à RSRAPPORT 2007 - Innomed

ÅRSRAPPORT 2007

ORGANISERINGInnoMed er etablert av Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Nettverketer godt forankret i helsesektoren.HelsedirektoratetInnoMedStyringsgruppeHelseMidt-Norge RHF(Nasjonalt ansvar)Sekretariat(Nasjonal ledelseog koordinering)Leder: Hans Petter Aarseth / HelsedirektoratetJan Erik Furunes / Helse Nord RHFBård Helge Hofstad / Helse Midt-Norge RHFStein Tore Nilsen / Helse Vest RHFBjørn Grønli / Helse Sør-Øst RHFAndreas Moan / Helse Sør-Øst RHFTerje Skansen / Helseforetakenes Innkjøpsservice ASTor Åm / Trondheim kommune – Helse og velferdAnne Tøndevold / KSKarin Liabø / NAVKjell A. Ingebrigtsen / NTNUAstrid Langeland / Innovasjon NorgeEirik Normann / Norges forskningsrådSekretariatsleder: Merete RørvikInnovasjonsrådgivereHelse NordTTO NordWenche PoppeHelseMidt-NorgeSINTEF HelseEspen AspnesHelse VestInnovestJens ReigstadHelse Sør-ØstMedinnovaChristoffer EllingsenJan Solberg2

InnoMedInnoMed er et nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. Virksomheten er rettetinn mot både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.InnoMeds målInnoMed har som mål å bidra til økt effektivitetog kvalitet i helsesektoren gjennom utvikling avnye løsninger. Disse skal være forankret i nasjonalebehov og ha internasjonale markedsmuligheter.Løsningene utvikles i tett samarbeid mellombrukerne i helsesektoren, norske bedrifter,anerkjente fagmiljø og virkemiddelapparatet.InnoMeds virksomhetInnoMeds virksomhet er rettet inn mot trehovedoppgaver i innovasjonsprosessen:1. Vi skal bidra til stimulering og forankring avbehovsdrevet innovasjon i helsesektoren.2. Vi skal bidra til identifisering og iverksetting avbehovsdrevne utviklingsprosjekter gjennomforstudier og forprosjekter i tidlig fase.3. Vi skal bli et kompetansenettverk forbehovsdrevet innovasjon gjennom utviklingog utprøving av nye metoder og verktøy,kompetanseoppbygging, nettverksbyggingog kunnskapsformidling.Behovsdrevet innovasjonI behovsdrevet innovasjon handler det om åkartlegge og forstå brukerens eksisterendeog ikke-erkjente behov, for deretter å brukekunnskapen som grunnlag for utvikling av nyeprodukter, prosesser og organisasjonsformer.Tre viktige suksessfaktorer for å lykkes medbehovsdrevet innovasjon er:• Identifisere udekte brukerbehov• Se markedspotensialet• Finne teknologi / bedrifter som kan dekke detfaktiske behovet og se hvordan teknologi kananvendes på nye måterMøteplasser - et viktig verktøyInnoMed etablerer ulike typer møteplassermellom helsepersonell, FoU-miljø, bedrifter ogvirkemiddelapparatet. Møteplasser er et viktigverktøy i arbeidet med forankring, stimulering,behovskartlegging og nettverkbygging knyttet tilbehovsdrevet innovasjon i helsesektoren.FinansieringInnoMeds virksomhet finansieres avHelsedirektoratet og Innovasjon Norge.Behovsdrevet prosjektutvikling - InnoMeds aktiviteter 3

HANS PETTER AARSETHDivisjonsdirektør i HelsedirektoratetStyringsgruppeleder i InnoMedInnovasjon for bedre helse– Hender blir mangelvare i morgendagenssamfunn, men medisinsk innovasjon kan bidratil at helsetjenestene i framtida blir mindrearbeidskrevende, sier Hans Petter Aarseth.Divisjonsdirektøren i Helsedirektoratet ogstyringsgruppelederen i InnoMed er fullt klar overde formidable utfordringene helsesektoren stårovenfor. Eldrebølge og færre yrkesaktive er to avdem. Han mener innovasjon er veien å gå.– Med over 300.000 ansatte og årlige kostnaderpå nærmere 150 milliarder kroner er helsevesenetkanskje Norges største utappede kilde tilinnovasjon. Ved å samarbeide med næringslivethar sektoren mulighet til å utvikle produkter ogløsninger som gir økt effektivitet og kvalitet. Vi måmøte eldrebølgen med en ny struktur, sier Aarseth.Brukeren i sentrumAarseth ser for seg en framtidsrettet utvikling ihelsesektoren hvor flere helsetjenester blir mobileog oppsøker pasientene der de er. Han menerogså innovative løsninger kan hjelpe eldre til å bolengre i eget hjem.– Å utvikle nye løsninger for helsesektoren ernødvendig for en helhetlig samfunnsutvikling.Gjennom forståelse for brukerens behov, kanvi i større grad sikre utvikling av nye fremtidigeløsninger som innfrir faktiske behov, sier han.Billigere og bedreInnoMeds visjon er å bidra til at helsetjenestenleverer tjenester av høy kvalitet med økende gradav effektivitet.– Gjennom innovative prosesser som girbedre systemer og organisering kan vi hindredobbeltarbeid og feilbehandlig. Amerikanskeundersøkelser viser at 30 prosent av det som skjerpå sykehus er nytteløst eller direkte skadelig forpasientene. En åpenbar årsak til dette er mangelenpå riktig og relevant informasjon på rett sted tilrett tid. Dermed fattes beslutninger på et tynteller feilaktig grunnlag. På dette punktet er det etstort potensial for innovative prosesser, påpekerAarseth.Staten har en intensjon om å økeforskningsaktiviteten til tre prosent av BNP innen2010.– Innovasjon og kommersialisering i helsesektorener sentralt for å nå dette målet. Satsingengjennom Innovasjon Norge retter seg kun motinnovasjon som har kommersielt potensial.InnoMed har også fokus på innovasjon som ikkenødvendigvis kan selges, men som gir bedrehelsetjenester til lavere kostnader. Det er behovfor statlige støtteordninger også for denne typeninnovasjon, påpeker Aarseth. Innovasjon rettetmot store pasientgrupper som slag-, KOLS- ogdementpasienter, i tillegg til de som utsettes forlårhalsbrudd, er noe InnoMed spesielt fokuserer på.Sektorsamarbeid en nøkkelAarseth påpeker at samhandlingmellom kommunehelsetjenesten ogspesialisthelsetjenesten er et av kjernepunktenefor helsesektoren framover.– Vi må møte utfordringene sammen. Gjennominnovasjon kan vi skape en bedre balansemellom kommune- og spesialisthelsetjenesten.Innovasjonen må forankres bedre i kommunene.Vi i InnoMed anstrenger oss for å trekke kommunalsektor inn i innovasjonsarbeidet. Samtidig er detmye enklere å forholde seg til sykehusene somhar en statlig eier, enn til 430 ulike kommuner.Heldigvis er vi i gang med å skape en arena. Vihar utviklet en samarbeidsavtale. Jeg håper KSog Kommunaldepartementet bidrar til å skapedenne møteplassen. Med innovasjonsløsninger formorgendagens samfunn og tett samarbeid skal vikomme langt, sier Aarseth.Historiene som følger gir innblikk i noen avInnoMeds prosjekter.5

MOBILE HELSETJENESTERProsjekteier:Kontaktperson InnoMed:Oslo kommuneUllevål universitetssykehusChristoffer Ellingsen (christoffer.ellingsen@medinnova.no)I framtida vil flere spesialisthelsetjenester kommetil brukerne istedenfor at brukerne skal kommetil sykehusene. I Oslo ruller allerede en mobilrøntgentjeneste fra sykehjem til sykehjem.Radiograf Sigmund Oswold svinger bilen inn foranVålerenga bo- og servicesenter. Her venterBrynhild på å få røntgenfotografert envond skulder. Et samarbeid mellomspesialisthelsetjenesten ved Ullevåluniversitetssykehus og kommunehelsetjenesten iOslo gjør det mulig å bringe røntgenapparatet tilpasientene.Oswold ruller det 95 kilo tunge apparatet inntil Brynhild. Den 75-årige demente damen tarplass i lenestolen inne på sitt eget rom. I løpetav et kvarters tid er undersøkelsen unnagjort.Radiografen kikker over de digitale røntgenbildenemen finner ingen åpenbare brudd. Tilbakepå sykehuset skal bildene av arm og skulderfinstuderes etter brister.Fornøyd personal– Den mobile røntgentjenesten er et fantastisktilbud. At vi slipper å ta demente pasienter utav vante omgivelser for å få gjort undersøkelser,gjør at de unngår mye angst og uro. Det er ethumant tilbud. I tillegg gir det staben anledningtil å prioritere andre oppgaver, sier Karin Nevermo,avdelingssykepleier ved Vålerenga bo- ogservicesenter.Etter endt undersøkelse og en kort samtale medsykehjemspersonalet ruller Sigmund Oswoldog røntgenbilen videre. Enkelte dager kan hanrøntgenfotografere opptil 12 pasienter.– Du blir virkelig verdsatt i denne jobben. Det er såmange herlige eldre som setter pris på tjenesten,sier Oswold.På pasientenes premisserPå en annen kant av byen, på Rikshospitalet, finnervi Frode Lærum, professoren som kom opp medideen til den rullende røntgentjenesten.– Jeg observerte disse gamle sliterne som lå påbåre i sykehusgangene og ventet på å kommeinn til røntgenundersøkelse. Jeg opplevde detsom et etisk dilemma at de skulle utsettes forstore påkjenninger for å bli undersøkt. Da jeggjennom en professorvenn i USA fikk høre omen røntgenbil med gammeldagse filmkasettersom oppsøkte pasientene der de var, satte jegi gang å arbeide for en norsk utgave basert påmoderne, direktedigitalisert bildeteknologi. Ettermye jobbing gikk Oslo kommune og Ullevåluniversitetssykehus sammen i et ideelt spleiselag,og hovedstaden fikk en operativ røntgenbil, sierFrode Lærum.Han mener tilbudet er et viktig skritt på veienbort fra dagens statiske spesialisthelsetjenestemot i større grad å organisere helsetjenestene påpasientenes og samfunnets premisser.Lærum framhever at InnoMed har vært veldiggod å ha i ryggen i arbeidet med den mobilerøntgentjenesten.– InnoMed er en viktig aktør som kommertil å være mer og mer sentral for å katalyserebehovsdrevet innovasjon som dette, sier FrodeLærum.Helhetlig helsetjenesteLærum mener fleksibilitet og helhetstenkninger nøkkelord for helsesektoren framover. – Deter ofte hensiktsmessig å flytte utstyr istedenforpasienten. Den teknologiske utviklingen tillaterat vi kan ha utløpere av poliklinikkene, det sparerpasientene for unødig stress og sykehusenefor store personalkostnader. Det er utvilsomtøkonomisk lønnsomt, påpeker professoren. Hanmener skillet mellom kommunehelsetjenesten ogspesialisthelsetjenesten må mykes opp for å sikreen god helsetjeneste i framtida.– Flere og flere eldre befinner seg på sykehjem,og med eldrebølgen vil utviklingen eskalere.Ultralyd, CT, hørsel-, synsundersøkelser og andretjenester kan gjøres mobile gjennom å utnytteen ny tilgjengelig teknologi. Men det krever bådesamarbeid og ikke minst et system for finansiering,slår Lærum fast.6

Brynhild (75) blir røntgenfotografert i egen lenestol på sykehjemmet hun borpå. Sykepleierstudent Jarle Thøring fra personalet er til stede mens radiografSigmund Oswold gjør undersøkelser. Foto: Unni Skoglund7

Hørselshemming er en fellesbetegnelse for alle typer og grader av hørselstap. Nedsatt hørsel er en relativtutbredt tilstand i befolkningen og er en naturlig del av aldringsprosessen. 14.5 prosent av befolkningen (barn,unge, voksne og eldre) har nedsatt hørsel i større eller mindre grad. Nedsatt hørsel påvirker først og fremstmuligheten for kommunikasjon og sosial inkludering og øker faren for passivitet og sosial isolasjon.Bilde: Barnehagebarn tester ut piktogrammer, bilder som symboliserer et ord eller et begrep, sammen med mastergradsstudentLise Tinmannsvik. Foto: Lise Tinmannsvik8

HJELPEMIDLER FOR HØRSELSHEMMEDEProsjekteier:Kontaktperson InnoMed:NAV Hjelpemiddelsentraler og spesialenheterKristine Holbø (kristine.holbo@sintef.no)Utvikler hjelpemidler for hørselshemmedeTekniske hjelpemidler som gjør hørselshemmedeshverdag enklere har vært hovedfokus i InnoMedshørselsprosjekt.− Prosjektet hentet innspill fra hørselshemmede,pårørende og fagpersoner for å avdekke behovfor hørselstekniske hjelpemidler. Vi har sett påalle aldersgrupper og ikke bare hjelpemidlerrettet mot eldre, sier Kristine Holbø i SINTEF Helse.Informasjonen ble analysert, og to hovedfokus ervalgt for videre utvikling.Flere integrerte funksjoner− Vi oppdaget at hørselshemmede har behovfor mye teknisk utstyr og at komponenteneikke er tilpasset hverandre. Hjelpemidlenehørselshemmede bruker er rettet mot entenkommunikasjon eller varsling. Samtaleforsterkermed mikrofon, varsling av at telefonen ellerdørklokken ringer, putevibrator som fungerer somvekkeklokke er eksempler på slike hjelpemidler,sier Holbø. Hjelpemiddelprodusentene har løst etog et problem, noe som resulterer i mange ulikeprodukter med forskjellige ladere.− Vi fant ut at det å redusere antall komponenteren hørselshemmet må ha med seg i hverdagen,var et hovedmål. I tillegg har vi fokusert på enklerebetjening med økt automatikk, der det er mulig,forklarer Holbø og tilføyer:− Å gjøre overgangen mellom forskjelligesituasjoner i hverdagen så lett som mulig ersentralt. Det handler om å gjøre hørselshemmedesliv enklere på noen punkter.Varslings- og kommunikasjonsenhet for barnProsjektet knyttet kontakt med Lise Tinmannsvik,mastergradsstudent ved Institutt forproduktdesign på NTNU. Tinmannsvik gjorde sinmasteroppgave knyttet til problemstillingenerundt hørselshemmede barn. Hun designet enarmbåret varslings- og kommunikasjonsenhetfor hørselshemmede barn. Enheten fikk navnet“Buddy” og har tre hovedfunksjoner: Varsling avvarslingslyder, kommunikasjon med foreldre ogstyring av eget høreapparat. Enheten er derfor endel av et større system av sendere og mottakere.− Det er svært viktig at hørselshemmede barn skalfungere godt i samfunnet og unngå stigmatisering.Derfor er det viktig at kommunikasjonsbehovenederes blir dekket i tidlig alder, sier KristineHolbø. Enheten kommuniserer trådløst med etvarslingssystem basert på radiosignaler. Denvarsler barnet om lyder som dørklokke, telefon,brannalarm etc. ved hjelp av taktil og visuelltilbakemelding. ”Buddy” er enkel å betjene og kanspesialtilpasses barnet både i forhold til estetiskuttrykk og funksjonalitet.− Barn har andre behov enn voksne samtidigsom noen av de gode løsningene også kan hjelpevoksne og eldre hørselshemmede, poengtererHolbø.Jobber for kommersialiseringNå jobber InnoMed med å ta dette videre sammenmed produsenter til et ferdig kommersielt produkt.− Masteroppgaven har tatt tak i en idé knyttet tilet genuint behov for barn og løst det på en flottmåte. Vi jobber nå med å integrere ”Buddy” med deandre løsningene i prosjektet sier Kristine Holbø iSINTEF Helse.“Buddy”, et hjelpemiddel som vil bæres med stolthet, ogsom hjelper barnet til å ta ansvar for sitt handikap.Illustrasjon: Lise Tinmannsvik9

SATSER STORT PÅ FOREBYGGING AV SLAGProsjekteier:Kontaktperson InnoMed:Rikshospitalet-Radiumhospitalet HFJens Reigstad (jens.reigstad@helse-bergen.no)Spesialtjenesten ut til brukerneHvert år rammes 16 000 personer av hjerneslag iNorge. En tredjedel av disse dør. Teknologisk utstyrsom kan brukes forebyggende er nå rett rundthjørnet.− Hittil har det vært begrenset hva vi kunne gjørefor å forebygge hjerneslag, men nå har vi harutviklet nytt ultralydutstyr, sier professor DavidRussell ved Nevrologisk avdeling, Rikshospitalet.Hjerneslag er den nest vanligste dødsårsaken iverden og er ansvarlig for rundt ti prosent av alledødsfall i den industrialiserte verden.Avdekker risikopasienter− Med ultralydutstyret kan vi undersøkelsehalsens hovedpulsåre og finne ut hvor stiveblodårene er. Er de uvanlig stive, kan det indikereat personen har en økt risiko for hjerneslag.Ultralydundersøkelse gjennom skallen kanogså avdekke blodpropper, så små at pasientenselv ikke registrerer dem. Før en person fårhjerneslag, vil han/hun ofte ha en rekke slikemindre blodpropper. Blir disse miniblodproppenekonstatert, vet vi sikkert at pasienten er irisikosonen. Da setter vi i gang medisinering,forklarer Russell.I tillegg til disse forebyggende tiltakene kandet nyutviklede utstyret brukes til å måleblodgjennomstrømmingen i hjernen etter ethjerneslag.− Slik kan man se om medisineringen har ønsketeffekt. I dag har man ikke mulighet til kontinuerligå undersøke effekten av behandlingen, sier DavidRussell.Med ultralyd kan legen monitorere hjernen ogmåle pasientens trykk inne i skallen. Dette kangjøres på et tidlig tidspunkt slik at man kanforeta en medisinsk vurdering av mulige tiltak. INorge er det 40 tilfeller av hjerneslag hver dag.Sykdommen opptrer hyppigere enn hjerteinfarkt,og konsekvensene for pasient, pårørende ogsamfunnet for øvrig er dramatiske. Tilfeller avhjerneslag er forventet å øke med 50 prosent deneste tjue årene på grunn av eldrebølgen. I tilleggrammes flere yngre mennesker.– Vi må forvente en voldsom belastning på pleie/omsorg og rehabilitering av disse pasientene, sierRussell.Behov for nytt utstyrI samarbeid med slagspesialister fra HaukelandUniversitetssykehus, Rikshospitalet og St.Olavs Hospital, kartla InnoMed at det varforbedringsmuligheter i behandlingen av slag.– Spesialistene er enige om at det er stort behovfor nytt utstyr som kan gjøre det lettere å stillediagnose tidlig, og få i gang behandling raskt, sierJens Reigstad i InnoMed.InnoMed engasjerte Renate Malm fra SygnaNæringsutvikling til å ta spesielt ansvar forkommersiell satsing. Innovasjon Norge har bidrattmed etablererstøtte. Selskapet Cerenor AS errettighetshaver til produktene som skal utvikles ineste fase. Cerenor har til nå inngått avtale om salgog distribusjon av produktene med to selskaperi Tyskland og Østerrike. Firmaet opplever storinteresse.– Vi har kontakt med investorer som vi håper vilbidra til å få på plass teknologien som gjenstår,samt hjelpe oss med markedsutviklingen.Spesialistene vi møter skjønner raskt at produktethar en stor teknologisk fordel i forhold tilkonkurrerende produkter. Litt vanskeligereer det med den mindre spesialiserte delen avhelsesektoren. Utfordringen er å få fram hvor enkleproduktene er i bruk og hvor presise resultater degir, sier Renate Malm.David Russell fremhever at prosjektet ikke villevært mulig uten InnoMed.– InnoMed har hjulpet oss med gode kontakter ogfinansiell støtte. Prosjektet har hatt god framdrift,og slagområdet har fått større oppmerksomhet iNorge som en konsekvens av InnoMeds støtte, sierRussell.10

16.000 nordmenn får slag hvert år. Av disse dør ca. 5.000. En tredjedel av de som overlever har invalidiserenderestskader ett år etter slaget. Alvorlige komplikasjoner som lammelse, svekket taleevne og problemer med synetrammer en tredjedel av de som overlever slag.Bilde: Professor David Russell ved Nevrologisk avdeling på Rikshospitalet er begeistret for at nytt ultralydutstyr kanavdekke om pasienter er i risikogruppen for å få slag. Foto: Rikshospitalet11

Torben Jenssen i Coperio Systems viser hvordan pasienter kan gå inn i detelektroniske skjemasystemet og markere hvor på kroppen de har smerter.Foto: Unni Skoglund12

IKT OG PSYKIATRIProsjekteier:Kontaktperson InnoMed:NTNU og St. Olavs Hospital HFCoperio Systems ASWenche Poppe (wenche.poppe@ttonord.no)Kartlegger smerteBedre beslutningsgrunnlag og mer effektiv ogpresis diagnostisering av pasienter er målet medkartleggingssystemet som Coperio Systemsutvikler.− Vi utarbeider et elektronisk skjemasystem forpasienter med smerteplager, psykiske lidelsersom angst og depresjoner, samt et omfattendesystem rettet mot å kartlegge effekt av kognitivbehandling. Det er pasientene selv som fyller utskjemaene. Spørsmålene som stilles er betingetslik at pasienten får relevante oppfølgingsspørsmålut fra hva han eller hun svarer, forklarer TorbenJenssen i Coperio Systems.Verktøy for behandlereCoperio Senteret er en av landets største privateaktører på behandling av psykiske lidelser ogmuskelskjelett-lidelser. Coperio Systems er dendelen av senteret som jobber fram verktøy forbehandlere i helsesektoren. Kartleggingssystemetskal etter planen være klart for kommersiell brukfra mars 2009.− Spesielt i forhold til smerte er det behov for etgrundig kartleggingssystem. Smerte er usynlig,subjektivt og samtidig reelt. Får vi kartlagt hvorplagen sitter, hvordan smertemønsteret er oghvordan pasienten forholder seg til plagen, er detenklere å vite hvordan pasienten skal behandlesog om han eller hun forholder seg hensiktsmessigtil sine egne plager, sier Jenssen. Han forklarer atdet er ganske vanlig at pasienter plaget av smerteendrer atferd. De kan for eksempel, på grunn avryggsmerter, gå annerledes enn de normalt villegjort. Det igjen kan føre til overbelastning og nyesmerter. Systemet skal fange opp smerterelaterteavvik i atferden.Elektronisk rapport− Etter at pasienten har fylt ut det elektroniskeskjemaet, lager systemet en rapport sombehandleren får. Den inneholder forslag til relevantbehandling. Rapporten skal gi behandlerenet presist beslutningsgrunnlag i forhold til åstille diagnose og avgjøre hva som er relevantbehandling, sier Jenssen. KartleggingssystemetCoperio har jobbet fram, er basert på empiriskdokumentasjon gjennom mange års forskning.Utfyllingstiden av skjemaet er rundt 20 minutter.Pasientene kan gå inn og oppdatere skjemaeneetter hvert som behandlingen skrider fram. Pådet viset vil man få dokumentert om pasientenopplever at tilstanden er forverret eller bedret.Eier egne opplysningerEtter at pasienten har gjennomgått analysen, erdet pasienten selv som bestemmer hvem andreenn fastlegen som skal få tilgang til opplysningene.− Dette er et pasientkontrollert system hvorpasienten logger seg på en egen portal påInternett og fyller ut spørreskjema. Pasient ogfastlege går sammen gjennom rapporten somkommer ut i etterkant av utfyllingen. Dersompasienten ønsker at noen i spesialisthelsetjenestenskal få tilgang til opplysningene, kan han eller hungi fastlegen tillatelse til å dele opplysninger medspesialisten. Da slipper pasienten å få de sammespørsmålene på nytt og på nytt når han/hunmøter nye behandlere i helsesystemet, poengtererJenssen. Han har stor tro på systemet som et viktighjelpemiddel.− Jeg tror pasientene vil få opplevelsen av at de blirtappet for den informasjonen som er essensiell, ogat behandlere vil ha god hjelp av rapporten somgrunnlagsmateriale for videre behandling, sier han.InnoMed viktigCoperio Systems mener de har hatt stor nytte avInnoMed i utviklingsprosessen.− InnoMed har hatt stor betydning både isøknadsfasen om midler fra Innovasjon Norgeog i selve prosjektfasen. De har bidratt medomfattende kompetanse med å klargjørefokusområder og i tillegg satt oss i kontakt medandre ressurspersoner, sier Torben Jenssen.13

Kronisk Obstruktiv LungeSykdom, KOLS, er et samlebegrep for tilstander med kronisk innsnevring eller sammenfallav mindre luftveier. Tilstanden gjør pasienten tungpustet også i hvile. I endestadiet opptrer lungesvikt med kronisksurstoffmangel. Kan gi konsentrasjonsvansker, svimmelhet, brystsmerter og etter hvert hjertesvikt.250.000 av 1.2 millioner norske røykere har KOLS.Bilde: Sykepleier Synnøve Sunde, klinikksjef Anne Hildur Henriksen, lungelege Rolf Walstad og sykepleier Solfrid Lundeved St. Olavs Hospital er alle aktive i KOLS Heim. Her avbildet foran KOLS-sentralen.Foto: Unni Skoglund14

KOLS HEIMProsjekteier:Kontaktperson InnoMed:Trondheim kommuneSt.Olavs Hospital HFJarl Reitan (jarl.reitan@sintef.no)Behandler KOLS-pasienter hjemmeAlvorlig syke KOLS-pasienter har ofte firetil seks sykehusinnleggelser i året. Nå harSt. Olavs Hospital, Trondheim kommune ogInnoMed i samarbeid utarbeidet et opplegg forhjemmebasert behandling.KOLS-pasienter tilhører lungeavdelingens”svingdørspasienter”. De er storforbrukere avhelsetjenester. Det er ikke uvanlig at de medalvorlig og langt fremskreden sykdom harfire til seks årlige forverringer som fører tilsykehusinnleggelse. I 2005 var det hele 15 000sykehusinnleggelser på grunn av KOLS i Norge.Sykdommen tar 2 000 liv her til lands hvert år. I2020 vil KOLS bli den tredje vanligste dødsårsakeni vår del av verden.Samhandling og teknologiKOLS Heim-prosjektet som St. Olavs Hospital,Trondheim kommune og InnoMed har gåttsammen om, skal øke livskvaliteten til KOLSpasienteneog minske trykket på den travlelungeavdelingen. Tiltakene for å oppnå detteer kompetanseheving i kommunesektoren,oppretting av KOLS-sentral ved lungeavdelingenpå St. Olavs Hospital og bruk av KOLS-dagbokhos pasienten. I tillegg fokuseres det på mersamhandling i helsesektoren. Nytt teknologiskutstyr er med på å muliggjøre hjemmebehandling.– Inkludering av pasienter i prosjektet begynnermed at lungelegen og pasienten sammen fyllerut KOLS-boka hvor de definerer hva som erpasientens normale sykeforløp, og hvilken gradav forverring som krever ekstra medisinering.Pasienten får med seg resepter på relevantmedisin. Deretter skal pasienten i samarbeid medhjemmesykepleien fylle ut et observasjonsskjemahvor symptomene er listet opp. Målet er at pasientog hjemmesykepleien skal kunne sette i gangbehandling når pasienten har en forverret tilstand,før det har gått så langt at det er nødvendig medsykehusinnleggelse, sier Synnøve Sunde. Hun ersykepleier på den nyopprettede KOLS-sentralen påSt. Olavs hospital. KOLS-sentralen jobber tett medhjemmetjenesten og gir kontinuerlig veiledning påtelefon når pasienter skal følges opp.Behandling i stuaKlinikksjef ved lungeavdelingen ved St. OlavsHospital, Anne Hildur Henriksen, håper og tror atprosjektet skal bidra til færre sykehusinnleggelserfor denne pasientgruppen.− Hver femte norske akuttpasient har KOLS. Detteprosjektet skal resultere i en ny organiseringsom kan gjøre livet lettere for de alvorligsyke. Samhandling mellom sykehuset oghjemmetjenesten i kommunen er viktig for ålykkes. At man kan utvikle nye teknologiskeløsninger som kan gjøre denne samhandlingenlettere, synes jeg er spennende, sier klinikksjefAnne Hildur Henriksen.Sikrer kommunikasjonsflytKommuneoverlegen i Trondheim kommune erogså svært positiv til prosjektet og trekker framinformasjonsflyt som en sentral gevinst.− Ulike parter kommuniserer ofte forskjellig ogukorrekt, noe som gir rom for misforståelserog feilbehandling. Kompetanseoppbyggingi kommunen sammen med understøttendekommunikasjonsteknologi, som for eksempelkan føre data samlet inn i hjemmet over tilsykehuset, er viktig. Det sikrer at korrektinnformasjon er tilgjengelig til rett tid. Dettegjelder alle tre partene: spesialisthelsetjenesten,kommunehelsetjenesten og pasienten, sier HelgeGaråsen.Overlege Rolf Walstad ved lungeavdelingen varinitiativtaker til prosjektet.− InnoMed har vært en viktig pådriver for å skapemøteplasser mellom partene, i etableringen avKOLS Heim. I tillegg har InnoMed også vært ennyttig ressurs i planleggingen av prosjektet, sierWalstad.15

PROSJEKTUTVIKLING 2007Fire nye hovedprosjekterOFU: Det digitale sykehusKunde: Ringerike sykehus og Næstved Sygehus, Danmark / Bedrift: Imatis ASOFU: IT-behandlingsstøtte innen psykiatrienKunde: St. Olavs Hospital HF og Viken senter / Bedrift: Coperio ASOFU: Hørselstekniske hjelpemidlerKunde: NAV / Bedrift: COMMidt ASBedriftsetablering: Nye løsninger for diagnostikk og behandling av slagKunde: Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF / Bedrift: CereNor AS12 nye forprosjekterSamhandling / Medisinsk Teknisk Utstyr: Mobile helsetjenesterProsjekteier: Oslo kommune og Ullevål universitetssykehusSamhandling / IKT: Behandling av KOLS-pasienter i hjemmetProsjekteier: Trondheim kommune og St.Olavs HospitalSamhandling / IKT: Elektronisk helsekort for gravideProsjekteier: Trondheim kommune og St. Olavs Hospital HFMedisinsk Teknisk Utstyr: Hjelpemidler for KOLS-pasienter i hjemmetProsjekteier: St. Olavs Hospital HFMedisinsk Teknisk Utstyr: Hørselstekniske hjelpemidlerProsjekteier: NAVIKT: Verktøy for automatisk detektering av utilsiktede hendelser i elektronisk pasientjournalProsjekteier: St. Olavs Hospital HF / Bedrift: LingIT ASIKT: WebChoice – IT-løsning for pasienter med kroniske sykdommerProsjekteier: Rikshospitalet-Radiumhospitalet HFIKT: Interaktive henvisningerProsjekteier: Akershus universitetssykehus HF og Universitetssykehuset i Nord-Norge HFIKT: Automatisk hendelsesloggProsjekteier: Ullevål universitetssykehus HFIKT: Vel møtt til polikinikkenProsjekteier: Sykehuset Buskerud HFTekniske hjelpemidler: Ganghjelpemidler mot fysisk forfallProsjekteier: NAVTekniske hjelpemidler: Nye toalettløsninger for eldre og funksjonshemmedeProsjekteier: Trondheim kommuneFem nye forstudierLårbeinsbrudd (rapport), Fremtidens eldreboliger (rapport),Hørselstekniske hjelpemidler (rapport), Revmatisk sykdom (pågår), Demens (pågår)16

ØKONOMIHELSEDIREKTORATETBEVILGNING OG PÅLØPT 20076.000.0005.000.000Budsjett 2007Påløpt pr. 31.12.074.000.0003.000.0002.000.0001.000.0000Strategisk ledelse Prosjektutvikling Kunnskapsutvikling Nasjonal ledelse InfrastrukturPost Budsjett PåløptStrategisk ledelse 200.000 259.974Prosjektutvikling 5.387.812 5.169.381Kunnskapsutvikling 400.000 400.000Nasjonal ledelse 1.300.000 993.726Infrastruktur 400.000 333.541Totalt 7.687.812 7.156.622HELSEDIREKTORATET OG INNOVASJON NORGEPROSJEKTUTVIKLING FORPROSJEKTER 2006 OG 2007Forventet budsjettBevilgning HelsedirektoratetBevilgning Innovasjon NorgeBevilgning Innovasjon Norge(inne til behandling)01.000.0002.000.0003.000.0004.000.0005.000.000Påløpt pr. 31 des. 0717

TILBAKEBLIKKResultater2007 har bydd på spennende og utfordrendeoppgaver for InnoMed. Vi har konsentrertvirksomheten langs tre spor:1) Strategisk lederskap for Regjeringensfemårige innovasjonssatsingInnoMed er Helsedirektoratets viktigste instrumenti denne sammenheng.Årlig innovasjonskonferanseInnoMed har etablert en årliginnovasjonskonferanse for helse- ognæringsmyndigheter, ledere og innovatører ihelsesektoren, pasientorganisasjoner, bedrifterog virkemiddelaktører. Målet med dennenasjonale møteplassen er å forankre Regjeringenssatsing i helsesektoren og videre inspirereog engasjere helsesektoren og bedriftene tilinnovasjonssamarbeid. Årets konferanse (18.oktober i Trondheim) samlet nærmere 100engasjerte deltakere.Nasjonal samarbeidsavtaleInnoMed har spilt en sentral rolle i forbindelse medmed etablering av en langsiktig samarbeidsavtalemellom Helsedirektoratet, De regionalehelseforetakene (RHFene), Forskningsrådet ogInnovasjon Norge. Målet med samarbeidsavtalener å fremme behovsdrevet innovasjon ognæringsutvikling i helsesektoren. Avtalen er godtforankret i respektive organisasjoner og forventesiverksatt i løpet av våren 2008. Det jobbes ogsåmed å få Kommunehelsetjenesten/KS med i detnasjonale samarbeidet.Innovasjonsledelse og innovasjonskulturInnoMed har utfordret RHFene i forholdtil innovasjonsledelse og utvikling avinnovasjonskultur i helseforetakene. Dette hargitt spennende resultater. RHFene har besluttetå utarbeide en felles regional handlingsplan forinnovasjon hvor RHFene konkretiserer felles mål,prioriteringer og tiltak. InnoMed er bedt om å væresekretariat for dette arbeidet.2) Behovsdrevet prosjektutviklingInnoMed har gjennom nettside, media ogtidsskrifter jobbet med å synliggjøre oss selv.Videre har vi drevet oppsøkende virksomhet ihelsesektoren mot ledere, sentrale fagmiljøer ognøkkelpersoner i RHFer og HFer . Vi har også værtaktive mot enkeltkommuner for å identifiserebehovsområder og prosjektideer.Prosjektvirksomheten vår i 2007 har resulterti fire hovedprosjekter, 12 forprosjekter og femforstudier. Helseforetak, kommuner og bedrifterhar vært engasjerte prosjekteiere så vel somdeltakere.3) Kunnskaps-/verktøyutviklingInnoMed har etablert en modell for behovsdrevetprosjektutvikling gjennom forstudier ogforprosjekter. Denne resulterer i iverksetting avhovedprosjekter. Flere nyttige verktøy er etablerttil bruk for innovasjonsrådgiverne og andreprosjektledere i regi av InnoMed.InnoMed har, med støtte fra NordiskInnovasjonscenter, vært pådriver for etablering avet nordisk nettverkssamarbeid for brukerdrevetinnovasjon i helsesektoren. Vi ser fram til å deleerfaringer med innovasjonsmiljø i Danmark ogSverige på dette området.InnoMed har oppnådd gode resultater i året somhar gått, og vi ser frem til et nytt og spennende åri 2008.18

ErfaringerMed solid forankring hos helsemyndighetene og isamarbeid med næringsmyndighetene, begynnerInnoMed etter hvert å bli godt kjent på ledernivåi Helse-Norge. Det er likevel en stor utfordring ågjøre InnoMed kjent på ”grasrotplan” i helseforetak,kommunehelsetjeneste, hjelpemiddelsentralerosv. Når vi er ute i helsesektoren i forbindelse medkonkrete prosjekt, opplever vi at helsepersoneller engasjerte og entusiastiske bidragsytere iprosjektene. Innretningen med behovsdrevetinnovasjon blir godt mottatt. Representantene iInnoMeds styringsgruppe er blitt stadig mer aktivei innovasjonsvirksomheten, og dette opplevesogså svært positivt.Forventningene til InnoMed er store. Forå øke prosjektkapasiteten knytter vi tiloss dyktige prosjektledere fra flere miljø.Innovasjonsrådgiverne har i den sammenheng enviktig rolle med koordinering og kvalitetssikring.Gjennom møtene i Innovasjonsforum utveksleserfaringer, og det gis innspill på forbedringav prosjektene. Vi er også opptatt av å sikresamordning med overlappende eller tilgrensedeprosjekter som er igangsatt andre steder i landet.Siste års møteplassarrangement viste at det erstort behov for denne type arrangement fornettverksbygging og utveksling av erfaringer.Dette er en type virksomhet som InnoMed vilprioritere videre.For effektiv bruk av ressursene som settes av tilden femårige innovasjonssatsingen, er det behovfor bedre oversikt over prosjektvirksomhetennasjonalt, også prosjekt som InnoMed ikke er idirekte inngrep med.Helsedirektoratet og Innovasjon Norgesamarbeider godt om finansiering av prosjekterog som oppdragsgivere, men denne aktivitetenkan bli styrket gjennom bedre samordning avsaksbehandlingen.Forskningsrådet og Innovasjon Norge har effektivefinansieringsordninger som utfyller hverandregjennom Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA),Forskningsbasert nyskaping (FORNY), OFU,Industrielle forsknings- og utviklingsmidler (IFU)og nettverksmidler. Dette til sammen utgjør viktigevirkemidler i innovasjonssatsingen.InnoMed skal betjene hele helsesektoren. Bådespesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenestenog NAV opptrer nå som prosjekteiere ienkeltprosjekt. Det er spesielt gledelig at NAV(via hjelpemiddelsentralene) nå prioritererinnovasjonsarbeidet høyt og har satt i gang egnemøteplassarrangement.Det er skapt store forventninger til InnoMedsvirksomhet. I denne sammenheng er det viktig åunderstreke at InnoMed er en liten organisasjonmed begrensede ressurser. Helsesektorens ogbedriftenes egne ressurser må mobiliseres, ogmed god støtte fra virkemiddelapparatet, skal visammen få til mye!Med hilsenMerete RørvikSekretariatsleder19

Bruk oss!Sekretariatsleder:Merete RørvikE-post: merete.rorvik@helse-midt.noTelefon: 930 08 878Innovasjonsrådgiver Helse Midt-Norge:Espen H. AspnesE-post: Espen.H.Aspnes@sintef.noTelefon: 930 59 050Innovasjonsrådgiver Helse Nord:Wenche PoppeE-post: wenche.poppe@ttonord.noTelefon: 916 29 250Innovasjonsrådgiver Helse Vest:Jens ReigstadE-post: jens.reigstad@helse-bergen.noTelefon: 922 96 079Innovasjonsrådgivere Helse Sør-Øst:Christoffer EllingsenE-post: christoffer.ellingsen@medinnova.noTelefon: 951 71 989Jan SolbergE-post: jan.solberg@medinnova.noTelefon: 91 77 61 96