Sikkerhet nr. 6 / 2013

Nr. 6 2013 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no 

124 bedrifter øvde 

Se bilder og oversikt fra 

NSOs 75-års markering: 

øvelsesukene i høst 20 

NSO-kurs i 2014 

24 

– Følg opp dine ansatte 

Husk IV-rapporten 

26 

30 

Sikkerhet Foto: nr. Christian 6 2013Bendz

2 

leder 

Gratulerer med øvelsene 

– og velkommen på Fagseminar! 

Når NSOs Fagseminar går av stabelen i desember, er det 

slutten på markeringen av jubileumsfeiringen vår i høst. 

I forbindelse med NSOs 75-årsjubileum i september 

oppfordret vi alle industri vernpliktige bedrifter til å øve 

i uke 38 og 39. Til sammen har 124 bedrifter øvd under 

øvelsesukene, og det er et resultat vi i NSO er godt fornøyd 

med. 

NSO har vært til stede på flere bedrifter, men vi kunne 

dessverre ikke delta på alle. Derfor setter vi ekstra stor 

pris på at rundt tretti av dere har sendt oss bilder, avisomtaler 

og rapporter fra øvelsen. Mye av årets siste utgave 

av Sikkerhet er forbeholdt øvelsesstoff, så slå opp på 

sidene 6-20 og se om deres bilder kom med. I tillegg kan 

dere slå opp på midtsidene og se full oversikt over alle 

stedene i landet der det ble øvd. 

Under Fagseminaret i desember vil vi snakke om 

NSOs og deres erfaringer etter øvingsukene, og vi vil vise 

flere bilder fra øvelsene på storskjerm. Det vil i tillegg 

bli flere foredrag om øvelse og tilpasset bered skap. Som 

vanlig vil det være foredrag om erfaringer fra innsats, 

bered skapsanalyse, personlig sikkerhet og førstehjelp. 

Utstillerne er også på plass i år, og lover en spennende 

utstilling der dere kan få med dere det siste innen beredskapsutstyr. 

Kanskje det til og med vanker et godt tilbud 

eller en premie? 

Og apropos premie – på Fagseminaret vil vi også 

kunngjøre hvem som vant en NSO-er for en dag. Alle 

som var med på øvelsesukene er med i 

trekningen av dette og friplasser på et 

av NSOs kurs i 2014. 

Takk for innsatsen, og velkommen 

på seminar! 

Årets julegave fra NSO 

Også i år har vi i NSO valgt å gi en julegave til de som virkelig 

trenger det. I stedet for å sende ut julekort til samarbeidende 

virksomheter og etater, gir vi heller 12.000 

kroner til SOS Barnebyer. Slik er du også med på å gi en 

hjelpende hånd til foreldreløse og andre barn. 

Vi oppfordrer også våre samarbeidspartnere til ikke 

å sende julekort til oss i NSO, men heller bruke disse 

ressursene på noen som trenger det mer enn oss. 

Med ønske om en fredfull og god jule- og nyttårsfeiring 

til alle Sikkerhets lesere. 

• NSO 

Sikkerhet for 30 år siden 

Industrivern-nytt Nr. 4 1983 

Goddag, Trondheim Brannvesen! 

«En av Industrivernets sikre samarbeidspartnere i 

brannvernopplæring er Trondheim Brannvesen. Da 

geografien passet, og overbrannmester Berglund 

overbevisende sa ‘du er hjertelig velkommen’ ble det 

til at Industrivernets utsendte tok ham på ordet. 

Hvordan vil dere selv vurdere brannvesenets beredskap? 

Jeg vil si tilfredsstillende, materiellmessig, 

bygnings messig og personellmessig bra. Vi har 29 

mann pr. brigade og mener vi i dag dekker de utfordringer 

det er rimelig å regne med.» 

Sikkerhet nr. 6 2013

innhold 3 

Nr 6 • 2013 • Årgang 59 

ISSN 0805-6080 

Utgis av og organ 

for Næringslivets 

sikkerhets organisasjon 

(NSO) og Nærings livets 

Sikkerhets råd (NSR) 

Besøksadresse: Strand veien 15, 

Lysaker 

Postadresse: Postboks 349, 

1326 Lysaker 

Tlf: 90 100 333 

e-post: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no/bladet_sikkerhet 

Abonnement: Kr. 350/år. 

Bladet «Sikkerhet» er gratis for 

virksomheter tilknyttet NSO og 

medlems virksomheter i NSR. 

Antall blader virksomheten mottar 

står i forhold til antall mannskaper 

i industri vernet. NSR-medlemmer 

mottar ett eksemplar. 

Tilknyttede virksomheter kan tegne 

tilleggsabonnement for 50 prosent 

av ordinær pris. 

Redaktør: Karoline K. Åbyholm 

tlf: 93 64 13 07 

e-post: karoline.abyholm@nso.no 

Bladbunad: Altern kommunikasjon 

Ingeborg Altern Vedal 

tlf: 94 13 18 16 

e-post: kom@altern.no 

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, 

Oslo. tlf: 23 33 92 00, 

www.merkurtrykk.no 

«Sikkerhet» innestår ikke for det 

faglige innhold i signerte artikler 

og ikke for kvaliteten på omtalte 

produkter. 

Redaksjonen ble avsluttet 28. okt. 

Utgivelsesplan 2014 

nr. manusfrist kommer i posten 

1 20. jan uke 7 

2 10. mars uke 14 

3 28. april uke 21 

4 18. aug uke 37 

5 6. okt uke 44 

6 10. nov uke 49 

Send manus på e-post innen fristen. 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet 

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all 

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate 

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, 

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 

Innhold 

Jubileumsøvelse 

06 – Ledelsen må vise seg 

07 Nord-Norge 

08 Midt-Norge 

10 Sogn og Fjordane og 

Hordaland 

11 Rogaland 

13 Agder og Telemark 

14 Vestfold, Buskerud, 

Akershus og Østfold 

16 Norgeskart 

18 Oslo, Oppland og 

Hedmark 

20 Øvelsesukene i media 

i NSO-fokus 

21 NSO mener 

22 Sikre måloppnåelse 

23 Håndbok i 

krisehåndtering 

24 Spørrespalten 

NSR-sidene 

25 Beskytt virksomheten 

26 – Ikke tenk kun på 

fortiden 

29 – God morgen, vil du ha 

et godt tilbud? 

30 – Husk industrivernrapporten! 

31 Skadelappen: erfaringer 

fra ERC-kongressen 

6 

22 

26 

31 


4 

produktnyheter 

Vernebriller som passer alle 

Synlig jakke for kalde vinterdager 

Dunjakken fra Helly Hansen Workwear holder deg varm og synlig på 

jobben når vinteren slår inn. 

Jakken Boden Down Jacket inneholder dun med en fyllgrad på 

over 700, noe som innebærer at den har høy isolasjonsevne. Den er 

serti fisert for arbeid fra minus –5°C og kaldere. Jakken finnes i svart og 

signal gul. 

For mer informasjon, se hhworkwear.com/nor 

For å gi en individuell passform er 

Honeywell Adaptec utstyrt med 

selvjusterende neseputer, justerbar 

nesebro og linsevinkel samt justerbare, 

patentsøkte steng er. Honeywell 

Adaptec er tilgjengelige i en 

rekke forskjellige linsefarger, og de 

fleste linsene har et belegg som motvirker 

statisk elektrisitet, riper og 

dugg på begge sider av linsen. 

Pålitelig detektor 

Honeywell Life Safety lanserer FAAST-LT, en 

ny og pålitelig aspirasjonsdetektor for krevende 

bygg og vanske lige miljøer. 

Detektoren dekker det store mangfoldet av 

normal deteksjon, klasse C-installasjoner – fra 

store rom volum til verneverdige bygg med skjult 

aspirasjonsdeteksjon. Den passer også inn i 

små og mellomstore installasjoner hvor tidligst 

mulig deteksjon er av betydning – der klasse A 

og B er påkrevd. Detek toren egner seg godt i 

bygg som flyplasser, arenaer, varehus, fengsler, 

store fryserom, industri områder, verne verdige 

bygninger samt data- og serverrom. 

For mer informasjon, se eltek-fs.com 


produktnyheter 5 

Honeywell Adaptec reduserer 

lager beholdningen og gir kostnadsbesparelser 

fordi alle ansatte kan 

bruke samme vernebrille. Foretaket 

trenger kun å ha tre størrelser 

på lager for å dekke alles behov. 

Honey well Adaptec finnes i størrelsene 

Regular (standard) Narrow 

(smal) og Wide (bred). 

Mer informasjon finner du på 

honeywellsafety.com 

Hørselvern med god lyd 

De fleste radioøreklokker gir en viss grad av hørselsvern, men ofrer 

dessverre ofte lydkvalitet til fordel for demping. 

Derfor har Honeywell laget Sync, den siste nyskapningen innen 

passive hørselsvern for en aktiv livsstil. Stereo og radioøreklokker som 

både sørger for riktig hørselsvern, naturtro lydgjengivelse og du kan 

trygt høre på radioen og bærbare lydenheter på jobben og hjemme. 

Les mer på honeywellsafety.com 

Nyttig inspeksjonskamera 

Et inspeksjonskamera er et nyttig 

verktøy for reparasjons- og ved likeholds 

arbeid. Kameraet CA-25 fra 

Eskeland Electronics er utstyrt med 

et vanntett kamerahode med en diameter 

på 17 mm, 90 cm halvfleksibel 

ål og fire lysdioder med regulerbar 

styrke. Det er en RGB-utgang som 

gjør det mulig å koble videosignalet 

til en opptaksenhet. 

For mer informasjon, se detektor.no 

Superlett metallfri vinterstøvel 

Sievi STAR har alt du kan ønske deg av en 

moderne vernestøvel. Den er en varm og lett 

vinterstøvel til alle bruksområder, og som i tillegg 

gir sikkerhet til dere som arbeider ute i 

mørket. 

Støvlene er olje- og kjemikalie bestandige, 

og har en myk spikertrampmatte. Sålene er 

thermo-innleggssåler i tillegg til at støvlene 

er fôret. 

Sievi STAR får du hos alle etablerte 

Sievi-forhandlere i hele landet. 

For mer informasjon, 

send en 

e-post til info. 

no@sievi.com 


6 

øvelsesukene 

«Levende markører med 

sårskader og røykmaskin 

øker innlevelsen og 

bidrar til læring» 

«Innsatsleder kastet inn 

håndkleet og ga oppgaven 

til en annen. Bra at vedkommende 

så sin begrensning» 

«Markørene klarte ikke å ta 

oppgaven på alvor. Det ble 

derfor altfor lite realisme i 

denne delen av øvelsen» 

«Trenger ikke nødvendigvis å 

gjennomføre en fullskala øvelse 

for å trene på slangeutlegg» 

«Greit å vite at sambandsutstyr 

virker når alarmen går, hjelper ikke 

å sette sambandet på lading da» 

«I bedriftene er det noen ildsjeler 

som innehar stor kompetanse. 

Disse bør bedriftene være 

bevisste på å bruke!» 

«Mange bedrifter 

hadde hjertestarter og 

gode rutiner for bruk 

og jevnlig opplæring» 

«Det bør øves 

oftere, mange er 

usikre på hva de 

skal gjøre» 

«Bra at det er andre enn de 

som skal trenes som har lagt 

opp øvelsen, slik at det blir 

overraskelsesmomenter for alle» 

«Ta øvelser 

på alvor, 

det er lov å 

bli svett!» 

«Vakta som skulle ringe 

nødetatene kjente 

ikke til adressen til 

virksomheten» 

«Det var hull i 

brannslangen» 

«Rask og effektiv brannbekjempelse 

med tyngre slokkeutstyr» 

«Krav i røykdykkerveiledningen 

om innsats ble ikke fulgt» 

«Det var nye og utrente 

mannskaper som ikke hadde fått 

noen opplæring i forkant og som 

ikke visste hva de skulle gjøre» 

«Bedriftene bør gjennomgå og forenkle 

sine rutiner slik at det brukes 

minst mulig unødig tid ved innsats. 

Det enkle er ofte det beste» 

I det følgende gjengir vi noen kommentarer fra NSOs observatører ved cirka 15 av øvelsene. Kjenner du deg igjen? 

– Ledelsen må vise seg 

Ved flere bedrifter deltok 

daglig leder på øvelsen og 

evalueringen. Der ledelsen 

var usynlige i industrivernet 

var bered skapen 

synlig nedprioritert. 

Tekst: Harald J. Bergmann 

harald.bergmann@nso.no 

I alt 124 bedrifter deltok i NSOs 

jubileumsaksjon med en øvelse de 

to siste ukene i september. Selve 

75-årsdagen for industri vern var 30. 

september. Til sammen deltok om 

lag 1.500 industri vernere på disse 

bered skapsøvelsene. 

Øvelser har alltid vært og er fortsatt 

en utfordring, viste det seg igjen 

i september. 

Alt skal være på plass: Planlegging, 

målsetting, gjennomføring, 

evaluering og oppfølging. Tar du 

vekk ett av disse beina under en 

øvelse, kan utbyttet bli dårligere og 

den tiden dere har investert kan 

virke mer eller mindre bortkastet. 

Det er i så fall direkte de moti verende. 

NSO-ansatte besøkte mer enn 20 

av øvelsene, og erfarte at mange legger 

mye arbeid og prestisje i øvelsene 

sine mens andre ikke utnytter 

anledningen godt nok. Med det siste 

menes at øvelser antakelig er den 

viktigste aktiviteten for et industrivern, 

når du ser bort fra en eventuell 

skarp innsats. Videre er øvelsene 

det viktigste motiverende tiltaket 

for å skape og bevare entusiasme i 

en innsatsgruppe. 

• 


Nord-Norge 7 

Rusånes Fabrikker AS 

Røkland, Nordland 

Øvde på: Brann, annet 

8 IV-personell deltok på øvelsen 

Brønnøy Kalk AS 

Hommelstø, Nordland 

Øvde på: Brann, førstehjelp 


Sibelco Nordic AS 

avd. Stjernøy, Alta, Finnmark 


15 IV-personell deltok på 

øvelsen 

Yara Norge AS 

Glomfjord, Nordland 

Øvde på: Brann, ytre 

miljø, annet 

7 IV-personell deltok 

på øvelsen 


8 

Midt-Norge 

Ringnes E.C. 

Dahls 

Trondheim, Sør-Trøndelag 



øvelsen 

Tine SA Ørsta 

Ørsta, Sunnmøre 

Øvde på: Brann, førstehjelp, 

annet 


på øvelsen 

J.E. Ekornes AS 

Ikornnes, Sunnmøre 

Øvde på: Brann, 

førstehjelp, ytre miljø, 

annet 


på øvelsen 

I.P. Huse AS 

Harøy, Romsdal 


annet 



Kleven verft AS 

Ulsteinvik, Sunnmøre 


ytre miljø, annet 


øvelsen 

Midt-Norge 9 

Subsea7 Vigra 

Spoolbase 

Vigra, Sunnmøre 


annet 


på øvelsen 

Norservice 

Trondheim, Sør-Trøndelag 



Tine meieriet Ålesund 

Ålesund, Sunnmøre 



øvelsen 

Møre Tre AS 

Surnadal, Nordmøre 

Øvde på: Brann 



10 

Vestlandet 

Kværner Stord 

Stord, Hordaland 


annet 


øvelsen 

Mongstadbase AS 

Lindås, Hordaland 


ytre miljø 


øvelsen 

A2G industri AS 

Bergen, Hordaland 

Øvde på: Førstehjelp, annet 


Havyard Ship 

Technology AS 

Leirvik, Sogn og Fjordane 

Øvde på: Brann, førstehjelp, ytre 

miljø 


øvelsen 


Rogaland 11 

NorSea AS 

Tananger, Rogaland 



øvelsen 

AF Decom Offshore 

Vindafjord, Rogaland 

Øvde på: Førstehjelp, annet 


Baker Hughes 

Norge AS 

Tananger, Rogaland 



på øvelsen 

Rosenberg Worley Parsons 

Hundvåg, Rogaland 

Øvde på: 

Brann, 

førstehjelp, 

annet 

25 IVpersonell 

deltok på 

øvelsen 


12 

Rogaland 

Malm Orstad as 

Voll, Rogaland 

Øvde på: Førstehjelp, 

annet 


øvelsen 

Øglænd System 

A/S 

Kleppe, Rogaland 



på øvelsen 

Skretting 

AS 

Stavanger, 

Rogaland 

Øvde på: 

Brann, førstehjelp 

12 IV-personell 

deltok på 

øvelsen 

Tine Sentrallager Klepp 

Klepp Stasjon, Rogaland 




Renor AS, Brevik 

Porsgrunn, Telemark 


annet 


øvelsen 

Agder og Telemark 13 

Rjukan Næringspark 

Tinn, Telemark 



Tre bedrifter: 

• Yara Praxair AS 

• Scana Skarpenord AS 

• Bilfinger Industrial Services, 

Rjukan 

INEOS 

Bamble, Telemark 



øvelsen 

Elkem 

Kristiansand, Vest-Agder 


ytre miljø 

• Elkem AS 

Technology 


• Elkem Carbon 


• Elkem Silicon 

Materials 


• Elkem Solar 



14 Akershus og Østfold 

TTC Norge 

Eidsberg, Østfold 


annet 


HTS-Maskinteknikk 

A/S 

Drammen, 

Buskerud 

Øvde på: Førstehjelp, 

annet 


på øvelsen 

Diplom-Is 

AS, Gjelleråsen 

Nittedal, Akershus 




deltok på øvelsen 

Kemira 

Chemicals AS 

Fredrikstad, 

Østfold 



Buskerud og Vestfold 

15 

Kongsberg Maritime AS 

Bekkajordet 

Horten, Vestfold 



Nortura 

Tønsberg 

Tønsberg, Vestfold 


førstehjelp, annet 



Aven Holmestrand 

AS 

Holmestrand, 

Vestfold 


førstehjelp, annet 




Øvelser i alle fylker 

Aldri har så mange bedrifter øvd industrivern samtidig! 

Til sammen øvde 124 virksomheter under øvelsesukene 

i september. Fra Sibelco Nordic AS i Alta i nord til Båtservice 

Mandal i sør. 

NSO er svært glade for at så mange virksomheter tok 

vår oppfordring om å markere 75-årsjubileum med å 

gjøre det som har vært viktigst i industrivernet i alle 

år: Øve, øve, øve! 

Vi håper dere lærte mye og ble inspirert til å 

gjøre industrivernet enda mer robust, og til nye 

øvelser i årene framover, gjerne i samarbeid 

med nabobedrifter og lokale rednings etater. 

SOGN OG FJORDANE 

1. Bilfinger IS Norway AS, 

Svelgen 

2. Norway Pelagic AS, 

avd. Måløy 

3. Havyard Ship 

Technology AS 

MØRE OG ROMSDAL 

1. Møre Tre AS 

2. Vestbase AS 

3. Glamox ASA 

4. Astero AS 

5. I.P. Huse AS 

6. Aker Midsund 

7. Rolls-Royce Marine AS 

8. Subsea7 Vigra Spoolbase 

9. TINE Meieriet Ålesund 

10. J.E. Ekornes AS 

11. Stabburet AS 

12. Tine SA avdeling Ørsta 

13. Kleven Verft AS 

❸ 

❶ 

❹ 

❷ 

❸ 

❶ 

NORDLAND 

TROMS 

1. Nortura Målselv 

1. Rusånes fabrikker AS 

2. Yara Norge, Yara Glomfjord 

3. Mo Industripark 

3. Celsa Armeringsstål AS 

3. Fesil AS 

3. Glencore Manganese AS 

3. Rana Gruber AS 

4. Brønnøy Kalk AS 

NORD-TRØNDELAG 

1. Natre as 

2. Meråker Kjøtt AS 

3. CNC Produkter AS 

SØR-TRØNDELAG 

❶ 

❶ 

FINNMARK 

1. Sibelco Nordic AS, 

Stjernøy Plant 


4. Hydro Aluminium 

Høyanger 

5. NorSun AS 

HORDALAND 

1. Mongstadbase AS 

2. Tysse Mekaniske 

Verksted 

3. Frank Mohn Flatøy AS 

4. A2G industri AS 

5. Frank Mohn Services 

AS 

6. Aker Solutions avd 

Ågotnes 

7. Coast Center Base AS 

8. Sekkingstad AS 

9. Brandasund 

Fiske foredling AS 

10. Kværner Stord AS 

11. Advantec AS, Stord 

12. Wärtsilä Norway AS 

13. Bremnes Seashore 

ROGALAND 

1. AF Decom Offshore 

2. Hatteland Display 

3. Scana Steel Stavanger AS 

4. Bjørn Hansen AS 

5. Rosenberg Worley Parsons 

6. Skretting AS 

7. Nortura Forus SA 

8. NorSea AS 

9. Baker Hughes Norge AS 

10. Tranberg AS 

11. Malm Orstad as 

12. Øglænd System A/S 

13. Tine Sentrallager Klepp 

14. Aarbakke AS 

15. Aker Solutions Egersund 

16. Titania AS 

❶ 

❷ ❸ 

⓭ 

❷ 

❺ 

❻ 

❹ ❸ 

❽ ❾❿⓫ ❼ 

⓬ 

❹ 

❺ ❶ 

❸ 

❷ 

❻ 

❽ ❹ 

❼ ❾ 

⓬ ❿ 

❶ 

⓫ ❷ 

❺ ❸ 

⓭ ⓫ ❹ 

❻ 

❽ ❼ ⓯ 

❾ ❿ ⓰ ❶ 

❷ 

⓭ 

⓮ 

⓬ 

❻ ❼ ❽ 

❹ ❺ 

❾ 

❸ 

VEST-AGDER 

❺ 

❶ 

❶ 

❸ 

❷ 

❼ ❿ 

❶ ❽ ❾ 

AUST-AGDER 

1. Tellefsdal AS 

1. Halvorsen Offshore AS 

2. Båtservice Mandal A/S 

3. Elkem AS Technology 

4. Elkem Carbon 

5. Elkem Silicon Materials 

6. Elkem Solar 

7. Hennig Olsen Is AS 

8. TINE Kristiansand 

9. Vestas Casting Kristiansand 

❸ 

❷❶ ❷ 

❷ 

❷❶ ❶ 

❷ 

❺ 

❹ 

❶ ❸ 

❹ 

❺ 

❸❹ 

❶❻ 

❷ ❷ ❶ 

❸ 

❹ 

❺ ❻ ⓫⓬ 

❸ 

❹ ❻ ❺ 

❸ 

❶ ❷ 

TELEMARK 

OPPLAND 

1. Benteler Aluminium System 

1. Hydro Aluminiumsprofiler 

1. Kongsberg Automotive, Raufoss 

1. Nammo Raufoss AS 

1. Plastal AS, Raufoss 

1. Ragasco AS, Raufoss 

1. Raufoss Offshore 

1. Raufoss Technology 

1. Raufoss Water & Gas 

2. Gudbrandsdalens Uldvarefabrik AS 

3. Gausdal Bruvoll SA 

BUSKERUD 

1. Albjerk Bil Drammen AS 

2. HTS-Maskinteknikk A/S 

3. Protan AS avd. Nesbyen 

1. Bilfinger Industrial Services, 

Rjukan 

1. Yara Praxair AS, Rjukan 

1. Scana Skarpenord AS 

2. Eramet Norway Porsgrunn AS 

3. RHI Normag AS 

4. Bilfinger Ind. Service Norway AS 

5. Statoil Forskningssenter, 

Porsgrunn 

6. Yara Norge AS Porsgrunn 

7. Ineos Norge AS/ PVC-fabrikken 

8. Ineos Norge AS 

9. Ineos Bamble AS 

10. Renor AS, avd. Brevik 

11. Norcem AS 

12. ADDCON Nordic AS 

1. Norservice AS 

2. Ringnes E.C.Dahls Bryggeri 

OSLO 

VESTFOLD 

1. AGA AS, Oslo 

2. Sporveien Produksjonsenheten 

3. Fretex Øst-Norge 

AS 

1. Jotron AS 

2. Jotun AS 

3. Fønix AS 

4. Nortura Tønsberg 

5. Kongsberg Maritime 

AS, Bekkajordet 

6. Aven Holmestrand AS 

HEDMARK 

1. Mapei AS 

2. NorDan a/s 

Arneberg 

3. MjøsAnker as 

4. Tine Meieriet 

Brumunddal 

5. Nortura SA, 

Rudshøgda 

AKERSHUS 

1. A/S Pals 

2. Asker Produkt 

3. Stenqvist AS 

4. Diplom-Is AS, 

Gjelleråsen 

ØSTFOLD 

1. Kemira Chemicals AS 

2. Unger Fabrikker AS 

3. Borregaard AS 

4. Nortura BA 

Sarpsborg 

5. TTC Norge AS 

6. Glava AS, Askim 

Øvelseaksjonen uke 38-39 i 2013 

1.473 industrivernere i 124 bedrifter øvde 

• 106 bedrifter øvde på brann 

• 91 bedrifter øvde på førstehjelp 

• 32 bedrifter øvde på ytre miljø 

• 70 bedrifter øvde på annet 

Kart: Statens kartverk. Montasje: Ingeborg Altern Vedal 


18 Hedmark, Oppland og Oslo 

NorDan a/s Arneberg 

Åsnes, Hedmark 



Raufoss industripark 

Vestre Toten, Oppland 

Øvde på: Brann, førstehjelp, ytre 

miljø, annet 


Ni bedrifter i industriparken var 

med: 

• Benteler Aluminium System 

• Hydro Aluminiumsprofiler 

• Kongsberg Automotive, Raufoss 

• Nammo Raufoss AS 

• Plastal AS, Raufoss 

• Ragasco AS, Raufoss 

• Raufoss Offshore 

• Raufoss Technology 

• Raufoss Water & Gas 

Fretex Øst-Norge AS 

Oslo 




Hedmark, Oppland og Oslo 

19 

Nortura SA, 

Rudshøgda 

Ringsaker, Hedmark 




på øvelsen 

AGA AS 

Oslo 




på øvelsen 


20 

øvelsesukene 

Øvelsesukene i media 

I forbindelse med øvelsesukene oppfordret vi dere til 

å ta kontakt med lokalmedier for å få oppmerksomhet 

rundt industrivernets gode innsats. Her har vi samlet 

noen utklipp hvor øvelsene deres blir omtalt. 


NSO mener 21 

Det er ikke bare-bare å øve. 

Hva er en god øvelse? 

I årets siste utgave av Sikkerhet retter vi søkelyset 

nok en gang på øvelser – et nesten uuttømmelig 

tema. Helt siden oppstarten av industri vern har 

øvelser vært en utfordring. Skal øvelser være små, 

store, varslede, ikke-varslede, få, mange… 

Hva gir best resultat? Hva kjennetegner egentlig 

en god øvelse? Meningene er uten tvil mange, 

og mye er sagt om temaet og det kan være vanskelig 

å avgjøre hva som er best. 

Utfordrende 

Det vi muligens kan enes om er at det er utfordrende 

for de aller fleste av oss å legge opp 

øv els er. Spesielt de øvelsene som har som mål å 

vise at industri vernorganisasjonen 

raskt og effektivt kan aksjonere 

for å begrense konsekvensene av 

u ønsk ede hendelser. Øvelser hvor 

det kreves alt fra kvali fikasjoner i 

ledelse og utstyrsbruk til handlekraft 

og god innsikt i sammensatte 

problem stillinger. 

Øvelser regnes som et av de viktigste tiltakene 

for å sikre en forsvarlig og effektiv håndtering av 

mulige uønskede hendelser. 

«Det er 

utfordrende for 

de aller fleste av 

oss å legge opp 

øvelser» 

Relevante føringer 

Ut fra egne erfaringer vil vi i NSO nevne følgende 

punkter som bør avklares i forkant av en øvelse: 

• Oversikt over virksomhetens uønskede hendelser 

• Avklaring av hvilke rammebetingelser som 

foreligger 

• Beskrive målet med øvelsen 

• Suksesskriteriene for en god gjennomføring 

• Gjennomføringen av øvelsen 

• Evaluering av øvelsen 

• Iverksette forbedringspunkter 

Dette er punkter som alle er med på å gi relevante 

føringer og som vil sikre at bedriften 

din sannsynligvis kommer 

styrket ut av øvelsen. 

Ønsker du ytterligere kunnskap 

om hva som ligger under de 

syv kulepunktene over, kan du 

laste ned fagheftet om øvelser på 

nso.no. Her finner du en enkel veileder 

og skjematikk som kan være nyttig når du 

skal gjennomføre øvelser. 

Trygve Olav Finsal, direktør, 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 


22 

risikovurdering 

Bildet viser en dieseltank 

med en oppsamlingskum. På 

grunn av tett drenering er 

den full av regnvann. Manglende 

etterlevelse av rutiner 

har medført at det som 

var en sikkerhets barriere, 

nå kan ha blitt en alvorlig 

økonomisk risiko. Hva skjer 

om vinteren når dette fryser? 

Hva skjer om de får en oljelekkasje? 

50.000 liter diesel 

rett ut i Golfstrømmen er 

ikke nødvendigvis en miljøkatastrofe, 

men det kan fort 

bli en økonomisk katastrofe 

for eieren av denne risikoen. 

 

Foto: Steinar Farstad 

Sikre måloppnåelse 

Risikovurdering handler 

om konkurransekraft 

og utbytte. 

Tekst: Steinar Farstad 

steinar.farstad@nso.no 

Alle virksomheter har mål; HMS, 

strategiske og finansielle mål, mål 

om vekst og posisjon og utbytte 

til eiere. Alle handlinger vi gjør 

i virksomheten bør derfor på en 

eller annen måte være rettet mot 

måloppnåelse, og det er nettopp det 

en risikovurdering er ment for – å 

sikre måloppnåelse. 

Redusere risikoforhold 

En brann behøver ikke være stor for 

at den skal bli kostbar. Røykgasser, 

sot og ukontrollert bruk av slukkemidler 

kan fort medføre tap som 

forsikringsselskapet ikke vil ta fullt 

ansvar for. Denne hendelsen er i 

en eller annen grad en trussel mot 

måloppnåelse, og organisasjonen 

må ta stilling til om det skal iverksettes 

tiltak for å redusere risikoforholdene. 

Disse tolkningene og 

beslutningene kan sjelden utføres i 

det operasjonelle miljøet. 

Ufullstendige analyser 

Mangler i rammeverket fører ofte 

til ufullstendige risiko analyser 

og risiko bilder som virker mer 

eller mindre meningsløse for 

beslutnings taker i bedriften. Samtidig 

er det mye informasjon å hente 

om poten sielle hendelser som kan 

medføre betydelige økonomiske tap 

i de påfølgende konsekvensrisikoene. 

Disse blir ofte ikke analysert og 

rapportert til beslutnings tager fordi 

de ikke er etterspurt av hverken ledere, 

styret eller eiere. 

Sammenblanding 

Risikoanalyser tas ofte med utgangspunkt 

i en konse kvens risiko, 

og det kan være uheldig. Etter 

kartleggingsfasen av risikoer sitter 

analyse gruppen med en liste 

over ulike risikoer. Ofte er dette en 

sammenblanding av årsaks risikoer, 

hendelsesrisikoer og konsekvensrisikoer. 

Umiddelbart kan det nå virke 

log isk å prioritere den antatt største 

risikoen, men ofte er det hensiktsmessig 

å strukturere risikoene 

og rette analyseaktiviteten mot 

hendelses risikoene. Det er ofte nyttig 

fordi vi raskt jobber med å finne 

alle mulige årsaker til hendelsen. 

Her ligger ofte det største potensialet 

for risiko reduksjon. Dette arbeidet 

vil kreve feltarbeid for det er ute i 

det operasjonelle miljøet store deler 

av årsaksanalysen utføres. 

Deler av konsekvens analysen 

krever ofte en samlet involvering av 

linjeledere og daglig leder. Det er de 

som har kunnskapen og for ståelsen 


okanmeldelse 23 

Risikokategorier 

Kategoriser gjerne de ulike 

identifiserte risikoene slik 

at de får en logisk sammenheng. 

Dette gjør ofte 

analysearbeidet enklere og 

mer oversiktlig. 

Hvis analysearbeidet starter 

med blikk på hendelsene, 

kan man finne mange av 

årsakene til at hendelsen 

kan inntreffe. 

Årsaksrisikoer utløser 

hendelsesrisikoer som igjen 

fører til konsekvensrisikoer. 

• Årsaksrisikoer – f.eks. 

ustabil produksjonsprosess, 

feil i elektriske 

installasjoner, teknologisk 

forandring, glatt 

kjørebane, manglene 

lys, manglende etterlevelse 

av etablerte 

rutin er og prosedyrer. 

• Hendelsesrisikoer – 

f.eks. påkjørsel, brann, 

utslipp, fall. 

• Konsekvensrisikoer – 

f.eks. skade eller tap av 

liv, tap av varer, utstyr 

og eiendom, inntjening, 

cash flow eller omdømme. 

om hvordan virksomhetens 

interes senter påvirkes. 

En godt gjennomført 

risiko vurdering vil gi hele 

org anisasjonen ny og viktig informasjon 

og mer helhetlig risikoforståelse, 

men det beting er 

først og fremst at arbeidet har 

forankring hos leder. At det som 

skal rapport eres til leder/ledergruppe 

må også defineres på 

forhånd. 

Les mer om risiko og risikoanalyse 

i Spørrespalten på side 

24. 

• 

Ny bok 

Ole André Bråten: 

«Håndbok i krisehånd 

tering» 92 

sider. 

Bråten har erfaring 

fra Forsvaret i internasjonalt 

arbeid og 

er utdannet politi. 

Han har vært tilknyttet 

Politihøgskolen 

som høgskolelektor. 

Han har master grad i arbeids- og organisasjons psykologi. 

Håndbok i krisehåndtering 

Hva betyr det å bli utsatt 

for og hvordan håndterer 

man best en krise? 

Tekst: Per Martin Ødegård 

per.odegaard@nso.no 

Håndbok i krisehåndtering er en 

sammenfatning av en rekke tidligere 

utgivelser innen temaet krisehåndtering. 

Forfatteren har belyst 

flere scenarier relatert til uønskede 

hendelser og villede handlinger, og 

beskrevet disse på en lettlest måte 

med reelle hendelser som eksempler. 

Boken gir en god beskrivelse av 

hva som menes med en krise og hva 

det innebærer å bli utsatt for denne. 

God bered skapsplanlegging 

Psykologiske reaksjoner i krisehåndtering 

er beskrevet på en lettfattelig 

måte. Det gis innblikk i 

årsak, handlingsmønster og mulige 

grep for å bedre oppstått situasjon. 

Bråten advarer mot vente og seholdningen, 

men understreker viktigheten 

av å være forberedt og å 

kunne gjøre et «taktskifte» når en 

krise oppstår. 

Nødvendigheten av god beredskapsplanlegging 

blir behørig belyst. 

Ulike hendelser 

Boken beskriver viktigheten av samarbeid 

i en gruppe (stab) og forskjellige 

trenings former som gir læring. 

Riktig og god ledelse blir beskrevet 

både relatert til større uønskede 

hendelser hvor det forventes at 

«profesjonelle» har ledelsen, og til 

mer dagligdagse hendelser som vi 

alle kan komme opp i. 

Etter krisen 

Etter en krise gjenstår mye arbeid, 

og boken tar for seg oppfølging 

etter at selve situasjonen er avsluttet 

og viser til metoder for oppfølging 

av involverte. Det vises til eksempler 

fra nødetatene, hoved sakelig 

politi et. 

I en håndbok i krisehåndtering 

som favner så bredt, savnes et kapittel 

om eventuelle konflikter som 

kan oppstå mellom daglig linjeledelse 

og kriseledelse/stabsledelse, 

spesielt dersom krisen går over tid. 

Boken anbefales for alle som jobber 

med krisehånd tering, både i 

nød etatene og privat/offentlig sektor 

for øvrig, enten det er på taktisk, 

operasjonelt eller strategisk nivå. • 


24 

Spørrespalten 

§ 

Hva er risiko? 

Hva legger NSO i begrepet risiko? 

Og hvilken betydning har risikovurdering 

for dimensjoner ingen av 

en bered skaps organisasjon? 

Sannsynlighet og konsekvens 

Risiko beskrives som sannsynligheten 

for og konsekvensen av en 

uønsket hendelse. NSO benytter 

samme defini sjon av risiko som 

stand arden NS 5814:2008. 

Det fremgår av § 5 i forskrift 

om industri vern at industrivern 

arbeidet skal baseres på de 

uønskede hendelsene som risikovurderingene 

avdekker. 

Et tilpasset industrivern er 

organi sert og dimensjonert med 

konsekvensene av disse hendelsene 

som beslutningsgrunnlag. 

I denne vurderingen og dette 

beslutningsgrunnlaget må interne 

så vel som eksterne forhold 

vurderes. Virksomhetens iboende 

risiko og virksomhetens geografiske 

plassering har betydning. 

At kravet i denne bestemmelsen 

Bruk tabeller og skjemaer for å kartlegge og dokumentere risikovurderinger og uønskede 

hendelser. Her ser du en tabell som du vil dra kjensel på dersom du har vært på 

NSOs risikovurderings- og/eller risikoanalysekurs. 

blir etterlevd er helt avgjørende for 

etableringen og dimensjoneringen 

av industri vernet. 

Les mer om risikovurdering på 

side 22. 

Juridisk rådgiver 

Inger H. Bye svarer 

på spørsmål om 

egenbeskyttelse/ 

industrivern. 

Send spørsmål til 

inger.bye@nso.no 

NSO-kurs i 2014 

I to år har vi tilbudt et éndags-kurs 

i risikovurdering i forkant av kurset 

om industri vernforskriften. Dette 

avvikler vi i 2014. Årsaken er at 

stadig flere av dem som vil orientere 

seg om forskriften allerede har 

en viss innsikt i hva risikovurdering 

går ut på. NSO har i mange år 

hatt tilbud om et bedre kurs i risikovurdering, 

nemlig todagerskurset 

Risiko vurdering i praksis. Vi ønsker 

heretter at forståelse av hva risikovurdering 

er og hvordan arbeidet 

bør foregå, formidles i det kurset. 

Dette gir oss anledning til å tilby 

regelverkskurset Industrivernforskriften 

hele tolv ganger i 2014; 

fire ganger på Gardermoen, åtte 

ganger på ulike steder i landet, fra 

SIMKAT-kurset er fortsatt populært, og fortsetter også i 2014. 

Kristiansand i sør til Tromsø i nord. 

For øvrig har de tradisjonelle 

arrangementene SIMKAT og Fagseminar 

hatt betydelig oppslutning 

i 2013, og vi fortsetter med disse i 

Foto: NSO arkiv 

samme takt som før. 

Velkommen på kurs i 2014! For 

mer informasjon se nso.no og baksiden 

av Sikkerhet. 

 

• NSO 


NSR-sidene 25 

Beskytt virksomheten 

Industrispionasje har 

vakt bekymringer og 

sterke reaksjoner verden 

over etter de mange 

sak ene i media de siste 

måned ene om overvåkning 

og etterretning. 

Dansk Industri meldte i slutten av 

oktober om amerikansk industrispionasje 

mot danske virksom heter, 

og hevdet at den amerikanske etterretningsorganisasjonen 

NSA 

står bak. For en næringslivsleder er 

trussel bildet sammensatt og komplisert. 

Både Politiets sikkerhetstjeneste, 

E-tjenesten og Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet (NSM) har de 

siste årene konstatert økt industrispionasje 

mot norske virksomheter. 

Nye tall fra NSM for tredje 

kvartal viser en økning i antall 

alvorlige hendelser, spesielt digitale 

spionasje saker mot norske 

høyteknologi bedrifter. 

Hjelp i sikte 

De siste avsløringene vekker bekymring. 

Det kompliserer bildet 

ytter ligere for en næringslivsleder 

dersom de står overfor industri- og 

dataspionasje hvor aktør bak har 

helt uante ressurser til å kunne innhente 

den informasjonen de ønsker. 

Med informasjon om at selv krypterte 

linjer ikke er trygge, kan man 

lett bli maktesløs. Det er imidlertid 

hjelp i sikte. Ut i fra NSMs erfaringer 

kan man lett stanse de mest vanlige 

angrepene (cirka 80-90 prosent). 

Grunnleggende tiltak 

Nedenfor finner du NSMs fire mest 

grunnleggende tiltak du kan gjøre 

for å beskytte deg og din virksomhet 

bedre. 

1. Oppgrader programvaren. Nyere 

applikasjoner og operativsystemer 

har gjerne flere og 

bedre sikkerhetsfunksjoner enn 

det som er i eldre utgaver. 

2. Vær rask med å installere sikkerhetsoppdateringer. 

Selv de beste 

produkter inneholder programmeringsfeil 

og sårbarheter som 

kan utnyttes av angripere. Virksomheten 

bør derfor etablere et 

sentralt styrt regime for sikkerhetsoppdatering 

av alle komponenter 

i systemet. 

3. Ikke tildel sluttbrukere administrator-rettigheter. 

Det er helt 

unødvendig å la brukerne (og 

angriperne) ha skrive rettigheter 

til systemområder på brukerens 

datamaskin. Med et regime for 

sentralisert distribusjon av gyld ig 

programvare til brukernes maskiner 

skal ikke administratorrettigheter 

være påkrevd for å 

utføre ordinært kontorarbeid. 

4. Blokker kjøring av ikke-autoriserte 

programmer. Dette går ut 

på å ha en «hvite-liste» av programmer 

som virksomheten 

har godkjent. Disse skal få lov å 

kjøre, mens ukjente programmer 

på minnepinner eller fra epostvedlegg 

ikke kan kjøres av systemet. 

Dette kan gjøres til en enkel 

engangsoperasjon ved kun å liste 

opp de to-tre filmappene som 

inneholder gyldig programvare. 

Eksempelvis funksjonen «Applocker» 

i Windows 7 gjør dette. 

Kilde: Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet. 

Se mer 

ved google-søk: 

«U-01 NSM tiltak». 

Kristine Beitland 

er direktør i NSR 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) 

er en selvstendig medlems forening 

som fore bygger kriminalitet i og 

mot nærings livet. NSR er rådgivende 

for medlemmene innenfor fysisk-, 

teknisk-, og personell sikkerhet, og 

er næringslivets kontaktpunkt mot 

myndig hetene innenfor de nevnte 

områder. NSR har regel messige 

møt er med myndighetene gjennom 

vårt konsultative råd bestående av 

Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet, 

Kripos, ØKOKRIM, 

Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog 

avgiftsdirektoratet og Direktorat et 

for samfunnssikkerhet og beredskap. 

I det konsultative rådet møter 

dessuten representanter for et bredt 

spekter av næringslivets virksomheter, 

LO og YS. 

NSR deltar i ulike myndighets utvalg 

på vegne av næringslivet. NSRs 

administrasjon holder til på Majorstua 

i Oslo. 

Internett: www.nsr-org.no 

E-post: nsr@nsr-org.no 

AKTUELT 

Mer informasjon: 

www.nsr-org.no 

www.krisino.no 

www.morketalls- undersokelsen.no 

www.sikkerhetskonferansen.org 

NSRs stiftere: 


26 

NSR-sidene 

– Ikke tenk kun på fortiden 

Du bør vite hvem 

du ansetter, men det 

er like viktig å følge 

opp dine ansatte. 

Tekst: Roar Thon, seniorrådgiver 

Nasjonal Sikkerhetsmyndighet 

Under NSRs årlige konferanse presenterte 

NSR sin Kriminalitets- og 

sikkerhetsundersøkelse for 2013 

(Krisino) Ifølge undersøkelsen sjekker 

kun 34 prosent av private bedriftene 

identiteten til nyansatte, 

mens offentlige virksomheter hadde 

en noe høyere andel, 51 prosent. 

Undersøkelsen fikk fortjent medieoppmerksomhet 

og NSRs direktør 

Kristine Beitland ga følgende utsagn 

til Dagens Næringsliv: 

– De ansatte er virksomhetens 

største ressurs, men ofte det svakeste 

leddet i sikkerhetsarbeidet. 

Beitland la til at bakgrunnssjekken 

burde være en del av rekrutterings 

prosessen. 

Dog utgjør bakgrunnssjekk bare 

50 prosent av det som er viktig når 

man skal redusere risiko knyttet til 

egne ansatte. 

Navy Yard-saken 

I midten av september ble USA 

rammet av en alvorlig skyteepisode. 

Denne gangen ble amerikanske 

myndigheter direkte rammet ved at 

militære og sivile ansatte ved Navy 

Yard ble utsatt for voldshandlinger 

fra en av sine egne ansatte. Episoden 

fikk et dødelig utfall med 13 døde, 

inkludert gjerningsmannen Aaron 

Alexis. 

Allerede samme dag som skytingen 

fant sted, kom spørsmålet opp 

om hvordan en sikkerhetsklarert 

ansatt kunne gjøre noe slikt. Navy 

Yard-saken har ført til flere interne 

granskninger i det amerikanske forsvaret 

om hvordan Alexis (som var 

sikkerhetsklarert på samme nivå 

som HEMMELIG i Norge), kunne 

få og fortsatt inneha en sikkerhetsklarering 

til tross for en rekke hendelser 

knyttet til hans person, både 

før han fikk klarering, og etter at 

han var sikkerhetsklarert. 

Ulike bakgrunnssjekker 

Det finnes bedrift er som tilbyr bakgrunnssjekk, 

dersom bedriftene selv 

ikke har kompetanse 

på området. Det finnes 

stillinger som 

krever politiattest, 

og det finnes sikkerhetsklarering 

som 

gjelder for dem som 

skal behandle sikkerhetsgradert 

informasjon 

av betydning for 

rikets sikkerhet. 

Sikkerhetsklarering er den mest 

grundige kontrollen og vurderingen 

av en persons bakgrunn som benyttes 

i Norge, mens en politiattest er 

en kontroll på at du ikke har fått 

straffereaksjoner innen et gitt tidsrom. 

Mens alle de tre tiltakene kan 

Daglig sikkerhetsmessig ledelse 

Autorisering 

Opplæring i sikkerhetsregler 

Sikkerhetsklarering: politiattest og bakgrunnsjekk 

Dokumentklarering 

Identitetskontroll 

Sikkerhetsklarering og autorisering er viktig for å redusere risiko knyttet til egne ansatte, 

men den daglige sikkerhetsmessige ledelsen må også være på plass. 

«Det bør ikke være 

en sensasjon at 

mennesker som er 

sikkerhetsklarert 

gjør dumme ting» 

sies å være forebyggende tiltak, tar 

de i stor grad utgangspunkt i hva 

som har skjedd i fortiden. 

Fortid og fremtid 

Både NSR-undersøkelsen om manglende 

bakgrunnssjekk og Navy 

Yard-saken, belyser faren ved å stole 

for mye på en persons fortid som 

en slags garanti for at personen vil 

skikke seg vel i fremtiden. Vi bør 

nemlig også være forsiktig med automatisk 

å konkludere med at mennesker 

som ikke har gjort noe galt 

i fortiden ikke kommer 

til å gjøre noe 

galt i fremtiden. 

Tenk deg overskriften 

«Høyt 

sikkerhetsklarert 

person tatt for 

bedrag eri». Men 

media kunne like 

gjerne ha skrevet 

«Person med fører kort tatt for bedrageri». 

Betydningen er akkurat 

den samme. Det bør ikke være en 

sensasjon at mennesker som er sikkerhetsklarert 

gjør dumme ting. 

Med 20 års erfaring i å etterforske 

personer som innehar sikkerhetsklareringer, 

mener jeg å ha belegg 


NSR-sidene 27 

En leder har ansvar for at den enkelte ikke skikker seg og utgjør en sikkerhetsrisiko mot kollegaer og bedriften, og det er viktig å følge opp 

og ha omsorg for de ansatte. I et sikkerhetsmessig perspektiv mister man mye av evnen til å forebygge ved å være konfliktsky. 

 

Foto: Shutterstock 

for å si at de stort sett er vanlige mennesker 

som er kapable å gjøre alt fra 

idiotiske ting til alvorlige straffbare 

handlinger som alle andre. 

Klarering og autorisasjon 

Selvsagt vil identitetskontroll, bakgrunnssjekk, 

politiattest og sikkerhets 

klarering hindre en god del 

mennesker å komme i posisjoner 

hvor de kan gjøre stor skade. Men vi 

står allikevel tilbake med en betydelig 

restrisiko – de menneskene som 

er blitt ansatt etter at de har gjennomgått 

alle kontroller. 

I et forebyggende perspektiv er 

det viktigste hva de kommer til å 

gjøre i fremtiden. Her må det foretas 

bedre risikovurderinger og ikke 

minst oppfølging av disse menneskene 

over tid. Sikkerhetsloven tar 

blant annet høyde for dette gjennom 

å ha en slags totrinns-modell 

som består i sikkerhetsklarering og 

autorisasjon. Sikkerhetsklareringen 

skjer sentralt, autorisasjonen skjer 

lokalt. 

Sikkerhetsklarering i seg selv gir 

ingen tilgang til «hemmelighetene». 

Personen skal være autorisert og 

gjennom det inneha sjefens tillit. 

Jeg har i mange år hevdet at ordningen 

egentlig består av tre trinn. 

Den siste delen er daglig sikkerhetsmessig 

ledelse som skal utøves 

av den ansattes leder. Her ligger det 

daglige ansvaret for å korrigere atferd 

og eventuelt reagere med tiltak, 

dersom den enkelte ikke skikker seg 

og utgjør en sikkerhetsrisiko. 

Manglende forståelse 

Selv om dette fungerer mange steder, 

viser det seg også å være vanskelig 

i praksis. En grunn er manglende 

aksept og forståelse hos ledere for at 

de faktisk har et ansvar for å drive 

daglig sikkerhetsmessig ledelse ved 

å observere og vurdere en persons 

skikkethet når det gjelder sikkerhet. 

Selv om fleste ledere vurderer u 


28 

NSR-sidene 

hvem som er best egnet til å håndtere 

ulike arbeidsoppgaver og tildeler 

oppgavene deretter, er det ikke 

alle som også utøver dette når det 

gjelder sikkerhet. 

Konfliktvegring 

En annen utfordring er vår menneskelige 

evne til å ta opp ubehagelige 

ting med våre medmennesker. Det 

er mange som er konfliktsky og i et 

sikkerhetsmessig perspektiv mister 

man mye av evnen til å forebygge. 

Som etterforsker i slike miljøer 

har jeg ikke tall på hvor mange ganger 

det har vist seg at ledere og ansatte 

har vært klar over problem ene 

med eller hos en ansatt, uten at de 

har gjort noe – før det er for sent. 

Konsekvensene ved ikke å forebygge, 

synliggjøre eller gripe inn 

tidligere gjør som regel at konsekvensene 

mangedobles for virksomheten, 

personen, arbeidsmiljøet 

og kollegaene. Det bør således være 

mange gode grunner til å utøve daglig 

sikkerhetsmessig ledelse, eller 

hvorfor ikke bare kalle det med 

ordets rette betydning – ledelse! 

Overføre kunnskap 

En siste ting som heller ikke bør 

undervurderes er betydningen av 

å overføre kunnskap om hva som 

ansees å være god sikkerhetsatferd, 

forretningsmoral og etikk i virksomheten 

man er i. Vi skal ikke 

forvente at alle tenker likt om disse 

tingene og det kommer de heller 

ikke til å gjøre. Men vi kan redusere 

risikoen for at den reelle atferden 

spriker i alle retninger. 

NSR trekker frem et viktig forebyggende 

tiltak gjennom sin undersøkelse 

og gjør et viktig arbeid rettet 

mot næringslivet. Så du bør vite 

hvem du ansetter, men det er like 

viktig å følge opp dine ansatte når de 

er blitt nettopp det. Det koster mye 

å ansette feil person, og det gjelder 

mer enn bare sikkerhet. 

 

• 

– God morgen, vil 

Useriøse selskaper 

spiller på næringsdrivendes 

manglende 

nærings juridiske 

kompetanse. 

Tekst: Arne Røed Simonsen 

asi@nsr-org.no 

Næringslivets Sikkerhetsråd 

(NSR) har over de senere år sett 

at ulike nettkataloger og lignende 

sikter seg inn mot små virksomheter 

og enkeltpersonforetak, 

men også offentlige virksomheter 

og kommunale foretak. Mange 

selgere er kreative, og useriøse 

selskaper spiller på næringsdriv 

endes manglende næringsjuridiske 

kompetanse. 

NSR har sammen med de andre 

organisasjonene bak Varslingslisten 

advart næringslivet og veiledet 

mange virksomheter. Målet 

har vært å gjøre virksomhetene 

bedre i stand til å avdekke bedrageri 

og unngå villedning. 

Sleipe selgere 

Vi får mange fortvilte 

henvend elser 

fra virksomheter 

som føler seg villedet. Følgende 

historie er en av dem: 

Et enkelt personforetak blir registrert 

i Brønn øy sund registrene. 

Mens innehaver venter på bekreftelse 

på at foretaket er ferdig registrert, 

begynner telefonselgerne å 

ringe. En slik selger ringte kl. 07:30 

og forklarte at han representerte 

en nettkatalog. Vedkommende 

som ringte ga innehaver inntrykk 

av at han skulle ferdigstille noen 

opplysninger slik at innehaver 

«Det er forbudt å 

kreve betaling for 

varer og tjenester 

uten etter avtale» 

kunne motta sitt organisasjonsnummer. 

Innehaver lot seg rive med 

og svarte bekreftende på hans 

spørsmål. Under samtalen mottok 

innehaver en SMS som skulle 

besvares samtidig som selger var 

på telefon. Innehaver skummet 

igjennom denne og oppfattet at 

det var en sum å betale. Vedkommende 

tenkte at det var gebyret 

som Brønnøysundregisteret tar 

for registrering og bekreftet OK 

på denne. Selger hadde på dette 

tidspunktet ikke informert om 

hva som sto i SMS eller på noen 

måte gitt forståelse av hva annet 

han tilbød enn en ferdigstillelse av 

registreringen. Vedkommende sa 

også at innehaver ville få tilsendt 

sitt organisasjonsnummer etter 

registrer ingen. Siste del av samtalen 

hvor selger ønsket bekreftelse 

på en del informasjon, ble 

tatt opp. Dette opptaket ble senere 

benyttet som en «bekreftelse» 

på inngått avtale, sammen med 

vilkår ene som innehaver fikk på 

SMS. 

Bevisbyrde 

Denne historien er 

ikke unik, og NSR 

har hørt mange 

varianter av den. I 

en lignende historie ble innehaver 

også fortalt at man plikt et å være 

registrert i en nettkatalog eller 

telefonkatalog, hvilket ikke er tilfelle. 

Markeds førings lovens § 11 slår 

fast at det er forbudt å kreve betaling 

for varer og tjenester uten 

avtale. Det er ikke et krav at avtaler 

skal inngås skriftlig, men det 

er den som påstår at det er inngått 

en avtale som har bevisbyrden 

for dette. Det følger av forarbei- 


NSR-sidene 29 

du ha et godt tilbud? 

– Det er ikke uttrykk for god forretningsskikk å forvirre kundene over telefonen tidlig 

om morgenen med hensikt, for deretter å presse på et tilbud i hui og hast før kunden 

i det hele tatt har rukket å sette seg inn i betingelsene, sier avdelingsleder og advokat i 

Næringsjuridisk avdeling i NHO Ingebjørg Harto. 

Foto: Arne R. Simonsen 

Varslingslisten 

Varslingslisten er et selvhjelpsverktøy 

for norske virksomheter, 

slik at de lettere kan gå klar av 

upresis markedsføring og andre 

uryddige salgsfremstøt som lett 

blir misoppfattet. Listen skal 

gjøre det lettere for virksomhetene 

å viderebringe erfaringer 

med slike forhold. 

Virksomheter som opplever 

slike problemer, kan: 

1. Få hjelp ved å lese på varslinglisten.no 

2. Hjelpe andre virksomheter 

ved å rapportere egne erfaringer 

til Varslingslisten. 

Varslingslisten gir deg mulighet 

for å trekke veksler på andres 

erfaringer med problemene ved 

at rapporterte erfaringer oppsummeres 

i modusbeskrivelser 

med tilhørende råd. 

Varslingslisten oppdateres av 

NSR. Den drives i samarbeid 

med NHO, Virke, NARF, FNO og 

Bedriftsforbundet. 

dene til markedsføringsloven at den 

nærings drivende bør ha rutin er 

som kan sannsynliggjøre at avtale 

er inngått. De bør for eksempel 

kunne fremlegge dokumenter eller 

lydbånd som viser at en avtale eller 

bestilling foreligger. 

Må være enighet 

– Men dette er ikke nok i seg selv, 

sier Ingebjørg Harto, avdelingsleder 

og advokat i Næringsjuridisk avdeling 

i NHO. 

– For at en avtale skal være bindende, 

må det være oppnådd enighet 

om de vesentlige punktene i den. 

Hva sies det på lydopptaket og hva 

fremgår ikke av SMS-en? Pris er 

åpenbart et av de viktigste punktene 

i en avtale, men også spørsmål 

om varighet og oppsigelse bør være 

avklart. Det følger av rettspraksis 

(«Avanti Media-saken», red.anm.) 

at den som oppsøker noen for å 

fremme et salg har et ekstra ansvar 

for å opplyse om viktige sider ved 

tilbudet. Risikoen for misforståelser 

er det selger som er nærmest til å 

bære. 

«God forretningsskikk» 

Når det gjelder selgers fremgangsmåte 

og avtaleinngåelsen, er det 

viktig å merke seg at man som 

selvstendig næringsdrivende ikke 

er dekket av markedsføringslovens 

forbud mot urimelig handelspraksis, 

villedende handlinger eller 

villedende utelatelser. Disse bestemmelsene 

beskytter bare forbrukere. 

Men i næringsvirksomhet kan 

ikke selger foreta handlinger som 

strid er mot «god forretningsskikk» 

nærings drivende imellom. 

– Dette gjelder blant annet 

utsend else av spam eller telefonsalg 

mot næringsdrivende, typisk «kataloghai-virksomhet», 

forteller Harto. 

– Det er ikke uttrykk for god forretningsskikk 

å forvirre kundene 

over telefonen tidlig om morgenen 

med hensikt, for deretter å presse på 

et tilbud i hui og hast før kunden i 

det hele tatt har rukket å sette seg 

inn i betingelsene, avslutter Harto. 

 

 

• 


30 industrivernrapport 

Les all informasjon du mottar i forbindelse med industri vernrapporten nøye, så innleveringen og oppfølgingen av rapporten går enklest 

mulig. 

– Husk industri vernrapporten! 

Viktig beskjed til 

industri vern ledere. 

Tekst: Marit K. B. Bjerknes og Inger H. Bye 

sikkerhet@nso.no 

I disse dager får du som er industrivern 

leder brev fra NSO med informasjon 

om industri vernrapporten 

og hvordan du leverer denne. 

Frist en for innlevering er i midten 

av desember. Eksakt dato vil bli informert 

om på nso.no. 

Elektronisk bekreftelse 

Straks etter at rapporten er levert vil 

du få kvittering på SMS og e-post. 

Kort tid etter blir svarbrevet fra 

NSO lagt ut på Virksomhetens side 

på nso.no. 

Rapporten er tilsyn 

Industrivernrapporten er tilsyn på 

lik linje som om vi hadde vært på 

besøk hos dere. Vær derfor oppmerksom 

på at svarbrevet kan 

inneholde krav om tilbakemelding. 

Kanskje er det noe dere må følge 

opp? I så fall får din bedrift en frist å 

forholde seg til. 

Får vi ikke svar innen fristen, blir 

saken fulgt opp med pålegg og kan 

føre til unødvendig plunder og heft 

både for dere og oss. I verste fall 

ender det med tvangsmulkt inntil 

tiltakene er gjennomført. 

Planlagte aktiviteter 

Når rapporten er levert, er det fortsatt 

litt tid igjen av 2013. Erfaringsvis 

vet vi at det ikke gjennomføres 

planlagte tiltak av stor betydning 

ved virksomhetene så nært innpå 

jul og nyttår. Dersom det likevel er 

planlagt aktiviteter i denne perioden, 

så rapporter også disse om du 

er sikker på at de kommer til å bli 

gjennomført. Skulle det inntreffe 

hendelser som skulle vært rapportert 

i den perioden, så ta dette med 

på neste års rapportering. • 

Syrelekkasje ved Stabburet 

Mandag 23. september var det en 

syrelekkasje ved Stabburet på Rygge. 

– Lekkasjen skjedde fra transportselskapets 

bil da denne skulle 

levere lut. Syrecontaineren som 

lakk var til en annen kunde. Da bilen 

rygget inn mot fabrikken og 

senket bilrampen, sev det gul gass 

ut fra bilen. Den kom aldri inn til fabrikkens 

rampe. Industrivernet og 

fabrikk ledelsen evakuerte alle ansatte 

bort fra etablert sikkerhetsone, 

og skalket alle luker på fabrikken 

samt stengte ventilasjonsanlegget, 

sier teknisk sjef og industri vern leder 

ved Stabburet Rygge, Runar Bakker. 

Brannvesenet ble tilkalt av sjåføren, 

og var raskt på plass. 

– Vi opplevde situasjonen som 

lite dramatisk for bedriftens ansatte, 

avslutter Bakker. • NSO 


Skadelappen 31 

Viktige erfaringer fra ERC-kongressen 

Det er viktig at det jobbes aktivt med 

å ivareta villigheten til å hjelpe. 

Europeisk Resuscitasjonsråds (ERC) årlige kongress 

ble avholdt i Krakow 25. og 26. oktober. Konsekvens 

var temaet og hjerte-lungeredning var også et sentralt 

punkt. At det finnes en årlig kongress på temaet 

HLR, viser hvilket potensial som ligger i stadige 

forbedring er og juster inger til pasientenes beste. 

Det er godt å sitte på en slik kongress og se at Norge 

er på «rett spor». Alt er ikke optimalt, men vi tenker 

riktig og jobber mot en gylden standard. 

Grunnleggende empatisk holdning 

Hvor sannsynlig er det at du vil få hjelp av en forbipasserende, 

som er villig til å utføre HLR i Europa? I 

Norge er 63 prosent av befolkningen villige til å utføre 

HLR, og det skal vi være stolte av, men vi kan stadig 

strekke oss lenger: I Sverige er tallet 68 prosent, mens 

hele 70 prosent av befolkningen i Nederland ville utført 

HLR. 

Det må jobbes aktivt med den grunnleggende 

holdningen empati. Norsk Førstehjelpsråd (NFR) 

tror mye av denne grunnleggende empatien kommer 

ved at vi som barn lærer at vi må hjelpe hver andre. 

Når førstehjelp er en naturlig del av undervisning i 

skolen, blir det naturlig at vi skal hjelpe helt fra vi er 

små. Derfor jobber NFR aktivt for at førstehjelpsundervisningen 

som er i skolens læreplan må styrkes 

ytterligere i praksis. Det er viktig at det jobbes aktivt 

med å ivareta villigheten til å hjelpe. 

Samtidig må vi styrke denne holdningen i befolkningen 

med å gi dem enkle, forståelige førstehjelpstiltak, 

slik at de vet hva de skal gjøre og dermed tør å 

hjelpe. 

Folk må få enkle og forståelige førstehjelpstiltak slik at de vet 

hva de skal gjøre i en krisesituasjon. 

Foto: NSO arkiv 

Kvalitet og tid 

Under kongressen ble det presisert at når det gjelder 

prosedyrene ved HLR er det viktig å forbedre kvaliteten 

og å spare tid. Det viser seg gang på gang at det 

er viktigere at det hele tiden foregår basal HLR enn at 

det gis medikamenter e.l. 

Hjertestartere blir understreket som et viktig hjelpemiddel 

som bør være lett tilgjengelig, spesielt i 

områder langt fra ambulanse og sykehus. Her har vi i 

Norge en utfordring, med lange avstander og relativt 

få hjertestartere offentlig utplassert. 

Det viktigste er å gi flest mulig kunnskap og ferdigheter 

med gode, praktiske øvelser. Ingenting kan slå 

det å være på hugget, verken når det gjelder å lære 

HLR eller ved gjenopplivingsforsøk! 

Samarbeidet med nødtelefon 

ERC-kongressen mente også det var viktig å spre forståelse 

for samarbeidet mellom innringer og helsepersonellet 

på nødsentralen. I Norge er vi så heldige 

å komme til sentraler med godt kvalifisert helsepersonell 

som veileder oss i førstehjelpstiltak. Slik 

er det ikke i hele Europa. Tenk at vi kan ha vårt eget 

helse personell «på øret» i en akutt situasjon! Det er 

viktig å huske at de stiller mange spørsmål og at innringer 

må prøve å forklare etter beste evne hva de ser 

og hvordan de oppfatter situasjonen, slik at operatøren 

på 1-1-3 kan gi best mulig hjelp. Når innringer 

svarer på spørsmålene, blir det lettere å hjelpe pasienten 

og det forsinker heller ikke en eventuell ambulanse. 

Høyttalerfunksjon 

Et annet hjelpemiddel er å lære seg å bruke høytalerfunksjonen 

på mobiltelefonen. De fleste telefoner 

har høyttalerfunksjon, men ikke alle kan bruke 

den. Lær deg å sette på funksjonen i rolige omgivelser, 

slik at du ved en eventuell oppringing 

til 1-1-3 får frigjort hendene til å utføre 

sideleie, HLR eller annen kritisk 

førstehjelp. 

Siw Osmundsen er leder i Norsk Førstehjelps 

råd og skriver om førstehjelp i 

Sikkerhet. 


Risikovurdering i praksis 

11. – 12. mars Risikovurdering i praksis gjør deg 

13. – 14. mai kvalifisert til å delta i arbeidet med 

23. – 24. sept. risikovurdering i egen bedrift. Kommer 

11. – 12. nov. 

du fra en relativt enkel og oversiktlig 

virksomhet, kan du etter kurset være 

kvalifisert til å lede arbeidet. Hvis dere 

vil engasjere eksterne til risikovurderingen, 

vil du etter kurset være en bedre 

kontaktperson og tryggere oppdragsgiver. 

SIMKAT, simulering av katastrofe 

11. – 13. feb. SIMKAT er utviklet for personell i redningsstab 

og ledende innsatspersonell 

8. – 10. apr. 

7. – 9. okt. i virksomheter med høyere risiko enn 

18. – 20. nov. 

gjennomsnittet. Erfaring fra beredskapsarbeid 

er en fordel. 

Risikovurdering i praksis og SIMKAT holdes i Asker. 

Fagseminar 2014 

2. – 3. des. 

NSOs fagseminar holdes årlig første uke i desember. Målgruppen 

er blant annet industrivernere og bedriftsledere. 

NSOs aktivitetskalender 2014 

Industri vernforskriften – forstå kravene 

meld deg på: www.nso.no 

Dato Sted Industrivernforskriften gir 

15. jan. Gardermoen innføring i hvordan forskrift 

5. feb. Bergen om industrivern skal forstås. 

5. mars Skien 

Det er risikovurderingen 

19. mars Gardermoen og de uønskede hendelsene 

som er grunnlaget: 

2. april Kristiansand 

Hvor mange må det være 

21. mai Ulsteinvik 

i et industri vern? Har dere 

11. juni Tromsø 

behov for forsterkninger? 

10. sept. Kristiansund Hvilke kvalifikasjoner er det 

17. sept. Gardermoen krav om? Hva må industrivernet 

22. okt. Trondheim 

øve på? Hvor omfat- 

5. nov. Stavanger tende må beredskapsplanen 

10. des. Gardermoen 

være? 

Kurset er et naturlig valg 

både for nye industrivernledere 

og for andre med 

beredskapsansvar, og for 

dem som har behov for å 

oppdatere seg. 

Arrangementene er åpne for alle. 

Forbehold om endringer. Mer informasjon, betingelser 

og påmelding: www.nso.no 

Finn ut hva som kreves av din virksomhet 

Bedrift AS 

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din 

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for 

bransjen 

FINN KRAV 

Vet du hvilken bransje 

du tilhører? 

Gå direkte til 

bransjeoversikten 

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og 

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse 

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer. 

Sikkerhet nr. 6 2013 

Scan koden med mobiltelefonen, og gå rett til Regelhjelp.no

Sikkerhet nr. 6 / 2013

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?