rapport 2015:4

Undersøkende samtale: kvalitativt intervju
4.1 Barn som informanter i kvalitativ
forskning
Barneforskningen har i mange sammenhenger ansett
barnet som en lite brukbar informant. Man antok at
barn ikke hadde de verbale, konseptuelle og narrative
ferdighetene som var nødvendig. For å gå inn i barnas
verden, valgte man heller å bruke barnas omsorgsgivere
som informanter, eller å observere barna, for
eksempel gjennom lek. Som følge av en bedre forståelse
av barns utvikling, forskning på barns vitneutsagn
og samfunnets endrede bilde av barn og barndom,
ble barnet i økende grad invitert inn som kompetente
informanter i forskning, spesielt i kvalitative studier
[18, 31, 50, 108-111]. I dag er det bred enighet om at
dersom man skal forstå barnas verden må man snakke
med barna selv. Kvalitativ forskning har demonstrert
at gjennom en sensitiv, fleksibel og oppmerksom
intervjuer kan barn ned til 4 års alder gi viktig innsikt
inn i sine liv og opplevelser [18, 31, 50, 60, 110, 112].
Dette er blant annet vist gjennom studier av det å leve
i voldelige hjem, hjemløshet, kronisk sykdom, kreft
og opplevelse av smerte [50]. Solberg (2014) viser
gjennom eksempler hvorfor hun mener at barn kan
delta i kvalitativ forskning på etisk forsvarlige måter,
også der temaet er sensitivt, for eksempel opplevelse
av vold i hjemmet [32]. I de fleste forskningsrapporter
fra intervjuer med barn er det en viktig del som er
utelatt, og det er det kaoset og den uforutsigbarheten
som kan prege samtaler med barn (barn som kaster
opp, sitter opp ned i stolen, klatrer ut av vinduet)
[50, 55]. Som barneforsker bør man være fleksibel og
forvente det uventede.
4.2 Åpne og ustrukturerte kvalitative
intervju
De fleste er enige om at åpne, relativt ustrukturerte
intervjuer representerer den beste tilnærmingen
for å få tak i barns unike perspektiv [31, 50]. Som i et
undersøkende intervju i rettslig sammenheng er målet
å frembringe ny kunnskap, den voksne søker informasjon
fra barnet. Det er likevel en viktig forskjell mellom
de to intervjuformene. Der det rettslige intervjuet er
opptatt av å få kjennskap til hva som faktisk skjedde,
er det kvalitative forskningsintervjuet mer rettet mot
barnets subjektive verden. Man ønsker å få kunnskap
om barnets verden slik barnet selv opplever den [33].
Forskere har ofte et kontekstualistisk perspektiv, barnet
skaper sin egen verden og man ønsker å vite mer om
denne [31]. Forskeren inviterer barnet inn for å presentere
sine synspunkter, tar synspunktene på alvor og
prøver å forstå og presentere dem på en måte barnet
kan gjenkjenne seg i [112].
Det kvalitative forskningsintervjuet er knyttet til
mange praktiske utfordringer, også når det utføres
blant voksne [113]. Utfordringene blir enda flere når
det er barn som intervjues [30, 59]. Det finnes overraskende
få konkrete retningslinjer og veiledninger for
utførelse av kvalitative intervju av barn. Noen publikasjoner
beskriver det teoretiske grunnlaget for utføring
av kvalitative intervju med barn og kommer med
praktiske tips til forskere [18, 19, 31, 33, 50, 59, 112,
113]. Publikasjonene baserer seg i stor grad på de tips
og prinsipper som ble beskrevet i Kapittel 2: viktigheten
av å bygge en relasjon, informere om spilleregler
og formål, bruke åpne spørsmål som fremmer
fri fortelling, tilpasse intervjuteknikken til det enkelte
barns utviklingsnivå, la barnet få kontroll i samtalen og
å bruke barnets språk og kommunikasjonsstil. Også
her vektlegges det at forskeren bør ha kunnskap om
barns utvikling og om intervjuteknikk. Docherty og
Sandelowski (1999) gjennomgår den sosiale, emosjonelle
og kognitive kompetanse som er nødvendig hos
forskeren. De diskuterer intervjuets innhold og struktur
og gir prinsipper for hvordan barnets syn skal bli hørt.
Basert på denne publikasjonen vurderer Irwin (2005)
hvorvidt velkjente standarder for kvalitativ forskning
med voksne informanter også er gjeldende i intervjuer
med barn, med fokus på praktiske utfordringer.
Spratling (2012) gjør en litteraturgjennomgang av
publiserte studier basert på kvalitative intervjuer med
barn (18 publikasjoner mellom 1991 og 2008) og
gjennomgår barrierer og muligheter knyttet til
metoden [60]. Forslag til forskere oppsummeres i
boksen på neste side.
Rapport 2015:4 • Folkehelseinstituttet 39