rapport 2015:4

kommer til samtale. Det at barn har diskutert temaet
eller hendelsen med andre (foreldre, lærere, besteforeldre)
før den profesjonelle samtalen finner sted,
kan føre til at barnets uttalelser, også som respons på
åpne spørsmål, er påvirket av de tidligere samtalene
[17]. Etterhvert som tiden går vil både barn og voksne
glemme forskjellige detaljer. Det å glemme detaljer
er mye vanligere enn å rapportere feilaktige detaljer
både blant voksne og barn [13]. På bakgrunn av barns
sårbarhet for suggesjon finnes det noen som hevder at
barns uttalelser i noen sammenhenger, for eksempel
ved mistanke om seksuelt misbruk, ikke bør vektlegges
[43]. De aller fleste trekker likevel en annen konklusjon
[27] og mener at barnets pålitelighet avhenger av
hvorvidt barnet møtes med god eller dårlig samtaleteknikk.
Det finnes mange måter en voksen samtalepartner,
bevisst eller ubevisst, kan påvirke kvaliteten
på det barna forteller. Dette kan i verste fall få konsekvenser
for rettslige prosesser eller føre til at barnet blir
traumatisert [28, 41].
Rapport 2015:4 • Folkehelseinstituttet 21