rapport 2015:4

More documents

Recommendations

Info

-Terapeutiske metaforer brukes til å endre relasjonen mellom person og problem. Eksternalisering er en type terapeutisk metaforer. Metaforer kan også skapes ved å sette navn på barnets indre kraft (som «tigerstyrke») [144]. Å anvende lengre metaforiske historier som involverer ulike sansemodaliteter, med et startpunkt, et problem, en utvikling via kriser og en avslutning, som korresponderer med hendelser, erfaringer eller opplevelser i barnets liv er også beskrevet [195]. - Terapeutiske brev er litterære verktøy som gir muligheter til å forsterke en narrativ omskrivning rundt problemer. Brev kan bidra til at de nye alternative (frigjørende) historiene får en sterkere posisjon i forhold til problemets historie. Hovedpersonen i fortellingen får dermed mulighet til selv å lese den nye fortellingen om seg selv. Det finnes mange gode eksempler på terapeutiske brev tilpasset barn og familier [142, 144, 196]. Wilson (se ovenfor) sender brev, fortellinger, dikt eller spørreskjema til barn og ungdom for å supplere eller utfylle tema fra samtalene, eller for å kommunisere med barn som ikke ønsker å møte til terapi [46]. -Terapeutiske håndbøker. Barn og familier kan opp muntres til å lage håndbøker om deres kunnskaper, erfaringer og seire i arbeidet med et problem. Eksempler på håndbøker er: «En sinnetemmers fortellinger: om å kjøle seg ned og være kul», og «En fryktbekjempers håndbok: bli venn med din egen fantasi» [144]. En liknende tilnærming anvender det å lage illustrerte historiebøker i behandlingen av traumatiserte barn [197]. - Diplomer, utmerkelser og feiringer brukes også som terapeutiske intervensjoner [142, 144]. 5.2.6 Bruk av lek Lek anvendes på ulike måter i psykoterapi med barn. Martin Soltvedts tilnærming til lek som kommuniksjonsform innenfor rammen av Barneorientert familieterapi er beskrevet i del 5.1.3.3. Soltvedt anbefaler altså bruk av lek i familieterapi med barn fordi dette er en naturlig uttrykksform for barn [187]. Hanne Haavind beskriver hvordan lek kan brukes som verktøy for å etablere felles fokus for kommunikasjon med barn i en individualterapeutisk ramme der målsettingen er å dele barnets forståelse av hva barnet står ovenfor og hva barnet forsøker å få til. Terapeuten gir deretter råd eller konsultasjon til foreldre eller omsorgspersoner basert på sin terapeutiske forståelse av barnet [198]. 5.2.7 PC som hjelpemiddel PC er et annet hjelpemiddel som kan brukes i samtaler med barn for å lette etablering av kontakt og allianse mellom barn og terapeut. In My Shoes er et datamaskinassistert intervju utviklet i Storbritannia av Calam og kollegaer [199]. Å etablere felles fokus rundt en skjerm, og det å skrive istedenfor å snakke, kan gi fleksibilitet og muligheter for turtaking. Det å identifisere følelser står sentralt i denne tilnærm ingen. Samtalen er strukturert slik at det skjer en gradvis overgang fra det allmenne til det personlige og opplevelsesnære. Tilnærmingen har vært anvendt ved norske familievernkontorer i individuelle samtaler med barn hvis foreldre er i konflikt etter samlivsbrudd. Formålet med samtalen var å gi informasjon tilbake til foreldrene som kunne bidra til å bedre barnas situasjon i familien [200]. 5.2.8 Om barneperspektivet i vanskelige livssituasjoner Her presenteres to norske bøker som fokuserer på barneperspektivet i vanskelige situasjoner. Disse bøkene er ikke skrevet for familieterapifeltet spesielt, men egner seg godt til å anvendes i en familieterapeutisk kontekst. 5.2.8.1 Hvorfor spurte ingen meg? Kommunikasjon med barn i utfordrende livssituasjoner Boken til Anne Kirsti Ruud gir en innføring for terapeuter i det å samtale med barn som befinner seg i utfordrende livssituasjoner. Kapitlene omhandler samtaler med barn som har opplevd dødsfall i nær familie, foreldres skilsmisse, rusmisbruk i familien, psykisk syke foreldre, barn som har flyttet i fosterhjem og barn som har flyktningebakgrunn eller er enslige mindreårige asylsøkere. Tilnærmingen er faglig forankret i tilknytningsteori og Sterns selvutviklingsmodell [201]. 5.2.8.2 Kan vi snakke med barn om alt? – de vanskelige samtalene Raundalen & Schultzs bok er skrevet for voksne som omgås barn, som foreldre, besteforeldre, førskolelærere og lærere for å gi inspirasjon og mot til å gå inn i de vanskelige samtalene med barn. Forfatterne viser hvordan man konkret kan gå fram når man lager en forståelig forklaring når det verste har hendt eller er i ferd med å hende. En gradering av kritiske hendelser og kriser blir presentert; 1. gradskriser er hendelser vi blir berørt av indirekte via medieoppslag. 2. gradskriser er når barn blir rammet. 3. gradskriser er når barn og unge blir direkte berørt. Eksempler på deres beste voksenforklaringer av 1. og 2. grads-kriser beskrives (som Lommemannen, «skrekkens kjeller» i Østerrike og skolemassakren i Finland), og også 3. gradskriser når Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet 55
arn og unge selv er offer eller pårørende – (pappa i fengsel, selvmord i familien, voldtekt av et barn man kjenner). Det gis råd om hvordan barnehage og skole kan legge til rette for at barn kan få samtaletrening rundt vanskelige temaer [202]. 5.3 Betydningen av utviklingspsykologisk kunnskap for familieterapeutisk praksis Som tidligere nevnt (del 5.1.3.1) ligger utviklingspsykologisk kunnskap til grunn for Øvreeide og Hafstads formulering av den utviklingsstøttende dialogen. Flere understreker at kunnskap om barn og barns utvikling i større grad bør legges til grunn for familieterapeutisk praksis. Magne Mæhle skriver at kvaliteten på samspill mellom barn og foreldre er av avgjørende betydning for barns psykisk helse og utvikling, og at denne robuste konklusjonen fra utviklingspsykologisk forskning peker mot at samhandling i familier bør stå i fokus ved terapeutisk behandling. Den ”terapiinterne” kunnskapen som systemteorien primært har holdt seg til er derfor ikke tilstrekkelig, og familieterapeuter trenger ”terapi ekstern” utviklingspsykologisk kunnskap ifølge Mæhle. Han trekker særlig fram kunnskap om barnet som aktiv deltager i samspill, utviklingsstøtte, prosesser der foreldre tilskriver mening til barns atferd, temperamentsforskjeller, transaksjonelle utviklingsprosesser og kvaliteten på tilknytningen mellom barn og foreldre som særlig relevant for familieterapi. Slik kunnskap kan brukes til å generere ideer og spørsmål i den terapeutiske prosessen [203, 204]. Videre, Liddle og kollegaer argumenterer for en utviklingsfamilieterapi (a developmental family therapy), og peker på hvordan funn fra utviklingspsykologi og utviklingspsykopatologi har klinisk relevans i arbeid med ungdommer. De fremhever særlig tilknytning og konflikt i relasjonen mellom ungdom og omsorgsperson, seksualitet og temperament i forbindelse med biologisk modning, samt kognitiv utvikling og emosjonelle opplevelser og uttrykksmåter [205]. Bjørg Rød Hansen og kollegaer skriver også om hvordan Daniel Sterns intersubjektive perspektiv har implikasjoner for familieterapeutisk praksis [206]. Det finnes også en rekke beretninger om hvordan utviklingspsykologiske perspektiver faktisk anvendes i familieterapeutisk praksis. Tine Jensen har skrevet om hvordan familieterapeutiske samtaler kan brukes til å gjenopprette støttende og utviklende dialogprosesser mellom foreldre og barn, eksemplifisert ved fenomener knyttet til seksuelle overgrep hos barn [207]. Videre har Liv Frøyland presentert en arbeidsmåte der hun kombinerer systemisk terapi og Parent Management Training og gir råd til foreldre rundt samspill med barna ut ifra en spørrende systemisk holdning. Frøyland reflekterer rundt utfordringer med å kombinere en metode som vet hva som er bra for samspill mellom barn og foreldre med en endringsteori som sier at ressursene ligger hos klientene [208]. Og til sist, terapeuter som arbeider med Søndre Vestfold Familievernkontor sin modell for oppløste familier i konflikt om samvær forutsettes å ha kunnskap om både barn og barns utvikling og om familieterapi og systemisk praksis for å kunne utføre dette arbeidet [191]. 5.4 Faglige vurderinger for og mot at barn deltar i kliniske familiesamtaler 5.4.1 Argumenter for at barn deltar Vi har funnet fire hovedargumenter for at barn bør inkluderes i familieterapi: 1. Systemiske intervensjoner er effektiv behandlingen ved ulike typer barne- og familierelaterte problemstillinger [124, 130, 131]. Fordelen ved at barn og omsorgspersoner deltar sammen i terapi antas å være at man da har mulighet for å intervenere direkte i relasjonen mellom barn og foreldre, og at familien får mulighet til å prøve ut nye samhandlingsformer i terapirommet. Dette øker sannsynligheten for at endringene også iverksettes i det naturlige miljøet utenfor terapirommet, hvilket kan gi sterkere og mer varige effekter. 2. Nyere utviklingspsykologiske perspektiver vektlegger at barns utvikling skjer i tett dialog med barnets omsorgspersoner [45], i en intersubjektiv virkelighet med en gjensidig og delt handlings- og meningsverden [209]. Barn trenger derfor medopplevelse og samforståelse med sine omsorgspersoner rundt sine opplevelser og erfaringer for at behovet for trygghet, sammenheng og omsorg skal ivaretas [45]. Når foreldre oppsøker profesjonell hjelp for vansker som angår barnets livssituasjon er det derfor naturlig at barnet involveres tett og direkte i dette arbeidet. Også barn som strever med lojalitetskonflikter i forhold til sine omsorgspersoner vil ha utbytte av relasjonelle intervensjoner. Fordi foreldre uansett vil være tilstede som «et tredje ansikt» i en mulig individualterapeutisk behandling, vil det å ha foreldre fysisk tilstede i terapirommet være en fordel fordi man da kan arbeide direkte med relasjonen mellom barn og foreldre [181]. 56 Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet
Page 1 and 2:
apport 2015:4 Samtaler med barn Hel
Page 3 and 4:
Rapport 2015:4 Folkehelseinstitutte
Page 5 and 6: II Innhold Disposisjon og bakgrunn
Page 7 and 8: II Disposisjon og bakgrunn 5.2 Meto
Page 9 and 10: II I Sammendrag Disposisjon og bakg
Page 11 and 12: II Disposisjon og bakgrunn Oppdrage
Page 13 and 14: Mye av det endrede bildet av barnet
Page 15 and 16: Referanselister ble gjennomgått fo
Page 17 and 18: 16 Rapport 2015:4 • Folkehelseins
Page 19 and 20: Barnets evne til å forstå og uttr
Page 21 and 22: I en samtale eller et intervju med
Page 25 and 26: dersom han eller hun sier noe som i
Page 27 and 28: å behandle barn som kulturelle eks
Page 29 and 30: 2.5 Behov for kontinuerlig tilbakem
Page 33 and 34: eglene, og i spørremåtene. Det bl
Page 35 and 36: apportert fra nøytrale eller morso
Page 37 and 38: Langballe (2010) konkluderer med at
Page 41 and 42: BOKS 3: Forslag til forskere (Sprat
Page 43 and 44: 4.5 Fokusgrupper For å imøtekomme
Page 47 and 48: Systematiske oversikter over famili
Page 49 and 50: elativt eklektisk teoretisk utgangs
Page 51 and 52: for familiebasert behandling for an
Page 53 and 54: sammen arbeidet man med mistanker k
Page 55: preget av lekenhet i ord og handlin
Page 63 and 64: Barn i mekling 7.1 Den norske mekli
Page 65 and 66: 7.6 Internasjonale modeller 7.6.1 C
Page 67 and 68: dert, understrekes det at noen barn
Page 69 and 70: tilknytning og samspill med hver en
Page 71 and 72: store fremskritt og at de må venne
Page 73 and 74: liekontorene har sammen med Univers
Page 75 and 76: Det vil si at barna får spørsmål
Page 77 and 78: Et sentralt element i FGC er tilret
Page 79 and 80: fylle inn den informasjonen de mang
Page 81 and 82: av meklingen unngår man flere pote
Page 83 and 84: og kunnskap som etterhvert fremkomm
Page 85 and 86: om at dette vil minske opplevelsen
Page 87 and 88: til barna [288]. Et eksempel på et
Page 91 and 92: Dersom målet for barnesamtalen i f
Page 93 and 94: Referanser 1. Kaganas, F. and A. Di
Page 95 and 96: 43. Herman, S. (2005). Improving de
Page 97 and 98: 88. Köhnken, G., et al. (1995). Th
Page 99 and 100: 130. von Sydow, K., Retzlaff, R., B
Page 101 and 102: 175. Schoenwald, S.K. and S.W. Heng
Page 103 and 104: 223. McIntosh, J. (2000). Child-inc
Page 105 and 106: 267. Jenssen, T. (2014). Saksbehand
Page 107 and 108:
Appendix A - Søkestrategi barn som
Page 109 and 110:
Svenske tidsskriftartikler - SweMed
Page 111 and 112:
Norske tidsskriftartikler i NORART
Page 113 and 114:
112 Rapport 2007:1 • Folkehelsein
show all

rapport 2015:4

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?