rapport 2015:4
641aa6d88d
641aa6d88d
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
tilknytning og samspill med hver enkelt forelder. Dette<br />
gir et bilde av barnets livsverden uten å vurdere en<br />
«objektiv» virkelighet. Regien i samtalene varierer<br />
etter barnets alder. Det er to rådgivere i rommet, en<br />
i aktivt samspill mens den andre styrer videoopptak<br />
og supplerer etter behov. Videoopptak hjelper for å<br />
huske detaljer, for å få øye på reaksjoner og gir en god<br />
bevisstgjøring i forhold til språk. Utdrag vises i eget<br />
møte der barnet ikke deltar. Fokus i samtalen avklares<br />
med foreldrene ved individuelle og felles samtaler. I<br />
etterkant får foreldrene en faglig vurdering og hjelp<br />
til å etablere en ordning som tar hensyn til barnets<br />
situasjon., Barnet inviteres til oppfølging med fokus på<br />
håndtering av situasjonen hvis foreldrene ikke oppnår<br />
enighet.<br />
7.6.7 Uavhengig vurdering av barnet (USA)<br />
Basert på erfaring som medstiftere og meklere i<br />
«Partners in Transition», et rådgivnings- og meklingstilbud<br />
til familier i samlivsbrudd, beskriver Peggy Beck<br />
og Nuncee Biank hvorfor de mener erfarne barnepsykologer<br />
bør inkluderes som ressurser i meklingsprosessen<br />
[218]. Det anbefales at en barnepsykolog<br />
med kunnskap om barns utvikling og med erfaring i å<br />
snakke med barn foretar en vurdering av barnets utvikling<br />
(basert på standardiserte metoder) for å kartlegge<br />
barnets behov og sårbarheter (temperament, tidligere<br />
tap og traumer, tidligere evne til å trøstes, utviklingsnivå).<br />
Før psykologen evaluerer barnet innhentes<br />
familiehistorien fra hver av foreldrene. I tillegg møtes<br />
foreldre og barn i dyader for å få et bilde av spenningen<br />
som er i familien og hvem som er passive eller<br />
kontrollerende. Mekleren deltar ikke på de individuelle<br />
evalueringene av foreldre og barn [218]. Den uavhengige<br />
vurdering av hvert barn presenteres til foreldrene<br />
i en meklingssamtale og gir objektive data som brukes<br />
som en ressurs når beslutninger om samværsordninger<br />
tas. Modellen handler altså om å samle inn data som<br />
kan hjelpe foreldrene å se at barna har andre behov<br />
enn dem selv. Målet er ikke at barnet skal få terapi.<br />
Ifølge Beck er det å snakke spesifikt om det enkelte<br />
barn mer virkningsfullt enn å fortelle foreldre hva man<br />
generelt vet om barns utviklingsbehov. Modellen har<br />
et forebyggende perspektiv; Ved å hjelpe foreldrene til<br />
å beskytte barna fra negative konsekvenser av samlivsbruddet<br />
kan man forhindre fremtidige problemer hos<br />
barna. Modellen bygger på forskning fra familieterapi<br />
som viser at en terapeut kan hjelpe familien til å vokse<br />
i en sunnere retning. Det påpekes at det å være mekler<br />
og barneterapeut samtidig kan være problematisk.<br />
I modellen foretrekkes det at en mann og en kvinne<br />
samarbeider (som mekler og barneterapeut), og at<br />
begge er med på alle meklingssamtalene.<br />
7.6.8 The Child- and Family-Focused Model of<br />
Decision Making (USA)<br />
The Child- and Family-Focused Model of Decision<br />
Making, er en meklingsmodell som ble utviklet av the<br />
Children of Separation and Divorce Center i Maryland<br />
[262]. Modellen ligner CF-mekling og ble utviklet<br />
basert på klinisk arbeid med mer enn 8000 familier i<br />
samlivsbrudd. Modellen ble opprinnelig utviklet for å<br />
fremme barnets beste i rettssaker. Den har også blitt<br />
et anbefalt redskap for meklere og terapeuter med<br />
formål om å skape barnefokuserte ordninger etter<br />
samlivsbrudd. Modellen inkluderer at foreldre deltar i<br />
et seminar (2x3 timer) som handler om barns utvikling<br />
og hvordan samlivsbrudd kan påvirke dem. Foreldrene<br />
lærer også om kommunikasjon, både overfor barn og<br />
ekspartner.<br />
Etter kurset foretar foreldrene en (skriftlig) behovsvurdering<br />
av hvert barn (Needs Assessment) (se appendix<br />
i [262]). Barnas behov vurderes i forhold til fire komponenter:<br />
selvbegrep, intellektuell fungering, interpersonlig<br />
fungering og trygghet/sikkerhet. Det vurderes<br />
hva foreldre kan gjøre for å imøtekomme barnas behov<br />
og gis retningslinjer i forhold til hva foreldrene kan<br />
jobbe med i forhold til samarbeid og konflikt. Behovsvurderingen<br />
er et nyttig redskap for å holde foreldrene<br />
fokusert på barnets behov og hvordan disse skal<br />
møtes. Informasjonen fra behovsvurderingen brukes til<br />
å formulere en passende foreldreplan. Prosessen med<br />
å fylle ut vurderingen hjelper også foreldrene med å<br />
etablere et bedre samarbeid, også i ettertid. Vi kjenner<br />
ikke til noen systematiske evalueringer av modellen.<br />
7.6.9 Empowerment modell<br />
Som følge av etterspørsel etter metoder for å hjelpe<br />
meklere i møte med foreldre i konflikt ble det utviklet<br />
en strukturert, prosessorientert modell basert<br />
på familiesystemteori. Modellen representerer en<br />
terapeutisk tilnærming til problemløsning. Her skal<br />
barnets følelser, tanker og ønsker deles og bearbeides<br />
for å hjelpe foreldrene videre. Forfatterne mener at det<br />
å involvere barnet kan gi foreldre og barn en mulighet<br />
til å starte reorganiseringen av familien på en sunnere<br />
og bedre måte. Modellen har til hensikt å gi barnet en<br />
stemme i prosessen, samtidig som man sikrer at barnet<br />
er beskyttet [226].<br />
Modellen er bygget rundt bruken av 14 empowerment-spørsmål<br />
som anvendes i tre forskjellige<br />
samtaler: i samtale med foreldrene alene, med barnet<br />
alene og til slutt i en samtale med hele familien.<br />
Eksempler på spørsmål er: Elsker du barnet ditt? Ville<br />
du noen gang ønske å skille deg fra barnet ditt eller<br />
bruke mindre tid på barnet ditt? Vil du gi barnet lov til<br />
68<br />
Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet