Sikkerhet nr. 6 / 2011

Side 19 

Industrivernrapporten 

F 

6 

2011 

Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon 

Næringslivets 

Sikkerhetsråd 

Foto: Karoline K. Åbyholm 

m 8 

m 14 

Spesialdesignet beredskap 

På Rapp Bomek i Bodø tar de egenberedskap på alvor, 

og har tatt flere grep for å bedre sikkerheten. 

Øvelse på Mongstad 

m 22 NSO-kurs 2012 

m29 NSR møtte Microsoft

På tide å redusere risiko og sårbarhet? 

- Benytt RiskAssess, - et verktøy for analyse og vurdering av risiko 

RiskAssess Express er et norskutviklet Windows-program som hjelper deg med å utføre analyser og 

vurdering av risiko og sårbarhet (ROS). Programmet eliminerer papirbasert skjemautfylling og sikrer at 

det du "skriver inn" også kommer "ut igjen", - i form av ferdige rapporter og PowerPoint-presentasjoner. 

Programmet gir deg veiledning og 

følger deg gjennom risikoanalyseprosessen, 

steg for steg. 

I programmet kan du beskrive de 

system, anlegg eller prosjekter som 

det skal utføres analyse av. 

En risikopolicy med akseptansekriterier 

for risiko fastsettes for hver 

analyse. I risikopolicyen inngår 

parametere som akseptmatriser, 

verdier for sannsynlighet og konsekvenser, 

samt valg av aktuelle 

konsekvensklasser (eks: mennesker, 

miljø, materiell og omdømme). 

RiskAssess hjelper deg med å utføre 

en grovanalyse og å få oversikt over 

uønskede hendelser og scenarier. 

Identifiserte uønskede hendelser 

kan analyseres videre med tanke på 

årsak, sannsynlighet, konsekvenser, 

plan for reaksjoner/beredskap, osv. 

Uønskede hendelser og scenarier 

vises i risikodiagrammer og vurderes 

mot analysens akseptansekriterier. 

Du kan utarbeide forslag til risikoreduserende 

tiltak og legge disse inn 

i en foreslått handlingsplan. Du kan 

også gjøre en ny vurdering av risikosituasjonen 

slik den antas å være 

etter en eventuell utførelse av tiltak. 

Resultater fra analysen kan enkelt 

tas ut i ferdige rapport-dokumenter. 

Last ned en gratis prøveversjon av RiskAssess 

Express i dag fra www.riskassess.no! 

I tillegg kan du presentere analysen 

ved å generere en automatisk malbasert 

PowerPoint-presentasjon! 

– Du kan se selv hvor tidsbesparende, grundig og enkelt å 

bruke programmet er! 

Veil. pris pr brukerlisens er kun kr 16.000 eks. mva. 

Kontakt oss for mer informasjon: 

HMS-SERVICE Rogaland v/Valter Rørheim 

Telefon: 51 65 58 79 eller e-post: valter@riskassess.no 

Enklere enn dette kan det ikke bli! 

Gå iinn på www.riskassess.no for grat iis prøve!

Innhold 

Nr 6 • 2011 • Årgang 57 

ISSN 0805-6080 • Organ for 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og 

Næringslivets Sikkerhetsråd 

Besøksadresse: Essendrops gt 3, Majorstua, Oslo 

Postboks 5468 Majorstua, 0305 Oslo. 

Tlf.: 23 08 85 30 

e-post: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no/bladet_sikkerhet 

Utgiver: 

Redaktør: Karoline K. Åbyholm 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold 

i signerte artikler. 

Redaksjonen ble avsluttet 11. november. 

«Sikkerhet» nr. 1–2012 kommer i uke 6. 

Innlegg må være redak sjonen i hende senest 

16. januar. Utgivelsesplan på nest siste side. 

Abonnement: Kr. 350/år. 

Tilleggsab. medlemmer: kr. 175/år. 

Annonser: Arne Gustafson Grafisk Freelance 

Tlf.: 69 27 01 88 / 93 02 67 37 

e-post: agustaf@online.no 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. 

Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengeliggjering 

berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med 

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 

Artikler 

5 – Moderne å risikovurdere 

8 Spesialdesignet beredskap 

14 Brannøvelse ved Mongstad 

15 Termoplast – ikke like kjent hvis det brenner 

16 Dødsulykker under vedlikehold 

17 Uhellsstatistikk for 2010 

Faste spalter 

4 På den sikre siden 

6 Smånytt 

18 i NSO-fokus 

25 Spørrespalten 

26 NSR-sidene 

30 Smånytt 

31 Aktivititetskalender 

Hjertevakten ® as 

Nedre Gjerde 10, 5474 Løfallstrand. tel: 53 48 20 50, fax: 53 48 20 60, e-post: hlr.post@hjertevakten.no 

Heartstart Heartstart FRx Heartstart FR3 Veggskap Veggoppheng Selvlysende-skilt 

Hjertestarter til ethvert behov 

Heartstart 

Heartstart FRx 

Pris: kr. 14 900,- 

Pris: kr. 16 900,- 

Ideelle for hjemmet, kontorlandskap 

og hotell 

mehaller, produksjonslokaler 

For skipsfarten, i svøm- 

Dette er verdens og andre steder med stor 

mest solgte starter! fuktighet. Veske til FRx 

Pris fra kr. 428,- 

Førstehjelps beredskap 

BaXstrap båre kr. 1.934,- 

4 stk stropper til båre kr. 332,- 

Speedblock 

Startpakke kr. 508- 

Stifneck 

sett av 6 stk i bærebag kr. 1.104,- 

Pakke tilbud 

• BaXstrap båre 

• Stropper 

• Speedblock 

• Stifneck 

Pakkepris kr. 2.896,- 

Heartstart FR3 

Erstatter FR2, Denne 

starteren tåler mye. 

Pris basis kr. 19 500,- 

med EKG kr. 27 500,- 

Veggskap Pris kr. 2 356,- 

AED veggskap, basis modell. 

Skapet er med alarm. Passer 

til alle hjertestartere 

Veggoppheng 

for hjertestarter kr. 989,- 

Lommemasker 

m/O2 adapter, filter og stropp, 

i bæreveske kr. 171,-- 

m/O2 adapter, filter og stropp 

kr. 153,- 

m/enveisventil og filter i bæreveske 

kr. 143,- 

m/enveisventil og filter kr. 104,- 

Selvlysende-skilt 

For markering av 

hjertestarter. 

Skilt med rødt hjerte 

190 x 200mm kr. 115,- 

Pilskilt 190 x 30 mm kr. 40,- 

Pakke med 3 skilt og 

2 pilskilt kr. 410,- 

Førstehjelpskoffert brann liten 

Bør finnes alle steder brannskader kan 

forekomme. Pris kr. 1 200,- 

Førstehjelpskoffert, medium 

Tilfredsstiller Arbeidstilsynets krav til små og 

mellomstore bedrifter, kontorer, lager, hoteller 

og lignende. Godkjent som beredskapskoffert. 

Pris kr. 806,- 

Skilt grønt standard 

190 x 190 mm kr. 200,- 

Nye elektroder? 

Heartstart kr. 632,- 

Heartstart FRx kr. 510,- 

Heartstart FR2 kr. 263,- 

Heartstart FR3 kr. 325,- 

Førstehjelpsvegg 

Pris kr. 520,- 

Fullstendig oversikt finner dere på: www.hjertevakten.no alle priser er oppgitt eks mva 

www.nso.no 

SIKKERHET nr. 6 • 2011 3

På den sikre siden 

Så det passer 

Karoline K. Åbyholm 

REDAKTØR 

Tilpasning og tilrettelegging er viktig uansett 

hva man driver med. Det er viktig å se an det 

reelle behovet man har for å kunne utnytte 

ressurser, tid og krefter best mulig. 

Dette gjelder spesielt med beredskap hvor 

feiltilpasninger kan få alvorlige følger. I beste 

fall er det kun materielle verdier som blir ødelagt. 

I verste fall kan liv gå tapt. Man må rett 

og slett tilpasse beredskapen etter virksomheten 

sin, og de alvorlige risikoene man jobber 

med. Bare på en slik måte kan virksomheten få 

best mulig beredskap. 

Julegaven fra NSO 

De siste årene har vi 

i NSO valgt å gi en 

julegave til de som 

virkelig trenger det. 

I stedet for å sende ut 

julekort til samarbeidende 

virksomheter 

og etater, gir vi heller 10.000 kroner til SOS barnebyer. Slik 

er du også med på å gi en hjelpende hånd til barn som ikke 

har noen å feire jul med. 

Vi oppfordrer også våre samarbeidspartnere til ikke å sende 

julekort til NSO, men heller bruke disse ressursene på 

noen som trenger det mer enn oss. 

For å lage en best mulig beredskap, er det 

viktig å risikoanalysere: Hvilke farer/utfordringer 

står akkurat vår virksomhet overfor? 

Det kan også være nyttig å se på hva som har 

skjedd før: Hva slags situasjoner har oppstått 

og hvordan løste vi dem? Slik lærer man også 

av sine feil, og blir bedre til å tenke egenberedskap. 

«Tilpasning» er også stikkordet for hovedsaken 

i dette nummeret av Sikkerhet – en reportasje 

fra Rapp Bomek i Bodø. Her har bedriften 

gjort flere grep for å tilpasse utstyr og egenberedskap 

etter behov. Les mer og se bilder fra 

Rapp Bomek på side 8. 

Det å tilpasse beredskapen etter virksomhetens 

behov er mye av det den nye forskriften 

legger opp til. For mange vil dette kanskje være 

hovedutfordringen med den nye forskriften – 

det blir nå opp til virksomhetene selv å bedømme 

hvor mye de skal øve, hva slags utstyr de 

skal ha osv. 

På Årets Fagseminar i Sandefjord er tittelen 

«Beredskap etter risiko – så det passer». Her vil 

virksomhetene få innføring i hvilke krav den 

nye forskriften vil stille dem overfor. 

For mer informasjon om kursing i det nye 

regelverket, se vårt seminar- og kursprogram 

på side 31. 

Gledelig jul og godt nyttår til alle Sikkerhets lesere! 

Eksperter på samfunnssikkerhet 

og krisekommunikasjon 

Per Inge Hjertaker 

Partner 

per.hjertaker@headvisor.com 

Tlf. 917 29 682 

w w w. h e a d v i s o r. n o 

Hans-Petter Fagerli 

Partner 

petter@headvisor.no 

Tlf. 902 00 900 

O S L O | B E R G E N | T R O N D H E I M 

4 SIKKERHET nr. 6 • 2011 www.nso.no

– Moderne å 

risikovurdere 

BEREDT? 

Risikovurdering passer ikke for langtidsvirkninger som 

utbrenthet og slitasjesykdommer. 

Det hevder overlege i Arbeidstilsynet Ebba Wergeland 

til dsb.no. 

– Risikovurdering som metode er laget for å vurdere 

akutte, velavgrensede hendelser som ulykkesskader, 

brann, eksplosjon og kjemisk utslipp. Den passer ikke for 

langtidsvirkninger som utbrenthet, trakassering, slitasjesykdommer 

eller kreft. 

Moderne 

Hun mener det er blitt moderne å risikovurdere og er 

skeptisk til å bruke ordet som kommer fra det engelske 

«risk assessment». 

– Det er blitt moderne å risikovurdere. Spør du hva 

risikovurdering er, får du mange svar. Det kan høres ut 

som det krever et kurs eller to. Samtidig forsikrer alle at 

det bare er snakk om å gjøre det vi alltid har gjort: kartlegge, 

prioritere og handle. 

– Ekskluderende 

Wergeland mener ordet «risikovurdering» er ekskluderende. 

– Siden risikovurdering bare er en ny og dårligere vri 

på det vi alltid har gjort, så la oss heller fortsette å bruke 

de gamle ordene. Alle kan være med i diskusjonen om 

hvilke farlige forhold som skal kartlegges og prioriteres, 

og framfor alt håndteres – for å forebygge sykdom og 

skade eller brann og utslipp. La oss unngå importerte ord 

som stenger flertallet ute fra samtalen om arbeidsmiljø. 

Hele artikkelen stod på trykk i Arbeidervern nr. 4/2011 

SIKKERHETS annonsører finner du på 

www.nso.no under Bladet Sikkerhet. 

Praktisk oversikt for deg som skal 

kjøpe nytt utstyr eller gå på kurs. 

Bruk SIKKERHETs annonsører! 

NISIK 

- din totalleverandør av: 

• Opplæring og øvelser 

• Materiell 

• Rådgivning 

• ROS 

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre 

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden 

NOEN AV KURSENE VI TILBYR: 

Grunnkurs Industrivern 

12.- 14. desember, Jæren 

20.- 22. februar, Jæren 

23.- 25. april, Stavanger region 

18.- 20. juni, Stavanger region 

10.- 12. september, Sunnhordland 

Innsatslederkurs 16 timer 

13.- 14. mars, Jæren 

30.- 31. mai, Stavanger Region 

Utvidet sanitet 12 timer 

19.- 20. mars, Jæren 

Grunnkurs Røykdykking 24 timer 

21.- 23 mai, Jæren/Egersund 

Orden/Sikring-Forsterket brannvern-Redningsstab og 

Kjemikalievern på forespørsel. 

Ta gjerne kontakt om det er andre ønsker- Hele landet. 

Besøk oss gjerne på www.nisik.no 

for info og terminliste 

TLF. TORE 915 10 223 - KJELL 480 39 023 

www.nso.no 


Smånytt 

Elektrisk dørlåser 

Moderne bygg og sikkerhetsforskrifter 

krever 

stadig mer automatiserte 

løsninger for å tilfredsstille 

brukervennlighet 

og sikkerhet. Dørlukkere, 

automatikk, låser, låssystem, 

og rømningsbeslag er 

intet unntak. 

– DORMAs nye elektriske 

låser er utviklet for 

dette markedet, og kan 

selvfølgelig monteres direkte 

inn i allerede eksisterende 

løsninger. DORMA 

har utviklet en kombinasjon 

av elektrisk låspro- 

Foto: DORMA 

dukter som passer ulike 

sikkerhetsnivåer og dørmiljøer nettopp for å sikre smarte 

løsninger, forteller produktsjef Trond Wang hos DORMA 

Norge. 

Les mer på www.dorma.no 

Hørselvern 

med justerbart støyfilter 

Hørselvernet NX Pro har justerbart støyfilter. 

NX Pro er det eneste individuelle hørselvernet på 

markedet med justerbart støyfilter. NX Pro kan 

leveres både med myk og hard utforming. Den 

harde utformingen egner seg spesielt godt til industrien, 

eller områder der arbeidstakeren omgir 

seg med kjemikalier. De er komfortable i bruk og 

gir en god oppfattelse av tale og varselsignaler. 

NX Pro bidrar betydelig til at man imøteser støyforskriftene. 

NX Pro kan også kombineres med 

kommunikasjonsløsninger. 

For mer informasjon se medus.no. 

Ny programvare for 

sikkerhetskontrollsenter 

Med MxControlCenter 2.5 får du god oversikt over din bedrift. 

Foto: Mobotix 

Mobotix lanserer en oppdatering av MxControlCenter, 

selskapets plattform for nettverksvideoadministrasjon. 

Med fokus på brukervennlighet for operatørene, inneholder 

MxControlCenter 2.5 en rekke nye funksjoner, 

inkludert: Lagre søkeprofiler for å gjøre vanlige brukerdefinere 

søk tilgjengelige med ett klikk, ubegrenset administrasjonskontroll 

over brukere og grupper med full 

logging av handlinger, og videobevegelsessøk i opptak 

for raskt å finne kritiske hendelser. 

For ytterligere informasjon, se mobotix.com. 

Vanntett arbeidsjakke 

West Coast-jakken 

fra Helly Hansen er 

en slitesterk jakke i 

PU-belagt polyester 

tricot. Jakken kommer 

med fleece på 

innsiden av kraven, 

stikklommer med 

klaffer og lomme 

med glidelås på brystet 

og ermet. Jakken 

har åpning bak for 

ventilering og stormklaff 

med regulerbar 

glidelås foran. Ellers 

har den praktiske 

løsninger som borrelåsjustering 

på ermene 

og snøre- og 

borrelåsjustering på hetta. Jakken er lett og veier kun 

230 gram. 

For mer informasjon kontakt pressekontakt i Helly 

Hansen, Mari Mikkelsen: mari.mikkelsen@hillandsknowlton.com 


Smånytt 

Slitesterk bukse 

Helly Hansen Durham bukse er en praktisk og slitesterk 

bukse beregnet på industriarbeidere. Buksa er laget 

i 65 % polyester og 35 % bomull og kommer med to 

håndlommer, to lommer på rumpe og lår, samt en ekstra 

lomme på høyre lår med åpning for linjal. Et bredt belte 

i ryggen sørger for ekstra støtte og stabilitet, mens beltehemper 

med Clickon-funksjon gjør det enkelt å henge på 

tilbehør. 

For mer informasjon kontakt pressekontakt i Helly 

Hansen, Mari Mikkelsen: mari.mikkelsen@hillandsknowlton.com 

«Verdens minste akuttmottak» 

Cederroth lanserer en 

ny versjon av sin Førstehjelpstasjon, 

som 

produsenten beskriver 

som verdens minste 

akuttmottak. 

– Vår nye Førstehjelpstasjon 

er mer 

hygienisk og bedre 

tilpasset til forskjellige 

førstehjelpsbehov, 

skriver Cederroth på 

sine hjemmesider. 

– Et transparent 

lokk og en gummilist 

beskytter produktene 

mot støv og smuss, 

noe som gjør utstyret 

mer hygienisk og sørger 

for at det alltid er klart til bruk. 

Foto: Cederroth 

Les mer om Førstehjelpstasjonen på firstaid.cederroth. 

com. 

Praktisk slukkeskum 

– Fordi alle branner starter i det små! 

110 Slukkeskum er en liten «sprayboks» skumslukker 

som er enkel og effektiv ved små branner 

og branntilløp. Skummet finnes i to varianter: 

110 Slukkeskum som egner seg til stue, oppholdsrom 

og i butikker, og 110 Slukkeskum Multipro 

som slukker alle typer branner – også fett- og 

oljebranner. I tillegg tåler Multipro temperaturer 

ned til minus 30 grader og er ideell til å ha for 

eksempel i bilen. 

For mer info se slukkeskum.no. 

Safer Fire Fighting • Efficient Fire Fighting • Saving Environment 

www.coldcutsystems.no 

Møt oss på Fagseminaret i Sandefjord i desember 

www.nso.no 


Bedriftsbesøk: Rapp Bomek 

Spesialdesignet 

beredskap 

Rapp Marine Group har filialer over hele verden 

med hovedsete i Bodø. Bli med Sikkerhet på besøk 

til et av Nord-Norges største industrikonsern! 

8 SIKKERHET nr. 6 • 2011 

www.nso.no


Rapp Bomek har engasjerte 

folk i industrivernet. 

Fra venstre: HMS-sjef og 

nestleder i industrivernet 

Jostein Eliassen, 

røykdykkerleder Tommy 

Sivertsen, Torgeir Jenssen, 

Paul Kristian Evjen, Trond 

Lillevik og Roger Hammer. 

Foto: Mats Jensaas/Rapp Bomek 

www.nso.no 

 



På industrivernrommet henger alt utstyret oversiktelig langs veggene. 

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm, NSO 

– Det er ikke noe å si på utsikten 

hvert fall! 

HMS-leder og nestleder i industrivernet 

Jostein Eliassen viser stolt 

fram Rapp Bomeks utsikt over Bodø 

havn og sentrum. Omgitt av fjorder 

og fjell helt ytterst på Burøya, skinner 

sola sterkt på industriområdet. 

Hurtigruta legger til kai et steinkast 

fra Rapp Bomek og man kan undres 

om den nordnorske idyllen kan bli 

mer komplett. 

Rapp Bomek er et underselskap 

av norske Rapp Marine Group, som 

har avdelinger over hele verden – fra 

Alaska i vest til Japan i øst. 

Rapp Bomek produserer brann- 

og eksplosjonssikre dører på bestilling 

til oljeplattformer og landbaserte 

anlegg samt skipsutstyr. I tillegg 

utfører de også reparasjoner på båter 

som legger til kai. 

– Vi reparer hovedsakelig fiskefartøy 

og små ferjer, forteller industrivernleder 

Rolf Otto Simonsen på 

vei inn i produksjonshallen mens vi 

går forbi et stort metallskrog. 

– Vi har produsert rundt 20.000 

dører siden 1978, sier Rolf og peker 

på en gigantisk dør som to menn står 

og gjør de siste justeringene på en 

dør som minst må være 4 x 5 meter. 

Tredjeparter må briefes 

På Rapp Bomek er det 95 ansatte. 

20-25 av disse driver hovedsakelig 

med montering og service på dører, 

og er stort sett på reise hele året. 

– Det at så mange av våre ansatte 

er ute på reise, er en utfordring for 

industrivernet. I tillegg får vi ofte 

inn tredjeparter på bedriftens område, 

mannskap på båter for eksempel, 

som vi må briefe på våre sikkerhetsrutiner 

og beredskap, forteller Jostein. 

For tiden har de 16 personer i 

industrivernet ved Rapp Bomek. 

– Vi får signaler om at folk har 

lyst til å delta i industrivernet, og 

det er kjempehyggelig. Når vi velger 

ut personell, ser vi om dette er en 

person som passer inn. Vedkommende 

må også selv mene at det er noe 

som passer for han, sier Jostein. 

– Arbeid i industrivernet er en 



På dette kartet kan industrivernet se akkurat hvor det brenner. 

Rapp Bomek har en rekke egendesignede produkter 

for å gjøre sikkerheten bedre. Her viser 

HMS-sjef Jostein Elissasen fram et «slangeskjøte» 

til å ha over båtriper. 

Rapp Marine Group 

Rapp Bomek produserer blant annet brannog eksplosjonssikre dører. Fra venstre: Røykdykkerleder 

Tommy Sivertsen, HMS-sjef Jostein Elissasen og innsatsleder Rolf Otto Simonsen. 

Rapp Bomek AS er en del av Rapp Marine Group. 

En av søsterbedriftene til Rapp Bomek heter Rapp 

Hydema A/S, og produserer blant annet vinsjer og 

ligger 500 meter unna. 

Rapp Marine Group har filialer over hele verden. 

Blant annet i USA, Brasil, Serbia og Kina. 

Konsernets produkter er branndører som er brannog 

eksplosjonssikre, skipsutstyr, vinsjer og dekkutstyr 

for fiskebåter. 

Det er over 400 ansatte i konsernet totalt. 

Omsetningen er i underkant av 450 millioner kroner 

årlig. 

god ballast å ha med seg. Man får 

blant annet god innsikt i førstehjelp, 

og er godt forberedt dersom noe 

skulle skje – også på hjemmebane, 

sier Rolf. 

Utenlandske arbeidere 

Det første industrivernet på Rapp 

Bomek gjør når det kommer nye båter, 

er å gjøre en befaring for å få en 

oversikt over eventuelle risikoer. 

– Hver gang det kommer inn en ny 

båt, tar vi den for oss. På den måten 

er vi mer forberedt dersom uhellet 

skulle være ute, sier Tommy. 

– Totalbildet vårt endrer seg hver 

dag, og det er viktig for oss å gjøre 

oss kjent med båtene som legger til 

kai hos oss. Folk bor på båtene mens 

vi gjør reparasjoner, så det er omtrent 

som «hotell» på land, sier Jostein. 

I tillegg til «midlertidige» arbeidere, 

har også Rapp Bomek ansatte 

fra flere land. 

– Vi har mange rumenere som 

jobber hos oss, og også periodevis 

polakker og russere. Det er ikke alltid 

det er like stødige i engelsk, så vi 

har gjort en innsats for at også beredskapsplaner 

og informasjon skal 

være tilgjernelig på deres morsmål, 

sier Jostein og viser fram en vegg i 

et av produksjonsbyggene. 

Her er tavlen full av plansjer, 

skjemaer og skriv på norsk, engelsk, 

rumensk og polsk. 

– Det er klart at dette har ført til 

en del merarbeid for oss, men i det 

www.nso.no 

store og det hele er det verdt det, sier 

Jostein. 

– Hva synes arbeiderne om at dere 

gjør en ekstra innsats for sikkerheten? 

– De synes det er veldig bra, vi 

får positive tilbakemeldinger på 

dette. 

Større plass 

Industrivernet disponerer et lite tilbygg 

nede på fabrikkområdet. Her 

har de oversikt over brannvarslingssystemet. 

– Her kan vi nøyaktig se hvor 

det har brutt ut brann, sier Jostein 

og peker på de ulike bygningene på 

skjermen. 

 



Rapp Bomek reparerer ofte fiskebåter og mindre ferjer. 

Totalt sett er det plassert ut mellom 

120 og 140 branndetektorer på 

virksomheten. 

Industrivernrommet er ikke stort, 

og røykdykkerdraktene og resten av 

utstyret tar størsteparten av rommet. 

– Vi fant etter hvert ut at rommet 

var for lite, så vi måtte utvide litt, 

sier Jostein mens han geleider oss 

over gårdsplassen til en rød container 

som står like ved. 

– Vi bygde om containeren for å 

få bedre plass, så alt er skreddersydd 

etter våre behov og ønsker, sier han. 

I det ene rommet på containeren 

er det fullt av utstyr. 

På baksiden åpner de opp lukene, 

og synet som møter oss er en minibrannstasjon. 

Slanger, slukkere og 

annet utstyr står ryddig og tett på 

plass. 

Røykdykkerleder Tommy Sivertsen 

triller ut en stor tralle full av 

brannslanger. 

– Dette er en «branntralle» vi har 

laget selv, og den inneholder omtrent 

det samme som en brannbil – bare i 

mindre skala, sier han. 

Dørene som produseres her er alltid på bestilling – og alle dørene er unike. Foto: Rapp Bomek 

Egendesign 

Rapp Bomek har også flere egendesignede 

produkter for å tilfredsstille 

virksomhetens behov. 

Jostein og Tommy finner fram et 

slange-«skjøte» som de henger på utsiden 

av containeren. 

– Vi har jo ofte båter inne til kai, 

og hvis det skulle bli brann på en av 

dem vil vanntrykket slite med å passere 

ripa. Derfor har vi laget denne 

slik at man kan koble en slange i 

hver ende og dermed slipper man 

denne «knekken» på slangen, sier 

Jostein entusiastisk. 

Når Jostein og Rolf viser oss 

rundt på anlegget, kommer vi over 

flere Rapp Bomek-løsninger hvor de 

har gjort en innsats selv for å tilpasse 

utstyret slik at sikkerheten er best 

mulig ivaretatt. 

– Det viktigste er at det funker 

for oss. Da kan vi spare verdifull tid 

når det virkelig gjelder, sier Jostein 

med et smil. 

Førstehjelpsutstyr henger lett tilgjengelig i nærheten av produksjonsbyggene. 


Norward er et av landets mest moderne og 

velutstyrte kurssenter for sikkerhetsopplæring 

for landbasert industri. 

Industrivernet disponerer denne bygningen, men det ble for liten plass.. 

Kjell Arne Eriksen 

Fagleder landbasert 

Norward har: 

• Landets mest moderne og velutstyrte 

kurssenter for sikkerhetsopplæring 

• Fullskala anlegg for trening 

med ammoniakk 

• Mer en 30 års erfaring 

• Bredt spekter av kurs innen 

sikkerhet og beredskap 

• Serviceavdeling med utleie/salg 

av sikkerhets- og verneutstyr 

Ny forskrift om Egenberedskap/ 

Industrivern: Norward leverer 

blant annet: 

.. derfor bygde de om denne containeren for å få bedre plass. 

• GIL - Grunnleggende innsatslederkurs 

• VIL - Videregående innsatslederkurs 

• PST - Praktisk Samtrening 

Her får du 3 kurs i ett: 

- Tverrfaglig grunnopplæring 

- Videregående innsatslederkurs og 

- Videregående beredskapslederkurs 

• Risiko- og sårbarhetsanalyse 

• Tverrfaglig grunnopplæring 

• Forsterket Førstehjelp/Brannvern/ 

Kjemikalievern 

• Samtrening for bedriftens Egenberedskap/ 

Industrivern 

Vi ønsker alle nye og gamle 

kursdeltakere velkommen til Norward! 

Kontaktinformasjon: Norward AS 

Asdalstrand 291, 3960 Stahelle 

Tlf. 35 12 08 00 - booking@norward.no 

Det jobber ikke bare nordmenn på Rapp Bomek. – Det er viktig at også 

fremmedspråklige arbeidere får informasjon, sier Jostein Elissasen. 

www.nso.no 


Øvelse 

Industrivenet øvde på å utføre førstehjelp. 

Brannøvelse ved Mongstad 

I tillegg til røykutvikling øvde industrivernet på en klemskade under et stålrør på 250 kilo. 

Tekst og foto: Mongstadbase AS 

20. september gjennomførte industrivernet 

ved Mongstadbase AS øvelse 

for industrivernmannskapene. 

Øvelsen var lagt opp som alarm, mobilisering 

og ferdighetsøvelse for sanitet, 

brannvern og røykdykkere. 

Industrivernet kommuniserte internt 

ved bruk av intern radio og ved 

hjelp av mobiltelefon. 

Eventuelt behov for eksterne resurser 

som brannvern og ambulanse 

ble kommunisert internt mellom 

innsatsleder og industrivernleder 

slik at varslingsdelen ble tatt med i 

øvelsen. 

Mulig branntilløp 

Øvelsen var lagt opp med røykutvikling 

med mulig branntilløp i brakkerigg 

på basens område. 

Manuell alarm ble utløst i et bygg 

i nærheten av brakkerigg. Personell 

i dette bygget evakuerte og foretok 

opptelling og kontroll. Det ble meldt 

til industrivernets innsatsleder at 

to personer var i arbeid i eller ved 

brakkeriggen. 

– Utrykningstiden fra alarmen 

ble utløst til mannskaper var på 

alarmsted var cirka 5 minutter, noe 

vi synes er svært bra, forteller industrivernleder 

Jan Yngve Kvamme. 

Frigjøring 

Ved ankomst til brakkerigg ble en 

person (dukke, red.anm.) funnet 

utendørs, klemt under et stålrør på 


Øvelse 

Guttorm 

Liebe 

En «person» var klemt under et stålrør på rundt 250 kilo. 

Termoplast 

– ikke like kjekt hvis det brenner 

Vet dagens byggherrer hva de kjøper? 

Og ønsker vi egentlig en slik utvikling? 

Av: Guttorm Liebe, brannsjefen i Skien 

Røykdykkere øvet med søk og redning av «person» fra røykfylte rom. 

rundt 250 kilo. Sanitetspersonell 

startet straks med førstehjelp og 

frigjøring. Gaffeltruck ble rekvirert 

til stedet for å hjelpe til med 

fjerning av rør. 

Etter førsteinnsats med frigjøring 

av fastklemt person, slangeutlegg 

og røykdykking med redning 

av en person fra brakkerigg, 

øvet mannskapene ferdigheter 

innenfor ulike førstehjelpscenarioer, 

oppkobling og bruk av 

brannvernutstyr. Røykdykkere 

øvet med søk og redning av «person» 

fra røykfylte rom. 

Realistisk 

– Vi forsøker å legge opp øvelsene 

slik at det blir øvet på realistiske 

situasjoner som kan oppstå 

ved bedriften i tillegg til å øve 

mannskaper i bruk av selve utstyret. 

Bruk av markører med 

sminke, røykmaskin og dukker 

er utstyr som gjør øvelsene 

mer realistiske og utfordrene for 

mannskapene, sa Kvamme. 

Plast i forkjellige varianter blir stadig mer 

vanlig som bygningsmateriale, tilsynelatende 

uten at byggebransjen har tilstrekkelig 

kunnskap om materialets branntekniske 

egenskaper. Dette skjer samtidig som byggebransjen 

er gitt stor frihet til å prosjektere 

såkalte analyseløsninger og den offentlige 

bygningskontrollen er redusert til 

en kontroll av at dokumenter i tilstrekkelig 

mengde er mottatt. 

Våre sentrale bygningsmyndigheter ønsker 

ikke å erkjenne at bruk av plast som 

bygningsmateriale har utviklet seg til å bli 

et stort brannteknisk problem. 

Brannvesenet blir etter hvert tvunget til 

å lage standard operasjonelle rutiner med 

den hovedregel å ikke skulle ta seg inn i 

bygninger med plastkonstruksjoner, rett 

og slett fordi de er for farlige for innvendig 

slokkeinnsats. 

Guttorm Liebe 

er utdannet sivilingeniør innenfor bygg 

og har vært ansatt i Skien brannvesen 

siden 1978. 

Han har vært opptatt av forebyggende 

brannvern i alle disse årene. 

Guttorm Liebe kommer til å holde foredrag 

på Fagseminaret 2011 i Sandefjord. 

www.nso.no 


Ulykker 

De fleste arbeidsulykkene som skjer under vedlikeholdsarbeid skjer i industrien. Bildet er fra et tidligere GIL-kurs der deltakerne blant annet øvde på 

livreddende førstehjelp. Foto: NSO 

Dødsulykker 

under vedlikehold 

Av totalt 59 personer som omkom under vedlikeholdsarbeid fra 2000 til 2011, jobbet 18 i industrien. 

Det viser Arbeidstilsynets nye rapport 

om dødsulykker i forbindelse 

med vedlikeholdsarbeid som ble lagt 

fram 25. oktober. Det skriver Industri 

Energi. 

Totalt 59 personer omkom under 

vedlikeholdsarbeid i perioden 2000 

til 2011. Dødsfall innen industrien 

skjedde 18 ganger, mens det innen 

landbruk omkom 14 personer og 10 i 

bygg og anlegg. 

– Dårlig 

risikovurdering 

– Det er viktig at 

arbeidsgiver planlegger 

vedlikeholdsoppgaver 

nøye og 

at det er kvalifisert 

personell som utfører 

vedlikeholdet, sier fungerende 

regionaldirektør 

Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsyket 

Midt-Norge. 

På spørsmål om hva som 

er de viktigste fellesfaktorene 

i dødsulykkene svarer 

Løvås: 

– At personen som 

Du kan lese hele rapporten 

på Arbeidstilsynets nettsider, 

arbeidstilsynet.no. 


Ulykker 

65 personer omkom i brann i 2010. Foto: NSO 

Uhellsstatistikk for 2010 

DSBs statistikk er nå oppdatert med tall for 2010. 

Stig Magnar Løvås 

Foto: Arbeidstilsynet 

forulykket ikke kunne tenke seg at 

ulykken kunne inntreffe, at virksomhetene 

ikke hadde eller at de 

hadde for dårlig risikovurdering og 

at det var manglende eller mangelfulle 

rutiner i virksomheten. 

18 industriarbeidere 

12 prosent av alle dødsulykker i arbeidslivet 

skjer under vedlikeholdsarbeid, 

og industrien er den næringen 

med flest dødsulykker. 

– Mange av dødsulykkene skjer 

i situasjoner der en maskin plutselig 

slutter å virke. I en slik situasjon 

kan det oppstå stress og den som 

betjener maskinen prøver å få den 

i gang så fort som mulig uten å ta 

hensyn til sikkerheten. Ofte er det 

dessverre så enkelt av man ikke slår 

av strømmen før man starter reparasjonsarbeidet, 

sier Løvås. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap (DSB) oppdaterer 

hvert år sin Statistikkbank over 

uhell. 

Her er noen hovedresultater: 

47 sprengningsuhell 

Det ble i 2010 registret 71 uhell 

med transport av farlig gods, der 

en person omkom. Det er registrert 

47 sprengningsuhell, 205 

el-ulykker med personskade og 52 

uhell i bedrifter som oppbevarer/ 

behandler/tilvirker brannfarlige 

eller eksplosive varer. 

Omkomne i brann 

65 personer omkom i brann i 2010. 

Dette er akkurat på gjennomsnittet 

siden målingene startet i 1979. 

40 av de 65 omkomne var menn, 

23 var kvinner og 2 var barn. 75 

prosent omkom i bolig, litt under 

gjennomsnittet siden 1986 (drøyt 

80 prosent). Hele 31 av de 65 omkomne 

(48 prosent) var 70 år eller 

eldre. 

Bygningsbranner 

I 2010 har DSB registrert 5.344 

bygningsbranner. Det er snaut 

3.000 flere branner enn i 2009. 

Årsaken til den store forskjellen 

er at det er gjort en endring i statistikken 

fra 2010. Pipebranner, 

som tidligere ble registrert kun på 

kvartalsrapport, rapporteres nå 

enkeltvis, og blir inkludert i statistikken 

over bygningsbranner. 

Det er registrert 1.621 pipebranner 

i 2010. I tillegg har det vist seg at 

en del branner som tidligere år har 

blitt registrert som «Annen brann» 

(på kvartalsrapport) skulle ha 

vært rapportert til DSB som bygningsbranner. 

For flere tall se Statistikkbanken 

på dsb.no. 

Artikkelen er publisert på dsb.no 

www.nso.no 


i NSO-fokus 

NSO 

mener 

Ta kontakt med kommunen 

– vi har felles interesser 

I forslag til ny beredskapsforskrift 

kreves det at virksomheten skal ha 

oversikt over egen risiko og at dette 

skal danne grunnlaget for all bygging 

av beredskap. 

Det forutsettes at virksomhetene 

vurderer hva som kan skje av uønskede 

hendelser innenfor eget ansvarsområde. 

Vi snakker om hendelser 

som er av en slik størrelse at 

det er nødvendig å ha en opplært, 

utstyrt og øvet beredskapsorganisasjon. 

En beredskap som raskt og 

effektivt kan aksjonere for å stoppe 

eller redusere konsekvensene dersom 

ulykken skulle skje. 

«Skjer det en større hendelse 

på en virksomhet forventes 

det at den kommunale 

beredskapen stiller opp og 

yter bistand.» 

Forskriften pålegger alle større 

industrivirksomheter å skaffe seg 

denne innsikten gjennom en systematisk 

gjennomgang av alle typer 

risiko innunder «HMS-paraplyen», 

mennesker, miljø og materielle verdier. 

Kommunal beredskap 

Samtidig er kommunene, gjennom 

lov, pålagt å kartlegge hvilke uønskede 

hendelser som kan inntreffe, 

og utarbeide en oversikt over hva 

som finnes av risiko og beredskapsmessige 

utfordringer innenfor kommunens 

grenser. 

Skjer det en større hendelse på 

en virksomhet forventes det at den 

kommunale beredskapen stiller opp 

og yter bistand, eller i andre sammenheng 

overtar ulykken. 

Kommunen har uten tvil felles interesser 

med virksomheten, slik at 

skadene minimaliseres og alt raskt 

normaliseres. 

Del kunnskap! 

Kommunen har ansvaret for å skaffe 

seg oversikt innenfor egne grenser. 

Det betyr ikke at vi må sitte stille 

å vente. De aller fleste industribedrifter 

som omfattes av den nye beredskapsforskriften 

er gode, til dels 

meget gode på beredskap. De har 

som oftest allerede både oversikt og 

innsikt i egen risiko. De har også 

etablert en beredskap for å møte 

«Som virksomhet har du mye 

å bidra med. Gi kommunen 

innsikt i egen virksomhets 

risiko.» 

hendelsene dersom det forebyggende 

arbeidet skulle svikte. Denne kunnskapen 

bør deles med kommunen. 

Initiativ 

Som virksomhet har du mye å bidra 

med. Gi kommunen innsikt i egen 

virksomhets risiko, noe som i tillegg 

til å sikre relevant hjelp i en vanskelig 

situasjon, også kan forhindre at 

det etableres boliger eller annen aktivitet 

tett opptil områder du vurderer 

som risikoutsatt. Områder som på 

sikt kan gi deg store beredskapsmessige 

problemer. 

Ta initiativet! Søk kontakt og legg 

frem dine vurderinger av egen virksomhet. 

Gi innspill der du ser at nyetablering 

kan skape utfordringer. 

Vi har felles interesser. 

Trygve Finsal 

Direktør 


i NSO-fokus 

Industrivernrapporten 2011 

må leveres før jul 

På grunn av nytt regelverk fra årsskiftet, 

ønsker NSO å innhente rapporten allerede 

inneværende år. 

Av: Marit Bjerknes og Tor-Åge Fløtnes, NSO 

Nok et år på hell, og industrivernledere rundt omkring 

i virksomhetene har allerede begynt å planlegge 

nye aktiviteter til et nytt beredskapsår. Som 

tidligere må vi også dette året ta et tilbakeblikk på 

året som har vært. Det gjør vi gjennom å innhente 

årets industrivernrapport. Denne rapporten bruker 

vi til å utarbeide ulike statistikker for å se på endringer/trender 

fra år til år. Dette gir oss et godt bilde 

av virksomhetens aktiviteter og om dere etterlever 

de gjeldende myndighetskravene til industrivern. 

FIG 1 

Før jul 

På grunn av nytt regelverk fra årsskiftet, ønsker 

NSO å gjøre et unntak fra en mange års tradisjon. 

Vi ønsker å innhente rapporten allerede inneværende 

år. Fristen for innlevering av rapporten er derfor 

satt til 15. desember 2011. Ved innlevering av rapporten 

rapporteres det for hele året, også for de aktivitetene 

dere skal gjennomføre innen året er omme. 

De aller fleste virksomhetene er veldig flinke til å 

overholde tidsfristen, men det er alltid en liten prosent 

som utsetter innlevering, og «glemmer» seg. De 

virksomhetene som er gjengangere fra år til år, og 

bedrifter med alvorlige og/eller mange avvik, vil vi 

gi en ekstra «oppmerksomhet» fremover. 

FIG 2 

Virksomhetens side 

Utfyllingen er webbasert, og dere finner tilgang på 

nso.no. Her går dere inn på virksomhetens side (se 

fig. 1) og logger dere inn med bedriftsnummer og 

PIN-kode (se fig. 2). Bedriftsnummer og PIN-kode 

er sendt per brev til industrivernleder. Inne på virksomhetens 

side vil dere blant annet finne tidligere 

års innleverte rapporter, svarbrev fra NSO, og årets 

rapport klar for utfylling (fig. 3). 

Det er veldig viktig at dere kontrollerer at bedriftens 

organisasjonsnummer, navn, adresse og oppgitte 

kontaktpersoner stemmer. 

Lykke til! 

FIG 3 

www.nso.no 


i NSO-fokus 

Svein Kristiansen (f.v.), Karin Moen og Inger Utengen Hansen fikk utdelt NSOs hedersdiplom av industrivernleder ved Aker Solutions Tranby, 

Morten Pettersen. Foto: Aker Solutions Tranby 

Tre hedersdiplom til Aker Solutions 

Tre medlemmer av industrivernet 

på Tranby gikk av i september etter 

lang og tro tjeneste: Svein Kristiansen, 

Karin Moen og Inger Utengen 

Hansen. 

Industrivernleder Morten 

Pettersen har bare positive ting å si 

om sine tidligere kollegaer. 

Godt samarbeid 

– Svein Kristiansen har hatt mange 

roller i industrivernet siden han begynte 

som pumpemann i 1983, men 

har primært jobbet innenfor sanitet. 

Han var fagleder for sanitet helt 

frem til 1995 da han overtok som 

innsatsleder og nestleder i industrivernet, 

sier Morten. 

Svein ga seg om innsatsleder i 

2010, men har vært nestleder i 

industrivernet frem til han gikk av 

med pensjon. 

– Svein har bidratt til et godt 

samarbeid på tvers av alle faggruppene. 

Han sier selv med et smil at 

han har slitt ut fire industrivern- 

ledere og har nå begynt på sin femte, 

smiler Morten. 

Sanitet 

Karin Moen var den som etablerte 

saniteten på Tranby i 1985, og har 

alltid vist et stort engasjement for 

industrivernet. 

– Karin sier selv at hun har lært 

mye gjennom å være med i industrivernet. 

Blant annet føler hun seg 

godt rustet til å håndtere kritiske situasjoner, 

enten det er på jobb eller 

privat, forteller industrivernlederen. 

– Inger Utengen Hansen startet i 

ordensvernet i 1993 der hun var aktiv 

frem til 1998 da hun ble overført 

til sanitetsgruppen. Siden 2001 har 

Inger også vært aktivt med i hjertestartergruppa, 

og hun har også bidratt 

i vaktordningen gjennom 10 år, 

sier Morten og takker alle tre for den 

store innsatsen for industrivernet. 

Alle tre fikk utdelt diplom fra NSO 

under en markering på fabrikken 26. 

september. 

Hedersdiplom 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjons 

(NSO) hedersdiplom kan 

tildeles både enkeltpersoner, grupper 

og bedrifter. Diplomet tildeles 

av NSO etter forslag fra bedriften. 

Typisk vil en som har vært industrivernleder 

i minst 10 år eller 

mannskap i 20 år, være kandidater 

til å få det. Andre kriterier vil 

også bli vurdert av NSO. 

Diplomet blir underskrevet av 

NSOs direktør, og NSO fører oversikt 

over hvem som er blitt tildelt 

dette hedersbeviset. 

Dersom du vil anbefale noen for 

dette diplomet, må du sende en 

forespørsel med begrunnelse til 

NSO ved nso@nso.no. 


i NSO-fokus 

Innsatslederen 

– den som kan gjøre en forskjell 

Odd Halvorsen. 

Foto: TrioVing 

God innsatsledelse krever fokus på aktuelle momenter både før, 

under og etter en kritisk hendelse. 

Hedersdiplom til 

Odd Halvorsen 

Odd Halvorsen gikk av som industrivernleder 

for TrioVing og VingCard 

Elsafe etter 10 år og 10 måneder. 

Han ble behørig takket for innsatsen 

både i industrivernet og alle andre 

oppgaver han har hatt ved TrioVing. 

30. oktober var det overrekkelse 

av gaver fra kolleger, industrivern 

og samarbeidspartnere. I tillegg fikk 

Halvorsen overraskt NSOs Hedersdiplom 

for sin innsats i industrivernet. 

Johan Svendsen blir takket for sin lange innsats 

i industrivernet ved brannsjef Morten Hustad 

som overrakte diplom fra NSO og gave fra industrivernet, 

brannhjelm på sokkel. 

Hedersdiplom til 

Johan Svendsen 

Her blir en av veteranene i industrivernet 

ved Norske Skog Skogn A/S 

takket for sin lange innsats i industrivernet. 

Johan Svendsen begynte 

sin karriere i industrivernet ved 

bedriften i 1977 som innsatsmann. 

I 1990 og helt fram til siste øvelse 

9. november i år, har Johan vært 

lagleder for innsatslag 2. Johan blir 

sett på som en meget kunnskapsrik 

og som en utmerket ambassadør for 

industrivernet i alle sammenhenger 

her på bedriften. 

Ledelsen i industrivernet er stolt 

over å ha hatt Johan med på laget. 

Tekst og foto: Ole K. Stubben 

Hvordan kan man skape handlingsrom 

og god situasjonsforståelse ved 

gode forberedelser? Hvordan kan 

man med god opplæring og trening 

øke evnen til å mestre akutte hendelser? 

Dette er problemstillinger 

som du kan møte som innsatsleder 

på din arbeidsplass. Ole Andre Bråten 

ser mange likhetstrekk mellom 

det å være innsatsleder i politiet og 

innsatsleder som en del av en virksomhets 

egenberedskap. 

– Hva gjør en innsatsleder unik? 

– Ved en uønsket hendelse er det 

viktig å snu negative tanker til noe 

positivt – du må se på den rollen du 

har som innsatsleder som viktig og 

som den som kan gjøre en forskjell. 

Dette bør være en av hovedmotivasjonene 

for å bli innsatsleder – at du 

faktisk kan være den som er der til 

støtte og hjelp for dine kolleger i en 

kritisk situasjon. Som innsatsleder 

må du ha kontroll over innsatspersonellet, 

ressurser, situasjonen og 

ikke minst deg selv. Det krever at 

du innehar nødvendig kunnskap, 

ferdigheter og evne til å lede personellet 

til en målrettet og effektiv 

innsats. 

– Hvilke egenskaper bør en innsatsleder 

være i besittelse av? 

– Det å tåle og mestre stress. Stress 

påvirker oss på flere måter. Finmotorikken 

kan svekkes og sanseinntrykkene 

endres ved at hørselen 

svekkes, synet styrkes, mens alt 

oppleves som om det går i sakte film. 

Hjernens evne til å håndtere og sortere 

informasjon påvirkes også, noe 

som påvirker vår evne til å analysere, 

fatte beslutninger og iverksette 

tiltak. 

www.nso.no 

Ole Andre Bråten 

har bred operativ bakgrunn fra politiet og 

forsvaret, i tillegg til spesialkompetanse innen 

krisehåndtering fra Universitetet i Oslo. 

Han foreleser på nasjonalt studie i innsatsledelse 

ved Politihøgskolen og på innsatslederkurset 

ved Oslo Politidistrikt. 

Bråten er spesielt opptatt av hvordan enkeltindivid, 

grupper og ledelse best mulig kan 

håndtere kritiske hendelser. 

– Hva kan motvirke dette? 

– Gjennom bevissthet og innsikt. En 

forutsetning er at basisferdighetene 

er på plass både på individ, gruppe/ 

team og ledelsesnivå. I tillegg må 

innsatspersonellet være samtrent og 

øvet for å kunne møte de uønskede 

hendelsene som kan inntreffe på 

egen arbeidsplass. Skal dette fungere, 

må øvelsene være realistiske 

og gjennomføres på en slik måte at 

stress oppleves som reelt. Dette er 

spesielt viktig for innsatsleder. Ved 

en uønsket hendelse vil tid alltid 

være en kritisk faktor. Det er derfor 

viktig at man fatter raske og riktige 

avgjørelser. Ved å øve på uønskede 

hendelser ved din virksomhet, bygger 

du relevante erfaringer og vurderingene 

skjer raskt og intuitivt 

uten at du behøver å bruke mye tid 

på å analysere situasjonen. 


i NSO-fokus 

SIMKAT-kurset vil også bli holdt til neste år. Foto: Karoline K. Åbyholm, NSO 

Nye risiko- og regelverksseminar 

Her kan du lese om noen av tilbudene fra NSO fra 2012. 

Av: Harald Bergmann, NSO 

I forbindelse med overgang til ny 

forskrift, faller NSOs monopol på 

industrivernlederkurs og innsatslederkurs 

bort. Dette er en nødvendig 

følge av at det ikke lenger kommer 

til å være krav om bestemte 

kurs, men krav om tilstrekkelige 

kvalifikasjoner. 

Vi har tro på at mange av de seriøse 

opplærings- og øvingssentrene 

rundt i landet kan tilby påtroppende 

innsatsledere god opplæring. Du 

som er ansvarlig for beredskapen må 

passe på at det blir en passelig blanding 

av teori og praksis, og at det er 

ledelse som blir tema. Innsatsleder 

skal ha trygghet og myndighet til å 

lede innsatsgruppen, hun behøver 

ikke være den beste i brannslokking 

eller førstehjelp. 

Gamle nisjer – nye tilbud 

NSO vil konsentrere seg om de nisjer 

der vi mener det er, og vil være 

i lang tid framover, udekkede behov. 

Dette er «gamle» emner som virksomhetene 

er nødt til å ha kjennskap 

til; risikovurdering og regelverk. 

Seminar i risikovurdering over 

én dag tar ikke mål av seg til å sette 

deltakeren i stand til å gjennomføre 

en risikovurdering alene, eller å lede 

arbeidet med risikovurdering i bedriften. 

Målet med seminaret er å gi 

deltakeren nok innsikt til å forstå 

hvordan en risikoanalyse er utarbeidet, 

og hvordan den skal brukes til 

å finne de uønskede hendelsene som 

beredskapen skal dimensjoneres etter. 

Ikke enten eller 

Seminar i risikovurdering erstatter 

ikke todagerskurset, men det kan 

være nyttig for dem som ikke har 

vært borti risikovurdering på en 

stund, og som trenger en oppfris- 


king. Det kan også være hensiktsmessig 

for dem som først vil ha en 

enkel innføring i risikovurdering, så 

sysle litt med det i egen virksomhet 

en tid, for så å ta todagers-kurset etter 

å ha skaffet seg litt erfaring. 

Veiledning i regelverket 

Den nye forskriften vil bli funksjonsrettet, 

og beredskapen må være 

et svar på de behovene som er avdekket 

gjennom risikovurderingen. 

De gamle retningslinjene for industrivern 

var så detaljerte at industrivernlederkurset 

var som en skoletime 

der man gjennomgikk fasit for 

en hvilken som helst oppgave. Heretter 

vil det være umulig å gi én ferdig 

og detaljert beskrivelse av hvordan 

beredskapen skal dimensjoneres 

og utstyres, læres opp og øves. 

Vurderingen 

Det nye dagsseminaret for beredskapsledere 

vil ha oppmerksomhet 

på de vurderinger de må gjøre heretter. 

Den nye forskriften pålegger 

nemlig virksomhetene selv å vurdere 

hva som er godt nok. Og det samme 

gjelder kvalitetskontrollen av at det 

man har valgt, faktisk er godt nok. 

For NSO blir det viktig å formidle 

hvordan virksomheten kan fastlegge 

sitt eget beredskapsbehov, og hvordan 

den dimensjonerer beredskapen 

i forhold til de utfordringene. Det 

blir å gi innsikt i tanken som ligger 

bak. 

Bedriftsinterne tilbud 

NSO har i en årrekke hjulpet virksomhetene 

med å trene redningsstab 

i krisehåndtering. Det har vært en 

slags SIMKAT-i-bedrift. Dette vil vi 

fortsette med så langt kapasiteten 

rekker. Det samme gjelder bedriftsinterne 

risikoanalysekurs. I den grad 

vi har tid til det, vil vi hjelpe bedriftene 

med slike tiltak. 

i NSO-fokus 

NSO-kurs og 

seminarer i 2012 

GAMLE 

SIMKAT, simulering av katastrofe 

3 dager 

Kurs i praktisk risikoanalyse 

2 dager 

Fagseminar 2 dager 

NYE 

Seminar i risikovurdering, enkel 

versjon 1 dag 

Regelverksveiledning – seminar 

1 dag 

Hvert av de to nye seminarene vil 

bli arrangert åtte ganger i 2012: Fire 

ganger på Gardermoen, én gang i 

Stavanger, Møre, Tromsø og Bergen. 

(Se aktivitetskalenderen på nest siste 

side i Sikkerhet og på nso.no). 

De vil holdes to påfølgende dager, 

slik at den som vil velge ett av dem 

kan gjøre det, og de som vil ha begge 

i samme slengen, kan velge det. 

Et nettbasert styringssystem for 

kriser og uønskede hendelser. 

EMERGENCY 

LOG UNIT 

Funksjoner 

Utkalling SMS - vaktoppsett 

Situasjonsplott 

Hendelseslogg 

Filtrering av informasjon 

SMS kommunikasjon via logg 

Rapport modul 

Mobilt grensesnitt 

Møt oss på NSO-konferansen i Sandefjord 

OTAL 

AFETY 

MacBook Pro 

www.totalsafety.no 

www.enovate.no 

Tlf: 99 43 15 62 

Email: post@totalsafety.no 

www.nso.no 


i NSO-fokus 

– Takk for tilliten! 

Karoline K. Åbyholm og Ole Karsten Stubben er godt fornøyde med 

tilbakemeldingene fra leserne av Sikkerhet. 

I oktober sendte NSO ut en spørreundersøkelse 

til 880 industrivernledere 

om bladet Sikkerhet. Per 1. november 

har vi mottatt 171 svar. 

– Av de 171 som har svart, sa 130 

at de leser noe i hvert nummer av 

Sikkerhet. Det må vi si oss fornøyde 

med, smiler redaktør Karoline Åbyholm. 

I tillegg sa nesten 40 prosent at 

de leser alt eller mesteparten av bladet. 

Faglig utbytte 

Over 80 prosent av de som svarte 

sa at de har en del, stort eller veldig 

stort faglig utbytte av artiklene i 

Sikkerhet. 

– I tillegg er det godt å se at Sikkerhet 

når et stort antall lesere ved 

den enkelte virksomhet, sier seniorrådgiver 

Ole Stubben. 

Artikler om fagstoff er mest populært, 

tett etterfulgt av reportasjer 

fra bedrifter og artikler om regelverk. 

– Tilbakemeldingene fra leserne 

er noe vi tar på alvor – det er tross 

alt leserne vi lager blad for. Vi kommer 

til å gå gjennom kommentarene 

vi har fått og se om vi kan gjøre 

Sikkerhet enda mer relevant for våre 

Seniorrådgiver i NSO Ole Stubben og redaktør Karoline Åbyholm ønsker at Sikkerhet skal være 

nyttig for leserne. Foto: Harald Bergmann 

medlemsbedrifter, sier Åbyholm. 

Sikkerhet på nett 

Mange etterlyser tidligere utgaver av 

bladet på nett, men dette finnes allerede. 

– På nso.no finner du nyeste ut- 

givelse samt tidligere utgaver av bladet 

som nedlastbare pdf-filer. Vi har 

dessverre ikke mulighet til å legge 

ut artiklene som noe annet enn pdf, 

men håper dette likevel er nyttig for 

leserne, sier Åbyholm. 

Kommentarer 

Her er et utvalg av kommentarene 

fra leserne: 

«Får mange HMS-blad. 

Det er kun dette jeg leser. 

Jeg er veldig fornøyd!» 

«Et bra blad som sveiser 

oss sammen på tvers av 

bedrifter og bransjer.» 

«Flere omtaler på hendelser, 

med muligheten til å lære 

av andres feil.» 

«Artiklene om planlegging 

og gjennomføring 

av øvelser gir meg gode 

innspill til egen bedrift» 


Spørrespalten 

Om industrivern 

Juridisk rådgiver Inger H. Bye svarer på spørsmål 

om egenbe skyttelse/industrivern. 

Send dine spørsmål til inger.bye@nso.no 

Spørsmål: 

Hvordan regner man ut gjennomsnittlig antall sysselsatte i 

året? 

Jeg ser at vi i ny forskrift selv må finne ut om vi er omfattet. 

Næringskoden som vi er registrert i finner jeg igjen i § 2. Ser 

også at grensen på antall sysselsatte gjennomsnittlig i året er 

videreført. Vår virksomhet har store svingninger i antall sysselsatte. 

I sommermånedene er vi langt over 40 medregnet alle 

innleide. Ellers i året er det i perioder bare oss fast ansatte. 

Hvordan skal jeg regne ut gjennomsnittet? 

Waldemar ble nr 150 

Oppslutningen om årets Fagseminar er 

oppmuntrende. Waldemar Olsen, Eramet 

i Sauda, ble deltaker nr 150. 

– Jeg er industrivernleder og sikkerhetskoordinator 

ved Eramet i Sauda, forteller Waldemar 

Olsen. 

– Jeg har vært på Fagseminar én gang tidligere, 

og avtalte nå med en kollega på Eramet i 

Porsgrunn at vi skulle melde oss på. Som regel 

har det kollidert med andre ting. 

Waldemar sier at det er både for å treffe andre 

og for å høre foredragene, og han ser fram 

til Sandefjord-turen. 

– Jeg syntes sist at utstillingen også ga meg 

nyttig informasjon. 

Eramet Sauda er i beredskapsklasse 2, og har 

cirka 40 personer i sin beredskap. 

En førstehjelpsveske er på vei, Waldemar! 

Per dags dato (15.11) er det 193 påmeldte 

deltakere. 

Svar: 

Det stemmer at virkeområdet med industrielle og håndverksmessige 

virksomheter som gjennomsnittlig sysselsetter 40 eller 

flere personer i året, er videreført. Nytt er at ny forskrift er 

helt konkret på hvilke typer virksomheter som er omfattet. Er 

dere registret i Brønnøysundregistrene med næringskode som 

dere finner igjen i tabellen i § 2, så er dere omfattet forutsatt 

at dere er mange nok sysselsatte. Nytt er også at det ikke blir 

fattet vedtak, men at virksomheter som faller inn under forskriften 

må sende melding til NSO. 

Når du skal regne ut om dere er underlagt forskriften, tar 

du utgangspunkt i antall sysselsatte for den enkelte måned, 

summér alle tolv og del så på tolv. Bruk samme dato i hver 

måned. 

I eksemplene nedenfor har vi brukt antall sysselsatte pr. 

den første i hver måned. Velg gjerne en annen dato om det 

passer bedre for dere. Det er ikke tatt høyde for at gjennomsnittet 

i den enkelte måned kan være høyere eller lavere. 

Som du ser vil virksomhet i eksempel 1 være omfattet, 

mens den i eksempel 2 ikke er det. 

Eksempel 1 Eksempel 2 

Måned Antall sysselsatte Antall sysselsatte 

1. jan. 33 30 

1. feb. 31 30 

1. mar. 28 25 

1. apr. 28 25 

1. mai. 29 25 

1. jun. 75 75 

1. jul. 76 75 

1. aug. 60 60 

1. sep. 30 30 

1. okt. 30 30 

1. nov. 30 30 

1. des. 30 30 

480 465 

Gjennomsnittlig antall sysselsatte pr. måned: 

40 39 

www.nso.no 


-sidene 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) er en 

selvstendig medlemsforening som forbygger 

kriminalitet i og mot næringslivet. NSR 

er rådgivende for medlemmene innenfor 

fysisk-, teknisk-, og personellsikkerhet, 

og er næringslivets kontaktpunkt mot 

myndighetene innenfor de nevnte områder. 

NSR har regelmessige møter med 

myndighetene gjennom vårt konsultative 

råd bestående av Politiets sikkerhetstjeneste, 

Politidirektoratet, Kripos, ØKOKRIM, 

Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Toll- og 

avgiftsdirektoratet og Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap. I det 

konsultative rådet møter dessuten representanter 

for et bredt spekter av næringslivets 

virksomheter, LO og YS. 

NSR deltar i ulike myndighetsutvalg på 

vegne av næringslivet. NSRs administrasjon 

holder til på Majorstua i Oslo. 

Internett: www.nsr-org.no 

E-post: nsr@nsr-org.no 

AKTUELT: 

Mer informasjon: 

www.nsr-org.no 

www.krisino.no 

www.morketallsundersokelsen.no 

www.sikkerhetskonferansen.org 

NSRs stiftere: 

mener 

Datakrimutvalget 

2012 

Norske PC-er er blant de minst infiserte i verden, viser 

tall fra Microsofts Security Intelligence Report (SIR). 

Tallene er basert på tilstanden hos 

cirka 550 millioner PC-er verden 

over. SIR viser at av de infiserte norske 

PC-ene er de fleste infisert med 

programvare som brukeren må si ja 

til, og har den først fått én infeksjon 

har den gjerne flere også. Dette forteller 

noe om brukernes sikkerhetsbevissthet; 

de fleste oppdaterer PCene 

og er varsomme med hva de sier 

ja til, mens en liten gruppe er ubevisst 

og får mye rusk i maskineriet. 

Mangefasettert 

Når det gjelder næringsliv og virksomheter 

kan datakriminalitetsbildet 

være noe mer mangefasettert. Det 

mistes datautstyr med informasjon, 

det plantes målrettede trojaner for 

spionasje, og det skrives om virksomheten 

og ansatte på sosiale medier, 

og det snakkes om virksomheten 

i mobiltelefoner i det offentlige rom. 

Disse forhold kan alle utgjøre en potensiell 

risiko for virksomhetene, og 

det er her hovedhensikten med 

Mørketallsundersøkelsen kommer 

inn; nemlig å få den samlede oversikten 

over trusler, risiko og tiltak 

mot datakriminalitet mot næringslivet. 

Veiledning for outsourcing 

Tidligere Mørketallsundersøkelser 

har blant annet medført utarbeidelse 

Erland Løkken 

Direktør 

Næringslivets Sikkerhetsråd 

av en veiledning for outsourcing av 

IKT, konkrete råd til Fornyings- og 

administrasjonsdepartementet om 

tiltak for økt datasikkerhet i næringslivet, 

og NSRs støtte til utarbeidelse 

av en ID-tyveritest for næringslivet 

i regi av NorSIS, Datatilsynet 

og NSR. 

Datakrimutvalg 

Det er NSRs Datakrimutvalg (DKU) 

som utarbeider Mørketallsundersøkelsen, 

og for 2012 består DKU 

av følgende ressurspersoner: Arne- 

Johan Helle (Telenor), Christophe 

Birkeland (Norman), Eiliv Ofigsbø 

(NSM/NorCERT), Håvard Folkedal 

(Kripos), Janne Hagen (Proactima), 

Johnny Mathisen (Telenor), Sofie 

Nystrøm (DNB), Tone Tingbø (Ernst 

& Young), Tore Orderløkken (NorSIS), 

Vidar Østmo (ITAKT/Ventelo) og Erland 

Løkken (NSR). 

NSR er svært takknemlige for at 

slike kompetanser har sagt ja til å 

delta i utvalget. Mørketallsundersøkelsen 

2012 er den åttende i rekken, 

og vil bli presentert på neste års sikkerhetskonferanse, 

tentativt medio 

september 2012. 

Erland Løkken 

Direktør 

26 SIKKERHET nr. 6 • 2011 www.nsr-org.no

-sidene 

Villedende tilbud og 

telefonsalg 

Vær særskilt våkne for alle tilbud om nettkatalogoppføringer 

og domenenavnselgere. 

Av: Arne Røed 

Simonsen, NSR 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) 

får daglig henvendelser om selskaper 

som selger nettopplysningstjenester 

og domenenavn, enten skriftlig eller 

pr telefonsalg. Mange misforstår 

tilbudene og får ikke med seg særlige 

vilkår. Vi ber næringsdrivende 

være særskilt våkne for alle tilbud 

om nettkatalogoppføringer og domenenavnselgere. 

I noen tilfeller vil det 

være et brudd på bokføringsforskriften 

å benytte tilbud utformet som en 

faktura. I mange tilfeller klarer ikke 

selger å dokumentere at det er en 

tilbudspris i forhold til fastpris som 

er oppgitt. Det er også i flere tilfeller 

ikke et produkt å vise til. 

Tilbud på giroblankett 

På varslingslisten.no finner du informasjon 

om hvordan du bør forholde 

deg og lenker til aktuelle rettsavgjørelser 

og artikler. 

På Varslingslisten har vi også listet 

opp de mest aktuelle fremgangsmåtene 

som flere nettkatalogselskaper 

benytter seg av. 

En av de aktuelle fremgangsmåtene 

er å sende en giroblankett som 

er veldig lik en faktura. Man må se 

nøye etter for å skjønne at dette er 

et tilbud. I motsetning til veldedige 

organisasjoner som ønsker gaver eller 

medlemskap, så går det ikke klart 

frem fra nettkatalogselskapet at dette 

er et tilbud. 

Angrerett 

Nylige rettsavgjørelser viser også 

at selgere som aktivt kontakter en 

potensiell kunde, har en særlig 

plikt til å opplyse om alle vilkår i 

avtalen. NSR erfarer at mange blir 

oppmerksomme på disse vilkårene 

først etter at avtalen er inngått, og 

at leverandørene kjører hardt på 

at næringsdrivende ikke har angrerett. 

Næringsdrivende har ikke 

angrerett som en vanlig forbruker. 

Dersom man mener seg villedet eller 

lurt, kan det imidlertid etter en 

konkret vurdering være grunnlag 

for å hevde at man ikke er bundet og 

at det derfor ikke er betalingsplikt. 

Dersom produktet ikke er i henhold 

til avtalen, vil den næringsdrivende 

kunne gjøre gjeldende såkalte misligholdsbeføyelser, 

typisk prisavslag 

eller heving. 

Bokføringsloven 

Mange næringsdrivende er heller 

ikke kjent med kravene som stilles 

til salgsdokumentasjon i bokføringsforskriften. 

Kjøper har etter bokføringsreglene 

et selvstendig ansvar for at 

kjøpsdokumentasjonen er riktig, jf. 

bokføringsforskriften § 5-5 og bokføringsloven 

§ 10. Her fremgår det at 

kjøpsdokumentasjonen skal oppfylle 

de kravene som stilles til salgsdokumentasjon 

etter bokføringsforskriften 

§ 5-1. Dersom selger ikke overholder 

disse reglene og sender kjøper 

et mangelfullt salgsdokument, har 

kjøper selv ansvar for å sørge for at 

hans kjøpsdokument oppfyller kravene 

i bokføringsreglene. Kjøper skal 

da kreve ny salgsdokumentasjon 

fra selgeren som oppfyller kravene i 

bokføringsforskriften § 5-1, jf. bokføringsforskriften 

§ 5-5. 

Merverdiavgift 

Kjøper bør være spesielt oppmerksom 

på om salgsdokumentet er påført 

organisasjonsnummer fra Enhetsregisteret 

og om foretaket er 

registrert i Merverdiavgiftsregisteret, 

da skal organisasjonsnummeret etterfølges 

av bokstavene MVA. Det er 

dette nummeret og det offisielle navnet 

fra Foretaksregisteret som skal 

stå på fakturaen (salgsdokumentet). 

Det er bare de som er registrert i 

Merverdiavgiftsregisteret som kan 

oppgi merverdiavgift i salgsdokumentasjon 

og opplyse i prisangivelse 

at vederlaget omfatter merverdiavgift, 

jf. merverdiavgiftsloven § 15-14. 

Overholder ikke kjøper disse pliktene, 

kan man risikere straffeansvar 

etter bokføringsloven § 15 og at man 

ikke får fradrag for inngående merverdiavgift 

på kjøpet og at skattefradrag 

kan nektes. Kjøper har således, 

under straffeansvar, en plikt til å 

be selger utstede en formriktig faktura 

før denne bokføres i regnskapet, 

og risikerer også å tape fradrag for 

skatt og merverdiavgift hvis det ikke 

gjøres. Å si ja til tilbud utformet som 

en faktura kan koste deg dyrt på 

flere måter. 



-sidene 

– Beskytt deg i sosiale medier 

Selskap som ikke beskytter sin virksomhet i sosiale medier risikerer både 

økte kostnader og tap av omdømme, viser en undersøkelse. 

Av: Symantec 

Symantec offentliggjorde 18. oktober 

resultatene av sin undersøkelse 

Social Media Protection Flash Poll 

2011, som undersøker hvordan organisasjoner 

beskytter seg mot negative 

konsekvenser av å bruke sosiale 

nettverk som Facebook og Twitter og 

andre nettfora. Undersøkelsen viste 

at sosiale medier gjennomsyrer selskapet 

og at IT-avdelingene har gode 

grunner til å være urolig. Den typiske 

bedriften opplevde ni hendelser 

i sosiale medier siste år, for eksempel 

ved at ansatte publiserte konfidensiell 

informasjon, og 94 prosent har 

opplevd negative konsekvenser på 

blant annet omdømme, tap av kundenes 

tillit, tap av data og tap av 

inntekter. 

Kontroller 

– Etter hvert som organisasjoner deler 

stadig mer forretningsinformasjon 

på sosiale medier for å kommunisere 

med kunder, partnere og ansatte, 

øker også risikoen for å publisere 

konfidensiell informasjon, sier 

Kåre Juvkam i Symantec Norge. 

– Det er viktigere enn noen gang 

at selskapene har kontroller på plass 

som kan fange opp informasjon i sosiale 

medier for å oppfylle forespørsler, 

tilsyn og for eksempel regelverk 

som Financial Industry Regulatory 

Authority (FINRA) 10-06 endringer, 

eller på eDiscovery-krav. 

Beskyttelse 

Analyseselskapet Gartner sier at «i 

slutten av året 2013 vil 50 prosent 

av alle selskap ha blitt bedt om å 

Symantec anbefaler virksomheter å beskytte seg i sosiale medier. Illustrasjon: Karoline K. Åbyholm 

hente fram materiale fra sosiale medier 

for eDiscovery.» En arkiveringsløsning 

kan hjelpe organisasjoner 

til å la ansatte bruke sosiale medier 

profesjonelt og bevare, søke og oppdage 

spesifikt innhold fra for eksempel 

Facebook, Twitter, LinkedIn, 

SharePoint og blogger. 

– Bedriftene vet hvor viktig det 

er å beskytte og bevare e-post direktemeldinger, 

kalkyler og annen 

ustrukturert informasjon. Nå må de 

innse at informasjonen som flyter 

gjennom sosiale nettverk er like viktig, 

sier Kåre Juvkam. 

Sensitiv informasjon 

Symantecs undersøkelse fant at 82 

prosent av selskapene i alle fall diskuterer 

å innføre arkiveringsløsninger 

for å samle, bevare og oppdage 

sensitiv forretningsinformasjon 

som sendes gjennom sosiale medier, 

sammen med andre tiltak som for 

eksempel brukerpolicyer for sosiale 

medier og opplæringsprogrammer 

for ansatte. Derimot har mindre enn 

en fjerdedel faktisk gjennomført 

noen av disse teknikkene og strategiene. 

Undersøkelsen fant at de tre viktigste 

sosiale medier-hendelsene det 

typiske selskapet har opplevd siste år 

var: 

• ansatte delte for mye informasjon i 

offentlige forum (46 prosent) 

• tap av eller avsløring av konfidensiell 

informasjon (41 prosent) 

• økt eksponering for rettstvister (37 

prosent) 

Negative konsekvenser 

Over 90 prosent av respondentene 

opplevde en hendelse i sosiale medier 

som også fikk negative konsekvenser 

som følge, blant annet: 

28 SIKKERHET nr. 6 • 2011 www.nsr-org.no

-sidene 

NSR møtte Microsofts 

World Wide Chief Strategist 

• senket aksjekurs (gjennomsnittlig 

kostnad: 1.038.401 USD) 

• saksomkostninger (gjennomsnittlig 

kostnad: 650.361 USD) 

• direkte finansielle kostnader (gjennomsnittlig 

kostnad: 641.993 USD) 

• skade på omdømme/ tap av kundenes 

tillit (gjennomsnittlig kostnad: 

638.496 USD) 

• inntektstap (gjennomsnittlig kostnad: 

619.360 USD) 

– Dette er grunnen til at vi har lagt 

til en mulighet i Enterprise Vault 10 

for at organisasjonen kan bevare, 

søke og finne informasjon på sosiale 

nettverkssteder, foruten e-post og 

andre ustrukturerte data, sier Kåre 

Juvkam. 

– Opplæring av ansatte og korrekt 

bruk av sosiale medier i jobben 

er like viktig som å ha teknologiene 

på plass. 

Symantec 

Symantec er en global leder 

innenfor sikkerhet, lagring og 

systemadministrasjon som hjelper 

forbrukere og organisasjoner 

å sikre og håndtere sin informasjon-drevet 

verden. Vår programvare 

og tjenester beskytter 

mot flere risikoer på flere 

punkter og mer fullstendig og 

effektivt, slik at trygghet sikres 

uansett hvor informasjon brukes 

eller lagres. 

Mer informasjon er tilgjengelig 

på www.symantec.com. 

Det er for tiden en slags «kald cyber krig», 

hevder Microsofts Jim Simon. 

Av: Arne Røed Simonsen, NSR 

NSR har et stort fokus på informasjonssikkerhet 

og datakriminalitet. 

Vi har også engasjert oss 

i debatten rundt behovet for en 

nasjonal IKT-sikkerhetsstrategi 

(cyber security strategi). Statsråd 

Rigmor Aasrud avslørte på NSRs 

sikkerhetskonferanse 20.-21. september 

at Nasjonal sikkerhetsmyndighets 

utkast til en nasjonal 

cyber security strategi er skrinlagt 

i foreslått form. I stedet skal 

NSMs utkast til en sikkerhetsstrategi 

inngå som et grunnlag 

for den pågående revideringen av 

de Nasjonale retningslinjer for å 

styrke informasjonssikkerheten. 

Dette innebærer at den i hovedsak 

vil gjelde for offentlig sektor, slik 

målgruppen er beskrevet i 2007- 

2010 utgaven av dokumentet. 

Strukturert samarbeid 

På bakgrunn av NSRs engasjement 

ønsket Microsofts sjefsstrateg 

for offentlig sektor, Jim Simon, 

å møte NSR under sitt Norgesbesøk. 

Han fikk fremlagt NSRs syn 

på IKT-sikkerhet og behovet for et 

koordinert offentlig-privat samarbeid, 

samt en kort orientering om 

Mørketallsundersøkelsen. Det var 

et fruktbart møte. Simon og NSR 

hadde stort sett sammenfallende 

syn; IKT-sikkerhet kan bare oppnås 

gjennom et strukturert samarbeid 

mellom privat og offentlig 

sektor. Den nasjonale kritiske infrastrukturen 

eies i dag av private, 

ikke staten alene. Det borger for et 

koordinerings- og avklaringsbehov 

lenge i forkant av en hendelse. 

Største truslene 

NSR fikk informasjon om noen av 

de største truslene og bekymringene 

Simon så i ulike deler av verden. 

Han kunne blant annet fortelle 

at Kina også opplevde Cyber 

crime, men begått av kinesiske cyber 

worriers opplært av kinesiske 

myndigheter. 

Flere stater har kapasitet til å 

gjøre stor skade på andre staters 

IKT-infrastruktur og økonomi, 

men at disse kapasitetene ikke 

nødvendigvis blir brukt. Det er for 

tiden en slags «kald cyber krig», i 

følge Jim Simon, med enkelte forpostfektninger. 

En ny konflikt der 

NATO er involvert vil gjerne ta 

form som en «slow speed conflict» 

der nettet er slagmarken og aktørene 

dataingeniører. 

En større bekymring er at kriminelle 

miljøer leier inn eller outsourcer 

oppdrag til hackermiljøer. 

For eksempel jobber nå somaliske 

pirater med et program hvor de 

kan påvirke fartøyers IKT-systemer. 

Konsekvensene av dette kan 

bli store, men det er fortsatt usikkert 

hvordan dette programmet vil 

fungere. 



Smånytt 

Follum fikk HMS-pris 

Norsk Skog Follum har fått konsernets HMS-pris, og har ikke hatt fraværsskader 

siden april 2009. Foto: NSO 

Norske Skog Follum har mottatt konsernets HMS-pris for 

2011. Det skriver ringblad.no. 

Bakgrunnen er arbeidet papirfabrikken har gjort for å 

forebygge fraværsskader og få ned sykefraværet. Follum 

har ikke hatt fraværsskader siden april 2009. Fokuset på 

å få ned sykefraværet har også gitt resultater. 

– Hittil i år har sykefraværet ligget på under fire prosent. 

I fjor var det seks prosent. Det er en stor nedgang, 

og det er vi veldig fornøyde med, sier personalsjef Inger- 

Johanne Hjellseth ved Norske Skog Follum. 

Hun jobber videre mot målet om å komme ned mot tre 

prosent, og opplever ikke at ny usikkerhet i Norske Skog 

påvirker fraværet blant de ansatte. 

Beredskapspris til Bamble 

Hvert år deler Direktoratet for 

samfunnssikkerhet og beredskap 

ut samfunnssikkerhets- og beredskapsprisen 

til en av landets 

kommune. Prisen for 2010 gikk til 

Bamble kommune i Telemark. 

Det er landets fylkesmannsembeter 

som nominerer kommuner fra sitt fylke til 

den årlige beredskapsprisen, og Fylkesmannen i 

Telemark har i flere år nominert Bamble. 

Prisen for 2010 er den tolvte i rekken. 

Mangelfull oversikt 

kan true sikkerheten 

Hver fjerde kontrollerte virksomhet mangler oversikt 

over risiko for arbeidstakere, samfunn og miljø. Det viser 

resultatene av en felles tilsynsaksjon gjennomført av 

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Strålevernet, 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 

og Arbeidstilsynet i nær 800 virksomheter. 

– Det er alvorlig når virksomhetene 

ikke har oversikt 

over hva som kan utgjøre en 

fare på arbeidsplassen. For å 

iverksette gode tiltak og redusere 

risikoen for arbeidstakerne, 

samfunnet og miljøet, er det 

helt nødvendig å ha oversikt 

over hvilke farer som faktisk 

finnes, sier direktør Ingrid Finboe 

Svendsen i Arbeidstilsynet 

på vegne av alle tilsynsmyndighetene 

som har medvirket i 

Direktør i Arbeidstilsynet 

Ingrid Finboe Svendsen. 

Foto: Arbeidstilsynet 

aksjonen. 

Les mer om de viktigste funnene 

under tilsynsaksjonen på 

dsb.no. 

Seminar om eksplosjonssikkerhet 

I starten av november ønskeet GexCon velkommen til et 

nytt seminar om eksplosjonssikkerhet i lys av gjeldende 

regelverk. 

GexCon AS, som er en del av CMR (Christian Michelsen 

Research) har gjennom en årrekke arrangert eksplosjonsrelaterte 

kurs med fokus på de europeiske ATEXdirektivene. 

Kurset fokuserte på både gass- og støveksplosjoner 

samt på eksplosjonsrelaterte regelverk. 

På kurset i november var det 15 deltakere. 

Neste kurs arrangeres i april. 


Aktivitetskalender NSO 

Påmelding – bruk NSOs nettsted www.nso.no; NSO kurs. 

Risikovurdering 

– hvordan og hvorfor? 1 - 2 

Dato Sted Varighet 

07. mars Gardermoen 1 dag 

14. mars Sandnes 

21. mars Ålesund 

28. mars Gardermoen 

13. juni Tromsø 

12. sept. Gardermoen 

19. sept. Bergen 

31. okt. Gardermoen 

Industrivernforskriften 

– forstå kravene 2 - 3 


08. mars Gardermoen 1 dag 

15. mars Sandnes 

22. mars Ålesund 

29. mars Gardermoen 

14. juni Tromsø 

13. sept. Gardermoen 

20. sept. Bergen 

1. nov. Gardermoen 

Risikovurdering i praksis 4 


07.–08. feb. Asker 2 dager 

05.–06. juni Asker 

25.–26. sept. Asker 

13.–14. nov. Asker 

SIMKAT, simulering av katastrofe 5 


14.–16. feb. Asker 3 dager 

08.–10. mai Asker 

16.–18. okt. Asker 

20.–22. nov Asker 

Fagseminar 2012 


04.–05. des. Sandefjord 2 dager 

1) Seminaret gir en kort og lettfattelig 

gjennomgang av risikovurderingen; hvordan 

den gjennomføres og at den avdekker 

de uønskede hendelsene. Erstatter ikke 

kurset Risikovurdering i praksis. 

2) Seminarene Risikovurdering og Industrivernforskriften 

arrangeres to påfølgende 

dager. De to må ses på som en helhet, men 

kan gjennomføres enkeltvis. 

3) Seminaret Industrivernforskriften gir 

en innføring i hvordan forskriften om 

egenberedskap/industrivern skal forstås 

– det nærmeste en kommer det tidligere 

Industrivernlederkurset. 

4) Risikovurdering i praksis kvalifiserer til 

å delta i arbeidet med risikovurderinger i 

egen virksomhet. Nyttig for den som skal 

være oppdragsgiver/kontaktperson dersom 

det engasjeres eksterne til å gjøre risikovurderingen. 

Kan med fordel gjennomføres 

noen måneder etter endagsseminaret når 

man har fått litt praksis. 

5) SIMKAT er utviklet for personell i 

redningsstab og ledende innsatspersonell i 

virksomheter med høyere risiko enn gjennomsnittet. 

Erfaring fra beredskapsarbeid 

er en fordel. 

Utgivelsesplan 2012 

Nr. Manus Utgiv. 

1 16. jan uke 06 

2 05. mar uke 13 

3 23. april uke 20 

4 13. aug uke 35 

5 01. okt uke 43 

6 12. nov uke 49 

Bladet SIKKERHET er gratis 

for virksomheter tilknyttet 

NSO og medlemsvirksomheter 

i NSR. 

Antall blader virksomheten 

mottar står i forhold til 

antall mannskaper i 

industrivernet. 

NSR-medlemmer mottar 

ett eksemplar. 

Tilknyttede virksomheter 

kan tegne tilleggsabonnement 

for 50 % av ordinær 

pris. 

Førtrykk: 

Arne Gustafson 

agustaf@online.no 

Trykk: 

Merkur Trykk 

Stanseveien 9, Oslo 

Tlf.: 23 33 92 00 

www.merkurtrykk.no 

Abonnement: 

Kr. 350/år. Tilleggsab. 

medlemmer: kr. 175/år. 

sikkerhet@nso.no 

Arrangementene er åpne for alle. Ingen av dem er myndighetspålagte. 

Mer informasjon, betingelser og påmelding: www.nso.no. 

Forbehold om endringer. 

www.nso.no 


www.braco.no 

Vi sees på NSO-konferansen i Sandefjord! 

Aeros øvelseskar 

nå med mulighet for adaptersett 

Besøk oss under konferansen for informasjon og priser på Aeros 

og andre kvalitetsprodukter. 

Vi benytter anledningen til å ønske alle en GOD JUL !

Sikkerhet nr. 6 / 2011

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?