rapport 2015:4
641aa6d88d
641aa6d88d
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Undersøkende samtale: Vitneavhør<br />
Formålet med en undersøkende samtale foretatt i<br />
rettslig sammenheng er å få tak i presise og konkrete<br />
beskrivelser av opplevde hendelser. Frem til sent på<br />
1970-tallet og tidlig på 1980-tallet ble bruk av barn<br />
som vitner sett på som problematisk og barn ble<br />
sjelden inkludert [24]. Mange forskere har studert<br />
barns evne til å gi relevant, korrekt og nøyaktig informasjon<br />
om tidligere opplevde hendelser. På bakgrunn<br />
av en mengde studier, utført både i felt og i laboratorier,<br />
har man fått en relativt god forståelse om hva<br />
som utgjør barns kompetanse og begrensning som<br />
deltak ere i undersøkende intervju [se oppsummeringer<br />
13, 16, 23, 71-77]. Det er i dag en bred enighet,<br />
både blant forskere og klinikere, om at barn kan være<br />
informative vitner som gir verdifull informasjon og<br />
nyttige bevis. Det avhenger av at barna blir intervjuet<br />
på riktig måte [23, 28, 53, 78, 79]. Det er en økende<br />
forståelse for hvordan barns uttalelser kan påvirkes<br />
av intervjuers atferd og måten spørsmål stilles på.<br />
Flere generelle retningslinjer, protokoller og samtaleteknikker<br />
er blitt beskrevet basert på det vitenskapelige<br />
grunnlaget man i dag har for undersøkende<br />
samtaler (se for eksempel [80]). Fordi de har mer eller<br />
mindre felles vitenskapelig grunnlag ligner de<br />
forskjellige proto kollene veldig på hverandre.<br />
3.1 Internasjonale metoder<br />
3.1.1 Stepwise Interview (Canada)<br />
Stepwise Intevju (SI) var en av de første standardiserte<br />
protokollene som ble utviklet til bruk i rettslig<br />
sammenheng [81]. Som navnet tilsier er dette et faseinndelt<br />
intervju hvor man går systematisk gjennom<br />
ulike trinn. Målet er å minimere negative følelser hos<br />
barnet mens det intervjues, maksimere mengden<br />
informasjon barnet gir, minimere forurensing av informasjonen<br />
og unngå at barnets responser blir påvirket<br />
av intervjuer. Først etableres kontakt med barnet<br />
gjennom samtaler om nøytrale temaer (eks. bursdagsfest)<br />
for å få barnet til å slappe av. I denne fasen<br />
undersøker intervjueren barnets språklige, kognitive<br />
og følelsesmessige forutsetninger og får kjennskap<br />
til hvilket detaljnivå barnet forteller på. Barnet blir<br />
også gjort kjent med de grunnleggende reglene for<br />
samtalen. Deretter føres samtalen inn mot et spesifikt<br />
temaområde gjennom et generelt spørsmål («Vet du<br />
hvorfor vi skal snakke sammen i dag?») for å fremme fri<br />
fortelling av den påståtte kriminelle handlingen. Det<br />
faseinndelte intervjuet kan ses på som en trakt hvor<br />
man starter med helt åpne spørsmål og etter hvert<br />
går over til å stille mer spesifikke spørsmål der det er<br />
nødvendig [11]. SI har inspirert mange som praktiserer<br />
i rettslig sammenheng til å forbedre sine utspørringsstiler.<br />
I Canada og flere andre land er denne typen<br />
intervju standardformatet når man foretar intervjuer i<br />
forbindelse med påståtte seksuelle misbruk.<br />
3.1.2 Memorandum interview/Achieving Best<br />
Evidence (England)<br />
For over 20 år siden ble forskningsbaserte retningslinjer<br />
for barneintervju oppsummert gjennom Memorandum<br />
of good practice [82]. Protokollen ble utviklet<br />
etter hendelser i Cleveland, der mange barn ble<br />
involvert i etterforskning etter mistanke om overgrep.<br />
Flere barn kom med falske påstander i møte med<br />
ivrige intervjuere. Implementeringen av protokollen i<br />
England og Wales hadde lite effekt på intervjuene som<br />
ble foretatt i etterkant [69]. Protokollen ble oppdatert<br />
som Achieving Best Evidence (ABE) i 2002 [83], siste<br />
gang revidert i 2011. Protokollen inneholder fire<br />
faser: etablere en relasjon (trening, informere om<br />
grunnreglene), åpne for og støtte barnet i fri fortelling,<br />
spørsmål (åpne og etter hvert mer lukkede og<br />
ledende) og avslutning med oppsummering og<br />
nøytrale tema. Intervjuene skal finne sted i en uformell<br />
setting med intervjuere som har erfaring i å snakke<br />
med barn. Barnet skal gis alle muligheter til å fortelle<br />
sin historie før de blir stilt spørsmål. Intervjuene skal<br />
ikke vare lenger enn en time [51]. Bruk av ABE sammen<br />
med effektiv trening antas å maksimere kvaliteten på<br />
barneintervju og være fordelaktig både for barnet og<br />
intervjuer. Memorandum har blitt kritisert for å ha for<br />
få eksempler. Flere konkrete eksempler bør følge alle<br />
generelle råd som gis [51]. Dette gjelder både eksempler<br />
på hva man bør si og ikke bør si. Dette vil gjøre<br />
det lettere å bruke protokollen i praksis. I 2014 ble det<br />
publisert en <strong>rapport</strong> som blant annet så på hvorvidt de<br />
som brukte protokollen forholdt seg til anbefaling ene<br />
i ABE. Her konkluderes det med at intervjuere har<br />
problemer med å følge retningslinjene både når det<br />
etableres kontakt og ved gjennomgang av grunn-<br />
Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet 31