rapport 2015:4

More documents

Recommendations

Info

Barnehøringen avsluttes med en fellessamtale med hele familien (5-10 min). Mekleren ber om at det som har kommet frem fordøyes og vurderes til den neste meklingstimen foreldrene har. Foreldrene blir bedt om å ikke diskutere det som har kommet frem med barna. Barna kan selvsagt på eget initiativ snakke med foreldrene om det de har opplevd i barnehøringen. Foreldrene kommer til en tredje time med mekler for å snakke om hvordan informasjonen fra barna skal tas hensyn til når de skal bestemme bosted og samvær. Når foreldrene er blitt enige inviteres hele familien til en fjerde time, slik at foreldrene kan fortelle barna hva de er blitt enige om og hvordan de vil ta hensyn til det barna har ønsket eller uttalt seg om, eller gi barna forklaringer på hvorfor de ikke kan etterkomme barnas ønsker. Familievernkontoret i Molde har utviklet en manual til terapeuter med forslag til hvordan barnesamtalene gjennomføres og utformet en liste med regler foreldre må forplikte seg til [234]. Det ser ut til å være store variasjoner i hvordan modellen brukes, spesielt i forhold til hvordan foreldrene får del i barnets syn (med enveisspeil, i samme rom med fysisk avstand, eller i sirkel). Noen meklere gjennomfører de ulike samtalene på en og samme dag, andre fordeler prosessen over noen uker eller måneder. Noen oppfordrer til utprøving av ulike ordninger før endelig avtale. Barnehøringsmodellen er fortsatt under utprøving, og det er ikke foretatt noen systematiske evalueringer av modellen. Undersøkelser foretatt blant brukere av modellen har vist at både meklere og foreldre stort sett er godt fornøyd [233, 234]. De fleste meklere mener at modellen bidrar til at foreldresamarbeidet blir bedre og til at foreldrene til en viss grad tar hensyn til barnas ønsker. De fleste foreldrene mente det var viktig at barnet ble inkludert og at barnet ble ivaretatt. Familievernkontoret i Molde understreker viktigheten av å ha to meklere/terapeuter. Det kan kanskje hindre at foreldre føler at hovedmekler er alliert med den ene forelderen [234]. De påpeker også at det kan være viktig å stille mer åpne spørsmål enn det modellen legger opp til. Det er påpekt at det i flere tilfeller ikke vil være nødvendig med en såpass omfattende modell, men at den i utfordrende saker kan være nyttig [264]. 7.7.3 Utvidet mekling/Østensjømodellen Ved Østensjø familievernkontor utviklet Odd Arne Tjersland og Wenke Gulbrandsen det de kaller for utvidet mekling eller Østensjømodellen (fra 1986), en meklingsmodell som kan plasseres et sted mellom saksorientert mekling og terapeutisk mekling. Det formelle målet er saksorientert, men et uformelt mål er å gi hjelp til å takle emosjonelle reaksjoner. Terapeutene jobber altså med både sak og følelsesmessige reaksjoner på samme tid. Modellen baseres på en tanke om at man best kan hjelpe barn ved å styrke foreldrekompetansen og foreldresamarbeidet gjennom samtaler med foreldre. Derfor har barn i liten grad vært direkte involvert i samtalene. Barn kan inkluderes dersom mekler i en spesifikk situasjon ser dette som nødvendig for å bringe meklingen fremover, eller dersom begge foreldrene insisterer på det. Alternativt inkluderes barna mot slutten av meklingen dersom foreldre ønsker å legge frem sine avtaleutkast og diskutere ordningene med barna i nærvær av mekler. Boka “Samlivsbrudd og foreldreskap: Meklingsprosessens psykologi” [265] beskriver modellen for utvidet mekling. I denne boka refereres det også til en del spørsmål som ble stilt til barn som del av en undersøkelse. Noen familievernkontor oppgir at de tar utgangspunkt i disse spørsmålene når de involverer barn i mekling [234]. Spørsmålene omhandler hvem barna oppfatter som sin familie, hvordan samværsordningen var utformet og hvordan de trivdes med den. Barna ble også spurt om hvordan kontakten med besteforeldre, andre familiemedlemmer og venner var etter bruddet. I tilfeller der en eller begge foreldre hadde ny kjæreste ble de også spurt om sin oppfatning av det og om forståelsen av mulige grunner til foreldrenes separasjon. 7.7.4 ”Snakke- og lyttemodellen” For å bedre kunne løse opp fastlåste foreldrekonflikter ble to modeller for inkludering av barn i mekling prøvd ut ved Østensjø familiekontor i begynnelsen av 1990-tallet, «Snakke- og lyttemodellen» (SLM) og «Referentmodellen» [34, 200]. Barna bringes her inn i meklings-prosessen for å redusere foreldrenes konflikt. I referentmodellen innhenter terapeuten aktuelle spørsmål fra foreldrene og bruker disse i et påfølgende intervju med barnet alene. Deretter utformes et referat som barnet godkjenner og som gis tilbake i samtale med foreldrene. I SLM deltar hele familien i samtalene, delt inn i et familiesystem og et barnesystem. To terapeuter regisserer samtalene i bestemte snakke- og lyttesekvenser, hvor foreldre og barn bytter på å være snakkere og lyttere i to terapirom adskilt av et enveisspeil. I første del av timen sitter barna med den ene terapeuten i terapirommet og foreldrene sitter bak speilet med den andre terapeuten. Foreldrene skal ikke snakke og har ikke anledning til å bryte inn i samtalen mellom barna og terapeuten. De kan derimot notere. Barnet informeres om formålet med samtalen og om gjeldende spilleregler og man søker å skape en allianse med barnet. Samtalen er preget av sirkulær spørring. Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet 73
Det vil si at barna får spørsmål om hvordan de har forstått hva henholdsvis mor og far ønsker, tenker og føler. Samtalen har ikke fokus på det barnet selv mener, dermed blir heller ikke barnet personlig ansvarlig for det som blir formidlet. Terapeutene opplever at denne formen bidrar til at barn som befinner seg i konfliktsituasjoner i større grad tillater seg å komme med egne beskrivelser. Sirkulære spørsmål gir foreldre innsikt i hva barna vet og gir dem større frihet til å snakke etterpå. Da kan de også oppklare misforståelser. I siste del av samtalen spør terapeuten barna om de kan gi foreldrene noen råd. Hensikten er å gi barn en mulighet til å uttale seg uten å gi dem opplevelse av at de kan avgjøre beslutninger. I andre del av timen bytter foreldre og barn (og evt terapeuter) plass. Barna kan bryte inn i foreldrenes samtale hvis det er noe de vil kommentere, bekrefte eller forklare. Dette gir barna en opplevelse av kontroll. Samtalen tar utgangspunkt i det barna har sagt og hvilke tanker og følelser foreldrene har sittet med når de har hørt på barna sine. Dette fokuset gir barna en reell opplevelse av å bli lyttet til. Formen bidrar også til at foreldrene legger bånd på seg selv. Etter en eller flere fellessamtaler, avtaler terapeuten nye møter med foreldrene alene. Hovedfokus i de nye møtene med foreldrene alene er om samtalen med barna har brakt frem nye tanker som de kan gjøre seg nytte av. SLM bygger på en systemisk grunnforståelse. Hvis man kan gi hjelp som fører til at familien selv finner frem til løsninger på konflikten, øker sjansen for en reell bedring av situasjonen. Et hovedelement er at kommunikasjonsmønstre avskjæres ved bruk av speil. Man unngår den nonverbale kommunikasjonen som kan være dominerende i fellessamtaler. Bruken av enveisspeil setter foreldrene i en ekstrem lytteposisjon som gjør det lettere å ta et metaperspektiv. Arbeidsformen med en terapeut foran og en bak speilet åpner for at hver av terapeutene kan gå i en nærere allianse med en del av familiesystemet. Ideelt sett gir SLM mulighet for endring i et fastlåst system. Samtalebetingelsene hjelper familien med å dele informasjon uten å bli fanget av destruktive verbale utvekslinger. Barns deltakelse gjør det lettere for foreldrene å ta hensyn til hverandres ønsker. Gjennom barnas fortelling kan dermed historien til foreldrene bli mer nyansert. Foreldrene får et nytt perspektiv på situasjonen og nye virkelighetsoppfatninger utvikles, noe som kan resultere i nye løsninger. Resultatet er i beste fall at konfliktene løses opp av seg selv [34]. 7.7.5 Modell basert på den utviklingsstøttende dialog Noen familievernkontorer utfører barnesamtaler i forbindelse med mekling basert på Haldor Øvreeides bok om samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner (Se del 5.1.3.1) [234]. Det overordnede målet for samtalene er å skape mening omkring det som har skjedd og skal skje, mens et undermål er å styrke relasjonen mellom barn og foreldre. På bakgrunn av Øvreeides vektlegging av barnets sterke avhengighet til sine foreldre utføres samtalene i hovedsak med foreldre til stede. Man antar at foreldrene påvirker barnas uttalelser på samme måte enten de er til stede i rommet eller ikke. Dette baseres på begrepet om «det tredje ansikt». Hvis foreldre er til stede i rommet vil anerkjennende blikk fra dem kunne få barnet til å snakke mer. Mekleren kan også hjelpe barnet med å uttrykke sine reaksjoner, ønsker og behov overfor foreldrene og hjelpe foreldrene til virkelig å lytte til barnet. Fordelen med en slik modell er at foreldrene kan høre direkte hva barnet sier. Dette kan ha større påvirkningskraft på foreldrene enn når mekleren formidler barnets syn. Man antar at slike triangulerte samtaler øker mulighet for bevegelse i fastlåste foreldrekonflikter, demping av konfliktnivå og en positiv utvikling. 7.7.6 In my shoes En gruppe britiske psykologer og psykiatere utviklet for noen år siden In My Shoes (IMS), et dataprogramassistert intervju [266] til bruk i utredningssamtaler med barn. Programmet kan benyttes i situasjoner der barn kan ha vansker med å sette ord på sine opplevelser og følelser. Familievernkontoret Otta har autorisert seg i bruken av programmet og tilrettelagt det for norske barn. En uro for hvordan barna egentlig hadde det var bakgrunnen for at de ønsket å trekke barna inn til egne samtaler i forbindelse med mekling [232], spesielt i familier hvor foreldre hadde høyt konfliktnivå. Meklingssamtaler med foreldrene foretas før og etter barnesamtalen. Gjennom 2 års bruk av IMS har kontoret utviklet en metodikk for samtaler med barn som gir god informasjon om hvordan barnet har det sammen med hver av foreldrene og barnets ønsker vedrørende bosted og samvær. IMS tilfører en trygg ramme for samtalen. Et felles fokus på en skjerm tar bort press i den direkte relasjonen med en ukjent mekler, noe som kan gjøre det lettere for barna å uttrykke følelser og få fram sensitiv informasjon. Først redegjør mekler for hensikten med samtalen, understreker sin taushetsplikt og vektlegger at programmet skal hjelpe ham eller henne å forstå hvordan barnet har det. Deretter bruker barnet enkle ferdige tegninger, plassering av personer, snakke- og tenkebobler for å visualisere et bilde av seg selv, sine følelser, bosted, 74 Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet
Page 1 and 2:
apport 2015:4 Samtaler med barn Hel
Page 3 and 4:
Rapport 2015:4 Folkehelseinstitutte
Page 5 and 6:
II Innhold Disposisjon og bakgrunn
Page 7 and 8:
II Disposisjon og bakgrunn 5.2 Meto
Page 9 and 10:
II I Sammendrag Disposisjon og bakg
Page 11 and 12:
II Disposisjon og bakgrunn Oppdrage
Page 13 and 14:
Mye av det endrede bildet av barnet
Page 15 and 16:
Referanselister ble gjennomgått fo
Page 17 and 18:
16 Rapport 2015:4 • Folkehelseins
Page 19 and 20:
Barnets evne til å forstå og uttr
Page 21 and 22:
I en samtale eller et intervju med
Page 23 and 24: 22 Rapport 2015:4 • Folkehelseins
Page 25 and 26: dersom han eller hun sier noe som i
Page 27 and 28: å behandle barn som kulturelle eks
Page 29 and 30: 2.5 Behov for kontinuerlig tilbakem
Page 33 and 34: eglene, og i spørremåtene. Det bl
Page 35 and 36: apportert fra nøytrale eller morso
Page 37 and 38: Langballe (2010) konkluderer med at
Page 41 and 42: BOKS 3: Forslag til forskere (Sprat
Page 43 and 44: 4.5 Fokusgrupper For å imøtekomme
Page 47 and 48: Systematiske oversikter over famili
Page 49 and 50: elativt eklektisk teoretisk utgangs
Page 51 and 52: for familiebasert behandling for an
Page 53 and 54: sammen arbeidet man med mistanker k
Page 55 and 56: preget av lekenhet i ord og handlin
Page 57 and 58: arn og unge selv er offer eller på
Page 63 and 64: Barn i mekling 7.1 Den norske mekli
Page 65 and 66: 7.6 Internasjonale modeller 7.6.1 C
Page 67 and 68: dert, understrekes det at noen barn
Page 69 and 70: tilknytning og samspill med hver en
Page 71 and 72: store fremskritt og at de må venne
Page 73: liekontorene har sammen med Univers
Page 77 and 78: Et sentralt element i FGC er tilret
Page 79 and 80: fylle inn den informasjonen de mang
Page 81 and 82: av meklingen unngår man flere pote
Page 83 and 84: og kunnskap som etterhvert fremkomm
Page 85 and 86: om at dette vil minske opplevelsen
Page 87 and 88: til barna [288]. Et eksempel på et
Page 91 and 92: Dersom målet for barnesamtalen i f
Page 93 and 94: Referanser 1. Kaganas, F. and A. Di
Page 95 and 96: 43. Herman, S. (2005). Improving de
Page 97 and 98: 88. Köhnken, G., et al. (1995). Th
Page 99 and 100: 130. von Sydow, K., Retzlaff, R., B
Page 101 and 102: 175. Schoenwald, S.K. and S.W. Heng
Page 103 and 104: 223. McIntosh, J. (2000). Child-inc
Page 105 and 106: 267. Jenssen, T. (2014). Saksbehand
Page 107 and 108: Appendix A - Søkestrategi barn som
Page 109 and 110: Svenske tidsskriftartikler - SweMed
Page 111 and 112: Norske tidsskriftartikler i NORART
Page 113 and 114: 112 Rapport 2007:1 • Folkehelsein
show all

rapport 2015:4

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?