rapport 2015:4

More documents

Recommendations

Info

DEL I DEL 1 handler om barnesamtaler med undersøkende og terapeutiske formål. I en undersøkende samtale søker den voksne informasjon fra barnet og man ønsker å få presise og konkrete beskrivelser av opplevde hendelser (i rettslig sammenheng) eller beskrivelser av barnets subjektive opplevelser (i kvalitative forskningsintervju). Den terapeutiske samtalen kan ha som formål å hjelpe barnet til å uttrykke sin opplevelse og å etablere en støttende relasjon mellom barnet og barnets omsorgspersoner. Før metoder for samtaler med barn innen hvert av disse feltene beskrives vil noen viktige faktorer i samtalen belyses. Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet 17
Barnets evne til å forstå og uttrykke seg Det er blitt hevdet at en samtale med barn prinsipielt ikke er annerledes enn en samtale med voksne [4]. Alle samtaler må tilpasses hvert enkelt individ, uavhengig av alder. Barn som gruppe har likevel noen fellestrekk det kan være viktig å ha kunnskap om. I dag har man en relativt god forståelse av hva som utgjør barns kompetanse og begrensninger i en samtale. Mye av denne kunnskapen er basert på forskning på og evaluering av barn som vitner i rettslig sammenheng [se oppsummeringer 5-16]. Funn fra denne konteksten kan være relevante for andre sammenhenger der en voksen er i samtale med et barn [17]. Dette gjelder spesielt kunnskap om hvordan barns kognitive utvikling, verbale ferdigheter og hukommelse kan ha betydning i interaksjonen. Også barnas relasjonserfaringer kan ha betydning for hvordan de fremstår i en samtalesituasjon. 1.1 Kognitiv utvikling og verbale ferdigheter Det er stor forskjell på å ha en samtale med et barn på 5 år, et barn på 10 år og en ungdom på 15 år. Mye av grunnen til dette er den verbale og kognitive utviklingen som finner sted i disse årene. Verbale ferdigheter som er essensielle i en samtale kan kategoriseres som lingvistiske (språklige) ferdigheter og samtalekompetanse (pragmatikk) [18]. Lingvistiske ferdigheter viser for eksempel til bruk av fonologiske, morfologiske, syntaktiske og semantiske språkregler. Samtalekompetanse handler om å tilpasse språket til bruk i forskjellige kontekster. Med mer samtalekompetanse klarer barn bedre å holde seg til tema, snakke ut over her og nå og tilpasse sine ytringer til tilhører og kontekst. Siden den voksne i en barnesamtale vanligvis er en fremmed vil samtalekompetanse være spesielt relevant. Evnen til å ta en annen persons perspektiv og til å bedømme hva samtalepartneren vet på forhånd, er vanskeligere når man ikke kjenner samtalepartneren. Det er viktig å huske på skillet mellom hva et barn kan uttrykke og hva et barn forstår. Et barn vil vanligvis forstå mer enn det han eller hun klarer å uttrykke verbalt [18]. Jean Piagets stadieteori er den mest kjente og anvendte teorien for kognitiv utvikling. Piaget mente at kognitiv utvikling skjer over stadier: pre-operasjonell (2-6 år), konkret operasjonell (6-12 år), og formell tenkning (12-17 år). Senere er det er påpekt flere feilkilder og begrensninger i Piagets modell. Blant annet er det vist at barns utviklingsstadium ikke kan bestemmes klart etter alder og at det er mye overlapp mellom stadiene. Likevel kan teorien være et nyttig rammeverk for å vurdere kognitiv utvikling. Barn i den pre-operasjonelle fasen tenker på en veldig konkret måte. De kan bli sjenerte eller lukke seg i møte med spørsmål som går ut over kjente konkrete aspekter. Barna har begrenset bruk og forståelse av språk og det kan være vanskelig å opprettholde en samtale med dem. Barna fokuserer på en ting om gangen, tolker det som blir sagt bokstavelig og besvarer spørsmål på en ensidig måte. Barna vil ofte gi responser de tror er forventet av dem og bryr seg ikke nødvendigvis om hvorvidt de motsier seg selv. Barna tenker på en selvsentrert måte og kan ha problemer med å forstå andres synspunkter, spesielt i en fremmed og ukjent kontekst. De vil vanligvis ikke vurdere hvorvidt en voksen forstår det de sier, eller ta hensyn til hva den voksne samtalepartneren vet eller ikke vet. Evne til perspektivtaking henger sammen med utviklingen av evnen til å attribuere mentale tilstander til seg selv og andre (theory of mind) som utvikles mellom 3 og 5 år [19]. Ved 4 - 5 år blir barnet mer interessert i å utveksle informasjon og opplevelser, men kompleksiteten er begrenset. Språkferdigheter som er nødvendige for å kommunisere synspunkter forbedres raskt mellom 5 og 7 år, både når det gjelder vokabular og grammatikk. Gjennom den konkret operasjonelle fasen utvikles logisk tenkning og rasjonalitet. Vokabularet og kapasiteten for verbal kommunikasjon øker og barnet kan produsere mer informasjon om sine opplevelser. Barn i denne fasen har likevel noen kognitive begrensninger. De har fremdeles begrenset evne til å forstå abstrakte begreper og tolker fremdeles ofte ytringer bokstavelig. Derfor har de problemer med hypotetiske eller vage og uklare begreper [19]. For eksempel kan uttalelsen «Jeg er fornøyd med meg selv» tolkes til å handle om 18 Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet
Page 1 and 2: apport 2015:4 Samtaler med barn Hel
Page 3 and 4: Rapport 2015:4 Folkehelseinstitutte
Page 5 and 6: II Innhold Disposisjon og bakgrunn
Page 7 and 8: II Disposisjon og bakgrunn 5.2 Meto
Page 9 and 10: II I Sammendrag Disposisjon og bakg
Page 11 and 12: II Disposisjon og bakgrunn Oppdrage
Page 13 and 14: Mye av det endrede bildet av barnet
Page 15 and 16: Referanselister ble gjennomgått fo
Page 17: 16 Rapport 2015:4 • Folkehelseins
Page 21 and 22: I en samtale eller et intervju med
Page 23 and 24: 22 Rapport 2015:4 • Folkehelseins
Page 25 and 26: dersom han eller hun sier noe som i
Page 27 and 28: å behandle barn som kulturelle eks
Page 29 and 30: 2.5 Behov for kontinuerlig tilbakem
Page 33 and 34: eglene, og i spørremåtene. Det bl
Page 35 and 36: apportert fra nøytrale eller morso
Page 37 and 38: Langballe (2010) konkluderer med at
Page 41 and 42: BOKS 3: Forslag til forskere (Sprat
Page 43 and 44: 4.5 Fokusgrupper For å imøtekomme
Page 47 and 48: Systematiske oversikter over famili
Page 49 and 50: elativt eklektisk teoretisk utgangs
Page 51 and 52: for familiebasert behandling for an
Page 53 and 54: sammen arbeidet man med mistanker k
Page 55 and 56: preget av lekenhet i ord og handlin
Page 57 and 58: arn og unge selv er offer eller på
Page 63 and 64: Barn i mekling 7.1 Den norske mekli
Page 65 and 66: 7.6 Internasjonale modeller 7.6.1 C
Page 67 and 68: dert, understrekes det at noen barn
Page 69 and 70:
tilknytning og samspill med hver en
Page 71 and 72:
store fremskritt og at de må venne
Page 73 and 74:
liekontorene har sammen med Univers
Page 75 and 76:
Det vil si at barna får spørsmål
Page 77 and 78:
Et sentralt element i FGC er tilret
Page 79 and 80:
fylle inn den informasjonen de mang
Page 81 and 82:
av meklingen unngår man flere pote
Page 83 and 84:
og kunnskap som etterhvert fremkomm
Page 85 and 86:
om at dette vil minske opplevelsen
Page 87 and 88:
til barna [288]. Et eksempel på et
Page 89 and 90:
88 Rapport 2015:4 • Folkehelseins
Page 91 and 92:
Dersom målet for barnesamtalen i f
Page 93 and 94:
Referanser 1. Kaganas, F. and A. Di
Page 95 and 96:
43. Herman, S. (2005). Improving de
Page 97 and 98:
88. Köhnken, G., et al. (1995). Th
Page 99 and 100:
130. von Sydow, K., Retzlaff, R., B
Page 101 and 102:
175. Schoenwald, S.K. and S.W. Heng
Page 103 and 104:
223. McIntosh, J. (2000). Child-inc
Page 105 and 106:
267. Jenssen, T. (2014). Saksbehand
Page 107 and 108:
Appendix A - Søkestrategi barn som
Page 109 and 110:
Svenske tidsskriftartikler - SweMed
Page 111 and 112:
Norske tidsskriftartikler i NORART
Page 113 and 114:
112 Rapport 2007:1 • Folkehelsein
show all

rapport 2015:4

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?