 

seksjons leder i Industri vernets 

organisa sjons- og utdanningsavdeling 

i 1974. I 1986 ble han 

avdelings sjef for samme avdeling, 

og fra 1995 konstituert direktør for 

Industri vernets Fagavdeling. 

I Ekrems periode som direktør 

Trygve Olav Finsal 2002-d.d. 

Trygve Olav Finsal ble ansatt som 

seksjonsleder i Industri vernet i 

1987. Han ble senere ansvarlig for 

opp lærings avdelingen i NSO med 

ansvar for organisasjonens kursvirksomhet. 

Han ble konstituert direktør 

i 2002 og direktør for NSO i 2003. 

I perioden fra 2002 har NSOs enerett 

på en del opplæring av industrivern 

personell gradvis blitt redusert, 

frem til i dag hvor dette er fjernet. 

Tidligere regelverk med stor grad 

av detaljkrav er erstattet av funk- 

at NSR og Industri vernet skulle slås 

sammen. 

Som et resultat av at Industrivernet 

og Næringslivets Sikkerhetsråd 

ble samordnet under felles 

direktør og felles styre ble det foreslått 

å endre navn på Industri vernet. 

Etter en tids diskusjon ble det 

ovenfor NHOs hovedstyre foreslått 

å gi den nye felles organisasjonen 

navnet Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. 

Forslaget ble godkjent 

av NHO, Direktoratet for sivilt 

bered skap og av Justisdepartement et 

med virkning fra 1. januar 1997. 

NSR beholdt sitt navn som en enhet 

i det nye NSO. 

I 2003 ble båndene oppløst og 

NSR etablerte seg som en selvstendig 

organisasjon med eget styre, 

men samarbeidet og samlokaliseringen 

med NSO fortsatte. 

2000 Samarbeid med sivilforsvarskretsene 

NSO inngikk i januar 2000 en avtale 

med Direktoratet for sivilt 

bered skap om samarbeid med 

sivil forsvarskretsene om tilsyn, 

opplæring og øvelser og beredskaps-, 

organisasjons-, og materiellutvikling. 

Ved bruk av sivil forsvarets 

ansatte kunne NSO utføre sine 

tilsyns- og oppfølgingsoppgaver 

ovenfor de industri vernpliktige bedriftene 

hurtigere og mer rasjonelt, 

mens Sivilforsvaret ble tilført nyttig 

kunnskap om bedrifter og sårbarhet 

i lokal miljøene. 

Det ble etablert tilsyns samarbeid 

med flere sivil forsvarskretser, og 

i 2002 ble det samarbeidet om 

34 kontroller ved industri vernpliktige 

bedrift er. Den enkelte 

sivil forsvarskrets gjennomførte 

veri fikasjonene, mens NSO utarbeidet 

rapporter og foresto 

den videre oppfølgingen ovenfor 

bedrift ene. Samarbeidet ble videreført 

de kommende årene. 

2003 DSB blir etablert 

Med utgangspunkt i Sårbarhetsutvalgets 

og Redningsberedskapsutvalgets 

innstillinger foreslo 

Regjeringen i Stortingsmeldingen 


lov og retningslinjer 13 

Trygve Olav Finsal (1949) 

sjonskrav gjennom Forskrift om 

industri vern av 2012. 

Finsal har i NSO vært spesielt 

opptatt av innsatsledelse 

og betydningen av å øve 

industri vernorganisasjonen ute 

i bedrift ene. 

om samfunnssikkerhet nr. 17 

(2001-2002) å opprette et nytt 

dir ek to rat med navn Direktoratet 

for samfunns sikkerhet og 

bered skap (DSB). 

Det nye direktoratet var en 

sammen slåing av Direktoratet 

for sivilt bered skap og Direktoratet 

for brann- og elsikkerhet 

og fikk sin plassering i Tønsberg. 

Direktoratet skulle lede 

sivil forsvaret, være fagmyndighet 

for kommunale brannvesen 

og lokale el-tilsyn, og ha ansvar 

for produkt og forbruks tjenester 

etter produktkontrolloven. 

Justisdepartementet gjorde 

det klart at NSO ikke skulle 

gå inn i det nye direktoratet så 

lenge organisasjonen løste sine 

opp gaver på en tilfredsstillende 

måte, og NHO ikke sa fra seg sitt 

ansvar for å administrere NSO. 

 

• 

Innføring av internkontroll som styrings- og kontrollsystem for HMS krevde nytenking, 

opplæring og samarbeid i en langt større målestokk enn tidligere. Illustrasjon: Svein Aarset 

Moderne juss 

Endringer i samfunnet 

og industrien har ført til 

forandringer i lovverket 

og dermed det praktiske 

industri vernet. 

Med internkontroll fikk bedriftslederne 

et tydelig ansvar for helse, 

miljø og sikkerhet. 

1953 Nye lover og bestemmelser 

I første halvdel av 1950-årene ble 

det foretatt en omfattende revisjon 

av en rekke lover og bestemmelser 

som gjaldt sivil forsvar og bered skap. 

Lov om Sivilforsvaret ble approbert 

17. juli 1953. I den nye loven 

ble Industri vernets formelle status 

klart definert og det ble i 1954 utferdiget 

Den Kgl. Resolusjon som 

ga klare bestemmelser og retnings- 


14 

lov og retningslinjer 

linjer om organisering og kontroll 

av egenbeskyttelsen ved bedriftene. 

Den Kgl. Resolusjon om industrivern 

ble revidert i 1965. 

Parallelt med utarbeidelsen av 

lovforslaget ble det foretatt en omfattende 

revisjon av den da gjeldende 

Plan for industri luft vernet. De 

nye bestemmelser og retnings linjer, 

«Industri vernplanen», kunne derfor 

sendes bedriftene allerede 1. oktober 

1953. 

1990 Internkontroll 

1990-årene ble et aktivt tiår for 

Industri vernet. Forsknings organisasjoner 

og sikkerhetsmyndigheter 

satte i gang prosjekter som skulle 

føre til forenkling og effektivi sering 

av sikkerhetsarbeidet både hos 

myndighetene og bedriftene. 

Man konsentrerte seg etter hvert 

om internkontroll som fremtidig 

styrings- og arbeidsmodell 

for sikker het 

og bered skap. 

Intern kontrollprin 

sippet var og er 

fortsatt at den som 

er ansvarlig for virksomheten 

har ansvaret for å organisere 

systematiske tiltak for å påse at 

myndighet enes krav overholdes. 

Internkontroll hadde som formål 

å fremme arbeidsmiljø og sikkerhet, 

vern mot helse- og miljø skader fra 

produkter, vern av det ytre miljø mot 

forurensing og en bedre behandling 

av avfall. Vurdering av risiko og 

risiko analyser skulle i langt større 

grad enn tidligere tas i bruk som 

grunnlag for arbeidet med helse, 

miljø og sikkerhet i nærings livet. 

I 1990 arrangerte kommunaldepartementet 

et internkontrollseminar 

i Oslo med de myndighetene 

«Hovedmålet med 

industrivernplanen 

var forenkling og 

effektivisering.» 

som var tenkt å forvalte den nye forskriften. 

Industri vernet deltok som 

observatør. Seminarprogrammet 

inneholdt blant annet et foredrag av 

en industri vern leder fra et smelteverk 

i Nord-Norge som presentere 

sitt industri vern. Dette ble svært 

godt mottatt av tilhørerne. 

En spontan samtale mellom 

Industri vernets direktør og 

ekspedisjons sjefen, samt enga sjement 

et fra Justisdepartementet, 

førte nå til en forholdsvis rask beslutning 

om at Industri vernets lovhjemmel 

også skulle omfattes av 

den nye forskriften. 

Den 23. oktober kom utkastet til 

Odelstingsproposisjonen om endring 

av Industri vernets lovgrunnlag, 

og da forskrift om internkontroll ble 

fastsatt ved kgl. Res. 22. mars 1991, 

omfattet den også Industri vernets 

forvaltningsområde. 

Innføring av 

intern kontroll som 

styrings- og kontroll 

system for helse, 

miljø og sikker het 

krevde nytenking, 

opp læring og samarbeid 

i en langt større målestokk 

enn tidlig ere. 

1991 Nye regler for industri vern 

På slutten av 1980-tallet ble det 

igangsatt et arbeid for å modernisere 

regelverket for organisering 

av industri vern ved bedriftene. 

«Industri vernplanen», en perm med 

løsblader og inndeling av industrivernet 

i ulike tjenestegrener, var 

ikke tilpasset moderne industridrift. 

Hovedmålet var forenkling og effektivisering, 

og å få tilpasset industriverntiltakene 

mer til risikonivået 

ved den enkelte bedrift. 

Det nye planverket ble gitt ut som 

en håndbok bestående av én operativ 

og én administrativ del. Den operative 

delen skulle beskrive plan er, 

systemer og ressurser som utgjør 

bedriftens operative bered skap 

ovenfor aktuelle nødssituasjoner, 

og den administrative delen skulle 

inneholde en oversikt over bedriften 

og industri vernorganisasjonen. 

Bedriftene ble inndelt i tre 

risiko klasser, og det ble krav om 

gjennomføring av risikoanalyser. 

Industri vernet utarbeidet et eget 

faghefte om risikoanalyse som pre- 


1938 

IV-lederkurs 


Etterkrigs- 

1941 1945-47 

Brevkurs i 

brannvern 

1952 


1955 



1971 


1979 

Aksjon mot 

storbranner 

1988 

1936 

Lov om 


1940-45 


1948 



1953 



1965 

Resolusjon 


1970 

IV-lederkurs; 

Hadeland 

1977 

ISU (NSR) 

opprettes 

1986 

SIMKAT 

lanseres 

1989 

NHO 

dannes 


lov og retningslinjer 15 

Industrivernet hadde i mange år tilsyn 

med tilfluktsrom, og på bildet prøver 

kontorstaben ut fasilitetene i et rom. 

Frem til 1998 måtte alle industrivernpliktige 

virksomheter bygge tilfluktsrom 

dersom det skulle bygges nytt eller bygges 

på mer enn 1.000 m 2 . I dag kan man 

søke NSO om dispensasjon fra kravet om 

å bygge tilfluktsrom, og slike søknader 

blir som hovedregel etterkommet. 

 


senterte en enkel og brukervennlig 

metode til å gjennomføre slike analyser. 

Det nye regelverket trådte i kraft 

1. oktober 1991 og ble godt mottatt 

av bedriftene. 

1998 Endringer om tilfluktsrom 

Med bakgrunn i Stortingsmelding 

nr. 25 (1997-1998), om hovedretningslinjene 

for det sivile beredskap 

og utvikling i perioden fram til 

2002, besluttet Direktoratet for sivilt 

bered skap i 1998 at plikten å bygge 

tilfluktsrom midlertidig skulle oppheves. 

I praksis har alle tilfluktsrompliktige 

byggesaker etter 6. juli 1998 

vært avgjort ved dispensasjon. 

Ved de industri vernpliktige bedriftene 

er det frem til 1998 bygget 

mer enn 1.000 tilfluktsrom med 

plass til cirka 170.000 personer. 

Plikten til å vedlikeholde tilfluktsrommene 

opprettholdes også etter 

1998. 

2000 Et sårbart samfunn 

4. juni 2000 la Sårbarhets utvalget, 

ledet av tidligere statsminister Kåre 

Willoch, fram sin innstilling, «NOU 

2000.24. Et sårbart samfunn – Utfordringer 

for sikkerhets og bered skapsarbeidet 

i samfunnet». 

Utvalget ga en bred analyse av 

samfunnets sårbarhet og pekte på 

de største fremtidige utfordringene, 

og kom med en rekke konkrete forslag. 

For å følge opp forslagene ble 

det i november samme år oppnevnt 

et nytt utvalg, Redningsberedskapsutvalget, 

under ledelse av 

lagdommer Lars Jordkjend. Hovedhensikten 

med utvalgets arbeid var 

«et mer effektivt bered skap». 

Oppgaven var å komme med 

forslag til effektive organisasjonsmodeller 

som grunnlag for 

effektiviser ing og best mulig 

ressurs utnyttelse. NSOs virksomhet 

inngikk i utvalgets vurdering. 

2010 Exit Sivilforsvarsloven 

Allerede i 2005 ble det oppnevnt en 

prosjektgruppe, med representanter 

fra Justis- og politidepartementet, 

DSB og NSO, som fikk i oppgave å 

utarbeide et forslag til en ny lov om 

samfunnets sivile bered skap som 

skulle erstatte Sivilforsvarslov fra 

1953. Gjeldende hjemmel for egenbeskyttelsestiltak 

for virksomheter 

ble forventet videreført i den nye 

loven. 

u 


1990 

Nye IVregler 

1991 

RFGA-avtalen. 


1992 


+ NSR = NSO 

1997 

nso.no 

lanseres 

1999 


2000 

NSR ut 

av NSO 

2003 


2004 

Ny forskrift 

om IV 

2012 

1991 



1992 

Faghefter 

1996 

«Trygg hos 


1998 


oppheves 

2000 


gjør tilsyn 

2003 

Felles 

øvelse 

2006 

IV-rapporten 

på nett 

2010 



16 

lov og retningslinjer 

Internkontrollforskriften ble etablert i 

1991, og senere har Forskrift om systematisk 

helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i 

virksomheter (2012) blitt gjeldende. 

Lovutkastet ble overlevert Justisdepartementet 

for videre behandling 

13. mars 2006. 

Etter grundig behandling og omfattende 

høring ble loven vedtatt og 

iverksatt 25. juni 2010. 

Loven fikk navnet Lov om kommunal 

bered skapsplikt, sivile beskyttelsestiltak 

og Sivilforsvaret 

(sivilbeskyttelsesloven), og ble 

hjemmelslov for NSOs fremtidige 

virksomhet. 

2012 Ny forskrift om industri vern 

Den nye forskriften trådte i kraft 

1. januar 2012. Virksomhetene har i 

den nye forskriften fått et mer selvstendig 

ansvar for å vurdere omfanget 

og behovet for industri vern. 

Forskriften angir to nivåer av 

industribered skap; grunnleggende 

krav og forsterket industri vern. 

Virke området gjelder fortsatt for bedrifter 

som sysselsetter 40 eller flere 

personer gjennomsnittlig i året, og 

som er registrert i nevnte næringskoder 

i forskriften. NSO kan pålegge 

også andre virksomheter enn 

de angitte å etablere industri vern 

dersom risikoforholdene tilsier det. 

Hvert år innhenter NSO bedriftenes industrivernrapporter på nett. Disse rapportene 

danner grunnlaget for hvilke bedrifter som får tilsynsbesøk i løpet av året. Foto: NSO arkiv 

Tilsyn og internkontroll 

I årene før og etter 1990 ble det fokusert 

på at kostnadene ved ulykker 

i industri og næringsliv var høye. 

Forskere anslo at ulykker i norske 

virksomheter kostet rundt 30 milliarder 

kroner hvert år. 

Nye lover, forskrifter og tilsynsmyndigheter 

hadde ikke bidratt til 

å få ned skadene og bedre miljøet 

slik man hadde håpet. Det ble samtidig 

hevdet at myndighetene drev 

detaljkontroll og delvis gikk i veien 

for hverandre uten noen form for 

samordning. 

I arbeidet med å utarbeide internkontrollforskriften 

i 1991, ble det 

etablert en arbeidsgruppe med deltakelse 

av Kommunal departementet 

og tilsynsmyndighetene som skulle 

omfattes av forskriften. Forskrift 

om internkontroll var et samarbeid 

mellom fire departementer og syv 

tilsynsmyndigheter. 

I 1996 ble det gjort en omfattende 

evaluering av forskriften. I tråd med 

dette ble en ny Forskrift om systematisk 

helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 

i virksomheter vedtatt 

6. desember 1996. 

Myndighetssamarbeid 

Kontakten mellom de ulike tilsynsmyndighetene 

har fortsatt, og innebærer 

et kontinuerlig arbeid for best 

mulig samarbeid om og koordinering 

av tilsynet. 

Fra 2002 har NSO oversendt 

infor masjon om alle tilsyn til en 

felles tilsynsbase for de fire HMSetatene. 

Databasen inneholder 

infor masjon om gjennomførte og 

planlagte tilsyn, og er kun tilgjengelig 

for tilsynsmyndigheter. 

I 2007 opprettet HMS-etatene og 

myndigheter som forvalter regelverk 

som grenser mot HMS-forskriftene, 

nettstedet regelhjelp.no. Målet er å 

gi virksomhetene en enkel database 

hvor de kan få oversikt over kravene 

til HMS, internkontroll, brann- og 

eksplosjonsvern, forurensning og 

helse. 

NSOs tilsynsvirksomhet 

NSO er i dag først og fremst en tilsynsmyndighet, 

og hensikten med 

tilsynsaktiviteten er å kontrollere 

om kravene i regelverket etter leves, 

men skal også gjennom opp læring 

og informasjonsarbeid bidra til 

at virksomhetene har best mulig 

industri vern. Alle NSOs tilsyn blir 

varslet. Tilsynsmetodikken varierer 

mellom: 

• Revisjoner. Gjennomgang av 

virksomhetens relevante dokumentasjon, 

intervjuer og verifikasjoner 

(to eller flere dager). 


På regelhjelp.no finner du oversikt 

over hva som kreves av din virksomhet 

innen HMS. 

• Inspeksjoner. 

Systematisk 

gjennomgang av virksomhetens 

egen bered skap, gjerne 

med avgrenset temavalg 

(inntil én dag). 

• Tilsynsaksjoner. Korte kontroller 

avgrenset til ett eller 

to tema (inntil tre timer). 

Etter alle tilsyn sender NSO en 

tilsynsrapport hvor det fremgår 

om det er avdekket brudd på 

regelverket (avvik) og om det er 

funnet forbedringsområder som 

kan gi bedre systematisk HMSarbeid 

og bered skap (anmerkninger). 

NSO gjennomfører 

rundt 100-140 tilsyn i året. 

Effektive kurs med 

engasjerte deltakere 

Et godt industri vern er 

avhengig av at alle vet 

hva de skal gjøre og hvordan 

de skal gjøre det. 

Derfor har opplæring stått sentralt 

i alle år, og gjennom kurs og annet 

informasjonsmateriell får industrivernlederne 

nødvendig kompetanse. 

1955 Industri vern-Nytt 

og andre trykksaker 

For å bedre kontakten med industrivernet 

ved bedriftene, ble første 

nummer av Industri vern-Nytt utgitt 

i 1955. Bladet ble godt mottatt og 

har siden kommet ut regelmessig i 

alle år. I 1997 ble navnet endret til 

Sikkerhet, og ble et felles organ for 

NSO og Næringslivets Sikkerhetsråd 

(les mer om samarbeidet mellom 

NSO og NSR på side 11-12). 

I 1955 utga Industri vernet brosjyr 

en «Industri vern, organisasjon 

og virksomhet» som ble sendt 

bedrift ene. En engelsk utgave av 

denne ble sendt til Industri vernets 

forbind elser i ut landet. 

Den norske industri vernmodellen 

vakte interesse på flere 

hold i utlandet. Blant annet ønsket 

våre partnere i NATO opplysninger 

om Industri vernets organisasjonsform 

og erfaringer. I 1957 henvendte 

NATOs Civil Defence Committee 

seg til norske myndigheter med anmodning 

om en orientering om den 

norske modellen for industriens 

egenbeskyttelse. 

opplæring 17 

På industrivernlederkursene på 1970-tallet 

deltok flere nordiske deltakere. F.v.: 

Oberst Paavo Hämäläinen (Arbetsgivarnas 

i Finland Centralförbund), major 

Einar Byholm (Helsinfors Befolkningsskyddsforening), 

kaptein Bengt Tannfelt 

(Industriens Försvarsbyrå i Stockholm) 

og oberstløytnant Per Solnørdal (Kraftforsyningens 

Sivilforsvar i Oslo). 

 


bedrifter fra det sentrale østlandsområdet, 

avholdt på Hadeland i 

Gran kommune. Kursenes varighet 

var fem dager for industri vern ledere 

fra de store bedriftene og tre dager 

for de øvrige. 

Kursene ble etter hvert meget 

populære med stor oppslutning og 

fornøyde deltakere. Realistiske planspill, 

skuespill, demonstrasjon er, 

bedriftsbesøk og aktiv medvirkning 

av kursdeltakerne inngikk i opplæringen. 

Nærmere fire tusen industri vernledere 

fikk sin opplæring på Hadeland 

i denne perioden. Om kveldene 

var det en blanding av opplæring og 

sosiale tiltak. Industri vernet hadde 

et motettkor som under holdt, og 

blant kursdeltakerne var det alltid 

mange talenter som bidro. 

Kursene fikk etter hvert også deltakelse 

fra våre nordiske naboland, 

og det ble starten på et utstrakt nordisk 

samarbeid med utvekslingsmøter 

hvert år i de ulike landene. 

Industrivernrapporten 

Hvert år innhenter NSO bedriftenes 

industri vernrapporter som 

er deres selvangivelse for beredskapsarbeidet 

i det foregående 

året. Rapportskjemaet var inntil 

2005 papirbasert, men etter en 

revisjon i 2006 gikk NSO over til 

elektronisk innhenting av data. 

Nyordningen innebar en 

betydelig forbedring og effektivisering 

av arbeidet med 

industri vernrapportene. Det ble 

også opprettet en side for hver 

enkelt bedrift, Virksom hetens 

side, hvor bedriftene kan se 

gamle industri vernrapporter og 

informasjon som NSO har registrert 

1970 Industri vern lederkurs 

Fra rundt 1970 og vel 15 år fremover 

ble alle industri vern lederkurs 

for bedrifter med over 200 ansatte, 

1979 Industri vernkonferansen 

Den første industri vernkonferansen 

på dem. • samt alle andre industri vernpliktige ble arrangert i Sandefjord i 1979. 

u 


18 

opplæring 

Det første SIMKAT-kurset ble holdt i april 1986. Kurset var frem til 2007 obligatorisk for 

visse funksjoner i industrivernet. 


Konferansen 

samlet 

over 200 deltakere, 

og ble senere avholdt annethvert 

år frem til 1995. Foredrag 

om aktuelle emner, utstillinger 

av industri vernutstyr, erfaringsoverføringer 

fra reelle hendelser og 

gode sosiale opplegg ble konferansens 

varemerke. 

I 1995 ble Industri vern konferans 

en slått sammen med Næringslivets 

Sikkerhetsråds konferanse, og 

fikk navnet Sikkerhetskonferansen. 

Senere har de to organisasjonene 

skilt lag, og NSO har de siste årene 

arrangert Fagseminar i Sandefjord i 

desember hvert år. 

1986 SIMKAT – praktisk læring 

Midt på 1980-tallet deltok representanter 

fra Industri vernet på trenings 

opplegg for ledende personell 

fra oljeplattformer i Nordsjøen. 

Plattformledelsen skulle øve på 

å takle ulykkes- og katastrofesituasjoner 

ved spilltrening på 

simu lerte realistiske hendelser fra 

hverdagen offshore. 

Dette ga inspirasjon til å ut arbeide 

et tilsvarende opplærings tilbud 

for nøkkelpersoner i bedriftenes 

industri vern. Et prøvekurs ble holdt 

i april 1986, og det ble så vellykket 

at Industri vernet satset videre på 

SIMKAT – Simulering av ledelse og 

innsats ved ulykker og katastrofer. 

Programmet ble lagt opp som 

spilltrening på situasjoner og 

problem stillinger som kan inntreffe 

i et virkelig industrimiljø. Industrivernet 

fikk laget en modellbedrift, 

AS Prosessindustri, med rundt 300 

ansatte og aktiviteter innen prosess, 

tungindustri, tradisjonell industrivirksomhet 

og transport. 

Det ble utarbeidet fyldig dokumenta 

sjon om bedriften; tegn inger, 

prosessbeskrivelse og bered skapsplanverk. 

SIMKAT var obligatorisk for 

visse funksjoner i industri vernet til 

2007. Til sammen er det blitt arrangert 

nesten 100 SIMKAT-kurs, og 

kurset er fortsatt populært. 

1991 Kurs for industri vern 

Industri vernet hadde i mange år arrangert 

to brevkurs med av sluttende 

praktiske øvelser; Brevkurs i brannvern 

og brevkurs i sanitets- og 

redningstjeneste. Høsten 1991 ble 

brevkursene omarbeidet og tilpasset 

det nye planverket. Brannvernkurset 

ble til Kurs i brann- og 

ulykkesforebyggende arbeid og 

kurset i sanitets- og redningstjeneste 

ble et operativt kurs i innsatsledelse. 

Begge kursene fikk som tidligere en 

teoretisk brevdel og en praktisk del 

med en samling på et øvingssenter, 

en brann stasjon eller en bedrift. 

Industri vern lederkurset ble nå 

inndelt i forhold til risikoklasse, 

ikke antall ansatte. 

Alle disse kursene var obligatoriske, 

og deltakerne måtte ta kurs 

arrangert av Industri vernet (NSO). 


1938 

IV-lederkurs 


Etterkrigs- 

1941 1945-47 

Brevkurs i 

brannvern 

1952 


1955 



1971 


1979 

Aksjon mot 

storbranner 

1988 

1936 

Lov om 


1940-45 


1948 



1953 



1965 

Resolusjon 


1970 

IV-lederkurs; 

Hadeland 

1977 

ISU (NSR) 

opprettes 

1986 

SIMKAT 

lanseres 

1989 

NHO 

dannes 


opplæring 19 

SIMKAT-kurset er fortsatt populært, og kurset holdes fire ganger i året i Asker, rett utenfor 

Oslo. 

Foto: Karoline K. Åbyholm 

Monopol ble opphevet først i 2012. 

1992 Faghefter for industri vern 

Kunnskapsformidling var en vesentlig 

del av Industri vernets strate gi for 

bedre totalsikkerhet i bedriftene. I 

1992 ga organisasjon en ut 12 hefter 

der følgende fag områder ble behandlet: 

• Branner og ulykker – samfunnsmessige 

konsekvenser og tiltak 

• Skader i industrien – omfang og 

konsekvenser 

• Risiko og risikokartlegging 

i industrien. Industri vernets 

modell for risikoanalyser 

• Internkontroll – organisering av 

forebyggende arbeid 

• Forebyggende arbeid i praksis – 

aktivitetshåndbok 

• Redningsinnsats – førstehjelp og 

frigjøring 

• Brannvern 

• Farlig gods 

• Organisering av industri vern 

• Innsats og ledelse på skadested 

• Opplæring og øvelser for 

industri vern 

• Grunnleggende teori for røykdykkeropplæring 

I løpet av de etterfølgende tyve 

årene er fagheftene blitt omarbeidet 

og oppdatert, noen er 

tatt ut og nye er kommet til. Fire 

faghefter hadde security personell 

som målgrupper, og de ble senere 

overtatt av NSR. Noen av fagheftene 

er fortsatt aktuelle og kan 

i dag lastes ned fra NSOs nettsted. 

1999 Informasjon på Internett 

NSO var tidlig ute da internettboomen 

kom til landet, og 

nso.no var et fungerende domene 

allerede i 1999. I 2010 fikk nettsiden 

nytt design, og det ble også 

mulig å melde seg på NSOs nyhetsbrev. 

Nyhetsbrevet har i dag nesten 

4.000 mottakere, og er en ypperlig 

måte å holde seg oppdatert på det 

siste innen beredskapsnyheter for 

industrivernbedrifter. • 


1990 

Nye IVregler 

1991 

RFGA-avtalen. 


1992 


+ NSR = NSO 

1997 

nso.no 

lanseres 

1999 


2000 

NSR ut 

av NSO 

2003 


2004 

Ny forskrift 

om IV 

2012 

1991 



1992 

Faghefter 

1996 

«Trygg hos 


1998 


oppheves 

2000 


gjør tilsyn 

2003 

Felles 

øvelse 

2006 

IV-rapporten 

på nett 

2010 



20 

aksjoner og samarbeid 

RFGA-avtalen trådte i kraft i 1992. Over 20 år senere er samarbeidet fortsatt gjeldende, og omfatter i dag 12 bedrifter. Bildet er fra en 

RFGA-samling i 2004. 


Samarbeid gir bedre vern 

Gjennom risikoanalyser, 

internkontroll og samarbeid 

har industrien 

blitt bedre på brannvern, 

førstehjelp og generell 

beredskap. 

Fortsatt finnes det bedriftsledere 

som ikke prioriterer industri vern, 

men erfaringene viser at investeringene 

i vernet blir små i forhold til besparelsene 

når ulykken inntreffer. 

1988 Aksjon mot storbranner 

En arbeidsgruppe med representanter 

fra Norges Forsikringsforbund, 

Norges Industri forbund, Industrivernet, 

Direktoratet for brann og 

eksplosjonsvern, Norsk brannvernforening 

og de kommunale 

brannvesen ble opprettet for å etablere 

en Aksjon mot storbranner. 

Aksjonens mål var å redusere antall 

storbranner i norsk industri og 

næringsliv. 

I en spørreundersøkelse gjort i 

etterkant av aksjonen mente åtte 

av ti toppledere og industri vernledere 

at aksjonen hadde bidratt til 

et mer effektivt brann vernarbeid og 

bedre holdninger til det brannforebyggende 

arbeid. Forsikringsoppgjørene 

etter brannskader i 

industrien er siden blitt redusert betydelig, 

og har de siste årene representert 

bare rundt 4 prosent av de 

samlede brannskadeutbetalingene. 

1992 RFGA – gjensidig assistanse 

Flere omfattende storbranner i 

kjemisk og petrokjemisk industri 

inter nasjonalt i 1980-årene hadde 

synliggjort hvilke omfattende ressurser 

og kompetanse som trengtes 

for å kontrollere slike hend elser. 

Innsatsen hadde i mange tilfeller 

pågått over flere døgn med tilsvarende 

behov for personell og 

store mengd er materiell. 


1938 

IV-lederkurs 


Etterkrigs- 

1941 1945-47 

Brevkurs i 

brannvern 

1952 


1955 



1971 


1979 

Aksjon mot 

storbranner 

1988 

1936 

Lov om 


1940-45 


1948 



1953 



1965 

Resolusjon 


1970 

IV-lederkurs; 

Hadeland 

1977 

ISU (NSR) 

opprettes 

1986 

SIMKAT 

lanseres 

1989 

NHO 

dannes 


aksjoner og samarbeid 21 

På 1980-tallet rammet mange storbranner industri og næringsliv. Iustrivernet var med på en kampanje for å redusere antall branner. 

Faksimile fra Sikkerhet nr. 2 1988 

Dette var bakgrunnen for av talen 

om samarbeid mellom de største 

bedriftene innen oljeraffinering, 

petro kjemi, naturgassanlegg og 

kjemi: Ressursbedrifter For Gjensidig 

Assistanse (RFGA). Hensikten 

var å få til en avtale om gjensidig 

ass istanse mellom disse ressurssterke 

bedriftene ved behov. 

Avtalen trådte i kraft 1. september 

1992. 

Industri vernet påtok seg å være 

sekretariat og ledet arbeidet i 

mange år. Senere er det blitt valgt et 

arbeids utvalg, men NSO er fortsatt 

sekretariat. 

Hovedredningssentralen for Sør- 

Norge og Luftforsvarets 330-skvadron 

har deltatt operativt under 

øvelser og er viktige parter i samarbeidet. 

Ved øvelser er for eksempel 

forflytting av materiell og 

personell testet ved realistiske 

øvels er ved hjelp av C-130 Hercules 

fly fra Torp til Haugesund. Hovedredningssentralen 

er et nøkkel ledd 

i varsling og koordinering av 

assistansebehovene. 

Også Direktoratet for brann- og 

eksplosjonsvern sluttet seg til avtalen 

som observatør, som også 

Petro leums tilsynet har gjort. 

Etter 1992 er RFGA-avtalen utvidet 

til å omfatte flere virksom- u 

Bedriftene som er 

med i RFGA i dag: 

Statoil Kårstø 

Statoil Mongstad 

Statoil Sture og Kollsnes 

Statoil Tjeldbergodden 

Herøya Industripark 

Norward AS 

ESSO Slagen Raffineriet 

Jotun A/S 

Borregaard Industries 

Statoil Kalunborg 

Statoil Melkøya 


1990 

Nye IVregler 

1991 

RFGA-avtalen. 


1992 


+ NSR = NSO 

1997 

nso.no 

lanseres 

1999 


2000 

NSR ut 

av NSO 

2003 


2004 

Ny forskrift 

om IV 

2012 

1991 



1992 

Faghefter 

1996 

«Trygg hos 


1998 


oppheves 

2000 


gjør tilsyn 

2003 

Felles 

øvelse 

2006 

IV-rapporten 

på nett 

2010 



22 

aksjoner og samarbeid 

Formålet med Trygg hos oss-kampanjen var at så mange som mulig skulle lære 

liv reddende førstehjelp. 400 instruktører ble lært opp, og disse formidlet grunnkurset 

til over 5.500 personer. Faksimile fra Sikkerhet nr. 3 1996 

heter, og den er fortsatt gjeldende i 

jubileumsåret. 

1992 

Sikkerhetspris for risikoanalyse 

Under Nordisk Risk Management 

konferansen i København nov ember 

1992 ble Industri vernets daværende 

direktør Jan Fredrik Wold-Hansen 

tildelt Gustav Hamiltons RM stipendium 

og pris. Prisen ble overrakt 

av Sveriges nestor på fagområdet, 

Gustaf Hamilton. I sin begrunnelse 

sa han at Industri vernet under 

Wold-Hansens led else hadde fremmet 

forståelsen for risiko analyser 

i industrien og styrk et bruken av 

denne skade reduserende metoden. 

Han fremhevet også Wold-Hansens 

engasjement for internkontroll og 

la vekt på den brede forankring den 

norske internkontrollforskriften 

hadde fått. 

Industri vernet var tidlig ute på 

dette fagområdet. Organisasjonen 

hadde utarbeidet en enkel, brukervennlig 

metode for risikoanalyse. 

Den ble godt mottatt av bedriftene, 

og Industri vernet/NSO har i alle år 

siden tilbudt kurs i bruk av metoden, 

også i jubileumsåret. 

1996 Trygg hos oss 

I 1996 gjennomførte Industri vernet 

Trygg hos oss-kampanjen sammen 

med de industri vernpliktige bedriftene. 

Formålet var at så mange som 

mulig skulle lære seg livreddende 

førstehjelp i form av hjerte-lungeredning. 

Kampanjens slagord skulle 

vise at livreddende førstehjelp er 

et grunnleggende bered skapstiltak 

som gir sikkerhet der en kyndig 

person er til stede – for eksempel 

på arbeidsplassen. Både bedriftenes 

ansatte og deres familier var målgrupper. 

Bedriftene lærte opp mer enn 

400 egne instruktører og de igjen 

formidlet grunnkurset videre til 

mer enn 5.500 personer tilknyttet 

bedrift ene. Norske Skog AS i Skogn 

og Jotun AS i Sandefjord var suverent 

på topp i antall nye livreddere 

opplært, med rundt 600 hver! 

Hele ti bedrifter hadde mer enn 

100 prosent oppslutning om kam- 


aksjoner og samarbeid 23 

Da det begynte å brenne i en truck hos Hydro Aluminium Sunndal 7. mai 2012, var 

industrivernet på plass i løpet av to minutter. 

Foto: Hydro Aluminium Sunndal 

Industrivern og brannvesen fikk raskt 

kontroll over en brann hos Icopal på Fjellhamar 

3. april 2013. 

Foto: Icopal 

panjen, fordi de var så aktive overfor 

nærområdet og de ansattes familier. 

2003 Bedrift og kommuner 

øver sammen 

I 2003 startet et samarbeid mellom 

DSB og NSO om fellesøvelser mellom 

kommuner og bedrifter. Øvelsene 

er videreført i de senere årene, 

og hensikten er å gjøre kommuner 

og virksomheter bedre i stand til å 

takle kriser som angår begge. 

Fokus for øvelsene er ansvar og 

rollefordeling i en ulykke som inntreffer 

på virksomheten, og som 

også kan få følger for øvrige deler av 

kommunen. 

Både virksomheter og kommuner 

vurderer øvelsene som positive 

bered skapstiltak og uttrykker viktigheten 

av å være kjent med hverandre 

og planverkene som finnes. 

2004 Bedriftene uttaler seg 

Da NHO ønsket å finne ut hva bedriftene 

mente om industri vern og 

NSO, sendte de ut en spørreundersøkelse 

til samtlige industri vernbedrifter 

i 2004. Daglig leder og 

industri vern leder i 550 bedrifter besvarte 

spørsmålene. 

Av bedrifts lederne sa 80 prosent 

et ubetinget ja på at bedriften deres 

har bruk for et industri vern, mens 

15 prosent svarte «delvis». Industrivern 

lederne ga på sin side positive 

tilbakemeldinger på NSOs arbeidsmåter, 

kurstilbud og flere andre 

punkter. 

Næringslivets Hovedorganisasjon 

kommenterte resultatene slik: 

«Vi ønsket å vite mer om hvordan 

NSOs arbeid vurderes av bedriftene. 

Vi i NHO har hatt inntrykk 

av at NSO får en positiv vurdering 

som tilsynsmyndighet ved at de er 

en god samtalepartner og veileder 

for bedrift ene. Dette inntrykket blir 

bekreftet gjennom undersøkelsen. 

Det er hyggelig for NSO at tilbakemeldingene 

er så positive.» 

Industri vern i innsats 

Med utgangspunkt i en egen risiko- 

og sårbarhetsanalyse skal virksomhetene 

organisere, utstyre, lære 

opp og øve et industri vern som er 

best mulig tilpasset virksomhetens 

risiko forhold og egenart. 

Årlig innhenter NSO opplysning 

er fra virksomhetene blant 

annet om industri vern i innsats. 

Selv om tallene varierer noe fra år til 

år, fremgår det av rapporteringene 

at industri vernet er i aktiv innsats 

ved rundt 300 virksomheter årlig. 

Antall innsatser ligger mellom 

1.000 og 1.500. Det betyr at industrivernet 

ved mange bedrifter er i innsats 

flere ganger i løpet av året. 

Hva denne innsatsen representerer 

i reddede verdier er vanskelig 

eller umulig å beregne, men investeringene 

til industri vern blir små i 

forhold til besparelsene ved innsatsene. 

Undersøkelser har vist at cirka 60 

prosent av alle branner og branntilløp 

ved de industri vernpliktige 

virksomheter blir slokket av eget 

industri vern før brannvesenet 

ankommer, og at behandling de 

første ti minuttene etter en personskade 

ofte vil være avgjørende for 

resultat et. 

Virksomhetenes industri vern er 

også pliktig til å assistere andre eksterne 

redningsetater ved behov. I 

flere kommuner er det inngått egne 

avtaler om et slikt samarbeid. 

 

• 


24 

NSO i fremtiden 

NSOs rolle i 

årene fremover 

Vi må regne med å ta et stadig større ansvar for 

egen sikkerhet. 

Egenbered skap er ikke noen 

ny idé. Begrepet og ideen om 

«industri vern» fyller 75 år i år, men 

egenbered skap og egenbeskyttelse 

i industrien har røtter enda lenger 

tilbake. 

Ut fra de erfaringen som ble trukket 

etter første verdens krig innså 

industrien behovet for å kunne 

beskytte seg selv. Det ble iverksatt 

både offensive og defensive tiltak, 

blant annet for å hindre bombing 

gjennom å etablere 

industri luft vern. 

Større egenansvar 

Hvilke behov vil 

vi ha fremover 

for bered skap, og 

hvordan kan vi 

tenke oss at samfunnet 

vil regulere 

dette? En av utfordringene 

i dag er at 

sikkerhet gjennom bered skap ofte 

er i konflikt med andre viktige organisatoriske 

mål. Det er likevel lite 

som tyder på at behovet for beredskap 

i industrien vil bli redusert til 

det er konsekvensene for store. 

Behovet for at de som «skaper» 

uønskede hendelser selv skal bære 

ansvaret for både de forebyggende 

og skadereduserende tiltakene er 

økende. Myndighetene er tydelige 

på at ingen kan forvente øyeblikkelig 

hjelp uavhengig av tid, sted 

og hendelse. Samfunnet har ikke 

mulig het til å møte alle uønskede 

hendelser, umiddelbart. Vi må 

«Utfordringen i 

dag er at sikkerhet 

gjennom bered skap 

ofte er i konflikt 

med andre viktige 

organisatoriske 

mål» 

regne med å ta et stadig større ansvar 

for egen sikkerhet, både som 

enkelt individer, som familie og som 

industri virksomhet. 

Mer spesialisert 

Vi vet at samfunnet – og industrien 

– blir mer og mer spesialisert. Menneskelige, 

teknologiske og organisatoriske 

faktorer griper inn i 

hverandre med økende kompleksitet. 

Det er et økt behov både for 

å kunne forhindre 

uønskede hendelser 

og unngå at 

de ut vikler seg til 

noe verre. Evnen 

til raskt å kunne 

gjenopprette normale 

tilstander etter 

u ønskede hendelser 

blir viktigere 

og viktig ere. Dette 

gjeld er nesten alle 

områder av samfunnet vårt. Selv om 

vi gjennomfører flere og flere forebyggende 

tiltak, vil det som regel 

alltid være en restrisiko. Beredskap 

som en siste barriere vil derfor aldri 

«gå av moten». Det vil også fremover 

være behov for industri vern. 

Et industri vern som er på plass på 

skadestedet før ulykken inntreffer. 

Et industri vern som er utstyrt, opplært 

og øvet for umiddelbar innsats. 

Møte virksomhetene 

I dag er NSO administrativt forankret 

i NHO og forvaltningsmessig 

i DSB. Med 12 ansatte som 

Selv om vi bygger flere og flere forebyggende 

barrierer, vil det som regel alltid 

være en restrisiko. Denne restrisikoen 

må ivaretas av en eller annen form for 

beredskap. Illustrasjonsbildet er tatt på en 

reportasjetur hos Husqvarna i 2012. 

 

Foto: Jan Ivar Vik 

skal følge opp i overkant av 1.000 

større industri bedrifter er oppgavene 

mange og utfordrende. Det 

er et økende behov for å være ute og 

møte virksomhetene både gjennom 

tilsyn, veiledning og rådgivning 

Flere tilsyn, mer veiledning og rådgivning 

vil alltid bli et spørsmål om 

driftsmidler. 

Driften av NSO dekkes av avgift 


NSO i fremtiden 25 

som er pålagt de industri vernpliktige 

virksomhetene gjennom lov og forskrift. 

Når vår administrative «eier», 

NHO, fastsetter avgiften mens den 

andre «eieren», DSB, fordeler arbeidsoppgaver 

kan det være duket 

for utfordringer. Avgift er som kjent 

ikke spesielt populært. 

Hvor er NSO om 25 år? 

Det er tidvis utfordrende å være en 

liten, privat tilsynsmyndighet. En 

tilsynsmyndighet med «to foreldre» 

og som til tider må forsvare sin plassering 

og berettigelse i et ellers tungt 

og krevende myndighetsmiljø. 

Spørsmålet om forankring vil 

være avgjørende for hva som vil skje 

fremover og meningene er mange. 

Dagens ordning er godtatt både av 

industrien og våre to «foreldre», 

men hvor NSO vil være som 100- 

åring er umulig å vite. 

Uansett, NSO er i dag en liten 

og entusiastisk organisasjon. Vi har 

som mål å samarbeide med og å se 

til at den enkelte virksomhet har et 

robust industri vern. På den måten 

er industrien selv effektivt i stand til 

å begrense konsekvensene av uønskede 

hendelser – og det er noe vi 

i NSO ønsker å hjelpe til med i lang 

tid fremover. 

Trygve Olav Finsal, direktør, 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 


26 

gratulasjoner 

Ellen 

Hambro, 

direktør i 

Miljødirektoratet 

Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon 

– En viktig medspiller 

Fra etableringen av Industriforbundets 

luftværnkontor i 1938, 

har det vi i dag kjenner som Næringslivets 

sikkerhets organisasjon vært 

en viktig medspiller i helse-, miljøog 

sikkerhetsarbeidet for norske bedrifter. 

Stadig utvikling 

Det har vært 75 omskiftelige år, fra 

de første forsiktige skritt for å beskytte 

industrivirksomheter ble tatt 

før siste verdenskrig og frem til dagens 

moderne HMS-tilsyn. 

I denne perioden har NSO hele 

tiden vært i utvikling. Jeg tror nettopp 

det er grunn til at både myndighetene 

og ikke minst nærings livet, 

er så fornøyde med kontakten 

mellom NSO og bedriftene. Tilsynsvirksomheten 

og rådgivningen 

er konstruktiv og gir læring, er tilbakemeldingen 

vi får. Det er godt å 

høre! 

Forebyggende sikkerhetsarbeid 

HMS-arbeid bidrar til lønnsomhet 

og styrker bedriftenes omdømme. 

God bered skap i bedriftene, slik at 

de kan møte uønskede hendelser 

raskt for å redusere konsekvenser 

og kostnader, er en viktig del av det 

forebyggende sikkerhetsarbeidet. 

Vi takker NSO for innsatsen i 

dette arbeidet, og gratulerer med de 

75 år! 

– Imponerende 

innsats 

Vi gratulerer NSO med 75 år! 

Vi har som Statens for urensnings 

tilsyn (SFT) og som Klimaog 

forurens nings dir ekto ratet 

(Klif) hatt gleden av å samarbeide 

med NSO, særlig på 

tilsyns området. 

NSO bidrar aktivt i felles 

arbeid med flere etater for å 

samordne tilsyn innen HMSområdet. 

Innsatsen er særlig 

impo ner ende, hvis man ser på 

hvor få ansatte det er i NSO i forhold 

til oss andre. 

Det forebyggende arbeidet 

NSO bidrar til for bered skap og 

vern, synes vel mottatt i virksomhetene, 

og vi opplever dere som 

gode represen tanter for tilsynsmyndig 

hetene. 

Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet 

– Godt samarbeid om storulykketilsyn 

Petroleumstilsynet (Ptil) samarbeider 

med NSO på flere arenaer. 

Vi vil først og fremst trekke fram 

vårt gode samarbeid gjennom felles 

stor ulykke tilsyn med petroleumsanleggene 

på land og arbeidet i 

Koordineringsgruppen for storulykke 

forskriften. 

Koordineringsgruppens innsats 

Ptil og NSO er to av i alt fem etat er 

som er delegert tilsyns myndighet 

etter storulykkeforskriften, og 

koordinerings gruppens innsats er 

en viktig forutsetning for dette gode 

samarbeidet. 

Engasjement i RFGA 

Vi vil også nevne det engasjement 

NSO legger ned i arbeidet med 

Ressurs gruppe for gjensidig assistanse 

(RFGA). Det er NSO som er 

sekre tariat for gruppen og de ivaretar 

denne oppgaven med engasjement. 

Ptil takker for godt samarbeid og 

gratulerer NSO med 75 år. 


gratulasjoner 27 

– Faglig sterk i 

bered skapsarbeidet 

Det er en glede for meg å kunne gratulere NSO med 75-årsjubileet! 

Robust og faglig sterk 

NSO har gjennom disse årene bidratt sterkt til sikkerheten 

i samfunnet gjennom sitt engasjement knyttet til industrivern 

i spesielt risikofylte virksomheter. Industri vernet har 

de senere år fremstått som en robust og faglig sterk aktør i 

bered skapsarbeidet i norsk næringsliv. 

DSB har i alle år hatt et svært godt samarbeid med NSO, 

og har hatt god nytte av dette gjennom felles interesser, noe 

som har gitt positive effekter på samfunnssikkerhets- og 

bered skapsarbeidet både lokalt og nasjonalt. 

Jon Lea, direktør DSB 

Samarbeid framover 

Jeg vil også benytte anledningen til å ønske NSO lykke til 

i årene fremover der bered skapsarbeidet står i fokus og at 

samarbeidet mellom NSO og DSB fortsatt vil være til det 

gode for samfunnssikkerheten i Norge. 

– Viktig partner 

Arbeidstilsynet gratulerer NSO 

med 75 år i sikkerhetens tjeneste. 

Gjennom kontinuerlig arbeid med 

industri vern og bered skap har NSO 

vært en viktig partner for et helhetlig 

sikkerhetsarbeid i indu strien. Enten 

det er forebygging eller bered skap 

når ulykken likevel skjer. 

Vi ser frem til fortsatt godt samarbeid. 

Ingen skal skades eller dø av 

å gå på jobb! 

Ingrid Finboe Svendsen, direktør i 

Arbeidstilsynet 

Fra kanoner til slanger 

NSO, tidligere Industri vernet, 

start et sin virksomhet før andre 

verdenskrig som et sivilt luftvern. 

Fra dette har organisasjonen utviklet 

seg til en organisasjon som 

skal redusere tapt liv, helse, miljø 

og materielle verdier gjennom 

god industribered skap. 

Næringslivets Sikkerhetsråd 

(tidligere Industriens Sikkerhetsutvalg) 

har alltid hatt sterke bånd 

Arne Røed 

Simonsen, 

seniorrådgiver 

i Næringslivets 

sikkerhetsråd 

til NSO. Allerede fra opprettelsen 

av NSR til januar 2013 var de to 

organisasjonene samlokalisert, og 

NSO bistod NSR med sekretærbistand 

frem til 2004. Fra 1997 til 

2004 var vi også én organisasjon. 

NSRs administrasjon gratulerer 

NSO med 75-årsjubileet og 

takker for god støtte og samvirke 

gjennom 35 år. 


Risikovurdering og Industri vernforskriften utgjør en 

helhet og kan tas samtidig eller enkeltvis. 

Risikovurdering – hvordan og hvorfor? 

Dato Sted 

16. januar Gardermoen 

20. mars Sarpsborg 

10. april Gardermoen 

5. juni Mo i Rana 

11. sept. Stavanger/Sola 

23. okt. Gardermoen 

30. okt. Sandefjord 

11. des. Trondheim 

Kurset gir en kort og 

lettfattelig gjennomgang 

av risikovurderingen; 

hvordan den gjennomføres 

og at den avdekker 

de uønskede hendelsene. 

Erstatter ikke kurset i 

Risikovurdering i praksis. 

Industri vernforskriften – forstå kravene 

Dato Sted 

17. jan. Gardermoen 

21. mars Sarpsborg 

11. april Gardermoen 

6. juni Mo i Rana 

12. sept. Stavanger/Sola 

24. okt. Gardermoen 

31. okt. Sandefjord 

12. des. Trondheim 

NSOs aktivitetskalender 2013 

Kurset Industrivernforskriften 

gir en 

inn føring i hvordan 

forskrift om industrivern 

skal forstås. Dette 

sammen med Risikovurdering 

er en fullgod erstatning 

for det tidlig ere 

industri vern lederkurset. 

Risikovurdering i praksis og SIMKAT holdes i Asker, og 

går over henholdsvis to og tre dager. 

Risikovurdering i praksis 

12. – 13. mars Risikovurdering i praksis kvalifiserer 

14. – 15. mai til å delta i arbeidet med risikovurderinger 

i egen virksomhet. Nyttig for 

12. – 13. nov. 

den som skal være oppdragsgiver/kontaktperson 

dersom det skal engasjeres 

eksterne til å gjøre risikovurderingen. 

Kan med fordel gjennomføres noen 

måneder etter endagskurset i risikovurdering, 

når man har fått litt praksis. 

SIMKAT, simulering av katastrofe 

26. – 28. feb. SIMKAT er utviklet for personell i redningsstab 

og ledende innsatspersonell 

23. – 25. apr. 

15. – 17. okt. i virksomheter med høyere risiko enn 

19. – 21. nov. 

gjennomsnittet. Erfaring fra beredskapsarbeid 

er en fordel. 

Fagseminar 2013 

3. – 4. des. Oslo 

meld deg på: www.nso.no 

Arrangementene er åpne for alle. Ingen av dem er 

myndig hetspålagte. Forbehold om endringer. Mer 

informasjon, betingelser og påmelding: www.nso.no 

Jubileumsseminar på Fornebu 

Kommer du på Fagseminaret i år? I 

desember samler vi igjen industrivernere 

fra hele landet til to lærerike 

dager om beredskap og sikkerhet. 

NSOs 75-årsjubileum vil bli 

markert, og vi lover mange spen n- 

ende foredragsholdere og innslag. 

Vi sees i desember! 

Noen av temaene på seminaret: 

• Øvelser 

• Beredskap 

tilpasset etter 

risikoen 

• Fra gammelt 

til nytt 

– industrivern 

etter at 

Forskriften 

trådte i kraft 

Tid: 

Tirsdag 3. og onsdag 4. desember 2013. 

Sted: 

Scandic Hotell Fornebu, rett utenfor Oslo. 

Påmelding: 

Følg med på nso.no og i neste nummer av Sikkerhet.

Sikkerhet nr. 4 / 2013

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?