rapport 2015:4
641aa6d88d
641aa6d88d
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Avgrensing<br />
Det finnes samtaletyper med barn som ikke er inkludert i denne oversikten. Dette er blant<br />
annet samtaler mellom barn og sykehuspersonell i forbindelse med medisinske tilstander og<br />
samtaler med barn i barnevernet. Heller ikke utredningssamtaler og diagnostiske samtaler med<br />
barn er inkludert. I slike samtaler er det fokus på hva barnets uttalelser kan fortelle om dets<br />
utvikling, ferdigheter og fungering.<br />
For å avgrense <strong>rapport</strong>en, både i omfang og tid, valgte vi å begrense kapittelet om<br />
terapeutiske samtaler med barn til å omhandle samtaler i forbindelse med familieterapi. Det<br />
betyr at individualterapeutiske samtaler med barn ikke er inkludert. Disse samtalene vil være<br />
varierende i samtalemetodikk både som følge av barnas ulike diagnoser og forskjellige<br />
behandlingstilnærminger/behandlingsfilosofier, med egne manualer og metoder.<br />
Det er mange forskjellige hjelpemidler som kan brukes i samtaler med barn (tegnesaker,<br />
dukker, plastelina, leker, spill og billedmateriell). Bruken av slike hjelpemidler har ikke vært et<br />
spesielt fokus i denne oversikten selv om noen hjelpemidler vil bli trukket frem under<br />
beskrivelsen av terapeutiske samtaler.<br />
Mekling foregår på to arenaer; a) i familievernet og hos eksterne meklere ved samlivsbrudd<br />
og eventuelt forut for behandling i rettsvesenet, og b) innenfor rettsvesenet, vanligvis som<br />
rettsmekling under en barnefordelingssak (dersom dommeren ikke avgjør at man går direkte<br />
til hovedforhandling). Innenfor rettsvesenet har dommeren og de sakkyndige fullmakt fra<br />
foreldrene og rett til å innkalle barn til samtaler for å belyse saken, uavhengig av hva foreldrene<br />
selv ønsker eller mener. I mekling hos familievernet inviteres derimot barnet inn innenfor en<br />
ramme av samarbeid med foreldrene. Barnet inviteres derfor som hovedsak inn bare i tilfeller<br />
der foreldrene stiller seg positive til ideen. I denne <strong>rapport</strong>en er det inkludering av barn innen<br />
mekling forut for behandling i rettsvesenet som er i fokus.<br />
Et endret syn på barnet<br />
Synet på barn har endret seg radikalt gjennom historien. Tradisjonelt har både læringsteorier<br />
og klassiske stadieteorier innen utviklingspsykologi tegnet et bilde av det sårbare<br />
barnet. Barnet er et passivt objekt for sin egen utvikling, avhengig av voksne for å utvikle seg<br />
til kompetente individer. Nyere utviklings-psykologisk forskning, sammen med endringer<br />
i samfunnet har ført til at et annet bilde av barnet har blitt mer dominerende; bildet av det<br />
kompetente barnet [1, 2]. Barnet er, selv om det fortsatt er avhengig av de voksne, et selvstendig<br />
og aktivt sosialt vesen som påvirker sin egen utvikling. Det kompetente barnet har vært synlig<br />
på flere områder for eksempel i forhold til barneoppdragelse, læringsstrategier i skolen og i<br />
samfunnets utforming av rettigheter og lover. Artikkel 12 i FNs barnekonvensjon slår fast at<br />
barn har rett til å uttrykke og få vektlagt sine meninger i alle saker som angår dem. Ordninger<br />
og arenaer som skal ivareta barns rett til å bli hørt må tilpasses det enkelte barnets premisser.<br />
Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991 og i 2003 ble den gjort til norsk lov. I barneloven<br />
heter det i dag at barn fra de er 7 år skal bli hørt i saker som angår dem selv (jf. Barneloven § 31).<br />
Rapport <strong>2015</strong>:4 • Folkehelseinstituttet 11