rapport 2015:4
641aa6d88d
641aa6d88d
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
voksne som møter barn i samtaler. Et av de viktigste<br />
elementene vi ønsker å påpeke handler om å være klar<br />
over hva som er målet med den enkelte samtale, og<br />
å forme metode og samtaleteknikk i forhold til dette.<br />
Barnesamtaler i familievernkontorene kan ha både<br />
undersøkende og terapeutiske formål, man kan her dra<br />
nytte av samtalemetoder beskrevet både for rettslige<br />
intervju, kvalitative intervju og familieterapi.<br />
Like viktig er det å være klar over den påvirkning og<br />
innflytelse man som voksen kan ha i en samtale med<br />
et barn, ikke minst med tanke på hvorvidt barnet får<br />
støtte til å være kompetent i situasjonen. En utfordring<br />
ligger i å sikre barnets rett til deltakelse uten at dette<br />
går på bekostning av barnets beste og barnets behov<br />
for beskyttelse. Det er betydningsfullt at barn blir<br />
tilstrekkelig informert, føler seg respekterte og trygge.<br />
Likeledes er det vesentlig at samtaleteknikkene er<br />
tilpasset barnets utvikling. Det er også av stor betydning<br />
å ha tilgang til klare retningslinjer med praktiske<br />
eksempler og kontinuerlig veiledning. Samtidig vil det<br />
være nyttig å holde seg oppdatert på forskning rundt<br />
barns utvikling og psykologiske fungering. Meklere må<br />
også reflektere over sin egen kompetanse i møte med<br />
konfliktfylte relasjoner hvor deltakerne har svært ulike<br />
ønsker.<br />
I tillegg til å være klar over målet for den enkelte<br />
samtalen, er det også viktig å redegjøre for målet<br />
med å inkludere barnet i mekling. Er det for å møte<br />
barnets rett til å bli hørt, eller for å støtte familiens<br />
psykologiske tilpasning til situasjonen? Formålet vil ha<br />
følger for hvilke metoder som egner seg best. Dette<br />
vil også påvirke hvorvidt barnet skal inkluderes tidlig<br />
eller sent i prosessen, i enesamtaler eller fellessamtaler,<br />
med mekler eller en annen person. Mer forskning er<br />
nødvendig for å utarbeide empirisk baserte, utviklingsmessig<br />
tilpassede retningslinjer for deltakelse som<br />
er sensitive til konteksten. Disse kan avgjøre hvorvidt<br />
barn bør inkluderes bare for å bli informert om<br />
prosessen og mulige utfall, eller for å gi sitt perspektiv<br />
til prosessen. Man vet i dag heller ikke om inkludering<br />
av barna fremmer valg og avgjørelser som ligger<br />
nærmere det man antar er barnas beste [251]. Familier<br />
er ulike og barn er ulike. Når barn inviteres inn til<br />
samtaler bør invitasjonen baseres på det inntrykket<br />
mekler kan klare å danne seg gjennom møter med<br />
foreldrene, både om relasjonen mellom dem og det<br />
bildet de har gitt av barnet. Alt dette styrker sjansen for<br />
at samtalen barnet inviteres til kan bli meningsfull for<br />
alle parter.<br />
Alle barn i Norge som opplever samlivsbrudd bør få et<br />
likeverdig tilbud, uavhengig av foreldrenes meninger.<br />
Den lovpålagte meklingen gjør at familievernkontorene<br />
kommer i kontakt med alle foreldre ved<br />
samlivsbrudd. Dette gir en unik mulighet for tidlig<br />
intervensjon til barn i risiko for problemutvikling f.eks.<br />
i form av samtalegrupper som tillegg til foreldresamtalene.<br />
I vårt ønske om å beskytte barnets rettigheter og<br />
kompetanse, må vi ikke glemme barnas rett til å være<br />
barn. Det er viktig at barnet også informeres om sin<br />
rett til ikke å inkluderes i mekling.<br />
Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet 91