rapport 2015:4
641aa6d88d
641aa6d88d
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
miserte, kontrollerte studier knyttet til den norske<br />
implementeringen av MST. Resultatene fra disse<br />
studiene viser at metoden er mer effektiv enn ordinære<br />
tiltak i barnevernet i forhold til å redusere eksternaliserende<br />
og internaliserende problemer og plassering<br />
utenfor hjemmet, og at effektene holdt seg to år etter<br />
at behandling var avsluttet [176, 177].<br />
5.1.3 Norske familieterapeutiske modeller<br />
Her presenteres fire familieterapeutiske modeller som<br />
er utviklet av norske fagpersoner/ -miljøer.<br />
5.1.3.1 Den utviklingssstøttende dialogen<br />
Den utviklingsstøttende dialogen er navnet på en<br />
tilnærming til profesjonelle samtaler med barn i<br />
vanskelige livssituasjoner som er utviklet av Haldor<br />
Øvreeide og Reidun Hafstad [45, 178-182]. Tilnærmingen<br />
er tilpasset samtaler med barn som opplever<br />
foreldrekonflikter, skilsmisse eller flytting, ved andre<br />
vanskelige situasjoner som alvorlig sykdom, atferdseller<br />
utviklingsforstyrrelser eller ved barnevernssituasjoner.<br />
Den utviklingsstøttende dialogen er ikke en<br />
modell for familieterapi i tradisjonell forstand, men<br />
en tilnærming som understreker betydningen av<br />
relasjonelle intervensjoner og inkludering av barn i<br />
familiesamtaler ut fra et utviklingspsykologisk ståsted.<br />
Til grunn for den utviklingstøttende dialogen ligger en<br />
forståelse av at barns utvikling skjer gjennom dialoger.<br />
Disse dialogene er basert på de selv-andre- bilder<br />
(eller de selv-andre-erfaringene) barnet har i seg, som<br />
igjen er uttrykk for de konkrete kommunikasjonserfaringene<br />
barnet har gjort i sine relasjoner. For å ivareta<br />
barnets behov for trygghet og sammenheng trenger<br />
barnet medopplevelse og samforståelse med sine<br />
omsorgspersoner om sine opplevelser. Derfor bør<br />
barn inkluderes i samtaler sammen med sine omsorgspersoner<br />
om forhold som angår barnets livssituasjon.<br />
Begrepet triangulerte samtaler anvendes om samtaler<br />
som har et saksorientert felles fokus i et trepunktsforhold<br />
mellom «meg, deg og verden». Barn i vanskelige<br />
livssituasjoner har behov for å delta i slike triangulerte<br />
samtaler, med fokus på hva barnet har opplevd,<br />
hva barnet opplever, hva som skjer rundt barnet og<br />
hva som skal skje framover for å utvikle en medopplevelse<br />
mellom barn og barnets omsorgs personer<br />
rundt barnets erfaringer. Terapeutens oppgave er å<br />
hjelpe barnet til å uttrykke sine opplevelser og behov<br />
innenfor en ramme av respekt og åpenhet, og derigjennom<br />
hjelpe foreldre til å gjøre nyanserte observasjoner<br />
av barnet, gi adekvate omsorgsreaksjoner og<br />
(re)etablere dialogkvaliteter mellom barn og foreldre.<br />
Barnets reaksjoner vil igjen danne utgangspunkt for<br />
oppfølgende samtaler om det som måtte være<br />
aktuelle temaer. Slike triangulerte samtaler med kontinuitet<br />
i oppfølging av temaer er ifølge Øvreeide den<br />
beste måten å ivareta barnets behov for trygghet og<br />
sammenheng [45].<br />
Den utviklingsstøttende dialogen bygger særlig på<br />
prinsippene fra naturlig utviklingsstøttende kommunikasjon<br />
slik de er formulert av nederlandske Maria<br />
Aarts i Marte-Meo-metoden. De syv hovedprinsippene<br />
i naturlig utviklingsstøttende kommunikasjon<br />
er: den voksne søker informasjon om hvor barnet har<br />
sin oppmerksomhet, den voksne bekrefter barnets<br />
oppmerksomhetsfokus, den voksne avventer barnets<br />
reaksjon på sin aksjon, den voksne benevner det<br />
som skjer og skal skje, det som oppleves og det som<br />
skal kunne oppleves, den voksne gir anerkjennende<br />
bekreftelse på ønsket atferd hos barnet, den voksne<br />
triangulerer barnet ved å presentere personer, objekter<br />
og fenomener for barnet, og, den voksne tar ansvar for<br />
en tilpasset gjensidig markering av start og avslutning.<br />
Øvreeide og Hafstads tilnærming er også påvirket av<br />
spedbarnsforskning, teori og empiri rundt relasjonell<br />
og kognitiv utvikling, kognitiv psykologi og familieterapeutisk<br />
tenkning [45, 178-182]. Den utviklingsstøttende<br />
dialogen har påvirket praksis mot mer<br />
inkludering av barn i familieterapi ved enkelte familievernkontor<br />
i Norge [183]. Den inngår også som del av<br />
videreutdanningsprogrammer for norske psykologer.<br />
5.1.3.2 FOBIK-prosjektet<br />
Prosjektet Foreldre og barn i krise (FOBIK) er utviklet av<br />
en gruppe norske psykologer som arbeidet med barn<br />
der det eksisterte en bekymring rundt om barnet var<br />
utsatt for seksuelle overgrep. Målsettingen var å hjelpe<br />
familier videre og å beskytte barnet selv om avklaring<br />
av mistanken ikke alltid fant sted. Prosjektet baserer<br />
seg på sosialkonstruksjonistisk tenkning. Terapeuten<br />
møtte først de som var bekymret for barnet, vanligvis<br />
barnets mor. I noen familier var ikke mistanken<br />
tematisert ovenfor barnet forut for familiesamtaler i<br />
prosjektet, i andre familier viste barnet liten vilje til<br />
å snakke om mistanken og dialogen mellom mor og<br />
barn hadde stoppet opp. Barnet møtte terapeuten<br />
sammen med utvalgte personer i familiesystemet<br />
som ble betraktet som omsorgsstøttende for barnet.<br />
Terapeutene arbeidet relasjonsorientert med å skape<br />
åpenhet og dialog i familiene rundt overgrepsmistanken<br />
og inviterte de ulike familiemedlemmene<br />
til å dele informasjon. Det ble forsøkt å senke forventningene<br />
til barnet om at det skulle si noe. Når man<br />
nærmet seg overgrepstema i samtalene fikk barna<br />
delta som lyttende observatører til det de voksne<br />
snakket om. Gjennom dette fikk barnet også større<br />
muligheter til å dele sine tanker og erfaringer. Flere<br />
barn fortalte noe som de ikke hadde delt tidligere i<br />
forbindelse med samtalene i prosjektet. De mistenkte<br />
ble også invitert til samtaler med terapeutene. Til<br />
Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet 51