rapport 2015:4

4.5 Fokusgrupper
For å imøtekomme noen av problemene med individuelle
intervju (konstruert situasjon, maktbalanse,
barns opplevelse av angst og usikkerhet i situasjonen)
kan forskeren bruke gruppeintervju eller fokusgrupper
for å få innsikt i barnas verden [48, 59, 60, 65]. Fokusgrupper
vil generelt vær mindre ressurskrevende enn
individuelle intervjuer selv om det kan være vanskelig
å samle deltakere til samme plass og samme tid [65].
Gruppene involverer en liten gruppe barn (vanligvis
5-8) som har noe felles og ledes av en moderator som
guider diskusjonen inn på temaene som er av interesse.
De siste årene har man sett flere publikasjoner
som benytter seg av fokusgrupper med barn og
ten åringer [65]. Noen antyder at fokusgrupper passer
best for barn over 11 år [19]. Det er likevel flere
som påpeker fordeler med fokusgrupper også for
5-6 åringer. Små barn kan være vanskelige å intervjue
alene og de har ofte problemer med å svare på direkte
spørsmål om seg selv. For å opprettholde fokus for
diskusjonen bør de minste barna samles i mindre
grupper (4-6 barn) [19, 65]. Mindre grupper er også
foreslått for eldre barn, spesielt dersom alle deltakerne
er aktive [122].
Flere studier rapporterer om positive erfaringer med
fokusgrupper, også der temaet er sensitivt [65]. Å
snakke sammen i en gruppe skaper en trygg atmosfære
hvor barna selv styrer samtalen [19, 48, 122]. Barn
kan generelt være mer komfortable med å snakke
med andre barn enn med voksne. I en fokusgruppe
reduseres kanskje også sannsynligheten for at barn
responderer på den måten de tror den voksne ønsker,
og for at de responderer på spørsmål de ikke forstår.
Fokusgrupper kan generere mer dybde i form av at
gruppemedlemmer gir hverandre ideer å spinne videre
på, men dette har fått lite empirisk støtte [19].
Det er flere viktige elementer i utførelse av et fokusgruppeintervju
som samsvarer med individuelle intervjuer;
tydeliggjøre formålet med diskusjonen, bruke et
språk som er tilpasset barnas alder og utvikling, skape
en relasjon med barna, utjevne maktbalansen, klargjøre
spilleregler, bruke åpne spørsmål, begynne med
en øvelse i fri fortelling, ta opp konkrete og spesifikke
tema og la barna få styre samtalen [65].
Andre elementer gjelder spesifikt for en gruppesituasjon,
for eksempel gruppens sammensetning, som
vil ha stor betydning for gruppedynamikken. Det bør
vurderes hvorvidt gruppen bør bestå av barn som
kjenner hverandre eller ikke kjenner hverandre. Etisk
sett kan det være en fordel at barna ikke kjenner
hverandre [65]. Selv om det blir informert på starten
av gruppen at barna ikke skal fortelle videre detaljer
fra gruppediskusjonen er det en risiko for at dette kan
skje. På den andre siden vil en gruppe av barn som
kjenner hverandre være tryggere på hverandre og
bruke mindre tid før diskusjonen er i gang [122].
Gruppens størrelse og barnas kjønn og alder er også
viktige å vurdere når en fokusgruppe planlegges. En
generell regel synes å være at «homogenitet er best»,
at barn har samme kjønn og samme alder [19, 48, 65,
122]. Flere har påpekt at det kan være nyttig å ha to
moderatorer, gjerne en med klinisk ekspertise dersom
det er sensitive tema som tas opp.
Moderator skal oppmuntre og bidra til at gruppediskusjonen
er fokusert på det som er av interesse,
men han må også la barna styre hva de snakker om
[65]. Moderator bør passe på at ingen dominerer
diskusjonen og at alle får mulighet til å delta. Det at
stemmene til alle deltakerne blir hørt er en forutsetning
for et innholdsrikt intervjumateriale [122]. Det
bør informeres om at bare en person skal prate om
gangen og alle kommentarer skal respekteres [65].
Dette kan for eksempel sikres ved at alle barn får et
kort før diskusjonen starter som de skal vise når de vil
si noe. Slik vil alle som ønsker å si noe få sjansen. Det
er viktig at moderator søker klarhet i barnas bidrag
og ber om oppklarende kommentarer der budskapet
er tvetydig. Det er viktig å huske på at det som virker
selvmotsigende for en voksen ikke nødvendigvis er
det for et barn. Barna bør sitte slik at alle har mulighet
til å ha øyekontakt med hverandre og med moderator.
Det kan være lurt å la barna velge hvor de vil sitte selv
slik at de kan sitte med en venn og for at moderatoren
ikke skal ta kontroll [65]. Moderatorens fleksibilitet og
kreativitet er viktig. Moderator har ikke full kontroll
over alt som blir sagt, og gruppediskusjoner kan føre til
emosjonelle reaksjoner hos deltakere. Dette inkluderer
at moderator må være forberedt på å takle forhøyet
stressnivå hos barna. Gruppen bør avsluttes dersom
barna virker trette, og den kan forlenges dersom barna
er engasjerte og ønsker å bidra [65].
Fokusgrupper passer ikke for alle formål og ikke for
alle barn. Gruppeprosesser kan avgjøre hva som blir
sagt og ikke sagt. Selv voksne påvirkes av hva som
er sosialt akseptabelt i gruppesituasjoner, og det
er sannsynlig at denne påvirkeligheten er sterkere
blant barn og unge. Meninger kan derfor uttrykkes
på bakgrunn av et ønske om å passe inn med de
andre. Det er observert at barn ofte sier ting som
allerede er nevnt av andre, heller enn å foreslå egne
synspunkt [19]. Gruppepresset er kanskje sterkest
i fokusgrupper med ungdommer [19]. Moderator
bør søke å finne ut om det er noen som har andre
42
Rapport 2015:4 • Folkehelseinstituttet