rapport 2015:4

voksne som møter barn i samtaler. Et av de viktigste
elementene vi ønsker å påpeke handler om å være klar
over hva som er målet med den enkelte samtale, og
å forme metode og samtaleteknikk i forhold til dette.
Barnesamtaler i familievernkontorene kan ha både
undersøkende og terapeutiske formål, man kan her dra
nytte av samtalemetoder beskrevet både for rettslige
intervju, kvalitative intervju og familieterapi.
Like viktig er det å være klar over den påvirkning og
innflytelse man som voksen kan ha i en samtale med
et barn, ikke minst med tanke på hvorvidt barnet får
støtte til å være kompetent i situasjonen. En utfordring
ligger i å sikre barnets rett til deltakelse uten at dette
går på bekostning av barnets beste og barnets behov
for beskyttelse. Det er betydningsfullt at barn blir
tilstrekkelig informert, føler seg respekterte og trygge.
Likeledes er det vesentlig at samtaleteknikkene er
tilpasset barnets utvikling. Det er også av stor betydning
å ha tilgang til klare retningslinjer med praktiske
eksempler og kontinuerlig veiledning. Samtidig vil det
være nyttig å holde seg oppdatert på forskning rundt
barns utvikling og psykologiske fungering. Meklere må
også reflektere over sin egen kompetanse i møte med
konfliktfylte relasjoner hvor deltakerne har svært ulike
ønsker.
I tillegg til å være klar over målet for den enkelte
samtalen, er det også viktig å redegjøre for målet
med å inkludere barnet i mekling. Er det for å møte
barnets rett til å bli hørt, eller for å støtte familiens
psykologiske tilpasning til situasjonen? Formålet vil ha
følger for hvilke metoder som egner seg best. Dette
vil også påvirke hvorvidt barnet skal inkluderes tidlig
eller sent i prosessen, i enesamtaler eller fellessamtaler,
med mekler eller en annen person. Mer forskning er
nødvendig for å utarbeide empirisk baserte, utviklingsmessig
tilpassede retningslinjer for deltakelse som
er sensitive til konteksten. Disse kan avgjøre hvorvidt
barn bør inkluderes bare for å bli informert om
prosessen og mulige utfall, eller for å gi sitt perspektiv
til prosessen. Man vet i dag heller ikke om inkludering
av barna fremmer valg og avgjørelser som ligger
nærmere det man antar er barnas beste [251]. Familier
er ulike og barn er ulike. Når barn inviteres inn til
samtaler bør invitasjonen baseres på det inntrykket
mekler kan klare å danne seg gjennom møter med
foreldrene, både om relasjonen mellom dem og det
bildet de har gitt av barnet. Alt dette styrker sjansen for
at samtalen barnet inviteres til kan bli meningsfull for
alle parter.
Alle barn i Norge som opplever samlivsbrudd bør få et
likeverdig tilbud, uavhengig av foreldrenes meninger.
Den lovpålagte meklingen gjør at familievernkontorene
kommer i kontakt med alle foreldre ved
samlivsbrudd. Dette gir en unik mulighet for tidlig
intervensjon til barn i risiko for problemutvikling f.eks.
i form av samtalegrupper som tillegg til foreldresamtalene.
I vårt ønske om å beskytte barnets rettigheter og
kompetanse, må vi ikke glemme barnas rett til å være
barn. Det er viktig at barnet også informeres om sin
rett til ikke å inkluderes i mekling.
Rapport 2015:4 • Folkehelseinstituttet 91