19.02.2016 Views

rapport 2015:4

641aa6d88d

641aa6d88d

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

eslutninger for familiens fremtid [294]. I Australia er<br />

det utviklet modeller som bygger på CI-mekling, rettet<br />

mot barn fra familier preget av vold, alkoholmisbruk<br />

eller psykiske lidelser [293-295]. Poenget med disse<br />

modellene er ikke nødvendigvis å løse konflikter<br />

mellom foreldrene, men å høre barna og kartlegge<br />

deres behov og risikofaktorer og beskyttende faktorer<br />

i og rundt barna i forhold til trygghet og sikkerhet.<br />

Hovedmålet er å identifisere hvorvidt barnet har<br />

behov for beskyttelse. Verktøy som «Three Houses» og<br />

«Safety House» brukes i samtalen. Foreldre får tilbakemeldinger<br />

bare i de tilfeller der man anser det som<br />

trygt [293], og der tilbakemeldingen har potensiale<br />

for å forbedre barnets situasjon [295]. Omfattende<br />

oppfølging er en essensiell komponent i disse modellene<br />

[295]. Også her er mer forskning nødvendig. Om<br />

man skal inkludere barn i slike tilfeller er en vanskelig<br />

vurdering og meklere møter flere utfordringer [256].<br />

BOKS 4: BØR BARNET INKLUDERES I MEKLING?<br />

Basert på Schoffer (2005)<br />

• Ønsker barnet selv å bli inkludert? (Dette<br />

punktet var ikke inkludert i Schoffer).<br />

• Har foreldrene samtykket og forstår potensielle<br />

fordeler og ulemper?<br />

• Har foreldresamtaler bidratt til at mekler vet<br />

hvilke spørsmål som bør gjennomgås med<br />

barnet?<br />

• Vil barnets ønsker få betydning for foreldrenes<br />

forhandlinger og avtaler?<br />

• Vil foreldre respondere hensiktsmessig på<br />

tilbakemelding fra barna?<br />

• Er det stor sjanse for at noen vil ta skade?<br />

• Er mekler klar over begrensningene i barnets<br />

konfidensialitet og er dette forklart til familien?<br />

• Er meklerens kontor og venterom<br />

barnevennlige?<br />

• Hvordan skal barnas ønsker <strong>rapport</strong>eres - ved<br />

barnas egne ord eller meklers fortolkning?<br />

• Kan mekleren intervjue barnet på et familievennlig<br />

tidspunkt så barnet ikke går glipp av<br />

skoletimer?<br />

• Vet mekler hvor han skal henvise barnet dersom<br />

barnet har behov for annen oppfølging?<br />

• Har mekler startet og avsluttet sesjonen med å<br />

understreke hva som vil og ikke vil <strong>rapport</strong>eres<br />

til foreldrene, og kan mekleren holde dette<br />

løftet?<br />

7.10.2 Hvordan?<br />

Det er ikke tilstrekkelig å svare ja eller nei på spørsmål<br />

om barnet skal inkluderes i mekling. Dersom svaret<br />

på dette spørsmålet er ja, er det flere spørsmål som<br />

melder seg: Når i prosessen bør barnet inkluderes?<br />

Bør barnet involveres alene eller sammen med søsken<br />

eller foreldre? Hvem skal snakke med barnet? Basert<br />

på dagens forskning finnes det ikke entydige svar på<br />

disse spørsmålene, og hva som er den beste modellen<br />

kan være ulik i møte med forskjellige familier og<br />

forskjellige barn, avhengig av konteksten. Modellene<br />

som er beskrevet er ikke evaluert, og alle <strong>rapport</strong>erer<br />

positive opplevelser ved bruk.<br />

Et hovedskille mellom de forskjellige modellene går<br />

mellom bruk av enesamtaler og fellessamtaler. Det<br />

finnes sterke argumenter både for og mot å ha foreldre<br />

med i en barnesamtale, men disse er hovedsakelig<br />

basert på klinisk erfaring. Foreldres påvirkning på barn<br />

i profesjonelle samtaler har fått lite oppmerksomhet<br />

i litteraturen. Det finnes lite forskning som sammenligner<br />

involvering av barn i fellessamtaler, enesamtaler<br />

eller kombinasjoner [221]. De fleste artiklene og<br />

modellene vi har gjennomgått, spesielt i forbindelse<br />

med rettslige intervju av barn, anbefaler individuelle<br />

samtaler med barn uten foreldre til stede. De minste<br />

barna vil ofte ønske å ha foreldre til stede og i noen<br />

tilfeller vil foreldre insistere på å være med. Flere protokoller<br />

vil i slike tilfeller anbefale at de voksne forlater<br />

rommet når barnet er blitt komfortabelt og før man<br />

kommer til hoveddelen av samtalen.<br />

Barnas responser kan påvirkes på ulik måte dersom<br />

foreldre er til stede, avhengig av tema for samtalen,<br />

forholdet mellom foreldre og barn og barnets utviklingsnivå<br />

[20]. Selv om foreldre blir bedt om å være<br />

stille vil deres nærvær påvirke barnets responser.<br />

Foreldre som er til stede kan spesielt påvirke barnet<br />

gjennom nonverbal kommunikasjon. Barnet vil ofte<br />

se mot den voksne for å få hint før spørsmål besvares<br />

[20], og barnet kan respondere på måter han eller<br />

hun vet foreldrene vil foretrekke [19]. Problemet med<br />

foreldres nonverbale kommunikasjon kan løses ved å<br />

plassere foreldre bak barna eller bak et enveisspeil. Når<br />

barnet verken ser eller hører foreldrene blir de mindre<br />

påvirket av dem [19].<br />

Det å ha en forelder til stede kan også være en hindring<br />

for utvikling av en nær relasjon mellom barnet<br />

og den voksne. Når barn og ungdommer intervjues<br />

alene kan de fortelle om ting de kanskje ikke forteller<br />

sine foreldre [48]. Enesamtaler kan derfor gi nyttig<br />

informasjon som kan vurderes videre i for eksempel en<br />

foreldremekling [227, 246]. I forbindelse med mekling<br />

anbefales individuelle samtaler, basert på antakelsen<br />

Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet 83

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!