rapport 2015:4

Hvorfor er DEL I relevant for barn i mekling?
Vi har nå gjennomgått metoder og modeller for barnesamtaler
med undersøkende (vitneavhør, kvalitative
intervju) og terapeutisk (familieterapi) formål. Barnesamtaler
i familievernet i forbindelse med foreldres
meklingsprosess rommer samtaler av ulik art og med
ulike formål. Noen ganger baseres de på et ønske om
å støtte eller hjelpe barnet, andre ganger ønsker man
å få kjennskap til hvordan barnet har det i familien og
hvilke ønsker og tanker barnet har. Andre ganger kan
barnet inkluderes for å bli informert. På denne måten
spenner samtalene over både terapeutiske og
bearbeidende samtaler, til avdekkende samtaler der
målet primært er å innhente informasjon.
Også barnesamtaler i barnevernet er preget av å
spenne over forskjellige formål. Vis (2004) beskriver
gjennom det han kaller den deliberative samtalen,
hvordan kunnskap om samtaler med barn fra dommeravhør,
det kvalitative intervju, diagnostiske samtaler og
terapeutiske samtaler kan være relevante i forbindelse
med samtaler med barn i barnevernet. Gjennom den
deliberative samtalen skal barnet få sagt sin mening
(subjektivt undersøkende), barnet skal få informasjon
og sikres beslutninger som er til barnets beste (objektivt
undersøkende), og barnet skal støttes og hjelpes
(terapeutisk). For de som skal snakke med barnet er
det derfor nødvendig med kompetanse på alle typer
barnesamtaler.
Det er viktig å ha kunnskap om og oversikt over
samtaler med forskjellige formål før forskjellige
modeller for mekling vurderes. Vurderingen av disse
vil avhenge av hva som er formålet med å inkludere
barnet, og hva man ønsker å oppnå gjennom barnesamtalen.
Hensikten med samtalen er avgjørende for
samtalens form, og bør være tydelig både for barnet
og for den voksne. Som vi skal se i DEL2, er meklingsfeltet
preget av varierende formål med å inkludere
barn. Hvilket mål man har avgjør også hvilken samtalemetode
og modell som vil egne seg best. I alle tilfeller
vil god kjennskap til og forståelse for ulike modeller og
metoder, samt til de begrensinger som ligger i dem,
være nyttige for dem som møter barn ved Familievernkontorene.
Den deliberative samtalen tar utgangspunkt i den
demokratiske ide (det å få si sin mening er et gode
selv om en ikke får det som en vil), den pragmatiske
ide (det finnes ingen objektiv måte å avgjøre barnets
beste på) og den sosialkonstruktivistiske ide (barn er
selvstendige subjekter som er i stand til å gjøre seg
opp mening om sin egen situasjon). Det er barnets
medvirkning som er siktemålet. Medvirkning kan
foregå på flere nivåer og forutsetter både informasjonsinnhenting
og informasjonsgivning. Også dette
er elementer vi kan kjenne igjen fra diskusjonen om å
inkludere barn i mekling, som er temaet for DEL 2.
Rapport 2015:4 • Folkehelseinstituttet 59