rapport 2015:4

More documents

Recommendations

Info

DEL II DEL 2 handler om inkludering av barn i foreldrenes meklingsprosess. Internasjonale og norske metoder og modeller for inkludering av barn i prosessen beskrives. Deretter gjennomgås argumenter for og imot at barn skal inkluderes. Avslutningsvis foreslås alternative tilbud til barn i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd. Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet 61
Barn i mekling 7.1 Den norske meklingsordningen Den norske meklingsordningen er en av de mest omfattende i Europa og skiller seg fra andre lands ordninger ved at den er obligatorisk. Alle ektefeller og samboere med felles barn under 16 år må møte til en times obligatorisk mekling ved separasjon eller samlivsbrudd. Også foreldre som ønsker å reise sak om foreldreansvar, bosted eller samvær må først møte til mekling (barnlovens § 51). I løpet av den obligatoriske timen skal foreldrene få informasjon om ordningen, aktuelle bestemmelser om barn og foreldre og om økonomiske konsekvenser av ulike ordninger. Foreldrene kan oppfordres til å benytte seg av tilbud om utvidet frivillig mekling, noe som kan gi opptil 7 timer totalt. I 2014 var antallet nye meklingssaker i familievernet 17 631, og antallet barnelovsaker som ble brakt inn for domstolene 2719 [216]. Meklingsordningen er etablert av hensyn til barna og skal hjelpe foreldrene med å lage samværsavtaler og avtale andre forhold for å ivareta barnas beste. Hovedhensikten med dagens meklingsordning er å avklare spørsmål og hjelpe foreldrene å komme frem til en skriftlig avtale om foreldreansvar, barnets bosted og samvær etter samlivsbrudd (lov om barn og foreldre, § 52). Mekleren befinner seg i en form for konsulentrolle overfor foreldrene og kan verken forkaste eller avvise avtaler de måtte komme frem til, med mindre mekler velger å definere saken som en bekymringssak for barnevernet. Det siste innebærer å gå ut av meklerrollen. Tanken som har preget mye av meklingsfeltet er altså at man hjelper barna gjennom å hjelpe foreldrene å komme frem til gode avtaler. Mekling kan grovt deles inn i to typer: saksorientert mekling (mekler fungerer som forhandlingsleder, pedagog og rådgiver, målet er formelle avtaler) og terapeutisk mekling (meklingen fungerer som forum for kriseterapi og bearbeiding) [217]. 7.2 Involvering av barn De siste tiårene har det vært et økende fokus på hvorfor og hvordan barn bør innlemmes i meklingsprosessen, både internasjonalt [218-230] og nasjonalt [34, 217, 231-234]. Det er ikke enighet om, hverken i praksisfeltet eller i faglitteraturen, hvorvidt det er til barnets og prosessens beste å inkludere barn. Det er ulike vurderinger av når og under hvilke omstendigheter barn bør inviteres inn i en meklingsprosess [221, 223, 226, 227, 235, 236]. Her i landet har både familievernet og barneombudet kommet med anbefalinger om at barn bør involveres. På tross av dette er det likevel få meklere som aktivt involverer barna. Sintefs evaluering av meklingsordningen fra 2011 viste at barn deltok i bare 4 % av meklingene [237]. Tall fra 2014 viser at barn var inkludert i omtrent 7 % av meklingene i familievernet [216]. De fleste som involverer barn i meklingsprosessen er enige om noen viktige forutsetninger [217]; Den første og kanskje viktigste forutsetningen er at barnet selv ønsker å bli inkludert. Barna har rett til å si nei til å bli inkludert. Videre må begge foreldrene godkjenne barnas deltakelse, kunne dele begrunnelser for dette og sørge for at disse formidles til barna. Foreldre bør forpliktes til å ikke påvirke barna verken før eller etter samtalene. Barna bør få best mulig informasjon om hva som skal skje og hensikten med dette. Barna bør også bli informert om at de kan si hva de ønsker og at de bare responderer på spørsmål de har lyst til å besvare. Når det barna har sagt skal videreformidles til foreldrene, er det viktig å la barna godkjenne referatet på forhånd. Alle er også enige om at det er viktig å fremheve at det er foreldrene som fatter de endelige beslutningene. Barn skal slippe å ta stilling til konfliktene og til hvem av foreldrene de er på side med. Meningen med deltakelse er ikke at de skal bestemme. Dette siste punktet skiller seg fra en del av litteraturen som omhandler involvering av barn i høringer i forbindelse med rettssaker om barnefordeling [for eksempel 238-241]. Her vektlegges det ofte at man kan spørre barnet direkte om hva han eller hun ønsker i forhold til bosted og samvær, og at barnet er kompetent til å ta stilling til dette. 62 Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet
Page 1 and 2:
apport 2015:4 Samtaler med barn Hel
Page 3 and 4:
Rapport 2015:4 Folkehelseinstitutte
Page 5 and 6:
II Innhold Disposisjon og bakgrunn
Page 7 and 8:
II Disposisjon og bakgrunn 5.2 Meto
Page 9 and 10:
II I Sammendrag Disposisjon og bakg
Page 11 and 12: II Disposisjon og bakgrunn Oppdrage
Page 13 and 14: Mye av det endrede bildet av barnet
Page 15 and 16: Referanselister ble gjennomgått fo
Page 17 and 18: 16 Rapport 2015:4 • Folkehelseins
Page 19 and 20: Barnets evne til å forstå og uttr
Page 21 and 22: I en samtale eller et intervju med
Page 25 and 26: dersom han eller hun sier noe som i
Page 27 and 28: å behandle barn som kulturelle eks
Page 29 and 30: 2.5 Behov for kontinuerlig tilbakem
Page 33 and 34: eglene, og i spørremåtene. Det bl
Page 35 and 36: apportert fra nøytrale eller morso
Page 37 and 38: Langballe (2010) konkluderer med at
Page 41 and 42: BOKS 3: Forslag til forskere (Sprat
Page 43 and 44: 4.5 Fokusgrupper For å imøtekomme
Page 47 and 48: Systematiske oversikter over famili
Page 49 and 50: elativt eklektisk teoretisk utgangs
Page 51 and 52: for familiebasert behandling for an
Page 53 and 54: sammen arbeidet man med mistanker k
Page 55 and 56: preget av lekenhet i ord og handlin
Page 57 and 58: arn og unge selv er offer eller på
Page 61: 60 Rapport 2015:4 • Folkehelseins
Page 65 and 66: 7.6 Internasjonale modeller 7.6.1 C
Page 67 and 68: dert, understrekes det at noen barn
Page 69 and 70: tilknytning og samspill med hver en
Page 71 and 72: store fremskritt og at de må venne
Page 73 and 74: liekontorene har sammen med Univers
Page 75 and 76: Det vil si at barna får spørsmål
Page 77 and 78: Et sentralt element i FGC er tilret
Page 79 and 80: fylle inn den informasjonen de mang
Page 81 and 82: av meklingen unngår man flere pote
Page 83 and 84: og kunnskap som etterhvert fremkomm
Page 85 and 86: om at dette vil minske opplevelsen
Page 87 and 88: til barna [288]. Et eksempel på et
Page 91 and 92: Dersom målet for barnesamtalen i f
Page 93 and 94: Referanser 1. Kaganas, F. and A. Di
Page 95 and 96: 43. Herman, S. (2005). Improving de
Page 97 and 98: 88. Köhnken, G., et al. (1995). Th
Page 99 and 100: 130. von Sydow, K., Retzlaff, R., B
Page 101 and 102: 175. Schoenwald, S.K. and S.W. Heng
Page 103 and 104: 223. McIntosh, J. (2000). Child-inc
Page 105 and 106: 267. Jenssen, T. (2014). Saksbehand
Page 107 and 108: Appendix A - Søkestrategi barn som
Page 109 and 110: Svenske tidsskriftartikler - SweMed
Page 111 and 112: Norske tidsskriftartikler i NORART
Page 113 and 114:
112 Rapport 2007:1 • Folkehelsein
show all

rapport 2015:4

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?