rapport 2015:4

liekontorene har sammen med Universitetet i Tromsø
utviklet et forskningsprosjekt med et spørreskjema
for å kartlegge modellens betydning for utforming av
avtaler mellom foreldrene, barns innflytelse på avtalen,
betydningen for innflytelsen på konfliktnivået og på
samarbeidet mellom foreldrene. Videre vil forskningen
kartlegge familievernets ressursbruk når modellen
anvendes og betydningen for om sakene går videre til
rettsapparatet. Endelig vil forskningen belyse om barn,
foreldre og meklere er tilfreds med modellen.
Det å invitere barnet med inn til den første samtalen
kan ha etisk problematiske sider, siden man vet lite om
forholdene i en familie på forhånd. Man kan også stille
spørsmål ved hvorvidt slike tiltak svarer til hensikten
med dem. Selv om andelen barn som involveres øker
er det ikke nødvendigvis barna som trenger det mest
som inkluderes gjennom BIM.
7.7.2 Barnehøringsmodellen /Asker- og
Bærummodellen
I perioden 2004 til 2007 utviklet Familievernkontoret
for Asker og Bærum [233], med økonomisk støttet fra
Barne- og familiedepartementet, en modell for å høre
barn i mekling og samværssaker, Barnehøringsmodellen.
Alle landets familievernkontorer har fått tilbud
om opplæring i modellen, og den brukes i større eller
mindre grad av rundt halvparten av kontorene [234].
Hovedideen med modellen er å gi barn mulighet
til å bli hørt i saker som vedrører dem gjennom å
snakke med en mekler og at mekler videreformidler
det barnet ønsker at foreldrene skal vite. Foreldre
skal ta hensyn til barnas ønsker og meninger når de
deretter inngår bosteds- og samværsavtaler. Først
møter foreldre til en time hvor hensikten med å snakke
med barna avklares. Hvis en eller begge foreldre sier
at informasjonen fra barna ikke vil ha noen innvirkning
på en samværsavtale, må det vurderes nøye om
det å høre barn har en hensikt. Til andre time møter
hele familien med to meklere. Her blir strukturen
for barnehøringen gjennomgått i fellesskap (5-10
min). Deretter går mor og far på venterommet. En av
meklerne intervjuer barna, mens den andre noterer,
observerer og supplerer (30-40 min). Barnesamtalen
begynner med kontaktetablering tilpasset barnets
alder og modenhet. Deretter dreies samtalen inn
mot dagens situasjon i forhold til bosted, samvær
og eventuelle ønsker om endringer. Barna kommenterer,
justerer og godkjenner informasjonen som skal
presenteres for foreldrene, noe som gir barna kontroll.
Mekleren som har intervjuet barna tar dem med
bak et enveisspeil, den andre informerer mor og far
(10-15 min) mens barna følger med. Barna kan banke
på speilet eller sende inn mekleren dersom tilbakemeldingen
skal korrigeres. Dette gir barnet trygghet
for at tilbakemeldingen blir gitt i samsvar med egne
ønsker. Noen steder har man utført denne delen
av samtalen med barna i samme rom [234]. Hovedterapeuten
har blikkontakt med både foreldre, barn
og co-terapeut mens foreldrene sitter med ryggen til
barna og co-terapeuten. Barna kan gi tegn til terapeutene
dersom de ønsker å kommentere, legge til eller
korrigere det hovedterapeuten formidler til foreldrene.
72
Rapport 2015:4 • Folkehelseinstituttet