Sikkerhet nr. 2 / 2012
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Nr. 2 <strong>2012</strong> Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets <strong>Sikkerhet</strong>s råd www.nsr-org.no<br />
Foto: Frode Sunde Didriksen<br />
Samarbeider om<br />
industrivernet<br />
Mål teamarbeid<br />
ved øvelser<br />
Sterk økning i<br />
transporttyveri<br />
6<br />
14<br />
23<br />
<strong>Sikkerhet</strong> i flerspråklige<br />
bedrifter<br />
9 -13<br />
Vi besøkte Bergen Engines som har over 15 ulike nasjonaliteter.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
2 leder<br />
<strong>Sikkerhet</strong> og språk<br />
Når 12 prosent av befolkningen i Norge har utenlandsk<br />
opprinnelse, er det naturlig at dette gjenspeiles i arbeidslivet.<br />
I serviceyrkene, i butikker, på restauranter og<br />
utesteder har mange unge svensker overtatt en stor del<br />
av jobbene. Innenfor industrien har<br />
spesielt polakker etablert seg som en<br />
«Evnen til å ta<br />
imot beskjeder på<br />
et fremmedspråk,<br />
blir ofte svekket i<br />
en krisesituasjon»<br />
markant gruppe blant håndverkerne.<br />
Og dette er bare to av et stort knippe<br />
nasjonal iteter som setter sitt preg på<br />
norsk næringsliv.<br />
Påvirker dette mangfoldet av<br />
nasjonal iteter og språk sikkerheten på<br />
norske arbeidsplasser? Felles for bundet<br />
ser en årsakssammenheng mellom<br />
språkproblemer og arbeidsulykker<br />
blant utenlandske arbeidstakere, skriver bygg.no. Et<br />
fare moment kan være at mange utenlandske arbeidere<br />
ikke nødvendigvis stiller spørsmål hvis det er noe de<br />
ikke skjønner, påpeker Fellesforbundet.<br />
Når alarmen går og det virkelig smeller, er det<br />
instinkt ene våre som kommer frem. Vi griper etter det<br />
som er nært og kjært når vi blir redde og ikke helt vet<br />
hva som skjer. Da er det mest naturlig å uttrykke seg på<br />
mors målet, og evnen til å ta imot beskjeder på et andre-,<br />
tredje- eller kanskje fjerde fremmedspråk som norsk,<br />
blir ofte svekket i en krisesituasjon.<br />
Dette kan igjen føre til faremomenter: Man går glipp<br />
av essensen i setninger fordi man ikke forstår enkeltord.<br />
Man oppfatter kanskje ikke hvor alvorlig situasjon er,<br />
eller man kan ha vanskeligheter med å beskrive alvoret<br />
overfor kolleger fordi man ikke klarer å formulere seg<br />
godt nok på norsk.<br />
Det er derfor svært viktig å være oppmerksom på<br />
potensielle språk- og kommunikasjonsproblemer<br />
før man står midt oppe i en<br />
ulykkessituasjon. I dette nummeret av <strong>Sikkerhet</strong><br />
kan du lese mer om Bergen Engines<br />
og hvordan vestlandsbedriften legger forholdene<br />
til rette slik at arbeidsplassen skal<br />
bli sikrest mulig for alle ansatte – uansett<br />
hvilket morsmål de har. Bergen Engines<br />
har sågar gjennomført en øvelse hvor de<br />
satte søkelyset på nettopp språkpro blemer.<br />
Kanskje dette er et eksempel til inspira sjon<br />
for andre bedrifter?<br />
Bedrifter bør se viktigheten og gevinsten av å legge<br />
forholdene godt til rette for utenlandske og fremmedspråklige<br />
arbeidere. Kanskje det kan være aktuelt med<br />
en litt grundigere gjennomgang om bedrift ens industrivern,<br />
beredskap og sikkerhetsrutiner for de som ikke har<br />
norsk som morsmål? Det er også viktig at virksom hetene<br />
vet at de kan stille krav til de ansatte, for<br />
eksempel ved at et minimums krav til<br />
språkkompetanse i norsk må opp fylles.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> for 25 år siden<br />
Industrivern-nytt Nr. 2 1987<br />
Vellykket temakveld<br />
«Mandag 24.4.87 ble det invitert til foredrag og debatt<br />
over et emne valgt av sanitet/rednings tjenesten: HIVsmitte/AIDS<br />
– Er industrivern-personell spesielt utsatt?<br />
Og hva kan vi gjøre for å beskytte oss? De fleste<br />
reagerer med interesse på invitasjonen, men enkelte<br />
synes nok dette var problemer noe fjernt fra virkeligheten<br />
ved vår bedrift. Det var derfor viktig på forhånd<br />
å understreke vår hensikt med dette emnevalget: Vi<br />
ønsker kunnskap gjennom nøktern og objek tiv informasjon,<br />
nettopp for å tone ned all unødig frykt og<br />
usikkerhet. – EB Terminaler, Risør»<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
innhold<br />
3<br />
Innholdsfortegnelse<br />
Nr 2 • <strong>2012</strong> • Årgang 58<br />
ISSN 0805-6080<br />
Utgis av og organ<br />
for Næringslivets<br />
sikkerhets organisasjon<br />
(NSO) og Nærings livets<br />
<strong>Sikkerhet</strong>s råd (NSR)<br />
Besøksadresse: Essendrops gt. 3,<br />
Major stuen, Oslo<br />
Postadresse: Postboks 5468<br />
Majorstuen, 0305 Oslo<br />
Tlf: 23 08 85 38<br />
e-post: sikkerhet@nso.no<br />
www.nso.no/bladet_sikkerhet<br />
Abonnement: Kr. 350/år.<br />
Bladet «<strong>Sikkerhet</strong>» er gratis for<br />
virksomheter tilknyttet NSO og<br />
medlems virksomheter i NSR.<br />
Antall blader virksomheten mottar<br />
står i forhold til antall mannskaper<br />
i industrivernet. NSR-medlemmer<br />
mottar ett eksemplar.<br />
Tilknyttede virksomheter kan tegne<br />
tilleggsabonnement for 50 prosent<br />
av ordinær pris.<br />
Redaktør: Karoline K. Åbyholm<br />
tlf: 93 64 13 07<br />
e-post: karoline.abyholm@nso.no<br />
Bladbunad: Altern IKT og lobby<br />
Ingeborg Altern Vedal<br />
tlf: 94 13 18 16<br />
e-post: ikt@altern.no<br />
Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9,<br />
Oslo. tlf: 23 33 92 00,<br />
www.merkurtrykk.no<br />
«<strong>Sikkerhet</strong>» innestår ikke for det<br />
faglige innhold i signerte artikler.<br />
Redaksjonen ble avsluttet 14. mars.<br />
Utgivelsesplan <strong>2012</strong><br />
Nr. Manus Utgiv.<br />
1 16. jan uke 6<br />
2 5. mars uke 13<br />
3 23. april uke 20<br />
4 13. aug uke 35<br />
5 1. okt uke 43<br />
6 12. nov uke 49<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 3 i <strong>2012</strong> kommer i uke<br />
20. Innlegg må være redaksjonen i<br />
hende senest 23. april.<br />
©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet<br />
i <strong>Sikkerhet</strong>. Utan særskild avtale med NSO er all<br />
eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate<br />
så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor,<br />
interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk.<br />
4 Produktnyheter<br />
Reportasjer<br />
6 Ulike selskap – like<br />
utfordringer<br />
9 Flerkulturell sikkerhet<br />
Innhogg<br />
14 Matrisetrening er<br />
nødvendig<br />
i NSO fokus<br />
16 NSO mener: Tilsyn og<br />
organisering<br />
17 Følger opp avvik i <strong>2012</strong><br />
18 Risikovurdering i praksis<br />
18 Opplæring og øvelse<br />
19 To nye NSO-kurs<br />
19 – Viktig å samarbeide<br />
20 Spørrespalten<br />
21 Smånytt<br />
NSR-sidene<br />
23 Ny og uro vekkende<br />
trend<br />
24 Stadig mer<br />
transportkriminalitet<br />
25 Ny direktør i NSR<br />
26 Smånytt<br />
27 Skadelappen: Hjerneslag<br />
kan avgjøres tidligere<br />
Få med deg siste nytt<br />
9-13<br />
17<br />
19<br />
23-25<br />
Få med deg det siste innenfor<br />
beredskaps nyheter – abonner på<br />
vårt nyhets brev!<br />
Gå inn på nso.no og meld deg på.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
4 produktnyheter<br />
Kriseinformasjon på nett<br />
Kriseinfo.no er en nettportal som gir samlet<br />
informasjon fra norske myndigheter før, under<br />
og etter kriser. Portalen er offisiell informasjon<br />
fra norske myndigheter samlet på<br />
ett sted, og skal gi allmennheten den informasjonen<br />
de søker. Her kan innbyggerne finne<br />
kriseinformasjon, uten å måtte kjenne til<br />
hvordan oppgaver og ansvar er fordelt mellom<br />
myndighetene. Det er Direktoratet for<br />
samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som<br />
drifter kriseinfo.no. Dersom det skjer hendelser<br />
eller varsler fra myndig hetene som kan<br />
få konsekvenser for befolkn ingen blir dette<br />
publisert på portalen. Målet er at portalen<br />
skal være tilgjenglig og lett å bruke for så<br />
mange som mulig.<br />
Skyll begge øynene samtidig<br />
Med nye Duo øyeskyll trenger du ikke<br />
velge hvilket øye du skal skylle først.<br />
Støv, skitt, kjemikalier og andre<br />
skadelige stoffer kan skade øynene<br />
dine alvorlig på sekunder og i<br />
verste tilfelle forårsake uhelbredelige<br />
skader. Umiddelbar rensing av<br />
øynene når skaden er et faktum er<br />
avgjørende.<br />
Med Duo øyeskyll kan du enkelt rense<br />
begge øynene samtidig på et øye blikk.<br />
Les mer om Duo øyeskyll på plum.dk<br />
Evakueringsstoler<br />
Når alarmen går er det mange som ikke kan<br />
forlate bygningen på egen hånd. I gjennomsnitt<br />
er det opptil 10 prosent av personer i<br />
et bygg som i en nødssituasjon trenger assistanse<br />
for å evak uere. Silmar AS tilbyr ulike<br />
typer utstyr for å hjelpe til, og Escape-Chair®<br />
er siste produkt i vårt vare utvalg mot dette<br />
viktige produktom råd et for eiendomsselskaper.<br />
Silmar AS leverer stol ene ferdige til å<br />
henge på vegg inklu dert kroker for oppheng,<br />
etterlysende skilt, norsk manual og varmehemmende<br />
støvtrekk.<br />
For mer informasjon, se www.silmar.no<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
produktnyheter<br />
5<br />
IP-dørtelefon uten blindsoner<br />
IP-dørtelefonen T24 fra overvåkingsfirmaet<br />
Mobotix er nå ute på markedet.<br />
T24 har et innebygd kamera med 3 megapiksler,<br />
som kan overvåke hele området<br />
rundt en hoveddør – og opptaket kan vises<br />
når og hvor som helst i verden. IP-dørtelefonen<br />
T24 er den eneste løsningen i verden<br />
hvor hele området rundt et inngangsparti<br />
kan overvåkes uten blindsoner – fra gulv<br />
til tak og fra vegg til vegg. Det skyldes<br />
Mobotix’ hemisfæriske og vær bestandige<br />
kameramodul, som tåler temp eraturer fra<br />
-30 til +50 grader Celsius.<br />
For mer informasjon, se mobotix.com<br />
Fleksibelt overvåkningskamera<br />
CCTV har kommet med et trådløst innendørs<br />
kamera med SD-kort inngang. Modellen heter<br />
IR-CUT PT Wireless Indoor IP Camera, har<br />
«night vision» og kan også ta opp lyd i god<br />
kvalitet. Kameraet kan monteres på bord, tak<br />
eller vegg.<br />
For mer informasjon, se www.eglcctv.com<br />
Nettspill om beredskap<br />
I et EU-finansiert prosjekt har<br />
Direkto ratet for samfunnssikkerhet<br />
og beredskap i sam arbeid med<br />
flere land utviklet spillet Quest City<br />
for barn og unge mellom 10-16<br />
år. Spillet skal øve opp barns evne<br />
til å unngå farer for seg selv og<br />
andre i alt fra nødssituasjon er i<br />
hverdagen til større katastrofer. Til<br />
sammen kan man prøve seg i 300<br />
ulike situasjoner i alt fra trafikkuhell<br />
til brann og jordskjelv.<br />
QuestCity er gratis og finnes på<br />
www.questcity.no<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
6 industrivern<br />
Ulike selskap – lik<br />
Ni industrivernledere<br />
i Trøndelag har i tre år<br />
kunnet lene seg på naboen<br />
om de er usikre.<br />
Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm<br />
karoline.abyholm@nso.no<br />
Både erfarne og ferske industrivernledere<br />
kan bli usikre på hvordan de<br />
skal utføre oppgavene. Hva har nye<br />
forskrifter og krav å si for virksomheten?<br />
Hvordan kan industrivernet<br />
bli best mulig? Hvordan skal konkrete<br />
oppgaver løses lokalt? Spørsmålene<br />
er mange, men det er ikke<br />
alltid lett å finne svarene internt.<br />
Industrivernet ved ni bedrifter<br />
i Trøndelag har tatt saken i egne<br />
hend er, og har startet Industrivernlederforum.<br />
Her kan industrivernere<br />
dele erfaringer, tips og<br />
informere hverandre om hvordan<br />
de optimali serer bered skapet på sin<br />
virksomhet.<br />
Lett og ledig<br />
Industrivernlederforums årlige<br />
møte ble i år holdt 19. januar hos<br />
Nortura Malvik, som ligger midt<br />
mellom Værnes flyplass og Trondheim<br />
sentrum. I tillegg til industrivernlederen<br />
blir også nestleder i<br />
industrivernet samt innsatsledere<br />
invitert på møtet.<br />
– Velkommen til årets møte,<br />
hils er industrivernleder ved Nortura<br />
Malvik, Steinar Moe.<br />
På årets møte stilte industrivernlederne<br />
fra fem ulike virksomheter:<br />
Tine Trondheim, Tine Verdal, Nortura<br />
Trondheim, Nortura Malvik og<br />
Nortura Steinkjer.<br />
– Først tar vi en liten presentasjon<br />
av hverandres industrivern før<br />
jeg skal fortelle litt mer om organiseringen<br />
her på Nortura Malvik,<br />
sier Steinar.<br />
Tonen er lett og ledig under hele<br />
møtet. Det er mye spøk mellom<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
industrivern<br />
7<br />
Steinkjer:<br />
Nortura<br />
Heimdal:<br />
Tine<br />
verdal: Tine<br />
Malvik: Nortura<br />
ranheim:<br />
Spis Grilstad<br />
trondheim:<br />
Ringnes, Nidar,<br />
Tine, Nortura<br />
Industrivernlederforum er et samarbeid<br />
mellom bedrifter i byer og tettsteder i<br />
Nord- og Sør-trøndelag.<br />
Industrivern lederforum<br />
Forumet ble etablert høsten<br />
2009.<br />
Opprettet på initiativ fra industrivernet<br />
ved følgende bedrifter<br />
i Trøndelag: Ringnes, Nidar, Spis<br />
Grilstad, Tine Trondheim, Tine<br />
Heimdal, Tine Verdal, Nortura<br />
Trondheim, Nortura Malvik og<br />
Nortura Steinkjer.<br />
De har ett møte i året.<br />
Agenda er blant annet erfaringsutveksling<br />
på organisering<br />
av industrivernet, øvelsesplan<br />
samt en befaring på industriverndepotet.<br />
Vurderer du å starte et eget<br />
industrivernlederforum? Ta<br />
kontakt med industrivernleder i<br />
Tine Verdal, Roger Hulsund, for<br />
tips: roger.hulsund@tine.no<br />
– Det er fint å kunne samarbeide om industrivernet, mener (f.v.) Solfrid Olsø Bjerkan<br />
(Nortura Malvik), Jan He<strong>nr</strong>y Andersen (Tine Trondheim), Steinar Moe (Nortura Malvik),<br />
Johnny Aune (Nortura Trondheim), Roger Hulsund (Tine Verdal) og Jon Lillemark<br />
(Nortura Steinkjer).<br />
e utfordringer<br />
alvor og sikkerhet. Det er tydelig at<br />
industrivernerne trives i hverandres<br />
selskap.<br />
Faglige diskusjoner<br />
Hovedtema på møteagendaen<br />
var den<br />
nye forskriften om<br />
industri vern.<br />
– Den nye<br />
forskrift en må tolkes<br />
etter sunn fornuft,<br />
«Den nye<br />
forskriften er<br />
langt bedre å<br />
forholde seg til<br />
enn den forrige»<br />
sier industrivernleder<br />
ved Tine Trondheim, Jan He<strong>nr</strong>y<br />
Andersen.<br />
– Jeg synes den er godt skrevet.<br />
Den er tydelig og konkret, og derfor<br />
langt bedre å forholde seg til enn<br />
den forrige, mener Steinar.<br />
Under møtet blir<br />
det diskutert både<br />
Steinar Moe,<br />
Nortura Malvik<br />
kurs arrangører og<br />
ut styr, og et vanlig<br />
spørs mål er «er det<br />
noen som har noen erfaringer<br />
med dette?».<br />
Her er ingen spørsmål<br />
for små eller dumme.<br />
Det virker som alle er<br />
genuint nysgjerrige på<br />
hvordan de andre virksomhetene<br />
gjør ting, samt at de ikke er redde<br />
for å øse av sin egen kunnskap og<br />
erfaring.<br />
Alle mener det er viktig å ha<br />
støtte fra ledelsen når man jobber i<br />
industrivernet.<br />
– For å få til et godt industrivern,<br />
er det viktig å ha forankring i ledelsen,<br />
sier Steinar.<br />
– Ja, vi må starte på toppen og gå<br />
nedover for å få resultater, mener<br />
Roger Hulsund fra Tine Verdal.<br />
– Ledelsen kan ikke lukke øyne<br />
og ører i slike sammenhenger, skyt er<br />
Jon Lillemark fra Nortura Steinkjer<br />
inn.<br />
De er enige om at Industrivernlederforum<br />
er nyttig for den enkelte<br />
virksomhet.<br />
– Vi kan utveksle erfaringer, u<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
8 industrivern<br />
Jan He<strong>nr</strong>y Andersen dokumenterer ideer til egen industrivern.<br />
– Hvor har du kjøpt disse hanskene? spør Jon Lillemark (t.h.).<br />
Steinar Moe svarer villig på spørsmål.<br />
Roger Hulsund (t.v.) følger oppmerksomt med når Steinar Moe<br />
gir en privat omvisning på industriverndepotet.<br />
noe som er veldig nyttig siden vi alle<br />
er i næringsmiddelbransjen, sier<br />
Roger.<br />
Ingen konkurranse<br />
Det har blitt en tradisjon at møtet<br />
i Industrivernlederforum avsluttes<br />
med en omvisning hos vertskapsbedriften.<br />
Steinar ved Nortura Malvik<br />
viser møtedeltakerne rundt på<br />
anlegget før turen ender i kjelleren<br />
og i industriverndepotet.<br />
– Vi trengte et lite avlukke for mer<br />
administrative formål, så da snekret<br />
jeg dette, sier Steinar stolt og viser<br />
oss inn i en liten bod med vindu ut<br />
mot resten av garasjen.<br />
– Visste ikke at du var så handy,<br />
erter Roger.<br />
– Hvor har dere kjøpt disse hanskene,<br />
Steinar? spør Jon og prøver et<br />
par gule vernehansker.<br />
Leverandørnavn og telefonnumrene<br />
blir snart utveksl et, og de diskuterer<br />
ivrig hvilke<br />
produsenter som<br />
er billigst og best.<br />
Jan He<strong>nr</strong>y tar opp<br />
mobil telefonen sin<br />
og knipser et par<br />
bild er av utstyret og<br />
depotet.<br />
Her er det ikke<br />
snakk om noe konkurranse,<br />
hemmelighold<br />
eller om å være best alene<br />
– dette handler først og fremst om<br />
sikkerhet.<br />
«Kanskje vi kan<br />
være observatører<br />
på hverandres<br />
øvelser?»<br />
Før de skilles, blir det enige om å<br />
sende mail til hverandre hver gang<br />
de har øvelse.<br />
– Kanskje vi kan være observatører<br />
på hverandres øvelser? foreslår<br />
Jon.<br />
– Vi bør hvert<br />
fall sende hverandre<br />
sluttrapporten, slik<br />
at vi kan se hvordan<br />
dere gjør det, sier<br />
Roger.<br />
Gruppen synes<br />
Jon Lillemark,<br />
Nortura Steinkjer<br />
dette er et godt forslag,<br />
og alle drar<br />
forhåpentligvis litt<br />
klokere tilbake til sin virksomhet.<br />
– Vi sees hos Nortura Trondheim<br />
til neste år! <br />
•<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
«Etter et<br />
intensivkurs<br />
med<br />
norsk gikk<br />
det greit<br />
å forstå<br />
sikkerhetsrutinene»<br />
Jakub Hajduk,<br />
polsk arbeider<br />
sikkerhetsåret språkutfordringer <strong>2012</strong><br />
9<br />
Flerkulturell<br />
sikkerhet<br />
u<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
10 språkutfordringer<br />
Flernasjonalt uten bab<br />
Bergen Engines AS<br />
gjør sitt beste for å<br />
gjøre arbeidsplassen<br />
sikker for over 15<br />
u like nasjonaliteter.<br />
Tekst: Karoline K. Åbyholm, NSO<br />
karoline.abyholm@nso.no<br />
– Dere må smile da, gutter!<br />
Iranske Bahram Smolan ler, og<br />
prøver å instruere kollegaene sine.<br />
Sammen med Kanneh Bashiru<br />
fra Sierra Leone og Jakub Hajduk<br />
fra Polen stilte han velvillig opp for<br />
Sikker hets fotograf.<br />
De ler og tøyser mens mager<br />
hold es inne og skuldre heises bakover.<br />
Selv om kommunikasjonen noen<br />
ganger er på gebrokken norsk,<br />
virk er det ikke som de har noen<br />
problemer med å gjøre seg forstått<br />
hos hverandre.<br />
– Vi har et veldig godt arbeidsmiljø<br />
hos Bergen Engines. Det<br />
handler først og fremst om bevisstgjøring,<br />
mener industrivernleder<br />
Svein Gunnar Oppedal.<br />
Mer utsatt<br />
Utenlandsk arbeidskraft blir stadig<br />
vanligere. Ifølge en undersøkelse<br />
gjort av NAV bruker 45 prosent av<br />
industrisektoren arbeidskraft fra<br />
EU-landene.<br />
Utlendinger er oftere utsatt for<br />
dødsulykker ved norske arbeidsplasser<br />
enn nordmann, og de som<br />
er mest utsatt er øst-europere.<br />
Men utgjør virkelig utenlandske<br />
arbeidere en så stor risiko som avisoverskriftene<br />
påstår?<br />
<strong>Sikkerhet</strong> bestemte seg for å<br />
under søke saken nærmere ved å gå<br />
Med store motorer og kraftig utstyr er det<br />
viktig at alle kjenner sikkerhetsrutinene.<br />
tettere innpå en bedrift som virkelig<br />
gjør sitt for å gjøre arbeidsplassen<br />
sikker – uavhengig av hvilke og hvor<br />
mange nasjonaliteter de ansatte har.<br />
Språkblanding<br />
Hos Bergen Engines<br />
har de minst 15<br />
ulike nasjonaliteter,<br />
og fremmedspråklige<br />
arbeidere utgjør<br />
11 prosent av de ansatte.<br />
Bergen Engines prod userer store<br />
diesel- og gass motorer for produksjon<br />
av energi ombord i skip, og<br />
«Det er vårt ansvar<br />
at ansatte forstår<br />
sikkerhetsrutinene<br />
på bedriften»<br />
som kraftstasjoner på land.<br />
Når man kommer inn i Bergen<br />
Engines lokaler, er språket i en salig<br />
blanding. Bergensdialekt blandes<br />
med polsk, engelsk<br />
og andre langt mer<br />
eksotiske språk.<br />
– Her er vår nyeste<br />
egendesign. Dette er<br />
ikke småsaker, sier<br />
industrivernleder<br />
Svein Gunnar stolt<br />
og peker mot en stor<br />
veivaksel som heises ned i en båtmotor.<br />
Arbeiderne ved arbeidsstasjonen<br />
Svein Gunnar Oppedal,<br />
industrivernleder<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
språkutfordringer<br />
11<br />
elsk forvirring<br />
ergen:<br />
Bergen<br />
Engines<br />
Bergen Engines AS<br />
Har 325 ansatte. 60 av disse er<br />
involvert i industrivernet. Det<br />
er representanter fra de fleste<br />
avdelingene i industrivernet.<br />
Består av to tidligere Rolls-Royce<br />
selskaper. Engines-Bergen<br />
AS og Foundry. Engines-Bergen<br />
AS produserer store diesel- og<br />
gassmotorer for produksjon av<br />
energi ombord i skip, og som<br />
kraftstasjoner på land hvor det<br />
er behov for lokal elektrisitet.<br />
Foundry produserer støpegods<br />
til industrien og spesielt til bedriftene<br />
i Rolls Royce-konsernet.<br />
Selskapet har fortsatt sterke<br />
tilknyttinger til Rolls Royce-konsernet<br />
og benytter fortsatt Rolls<br />
Royce-logoen.<br />
Bahram Smolan (Iran), Jakub Hajduk (Polen) og Kanneh Bashiru (Sierra Leone) trives<br />
godt i det flernasjonale miljøet i Rolls Royce-bedriften Bergen Engines.<br />
<br />
Alle foto: Frode Sunde Didriksen<br />
følger nøye med. Hvis akslingen ved<br />
en feil faller, vil materielle skader for<br />
mangfoldige kroner være et faktum.<br />
Og får man en slik motor i hodet, er<br />
man ferdig.<br />
Med så mye krefter i sving og farlige<br />
prosesser, er det livsnødvendig<br />
at sikkerhetsrutinene blir forstått av<br />
alle.<br />
Minimumskrav<br />
Hos Bergen Engines har de et minimumskrav<br />
til norskkunnskaper hos<br />
Mange nasjonaliteter<br />
72 personer ved fabrikken har<br />
utenlandsk bakgrunn, noe som<br />
tilsvarer 11 prosent.<br />
Bergen Engines registrerer ikke<br />
de ansattes nasjonalitet.<br />
Her er likevel en oversikt over<br />
noen av de ulike nasjonal itetene<br />
ved virksomheten: Polen,<br />
England, Irak, Russland, Sverige,<br />
Chile, Portugal, Filippinene,<br />
Etiopia, Sierra Leone, Iran, India,<br />
Tyskland og Nederland.<br />
de ansatte, og nyansatte som trenger<br />
det blir sendt på et intensivt norskkurs<br />
før de starter. Kurset betales<br />
selvsagt av Bergen Engines.<br />
– Det er vårt ansvar at ansatte forstår<br />
sikkerhetsrutinene på bedriften<br />
og at alt legges til rette for nettopp<br />
dette, sier Svein Gunnar.<br />
De har et introkurs i HMS for<br />
alle nyansatte som legger stor vent<br />
på forebygging. Introkurset kan tas<br />
på både norsk og engelsk. I tillegg<br />
har de mer omfattende klasseromsundervisning<br />
på polsk, tilpasset de<br />
mange polakkene hos Bergen Engines.<br />
– Vi har over 40 ansatte med polsk<br />
som morsmål, forteller arbeids leder<br />
Jarle Farestveit.<br />
I tillegg til ekstra språkundervisning,<br />
er alle informasjons u<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
12 språkutfordringer<br />
Industrivernledelsen gjør hva de kan for at Bergen Engines skal være en trygg bedrift – også for arbeidere som ikke har norsk som morsmål.<br />
Fra venstre: Reidar Storheim, Morten Inge Fuglum, Svein Gunnar Oppedal og Dag Arne Midttun.<br />
tavlene på engelsk.<br />
– Det er viktig at alle forstår<br />
det som står på disse tavlene, sier<br />
brannleder og nestleder i industrivernet<br />
Dag Arne Midttun.<br />
Ofte er det ikke mye som skal til<br />
for at de ansatte skal forstå bedre.<br />
– Tenk hvordan følgende to setninger<br />
vil oppfattes for fremmedspråklige<br />
arbeidere:<br />
«Førtitusen liter<br />
drivstoff i sjøen» og<br />
«40.000 liter diesel i<br />
fjorden». Begge setningene<br />
er riktige,<br />
men den siste vil<br />
være lettere å oppfatte<br />
for ansatte som<br />
ikke har norsk som<br />
morsmål, sier Svein<br />
Gunnar.<br />
Første beredskap<br />
Av de 625 ansatte ved Bergen Engines<br />
er rundt 60 involvert i industrivernet,<br />
noe som tilsvarer 10 prosent<br />
av de ansatte.<br />
– Det er mye oppmerksomhet på<br />
HMS i bedriften, sier Dag Arne.<br />
I årsrapporten til bedriften<br />
under streker de at de skal ha et<br />
«Når det er<br />
virkelig smeller,<br />
må man kunne<br />
tenke klart og<br />
kunne formulere<br />
seg flytende på<br />
norsk»<br />
industri vern som første beredskap<br />
når uhell oppstår.<br />
– Vi har satt av fire øvelsesdager<br />
i år, to på våren og to på høsten. I<br />
tillegg har vi også et motivasjonstiltak<br />
for industrivernpersonellet,<br />
hvor vi besøker en bedrift og spiser<br />
en bedre middag på kvelden. Turen<br />
pleier å bli godt mottatt, forteller<br />
Svein Gunnar.<br />
Må snakke flytende<br />
For tiden er det ingen<br />
i industri vernet med<br />
utenlandsk bakgrunn,<br />
men man<br />
er ikke automatisk<br />
utelukket bare fordi<br />
man er fremmedspråklig.<br />
– Interessen for å<br />
være med i industrivernet<br />
har fra de<br />
fremmedspråklige ansatte sin side,<br />
vært laber, sier Svein Gunnar.<br />
Han legger til at det viktig at de<br />
i industrivernet snakker flytende<br />
norsk.<br />
– Når det er virkelig smeller, må<br />
man kunne tenke klart og kunne<br />
formulere seg flytende på norsk. Da<br />
Svein Gunnar Oppedal,<br />
industrivernleder<br />
nytter det ikke å slå over til et annet<br />
språk, sier han.<br />
Industrivernet valgte å konsentrere<br />
seg om nettopp språkutfordringer<br />
under en tidligere øvelse.<br />
To innleide arbeidere jobbet oppå<br />
et tak, og den ene hadde skadet seg.<br />
Det var vanskelig for den andre,<br />
som bare snakket polsk, å få tilkalt<br />
hjelp.<br />
– Men med hjelp fra kroppsspråk<br />
og litt engelsk klarte han å forklare<br />
de andre på bakken at kollegaen<br />
hans hadde skadet seg og trengte<br />
hjelp. Det var heldigvis ikke noe<br />
alvorlig, men det bare viser hvor<br />
viktig det er å kunne kommunisere<br />
godt i slike situasjoner, understreker<br />
Dag Arne. •<br />
En del av undervisningen blir gitt på<br />
polsk.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
språkutfordringer<br />
13<br />
– Hvordan synes du det er å tilpasse deg sikkerhetsrutiner ved en norsk bedrift?<br />
Hadi Tawad,<br />
fra Etiopia<br />
Har jobbet ved Bergen Engines<br />
i åtte år.<br />
– Det var litt vanskelig i starten,<br />
siden jeg ikke forstod så godt norsk.<br />
Men nå synes jeg det går veldig greit.<br />
Cesar Rodriguez,<br />
fra Chile<br />
Har jobbet ved<br />
Bergen Engines i 17 år.<br />
– Jeg synes det gikk fint å tilpasse<br />
seg sikkerhetsrutinene på jobb. Hvis<br />
det er noe jeg lurer på, er jeg ikke<br />
redd for å spørre om hjelp!<br />
Jakub Hajduk,<br />
fra Polen<br />
Har jobbet ved<br />
Bergen Engines i seks år.<br />
– Jeg synes det er positivt at bedriften<br />
betaler for norskkurs for utenlandske<br />
arbeidere. Etter et intensiv kurs<br />
med 3 uker norsk 8 timer hver dag<br />
gikk det greit å forstå sikkerhetsrutinene.<br />
Tilpasser seg etter risikoen<br />
<strong>Sikkerhet</strong> sendte ut en spørreundersøkelse<br />
til rundt 143 industrivernledere,<br />
hvor temaet var språk<br />
og sikkerhet i deres virksomhet.<br />
95 stykker svarte på undersøkelsen.<br />
Her er noen av funnene vi gjorde:<br />
• 24 prosent oppgir at norsk er<br />
det eneste språket som brukes<br />
av de sysselsatte.<br />
• 64 prosent har 1-5 fremmedspråk<br />
mens 12 prosent har seks<br />
eller flere fremmede språk.<br />
• 73 prosent oppgir at de er litt<br />
eller veldig bekymret for at<br />
fremmedspråklige arbeidere utgjør<br />
en tilleggsrisiko på arbeidsplassen.<br />
Tilrettlegging<br />
Nesten alle de spurte som har fremmedspråklige<br />
ansatte, forteller at<br />
de har gjort tiltak for at språk problemer<br />
ikke skal utgjøre en trussel<br />
mot sikkerheten.<br />
• «Alle meldinger med viktig innhold<br />
går ut på norsk, engelsk og<br />
polsk.»<br />
• «<strong>Sikkerhet</strong>sskilting er på spansk<br />
og vietnamesisk. Ekstra språkopplæring<br />
for fremmedspråklige<br />
med behov.»<br />
• «Bruker ansatte med språkkunnskap<br />
til å forklare/oversette<br />
sikkerhetsforklaringer og<br />
arbeidsoperasjoner.»<br />
• «Visuelle instruksjoner med<br />
bild er.»<br />
• «Norskopplæring innenfor<br />
arbeidernorsk»<br />
I tillegg sier 57 prosent at de har<br />
sikkerhetsmanualer og instrukser<br />
på flere språk og nesten 40 prosent<br />
har et krav til minimumskunnskap<br />
i norsk.<br />
Utfordringer<br />
Vi oppfordret også industrivernledere<br />
til å fortelle dersom de har<br />
opplevd en hendelse der fremmedspråk<br />
og sikkerhet har vært en utfordring.<br />
Historiene er anonymisert.<br />
• «Personell som ikke har tilstrekkelig<br />
engelskkunnskaper, som<br />
har et mer ‘omtrentlig’ forhold<br />
til instrukser, kan gjerne ta en<br />
‘bløffer’ der de mener dette er til<br />
deres fordel.<br />
• «Vi møter jevnlig utfordringen<br />
med forvissingen om budskapet<br />
er forstått.»<br />
• «Under evakueringsøvelser<br />
har det hendt at flere ikke har<br />
forstått alvoret, men dette har<br />
bedret seg det siste halvåret<br />
på grunn av brannvernkurs til<br />
alle.» •<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
14 innhogg<br />
Matrisetrening er nødvendig<br />
Det er viktig å måle teamarbeidet ved<br />
øvelser, ikke bare resultatet. Godt teamarbeid<br />
er essens ielt for å takle reelle<br />
hend elser, og tradisjonell beredskapstrening<br />
har vesentlige svakheter.<br />
Tradisjonelt har beredskapstrening<br />
fokusert på oppnåelse av scenariobaserte<br />
ytelseskrav. Dersom kravene<br />
ikke innfris, fastsettes tiltak.<br />
Denne måten å trene på har vesentlige<br />
svakheter fordi en ikke kan<br />
konkludere om teamets prestasjon<br />
og øvelsens resultat,<br />
er en sum av godt<br />
teamarbeid eller<br />
flaks.<br />
En får ikke svar på<br />
hvorfor teamet tok<br />
gode beslutninger,<br />
hvorfor teamet koordinerte<br />
aksjonene<br />
på en optimal måte,<br />
hvorfor kommunikasjonen<br />
fungerte godt<br />
og så videre.<br />
Systematisk teamtrening<br />
Ved å innføre matrisetrening, kan<br />
en konsentrere seg om systematisk<br />
team trening og tradisjonell<br />
scenario basert trening samtidig.<br />
Fordelene er mer robuste, fleksible<br />
og effektive beredskapsteam.<br />
Når tradisjonelle øvelser planlegges<br />
tar en utgangspunkt i hvilk en<br />
definert uønsket hendelse en skal<br />
trene på. Oppmerksomheten i treningen<br />
rettes i all hoved sak mot hvor<br />
vellykket beredskapsorganisasjonen<br />
hånd terer øvelsesscenarioet og definerte<br />
krav til beredskap, og herunder<br />
unngår feilhandlinger.<br />
«Man kan ikke<br />
konkludere<br />
om teamets<br />
prestasjon og<br />
øvelsens resultat,<br />
er en sum av godt<br />
teamarbeid eller<br />
flaks»<br />
Styrker og svakheter<br />
Det er en ulempe at treningen ikke<br />
i tilstrekkelig grad ser på styrker og<br />
svakheter i team prosessene. Oppmerksomheten<br />
rettes mot fravær<br />
eller nærvær av feilhandlinger og<br />
beslutningsfeil.<br />
Reelle hendelser<br />
kan variere stort fra<br />
scenarioene i øvelsene.<br />
Riktige beslutninger<br />
og handlinger<br />
i et øvelsesscenario<br />
kan bli feil i en reell<br />
situasjon. Det vil derfor<br />
være en fordel å<br />
trene team i hvordan<br />
de skal komme frem<br />
til gode beslutninger,<br />
i tillegg til å trene på<br />
hvilke beslutninger som vanligvis er<br />
gode i definerte scenario situasjoner.<br />
Mangelfulle forklaringer på hvorfor<br />
teamarbeidet fungerte godt eller<br />
dårlig reduserer muligheter til optimalisering<br />
av både trening og teameffektivitet.<br />
Med gode resultater på øvelsene<br />
blir teamets svakheter vanskeligere<br />
å avdekke og nødvendige forbedringer<br />
uteblir. Svakheter blir<br />
først synlig under tilfeldige øvelser<br />
eller ved en reell hendelse med påfølgende<br />
alvorlige konsekvenser.<br />
Fokuspunkter<br />
Matrisetrening innebærer at både<br />
Tips til teamtrening<br />
Noen av indikatorene som<br />
kan måles (for eksempel gis<br />
en karakter mellom 1-7) for å<br />
kartlegge hvor gode felles mentale<br />
modeller et team har er for<br />
eksempel:<br />
Teammedlemmer kan legge<br />
merke til når andre medlemmer<br />
trenger informasjon fra dem.<br />
Teammedlemmer forventer og<br />
forutser behov andre teammedlemmer<br />
har.<br />
Teammedlemmer bruker standardisert<br />
terminologi.<br />
Teammedlemmer bruker konsis<br />
kommunikasjon.<br />
Teammedlemmer har forenlige<br />
forklaringer på signaler relatert<br />
til oppgaver.<br />
Teammedlemmer engasjerer<br />
seg i bekreftelser og krysskontroll<br />
av informasjon.<br />
Teammedlemmer identifiserer<br />
raskt potensielle problemer.<br />
områder knyttet til (a) scenarioet og<br />
(b) teamprosesser blir systematisk<br />
målt og evaluert ved trening. Dette<br />
illustreres i figuren på neste side.<br />
De horisontale linjene i figur en<br />
illustrerer at hvert scenario har<br />
sine ytelseskrav og beslutninger/<br />
aksjon er som blir evaluert. Dette er<br />
slik treningen blir evaluert i dag.<br />
Med matrisetrening innføres en<br />
ny dimensjon med teamprosesser<br />
på tvers av alle scenarioene. Definerte<br />
måleindikatorer for teamarbeid<br />
blir også målt på treningene,<br />
uavhengig av scenario. Dette illustreres<br />
med vertikale linjer. Teamarbeid<br />
kan for eksempel måles i<br />
seks kjerne om råder: Team følelse,<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
innhogg<br />
15<br />
eslutningstaking<br />
tilpasningsevne<br />
elles mentale modeller<br />
Kommunikasjon<br />
teamfølelse<br />
teamledelse<br />
Scenario 1<br />
Scenario 2<br />
Scenario 3<br />
Scenario 4<br />
Scenario 5<br />
osv<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
sum sum sum sum sum sum<br />
▪<br />
▪<br />
▪<br />
▪<br />
▪<br />
▪<br />
▪<br />
▪<br />
▪<br />
▪<br />
▪<br />
▪<br />
▪<br />
▪<br />
▪<br />
▪<br />
▪<br />
▪<br />
Tradisjonell beredskapstrening tar<br />
utgangspunkt i ulike scenarioer og<br />
evaluerer hvor vellykket beredskapsorganisasjonen<br />
hånd terer øvelsesscenarioet<br />
og definerte krav til<br />
beredskap, og herunder unngår feilhandlinger.<br />
De blå horisontale linjene<br />
viser tradisjonell evaluering.<br />
I matrisetrening blir i tillegg teamprosessene<br />
evaluert. Hvordan arbeidet<br />
medlemmene sammen – fungerer de<br />
godt som et team? For hvert scenario<br />
gir man ulike aspekter av teamarbeidet<br />
en karakter, i sirklene langs<br />
de grønne pilene. (I figuren er kun<br />
hovedkategoriene vist, flere indikatorer<br />
brukes for å måle nivået på<br />
hver hovedkategori.) Summen av alle<br />
indikator ene for hvert scenario gir en<br />
pekepinn på hvilke deler av teamarbeidet<br />
deltakerne må bli bedre på<br />
I eksempelet scorer teamet lavt på<br />
«Felles mentale modeller».<br />
Team ledelse, Felles mentale modeller,<br />
Kommunika sjon, Beslutningstaking<br />
og Tilpasningsevne.<br />
Teamarbeidsprofil<br />
Ved å måle indikatorer<br />
for teamarbeid og<br />
summere disse innen<br />
hvert kjerneområde<br />
kan teamet få sin<br />
teamarbeidsprofil. Denne profilen<br />
illustreres for eksempel med et<br />
stolpediagram og angir hvilke kjerneområder<br />
teamet mestrer godt og<br />
«Reelle hendelser<br />
kan variere stort<br />
fra scenarioene i<br />
øvels ene»<br />
hvilke kjerneområder som kan forbedres.<br />
Teamarbeidsprofilen vil være<br />
dynamisk og hvilket<br />
kjerneområde som<br />
kan forbedres mest<br />
vil variere ettersom<br />
teamet hele tiden utvikler<br />
seg.<br />
Klarer en å forbedre<br />
team arbeidet er det mer sannsynlig<br />
at teamet presterer godt,<br />
uavhengig av hvilken hendelse de<br />
skal håndtere.<br />
Prinsipper for teamtrening er<br />
mer omtalt i boken Krise- og beredskapsledelse:<br />
Teamtrening.<br />
Jonas Eriksen<br />
er seniorkonsulent<br />
i Pride<br />
as, Master of<br />
Science in<br />
Risk, Crisis &<br />
Disaster Management.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
16 NSO mener<br />
Ansvaret for at industrivernet er<br />
til passet uønskede hendelser ligger<br />
hos den enkelte virksomhet.<br />
Tilsyn og organisering<br />
Den nye industrivernforskriften er funksjonsrettet<br />
og med få minstekrav. Dette er en vesentlig<br />
endring fra tidligere forskrift og retningslinjer<br />
for industrivern. Som en følge av dette blir det<br />
nå hevdet at Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />
(NSO) får et større ansvar enn tidligere for<br />
at industri vernet er godt nok ute i virksomhetene.<br />
NSO har ikke dette ansvaret. Ansvaret for at<br />
industri vernet er tilpasset uønskede hendelser ligger<br />
hos den enkelte virksomhet. Virksomhetene<br />
må selv sørge for at beredskapen er organisert, utstyrt,<br />
øvet og har den nødvendige kompetansen.<br />
Føre tilsyn<br />
NSOs oppdrag er å organisere og føre tilsyn med<br />
de industrivernpliktige virksomhetene. Dette<br />
betyr at NSO skal arbeide for at industrivernet i<br />
de vel 900 industrivernpliktige virksomhetene<br />
skal ha et tilpasset beredskap som kan håndtere<br />
aktuelle uønskede hendelser.<br />
NSO skal videre se til at kravene som stilles<br />
etter leves, og vi skal benytte nødvendige virkemidler<br />
dersom virksomhetene ikke opererer i tråd<br />
med gjeldende regelverk.<br />
God dialog<br />
Vi tilstreber at alle aktivitetene våre skal være<br />
risiko baserte, forutsigbare og effektive. Dette<br />
igjen forutsetter at vi har faglig kompetanse og en<br />
god dialog med virksomhetene.<br />
NSO ønsker å spille på lag med virksomhetene,<br />
og gjennom det oppnå en god etterlevelse. Vi har<br />
gode erfaringer med at en kombinasjon av tilsyn,<br />
veiledning, opplæring og informasjon gir beredskapsmessige<br />
gode resultater.<br />
Organisering<br />
Samtidig må NSO som tilsynsmyndighet forvente<br />
at den enkelte virksomhet er seg sitt ansvar bevisst.<br />
Det er umulig for NSO å kontrollere godt<br />
industrivern inn i den enkelte virksomhet. Det<br />
NSO kan gjøre er å føre et risikobasert og forståelig<br />
tilsyn og gi veiledning i hvordan kravene skal<br />
forstås dersom det er uklarheter.<br />
I begrepet «organisering» har vi lagt inn at vi<br />
også tilbyr vår beredskapskompetanse for å vise<br />
eksempler på hvordan industrivernberedskap<br />
kan bygges opp og driftes. Dette gjør vi gjennom<br />
seminarer, fagkonferanser, temahefter og bladet<br />
<strong>Sikkerhet</strong>.<br />
Uansett virkemiddel, kontroll eller veiledning<br />
og opplæring, er det den enkelte virksomhet som<br />
sitter med ansvaret både for å oppnå og vedlikeholde<br />
god kvalitet på eget industrivern.<br />
Trygve Olav Finsal, direktør,<br />
Næringslivets sikkerhetsorganisasjon<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
i NSO-fokus<br />
17<br />
Følger opp avvik i <strong>2012</strong><br />
I april skal NSO kontrollere<br />
om avvik rapportert<br />
i industriver<strong>nr</strong>apporten<br />
har blitt rettet opp.<br />
Tekst: Marit Bjerknes, NSO<br />
marit.bjerknes@nso.no<br />
NSO har i en årrekke innhentet industriver<strong>nr</strong>apport<br />
i slutten av januar.<br />
Hensikten med rapporten er<br />
å få en status for virksomhetenes<br />
industrivernaktivitet i året som har<br />
gått, samtidig som den gir NSO<br />
opplysninger som gir føringer for<br />
kommende års tilsyn.<br />
Unntak<br />
2011 ble et unntak. Industriver<strong>nr</strong>apporten<br />
for 2011 ble hentet inn<br />
allerede i desember. Bakgrunn for<br />
dette var ny forskrift om industrivern<br />
som trådde i kraft fra 1. januar<br />
<strong>2012</strong>. Vi ønsket å få inn rapporten<br />
fra flest mulig virksom heter, også de<br />
som etter nyttårsskiftet ikke lengre<br />
er industrivernpliktige.<br />
Opplysninger virksomhetene gir<br />
i industriver<strong>nr</strong>apporten blir normalt<br />
fulgt opp med tiltak for å sikre<br />
etter levelse av regelverket. Dette ble<br />
NSO kommer til å gjennomføre i en tilsynsaksjon i slutten av april. Virksomheter som<br />
skal besøkes vil få beskjed om dette på forhånd.<br />
Foto: NSO arkiv<br />
ikke gjennomført etter årets rapport<br />
i påvente av nytt regelverk.<br />
Tilsynsaksjon i april<br />
I tiden 16.-30. april gjennomfører<br />
NSO tilsyn for å kontrollere om<br />
virksomhetene har gjort nødvendige<br />
tiltak for å rette opp forhold<br />
som de i industriver<strong>nr</strong>apporten<br />
meldte om at ikke var helt i orden.<br />
Dette gjelder bare de forhold som er<br />
avvik også fra krav i ny forskrift om<br />
industrivern.<br />
Virksomheter som skal besøkes<br />
vil i god tid før tilsynet bli kontaktet<br />
av en av våre medarbeidere for å avtale<br />
tidspunkt for gjennomføring av<br />
tilsynet. •<br />
Status for industrivern<br />
Per 31. desember 2011 var det 916<br />
industrivernpliktige virksomheter.<br />
Fra nyttår har vi gått bort fra beredskapsklasser<br />
og over til en todeling i<br />
nivå av beredskap. En tommelfingerregel<br />
er at virksomheter som tidligere<br />
var i beredskapsklasse I og II<br />
er fra nyttår kalt kapittel 3-virksomheter,<br />
eller virksomheter som skal<br />
ha en forsterket beredskap.<br />
Virksomheter som tidligere var i<br />
beredskapsklasse III og IV er kapittel<br />
2-virksomheter med krav om en<br />
grunnleggende beredskap.<br />
Industriver<strong>nr</strong>apporten for 2011<br />
viste at:<br />
• Nær 20 prosent av virksomhetene<br />
manglet beredskapsplan<br />
• 25 prosent hadde ikke øvet alt<br />
innsatspersonell i samsvar med<br />
minimumskravene (jf. gammelt<br />
regelverk)<br />
• Virksomhetens industrivern<br />
gjennomførte til sammen 1.220<br />
innsatser i 2011. Dette var innsatser<br />
hvor deler av eller hele i<br />
beredskapsorganisasjonen ble<br />
kalt ut, enten til reelle hendelser<br />
eller grunnet blindalarmer.<br />
Vi minner om at alle virksomheter<br />
selv er ansvarlige for å sikre at<br />
bestemmelsene i forskrift om industrivern<br />
blir etterlevd. Det er dere i<br />
industrivernet som må sikre et robust<br />
industrivern som kan trå til når<br />
det er behov for det. NSO<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
18 i NSO-fokus<br />
Risikovurdering i praksis<br />
Foto: Harald J. Bergmann<br />
Kurset Risikovurdering i praksis<br />
kvalifiserer til å delta i arbeidet med<br />
risikovurdering i egen virksomhet.<br />
Det hjelper også dem som planlegger<br />
å engasjere et konsulentselskap<br />
til å gjøre jobben, men det er like<br />
sannsynlig at du etter kurset føler<br />
deg sterk nok til å gå i gang med arbeidet<br />
på egen hånd.<br />
Risikovurdering i praksis tar utgangspunkt<br />
i en modellbedrift. Det<br />
inneholder praktiske oppgaver til<br />
drøfting i grupper og i plenum. Slik<br />
vil det også være i arbeidet med risikovurdering<br />
på egen bedrift.<br />
Kurset må ikke forveksles med<br />
endags seminarene NSO tilbyr. De<br />
kan ikke prioritere diskusjoner og<br />
gruppearbeider på samme måte.<br />
Kommende tilbud om Risikovurdering<br />
i praksis er 5.–6. juni,<br />
25.–26. september og 13.–14. november.<br />
Alle går på Thon Hotel Vettre<br />
i Asker.<br />
NSO<br />
Deltakere på kurset<br />
Fresenius Kabi Norge AS: Hans<br />
Holøs<br />
Isola AS: Reidar Kristiansen<br />
ABB AS div LP: Kjell Arne Hamre<br />
Fatland Jæren AS: Stig N.<br />
He<strong>nr</strong>iksen<br />
SiC Processing AS: Arne Aakre<br />
NLI Alfr. Andersen AS: Frøydis<br />
Larsen<br />
Guardx Security AS: Cato<br />
Mo<strong>nr</strong>ad<br />
VingCard Elsafe AS: Jan Vidar<br />
Barstad Bergsted, Tove Dahl og<br />
Bjørn Kolstad<br />
Ringnes a.s Gjelleråsen: Geir<br />
Hjellup<br />
NorKvalitet AS: Sonja Bjørkli<br />
Gausdal Bruvoll BA: Truls Traaseth<br />
Kapitol Forsikringsmegling AS:<br />
Martin Paulsen<br />
Drammen Yard AS: Jan Erik Nielsen<br />
og Glenn Andre Sandum<br />
Foto: Harald J. Bergmann<br />
Opplæring og øvelse<br />
– Dette er det ypperste tilbudet til<br />
ledende industrivernpersonell, forteller<br />
avdelingssjef i NSO Harald J.<br />
Bergmann.<br />
– På SIMKAT får innsatsledere<br />
og medlemmer av redningsstab<br />
oppleve stress og kommunikasjonsutfordringer,<br />
samtidig som de må ta<br />
tunge beslutninger for AS Prosessindustri,<br />
legger Bergmann til.<br />
NSO tilbyr SIMKAT fire ganger i<br />
<strong>2012</strong>, og det er et kurs som har god<br />
anseelse i prosessbedrifter og andre<br />
større industrier. SIMKAT tilbyr<br />
opplæring og øvelse på et nivå som<br />
er vanskelig å få til på egen bedrift.<br />
Det første SIMKAT-kurset i <strong>2012</strong><br />
gikk i februar. Det neste holdes i<br />
Asker 8.-10. mai.<br />
<br />
NSO<br />
Deltakere på SIMKAT<br />
Statoil Kårstø: Martin Vegard<br />
Langø, Thomas Johan Brekke og<br />
Arild Hestvik<br />
Alcoa Lista: Stian Sødal, Jan Ove<br />
Hansen og Stig Abelsen<br />
Yara Glomfjord: Terje Isaksen,<br />
Bård Hillestad og Knut Breivik<br />
Esso Norge AS Raffineriet<br />
Slagen: Steffan Cotte og Andre<br />
Stange<br />
– Kjempekurs! Jeg fikk<br />
fikk en aha-opplevelse<br />
når det gjelder meg selv<br />
og stressmestring, sa Bård<br />
Hillestad.<br />
– SIMKAT fikk meg til å<br />
kjenne litt på presset som<br />
kan oppstå når vi er midt<br />
oppi en beredskapshendelse,<br />
spesielt viktigheten av å<br />
ha statusmøter, god kommunikasjon<br />
og å ta notater og avslutte<br />
aksjonene mine underveis, sa Martin<br />
Vegard Langø.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
i NSO-fokus<br />
19<br />
Foto: Karonline Åbyholm<br />
Det var mye diskusjon og gruppesamtaler på Risikovurderingskurset.<br />
To nye NSO-kurs<br />
7. og 8. mars gikk<br />
to nye NSO-kurs<br />
av stabelen på<br />
Comfort Runway<br />
Gardermoen:<br />
Risiko vurdering –<br />
hvordan og hvor for<br />
Åsmund Lind,<br />
HR-rådgiver<br />
og på troppende<br />
industrivernleder<br />
i Pon<br />
Equipment.<br />
NSOs direktør Trygve Finsal (bildet)<br />
var en av foredragsholderne<br />
under Brannvesenkonferansen<br />
<strong>2012</strong> 13.-14. mars. Konferansen<br />
ble arrangert av Direktoratet av<br />
samfunnssikkerhet og beredskap<br />
(DSB) på Quality Airport Hotel<br />
Gardermoen.<br />
Temaet for konferansen var<br />
blant annet kompetanse i brannvesenet<br />
og næringsbranner og<br />
tilsynsformer, som Finsal holdt<br />
foredrag om.<br />
– Vi oppfordrer industrivernpliktige<br />
virksomheter og lokale<br />
brannvesen til å samarbeide så<br />
mye som mulig, sier Finsal.<br />
Eivind Tetlimo<br />
i Gate Gourmet<br />
Norway AS.<br />
– Viktig å samarbeide<br />
og Industri vernforskriften<br />
– forstå<br />
kravene.<br />
Eivind Tetlimo<br />
i Gate Gourmet<br />
Norway AS er nestleder i<br />
industrivernet og relativt fersk i<br />
industrivernet.<br />
– Jeg synes risikovurderingskurset<br />
gir en bra innføring i hvordan<br />
vi kan gjøre et<br />
godt arbeid. Det<br />
har blitt understreket<br />
at det er<br />
viktig å planlegge,<br />
og at vi faktisk går<br />
hjem og gjør noe,<br />
sier Tetlimo.<br />
Åsmund Lind,<br />
HR-rådgiver og påtroppende<br />
industrivernleder i Pon Equipment<br />
deltok på begge kursdagene .<br />
– Læringskurven i disse<br />
seminar ene er bratt. Metodikken<br />
ble godt vektlagt i plenum, og vi<br />
fikk prøvd den i praksis i gruppeoppgavene,<br />
sier han. NSO<br />
I forskrift<br />
om industrivern<br />
står det<br />
i paragraf<br />
13 Bistandsplikt:<br />
«(…)<br />
virksomheter<br />
plikter etter<br />
anmodning<br />
å yte bistand til (…) nød- og beredskapsetatene<br />
(…)».<br />
– Dette må gjøres så langt det<br />
er mulig med hensyn til egen<br />
beredskap. I tillegg skal virksomhetene<br />
tilpasse utstyret sitt til<br />
nødetatene for å sikre forsvarlig<br />
innsats, forteller Finsal. NSO<br />
Deltakere<br />
Risikovurdering<br />
ABB AS Kraftprodukter Skien<br />
Magne Abrahamsen og Roger<br />
Nordbakk<br />
AF Decom Offshore Kjell Reidar<br />
Gaaserud<br />
Bertel O. Steen Holding AS<br />
Henning Arnt Larsen<br />
Duun Industrier AS Bjørn He<strong>nr</strong>ik<br />
Solberg<br />
Fønix AS Sigbjørn Brennhovd<br />
Gate Gourmet Norway AS Eivind<br />
Tetlimo og Gunnveig Linløkken<br />
Ørner<br />
Kronos Titan AS Jonny Engene<br />
Norgips Norge AS Are Gjermstad og<br />
Trond Halvorsen<br />
Pon Equipment Åsmund Lind<br />
Raufoss Beredskap AS Ronny<br />
Hansen<br />
Ttc Norge AS Gro-Hege Søby og Ole<br />
Johan Bakker<br />
Vinghøg A/S Dag Linnom<br />
Deltakere<br />
Industrivernforskriften<br />
AF Decom Offshore Kjell Reidar<br />
Gaaserud<br />
Brannmann 1 John Prestkvern<br />
Fønix AS Sigbjørn Brennhovd<br />
Kronos Titan AS Jonny Engene<br />
Lkab Norge AS Håkon Pettersen<br />
Marine Aluminium AS Elisabeth<br />
Engelsen og Gustav Jakobsen<br />
Mills DA Marit Olsen<br />
Møller Bil Ryen Frode I. Rinden og<br />
Leif E. Madsen<br />
Norgips Norge AS Are Gjermstad og<br />
Trond Halvorsen<br />
Peterson Packaging AS Avd. Display<br />
Lasse Arild Lindgren<br />
Pon Equipment Åsmund Lind<br />
Raufoss Beredskap AS Ronny Hansen<br />
Ringnes Bryggeri Gjelleråsen Geir<br />
Hjellup<br />
Vinghøg A/S Dag Linnom<br />
Øra Drift AS Knut He<strong>nr</strong>y Evensen<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
20<br />
Spørrespalten<br />
§<br />
Samarbeid med brannvesenet<br />
Vi ønsker å få til et samarbeide med<br />
brannvesenet.<br />
Har NSO noen anbefalinger og tips<br />
om hvordan vi bør gå fram og hva vi<br />
bør samarbeide om?<br />
Samarbeidet kan omfatte alt fra å<br />
informere om hva brannvesenet<br />
må være forberedt på å møte hos<br />
dere, til innkjøp av utstyr og felles<br />
øvelser.<br />
Nyttig informasjon til brannvesenet<br />
er:<br />
• Hva dere har av utstyr som<br />
slang er, pumper…<br />
• Hvordan innsatsleder hos dere<br />
er merket slik at utrykningsleder<br />
fra brannvesenet raskt kan finne<br />
vedkommende. For eksempel:<br />
«Vår leder har grønn vest merket<br />
innsatsleder.»<br />
• Innsatspersonellets kvalifikasjoner.<br />
• Hvilke hendelser dere ser på som<br />
de største utfordringene og som<br />
dere øver på.<br />
• Hvordan dere er organisert.<br />
An tall personer som kan støtte<br />
brannvesenet. Om dere har beredskapspersonell<br />
på kvelds- og<br />
nattskift.<br />
• Hva dere kan stille med av teknisk<br />
kompetanse på elektronikksiden,<br />
på VVS og så videre.<br />
• Hva dere har av ordenspersonell<br />
og avsperringsutstyr.<br />
Det kan også være aktuelt å ta kontakt<br />
med brannvesenet før dere<br />
kjøper inn nytt beredskapsutstyr. Å<br />
ha utstyr som passer sammen kan<br />
være kost-nytte effektivt på mange<br />
måter. Kanskje kan dere dra fordel<br />
av dette prismessig også.<br />
Er det mulig, prøv å få til felles<br />
øvelser – aller helst hos dere. I forkant<br />
av øvelsen kan dere for eksempel<br />
legge inn «bli kjent»-runde på<br />
bedriften.<br />
Dere vil alltid ha nytte av å informere<br />
og avtale oppgaver før en<br />
brann. Det er som oftest for sent å<br />
gjøre avtaler i det flakkende skjæret<br />
av en brann i bakgrunnen.<br />
Juridisk rådgiver<br />
Inger H. Bye svarer<br />
på spørsmål om<br />
egenbeskyttelse/<br />
industrivern. Send<br />
dine spørsmål til<br />
inger.bye@nso.no<br />
Samarbeid i forskriften<br />
Det er to bestemmelser i forskrift<br />
om industrivern som sier noe om<br />
samarbeid; § 13 om bistandsplikt<br />
og § 16 om samordning av utstyr.<br />
Den første bestemmelsen gjelder<br />
alle industrivernpliktige virksomheter.<br />
Bestemmelsen om utstyr<br />
gjelder kun for de med høyest<br />
beredskap, såkalte kapittel 3-virksomheter.<br />
§ 13 Bistandsplikt: Industrivernpliktige<br />
virksomheter plikter<br />
etter anmodning å yte bistand<br />
til annen virksomhet og nød- og<br />
beredskapsetatene, så langt<br />
dette er mulig under hensyn til<br />
egen beredskap (…).<br />
§ 16 Utstyr: (…) Virksomhetene<br />
skal tilpasse utstyret til nødetatene<br />
når dette er nødvendig<br />
for å sikre forsvarlig innsats.<br />
Firehjuling i<br />
industrivernet<br />
Industrivernet ved<br />
Nortura Malvik er<br />
strålende fornøyd<br />
med det nye tilskuddet<br />
til industrivernet<br />
– en firehjuling. Bak<br />
styret sitter innsatsleder<br />
Solfrid Olsø<br />
Bjerkan med innsatsgjengen<br />
bak seg.<br />
Foto: Steinar Moe<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
smånytt<br />
21<br />
Brann ved Skrettings<br />
fiskefôrfabrikk<br />
Innsatspersonellet måtte i aksjon og<br />
redningsstab ble satt ut, da det brøt<br />
ut brann i ei elektrisk tavle i hovedtrafoen<br />
ved Skrettings fiskefôrfabrikk<br />
på Stokmarknes.<br />
Elleve personer var på jobb da<br />
brannalarmen gikk litt før kl. 21<br />
mandag 23. januar. Industrivernet<br />
iverksatte umiddelbart varsling,<br />
evakuering og gjorde klart for mottak<br />
av nødetatene.<br />
Raskt kontroll<br />
– Brannvesenet var på plass i løpet<br />
av 10-15 minutter, og fikk raskt kontroll<br />
på brannen, sier industrivernleder<br />
Lars Tore Pedersen.<br />
Verken personer eller produksjonsutstyr<br />
ble skadet, men produksjonen<br />
har midlertidig stanset opp<br />
ettersom fabrikken er uten strøm.<br />
Egne strømaggregater sørger for<br />
Det brøt ut brann i ei elektrisk tavle i hovedtrafoen ved Skrettings fiskefôrfabrikk 23. januar<br />
<br />
Foto: Skrettings fiskefôrfabrikk<br />
nødstrøm til kritiske installasjoner,<br />
lys og oppvarming.<br />
Fornøyd med innsatsen<br />
– Jeg er godt fornøyd med den innsatsen<br />
industrivernet og redningsstaben<br />
gjorde, sier Pedersen. Vi har<br />
i etterkant gjennomført en evaluering<br />
av hendelsen. Her har vi har<br />
kommet fram til et par områder<br />
med forbedringspotensial som vi<br />
vil gripe fatt i. Nå ser vi imidlertid<br />
fram til å få produksjonen opp å gå,<br />
avslutter Pedersen. NSO<br />
Kortslutning i elektronisk fordelingstavle<br />
Fredag 17. februar brøt det ut alarm<br />
på Gassprosesseringsanlegget hos<br />
Statoil ASA på Kårstø.<br />
– Kontrollrommet fikk inn alarm<br />
for røykdeteksjon i en elektrisk substasjon.<br />
Det ble like etterpå bekreftet<br />
røykutvikling og mulig branntilløp i<br />
bygningen, forteller industrivernleder<br />
Thomas Johan Brekke.<br />
Det var en elektrisk effekt bryter<br />
som hadde feilet og forårsaket<br />
hend elsen, og det var to personer i<br />
bygningen da dette skjedde.<br />
«Blålys»<br />
Knappe tre minutter etter at alarmen<br />
ble utløst ble «blålys» aktivert.<br />
– Det vil si utkobling av arbeidsstrøm<br />
på anlegget i det berørte område<br />
og naboområder. Alt arbeid<br />
samt biltrafikk ble stoppet, sier<br />
Brekke.<br />
Røykdykkere startet søk i bygningen,<br />
og like etter kunne man<br />
konstatere at alt personell var gjort<br />
rede for. De to personene som var<br />
involvert i hendelsen tok seg tidlig<br />
ut på egen hånd og ble rutinemessig<br />
sjekket av helsepersonell.<br />
Elektrisk strømforsyning til substasjonen<br />
ble koblet ut i forbindelse<br />
med redningsarbeidet.<br />
Fornøyd<br />
Brekke er godt fornøyd med industrivernets<br />
innsats.<br />
– Både menneskelige og tekniske<br />
barrierer fungerte, slik at eksplosjonskreftene<br />
som følge av kortslutningen<br />
ble avledet til ufarlig område.<br />
Beredskap og innsats fungerte helt<br />
etter boka, sier industrivernlederen.<br />
Det er nedsatt en gruppe som skal<br />
foreta en teknisk dybdestudie for å<br />
kartlegge hendelsen og mulige årsaker<br />
til denne. <br />
NSO<br />
Industrivernet var raskt på farten da det<br />
brøt ut brann i denne elektriske fordelingstavlen.<br />
<br />
Foto: Statoil ASA Kårstø<br />
<strong>Sikkerhet</strong> retter<br />
I <strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 1 snek det seg inn<br />
en feil på side 25 – Steen Arne fra<br />
Husqvarna heter Hansen til etternavn,<br />
ikke Olsen. Vi beklager.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
22 smånytt<br />
Arbeidsulykke<br />
ved STX Florø<br />
Mandag 20. februar kl. 08:30 fikk<br />
politiet melding om en arbeidsulykke<br />
ved maskinverkstedet STX<br />
Norway Florø AS.<br />
– Ved arbeid i en dreiebenk ble<br />
operatøren sin venstre arm huket<br />
fast i arbeidsstykke og hun ble dradd<br />
inn i benken, forteller industrivernleder<br />
Anders Myklebust.<br />
Førstehjelp<br />
I samme verksted var tre av industrivernets<br />
medlemmer i arbeid.<br />
Operatøren fikk ropt om hjelp og<br />
industrivernets medlemmer reagerte<br />
raskt og fikk satt dreiebenken<br />
i fri og fikk den skadde ut av dreiebenken.<br />
Førstehjelp ble påbegynt<br />
umiddelbart – et minutt etter hendelsen.<br />
– Industrivernsmedlemmene<br />
som var til stede hadde gjort alt i<br />
I februar skjedde det en arbeidsulykke på STX Norway Florø AS. Foto: STX Norway Florø AS<br />
henhold til stående ordre så det var<br />
en grei jobb for innsatsleder å ta<br />
imot lege, ambulansepersonell og<br />
politi, sier Myklebust.<br />
Arbeidsfør<br />
Den skadde hadde et åpent brudd i<br />
venstre underarm og skade ved venstre<br />
øre og hals.<br />
– Det var en tøff opplevelse for<br />
de som var til stede ettersom den<br />
skadde var en svært nær kollega.<br />
Heldigvis har vi fått gode tilbakemeldinger<br />
fra sykehuset, og hun vil<br />
bli fullt arbeidsfør igjen, sier Myklebust.<br />
NSO<br />
Innsatslederkurs i Stavanger<br />
19. og 20. desember 2011 møttes<br />
kommende innsatsledere i<br />
industri vernet på Skretting sitt anlegg<br />
i Hillevåg. Der ble det, i Norsk<br />
Industrisikkerhet AS sin regi, gjennomført<br />
et 16 timers grunnkurs i<br />
innsatsledelse.<br />
Kurset er todelt, med en teoretisk<br />
del inne, og en dag med<br />
føringsøvelser ute i bedriften.<br />
Hoved vekten ligger på rekognoseringsfasen<br />
og ordregivingen,<br />
Tom Egebakken<br />
fra Skretting får<br />
sine oppgaver av<br />
innsatsleder Sigve<br />
Hogstad.<br />
Foto: Tore Hadland<br />
mye etter NSO sitt gamle mønster.<br />
Det var personell fra syv bedrifter<br />
med på kurset fra Rogaland og<br />
Sunnhordland.<br />
Deltakerne følte at de hadde<br />
fått med seg en grei ballast hjem,<br />
i forhold til sin kommende funksjon.<br />
Noen av bedriftene kjører<br />
gjennom alle sine skiftformenn,<br />
som potensielle innsatsledere ved<br />
alvorlig hendelse.<br />
<br />
NSO<br />
Færre personskader<br />
i 2011<br />
Norsk Industris personskadestatistikk<br />
viser at antall personskader<br />
fortsetter å falle.<br />
Norsk Industris personskadestatistikk<br />
for 2011 viser at reduksjon<br />
en i antall personskader<br />
fort setter å falle. Frekvensen for<br />
antall personskader med fravær<br />
fordelt på antall arbeidstimer (Hverdien),<br />
ble redusert til 4,1 mot 4,6<br />
i 2010.<br />
Hele 201 virksomheter med<br />
56.222 årsverk inngår i grunnlaget.<br />
Totalt har Norsk Industri 2.200<br />
medlemmene med i alt cirka 120.000<br />
årsverk. Norsk Industri jobber for at<br />
flere av bedriftene benytter seg av<br />
rapporteringsmuligheten.<br />
Les mer om statistikken på<br />
Norsk Industris nettside:<br />
www.norskindustri.no<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
NSR mener<br />
23<br />
Ny og urovekkende<br />
trend<br />
Myndighetene må ta hensyn til kriminalitetsformene<br />
når nasjonal transportplan utarbeides.<br />
Kriminalitet er som vann mot en<br />
forhøyning. Det vil søke frem det<br />
laveste punktet og deretter strømme<br />
over. I militær tenkning finner<br />
vi mange eksempler på liknende<br />
taktikker: Søk frem det svakeste<br />
punkt et hos motstanderen og sett<br />
kraft, men husk at logistikken må<br />
henge med.<br />
Det kriminalitetsforebyggende<br />
arbeidet tetter stadig små eller store<br />
hull, og forhøyninger jevnes og<br />
heves. Men det er en evig kamp, og<br />
bransjer og virksomheter som har<br />
vært forskånet blir<br />
raskt nye mål om<br />
det kriminalitetsforebyggende<br />
arbeidet<br />
minskes.<br />
«Transportnæringen<br />
er svært utsatt da<br />
det er den som<br />
frakter var ene som<br />
du har bestilt på<br />
nettet, hjem til deg»<br />
Dyre og attraktive<br />
I dette bladet har vi<br />
en artikkel om en<br />
urovekkende trend<br />
– tyveri av og fra<br />
lastebiler. I Sverige<br />
har det over en tid vokst til å bli et<br />
stort problem, og der var det i 2011<br />
mer enn 3.000 slike hendelser. I<br />
Norge har vi ikke opplevd så mange<br />
til feller, men trendens stigningstall<br />
kan fort ta form som en parabel om<br />
samfunnet ikke setter inn ressurser<br />
for å bekjempe denne formen for<br />
kriminalitet.<br />
I Norge kjøper vi varer som er<br />
dyre og attraktive, og som lett omsettes<br />
på det kriminelle markedet.<br />
Transportnæringen er derfor svært<br />
utsatt da det er den som frakter varene<br />
som du har bestilt på nettet,<br />
hjem til deg.<br />
Bevissthet<br />
Transportnæringen har ingen bevoktede<br />
parkeringsplasser å stoppe<br />
på, men kjøre- og hviletidsbestemmelsene<br />
setter strenge og rigide<br />
krav til stopptidene. Dermed er det<br />
mange «sitting ducks» langs norske<br />
veier. Det vet de kriminelle å utnytte.<br />
Transportbransjen og NSR<br />
jobber nå for å skape bevissthet om<br />
problemet hos politi<br />
og veimyndighetene<br />
for øvrig. Det er jo<br />
tid for en ny nasjonal<br />
transportplan,<br />
og det vil være uansvarlig<br />
av myndighetene<br />
å ikke skjelne<br />
til kriminalitetsformene<br />
når den<br />
utarbeides. NSR<br />
har derfor opprettet<br />
et nytt permanent utvalg som skal<br />
se på kriminalitet mot varehandel,<br />
logistikk, transport og reiseliv. Formålet<br />
er å samle fakta og kunnskap,<br />
og bruke dette opp lysende og forebyggende.<br />
Erland Løkken,<br />
direktør i<br />
Næringslivets<br />
<strong>Sikkerhet</strong>sråd<br />
Næringslivets <strong>Sikkerhet</strong>sråd (NSR)<br />
er en selvstendig medlems forening<br />
som fore bygger kriminalitet i og<br />
mot nærings livet. NSR er rådgivende<br />
for medlemmene innenfor fysisk-,<br />
teknisk-, og personell sikkerhet, og<br />
er næringslivets kontaktpunkt mot<br />
myndig hetene innenfor de nevnte<br />
områder. NSR har regel messige<br />
møt er med myndighetene gjennom<br />
vårt konsultative råd bestående av<br />
Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet,<br />
Kripos, ØKOKRIM,<br />
Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog<br />
avgiftsdirektoratet og Direktoratet<br />
for samfunnssikkerhet og beredskap.<br />
I det konsultative rådet møter<br />
dessuten representanter for et bredt<br />
spekter av næringslivets virksomheter,<br />
LO og YS.<br />
NSR deltar i ulike myndighetsutvalg<br />
på vegne av næringslivet.<br />
NSRs administrasjon holder til på<br />
Majorstua i Oslo.<br />
Internett: www.nsr-org.no<br />
E-post: nsr@nsr-org.no<br />
AKTUELT<br />
Hvordan beskytte egen virk somhet:<br />
14. - 15. februar, Oslo<br />
16. - 17. oktober, Oslo<br />
Hvordan håndtere en gissel- eller<br />
kidnappingssituasjon:<br />
6. mars, Oslo<br />
NSRs Årsmøte:<br />
7. juni, Oslo<br />
<strong>Sikkerhet</strong>skonferansen <strong>2012</strong><br />
11. - 12. september, Oslo<br />
Mer informasjon:<br />
www.nsr-org.no<br />
www.krisino.no<br />
www.morketalls- undersokelsen.no<br />
www.sikkerhetskonferansen.org<br />
NSRs stiftere:<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
24 NSR-sidene<br />
Stadig mer transport<br />
NSR skal opp rette<br />
et eget utvalg for<br />
bekjemp else av<br />
kriminalitet mot<br />
transport og varehandel.<br />
Tekst: Arne Røed Simonsen, NSR<br />
asi@nsr-org.no<br />
Tyverier av og fra lastebiler og<br />
vogntog er et kjent fenomen i store<br />
deler av Europa, også i våre nærmeste<br />
nabo land Danmark og Sverige.<br />
Norge har ikke vært forskånet<br />
for denne formen for kriminalitet,<br />
men har vært langt<br />
mindre berørt enn<br />
andre land. I alle fall<br />
i følge den offisielle<br />
kriminalstatistikken.<br />
Politiets registre i<br />
Norge kan ikke skille<br />
mellom tyveri fra<br />
næringstransport og<br />
privatbiler. Alt registreres<br />
som tyv eri fra<br />
motorvogn, og i følge den statistikken<br />
har antallet tyverier gått ned i<br />
Norge.<br />
«Selskapet hadde<br />
i 2011–<strong>2012</strong> like<br />
mange tyverier<br />
på fem måneder,<br />
som det hadde fra<br />
2007 til 2010»<br />
Flere tyverier<br />
Næringslivets <strong>Sikkerhet</strong>sråd (NSR)<br />
har vært i kontakt med et norsk selskap<br />
som kjøper transporttjenester i<br />
stor skala. I følge tall fra dette selskapet<br />
har antallet tyverier fra lastebil/vogntog<br />
økt kraftig i 2011. Dette<br />
selskapet hadde i slutten av 2011<br />
og begynnelsen av <strong>2012</strong> like mange<br />
tyverier på fem måneder, som de<br />
hadde fra og med 2007 til og med<br />
2010. Totalt har dette ene selskapet<br />
hatt rundt 30 tyverier.<br />
Politiet har i samarbeid<br />
med selskapet<br />
fått pågrepet gjerningsmennene<br />
i tre<br />
av tilfellene.<br />
I det ene tilfellet<br />
ble fire person er<br />
pågrepet av politiet<br />
etter en stor<br />
spanings operasjon som ble avholdt i<br />
samarbeid mellom selskapet og politiet.<br />
De som ble pågrepet viste seg<br />
å være kriminelle som var kjent for<br />
denne type virksomhet fra tidlig ere,<br />
både i inn- og utland. I forbindelse<br />
med pågripelsen ble det i de to bilene<br />
de benyttet under «anslaget»<br />
funnet profesjonelt sambandsutstyr,<br />
verktøy, et stort pengebeløp med<br />
mer.<br />
NSR har vært i kontakt med<br />
bransje organisasjoner som organiserer<br />
transport og logistikk. Disse<br />
vil nå ta et initiativ for å innhente<br />
tall for å kunne synliggjøre de reelle<br />
tyveritallene for denne bransjen.<br />
NSR har også besluttet å opprette et<br />
eget utvalg for bekjempelse av kriminalitet<br />
mot transport, logistikk,<br />
reiseliv og varehandel.<br />
Situasjonen i Sverige<br />
I Sverige har antallet tyverier mot<br />
lastebiler og vogntog over flere år<br />
ligget på rundt 2.000 tyverier. Antallet<br />
steg til 2.500 tyverier i 2010<br />
og passerte 3.000 tyverier i 2011.<br />
I Sverige skiller politiet tyveri fra<br />
privat biler og næringstransport i<br />
sine registrere.<br />
Politiet i Sverige fikk midler til<br />
EU-prosjektet «Prevention of and<br />
fight against Cargo Crime». Midl<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
NSR-sidene<br />
25<br />
kriminalitet<br />
ene gav svensk politi muligheten<br />
for å sette inn nødvendige ressurser<br />
for å kartlegge denne aktivitet<br />
i Sverige, herunder motarbeide og<br />
avdekke videre utvikling av denne<br />
type kriminalitet<br />
Prosjektets styringsgruppe består<br />
av representanter fra<br />
• Svenska Transportarbetarförbundet<br />
• Sveriges Åkeriföretag<br />
• Trafikverket<br />
• politiet<br />
Prosjektet har også kartlagt hva<br />
som stjeles. De mest stjålne godstypene<br />
er matvarer, hjemmeelektronikk,<br />
verktøy, hygieneartikler,<br />
alkohol, vaskemidler og datamaskiner.<br />
Tyveri av diesel<br />
I Norge har tyveri av drivstoff fra<br />
både forhandlere, andre drivstofflagre,<br />
lastebiler og vogntog økt i<br />
Tyveri fra vogntog og<br />
lastebil i Sverige<br />
I Sverige har antall tyveri av varetransport økt betraktlig de to siste årene. I Norge<br />
skiller ikke politiet mellom tyveri fra næringstransport og privatbiler, men bransjen<br />
melder om kraftig økning også her. Foto: Trondheim Havn & MPD01605, Flickr /I. A. Vedal<br />
2011. Dette problemet rammer<br />
transportbransjen både direkte og<br />
indirekte. Direkte fordi det stjeles<br />
drivstoff direkte fra lastebilene<br />
og vogntogene, og indirekte fordi<br />
konkurrenter kjører på billig eller<br />
gratis stjålet drivstoff. Dette vil gi<br />
store utslag i en næring med hard<br />
konkurranse og små marginer.<br />
Ut fra medieoppslag og reportasjer<br />
har dette vist seg å være<br />
vanskelig for politiet å bevise at<br />
dieselen er stjålet.<br />
Politiet i Västra Götaland anslo<br />
at det i Sydvestre Sverige ble stjålet<br />
1,7 millioner liter diesel i 2010.<br />
Dette utgjør en verdi på cirka 23<br />
millioner svenske kroner.<br />
Norske forhandlere av drivstoff<br />
har gjort flere tiltak for å forbygge<br />
tyveri fra tanker og pumper, men<br />
lastebiler og vogntog er fortsatt<br />
sårbare for denne typen kriminalitet.<br />
<br />
Ny direktør i NSR<br />
Kristine Beitland<br />
(43) tiltrer den 22.<br />
mai som ny direktør<br />
i Næringslivets<br />
<strong>Sikkerhet</strong>sråd<br />
(NSR) etter Erland<br />
Løkken. Hun<br />
har erfaring med<br />
kriminalitets bekjemp<br />
else etter mange år i politiet;<br />
i Politidirektoratet og i dag som<br />
avdelingsdirektør i Politiets utlendingsenhet.<br />
Hun har tidlig ere representert<br />
Politidirektoratet i NSRs<br />
konsultative råd og kjenner godt til<br />
næringslivets kriminalitets- og sikkerhetsutfordringer.<br />
Skiftende utfordringer<br />
– Vi opplever stadig skiftende kriminalitets-<br />
og sikkerhetsutfordringer<br />
rettet mot næringslivet.<br />
IKT-krimi nalitet og vinningskriminalitet<br />
tar stadig nye former, og det<br />
er krev ende for bedriftene å holde<br />
tritt med utviklingen og beskytte<br />
seg. Slik kriminalitet utgjør flere<br />
milliarder kroner i tap for næringslivet,<br />
og informasjonsspionasje kan<br />
være kritisk for norske bedrifters<br />
konkurranse evne. Dette må vi beskytte<br />
oss mot – i samarbeid med<br />
myndighetene, sier Kristine Beitland.<br />
Vil styrke samarbeid<br />
– NSR er opprettet for å hjelpe bedriftene<br />
å beskytte seg mot kriminalitet<br />
og sikkerhetsutfordringer.<br />
Med ansettelsen av Kristine Beitland<br />
gir vi et sterkt signal om å<br />
styrke samarbeidet med politi- og<br />
sikkerhetsmyndighetene, sier styreleder<br />
Jarle Hammerstad.<br />
Erland Løkken fratrer som direktør<br />
for NSR 30. april for å tiltre som<br />
administrerende direktør for Bergene<br />
Holm AS, et Larviksbasert trelastselskap<br />
med 400 ansatte og en<br />
milliard kroner i omsetning. NSR<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
26 smånytt<br />
Forebygging av helse skader ved sveising<br />
Norsk Industri arrangerer et seminar i samarbeid med tilsynsmyndigheter,<br />
fagforeninger og VKE, om forebygging<br />
av helseskader ved sveising.<br />
Seminaret finner sted 29. mars i Næringslivets Hus i<br />
Oslo.<br />
Tema som blir tatt opp for KOLS ved sveising og annet<br />
varmt arbeid, helseundersøkelser og forebyggende tiltak.<br />
Målgruppe er både HMS-ansvarlige, verneombud og bedriftshelsetjenesten<br />
ved aktuelle bedrifter.<br />
Ta kontakt med fagsjef Vemund Digernes for mer informasjon<br />
på telefon 23 08 88 80.<br />
<br />
Foto: Barnshaws Metal Bending, Flickr<br />
Stigende oppslutning om NATO-medlemsskapet<br />
Opinion har i desember 2011 utført<br />
en meningsmåling for Folk og<br />
Forsvar om nordmenns holdning til<br />
NATO og annet internasjonalt forsvarssamarbeid.<br />
På spørsmålet «Mener du at Norges<br />
medlemskap i forsvarsalliansen<br />
NATO bidrar til å trygge landet mot<br />
en fremmed makt, eller mener du at<br />
vårt medlemskap i NATO øker faren<br />
for angrep, eller mener du at NATO<br />
medlemskap ikke spiller noen rolle i<br />
så måte?» svarte 77 prosent at medlemskapet<br />
trygger landet. Dette er<br />
en fremgang på 14 prosentpoeng fra<br />
i fjor, og den høyeste målingen siden<br />
1994.<br />
Kvalitetssikring av sikkerhetskurs<br />
<br />
Sikter mot null uhell<br />
Foto: Vestkran<br />
Kranoperasjoner har vært årsak til de fleste dødsulykker<br />
offshore de siste ti årene. Nå skal sikkerheten<br />
toppes. Fra 1. januar <strong>2012</strong> innføres det<br />
derfor krav om fagbrev på Sture terminalen og samtlige<br />
landanlegg i Norge. Det skriver Offshore.no.<br />
Selv om kranoperasjoner står for bare 14 prosent av alvorlige<br />
ulykker, viser antall drepte i forhold til antall hend elser,<br />
at løfteoperasjoner har et stort konsekvens potensialet,<br />
skriver Petroleumstilsynet i en rapport. Arbeidet med å<br />
lage nytt regelverk som skal gi sikrere kranoperasjoner har<br />
vært forankret i hele næringen og resultert i en ny NOR-<br />
SOK-standard for sikker bruk av løfteutstyr.<br />
Oljeindustriens Landsforening<br />
(OLF) har<br />
på oppdrag fra operatørene<br />
vedtatt en ny<br />
ordning for å kvalitetssikre<br />
leverandører av<br />
kurs innen sikkerhets-<br />
og beredskapsopplæring.<br />
Det skriver<br />
Oljeindustriens Landsforening<br />
på sine nett sider.<br />
Alle som leverer kurs innen sikkerhets- og beredskapsopplæring<br />
etter OLFs retningslinje 002,<br />
må fra 1. desember 2011 være kvalifisert i henhold<br />
til «OLFs kvalifikasjons- og revisjonsordning for<br />
leverandører av kurs innen sikkerhets- og beredskapsopplæring».<br />
– Vi har hatt en grundig gjennomgang av kvalifikasjons-<br />
og revisjonsordningen for kursleverandørene<br />
innen sikkerhets- og beredskapsopplæring. Den nye<br />
ordningen setter klare og forutsigbare krav til kursleverandørene,<br />
sier fagsjef HMS Aud Nistov i OLF<br />
(bildet).<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
Skadelappen<br />
27<br />
Hjerneslag kan avgjøres tidligere<br />
Behandlingsmulighetene av<br />
hjerne slag har de siste årene hatt<br />
en enorm positiv utvikling.<br />
Et nytt hovedområde i Norsk Grunnkurs i Førstehjelp<br />
(NFG) er hjerneslag. Årsaken til dette er at behandlingsmulighetene<br />
de siste årene har hatt en enorm<br />
positiv utvikling. Det kritiske tidsvinduet er trefire<br />
timer, da bør pasienten være på et syke hus<br />
med slagenhet. Hvert år får rundt 14.500 personer<br />
hjerneslag. Gevinsten av at befolkningen generelt<br />
får kjennskap til symptomer og tegn, slik at<br />
113 kontaktes raskest mulig, er derfor stor.<br />
Ultralyd<br />
Hjerneslag skyldes i cirka 85 prosent av tilfellene<br />
en blodpropp og i rundt 15 prosent av tilfellene<br />
en blødning. Dette avgjøres raskt på sykehus med<br />
MR eller CT.<br />
Nyere forskning tyder på at det kan avgjøres tidligere,<br />
allerede i ambulansen, ved hjelp av ultralyd.<br />
Symptomene er omtrent de samme, så for folk er det<br />
viktigst at de forstår faresignalene og ringer medisinsk<br />
nødtelefon.<br />
SOS<br />
En huskeregel som er valgt i NGF er SOS. Dette signalet<br />
er kjent som et internasjonalt nødsignal og bør<br />
bringe tankene inn på å varsle 113. Hver av bokstavene<br />
står for et symptom som kan være gjenkjennbart.<br />
• S: Smile<br />
Be pasienten om å smile.<br />
Et skjevt smil kan tyde på halvsidig ansiktslammelse<br />
som ofte oppstår ved hjerneslag.<br />
• O: Opp med hendene<br />
Be pasienten heve begge armer så høyt opp som<br />
mulig.<br />
Er det kraftforskjell i armene kan det tyde på<br />
halvsidig lammelse.<br />
• S: Snakke<br />
Be pasienten gjenta en setning som du sier.<br />
Hjerneslag kan ramme språkforståelsen eller<br />
taleevnen. Uansett vil det være vanskelig for pasienten<br />
å gjenta en setning. Enten har pasienten<br />
ikke forstått hva du ber om eller så er pasienten<br />
ikke i stand til å gjenta setningen.<br />
Alle de standardiserte førstehjelpskursene har nyreviderte<br />
bøker. De nyeste utgavene er nå: Norsk Grunnkurs Førstehjelp<br />
(2011), Instruktørhåndbok for NGF (<strong>2012</strong>), DHLR: Norsk<br />
Grunnkurs i HLR med bruk av hjertestarter (2011), Instruktørhåndbok<br />
DHLR (2011), Førstehjelp for deg som har omsorg<br />
for barn (5. utgave, 2011) og Instruktørbok for Omsorg barn<br />
(5. utgave, 2011).<br />
Det haster!<br />
Det er tilstrekkelig med utfall på en av disse testene<br />
for å kontakte 113. Andre symptomer kan være<br />
hode pine, kvalme, bevissthetsforandring, lysskyhet,<br />
svelgevansker, plutselig synstap, plutselig personlighetsforandring,<br />
pustevansker med langsom, kraftig<br />
og snorkende pust.<br />
Selv forbigående symptomer må utredes med tanke<br />
på TIA, bedre kjent som «drypp». Disse kort varige<br />
anfallene er ofte forvarsel og skal derfor utredes for å<br />
avgjøre om det kan være fare for et hjerneslag.<br />
Husk tidsvinduet på tre-fire timer – det haster!<br />
Siw Osmundsen er leder i Norsk Førstehjelps<br />
råd og skriver om førstehjelp i<br />
<strong>Sikkerhet</strong>.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong>
Seminarene Risikovurdering og Industrivernforskriften<br />
arrangeres to påfølgende dager. De må ses på som en<br />
helhet, men kan gjennomføres enkeltvis.<br />
Risikovurdering – hvordan og hvorfor?<br />
Dato Sted<br />
7. mars Gardermoen<br />
14. mars Sandnes<br />
21. mars Ålesund<br />
28. mars Gardermoen<br />
13. juni Tromsø<br />
12. sept. Gardermoen<br />
19. sept. Bergen<br />
31. okt. Gardermoen<br />
Seminaret gir en kort og<br />
lettfattelig gjennomgang<br />
av risikovurderingen;<br />
hvordan den gjennomføres<br />
og at den avdekker<br />
de uønskede hendelsene.<br />
Erstatter ikke kurset i<br />
Risikovurdering i praksis.<br />
Industrivernforskriften – forstå kravene<br />
Dato Sted<br />
8. mars Gardermoen<br />
15. mars Sandnes<br />
22. mars Ålesund<br />
29. mars Gardermoen<br />
14. juni Tromsø<br />
13. sept. Gardermoen<br />
20. sept. Bergen<br />
1. nov. Gardermoen<br />
NSOs aktivitetskalender <strong>2012</strong><br />
Seminaret Industrivernforskriften<br />
gir en innføring<br />
i hvordan forskrift<br />
om industrivern skal<br />
forstås – det nærmeste<br />
en kommer det tidligere<br />
Industrivernlederkurset.<br />
Risikovurdering i praksis og SIMKAT holdes i Asker, og<br />
går over henholdsvis to og tre dager.<br />
Risikovurdering i praksis<br />
7. – 8. feb. Risikovurdering i praksis kvalifiserer til<br />
5. – 6. juni<br />
25. – 26. sept.<br />
13. – 14. nov.<br />
å delta i arbeidet med risikovurderinger<br />
i egen virksomhet. Nyttig for den som<br />
skal være oppdragsgiver/kontaktperson<br />
dersom det skal engasjeres eksterne<br />
til å gjøre risikovurderingen. Kan<br />
med fordel gjennomføres noen måneder<br />
etter endagsseminaret i risikovurdering,<br />
når man har fått litt praksis.<br />
SIMKAT, simulering av katastrofe<br />
14. – 16. feb. SIMKAT er utviklet for personell i redningsstab<br />
og ledende innsatspersonell<br />
8. – 10. mai<br />
16. – 18. okt. i virksomheter med høyere risiko enn<br />
20. – 22. nov<br />
gjennomsnittet. Erfaring fra beredskapsarbeid<br />
er en fordel.<br />
Fagseminar <strong>2012</strong><br />
meld deg på: www.nso.no<br />
4. – 5. des. Sandefjord<br />
Arrangementene er åpne for alle. Ingen av dem er<br />
myndig hets pålagte. Forbehold om endringer. Mer informasjon,<br />
betingelser og påmelding: ww.nso.no.<br />
Finn ut hva som kreves av din virksomhet<br />
Bedrift AS<br />
Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din<br />
virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for<br />
bransjen<br />
FINN KRAV<br />
Vet du hvilken bransje<br />
du tilhører?<br />
Gå direkte til<br />
bransjeoversikten<br />
Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og<br />
regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse<br />
reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer.<br />
<strong>Sikkerhet</strong> <strong>nr</strong>. 2 <strong>2012</strong><br />
Scan koden med mobiltelefonen, og gå rett til Regelhjelp.no