Sikkerhet nr. 3 / 2011

F 

3 

2011 

Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon 

Næringslivets 

Sikkerhetsråd 

Mest ros til NSO 

– NSO bidrar til bedre sikkerhet i våre bedrifter, mener 

Ånon Narvik og Anne Andersen. Se side 4 og 18–20. 

m 18 

Foto: Harald J. Bergmann 

Industriverner i 43 år 

m 12 Effektiv håndtering av skade Farlig teknologi 

m 8 m 22

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) organiserer og kontrollerer beredskapstiltak 

i norske industrivirksomheter. NSO rapporterer faglig til Justisdepartementet 

via Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, men er administrativt underlagt 

NHO. Vi har i dag 12 medarbeidere, og holder til i trivelige lokaler på Majorstua i 

Oslo med kort vei til buss, T-bane og tog. 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 

søker rådgiver/seniorrådgiver 

Arbeidsoppgaver: 

• Gjennomføre tilsyn med virksomhetenes beredskapsarbeid som del av deres helse-, miljø- og 

sikkerhetsarbeid 

• Bidra ved NSOs øvrige aktiviteter som utarbeidelse av fagpublikasjoner, artikler til fagblad og 

nettsider, foredragsvirksomhet og kursgjennomføringer 

Kvalifikasjoner: 

• Treårig høgskoleutdanning på bachelornivå, fortrinnsvis innenfor tekniske fag, samfunnsfag 

eller helsefag 

• Relevant erfaring f.eks. fra beredskapsarbeid kan være kvalifiserende 

• Kunnskap om helse, miljø og sikkerhet 

• God skriftlig og muntlig framstillingsevne 

Personlige egenskaper: 

• Kan arbeide selvstendig og ta eget initiativ 

• Fungerer godt i samarbeid med andre 

• Er strukturert og har god kommunikasjonsevne 

Vi tilbyr deg: 

• Selvstendige og varierte arbeidsoppgaver i et tverrfaglig miljø 

• Fleksibel arbeidstid 

• Lønn etter avtale 

• Gode forsikrings- og pensjonsvilkår 

• Kompensasjonsordning for reisetid utenom ordinær arbeidstid 

• Bedriftshelsetjenesteordning 

• Kantineordning 

• Tilgang til treningslokaler 

Stillingen medfører noe reisevirksomhet. 

Søknad, vedlagt CV, sendes nso@nso.no. Bruk ”Søknad – stilling i NSO” i emnefeltet. 

Søknader vil bli behandlet fortløpende. Søknadsfrist 24. juni 2011. 

Nærmere opplysninger: 

Direktør Trygve Finsal, tlf. 23 08 85 36 / 93 20 77 67, eller 

avdelingssjef Marit Bjerknes 23 08 85 42 / 90 53 34 38 

2 SIKKERHET nr. 3 • 2011 www.nso.no

Innhold 

Artikler 

Nr 3 • 2011 • Årgang 57 

ISSN 0805-6080 • Organ for 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og 

Næringslivets Sikkerhetsråd 

Besøksadresse: Essendrops gt 3, Majorstua, Oslo 

Postboks 5468 Majorstua, 0305 Oslo. 

Tlf.: 23 08 85 30 

e-post: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no/bladet_sikkerhet 

Utgiver: 

Konst. redaktør: Harald Bergmann 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold 

i signerte artikler. 

Redaksjonen ble avsluttet 9. mai. 

«Sikkerhet» nr. 4–2011 kommer i uke 36. 

Innlegg må være redak sjonen i hende senest 

12. august. Utgivelsesplan på nest siste side. 

Abonnement: Kr. 350/år. 

Tilleggsab. medlemmer: kr. 175/år. 

Annonser: Arne Gustafson Grafisk Freelance 

Tlf.: 69 27 01 88 / 93 02 67 37 

e-post: agustaf@online.no 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet i Sikkerhet. 

Utan særskild avtale med NSO er all eksemplarframstilling og tilgjengeliggjering 

berre tillate så langt det har heimel i lov eller avtale med 

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 

5 Ny merking av kjemikalier 

8 Portrettet: Engasjert på heltid 

12 Effektiv redning av pasienter 

16 - «Føre var» gir tryggere hverdag 

17 Ønsker mer sertifisering 

18 Ryddige og profesjonelle eller geita og havresekken? 

22 Farlig teknologi 

22 Villedes med teknisk snakk 

28 90 av 134 verksomheter brøt regelverket 

34 Skadelappen: Pasientens ve og vel i fokus 

Faste spalter 

4 På den sikre siden 

27 Spørrespalten 

6 Smånytt 

30 NSR-sidene 

21 Smånytt 

33 Smånytt 

24 i NSO-fokus 

35 NSOs aktivitetskalender 

Hjertevakten ® as 

Hjertestarter 

Nedre Gjerde 10, 5474 Løfallstrand.Tel:53 48 20 50 Fax:53 48 20 60 E-post:hlr.post@hjertevakten.no 

Hjertestartere følger Norske retningslinjer 

Helkropps- redningsdukke med realistisk vekt 

De robuste Tuff Kelly 

modellene veier det samme som 

en voksen person, og er meget 

velegnet til bruk i forskjellige 

opplæringsscenarier for å 

lære rednings - og 

evakueringsteknikker. 

kr. 20. 110,- 

Heartstart 15.500,- 

Ideelle for hjemmet, kontorlandskap 

og hotell 

Dette er verdens 

mest solgte starter ! 

Heartstart FRx 18.900,- 

Den ideelle hjertestarteren for 

skipsfarten, i svømmehaller, og 

andre steder med stor fuktighet. 

Treningsdefibrillatorer 

•Heartstart trener kr. 3.448,- 

• FRx trener kr. 3.030,- 

•FR2 trener kr. 4.240,- 

Bæreveske 

Til Heartstart kr. 255,- 

Til FRx kr. 428,- 

Vanntett- og støtsikker koffert 

Passer til alle starterne kr. 816,- 

Dukker for realistisk livredningstrening 

Resusci Anne std. i koffert kr. 8.262,- 

m/skillguide, helkropp kr. 11.036,- 

m/skillrapporter, torso kr. 21.144,- 

Res. Anne Simulator kr. 63.864,- 

MiniAnne kr. 330,- 

Komplett personlig, effektiv opplæringspakken 

som inneholder: 

•En MiniAnne øvingsdukke •En instruksjons DVD 

• En repetisjons folder • En papp telefon 

• Renseduk og ekstra lunger 

Lille Anne kr. 1.621,- 

4 pakning kr. 5.727,- 

Fullstendig oversikt finner dere på: www.hjertevakten.no alle priser er oppgitt eks mva 

www.nso.no 

SIKKERHET nr. 3 • 2011 3

På den sikre siden 

En ganske ålreit myndighet ... 

Harald J. Bergmann 

KONST. REDAKTØR 

Vi har alle et selvbilde, enten «vi» er enkeltpersoner 

eller organisasjoner. Hvis det er noenlunde 

samsvar mellom hva vi selv mener og hva 

andre mener, er det i grunnen greit. Men hvis de 

andre har en helt annen oppfatning av oss enn 

vi har selv, da har vi en utfordring. Derfor kan 

det være greit å vite hva andre mener om en. 

I undersøkelsen NHO gjorde om bedriftenes 

oppfatning av NSO, fikk vi i overveiende grad 

positive tilbakemeldinger. Resultatene bekreftet 

at de fleste hadde den oppfatningen av oss som 

vi ønsker de skal ha; at vi jobber for bedriftenes 

beredskap, og at vi er konkrete, forståelige og 

relevante. Undersøkelsen er grundig omtalt på 

side 18. 

De bedriftene som hadde hatt folk på NSOkurs 

de tre foregående årene, slo fast at kursene 

var relevante og holdt god kvalitet. De som hadde 

hatt tilsyn fra NSO i samme periode ga uttrykk 

for at NSOs rapport var konkret og forståelig, 

og at tilsynet ga læring for bedriften. Disse 

konklusjonene samsvarer med det vi trodde fra 

før; at kursene våre er bra og at NSO-tilsyn er 

nyttig for bedriftene. 

Noen av de andre påstandene i undersøkelsen 

var vi mer usikre på om bedriftene ville være 

enige i: «NSO er lett å kontakte», «NSO følger 

opp henvendelser fra oss» og «NSO veileder oss 

når vi har behov for råd». Derfor var det gledelig 

å registrere at 75 prosent av bedriftene var enig 

eller svært enig i disse påstandene, og enda noen 

var litt enig. Dette er resultater vi er stolte av. 

Det er slik vi ønsker at bildet av NSO skal være; 

en ganske ålreit myndighet. 

NSOs lovbestemte oppgave er å organisere og 

føre tilsyn med beredskapen i industrien, og når 

vi får høre at vi er lette å kontakte, at vi følger 

opp henvendelser og at vi veileder når bedriften 

har behov for det, tolker vi det slik at vi har funnet 

en god balanse mellom å organisere og kontrollere. 

God nok beredskap 

I forrige nummer av Sikkerhet fortalte NSOs 

Inger Hanne Bye og Bjørn Egil Jacobsen om arbeidet 

med en ny forskrift for egenberedskap i 

industrien. Det er ventet at et forslag blir sendt 

ut på høring i løpet av juni. De to kunne fortelle 

at arbeidsgruppa har samlet seg om en forskrift 

med funksjonskrav, ikke detaljkrav. 

Dagens retningslinjer er i praksis en sammenhengende 

opplisting av detaljerte minstekrav, fra 

hvor mange personer som skal være i beredskapen, 

hva førstehjelpsveska skal inneholde, hvor 

mange bårer bedriften skal ha, hvor mange timer 

øvelser per år, for å nevne noen. Dette er et system 

som passer for noen, mens for andre virker 

det som en tvangstrøye. 

Det blir en vesentlig endring når bedriften 

selv må gjøre seg opp en mening om hva som er 

god nok beredskap, og det kan lett bli diskusjoner 

når NSO kommer på tilsyn; hva er tilfredsstillende 

bemanning, utstyr, øvelser osv. Det 

virker opplagt at arbeidet med risikovurderingen 

blir enda viktigere, og oppfølgingen – tilpasningen 

av beredskapen – må gjøres minst like samvittighetsfullt 

som i dag. 

For NSO blir det kanskje ikke like lett som før 

å være konkret og gi entydige svar på spørsmål 

en bedrift reiser. Da er det godt at utgangspunktet 

er som beskrevet ovenfor; at NSO er lett å 

kontakte, at NSO følger opp henvendelser fra bedriften 

og at NSO veileder bedriften ved behov. 

Vi skal anstrenge oss for at det fortsatt skal oppleves 

slik. 


Ny merking av kjemikalier 

BEREDT? 

De gamle faresymbolene vil i løpet av kort tid 

erstattes av nye. 

Merkeetiketten er for mange den første og ofte den eneste 

informasjonen til brukerne av kjemiske produkter. Nye regler 

for merking fører til at de gamle faresymbolene fases 

ut i løpet av få år og erstattes av nye, skriver bladet Arbeidsvern, 

Arbeidstilsynets fagblad. 

I løpet av året 

Det nye CLP-regelverket (Classification, Labelling and 

Packaging of substances and mixtures) har trådt i kraft i 

EU og vil trolig komme til Norge i løpet av året. Alle som 

daglig omgir seg med kjemikalier må forholde seg til regelverket 

enten det er som forbrukere eller i yrkesmessig 

sammenheng. 

Regelverket gir plikter til leverandører og myndigheter, 

kriterier for klassifisering med hensyn til helsefare, miljøfare 

og fysisk farer, krav til faremerkingens innhold og 

form, samt emballering. 

Felles kjemikaliemerking 

Hovedendringene med CLP-regelverket er: 

• Nye farepiktogram 

• Nye H- og P-setninger (risikosetninger og sikkerhetssetninger) 

• Nye fareklasser og kategorier (blant annet STOT-SE, 

STOT-RE) 

• Kun to varselord («Fare» og «Advarsel») 

• Plantevern er inkludert 

• Flere fareklasser på fysisk-kjemisk område 

Kjemikaliemerking vil være felles for Norge og EU. Regelverket 

og veiledningene fines på ECHAs nettsider: http:// 

echa.europa.eu. Arbeidstilsynet, DSB, Klif, Mattilsynet og 

Petroleumstilsynet vil være tilsynsmyndigheter for CLPregelverket 

i Norge. 

NISIK 

- din totalleverandør av: 

• Opplæring og øvelser 

• Materiell 

• Rådgivning 

• ROS 

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre 

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden 

NOEN AV KURSENE VI TILBYR: 

Grunnopplæring 24 timer mannskap 

6-8. juni, Jæren 

Forsterket Brannvern 12 timer 

29-30 august 

Grunnopplæring 24 timer mannskaper 

12- 14. sept, Sunnhordland 

Utvidet sanitet Sunnhordland 

20-21 september 

Grunnopplæring 24 timer mannskaper 

26-28. sept, Jæren 

Grunnopplæring 24 timer mannskaper. 

12- 14 desember 

Varmt arbeid 

23. juni og 19. sept, Jæren 

Andre bedriftsinterne kurs på forespørsel. 

Besøk oss gjerne på www.nisik.no 

for info og terminliste 

TLF. TORE 915 10 223 - KJELL 480 39 023 

De nye piktogrammene har ikke farebetegnelser (Giftig, Etsende, etc.) 

under seg slik som de gamle. Nå skal piktogrammene stå med ett av to 

mulige varselord: «Farlig» eller «Advarsel». 

www.nso.no 


Smånytt 

– Livsviktig å unngå nedkjøling 

Det er viktig å øve på bruk av redningsdrakter. Her trener Redningsselskapets 

medlems- og sjøvettmedarbeidere fra hele landet under en øvelse på 

Honningsvåg havn tidligere i år. Foto: Ernst Larsen/Redningsselskapet 

8. april var det fagkonferanse og årsmøte i distrikt Troms 

for Redningsselskapet. Hovedtema var hypotermi, eller 

nødkjøling. 

– Sammen med bruk av redningsdrakter og redningsvester, 

er kunnskap om hvordan man kan unngå nedkjøling 

livsviktig, spesielt i våre kalde farvann, sier kommunikasjonssjef 

Ernst Larsen i Redningsselskapet. 

Gunnar Winther fra Tromsø havarivernsenter fortalte 

også hva man selv kan gjøre for å unngå å fryse i hjel 

dersom man faller i vannet. Foruten drukning er faren for 

nedkjøling den viktigste dødsårsaken ved forlis. 

Sikkerhetsmesse i Düsseldorf 

18.-21. oktober blir 

A+A 2011-messen 

avholdt i Düsseldorf. 

A+A er verdens 

største messe 

for sikkerhet og 

helse på arbeidsplassen, 

i tillegg 

til Europas største 

informasjons- og 

diskusjonsforum 

for disse temaene. 

– A+A 2011 vil 

Sikekrhetsmessen A+A blir arrangert i oktober i 

Düsseldorf. Foto: A+A 

samle både industrien og eksperter med fokus på kjernetemaer, 

sier Joachim Schäfer, administrerende direktør i 

Messe Düsseldorf. 

– Det vil ta for seg hele spekteret av produkter og tjenester 

- fra beskyttende elementer for alle deler av kroppen 

til komplekse sikkerhetssystemer, fra yrkesmessig medisinsk 

hjelp til ergonomisk utforming av arbeidsplassen. 

Messen avholdes i Düsseldorf annethvert år, og består av 

både teori og praksis. Overføring av kunnskap og produktpresentasjoner 

er også sikret i rekken av spesial show 

integrert i messen, som for eksempel A+A moteshow, 

Innovation Park Hazardous Materials og ergonomishowet 

«Success Factor Office». 

– Plattformtilhørighet 

avgjør sikkerhet 

Plattformtilhørighet spiller en avgjørende rolle for de ansatte 

i offshorevirksomhet sine holdninger til sikkerhet, 

risiko og tillit. Det skriver E24 på sine nettsider og viser 

til forskning gjennomført av Jorunn Elise Tharaldsen ved 

Universitetet i Stavanger. 

Hun har nylig disputert for PhD-grad om sikkerhet, 

risiko og tillit i offshore petroleumsindustri. 

Studien oppsummeres med at på plattformer med positive 

vurderinger av sikkerhetsklimaet finnes det i hovedsak 

lavere risikovurderinger og færre arbeidsulykker. 

Nære tillitsrelasjoner spiller dessuten en positiv rolle 

for sikkerheten, mens for høy grad av tillit regnes som 

svært destruktivt. 

Arbeidet til Tharaldsen viser at sikkerhet og risiko blant 

annet er avhengig av hvor man jobber og hva man jobber 

med. 

Nye beskyttelseshansker 

Marigolds nye beskyttelseshansker 

kombinerer 

funksjon med 

miljøhensyn. Hanskene 

er fremstilt på vannbasert 

basis og er helt fri 

for løsemidler. Marigold 

lanserte nylig Puretough 

P Series, som består 

av tre PU-dyppede 

hansketyper som beskytter 

mot mekanisk 

påvirkning. De er fremstilt 

i en vannbasert 

prosess og kjennetegnes 

av et miljøvennlig belegg 

uten løsemidler. 

Foto: Marigold 

Hanskene er fri for 

maldehyd, silikon, ftalater, azofargestoffer og dimenthylfordamid. 

Vareprøver kan fås hos Univern AS: www.univern.no. 


Smånytt 

Nye nødlys 

Honeywell Life Safety 

lanserer nå nye Eltek 

nødlysarmaturer med 

LED-teknologi. Modellene 

heter ExiLED, OmniLED 

og OvaLED. ExiLED er en 

markeringsarmatur for 

innendørs bruk. Med sin 

skyvefunksjon og romslig 

armaturhus foregår batteribytte 

samt montering 

sikkert, raskt og enkelt. 

OmniLED (antipanikk) og 

OvaLED (rømningsvei) 

er et funksjonelt ledelys 

for innendørs bruk. Armaturen 

har en «click on/ 

De LED-baserte nødlysene er designet 

off» funksjon som gir rask både for nybygg og rehabilitering av 

montasje og enkelt vedlikehold. 

For mer informa- 

eksisterende anlegg. 

sjon, besøk nettsiden www.eltek-fs.com. 

Slett mobilen! 

Selv om du tar ut 

SIM-kortet av telefonen, 

vil det fortsatt 

ligge mye privat 

informasjon der. 

Foto: Flickr Creative 

Commons 

Telenor og Norges idrettsforbund samler 

nå inn gamle mobiltelefoner. Næringslivets 

Sikkerhetsråd (NSR) anbefaler å 

slette mobilen før du gir den fra deg. Det 

skriver Mobizmag.no. 

Innsamlingsaksjonen til Telenor og 

Norges idrettsforbund har som mål å 

samle inn 200.000 mobiltelefoner. Hver 

telefon gir 35 kroner i klubbkassa for 

idrettsklubbene som er med. 

«Et prisverdig initiativ (…). Men til 

alle som ønsker å levere sin gamle mobil 

til dette prosjektet, husk at selv om du 

fjerner SIM-kortet vil det fortsatt ligge 

igjen mye informasjon på telefonen. Bilder, 

adressebøker, e-poster, vedlegg m.v. 

Dersom du ikke ønsker denne informasjonen 

på avveie, anbefaler vi at du sletter/nullstiller telefonen 

før du levere den» skriver NSR på sin Facebook-side. 

Brannforebyggende arbeid 

Hvert år opplever trebearbeidende industribedrifter hendelser 

som kunne være unngått. For det meste får disse hendelsene 

mindre konsekvenser, som avbrudd i produksjon 

eller ødelagt utstyr, men noen ganger går det virkelig galt. 

Norsk Treteknisk institutt har sett på brannårsaker og tiltak 

for å hindre brann i treindustrien. 

Både forebyggende arbeid og beredskap er risikoredu- 

serende: Det forebyggende arbeidet reduserer sannsynligheten 

for at en hendelse skal skje. Beredskapen reduserer 

konsekvensene. Begge deler er sentrale for risikostyringen 

i virksomheten. 

Les mer om brannforebyggende arbeid i treindustrien 

på http://www.trefokus.no/ 

SIKKERHETSLEDELSE 

Programmet gjennomføres med 6 studiesamlinger ved BI Stavanger, 

oppstart 12. september 2011. 

BI STAVANGER 

Liv Anette Norland, telefon 98 25 17 24 

liv.a.norland@bi.no www.bi.no/stavanger 

TYNGDEN DU TRENGER 

www.nso.no 


Portrettet 

Arne Nilsen har jobbet ved Norcem AS i hele 45 år og har vært aktiv i industrivernet i 43 av 

dem. Nå som han er pensjonist ser han frem til å tilbringe mer tid med familien. 

Engasjert på heltid 

Arne «Mister Norcem» Nilsen går av med pensjon etter 45 år i bedriften. Men han kommer 

ikke til å ligge på latsiden av den grunn! 

Personalia 

Arne Nilsen 

Alder: 62 år 

Bosted: Sandøya, like utenfor 

Porsgrunn 

Arbeidsgiver: Heidelberg 

Cement, Norcem AS 

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm, NSO 

– Jeg har et snekkerverksted som jeg 

har bygd selv, og jeg har store planer 

om å lage innredning til kjøkkenet 

vårt hjemme. I tillegg har jeg også 

hytte og båt, og jeg liker å fiske. Så 

fritida mi vil jeg nok ikke ha problemer 

med, ler Arne Nilsen. 

Aprilsola er ikke gjerrig med lyset 

denne torsdagsformiddagen. Det kunne 

vært en hvilken som helst vårdag, 

men for Arne er dette en spesiell dag. 

Om et par timer vil han gå ut av 

lokalene hos Norcem AS i Brevik 

for siste gang før han trer inn i «de 

eldres rekker». 

Det er lite som tyder på det når 

man ser Arne tilbakelent i kontorstolen 

sin. Hyllene bak hodet hans er 

fortsatt fulle av ringpermer, og øynene 

hans formelig lyser opp når han 

forteller om episoder fra sin karriere i 

Norcem. 

– Det er litt rart å forlate bedriften 

jeg har jobbet i så lenge, men jeg 

har greid å innfinne meg med det, så 

jeg tror det skal gå veldig bra, smiler 

Arne. 


Portrettet 

– Lykke til, Arne! 

Labsjef Petter Thyholdt var 

en av dem som stod i kø 

for å gratulere Arne og 

ønske han lykke til med 

pensjonisttilværelsen. 

Over 43 år i industrivernet 

Gjennom nesten 44 år i industrivernet 

ved Norcem har Arne sett og opplevd 

mye. Deriblant også mange mindre 

hyggelige episoder. 

– Jeg har vært med å håndtere de 

fleste ulykker ved fabrikken siden jeg 

begynte i 1966, forteller han litt matt. 

– En gang ble en mann klemt i 

hjel her. Jeg husker vi holdt på med 

livreddende førstehjelp ved sykehuset 

i Porsgrunn. Da stod plutselig kona 

til mannen i døra, og legene ba meg 

snakke med henne. Den samtalen var 

tøff, men mange slike episoder har 

gjort at jeg har lært mye. 

Arne forteller at han brenner for å 

hjelpe andre mennesker. 

– Da naboen min falt ned en trapp, 

fikk jeg liv i han med livreddende 

førstehjelp. Jeg hadde ingen hjertestarter, 

men jeg fikk han tilbake. Det 

var en utrolig opplevelse, sier han. 

Frivillig førstehjelper 

I tillegg til en lang karriere som industriverner 

ved Norcem er Arne også 

aktiv i Sandøya førstehjelpsstab, hvor 

han vært med siden de startet opp på 

70-tallet. 

– Vi er en gjeng på sju-åtte stykker 

som driver med førstehjelp på 

Sandøya. Vi har vakt 24 timer i døgnet, 

egen bil, og vi kan også få tak i 

helikopter når det trengs. Pasientene 

kommer rett inn på sykehuset uten å 

måtte gå gjennom legevakta først. Vi 

får full tillit når vi ringer 113, og det 

er supert. 

Han har vært med på det meste: 

livreddende førstehjelp, folk som har 

dødd mellom hendene hans og skyteepisoder 

for å nevne noe. Planen 

var egentlig å trappe ned, men lysten 

etter å hjelpe er for stor. 

– Nå blir jeg med i hvert fall ett år 

til, så får vi se, smiler Arne lurt. 

De prøver å rekruttere nye førstehjelpere, 

men det er en utfordring når 

jobben ikke er lønnet. 

– I disse dager er det dessverre slik 

at hvis man ikke får betalt penger for 

noe, så gidder man ikke. Jeg håper 

Sandøya førstehjelpsstab vil leve 

videre. 

www.nso.no 

Startet som postgutt 

Tilfeldighetene ville ha det til at Arne 

skulle begynne i Norcem. Brevik-gutten 

Arne er født, oppvokst og bor nå 

på Sandøya, en kort båttur fra Norcems 

kontorer. Faren var yrkesfisker 

og trodde at Arne skulle overta etter 

han. 

Som 15-åring fikk Arne sin første 

jobb i Norsk Sjøkartverk, hvor han 

skulle være med å kartlegge alle fjordene 

fra Brevik til Stavanger. Han ble 

senere tilbudt fast jobb i Norsk Sjøkartverk, 

men jobben som postgutt i 

Norcem fristet mer. 

– Jeg husker jeg vurderte veldig 

frem og tilbake hvilken av jobbene 

jeg skulle ta. Men jeg kom frem til 

at jobben i Norcem var grei og trygg. 

Pluss at de tjente godt her, humrer 

han. 

Han startet som postgutt i 1966, 

og fortsatte som elektrikerlærling året 

etter. Siden den gang har han jobbet 

som fagmann og elektriker i 38 år, 

hvor 28 av disse årene har vært som 

arbeidsleder. Til sammen har han jobbet 

nesten et halvt århundre i Norcem. 

SIKKERHET nr. 3 • 2011 9 

☞

Portrettet 

«Da naboen min falt ned en trapp, fikk jeg liv 

i ham med livreddende førstehjelp. Jeg hadde 

ingen hjertestarter, men jeg fikk ham tilbake. 

Det var en utrolig opplevelse» 

Arne Nilsen 

– Hvordan tror du livet ditt hadde 

vært hvis du hadde takket ja til jobben 

i Sjøkartverket? 

– Da hadde jeg nok vært på andre 

kanter av landet, og da hadde jeg 

ikke truffet kona jeg har i dag. Jeg 

traff Reidun fra Sandøya i 1970, og 

vi har fått tre flotte barn. 

Stolt av barna 

Arne får stjerner i øynene når han 

snakker om barn og barnebarn, og 

selv om han er tydelig stolt av sønnen 

som har startet egen bedrift i 

Kina smerter det nok at to av barnebarna 

er så langt borte. 

– Det er klart det er rart at sønnen 

min og familien hans er i Beijing, 

men hadde det ikke vært for at han 

jobbet der hadde nok aldri jeg og kona 

kommet oss til Kina, sier Arne og 

forteller at de skal reise for syvende 

gang på forsommeren. 

I tillegg til sønnen Tom har han 

og kona to døtre. 

– Vi er utrolig stolte av barna våre, 

og har aldri hatt noen problemer med 

dem. Vi har ikke vært ute og lett etter 

dem på kveldstid, for vi har alltid 

stolt på dem og har et godt forhold 

i dag, sier Arne med stolthet i stemmen. 

På avslutningen fikk Arne Nilsen overrakt NSOs hedersdiplom for sin lange karriere i industrivernet. 

Bypassoperasjon 

I 1998 fikk Arne selv kjenne på hvordan 

det var å være avhengig av 

andre for å få hjelp. Han begynte å få 

vondt i hjertet. 

– Som førstehjelper tenkte jeg «nei, 

Arne, det kan ikke skje noe sånn med 


Portrettet 

«– Du er en som ordner opp, en som vet, en som 

kan og som vil hjelpe» 

HMS-sjef ved Norcem Jorunn Gundersen om Arne Nilsen 

deg», og jeg fant på mange unnskyldninger 

for at det ikke kunne være noe 

farlig. Det var først en vanlig lørdag 

jeg tenkte at dette var alvorlig, men 

jeg gikk på jobb på mandagen. Jeg 

satt på kontoret mitt, og kjente at det 

hogg til igjen. Bedriftslegen sendte 

meg rett på sykehuset. 

Legene fant ikke noe galt med 

Arne, og sendte han hjem etter kort 

tid. Men selv merket han at noe var 

feil og bestemte seg for og utredes 

privat. Det ble utført flere tester, men 

gjennombruddet kom da Arne og 

kona var på vei for å besøke sønnen 

i Trondheim. Smertene var tilbake og 

Arne ble lagt inn på Rikshospitalet 

med en gang. 

– Da fant de fire tette årer – to 

foran og to bak hjertet. Etter bypassoperasjonen 

har jeg vært i ganske bra 

form. Forandringen i livet mitt var 

enorm, og jeg skjønte at livet ikke 

bare består av tut og kjør. Jeg fikk et 

helt nytt syn på livet, forteller han. 

Pensjonisttreff 

Langbordet i kantina på Norcem er 

dekket med det fineste festserviset. 

Det er ingen tvil om hvem som er hedersgjesten. 

Et titalls par øyne hviler 

på Arne. Små vennlige gester og rosende 

ord ble stadig ytret, og det er 

tydelig at han kommer til å bli savnet. 

– Du er en som ordner opp, en 

som vet, en som kan og som vil hjelpe, 

skryter HMS-sjef Jorunn Gundersen 

og knekker litt i stemmen. 

Påtroppende industrivernleder Geir 

Møller sier at han synes det er veldig 

rart at «mister Norcem» forsvinner. 

– Men han kommer nok ikke til å 

klare å holde seg unna, så han kommer 

vel på besøk fra tid til annen, 

smiler han. 

Arne får også utdelt NSOs hedersdiplom 

for lang og tro tjeneste i industrivernet, 

og blir gratulert av både 

nåværende og tidligere kollegaer som 

vil ønske han lykke til videre. 

Flere eldre kommer inn i kantinen. 

De skal forberede pensjonisttreff 

senere same kveld. 

– Du kan jo bare gå rett fra jobb 

og hit på møtet etterpå i dag, spøker 

en tidligere kollega. 

Arne blir litt brydd bak blomsterbuketter 

og gaver, og sier at nei, i 

kveld skal han slappe av hjemme. 

– Hadde jeg fortsatt her i Norcem i 

fem år til, hadde jeg blitt 50-årsjubilant 

på bedriften. Men jeg setter pris 

på fritiden min og andre aspekter ved 

livet mitt, så det er helt greit å gi seg 

nå, smiler den ferske pensjonisten. 

Tips oss! 

Er det noen i DIN bedrift som 

gjør en ekstraordinær innsats for 

beredskapet? En gammel ringrev 

innenfor industrivernet eller en 

helt fersk – tips oss gjerne! 

Rådgiver Karoline K. Åbyholm 

Karoline.abyholm@nso.no 

Tlf: 23 08 85 38 / 93 64 13 07 

5 kjappe 

– Hva er din beste egenskap? 

– Jeg er dønn ærlig og flink til å 

få ting gjort. 

– Hva gjør deg sint? 

– Folk som lyver provoserer meg. 

Og hvis vi er på utrykning og jeg 

gir en beskjed, så blir jeg provosert 

hvis folk bare står der og 

ikke gjør noe. 

– Hvem beundrer du? 

– Kona mi, Reidun. 

– Hvor er du om ti år? 

– Jeg håper jeg er like sprek og 

har god helse, og at jeg kan gjøre 

de samme tingene som jeg gjør 

i dag. Jeg håper jeg fortsatt kan 

bistå folk som trenger hjelp og at 

jeg ikke er en sinke. 

– Hva tenker du når du hører 

ordet «beredskap»? 

– Da tenker jeg å hjelpe andre 

mennesker. 

www.nso.no 


Førstehjelp 

Pasientene pakkes inn i bobleplast for å unngå varmetap. 

Effektiv redning av pasienter 

Ved å optimalisere arbeidet på skadeskadet kan man spare tid og liv! 

Tekst og foto: Geir Ringberg, NSO 

I Norge har vi mange ressurser som 

står klare til å hjelpe hvis en storulykke 

er et faktum. Å være forberedt 

er en viktig del av industrivernets 

virke – man må øve og trene for å stå 

sammen når det virkelig skjer. 

Da er det viktig med en definert ledelse, 

gi alle innsikt i de gjeldende 

prinsipper og tilstrebe at de har det 

utstyret de trenger for å løse oppgavene. 

Optimalisert Pasient Evakuering 

i Norge 

«Større industriområder med industrivern 

bør ha egnet båremateriell. Det 

er viktig at utstyret plasseres slik at 

det er enkelt å ta med ut», sier Stiftelsen 

Norsk Luftambulanse i en fagartikkel 

i ambulanseforum nr. 4/2009. 

Dette utsagnet gjorde oss nysgjerrig, 

så vi bestemte oss for å delta på 

TAS OPEN, et tredje kurs i tverrfaglig 

akuttmedisinsk samarbeid. Opplegget 

var i hovedsak bygd opp med mange 

praktiske øvelser ute med teoretisk 

innføring innimellom. Det å få teoretisk 

input, der vi får anledning til 

å prøve alt fra hurtigfrigjøring til 

triangering ute sammen med de som 

skal forestå redningen, ga veldig mye 

positiv erfaring. 

Enkle prinsipper 

Under kurset var det er mye som 

«skjedde», det var mange skadde og 

det var et absolutt behov for riktig og 

rask prioritering og god kommunikasjon. 

Det er alltid rom for forbedringer 

uansett om man er i industriver- 


Førstehjelp 

Ved å bruke TAS Triage-skjemaet 

kan man raskt starte 

opp evakueringskjeden. 

net eller kommer fra de profesjonelle 

etatene. Man trenger kun noen enkle 

samhandlingsprinsipper basert på riktig 

fokus til riktig tid. 

Forebygging av hypotermi 

Tenk deg en situasjon med flere skadde 

på området, og hvor omgivelsene 

ikke alltid tilsier at man skal tenke på 

varmekonseverende behandling. Det 

å sette forebygging av hypotermi i 

system må tas alvorlig hele året, og 

særlig når pasientene befinner seg 

utendørs. 

Det foreligger sjelden prosedyrer 

for dette, og man har derfor ikke vært 

like bevisst på dette. Det er nå kommet 

et system som tar dette på alvor. 

Det er enkelt og krever minimalt med 

tid og utstyr. 

Man må ha utstyr som er lett å 

transportere og lett å bruke. 

Du trenger: 

• En lett båre som ikke leder kulde eller 

varme, som kan følge pasienten 

helt inn til sykehus. 

• Bobleplast og tape. For å hindre at 

pasienten får varmetap. 

• Refleksbånd som sier noe om pasientens 

status, som skal følge pasienten 

helt inn. 

Merking av pasienter 

Det skal gjøres en triage (rask prioritering 

etter alvorlighetsgrad) av pasienter 

i en ulykke/katastrofesituasjon. 

Filosofien til Norsk Luftambulanse 

går ut på at alle som har litt opplæring 

kan utføre denne prioriteringen 

med «vanlig», «haster» og «akutt» ved 

bruk av refleksbånd som festes på 

pasientens arm. Refleksbåndene er 

selvlåsende og går ikke ut på dato, 

kan brukes flere ganger og har lav 

kostnad. 

Bårer 

Hver pasient skal ha sin egen båre. 

Uten nok bårer, vil en måtte løfte pasienter 

av og på de bårene som finnes 

på skadested, ved levering og flytting 

på samleplass og i akuttmottaket. 

Dette er mannskaps- og tidkrevende, 

belastende og smertefullt for pasienten 

og utgjør en betydelig risiko. 

Luftambulansetjenesten og 

330-skvadronen har slike egnete bårer 

i egne enheter á fem bårer på sine 

baser. Bårene er en viktig ressurs for 

hele evakueringskjeden, og industrivernet 

bør også ha dette. Det er viktig 

at utstyret lagres hensiktsmessig og er 

lett å ta med ut. 

www.nso.no 

Skadested 

I den tidlige fasen er det underskudd 

på helsepersonell og disse må prioritere 

livreddende førstehjelp. Man må 

derfor sørge for at det kommer bårer 

tidlig frem til skadested. Hver pasient 

blir lagt på sin båre, pakket inn 

i bobleplast og merket med refleksbånd. 

Pasient blir isolert fra bakken, 

og flyttes ikke fra båre til båre. Dette 

gir mindre smerter for pasienten og 

tidsgevinst. Helsepersonell vil kunne 

hjelpe til ved opplastning på bårer og 

innpakking, mens andre tilstedeværene 

kan bære. 

I industrien jobber det mange som 

ikke er involvert i industrivernet. Men 

ansatte er en viktig ressurs ved reelle 

ulykker og særlig som innbæringsressurs 

og som støtte- og trøsteressurs. 

Samleplass og videre transport 

Organiseringen er viktig på samleplass. 

En gjentatt og riktig triangering 

effektiviserer arbeidet på samleplassen. 

Ved at alle pasienter ligger 

på egne bårer er det lett å flytte pasienter 

internt. Samleplassen deles inn 

i «akutt», «haster» og «vanlig». Når en 

pasient blir dårligere på haster, er det 

SIKKERHET nr. 3 • 2011 13 

☞

Førstehjelp 

enkelt å flytte han/hun over på akutt. 

Hvis det er fare for at samleplassen 

må evakueres grunnet nye farer, 

er det raskere og enklere å evakuere 

hvis alle har hver sin båre. 

Effektiv og skånsom evakuering/ 

transport videre er en stor fordel når 

hver pasient ligger på egen båre. En 

båre (som for eksempel en katastrofebåre) 

som er tilpasset alle ambulanser, 

helikoptre og som kan gå rett inn i en 

røntgenmaskin, gjør at flaskehalsen 

med transportetappen er kortet ned 

vesentlig. Det blir mindre smertefullt 

for pasientene samt raskere avlevering 

på sykehus. 

Det er viktig å holde hodet kaldt, slik at man kan gjøre gode vurderinger og prioriteringer på et 

skadested. 

Pasientene bør flyttes så lite som mulig for å unngå skader. 

Norsk Luftambulanse vil innføre mer effektiv merking av pasientene. Hver pasient vil få et 

refleksbånd som gjør at helsepersonell raskt skal kunne skille mellom de skadde. 

Triage 

En sentral del av skadestedshåndtering 

er sortering og prioritering av 

skadde. Denne oppgaven legges ofte 

til helsearbeidere, men kunnskapen 

om pasientsortering er også aktuelt 

for andre faggrupper som er involvert 

i arbeid ved større skadested. Deriblant 

industrivernet, som er først på 

plass. Hele målsetningen er at pasientsortering 

sørger for at: Rett pasient 

kommer til Rett plass til Riktig 

tid. 

Derfor er forslaget fra Norsk Luftambulanse 

om en felles nasjonal 

standard for pasientsortering (triage) 

et enkelt og effektivt system som 

«alle» kan bruke. 

TAS-Triage bygger på en enkel 

fysiologisk modell som dynamisk 

vurderer forandringer i vitale parameter 

etter skade. Man skaffer seg 

raskt oversikt over hvem som kan gå, 

hvem som kan prate og hvem som 

ikke gjør rede for seg. Slik at man 

raskt kan starte opp evakueringskjeden. 

Noe feilprioritering kan skje, 

men kan raskt rettes opp ved hyppig 

re-triangering. Husk at pasientens 

tilstand kan forverres og forbedres 

gjennom evakueringskjeden. Hvis alt 

innsatspersonell fra skadested inntil 

sykehus er kjent med triageprinsippene 

optimaliseres pasientflyten. Det 

tverrfaglige samarbeidet blir dermed 

systematisert, og man sparer tid og 

liv. 

Kilde: kursheftet TAS 3 

Stiftelsen Norsk Luftambulanse 


Førstehjelp 

TAS OPEN 

Begrepet OPEN står for Optimalisert 

Pasient Evakuering i Norge. 

Den korte versjonen om TAS 

OPEN er å få alle som trenger medisinsk 

behandling til riktig sykehus 

på kortest mulig tid, med best 

mulig medisinsk behandling og 

rett bruk av ressurser. 

* Livreddende behandling 

* Effektiv og riktig prioritering av 

pasienter (Triage) 

* Mange bårer til skadested tidlig 

* Forebygge hypotermi 

* Gjennomføre rask og skånsom 

evakuering/transport 

* Pasient hurtigst mulig til riktig 

behandlingsnivå 

* God medisinsk behandling fra 

skadested til sykehus 

* Bruke mannskaper og utstyr 

effektivt 

* Utnytte alle ressurser maksimalt 

* Fordele oppgavene optimalt. 

Grønt refleksbånd betyr vanlig, gult for de litt mer kritiske, rødt bånd for de akutte og hvitt/ 

grått for livløs. 

Bårene Norsk Luftambulanse bruker kan gå rett fra helikopter, til ambulanse og inn i 

røgntenmaskin. På den måten blir flaskehalsen ved transportetappen kortet ned. 

Uten nok bårer må pasientene flyttes mer enn nødvendig. Dette er ikke bare smertefullt for 

pasienten, men også mannskaps- og tidskrevende. 

www.nso.no 


Beredskap 

– «Føre-var» 

gir tryggere hverdag 

Det blir stadig færre personskader i industrien. 

Utviklingen i antall personskader i 

industrien har vært jevnt nedadgående 

de siste tiårene. Det skrives 

Norsk Industri på sin nettside. Det 

var færre skader med og uten fravær 

i 2010 sammenliknet med 2009. Det 

var i fjor ingen dødsulykker i bedriftene 

som rapporterer personskader til 

Norsk Industri. 

– Avdekkede forhold 

Norsk Industri mener økt tilløpsrapportering 

bidrar til mindre risiko, bedre 

drift og færre personskader. 

– Innrapportering av tilløp til 

skader og uønskede hendelser er en 

viktig del av det forebyggende HMSarbeidet, 

sier fagsjef i Norsk Industri, 

Pernille Vogt. 

– Hensikten er å øke oppmerksomheten 

til alle ansatte på store og små 

farlige forhold i hverdagen. Farlige 

forhold blir slik avdekket og kan lukkes 

før skade skjer. Mange innrapporterte 

tilløp viser at det er en god 

kultur for dette i virksomhetene. 

Fagsjef i Norsk Industri 

Pernille Vogt 

Foto: Norsk Industri 

Tre farlige forhold 

– Erfaring tilsier at virksomheter som 

lykkes med å mobilisere ansatte til 

å bli mer oppmerksomme på farlige 

forhold og melder fra om disse, og 

som har et system til å «lukke avvikene», 

på sikt vil gjøre færre feil, få mer 

fornøyde kunder og ikke minst færre 

personskader. 

Vogt oppfordrer alle virksom- 

Det blir stadig færre og færre personskader i norsk industri. 

hetene til å sette seg som et mål at 

alle ansatte skal rapportere om minst 

tre farlige forhold hvert år. 

– Dette er for å minske risikoen er 

det i tillegg av stor betydning å snakke 

om de alvorlige nesten-ulykkene 

og personskadene som inntreffer, sier 

hun. 

Artikkelen er også publisert på 

norskindustri.no 

Statoil skal gi bedre opplæring 

Statoil vil bedre opplæringen av sine sokkelansatte 

og gi mer trening på risikofylte arbeidsoppgaver. Slik 

skal de redusere sjansen for uønskede hendelser i 

fremtiden. Det melder Stavanger Aftenblad. 

– HMS-hensynet har førsteprioritet i Statoil. God 

samhandling mellom ledelse, foreninger og verneombud 

øker kvaliteten i dette arbeidet. Sammen er 

vi blitt enige om de viktigste områdene hvor vi skal 

samarbeide for å bedre HMS-standarden i selskapet, 

sier Statoil-direktør Øystein Michelsen. 

Statoil har siden 2008 har fire prioriterte satsningsområder 

innenfor HMS: 

• Lederskap og etterlevelse 

• Forbedret risikoforståelse og risikostyring 

• Forenkling av styringssystemet og effektive arbeidsprosesser 

• Teknisk integritet og barriereforståelse 


IT-sikkerhet 

Ønsker mer sertifisering 

Krav om sertifisering av IT-produkter vil gi bedre sikkerhet, mener SERTIT. 

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm, NSO 

Selv om IT-utviklingen beveger seg i 

rekordfart, er det ingen krav til at ITprodukter 

skal sertifisering og offentlig 

godkjennes. 

SERTIT er en offentlig myndighet 

med rett til å utstede internasjonalt 

anerkjente sertifikater. 

– SERTIT er tilknyttet fire evalueringsfirmaer 

– to i Norge, ett i Nederland 

og ett i USA – som driver med 

evaluering av IT-produkter. Bedrifter 

og firmaer kontakter disse firmaene, 

mens SERTIT fungerer som en uhildet 

tredjepart som etterser at evalueringen 

gjennomføres i tråd med kriteriene. 

Vi kommer med vår vurdering og 

bestemmer om et produkt blir sertifisert 

eller ikke, forteller leder i SERTIT 

Kjell W. Bergan. 

Kan gi mer tillit 

I Norge er det kun Forsvaret som krever 

sertifiserte produkter i forbindelse 

med gradert informasjon. Bergan 

synes flere burde ha dette kravet, og 

mener det er mange fordeler med å 

bruke nettopp slike produkter. 

– Å bruke sertifiserte produkter 

kan gi tillit til virksomheten. I tillegg 

Senioringeniør Lars Borgos i SERTIT håper sertifisering vil bli innført som et krav for norske 

IT-produsenter. 

vil sikkerheten og beskyttelsen bli 

bedre, og man reduserer risikoen for 

at kritisk informasjon kommer på avveie. 

Senioringeniør Lars Borgos forteller 

at det vil bli innført en forskrift i 

Sverige som vil kreve sertifisering av 

visse typer produkter. 

– Vi håper at disse signalene fra 

Sverige vil smitte over til Norge. Da 

kan kunder selv sette krav, og være 

sikre på at produsentene holder et 

visst kvalitetsnivå, sier han. 

Karoline.abyholm@nso.no 

www.nso.no 


Spørreundersøkelse om NSO 

Ryddige og profesjonelle, eller 

Da Næringslivets Hovedorganisasjon inviterte brukerne til å si sin mening om NSO, 

var to av kommentarene: 

«NSO oppfattes som ryddige og profesjonelle. God kursvirksomhet». 

«Det er litt å sette geita til å passe havresekken». 

Anne Andersen er daglig leder av 

iVekst as, en arbeidsmarkedsbedrift 

i Larvik med 70 arbeidstakere: 

- Mitt inntrykk er at NSO er seriøst 

og profesjonelt. De gjør det 

lett å finne informasjon og bidrar 

til å gjøre sikkerhetsarbeidet enklere. 

Ånon Narvik er ingeniør og industrivernleder 

ved Industri & 

Montasjeservice as, Akland ved 

Risør, med 60 sysselsatte: 

- NSO er imøtekommende ved 

telefonhenvendelser, og bidrar 

positivt til å øke sikkerheten i 

bedriften. 

Av Harald J. Bergmann 

Det er Næringslivets Hovedorganisasjon 

(NHO) som har det administrative 

ansvaret for NSO. I desember 2010 

gjennomførte NHO en spørreundersøkelse 

blant de industrivernpliktige 

virksomhetene for å få bedriftsledernes 

vurdering av NSO og NSOs arbeid. 

I alt 304 bedriftsledere besvarte 

spørsmålene. Sikkerhet har fått innsyn 

i de anonymiserte resultatene. 

Bedriftene tilfreds med NSO 

Av de 304 bedriftslederne hadde 200 

hatt medarbeidere på NSO-kurs og 

115 hadde hatt tilsynsbesøk fra NSO 

de siste tre årene. Svarene er stort sett 

hyggelig lesning for NSO. For eksempel 

sa ni av ti at de, sett under ett, er 

fornøyde med NSOs virksomhet. 

• 95 prosent samtykket i at NSO 

arrangerer kvalitetsmessig gode 

kurs, og at det er relevante opplæringstilbud 

som tilbys. 

• Et stort flertall mente at NSO-tilsynet 

hadde gitt læring for bedriften, 

og at tilbakemeldingen etter tilsynet 

var konkret og forståelig. 

• Mer enn 80 prosent var enige i at 

det ikke er problematisk at NSO 

som tilsynsmyndighet er administrativt 

tilknyttet NHO. 

De påstandene der svarene sprikte 

mest, var «NSO bidrar til bedre og 

mer optimal etterlevelse av regelverket 

enn andre HMS-tilsyn» og «Avgiften 

til NSO står i rimelig forhold 

Det er ikke problematisk at NSO som 

tilsynsmyndighet er administrativt 

tilknyttet NHO: 

NSO tilbyr relevante opplæringstilbud: 

Foto: H. Bergmann 


geita og havresekken ..? 


«Et stort flertall mente at NSO-tilsynet hadde gitt 

læring for bedriften, og at tilbakemeldingen 

etter tilsynet var konkret og forståelig». 

til hva andre HMS-tilsyn fakturerer». 

Her svarte om lag tre av ti virksomheter 

«vet ikke», men blant dem som 

hadde gjort seg opp en mening var 

flertallet enige i påstandene. 

Både ris og ros 

Det siste spørsmålet var et fritt tekstfelt, 

der NHO spurte «Med utgangspunkt 

i din kjennskap til NSOs virksomhet, 

har du andre synspunkter/ 

meninger om NSO og NSOs arbeid?» 

Her ble det mildt sagt gitt uttrykk for 

svært ulike interesser, og noen hadde 

fått anledning til å lufte ut betydelig 

oppdemmet sinne. Innholdet i de 55 

utsagnene sprikte kolossalt. 

Det var de fem fra Møre som ønsket 

NSO-kurs på Nordvestlandet. Og 

det var de som skrøt av NSO, bladet 

Sikkerhet og nettstedet nso.no. 

Klapp på skulderen og 

spark på leggen 

Sitatene i innledningen er hentet fra 

den delen av undersøkelsen der man 

kunne si hva man ville. Her er tre 

som virkelig har fått NSO i vrangstrupen: 

• Inspektørs opptreden er arrogant, 

nedlatende og viser liten virkelighetsforståelse. 

• NSO bør legges ned, eller konkurranseutsettes 

eller andre bør få opprette 

konkurrerende tilsyn. 

• Denne undersøkelsen er vel laget 

for å skaffe berettigelse for egen 

eksistens. 

Siste svarer har vel misforstått hele 

saken. Det var ikke om seg selv NHO 

spurte ... 

Men stort sett ga også de fleste av 

kommentarene uttrykk for tilfredshet: 

• Godt fornøyd med NSO aktivitetsnivå 

og kvalitet. 

• Vi kunne ha tenkt oss hyppigere 

revisjon. 

• Opplever NSO som en effektiv og 

lite byråkratisk virksomhet, som 

har fokus på resultat på sitt fagområde, 

for sine medlemmer. Fortsett 

med det. 

Vi lar tallene tale for seg. 

☞ 

NSO gjennomfører kvalitetsmessig 

gode kurs: 

NSO gjennomførte tilsynet på en måte 

som også ga læring for oss 

NSOs tilbakemelding etter tilsynet var 

konkret og forståelig 

www.nso.no 



«Xtrata har alltid fått meget 

gode tilbakemeldinger fra 

sine innsatsmannskaper 

og ledere etter at de har 

vært på kurs, øvelser eller 

samlinger med NSO». 

Øivind Stensta 

Daglig leder ved Xstrata Nikkelverk AS Øivind Stenstad. Foto: Xstrata 

Naturlig kontakt innen industri beredskap 

Sikkerhet tok kontakt med Øivind 

Stenstad, daglig leder ved Xstrata 

Nikkelverk AS i Kristiansand, som vi 

antok var en av dem som hadde svart 

på NHOs undersøkelse. Det hadde 

han. 

– Du fikk stort sett spørsmål om hvor 

enig eller uenig du er i en rekke påstander, 

Stenstad. Er NSO en naturlig 

kontakt innenfor fagfeltet industriberedskap? 

– Bedriften har i en årrekke benyttet 

seg av NSO-kurs og hjelp til større 

øvelser. Kurs og øvelser har vært 

☞ 

Sett under ett, hvor godt fornøyd er du 

med NSOs virksomhet? 

godt tilpasset kravet til opplæring 

og de behov bedriften ville kunne få 

i en beredskapssituasjon. At NSO er 

en naturlig kontakt innen industriberedskap 

er helt naturlig da de også 

er tilsynsmyndighet og følger opp 

industriberedskapen gjennom denne 

funksjonen. NSO har også medarbeidere 

med lang erfaring innen flere 

fagfelt som det ofte har vært aktuelt 

å rådføre seg med. Prosessbedrifter 

med kompliserte prosesser og utstyr 

vil også ha behov for ekspertise ut 

over det NSO kan tilby for blant annet 

å velge rett beredskapsutstyr og 

NSO er en naturlig kontakt innenfor 

fagfeltet industriberedskap 

kapasitet. Her har NSO ofte bidradd 

med kontakt til ressurspersoner eller 

andre som har kunnet bidra. 

– Hva med påstanden om NSOs opplæringstilbud? 

At det er relevant og 

holder kvalitet? 

– For innsatslederne har det vært en 

god teoretisk opplæring med praktiske 

øvelser. Bedriften har alltid fått 

meget gode tilbakemeldinger fra sine 

innsatsmannskaper og ledere etter 

at de har vært på kurs, øvelser eller 

samlinger med NSO. Kursene har 

vært godt gjennomført med gode 

foredragsholdere og målrettede program. 

I de senere årene har risikovurdering 

og -håndtering blitt begreper 

som også et industrivern må forholde 

seg til. Innen dette feltet kunne NSO 

med fordel ha satset mer. Behovet for 

kunnskap og erfaring vil nok variere 

fra små bedrifter til store kompliserte 

prosessanlegg. Denne forskjellen 

kunne med fordel komme bedre frem 

i opplæringstilbudet. At SIMKAT ikke 

lenger er et krav til de store, er uheldig, 

da treningen ga en stor grad av 

mestringserfaring som er vanskelig å 

få til på vanlige øvelser, avslutter Stenstad. 

harald.bergmann@nso.no 


Smånytt 

Høy oppslutning om forsvaret 

Skumslukkesystemet One Seven 

Opinion har i mars 2011 utført 

en menings måling for 

Folk og Forsvar om holdningen 

til Forsvaret. Det 

skriver Folk og Forsvar i en 

pressemelding. 

Eldre mest positive 

På spørsmålet om Norge 

bør ha et militært forsvar 

i den nåværende situasjon 

svarer 85 prosent ja, mens 9 

prosent svarer nei. De yngste 

under 30 år er mest skeptisk, 

med en oppslutning på 73 

prosent. I aldersgruppen over 

50 år er imidlertid oppslutningen på hele 91 prosent. 

Verneplikten står sterkt i Norge. Blant de spurte svarer 

75 prosent at de ønsker å beholde verneplikten. Dette er 

allikevel en nedgang på 7 prosentpoeng siden i fjor høst, 

da 82 prosent ønsket å beholde verneplikten. 

Undersøkelsen viste også at nordmenn flest får det 

meste av informasjonen om Forsvaret fra TV og/eller aviser. 

Det er imidlertid stor forskjell på aldersgrupper. Den 

yngste aldersgruppen får mest informasjon fra internett. 

Denne aldersgruppen får også en betydelig andel av informasjonen 

gjennom familie/venner. 

Høyere skadefrekvens 

En meningsmåling viser at folk 

flest er positive til forsvaret. Bildet 

er fra en øvelse på Evjemoen Tropp 

4.2. Foto: Soldatnytt/Flickr Creative 

Commons 

Skadefrekvensen og antall skadefraværsdager økte i 2010 

etter flere år med nedgang. 

Det viser en ny statistikk om HMS fra Energi Norge. 

Denne viser at skadefrekvensen og antall fraværsdager 

økte i fjor etter år med svak nedgang. Det er vanskelig å 

si om dette er en reell økning eller et resultat av at bedriftene 

har fått bedre rapporteringsrutiner. 

Store prosjekter 

Energi Norge skriver på sine nettsider at energibransjen 

står overfor store prosjekter det neste tiåret, og det vil 

være avgjørende for en god prosjektgjennomføring at selskapene 

har fokus på HMS både som arbeidsgiver og som 

byggherre. 

Les artikkelen på Energi Norge sine nettsider og les også 

hele HMS-rapporten. 

Ved brannslukking med tradisjonelle metoder vil kun 

overflaten av vanndråpen utnyttes effektivt i slukkingen. 

Resten renner vekk og kan gi vannskader. 

Trykkluftskum slukkesystemet One Seven bygger på å 

utnytte vannet på en ny og mer effektiv måte. Man tilsetter 

0,3 til 0,6 prosent etter type av spesialutviklede skumkonsentrat 

i vannet og kjører det gjennom en skumgenerator 

hvor trykkluft blir tilsatt. Resultatet er et slukkeskum 

som gir vannet en stor overflate som opptar mye energi 

og kjøler svært effektivt. Skummet er miljøvennlig, det 

brytes raskt ned i naturen, og er det eneste som er tillatt 

brukt på tyske vannreservoarer. 

Siden vannmengden som vi bruker er lav i forhold til 

volumet slukkemiddel, vil utnyttelsesgraden på vannet bli 

høg. Med tradisjonell slukking er utnyttelsesgraden cirka 

10–30 prosent. One Seven gir en utnyttelsesgrad på over 

80 prosent Det fører til minimale vannskader og man er 

raskere tilbake til normalen. 

Mer på nfrs.no eller E-post: ga@nfrs.no tlf: 993 43 433. 

Nordic Fire & Rescue Service AS 

Blir syke av vibrasjoner 

Arbeidstakere i bygg- og anleggsbransjen og industrien 

er mest utsatt for risikoen vibrasjoner fra arbeidsmaskiner 

fører med seg, men andre utsatte grupper er også fiskere, 

sjømenn, flygere, sjåfører, truckførere og landbruksarbeidere. 

Det skriver Magasinett, magasinet for fagorganiserte 

på sine nettsider. 

www.nso.no 


Farlig teknologi 

Farlig teknologi 

Fortidens trygge handlinger har med fremtidens teknologi 

blitt en trussel. 

Av: Erland Løkken, direktør i NSR 

I fortidens analoge tidsalder, før elektronene 

ble satt i informasjonstjenesten 

virke, var omgang med personlig 

informasjon relativt ufarlig. I dagens 

digitale tidsalder lagres alt og kan 

brukes av mange, og mange samler 

informasjon som vi på et senere tidspunkt 

ikke vet hva vil brukes til. 

Før digitale kameraer, internett 

og smarte mobiltelefoner var det begrenset 

risiko knyttet til å ta pikante 

bilder av seg selv eller andre. Spredningsfaren 

var ubetydelig, og negativer 

og bilde kunne makuleres for 

aldri å kunne gjenoppstå. 

Indentitetstyveri 

I dag har disse «ufarlige» bildene blitt 

risikable. De kan digitaliseres, kringkastes 

og allmenngjøres verden rundt, 

og aldri kunne slettes. Fortidens 

trygge handlinger har med fremtidens 

teknologi blitt en trussel. 

Verre er det om din identitet blir 

misbrukt eller om sensitiv informasjon 

om deg eller din virksomhet blir 

utnyttet til kriminelle formål. Da kan 

din trygghet, inntjening og økonomi 

i verste fall være vandalisert for lang 

tid. 

I 1980 visste vi ikke hva 2011 ville 

by på av teknologi, og i 2011 vet vi 

ikke hvilken teknologi vi har tilgang 

til om noen år. Men vi ser at informasjonen 

om individer og virksomheter 

akkumuleres på nettet, og vi ser 

tjenesteleverandører som samler stadig 

mer informasjon om deg og ditt. 

Det er i seg selv ikke skadelig, men 

kan bli det om noen med ondsinnet 

vilje får tilgang til informasjonen. 

Vær varsom! 

Forestillingene om det oversiktlige 

bildet av hva du og andre vet om deg 

selv må revideres. Samfunnet samler 

elektronisk informasjon om alt og 

alle, oftest i god hensikt, men som i 

form av sitt tilfang og uoversiktlighet 

kan bli skadelig i morgen og fremtiden. 

Alle må derfor være bevisste 

hvilke langsiktige konsekvenser det 

kan få ved distribusjon og elektronisk 

lagring av informasjon. 

Joharis vindu, som hadde deg selv 

og andre som de to aksene, må utvides 

med en tredje akse, og tilføres 

tidsdimensjonen. Hva vet samfunnet, 

Google og Apple om deg i dag 

og fremtiden? Skremmende mye. Vær 

derfor varsom med hva du legger ut 

av informasjon om deg selv og din 

virksomhet. 

Illustrasjon: © NSR 

Villedes med 

teknisk snakk 

Mange næringsdrivende kan 

ikke nok «næringsjuss». 

Av: Arne Røed Simonsen, NSR 

Det kommer stadig henvendelser til 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) fra 

virksomheter som føler seg villedet til å 

inngå avtaler med nettbaserte kataloger. 

Mange av disse har ikke vært klar over at 

de faktisk har inngått en avtale, og i alle 

fall ikke hva vilkårene er. 

Nå er dette noe enhver næringsdrivende 

bør undersøke før en avtale inngås, 

men det er også slik at mange næringsdrivende 

bare har «forbrukerkompetanse». 

Med forbrukerkompetanse mener 

vi at de ikke har tilstrekkelig kjennskap 

til vilkårene for avtale inngåelse for næringsdrivende. 

En hovedregel er at næringsdrivende 

ikke har angrerett ved 

avtaleinngåelse, og må følgelig være 

spesielt oppmerksomme på hva de sier ja 

til og hvilke vilkår som gjelder. Men i en 

dom mot Avanti Media fra Oslo Tingrett 

blir det fastslått at en selger som aktivt 

oppsøker en kunde også har en plikt til 

å opplyse om viktige sider ved produktet 

og vilkårene de tilbyr. 

Noen telefonselgere synes å målrette 

seg inn mot små foretak med mindre 

erfaring. Fremgangsmåten til mange 

telefonselgere er så finurlig at selv erfarne 

næringsdrivende lar seg villede. De 

bruker tekniske begreper og regler som 

ikke er allmennkunnskap, i tillegg til 

litt skremselstaktikk. Blant annet brukes 

begrepet «redaksjonell oppføring» for å 

villede kunden til å tro de allerede har en 

avtale om oppføring i en katalog. 

NSR har foreslått en egen informasjonspakke 

om sikkerhet og forebygging 

av kriminalitet for nyetablerte virksomheter 

overfor Næringsdepartementet og 

Brønnøysundregistrene. Vi har også foreslått 

et felles nettsted/portal for sikkerhet 

og kriminalitet (Se NSR mener s. 30). 

22 SIKKERHET nr. 3 • 2011 www.nsr-org.no

Dokumentasjon 

IP-adresse og lydopptak 

som dokumentasjon 

Av Arne Røed Simonsen, NSR 

IP-adresser 

Kunder som klager opplyser til NSR 

at de blir møtt med dokumentasjon i 

form av at leverandøren har registrert 

din «unike» IP-adresse ved inngåelse 

av elektronisk avtale og at de har 

lydopptak av samtalen mellom din 

representant og selger. Dette fremstår 

som god dokumentasjon for mange, 

og de føler seg forpliktet til å betale 

fakturaen. Men dette er ikke nødvendigvis 

riktig. 

Kan identifisere abonnenten 

– IP-adressen vil i mange tilfeller 

være egnet til å identifisere abonnenten, 

om ikke direkte så indirekte. IPadressen 

kan med bistand fra ISP-ene 

tilgjengeliggjøre navn på abonnenten 

og for privatpersoner er veien derfra 

til å identifisere enkeltindivid kort, 

sier Frank Eriksen i Datatilsynet. 

– Dette har Arbeidsgruppen for 

EU-kommisjonen og flere europeiske 

lands Datatilsynsmyndigheter forholdt 

seg til og pålagt operatører og 

andre aktører som logger IP-adresser 

og forholde seg til på samme måte. 

Det vil si at IP-adressen skal behandles 

som en personopplysning, sier 

han. 

Ikke alltid egnet 

En IP-adresse er ikke egnet til å dokumentere 

en avtaleinngåelse av to 

hovedgrunner: 

1. En eventuell IP-adresse vil i en 

del tilfeller kun vil vise at en gitt PC 

var inne på et nettsted, ikke at avtale 

ble inngått. De færreste har en 

fast IP-adresse. De aller fleste har en 

såkalt dynamisk IP-adresse, hvor det 

genereres en ny adresse for hver gang 

du slår på maskinen, eller går over 

på et annet trådløst nettverk. Selv 

med en fast IP-adresse vil det være 

vanskelig å kunne finne hvilken PC 

i nettverket som har hatt forbindelse 

med et annet nettsted, og enda vanskeligere 

å fastslå hvem som brukte 

PC-en. Bak en IP-adresse kan det 

være hundrevis av PC-er. 

2. Bare internettleverandøren vet 

hvem som har benyttet hvilken IPadresse 

når, eventuelt hvem som har 

en fast IP-adresse. Denne informasjonen 

er strengt regulert og kan kun 

utleveres til politiet etter en rettslig 

kjennelse. Politiet får da bare vite 

hvem som har benyttet IP-adressen, 

og ikke hvilke nettsteder de har vært 

i kontakt med. 

Sertifiseringen som leverandøren i 

eksemplet over viser til, kjenner verken 

Datatilsynet eller Norsk senter for 

informasjonssikring (NorSIS) til. 

Lydopptak 

Kan benyttes til å dokumentere en 

avtaleinngåelse, men også dette er 

strengt regulert. I Datatilsynets retningslinjer 

heter det blant annet: 

«(...) I forhold til kunden skal man også 

som et klart utgangspunkt basere 

opptaket på samtykke. For at samtykket 

skal være frivillig, forutsettes 

det at kunden har valget mellom å 

bekrefte avtalen skriftlig eller si ja til 

lydopptak. (…) Uansett behandlingsgrunnlag 

vil det kun være anledning 

til å ta opp den del av samtalen som 

sikrer dokumentasjon av hva som er 

avtalt.» 

Skal informeres 

Dette betyr at kunden skal informeres 

om lydopptaket før dette skjer, samt 

at lydopptaket skal inneholde hva 

man inngår avtale om, altså kontraktsforholdet. 

– For at en avtale skal være bindende, 

må det være oppnådd enighet 

om de vesentlige punkter i avtalen. 

Pris er åpenbart et av de vesentligste 

punkt i en avtale. Det er den som sier 

at det foreligger en avtale om betaling 

som har bevisbyrden for at det er 

inngått slik avtale, sier Anna Elisabeth 

Nordbø, advokat i Næringsjuridiskavdeling 

i NHO. 

asi@nsr-org.no 

Sikkerhetskonferansen 2011 går over to dager – 

20. –21. september – på Thon Hotel Opera, Oslo. 

På den årlige 

sikkerhetskonferansen 

søker NSR å belyse 

kriminelle trusler og 

trender næringslivet 

står overfor. 

www.nsr-org.no 


i NSO-fokus 

NSO 

mener 

Innsatsleders ferdigheter 

– en ferskvare 

Jeg har deltatt på innsatslederkurs 

og truffet mange godt motiverte 

innsatsledere. Det slår meg enda en 

gang at her har jeg å gjøre med personer 

som har tatt på seg et tungt 

ansvar: De har sagt ja til å lede andre 

i innsats, og de mener noe med å gå 

inn i lederrollen i en ulykkessituasjon. 

Ut fra tilbakemeldinger og erfaringer 

over flere år vet vi i NSO: 

• Vi har, nesten uten unntak, svært 

motiverte, interesserte og lærevillige 

kursdeltakere på våre 

innsatslederkurs. 

• Det er gjennomgående gode besvarelser 

på kursets teoridel. Noen av 

disse er svært gode, og det er bare 

et lite mindretall som ikke består. 

• Alle deltakerne får øvelse i å lede 

andre i innsats og utførelsen evalueres. 

• De praktiske øvelsene er lagt til 

øvingssentre med høy kompetanse 

innenfor fagområdet innsatsledelse, 

og med relevant utstyr og aktuelle 

øvingsobjekter. 

Alle punkter indikerer forhold som vi 

mener er med på å fremme god læring. 

Tilbakemeldinger etter kursene 

og senere samtaler med innsatsledere, 

tyder på at deltakerne er godt fornøyde 

med kvaliteten på grunnopplæringen. 

De gir nesten uten unntak 

uttrykk for at de har fått en tilpasset 

og relevant opplæring, men at det 

er behovet for senere oppfølging og 

praktisk trening som er vanskelig å få 

gjennomført. 

Mye tyder på at det fremdeles er 

et stykke igjen før innsatsleders interesse, 

motivasjon og behov for trening 

følges godt nok opp av bedriftene, 

noe som er nødvendig for at virksomheten 

skal ha en trygg og erfaren 

leder i det øyeblikket det brenner eller 

noen er stygt skadet, og det virkelig 

er behov for god ledelse. 

Den kunnskapen en innsatsleder 

tar med seg hjem etter endt grunnopplæring, 

kan sammenlignes med en 

ferskvare og må behandles deretter, 

ellers forringes kvaliteten. Kvaliteten 

ivaretas ved at innsatsleder får anledning 

til å øve på egen bedrift, og 

det må gis muligheter for faglig påfyll. 

Bedriftene må se på innsatsleder 

som en nøkkelperson – en som kan 

sikre en styrt og målrettet innsats når 

vi andre virrer rundt i det flakkende 

skjæret fra flammene og lurer på hva 

som skjer? 

Gi innsatsleder gode arbeidsvilkår, 

og få mye tilbake når ulykken er et 

faktum. 

Trygve Finsal 

Direktør 

Et NSO-kurs 

Neste kurs i Bergen; 24.–25. august 

Praktisk risikoanalyse 

En risikoanalyse gir grunnlag for å treffe de riktige beslutningene om 

hvor HMS-tiltakene i virksomheten skal settes inn. 

Deltakerne på ”Praktisk risikoanalyse” vil få presentert en lett forståelig 

metode for risikovurdering i egen virksomhet. Analysen gjennomføres 

på en modellbedrift for å få en mest mulig virkelighetstro gjennomføring. 

Kurset består av foredrag, gruppearbeid og diskusjonsoppgaver. 

Informasjon og påmelding på 

www.nso.no 

Tlf.: 23 08 85 30 • Faks: 23 08 85 50 

E-post: nso@nso.no 

www.nso.no 


i NSO-fokus 

Nøkkelpersoner i 

beredskapen 

På praktisk del av grunnkurs i innsatsledelse inviterte vi 

en møbelprodusent, en som forsyner plattformer offshore 

og en som produserer høyeksplosivt sprengstoff, til å gi 

sine førsteinntrykk: 

Tor Henning Gunnerød, Huseby AS: 

- Jeg har fått mange nyttige tips, ikke 

bare ved å lede selv, men også ved å 

se på hvordan andre opptrer under 

innsats. Den rolige måten de praktiske 

øvelsene har blitt gjennomført på, har 

gitt rom for nettopp å øve ledelse. Jeg 

føler at jeg gjennom kurset har fått en 

god start som innsatsleder, men innser 

også at det er behov for mye praktisk 

trening på egen bedrift. 

Nils Vidar Hopland, Mongstadbase 

AS: 

- Balansen mellom forelesninger og 

praktiske øvelser har vært nyttig. 

Gjennom de praktiske øvelsene på 

grunnkurs i innsatsledelse har jeg 

kommet i kontakt med andre innsatsledere 

og fått innsikt i hvordan de løser 

sine utfordringer, utfordringer du 

som oftest kjenner fra egen bedrift. 

Kjell Gundersen, Chemring Nobel 

AS: 

- Måten vi kursdeltakere ble møtt på 

av instruktørene har vært med på 

å styrke selvtilliten. Underveis i de 

ulike øvelsene er det gitt konstruktive 

og forståelige tilbakemeldinger som 

jeg kommer til å dra nytte av den 

dagen jeg må ta ledelsen i en innsats. 

Jeg har i tillegg fått ideer om hvordan 

vi kan legge opp enkle øvelser 

hjemme. Jeg har deltatt på mange 

ulike typer kurs – dette var utvilsomt 

et av de bedre. 

Vi har foreløpig følgende kurs i Oslo: 

24 timer grunnopplæring 2011 

14.–16. september 

16.–18. november 

7.–9. desember 

Ta kontakt for tilbud 

på bedriftsintern opplæring 

OBS – ny internettadresse: 

www.kunnskapgirtrygghet.no 

Tlf.: 21 54 40 12 

kurs@tryggogsikker.no • www.kunnskapgirtrygghet.no 

www.nso.no 


i NSO-fokus 

Fagseminar 2011 

Vil rydde i beredskapet! 

Sett av 6.–7. desember! 

RYDDEGJENG. Fra venstre: Håkon Torvund, Geir Høgås og Steinar 

Hansen. Mariann Alveberg er kvalifisert innsatsleder, som Hansen. 

Foto: Harald Bergmann 

Første uka i desember går årets Fagseminar av stabelen, 

som vanlig på Rica Park Hotel i Sandefjord. Programmet 

for Fagseminaret 2011 er nå under utarbeidelse. En 

del gjenstår, men allerede nå kan vi love foredragsholdere 

som deler sine erfaringer og gir faglig påfyll til beredskapsinteresserte. 

Det vil blant annet bli innlegg om inntrufne 

ulykker, som vi kan ta lærdom av. 

Vi setter fokus på det faglige, operative beredskapsarbeidet, 

og våre utstillere vil gi deg siste nytt innen utstyr, 

teknikk og metodikk. 

Fagseminaret er en møteplass for industrivernere fra 

hele landet og fra alle typer virksomheter. NSO vektlegger 

en hyggelig og sosial ramme rundt arrangementet slik at 

erfaringsutvekslingen kan flyte. 

Mer informasjon om programmet kommer i Sikkerhet 

nr 4 og 5, og i NSOs nyhetsbrev. 

Se også www.nso.no for oppdateringer. 

Det har gått litt tregt med industrivernet på Beerenberg 

Corp AS på Kokstad utenfor Bergen de siste årene, blant 

annet på grunn av mye rotering av personell. Det resulterte 

i at de fikk tre udiskutable avvik etter industrivernrapporten 

i januar i år. Nå har imidlertid denne gjengen 

tatt utfordringen, og har levert planer for hvordan de skal 

imøtekomme kravene. 

– Flere folk skal på plass, øvelser er planlagt og tidsbestemt 

for hele året og beredskapsplanen er også ferdig, sier 

påtroppende industrivernleder Håkon Torvund. 

– Nå skal vi ikke ha noen flere mangellapper, hevder 

han bestemt. 

Beerenberg lever nesten utelukkende av bestillingsvarer 

til petroleumsvirksomheten. De er i beredskapsklasse 

III, og det er begrenset alvorlighetsgrad for de hendelsene 

som kan inntreffe i bedriften. De har et godt utgangspunkt 

i risikoanalysen som bærer preg av en grundig behandling. 

harald.bergmann@nso.no 

SIKKERHETS annonsører finner du på 

www.nso.no under Bladet Sikkerhet 

Praktisk oversikt for deg som skal 

kjøpe nytt utstyr eller gå på kurs. 

Bruk SIKKERHETs annonsører! 

Det er viktig med 

orden i alle skap, også 

i beredskapet. 

Illustrasjon: Joakim 

Åbyholm 


i NSO-fokus 

Kontroll nytter! 

I løpet av denne våren har NSO gjennomført 

etterkontroller i virksomheter som fikk besøk 

i forbindelse med såkalte tilsynsaksjoner i 

perioden 2008-2010. NSO er svært fornøyd med 

resultatet etter kontrollene. 

I treårsperioden ble det gjennomført korte kontroller avgrenset 

til ett eller to tema i til sammen 181 virksomheter. 

Av disse ble 27 virksomheter, som den gang fikk avvik, 

valgt ut og fikk nytt tilsyn. Hensikten var å undersøke om 

virksomhetene hadde fulgt opp de tiltak som ble iverksatt 

for å lukke avvikene. Hovedsakelig var dette avvik knyttet 

til manglende opplæring og øvelser. Det er viktig å ha disse 

to industriverntiltakene i orden for å sikre et best mulig 

industrivern. 

Trenger fremdeles forbedringer 

NSO er fornøyd med å registrere at de aller fleste virksomhetene 

har rettet opp i de påpekte forholdene og har dette 

i orden i ettertid. Det burde vært i orden hos alle, men ved 

fem virksomheter registrerte vi at det fremdeles er nødvendig 

å gjøre forbedringer. Av de fem var det kun én virksomhet 

som ikke hadde startet prosessen med å iverksette 

tiltak. De øvrige fire var ikke i mål, men tross alt et lite 

stykke på vei. 

Alt i alt fornøyde 

Et lite skår i gleden var at det ved etterkontrollene ble avdekket 

at seks virksomheter hadde mangler på andre områder 

som de nå må rette opp, men alt i alt er vi fornøyd. 

Det er selvfølgelig virksomheten selv som må sørge for å 

ha alt i orden og som gjør en god jobb for å sikre et best 

mulig industrivern, men vi i NSO ser at den jobben vi gjør 

ute i virksomhetene bidrar i rett retning. Alle vet at det 

ikke skulle være nødvendig, men av og til kan det være på 

sin plass å få et lite spark bak for å komme i gang. 

Om industrivern 

Juridisk rådgiver Inger H. Bye (IHB) svarer på 

spørsmål om egenbe skyttelse/industrivern. 

Send dine spørsmål til inger.bye@nso.no 

Spørsmål: 

Vi har industrivern i beredskapsklasse I. Må vi anskaffe 

brannbil og eventuelt også ambulanse? 

Svar: 

Nei. Det stilles ikke konkrete krav om dette i retningslinjene. 

Mange industrivern har likevel utrykningskjøretøy 

fordi de har avdekket behov for dette gjennom 

risikoanalysen. 

Spørsmål: 

Vi har et velutstyrt industrivern med blant annet 

brannbil med blålys. Hvilke krav stilles til sjåføren? 

Svar: 

Den som skal kjøre utrykningskjøretøy må i utgangspunktet 

ha kompetansebevis for dette. Det er gjort unntak 

for industrivernpersonell for utrykning på eget, lukket 

industriområde. Det er likevel ikke slik at det å være 

i industrivernet i seg selv er tilstrekkelig. Vedkommende 

må ha gjennomgått intern bedriftsopplæring og bestått 

en ferdighetsprøve. Hva denne opplæringen skal bestå 

av går ikke fram av forskriften. Det vil derfor være opp 

til hver enkelt bedrift å sørge for at aktuelle personer 

har den kompetanse som kreves. Hvis bedriften ikke har 

kompetanse til å drive opplæring i utrykningskjøring, 

må dere bruke eksterne som er godkjente. 

Forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse 

for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) finner 

du på lovdata.no. På Vegdirektoratets nettsted, vegvesen.no/forerkort/yrkessjafor/utrykning, 

finner du blant 

annet lenke til godkjente kursarrangører. 

Utrykningsforskriften: 

§ 2. Krav om utrykningskompetanse og gyldig bevis 

Den som skal kjøre utrykning må inneha utrykningskompetanse, 

gyldig kompetansebevis og gyldig førerkort 

for det aktuelle kjøretøyet. Statens vegvesen utsteder 

nasjonalt kompetansebevis som kode 160 i førerkortet. 

§ 3. Unntak fra krav om kompetansebevis 

Kravet om kompetansebevis for utrykning gjelder ikke 

for personell tilknyttet en bedrifts industrivern dersom 

utrykning kun skjer innenfor bedriftens lukkede 

område. Vedkommende bedrift eller områdets ansvarshavende 

er ansvarlig for at de aktuelle personene har 

gjennomgått intern bedriftsopplæring og bestått en ferdighetsprøve. 

www.nso.no 


Tilsyn 

90 av 134 brøt regelverket 

– Det er urovekkende at så mange av virksomhetene mangler grunnleggende opplæring 

av innsatspersonell, sier avdelingssjef i NSO, Marit Bjerknes. 

Av: Karoline Kathrine Åbyholm, NSO 

NSO er gjennom sivilbeskyttelsesloven 

gitt i oppdrag å gjennomføre 

kontroller i industrivernpliktige virksomheter. 

All tilsynsaktivitet gjøres 

med hjemmel i loven og forskrift om 

egenbeskyttelsestiltak ved industrielle 

bedrifter. 

Tilsyn i virksomhetene 

– NSOs tilsyn i virksomhetene er 

risikobasert og systemrettet. Med 

risikobasert menes at utvelgelsen og 

prioriteringen av tilsynsobjekter og 

temaer skjer ut fra et risikoperspektiv. 

Tilsynet er en systematisk kontroll av 

virksomhetenes styringssystem for å 

fastslå om forbedringstiltak og tilhørende 

resultater er gjennomført på en 

hensiktsmessig og effektiv måte, sier 

Marit Bjerknes. 

I 2010 gjennomførte NSO 134 tilsyn 

i virksomhetene. Ved 44 av de 

134 kontrollene i 2010 ble det ikke 

registrert brudd på lov, forskrift eller 

retningslinjer. Ved de øvrige 90 virksomhetene 

ble det registrert 171 avvik, 

i gjennomsnitt nær to avvik per 

virksomhet. 

Hovedfokus på opplæring 

og øvelse 

– NSOs 71 inspeksjoner hadde hovedfokus 

på opplæring og øving av industrivernets 

ulike grupper. 37 av 71 

besøkte virksomheter hadde enten 

ikke øvd og/eller lært opp eget industrivernpersonell 

som forutsatt. NSO 

ser alvorlig på at en så stor del av 

virksomhetene ikke sikrer at industrivernmannskapene 

blir øvd tilstrekkelig, 

sier hun. 

Manglende øvelse kan få alvorlige 

konsekvenser ved en innsats, og 

Bjerknes forteller at det under inspeksjonene 

også ble etterspurt andre 

industriverntiltak. 

– Må bli bedre dokumentasjon 

– Virksomhetenes dokumentasjon av 

industriverntiltak kan bli bedre, men 

det viktigste er at industrivernpersonellet 

får kompetanse til å håndtere 

en nøds- og ulykkessituasjon, og 

redde liv og helse, miljø og materielle 

verdier, sier Bjerknes. 

Selv om alvorlighetsgraden av 

avvikene varierer, synes hun det 

er urovekkende at så mange av de 

– Vi ser alvorlig på at en så stor del av virksomhetene 

ikke sikrer at industrivernmannskapene 

blir øvd tilstrekkelig, sier Marit Bjerknes. 

Hjemler for NSOs tilsyn 

• Lov om kommunal beredskapsplikt, sivil beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret 

(sivilbeskyttelsesloven) 

• Forskrift om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter mv. 

• Retningslinjer for industrivern 

• Forskrift om systematisk helse-, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter 

(internkontrollforskriften) 

• Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker 

i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften) 

• Forskrift om tilfluktsrom 

• Forskrifter om tilfluktsrom ved industrivernpliktige bedrifter og virksomheter 


Tilsyn 

«– Virksomhetenes dokumentasjon av industriverntiltak 

kan bli bedre, men det viktigste er at industrivernpersonellet 

får kompetanse til å håndtere en nøds- og ulykkessituasjon, og 

redde liv og helse, miljø og materielle verdier» 

Marit Bjerknes, avdelingssjef i NSO 

kontrollerte virksomhetene mangler 

grunnleggende opplæring av innsatspersonell, 

og at øvelser er blitt en 

salderingspost. 

– I kommende kontroller og øvrig 

kontakt med virksomhetene vil NSO 

fortsatt sette fokus på opplæring og 

øvelser. Dette gjelder både planlegging 

av tiltakene og gjennomføringen. 

Det må også vurderes om det må 

iverksettes andre måter å reagere på 

overfor virksomheter som ikke klarer 

å få gjennomført lovpålagt opplæring 

og øvelsestimer, sier Bjerknes. 

Samarbeid om tilsyn 

Som i 2009 deltok NSO i 2010 i 

samarbeidet mellom de ulike HMSetatene; 

Direktørgruppen, Tilsynsmyndighetenes 

samordningsgruppe, 

koordineringsgruppen for storulykkeforskriften, 

felles tilsynsdatabase og 

Regelhjelp. Hensikten er blant annet 

å oppnå bedre samordning mellom 

tilsynsmyndighetenes tilsynsaktivitet. 

– NSO følger styrende dokumenter 

for gjennomføring av tilsyn som 

tilsynsmyndighetene i samarbeid har 

utviklet. Dette skal bidra til at arbeidslivet 

behandles på en helhetlig 

måte og at virksomhetene skal oppleve 

et mest mulig samordnet tilsyn 

fra myndighetenes side, forklarer 

Bjerknes. 

Regelhjelp.no er et felles nettsted 

for HMS-etatene, samt myndigheter 

som forvalter regelverk som grenser 

mot HMS-forskriften. NSO har deltatt 

i samarbeidet om Regelhjelp siden 

starten, og deltok både i redaktørgruppen 

og styringsgruppen i 2010. 

Antall tilsyn i virksomhetene 

2010 

Revisjoner 8 

Inspeksjoner 71 

Korte inspeksjoner 55 

Til sammen 134 

NSOs tilsyn 

Hensikten med all tilsynsaktivitet 

er å kontrollere om kravene 

i regelverket etterleves. Tilsynsmetodikken 

varierer mellom å 

gjennomføre revisjoner, inspeksjoner 

og tilsynsaksjoner: 

Registrerte avvik etter 71 inspeksjoner 

• Revisjoner omfatter gjennomgang 

av virksomhetens relevante 

dokumentasjon, intervjuer 

og verifikasjoner. To eller 

flere dager. 

• Inspeksjoner er en systematisk 

gjennomgang av virksomhetens 

egen beredskap, gjerne 

med avgrenset temavalg. Inntil 

én dag. 

• Tilsynsaksjoner er korte kontroller 

avgrenset til ett eller to 

tema. Inntil tre timer. 

www.nso.no 


-sidene 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) er en 

selvstendig medlemsforening som forbygger 

kriminalitet i og mot næringslivet. NSR 

er rådgivende for medlemmene innenfor 

fysisk-, teknisk-, og personellsikkerhet, og 

er næringslivets kontaktpunkt mot myndighetene 

innenfor de nevnte områder. 

NSR har regelmessige møter med myndighetene 

gjennom vårt konsultative råd 

bestående av Politiets sikkerhetstjeneste, 

Politidirektoratet, Kripos, ØKOKRIM, Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet, Toll- og avgiftsdirektoratet 

og Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap. I det konsultative 

rådet møter dessuten representanter for 

et bredt spekter av næringslivets virksomheter, 

LO, YS og NSO. NSR deltar i ulike 

myndighetsutvalg på vegne av næringslivet. 

NSRs administrasjon holder til på 

Majorstua i Oslo. 

Internett: www.nsr-org.no 

E-post: nsr@nsr-org.no 

AKTUELT: 

Sikring mot ran: 

24. august, Oslo 

Sikkerhetskonferansen 2011 

20.–21. september, Oslo 

Kurs i Sikringshåndboken: 

18.–19. oktober, Oslo 

Mer informasjon: 


www.krisino.no 

www.morketallsundersokelsen.no 

www.sikkerhetskonferansen.org 

NSRs stiftere: 

30 SIKKERHET nr. 3 • 2011 


mener 

Forbrukere har Forbrukerrådet og 

Forbrukerombudet, mens næringslivet 

har et stort antall instanser 

og informasjonskilder å forholde 

seg til. Næringslivets Sikkerhetsråd 

(NSR) mener næringslivet og samfunnet 

ville vært tjent med å samle all 

kriminalitets- og sikkerhetsrelatert 

informasjon på ett nettsted; et næringslivets 

kriminalitetsforebyggende 

senter, eller NSR. 

NSR og Finansnæringens Fellesorganisasjon 

(FNO) har over tid vært 

i kontakt med Justisdepartementet 

om å opprette et felles kontaktpunkt 

for utveksling av kriminalitetsforebyggende 

informasjon mellom 

næringsliv og politi. 

Gjensidig informasjonsutveksling 

Gjennom NSRs konsultative råd, der 

blant annet Politidirektoratet, Kripos 

og ØKOKRIM er faste deltagere, har 

det fremkommet at næringslivet har 

relevant informasjon for politiet, men 

at samarbeidet mellom næringsliv og 

politi skranter i flere distrikter. Næringslivet 

har i begrenset grad sett at 

deres informasjon til politiet har gitt 

noen effekt eller fått tilbakemelding 

om at deres innsats har vært verdsatt. 

Basert på en modell fra blant annet 

Skottland, har FNO og NSR derfor 

i fellesskap fremmet et forslag 

ovenfor Justisdepartementet (JD) der 

vi har tatt til orde for en mekanisme 

for en formalisert, gjensidig informasjonsutveksling 

om kriminalitet. 

Dette forslaget har JD bifalt i flere 

Erland Løkken 

Direktør 

Næringslivets Sikkerhetsråd 

Felles nettsted for 

sikkerhetsinformasjon 

Vi trenger én portal for kriminalitets- og 

sikkerhetsinformasjon til næringslivet. 

regjeringsdokumenter, senest i regjeringens 

handlingsplan mot økonomisk 

kriminalitet av mars 2011, og skal nå 

se på hvordan politi og næringsliv 

kan samarbeide bedre. Det vil ta utgangspunkt 

i det eksisterende samarbeidet 

gjennom NSRs konsultative 

råd. 

Registrering 

I det arbeidet vil det være relevant å 

opprette et felles nettsted for kriminalitets- 

og sikkerhetsrelatert informasjon. 

NSRs hjemmeside er et steg 

i den retningen, men vi er ikke fullendte 

i og med at det offentlige ikke 

benytter NSRs side som en portal for 

formålet. 

Ved etableringen et slikt nettsted, 

eller videreutviklingen av NSRs 

hjemmeside til formålet, vil det blant 

annet være relevant å ta hensyn 

til NSRs forslag av januar 2011 til 

Nærings- og handelsdepartementet 

(NHD) og Brønnøysundregistrene 

(Brreg) om at alle nyregistrerte virksomheter 

i Brreg bør gis en sikkerhetsinformasjon 

ved registrering. 

Om vi har en etablert nettportal for 

formålet vil dette være en smal sak 

som også er lett å gjøre kjent for alle. 

Vitnemålsdatabase 

Videre kan NSRs forslag til Kunnskapsdepartementet 

av juni 2010 om 

en sentral database for vitnemål, og 

som KD har sagt ja til, linkes opp mot 

denne portalen. Vi har også vars- 

☞

-sidene 

Sikkerhetskultur – 

moteord uten substans? 

Vi trenger en grundigere debatt om hvordan vi forholder oss 

til sikkerhet. 

☞ 

Av: Roy Stranden, CPP. 

Senior Manager i Ernst 

& Youngs enhet for rådgivningstjenester 

innen 

informasjonssikkerhet 

Er fokus på sikkerhetskultur en komplisering 

og avsporing fra et annet 

og kanskje viktigere tema? Sikkerhetskultur 

er kanskje det mest brukte 

og minst forståtte av alle ord brukt i 

sikkerhetsbransjen i dag. Er det blitt 

et moteord uten substans, og burde vi 

heller fokusere på andre forhold? 

«Sekkedefinisjon» 

En ting er i alle fall sikkert – dette er 

et vanskelig fagområde, både å forstå 

og å jobbe konkret med for å få resultater. 

lingslisten som kan linkes mot en 

side. Det siste er at NHD, som et ledd 

mot piratkopiering, skal vurdere å 

lage en side for informasjon om piratkopiering 

og merkevarebrudd. En 

slik side bør selvsagt også linkes mot 

portalen. 

I dag finnes www.regelhjelp.no 

som er en god portal for lover og relger 

knyttet til arbeidslivet, men det 

er ikke naturlig at kriminalitet- og 

sikkerhetsarbeidet linkes mot denne 

siden. Tilnærmingen er forskjellig. 

NSR vil jobbe for en slik portal i vårt 

arbeid mot de offentlige myndigheter. 

elo@nsr-org.no 

Erland Løkken 

Direktør i NSR 

Nasjonal sikkerhetsmyndighet definerer 

sikkerhetskultur som «summen 

av de ansattes kunnskap, motivasjon, 

holdninger og atferd som kommer til 

uttrykk gjennom virksomhetens totale 

sikkerhetsatferd». Definisjonen 

fremstår litt som en sekk som vi putter 

alt som er mykt, overordnet og 

vanskelig. 

Det er gjort en del forskning innen 

området sikkerhetskultur og det eksisterer 

eksempler blant annet innen 

industrien, hvor arbeid med kultur og 

holdninger har gitt resultater – i alle 

fall på kort sikt. 

Er ordet sikkerhetskultur et godt 

ord og riktig fokus i denne sammenhengen? 

Eller er «den menneskelige 

faktor» et bedre uttrykk og konsept? 

Tre undergrupper 

Kanskje det viktigste argumentet for 

å bruke begrepet «den menneskelige 

faktor» er at man her også kan inkludere 

faktoren biologi. Det er mulig å 

dele den menneskelige faktor inn i tre 

undergrupper: biologiske, kognitive 

og sosialpsykologiske faktorer. 

Biologiske faktorer er blant annet 

næring, stress, fysikk og alder. Dette 

er forhold som i liten grad blir anerkjent 

som viktig, eller rett og slett 

glemt. Hvilket er noe rart da alle påvirker 

blant annet vår evne til oppfatning, 

vår bevissthet, kunnskap, evne 

til læring og problemløsning, som er 

kognitive faktorer. 

I den siste kategorien med sosiale 

faktorer har vi mange eksempler på 

at vi mennesker fra tid til annen opplever 

et sosialt press til å innordne 

seg og følge det andre sier og gjør. 

For eksempel i forhold til normer, 

kultur og lojalitet. 

Må operasjonaliseres 

Vi må identifisere og påvirke de faktorer 

som fremmer vår evne og vilje 

til å gjøre det riktige. Selv om vi kanskje 

finner gode teoretiske løsninger, 

så må det operasjonaliseres om det 

skal ha den gjennomgående og langvarige 

virkningen vi ønsker. 

Dette vil kreve mer av oss som 

ledere og rådgivere innen sikkerhet. 

Sikkerhetsmedarbeidere må i større 

og større grad håndtere komplekse 

problemstillinger også innenfor den 

menneskelige faktor – som igjen krever 

mer av den enkelte sikkerhetsleder 

eller -medarbeider. 

Sikkerhetskultur og/eller «den 

menneskelige faktor» blir kanskje 

vektlagt for mye på bekostning av for 

eksempel teknologiske og organisatoriske 

faktorer. Forskning innen andre 

relevante fagområder viser at det 

mest effektive for å redusere antall og 

konsekvensen av uønskede hendelser 

og handlinger er innføring og bruk 

av teknologi. Dette står i kontrast til 

dem som fremhever viktigheten av 

sikkerhetskultur og den menneskelige 

faktor. 

Hvor skal vekten ligge? 

Det er ikke et spørsmål om enten eller, 

men heller hvor hovedvekten skal 

ligge. Alle virksomheter er unike, det 

betyr det er vanskelig eller umulig å 

generalisere hvor vekten av de teknologiske, 

organisatoriske og de menneskelige 

tiltakene skal ligge. 

Mange flere spørsmål rundt hva vi 

gjør og hvorfor bør stilles, og ikke 

minst debatteres mer enn det gjøres 

i dag. Det gir liten fremgang å sitte 

og ikke stille spørsmål om vi ønsker å 

finne fornuftige svar. 



-sidene 

Økende svindel mot hussentraler 

Stadig flere hussentraler og sentralbord blir forsøkt svindlet. 

Da er det viktig å ta forhåndsregler. 

Av: Telenor 

Svindel mot hussentraler og konferansesystemer 

er en voksende internasjonal 

trend. Dette er en anbefaling 

på hva som bør sikres i hussentraler 

og konferansesystemer for at man i 

størst mulig grad skal sikre seg mot 

denne type svindel. 

Det anbefales også å utarbeide en 

avtale om sikringsnivå med de som 

drifter hussentralen eller konferansesystemer 

for bedriften. 

Kontroll over sentralbord 

Svindlere forsøker stadig oftere å ta 

kontroll over sentralbordene (PABXene) 

til norske bedrifter. Hensikten 

er å overta sentralbordet uten at bedriften 

merker det og generere mest 

mulig trafikk til dyre utenlandske betalingstjenester. 

Det anbefales å sikre 

sentralbordet like godt som ethvert 

annet IT-system og stille krav til sikring 

til de som drifter sentralbordet 

dersom det gjøres av andre enn egen 

IT-avdeling. 

Det er også fornuftig å vurdere 

nøye hvilke land man skal tillate anrop 

til og hvilke tjenester man har 

behov for og som det skal være mulig 

å benytte via sentralbordet. 

Det er viktig å sikre sentralbordet 

med en sterk pinkode og sikre funksjonaliteten 

i nattmodus på samme 

måte. 

Hvor sikre er hussentralene? 

Risiko for at hussentralen misbrukes 

er reell og de økonomiske konsekvensene 

ved misbruk (tapping) kan være 

betydelige. Det er flere eksempler på 

tap av mange hundre tusen kroner i 

løpet av en helg hvor det vanligvis er 

liten eller ingen telefontrafikk ut fra 

bedriften. 

Hvem står bak svindelen? 

Godt organiserte datakriminelle 

svindlere i Norge og i utlandet leter 

etter og misbruker innganger som 

ikke er sikret på PABXene. Hensikten 

deres er å generere trafikk til utenlandske 

Premium Rate Services (PRS/ 

teletorgtjenester) som belastes eieren 

av PABX eller konferansesystemet. 

Mange hussentraler og konferansesystemer 

er lette å utnytte da det ofte 

ikke er byttet default passord/PINkode 

fra leverandør når hussentralen 

settes i drift. Ved å benytte konferanser 

og viderekoplinger kan det settes 

opp mange samtidige anrop. Det er 

også ofte benyttet for enkle PIN-koder 

som for eksempel 1234 og 0000. 

Hvordan utføres svindelen? 

Hussentralens DISA-inngang (Direct 

Inward System Access) benyttes 

normalt av ansatte til å aksessere 

PABX’en utenfra for å kunne benytte 

funksjonene som om de er tilstede 

på kontoret. Etter å ha brutt passordbeskyttelsen 

eller PIN (ofte standard 

fire-sifret kode som enkelt lar seg avsløre 

ved bruk av PC-programvare), 

legger svindlerene inn egne løsninger 

som for eksempel viderekopling til 

utlandske teletorgnummer. Voicemail 

systemet, hussentralens nattstilling, 

IP- og Soft PABX kan manipuleres. 

Tverrsamband mellom flere PA- 

BXer er også benyttet i svindelen. 

Sikkerhetstiltak 

Hvilke forebyggende sikkerhetstiltak 

bedriften skal sette i verk, er avhengig 

av bedriftens krav til funksjonalitet 

og mobilitet. Restriksjoner på bruk 

av telefonen påvirker hvor fleksibelt 

system de ansatte kan tilbys. Sikkerhet 

og risiko må derfor vurderes opp 

mot hvilke funksjoner bedriften me- 

ner er nødvendige å opprettholde. 

Det bør utføres en risikovurdering/ 

sikkerhetstest hvor tiltak ses opp mot 

funksjonalitet og risiko. 

Driftsansvarlige vil deretter implementere 

anbefalte tiltak. Det bør 

også utarbeides en avtale med driftsansvarlige 

om hva som skal sikres 

og hvor ofte man skal kontrollere og 

gjennomgå tiltak. 

Det anbefales også at alle standard 

og svake passord blir byttet, 

gjerne etter samme krav som andre 

IT-systemer i bedriften. Nattstillingen 

og DISA-inngangen bør også sikres. 

Stenging av ringemuligheter er også 

et alternativ, og her finnes det uendelig 

mange sperreprogrammer fra de 

ulike mobiloperatørene. 

Fortsatt for dårlig 

IKT-sikkerhet 

IKT-sikkerheten er fortsatt for 

dårlig i Norge. Det gjør oss utsatt 

for datavirus, spionasje og 

sabotasje via Internett. Det skriver 

Nasjonal sikkerhetsmyndighet 

(NSM) i en pressemelding. 

– Det er nå behov for at 

norske virksomheter tar IKTtrusselen 

på alvor og utarbeider 

gode nok sikkerhetstiltak, sier 

forsvarsminister Grete Faremo. 

NSM avdekket i 2010 en 

rekke konkrete mangler i det 

forebyggende sikkerhetsarbeidet. 

Gapet mellom truslene og 

sikkerhetstiltakene øker, skriver 

NSM i sin årsmelding for 2010. 

NSM skal legge forholdene til 

rette for at Norges statshemmeligheter 

er godt sikret, og varsle 

og bistå ved håndteringen av 

alvorlige dataangrep. 

32 SIKKERHET nr. 3 • 2011 www.nsr-org.no

Smånytt 

Rask reaksjon hindret milliontap 

Hydro-ansatt får ros av beredskapsleder for å ha 

stoppet brann. 

Skadene etter brannen ved Hydros metallurgiske forskningssenter 

på Sunndalsøra i mars kom på under 300.000 

kroner. I verste fall kunne brannen endt med skader for et 

million-beløp og et lengre avbrudd. 

– Riktig handling første minuttet kan være avgjørende 

når en brann oppstår. Derfor gir vi opplæring til alle 

ansatte om hva de skal gjøre om en brann oppstår, sier 

beredskapsleder Terje Erstad ved Hydro Sunndal. 

Rask reaksjon 

Kl.18.13 onsdag 2. mars gikk brannalarmen ved Hydros 

metallurgiske forskningssenter på Sunndalsøra. To av de 

femti ansatte var på jobb i ovnshallen. Alf Einar Gravem 

reagerte tvert på alarmklokkene, oppsøkte nærmeste orienteringspanel 

og så hvor alarmen var utløst. Han tok tak 

i et brannslukkingsapparat utenfor rommet hvor det brant 

og fikk raskt kvalt flammene. Ingen personer kom fysisk 

til skade. 

Roser Gravem 

Leder av Industrivernet, Erling Rød, og beredskapsleder 

Terje Erstad roser Gravems resolutte opptreden. 

Rask reaksjon, tildekning av mikroskopene og riktig slukkeutstyr 

gjorde at skadene ble minimale. Også i tilstøtende 

rom er det mye dyrt spesialutstyr forskningssenteret er 

helt avhengige av. Hadde ilden fått bedre tak, kunne skadene 

lett blitt langt mer omfattende. 

Dødsulykkene i 2010 

Flere har etterspurt Arbeidstilsynets 

rapport om dødsulykker 

i 2010. Sikkerhet 

omtalte arbeidsulykkene og 

rapporten i nr. 1 2011 (side 

5). Hele 47 personer omkom 

i arbeidsulykker i fjor i 2010, 

mens tilsvarende tall for 

2009 var 43. 

Du kan lese den fullstendige 

rapporten her: http:// 

www.arbeidstilsynet.no/ 

Gjengitt med tillatelse fra Hydro. 

– Pulver bedre enn skum 

Skumapparater er så lite effektive til å slukke 

brann at de ikke kan erstatte pulver, viser en test 

gjennomført av If Skadeforsikring. 

– Forskjellen på de to slukkemidlene 

er skremmende stor, 

viser en ny test utført på vårt 

sikkerhetssenter. Pulver slukket 

brannen fire-fem ganger 

raskere enn skum, sier konserndirektør 

Ivar Martinsen i 

If Skadeforsikring. 

Rådet fra Martinsen er klart: 

– Skal du bare ha ett 

brannslokningsapparat, så 

velg pulver, sier han. 

– Suppler med skum 

Administrerende direktør i 

Norsk brannvernforening 

Dagfinn Kalheim støtter utsagnet 

til If. 

– Folk har hørt at skum 

søler mindre enn pulver, og 

kanskje derfor velger mange 

et skumapparat når de skal kjøpe nytt. Men akkurat som If 

anbefaler vi sterkt at du beholder pulverapparatet ditt og 

heller supplerer med skum, sier Kalheim. 

Mer effektivt 

– Skal du bare ha ett brannslokningsapparat, 

så velg pulver, sier If. 

Foto: H. Bergmann 

Ifølge Kalheim har pulver egenskaper som gjør at det er 

mer effektivt og enklere å bruke enn et skumapparat, selv 

når apparatene har samme slukkeklasse. 

– Er du utrent med slukkeapparater, har du større sjanse 

til å slukke et branntilløp hvis du bruker pulver. Du kan 

stå lenger unna brannen enn med skum, og pulveret har 

en konsistens som bidrar til å kvele flammene selv om du 

ikke treffer brannen direkte, i motsetning til skum. 

If har laget en demonstrasjonsvideo av hvor mye fortere 

en brann blir slukket med pulver. Du finner den på You- 

Tube: http://youtu.be/_AkcVxM7Zcg 

www.nso.no 


Skadelappen 

Av førstehjelper i NSO: 

Geir Ringberg 

geir.ringberg@nso.no 

Pasientens ve og vel i fokus 

Har du tenkt på at man opptrer 

annerledes under øvelser og 

når det faktisk smeller? Under reelle 

hendelser handler vi instinktiv 

i forhold til det vi har lært 

og kan. Når vi øver går vi inn i 

«øvingsmodus», der vi ikke helt er 

på hugget. Det er en utfordring i 

seg selv å tenke realistisk under 

en øvelse. Men faktum er at det 

er her vi kan prøve og feile. Når 

hendelsen skjer, skal vi være forberedt 

og handle slik vi har øvd 

og trent på. 

Overlatt til seg selv? 

Vi tenker kanskje ikke så mye på 

markører (eller for så vidt pasienter). 

Har de pust og kan bevege 

seg for egen maskin, så er det 

greit. Så lenge markøren/pasienten 

ikke har synlige skader, behandler 

vi dem deretter – enten 

på skadested og på samleplass. 

Blir de noen ganger overlatt til 

seg selv? De transporteres litt bort 

og blir gående eller stående. Der 

skal de være til vi har fått talt 

dem opp og kan gi dem ordre 

hvor de skal bevege seg – hvis de 

i det hele tatt får denne ordren. 

Hypotermi 

Bobleplast må brukes riktig for å få god effekt. Det finnes i dag produkter på markedet som er 

spesiallaget for dette formålet. Foto: Geir Ringberg 

I skadelappen har vi tidligere (nr. 

1/2008) skrevet om forebygging 

av hypotermi som et viktig moment 

å ta høyde for. Ved at man 

tar seg tid i forberedelsesfasen før 

man øver og før man får en uønsket 

hendelse, bør man søke å forstå 

mekanismene bak varmetap. Når 

man gjør det, er det lettere å drive 

forebygging og behandling. 

Vi vet at det finnes bobleplast 

som innpakningsmetode på skadested. 

Hvor mange legger bare ett ullteppe 

oppå pasienten og glemmer at man 

må ha noe under dem? Det er viktig å 

fjerne varmetapet rundt hele pasienten, 

samt at man oppretter en viktig 

vindsperre. Tiltak på å forebygge hypotermi 

bør bli like selvfølgelig som 

bruk av nakkekrave. 

Må brukes riktig 

Bobleplast må brukes riktig for å få 

god effekt. Det finnes i dag produkter 

på markedet som er spesiallaget 

for dette formålet. Det tar ikke lang 

tid, det er billig og siden dette er 

engangsutstyr vinner man tid og 

sparer liv. 

Dette ikke er avansert behandling 

og ofte kan man se under 

øvelser at det ikke er gode prosedyrer 

på forebygging av hypotermi, 

heller ikke i innsatspersonellets bevissthet. 

Har man pasienten i fokus 

fra start til mål, så inngår organisering 

av hele kjeden som en 

viktig forberedelse før ulykken er 

et faktum. Systemet tar ikke ekstra 

tid, er ikke kostbart eller hindrer 

annen behandling på noen måte. 

Vi må sette fokus på helheten. 

Husk at alle kan fryse, også markører! 

Ta høyde for forebygging 

tidlig, så sparer du tid og redder 

liv. 


Aktivitetskalender NSO 

Påmelding til alle kurs – bruk NSOs nettsted www.nso.no; NSO kurs. 

Industrivernlederkurs* 

klasse I/II 07.-09. juni 2011 Thon Hotel Vettre 

klasse III/IV 10.-11. mai 2011 Thon Hotel Vettre 

Grunnkurs i innsatsledelse (GIL)* 

Obligatorisk teoridel 18. feb 2011 Frist besvare teoriprøven 

Avsluttende praktiske øvelser: 1 22.-23. mars 2011 Langesund 

2 03.-04. mai 2011 Hobøl/Ski 

3 07.-08. juni 2011 Langesund 

4 15.-16. juni 2011 Langesund 

5 23.-24. aug 2011 Hobøl/Ski 

6 06.-07. sept 2011 Langesund 

7 20.-21. sept 2011 Hobøl/Ski 

7 05.-06. okt 2010 Hobøl/Ski 

8 02.-03. nov 2010 Hobøl/Ski 

Praktisk risikoanalyse 24.-25. aug 2011 Bergen 

04.-05. okt 2011 Thon Hotel Vettre 

SIMKAT 07.-09. juni 2011 Thon Hotel Vettre 

13.-15. sep 2011 Thon Hotel Vettre 

29/11.-01/12. 2011 Thon Hotel Vettre 

Praktisk samtrening 01.-03. nov 2011 Langesund 

Fagseminar 06.-07. des 2011 Sandefjord 

Utgivelsesplan 2011 

Nr. Manus Utgiv. 

1 14. jan uke 06 

2 04. mar uke 13 

3 02. mai uke 22 

4 12. aug uke 36 

5 30. sep uke 43 

6 04. nov uke 48 

Bladet SIKKERHET er gratis 

for virksomheter tilknyttet 

NSO og medlemsvirksomheter 

i NSR. 

Antall blader virksomheten 

mottar står i forhold til 

antall mannskaper i 

industrivernet. 

NSR-medlemmer mottar 

ett eksemplar. 

Tilknyttede virksomheter 

kan tegne tilleggsabonnement 

for 50 % av ordinær 

pris. 

Produksjon: 

Layout/prepress/annonser: 

Arne Gustafson 

agustaf@online.no 

Tlf.: 93 02 67 37 

Trykk: 

Merkur Trykk 

Stanseveien 9, Oslo 

Tlf.: 23 33 92 00 

www.merkurtrykk.no 

Abonnement: 

Kr. 350/år. Tilleggsab. 

medlemmer: kr. 175/år. 

sikkerhet@nso.no 

Bedriftsinterne aktiviteter 

På forespørsel 

For mer informasjon 

om de enkelte kurs 

– og for andre 

aktuelle kurs fra NSO: 

www.nso.no 

*) Obligatorisk for (enkeltpersoner) i industrivernpliktige bedrifter i.h.t. retningslinjer for industrivern. 

Det tas forbehold om endringer 

www.nso.no 


B-blad Retur: NSO, Pb. 5468 Maj. 0305 Oslo

Sikkerhet nr. 3 / 2011

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?