rapport 2015:4
641aa6d88d
641aa6d88d
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
dersom han eller hun sier noe som ikke stemmer [20].<br />
Introduksjonsdelen bør ikke ta for lang tid. Det er viktig<br />
at barnet ikke blir lei før man har kommet til temaet<br />
som er i fokus.<br />
2.2 Bruk samtaleform som fremmer fri<br />
fortelling når man ikke vil lede barnet<br />
Skillet mellom bruken av åpne spørsmål (som fremmer<br />
fri fortelling) og lukkede eller ledende spørsmål<br />
(som fremmer gjenkjenning) er, som vi allerede har<br />
vært inne på, kritisk i forhold til kvaliteten på det<br />
barna sier i undersøkende samtaler. Kjennskap til<br />
hvordan barns besvarelser påvirkes av en åpen eller<br />
lukket spørsmålsform er også viktig i en samtale med<br />
terapeutisk formål. Selv om man i noen terapeutiske<br />
samtaler nettopp ønsker å lede barnet, for eksempel<br />
ved å nyansere barnets forståelse, er det viktig å være<br />
klar over hvordan barnet kan ledes. Den voksne bør<br />
reflektere over i hvilke situasjoner man ikke ønsker å<br />
påvirke barnet. Flere artikler gir grundig gjennomgang<br />
av hvorfor lukkede spørsmål kan være problematiske<br />
og tips til hvordan man kan unngå å stille lukkede<br />
spørsmål [29, 49].<br />
Alle spørsmål ligger på et kontinuum fra helt åpne<br />
spørsmål til veldig ledende spørsmål. I den ledende<br />
enden er det den voksne som gir detaljene, mens<br />
det i den åpne enden er barnet som gir detaljene. Jo<br />
lenger man er mot den ledende enden, desto større er<br />
sjansen for at man vil påvirke barnet. I noen tilfeller vil<br />
den voksne hjelpe barnet å finne ord og begreper [50].<br />
Respons barn gir på slik «hjelp» kan være et produkt<br />
av den voksnes antakelser. Når et begrep ytret av den<br />
voksne brukes videre av barnet, bør man være bevisst<br />
på at man kan ha ledet eller påvirket barnet [50].<br />
Eksempler på spørsmålsformer som leder barnet er<br />
de som innebærer betingelser (“Du kan leke litt etter<br />
at du har fortalt meg hva som skjedde med Per”), har<br />
forventing om en bestemt respons («Han skadet deg,<br />
gjorde han ikke?»), inviterer barnet til å spekulere i hva<br />
som kunne skjedd («Hva tror du jeg hadde gjort hvis<br />
jeg var der?»), spørsmål med foreslåtte alternativer<br />
(«Skjedde det på dagen eller kvelden») eller flervalgsspørsmål<br />
(«Var Anne, Heidi eller noen andre i huset?»).<br />
Selv om ja-nei-spørsmål («Hadde han skjegg?») i seg<br />
selv ikke nødvendigvis er ledende, kan de være problematiske<br />
fordi små barn ofte svarer ja eller nei uten å<br />
tenke seg om og sjelden svarer “jeg vet ikke” [13, 20].<br />
Den voksne bør også unngå å belønne kommentarer<br />
som samsvarer med egne antakelser og å ignorere<br />
andre kommentarer. Man skal også unngå å presse<br />
barnet i forhold til bruk av sosial konformitet, lydighet<br />
til autoriteter eller benytte stereotypier («Mange menn<br />
gjør det. Gjorde han?») [20]. Spørsmål som inneholder<br />
foreslåtte alternativer, valg eller beskrivelser kan likevel<br />
være nyttige i en klinisk kontekst hvor barn kan trenge<br />
støtte til å kjenne igjen sine opplevelser eller til å<br />
uttrykke disse[45, 46].<br />
Flere påpeker at spørsmål i avdekkende samtaler bør<br />
formes som i en trakt, hvor man starter med de helt<br />
åpne spørsmålene først, så benytter man seg av åpne<br />
ledetråder før man stiller lukkede spørsmål helt mot<br />
slutten av intervjuet dersom det er nødvendig [23].<br />
De fleste samtaler med barn starter derfor med åpne<br />
invitasjoner til barnet for å snakke («Vet du hvorfor du<br />
er her for å snakke med meg i dag»). For å benytte seg<br />
av åpne spørsmål og ledetråder videre er det viktig å<br />
bruke de detaljene og den informasjonen barnet selv<br />
allerede har gitt for å få barnet til å utdype («Du sa at<br />
han kysset deg. Fortell meg om kyssingen»). Dette<br />
fremmer fri fortelling, men gir også barnet nødvendig<br />
stillas å lene seg på og øker små barns kapasitet til å<br />
rekonstruere tidligere hendelser [27]. Hint som viser<br />
til handlinger kan være mer effektive enn hint som<br />
viser til ting eller mennesker. Eventuelt kan man gjenta<br />
barnas kommentarer med økende intonasjon. For å få<br />
flere detaljer kan spørsmål som krever svar med flere<br />
ord brukes, for eksempel spørsmål som begynner med<br />
«hva», «hvem», «hvor», «når», «hvorfor» og «hvordan».<br />
Slike hv-spørsmål baseres på fri gjenkalling så lenge de<br />
baseres på informasjon barnet allerede har gitt («Hvor<br />
tok han på deg?» etter at barnet har sagt at han/hun<br />
ble tatt på) [13]. Det viktige er at den voksne ikke skal<br />
tilføre egne detaljer i spørsmålene, men la barnet<br />
bringe all ny informasjon inn i samtalen. Ofte forholder<br />
man seg til en traktform for hvert tema som tas opp,<br />
heller enn for intervjuet som helhet. Det vil si at for<br />
hvert nytt tema som tas opp starter man med en helt<br />
åpen invitasjon [51].<br />
Noen ganger kan man ønske å stille det samme spørsmålet<br />
til barnet to ganger for å validere et tidligere svar<br />
eller for å få et mer utfyllende svar. Forskning viser at<br />
barnets sårbarhet for suggesjon øker dersom samme<br />
spørsmål blir stilt flere ganger. Barnet kan endre sitt<br />
svar fordi de tror at noe var galt med det første svaret<br />
de gav [19]. Barn er sensitive til negativ tilbakemelding,<br />
noe som kan føre til at barnet endrer respons for<br />
å gjøre den voksne til lags [11]. Den voksne må passe<br />
på å ikke overreagere på noe barnet sier eller gjør, det<br />
kan få barnet til å lukke seg. Disse effektene er likevel<br />
sterkest der spørsmålene er basert på gjenkjenning,<br />
heller enn fri fortelling [27]. Noen mener at dersom<br />
man gjentar åpne spørsmål vil barnet få muligheten til<br />
å huske flere detaljer. Flere anbefaler bruk av refleksive<br />
teknikker for å identifisere inkonsistente svar<br />
hos barna. For eksempel kan den voksne verbalisere<br />
24<br />
Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet