rapport 2015:4
641aa6d88d
641aa6d88d
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Mye av det endrede bildet av barnet handler om barnets status som samhandlingsperson.<br />
Det at barnet anses som en kompetent dialogpartner har ført til større fokus på samhandling,<br />
kommunikasjon og relasjon. Dermed har også betingelsene for barns deltagelse i fellesskap,<br />
nettverk og familie endret seg [2]. Barn oppfattes som kompetente til å uttrykke egne behov<br />
og meninger. Dette kan vi se ved at barn i større grad involveres i profesjonelle samtaler, for<br />
eksempel som vitner i rettslig sammenheng eller som informanter i kvalitativ forskning. Denne<br />
tendensen ser man også i familievernet, som har som ambisjon å holde barneperspektivet<br />
høyt oppe i det kliniske arbeidet. Barna skal inviteres inn og gis en selvstendig rolle i familiens<br />
kontakt med tjenesten. Dette gjelder også i forbindelse med foreldres mekling. I 2014 var<br />
barn under 18 år representert i 7 % av meklingsprosessene [3]. Dette tallet er ikke veldig høyt.<br />
Barne- ungdoms og familiedirektoratet skriver i sin års<strong>rapport</strong> for 2014 at arbeidet med å styrke<br />
tilbudet og øke antall meklinger hvor barn høres vil bli videreført og prioritert av familievernet<br />
i <strong>2015</strong> [3].<br />
Formål med barnesamtalene<br />
Profesjonelle samtaler mellom en voksen og et barn kan ha forskjellige formål. Et hovedskille<br />
går mellom samtaler med terapeutiske formål og samtaler med undersøkende formål (for<br />
eksempel vitneavhør eller kvalitative intervju). En samtale kan også ha som formål å gi barnet<br />
informasjon. Samtaler med barn i familievernet kan ha elementer av alle disse formålene.<br />
Formålet kan være terapeutisk, ved at man vil hjelpe barnet å forstå sin egen og familiens situasjon,<br />
sortere tanker, bearbeide vanskelige opplevelser og skape mening og med opplevelse.<br />
Andre ganger kan formålet være av en mer undersøkende art for å kartlegge ønsker og<br />
meninger og for å forstå hva barnet tenker. Man kan ha som formål å avdekke eller utrede<br />
forhold i familien, eller å ta del i barnets egen opplevelsesverden. En viktig del av samtalen kan<br />
også handle om å informere barnet om endringer i familien og om hvilke mulige løsninger som<br />
finnes.<br />
Samtalens formål har betydning for hvordan samtalen bør struktureres og utføres. Derfor er det<br />
relevant å kjenne til metoder og modeller for barnesamtaler med forskjellige formål for å kunne<br />
vurdere hvilke elementer som er nyttige i forskjellige situasjoner. For voksne som møter barn i<br />
samtaler gjennom familievernet vil det derfor kunne være nyttig å kjenne til både utspørringsteknikker<br />
fra dommeravhør, fra kvalitative forskningsintervjuer og metoder og modeller for<br />
samtale med barn i familieterapi. Uavhengig av type barnesamtale er det veldig viktig at både<br />
den voksne og barnet kjenner til, forstår og er enige i hva som er formålet med samtalen.<br />
Definisjoner<br />
Denne <strong>rapport</strong>en omhandler flere forskjellige typer barnesamtaler (vitneavhør, kvalitativt<br />
intervju, terapeutisk samtale, meklingssamtale) hvor den som møter barnet til samtale kan<br />
inneha flere forskjellige roller (advokat, politi, forsker, familieterapeut, mekler). Det som er felles<br />
er at det er en voksen som møter et barn til en profesjonell samtale. I det innledende kapittelet<br />
brukes betegnelsen samtale mellom voksen og barn som en felles betegnelse som omfatter alle<br />
disse samtaletypene.<br />
12<br />
Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet