rapport 2015:4

II Disposisjon og bakgrunn
Oppdraget
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Bakgrunnen for rapporten er et behov for å få en bedre oversikt over de modeller og metoder
for barnesamtaler som er beskrevet og evaluert, både i norsk og internasjonal litteratur. Barnesamtaler
i denne rapporten viser både til i) intervju med barn i rettslig sammenheng, ii) intervju
og fokusgrupper med barn i forbindelse med kvalitativ forskning, iii) samtaler med barn innenfor
rammen av familieterapi og iv) samtaler med barn knyttet til foreldres meklingsprosess.
Strukturen i rapporten
Innledningsvis gjør vi rede for den konteksten som danner bakteppet for rapporten. Behovet
for en oversikt over metoder for barnesamtaler og modeller for inkludering av barn i familieterapi
og mekling kan ses som en følge av det endrede synet på barnet som har funnet sted i
samfunnet. Barn anses ikke lenger bare som sårbare og med behov for beskyttelse, men også
som kompetente sosiale aktør som bør inkluderes.
Deretter gjør vi rede for hvordan vi har funnet frem til relevant litteratur og hvilke kriterier vi har
hatt for å velge ut hvilke metoder og modeller som blir omtalt.
DEL1 starter med en beskrivelse av hvordan faktorer ved barnet og den voksne kan ha
betydning for gjennomføringen av profesjonelle samtaler. Kapittel 1 viser hvordan barnets
kognitive kompetanse, samtalekompetanse, hukommelse, motivasjon og relasjonelle erfaring
påvirker evnen barnet har til å forstå og uttrykke seg. Kapittel 2 fokuserer på den viktige rollen
den voksne har i forhold til samtalens gjennomføring og utfall gjennom informasjonen som gis
i forkant, hvordan spørsmål stilles og i den relasjonen og prosessen som skapes sammen med
barnet. Viktigheten av tilgjengelig og kontinuerlig veiledning blir også beskrevet.
I Kapittel 3 gis en beskrivelse av protokoller og teknikker for undersøkende intervju med
barn i rettslig sammenheng. Kapittel 4 beskriver hvordan ustrukturerte kvalitative intervju og
fokusgrupper brukes til å samle informasjon fra barn i forskning. Den voksnes rolle som medkonstruktør
av mening i barnets historier, og betydningen av den skjeve maktbalansen mellom
voksen og barn diskuteres. Kapittel 5 omhandler modeller og metoder for inkludering av barn
i familieterapi. Ulike terapeutiske modeller og tilhørende teoretisk forankring og evidensgrunnlag
presenteres. Deretter gis en fremstilling av ulike metoder og teknikker for
terapeutiske samtaler med barn, betydningen av utviklingspsykologisk kunnskap for familieterapeutisk
praksis, og argumenter for og imot at barn deltar i familieterapeutiske samtaler.
Som avslutning av DEL 1 viser Kapittel 6 til de forskjellige metodenes relevans for samtaler med
barn i forbindelse med foreldres mekling.
DEL 2, Kapittel 7, begynner med en beskrivelse av den norske meklingsordningen og en
redegjørelse for hvordan barn kan inkluderes i foreldrenes meklingsprosess. Internasjonale og
norske modeller for barn i mekling presenteres. Modellene er i liten grad evaluert. Det er likevel
mulig å vurdere modellene opp mot de rådende argumenter for og mot inkludering av barn.
Dette gjøres gjennom en diskusjon rundt hvem som bør inkluderes og hvordan.
Rapporten avsluttes med en oppsummerende diskusjon i Kapittel 8.
10
Rapport 2015:4 • Folkehelseinstituttet