rapport 2015:4

arnets svar på forskjellige måter for å finne ut hva det
egentlig mente [33].
Mange kan oppleve det som nødvendig å benytte
seg av lukkede spørsmål i møte med de yngste barna
[11]. Små barn kan være vanskelige å få i tale og har
større problemer med å respondere på åpne spørsmål.
Men dette er også de barna som er mest sårbare for å
villedes av gjenkjennings-spørsmål. Barn er ikke vant
med å svare på åpne spørsmål. Dersom barnet i
forkant blir gitt trening og veiledning i fri fortelling
vil også små barn gi mer utfyllende responser i
påfølgende spørsmål [27, 52]. Gjennom denne
treningen blir barnet kjent med åpne spørsmål og
teknikker som blir brukt senere, den voksne blir kjent
med detaljnivået barnet forteller på og hvor komplisert
språk som brukes (hvor lange setninger, grammatikk)
[53]. Det er likevel noen som mener at noen barn har
behov for mer spesifikke spørsmål, spesielt i starten
[50]. Dette krever mindre verbale evner og vil få barnet
til å slappe av og til å bli engasjert. Ønsket er likevel at
barnet skal snakke mer enn den voksne.
2.3 Skap en god relasjon med barnet
i passende omgivelser
Et prinsipp som ofte blir understreket er at det er viktig
å etablere tillit hos barnet, få barnet til å slappe av og
føle seg trygt. Å møte en fremmed i en ukjent situasjon
kan være skummelt og den voksnes evne til å skape en
god relasjon med barnet er veldig viktig for samtalens
forløp, spesielt dersom fokuset i samtalen er knyttet til
emosjonelle temaer [41]. Barn kan være sensitive for
kjønn, størrelse, form, farge, alder, utseende, språk og
etnisitet hos den voksne [54]. Det å skape en relasjon
med barnet defineres og omtales på forskjellige måter
avhengig av tilnærming. Mange påpeker viktigheten
av å skape en nær forbindelse (build rapport) [13,
23, 50, 55-58]. Dette handler om å «være på samme
bølgelengde», at språk, kroppsspråk og øyekontakt
tilpasses det enkelte barnet - at barnet og den voksne
forstår den andres tanker og følelser og kommuniserer
bra. Det påpekes at forbindelsen bør knyttes tidlig i
samtalen. Det finnes likevel få vitenskapelige data som
sier noe om hva som er de beste metodene for å bygge
denne relasjonen. Det finnes heller ikke empiriske
data på hvilke betingelser som har positiv eller negativ
effekt på relasjonen [20]. På tross av dette understreker
flere metoder verdien av å invitere barnet til å snakke
fritt om nøytrale, dagligdagse temaer i starten av intervjuet
for å skape en god relasjon [13]. Disse temaene
kan handle om noe barna liker godt, om skole eller
venner. Barnet bør få snakke om noe som er viktig for
dem. Noen påpeker at denne første delen kan dreie
seg rundt et bilde eller fotografi som barnet har hatt
med seg [59]. Eventuelt kan barnet starte med å tegne
et bilde og snakke om dette [60]. }. En annen måte å bli
kjent med barnet på, er for eksempel gjennom å leke
eller lese litt før intervjuet begynner [33, 61]. Andre
tips kan være å få informasjon fra foreldre i forkant om
hvordan barnet foretrekker å samhandle, hva de mener
kan få barnet til å slappe av i situasjonen eller å møte
barnet i forkant for å bli litt kjent [50].
I terapeutiske samtaler er det en generell enighet om
at arbeidsallianse er en sentral faktor [62]. Begrepet
arbeidsallianse referer til etableringen av et emosjonelt
bånd mellom terapeut og klient og omfatter forhandlinger
rundt hva som skal være formålet med og
fokus for terapien. I familieterapi vil det være multiple
arbeidsallianser med familiemedlemmer som i ulik
grad vil like terapeuten og være enig i terapeutens
fokus. Det å utvikle en felles opplevelse i familien der
man deler forståelsen av hva formål med terapien skal
være har vist seg å være vesentlig. Tre komponenter
vektlegges: et delt mål for terapi, et emosjonelt bånd
mellom terapeut og klient og enighet om virkemidler,
metoder og arbeidsform i terapien. Når barn eller unge
opplever at deres mening betyr noe øker det deres
interesse for å delta. Dette handler i stor grad om at de
temaene som barn og unge ønsker å dele får like stor
oppmerksomhet og engasjement fra terapeuten som
det som kommer fra de voksne, altså at terapeutens
responsivitet retter seg like mye mot de unge som
mot de voksne. Terapeuten kan videre bruke alliansen
med den unge for å fremme endring. Dette krever
en terapeutrolle med stor fleksibilitet og kapasitet til
å tilpasse sin fagkunnskap til den enkelte klients og
families behov.
En av grunnene til at det er essensielt å utvikle en
relasjon preget av tillit, gjensidig respekt og åpenhet
er at en profesjonell samtale mellom en voksen og et
barn har en veldig skjev maktbalanse [63]. Ulik makt og
status kan føre til at barnet føler seg underlegen, føler
plikt til å svare, føler seg bundet til ikke å være fiendtlig
eller kritisk, ikke ønsker å stille spørsmål eller ikke vil
utfordre den voksne [50]. Barnet kan øke sin makt
og kontroll ved å bruke forskjellige strategier, som
for eksempel å tilbakeholde informasjon, gjennom
aggresjon, passivitet, fantasi eller ved å endre tema
[63]. For å unngå at samtalen blir negativt påvirket
av den skjeve maktbalansen bør den voksne tilstrebe
en holdning av likeverd i et møte mellom liten og stor
[61]. For å utjevne maktbalansen har forskere vektlagt
behovet for refleksivitet, responsivitet og metoder
som gir barnet mulighet til selv å sette agendaen for
samtalen og snakke om sitt liv og sine synspunkter
[48]. Etnografer påpeker at balansen kan utjevnes ved
Rapport 2015:4 • Folkehelseinstituttet 25