Under Utdanning 2/2006 - Pedagogstudentene

PedagogstudentenePostboks 9191 Grønland0134 OsloTlf: 24 14 22 90Faks: 24 14 22 91ps@utdanningsforbundet.nowww.pedagogstudente.noLederKnut Eri Bjelland4Innhold3Leder8NestlederErik Nygaard4Verdens lærerdag 2006ArbeidsutvalgKarl Reksten TellefsenAksel StridhRita Sirirud Strandbakke668Lærer ved denUSA-meksikanske grenseGERFEC: Et internasjonaltseminar for lærerstudenter16Under utdanning10Fortellinger fra verdenRedaktørØystein WormdalAnsvarlig redaktørKnut Eri BjellandRedaksjonenØystein WormdalMagnus Krosby Hansen10121618NOKUT – Nasjonalt organfor kvalitet i utdanningenPedagogen som formidler av sannhetFerskinger på høstleir18Tips ossredps@utdanningsforbundet.noBidragsytereEspen HolmKnut Eri BjellandTherese GabrielsenJohannes WilmTrinelise ErikssonDaniel OlsenMorgan SkaanevikPS StavangerForsides illustrasjonKai René Røseth2420222425LISTEN konferansen 2006Jeg skal bli lærer!Pedagogstudentene tar sakenPizza med grov bunn2012DesignbyBrickwww.bybrick.seTrykkeriWesterås Media Produktionwww.mediap.nuOpplag12 50025 under utdanning 2 • 2006

Kjære medlemmerDa er endelig nummer 2/06 ute. Hva passer vel bedrei disse dager enn å ta seg litt fri fra eksamenslesingog jakten på den perfekte julegave for å nyte Pedagogstudentensmedlemsblad Under Utdanning?Temaet for dette nummeret er Pedagogen. Pedagogerer jo noe vi alle skal bli, og det er viktig at vi hardette i tankene mens vi tar vår utdanning. Pedagogstammer fra de greske ordene pais (barn) og agogos(leder), og ordet blir brukt om (1) lærer, oppdragereller (2) student, kandidat eller forsker i pedagogikk.Man sier at lærer er et yrke for fremtiden, men hvaer det egentlig som ligger i det begrepet? Er det at manfår tilføye unge mennesker lærdom som de tar medseg videre i livet, eller er det at man har et yrke som ifremtiden er viktig for samfunnet? Begge deler er noksant, men hva legger man da i å være lærerstudent?Lærerstudiet er nok veien å gå for å nå fremtidensmål, men vær oppmerksomme på at utdanningen dinskal faktisk være så god at fremtidens mål sikres!Det har i høst vært en spennende tid med mye å tatak i for oss på kontoret. Blant høydepunktene kanman nevne LISTEN-konferansen i Trondheim, høstleiri Bergen, NOKUT-evalueringen av allmennlærerutdanningen,statsbudsjettet, PS sin årlige konferanse ogikke minst landsmøte til Utdanningsforbundet.NOKUT kom 22.09.06 ut med den endeligeevalueringsrapporten av allmennlærerutdanningeni Norge. Det ble klart slått fast at her var det romfor forbedringer. Akkurat det kom ikke som noenoverraskelse på PS, da stort sett de punktenesom hvor forbedringspotensialet er størst, alleredeer omtalt i vårt prinsipprogram. Dere kanlese mer om NOKUT-evalueringen i bladet påside 12.Engasjementet og pågangsmotet blant deulike lokallagene har vært stort i høst. Det er blitt arrangert ulike fagdager og infomøter,som har vært til stor glede for de studentene som har fått delta på dette.Ikke minst har NOKUT-evalueringen hatt mye og si for lokallagsaktivitetene. Dettearbeidet har vært svært viktig for oss på kontoret, da vi ikke har mulighet til ådekke over alt på egen hånd.Det er viktig at alle som føler de har noe å bidra med i forhold til sin utdanningtar kontakt med sitt lokallagsstyre for å melde seg til aktiv tjeneste. Det skal iperioden mellom 1. januar og 15. februar avholdes årsmøter i de forskjellige lokallagenerundt om i landet. Jeg vil derfor anbefale dere alle å delta på årsmøtet vedderes institusjon. Det er dette som er vår tid, og det er nå vi kan sikre at våreutdanninger får det kvalitetsmessige innholdet både vi og samfunnet har krav på.Jeg vil oppfordre alle til å gå inn på hjemmesidene våre, og bruk gjernediskusjonsforumet til å ta opp aktuelle saker.Knut Eri Bjelland, Leder av PSUnder Utdanning er her igjen!Et helt nytt nummer av Under Utdanning er ute blantleserne! Det nærmer seg eksamen for flere av oss, ogi de hektiske tidene er det godt å ha annet lesestoff åkoble av med.Denne gangen er det igjen snakk om en vanligutgave, etter at vi forrige gang gav ut spesialutgavensom handlet om Pedagogstudentene som organisasjon.Denne spesialutgaven kom dessverre noe senere ennplanlagt, og for de som ennå ikke har lest dette:Det anbefales! Her får du enkel og god informasjonom hva organisasjonen PS er og om hvordan vi jobber.Vi stiller nå med en flunkende ny redaksjon, ogmange nye bidragsytere. Arbeidet med å få frem dettenummeret har vært stort, og siden vi nå nærmer ossenden på året, ser det dessverre ikke ut til at vi får utflere nummer i år. Vi som arbeider med Under Utdanninggjør vårt beste for at dere medlemmer skal hadet beste medlemsbladet! For at bladet skal bli endabedre, trenger redaksjonen flere til å være med å lagebladet: Kanskje nettopp DU kan tenke deg å være med?Dette nummeret av Under Utdanning er tilegnetpedagogen. De aller fleste av oss som leser dette bladetskal selv arbeide som pedagoger, og det er viktig atvi har et bevisst og reflektert forhold til det virket viutøver. Bladet inneholder allsidig stoff om pedagogen:Blant annet kan du lese om fortelling som pedagogiskvirkemiddel, noe forfatteren Espen Holm med glødforteller oss om. Du kan også lese om hvordan PS iStavanger valgte å markere verdens lærerdag; en stordag som alle bør merke seg! Noe annet dere lesere bør merke dere, er den heltenestående saken fra dramafaget i Bergen: Dette er et godt eksempel på at detnytter å gjøre noe!Jeg vil takke den avtroppende redaktøren Jens-Erling Soløy for hans innsats medbladet. Gjennom flere utgaver har han holdt en meget høy standard på bladet, noevi vil prøve å fortsette med i tiden fremover. Jeg vil videre takke ham for den godetiden vi hadde sammen i redaksjonen, og for alt han har lært meg. Dette er tingjeg vil ta med meg videre i mitt arbeid med bladet. Likeledes vil jeg også takke detidligere redaksjonsmedlemmene for god jobb, og de fortjener også en stor takk foren fin og lærerik tid.Det er flere som fortjener takk! Vi har med oss flere bidragsytere i dette nummeret,og de har alle sammen gjort en knakende god jobb. Jeg vil takke alle de somhar bidratt til at medlemmene nå kan lese om pedagogen og om annet som skjeri PS. Vi har med oss flere ferske PS-medlemmer og førstegangsskribenter dennegangen, og det er spesielt morsomt. Blant disse kan nevnes artikkelen fra høstleiren,refleksjonen rundt pedagogen og sannheteneog den engasjerte kronikken om hvorfor Theresevalgte å bli lærer. Vi retter en stor takk til dere allesammen!Jeg vil også la dette bli en anmodning til bladetsleserskare: Bladet trenger DITT bidrag! Det er ikkevanskelig eller krevende å bidra, og det er veldigmorsomt! De aller fleste som går på en lærerutdanninghar noe de brenner for; skriv om det!Det er helt sikkert flere i landet som er interesserti å lese om det som engasjerer nettopp deg!STÅ PÅ – ENGASJER DEG!Øystein Wormdal, Redaktørunder utdanning 2 • 2006

Verdens lærerdagFemte oktober var det tid for Verdens lærerdag 2006, som er et årliginternasjonalt fenomen kalt World Teachers’ Day. Lokallagsstyret tilPedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) ved Universitetet i Stavanger(UiS) markerte denne dagen ved Hagbard Lines Hus ved Universitetet.Tekst: Øystein Wormdal, Foto: Pedagogstudentene StavangerKjetil Solem informerer allmennlærerstudentEivind Emmerhoff om NOKUT-rapporten.Lokallagsstyret i PS Stavanger (Fra venstre):Ørjan Nygård, Elisabeth Søndenå, Frode Lund og Kjetil Solem.– Å markere denne dagen var noe vi hadde tenkt pålenge, men vi var usikre på hva vi skulle gjøre dadatoen nærmet seg, sier leder for lokallagsstyret,Kjetil Solem.– Vi hadde et lokallagsstyremøte på Peppes Pizza iStavanger dagen før lærerdagen og det var der vi tok defleste beslutningene, legger nestleder Frode Lund til.På dette møtet ble det formelt bestemt at lokallagsstyretskulle stå på en stand utenfor kantinen påHagbard Lines Hus ved UiS, som tidligere ble kalt”Lærerbygget”. Det ble også bestemt at på dennestanden skulle det tilbys fersk frukt, påsmurte rundstykker,vann, saft og kaffe. Alt sammen skulle selvfølgeligvære gratis! Ikke overraskende var det veldigpopulært blant studentene som gikk forbi, og de flestestoppet ved standen for å ta seg en matbit. Samtidiggjorde dette at mange ble nysgjerrige på hvem de firestyremedlemmene var, og hvorfor de stod der.– Vi hadde laget til plakater som hang ned foranstanden hvor det stod på norsk og engelsk at vi feiretVerdens lærerdag 2006. I tillegg hadde vi noenPS-plakater som reklame for oss, sier Ørjan Nygård ogsmiler. Ørjan er også et av de stolte styremedlemmenei lokallagsstyret ved UiS.Mottoet til Verdens lærerdag i år var ”QualityTeachers for Quality Education”, noe den ene plakatenvar prydet med.– Vi syntes at det passet veldig bra med dettemottoet i disse NOKUT-tider, forteller Solem.De engasjerte studentene ved UiS hadde laget bådeet sammendrag av NOKUT sin institusjonsrapportfra UiS og i tillegg en A4-side om hva NOKUT er, forde som ikke hadde fått med seg alt oppstyret rundtallmennlærerutdanningen. under utdanning 2 • 2006

2006– På den måten kunne vi informere om NOKUTrapportentil de studentene som ikke tar seg tid til ålese hele rapporten, og det er det dessverre ikke mangestudenter som gjør. Noe vi synes er veldig viktig, ernettopp å informere studentene om hvordan UiS liggeran i nasjonal målestokk, legger Solem til.– Vi prøvde å få informert om NOKUT-rapporten tilalle allmennlærerstudentene som kom til oss for å taen matbit. Skremmende nok var det bare én eller tosom så vidt hadde hørt om rapporten, sukker ElisabethSøndenå, verveansvarlig i lokallagsstyret.Det er derfor et håp fra lokallaget at informasjonsskrivetom rapporten gjør at flere av studentene får oppøynene for hva som er bra og dårlig ved universitetet.– I tillegg håper jo vi at denne markeringen av lærerdagengjør at de ulike studentene ved de pedagogiskeutdanningene ved UiS får et positivt syn på PS, for viinformerte alle studentene som kom innom standenom organisasjonen vår, om medlemsfordeler og om atvi er her for dem. Samtidig la vi vekt på at selv om vii dag markerte Verdens lærerdag, så er vi ikke bare enlærerstudentorganisasjon. Vi er her for alle pedagogstudenter!For de førskolelærerstudentene som visnakket med lovet vi å markere Barnehagedageni mars neste år også, og det løftet skal vi holde,avslutter Solem.Allmennlærerstudent Eivind Emmerhoff er inne isitt tredje studieår og tar fordypning i KRL. Han erveldig positiv til en slik markering av lærerdagen.– Det er alltid kjekt at noen tar initiativ til sliketing, og som allmennlærerstudent er det ekstra kjektat det er ”vår” dag som blir markert. I tillegg er detgodt med gratis mat og drikke for fattige studenter,sier han og ler. •under utdanning 2 • 2006

Den amerikanske grensebyen Douglas i Arizona har16 000 innbyggere. Nabobyen Agua Prieta (AP)i Mexico var tidligere like stor, men den har sidenstarten av den nordamerikanske frihandelssonepå 1990-tallet vokst seg ti ganger så stor.Samtidig har nedleggelsen av all industrii Douglas ført til at de fleste medengelskspråklig bakgrunn har flyttetvekk, så folk med meksikansk bakgrunnutgjør nå mer enn 90 % av befolkningen.Lektor David Blair og barneskolelærerenRichard Shimanski beretter om deutfordringenede møter her.Stedet elevene lærerå snakke engelsk erlekeplassen her ute,sier lærer ShimanskiTekst og foto: Johannes WilmLærer ved denUSA-meksikanskegrense under utdanning 2 • 2006

De to pedagogene skiller seg på en del punkter: Davidhar stemt for Bush, mens Richard uttrykker at han”ikke kan stemme for en fyr som har en far som erEx-CIA-sjef, denne organisasjonen som styrter utenlandskeregjeringer”. David underviser ved ”Center forAkademisk Succes” (CAS), som er en privateid og offentligbetalt videregående skole. Denne skolen liggerpå byens fattigste vestkant. Richard underviser på denoffentlige barneskolen ”Stevenson Elementary school”på østkanten. De forteller om en del likhetspunkter ide utfordringer de ser, og begge nevner således at demøter de samme problemene.Bare engelsk som språkDet første problemet begge nevner, er at Arizona eren såkalt ”English only“ stat: En folkeavstemning iArizona i 2000 bestemte at engelsk er det enestespråket som skal brukes i skolen. David regner medat omkring 70 prosent av hans elever hovedsakelig erspansktalende. Antallet elever som ikke kan engelsker korresponderende høyt, og det har konsekvenserfor Davids undervisning:– Hver gang jeg underviser, vet jeg at omkring30 prosent av elevene ikke virkelig forstår det jeg harprøvd å fortelle dem.– Stedet de lærer å snakke engelsk er lekeplassenher ute, og jeg synes ikke det er fair overfor en elevsom kommer fra Mexico å undervise alt på engelskhelt fra starten av, påpeker Richard.Etter at jeg lover å ikke å skrive intervjuet påengelsk, innrømmer begge likevel at de ikke holderseg til denne loven. Det meste av den individuellehjelpen David gir er på spansk:– Noen av elevene kan matematikk og skriving påtredjeklasses nivå. Hvis elevene kan svaret, men harvanskeligheter med det engelske, så lar jeg dem svarepå spansk.Richard forteller at hanskifter frem og tilbakemellom engelsk og spanski undervisningen. I klasseundervisningpleier hanå skille de elever som kunkan spansk det første halve året, og å instruere dempå spansk, mens de andre løser oppgaver alene.– Hvis noen her fant ut av det, ville jeg nok blisparket, tror Richard.Tospråklighet blir utelukkende regnet som et problemog ikke som en ressurs, noe begge er utilfredsemed. David uttrykker det slik:– Jeg pleier å si til elevene at hvis de kan bådeengelsk og spansk, så kan de noe som 90 % av dehvite amerikanere ikke kan.Richard bemerker at det ”å kunne to språk byggerselvtilliten opp, så du vet at du kan lære mer”. Hanmener at dette forsøket på å strømlinjeforme, er enreaksjon på samfunnsinstitusjonenes generellesammenbrudd:– Vi prøver å holde på alle disse tingene – somengelsk. Og vi prøver å få det hele til å fungere ved årope: Lær dem alle sammen engelsk! Veldig trist, ogveldig rasistisk. Og sånn vil det aldri fungere. Det somer så flott ved oss er jo mangfoldet, ikke det at vi allesammen er helt ens. Richard tilføyermed et smil:– Jeg er spent på å se hvordantilstanden vil være om femti år, nårlatinamerikanere utgjør flertallet ogde sier: Nå foregår alt på spansk,engelsk kommer du ingen steder med.Han forteller at da han startetmed å undervise, ble noen lærerebetalt for å gi engelskundervisningtil de elever som kun kunne spansketter skoletid. Men nå er dette spartinn, og elevene med meksikanskeforeldre kan ikke få hjelp medleksene. Han tilføyer:– Og hvis du som lærer beholderdem her etter skoletid, arbeiderdu gratis.No child left behindEt annet problem de to ser, er atBush har gjennomført loven ”Nochild left behind” (NCLB). Innenfordenne loven er det tre kriterier somer nesten altavgjørende for om enskole kan regnes som suksessfull,ifølge David: Standardiserte prøver,prosentandel med elever som fallerfra, og prosentandel med elever somgjennomfører skolen innenfor normerttid. Hvis en skole ikke lever opp tilkriteriene to år i strekk, blir denovervåket av delstaten, og den blir”Hver gang jeg underviser,vet jeg at omkring 30 prosentav elevene ikke virkelig forstår detjeg har prøvd å fortelle dem.”Barneskolelæreren Richard ShimanskiLektor David Blair”restrukturert” for å oppnå bedre resultater. Hvis den to år senere fortsatt ikkeoppnår bedre resultater, overtar delstaten administrasjonen av skolen.Resultatene på standardiserte prøver må gå opp hvert år, slik at alle eleveri år 2014 må bestå samtlige prøver – dette inkludererogså elever innenfor spesialpedagogikk.Problemet som er størst for Douglas er kravet omgjennomføring innenfornormert tid. David forklarer at ”en del av våre eleverbruker det første året kun på å lære seg engelsk.”Richard beskriver NCLB som en vits:– De bruker 309 milliarder på en krig, men de har ikke nok penger til et dataromved Stevenson Elementary School. Denne ’no child left a dime’ loven er ivirkeligheten kun en metode til å få skolene til å oppføre seg på en bestemt måte.Alt dreier seg nå om å få elevene til å lære utenat og arbeide, arbeide, arbeide...Det er som om man lager små kloner ut av dem alle sammen for å bygge opp etfascistisk Amerika. Det vi virkelig lærer barna er å være klar til å gå i krig. Benevnelsen”no child left a dime” kan oversettes til ”intet barn beholder en krone”.Begge liker DouglasPå tross av alle problemer liker de begge Douglas.:– Det minner meg om 1950-tallet: Barn leker stadig på gata, og foreldrene ser etterhverandres barn der ute; barna har noen friheter her. I byer som Tucson ser du ikkebarn på gata mer, forklarer Richard. Tucson er den nærmeste byen som er stor.Richard mener at det har å gjøre med at Douglas ikke er en typisk amerikansk by:– Dette er en grenseby, og selvsagt har vi noen problemer med narkotika somblir smuglet over grensa. Men de fleste barn kan føle seg sikre og gå ut etterskoletid, for eksempel for å kjøpe en iskrem eller kjøre rundt omkring på sykkel,fortsetter Richard, før han legger til:– Men selvfølgelig vil de alltid fortelle deg at det er kjedelig her.David virker som om han er enig, og jeg takker dem for samtalen. •under utdanning 2 • 2006

G E R F E CEuropean Research and Study Group for the Training of Christian EducatorsAl-Wudhu– betegnelsen påvaskeritualet før bønn. > > >< < < Fornøyde deltakere på åretsGERFEC-seminar!Et internasjonalt seminarDen 22. juli i år kom en gruppe på nærmere 30 mennesker sammentil et seminar i Istanbul. Hit kom blant annet professorer, lærere,lærerutdannere og lærerstudenter. Vi som møttes der hadde et fellesønske om å utveksle erfaringer tilknyttet utdanning i et pluralistisksamfunn. Det er altså snakk om seminaret som årlig arrangeresGERFEC ble opprettet i 1979 og var opprinnelig enorganisasjon for kristne lærere. Men i dag samlerorganisasjonen mennesker på tvers av ulike kulturer,religioner og livssyn. Menneskerettigheter, integreringog demokrati – i kulturelt mangfold – står i fokus.Målet er å styrke samarbeidsmuligheter gjennom dialogog kulturforståelse. Målgruppen er lærerutdannere,lærere og lærerstudenter; mennesker i pedagogiskrettede studier og yrker fra ulike land. Her lærer manom hverandres kulturelle bagasje og utdanningssystemer– hvordan ulike verdier kommer til syne i pedagogiskarbeid og i utdanningssystemet helhetlig. Så langt harseminarene funnet sted i Frankrike og har hovedsakeligsamlet deltakere fra europeiske land. Et avorganisasjonens mål fremover er å skape bedre dialogog samarbeid østover, derfor gikk årets seminar avstabelen i Istanbul i Tyrkia.Her var det samlet deltakere fra Tyrkia, Hellas,Romania, Norge, Frankrike, Marokko og Spania. Hovedsakeliglærerstudenter og lærere, men også en delteologer og eksperter på islam.Fra Pedagogstudentene ved Høgskolen i Bergendro to spente og engasjerte lærerstudenter: TrineliseEriksson og Daniel Olsen. Vi fikk i oppdrag å belysekommunikasjon. Vi tok utgangspunkt i Marshall Rosenbergog Graham Dyson sine modeller og belyste noengrunnleggende og avgjørende aspekter ved kommunikasjon.Dette var modeller vi hadde blitt kjent med påPS-konferansen i Halden i fjor. Foredraget ble godtmottatt, og for mange av de muslimske professorenevar det var nok en litt uvanlig opplevelse å bli undervistav studenter.Man lærer seg selv å kjenne i kontakt med andreAlle landene presenterte sine utdanningssystemer ogsnakket om utfordringer og problemer, men også positivemomenter og muligheter. Mye kunne vi kjenne ossigjen i som norske lærerstudenter, andre ting gjorde atvi fikk bekreftet de mange fordelene den norske skolehar. Mange av deltakerne var svært interessert i detnorske utdanningssystemet og betraktet det som etslags forbilde. Men det er viktig å huske at forbildermå kunne være selvkritiske.Selv om vi har god grunn til å være takknemligefor at det er her i Norge vi tar utdanningen vår og skaljobbe, må vi være klar over våre utfordringer og mulighetertil å hjelpe andre. Deltakerne fra Romania, somarbeidet som henholdsvis engelsk- og fransklærer, under utdanning 2 • 2006

GERFEC 2006Hvor:Istanbul, TyrkiaNår:22.-30.07.2006Hva:Et internasjonaltseminar for lærerstudenterom verdier,religionsdialog,menneskerettigheterog demokrati.for lærerstudenterav organisasjonen GERFEC: ”Le Groupement Européen d’Etude etde Recherche pour la Formation des Enseignants Chrétiens“ eller:European Research and Study Group for the Training of ChristianEducators.Hvorfor:Verdier står avgjørendesentralt i både segregasjonog integrasjon.Vi pedagogstudenter eroverbevist om at detbehøves et mer bevisstforhold til verdier ogverdiformidling.– I et pluralistisk,flerkulturelt klasseromsom stadig utfordres avinformasjonsmengdenog ulike oppfatninger.Tekst og foto: Trinelise Eriksson og Daniel Olsenfortalte at de tjente så lite at de knapt nok klarte segpå lønna. De var glade i jobbene sine, men de vurderteå gå over i andre jobber som betalte bedre.I Tyrkia knyttet noen av problemene seg til religion.Tyrkiske jenter får ikke lenger lov til å bære slør på defleste skoler og universiteter. Grunnen til dette, mentefolk flest, er Tyrkias spenningsforhold til EU. Mangetyrkiske kvinner mener det er en menneskerettighet åfå bære slør, og det har utviklet seg en kvinnekamphvor det kjempes for retten til å bære slør. De kvinneligestudentene vi snakket med fant det krenkendeå måtte ta av seg sløret på universitetet. Det virketsom om kvinnene i realiteten har blitt mer fastholdneog overbeviste om sin tildekkelse, når det er blitt etforbud mot det.Det at seminaret fant sted i et muslimsk land gjordeat vi på en tydelig måte fikk oppleve hvordan det er åvære en minoritet. Dette er en utrolig viktig erfaringfor oss å ta med seg i et kommende yrke som lærer.På kloss hold fikk vi en utvidet forståelse av hvordanislam kommer til uttrykk i hverdagen til de menneskenevi møtte.Integrering, kulturelt mangfold og toleranse erbelyst i både nasjonale og lokale føringer og i detminste i vår retorikk. En stor andel av elevene og deansatte i det norske utdanningssystemet har røtteri vidt forskjellige kulturer. Og selv om våre prinsipperpå mange måter er svært synlige står vi ikke utenutfordring på disse områdene.Det er viktig!Det er vårt ansvar og vår plikt som fremtidige pedagogerå være forberedt på å kunne utøve vår gjerning i etflerkulturelt læringsmiljø. Men er vi bevisst nok på hvadette egentlig innebærer? Vet vi nok om hva våre eleverrepresenterer og vektlegger i sine liv? Er vi oppriktigopptatt av å lære mer om andres virkelighet og kultur,og hvordan vi kan møte alle med den respekten deskal ha?Dersom vi er bevisst på dette, og utøver det i yrket,vil det også innebære at ethvert barn berikes og bidrarsom den uvurderlige ressursen han eller hun er.Alt i alt var det enormt lærerikt å delta på GERFECseminaret.Vi fikk et påfyll av motivasjon for vårt fremtidigeyrke, en utvidelse av innsikt og forståelse bådeom andres situasjon, men også vår egen. •Viktige temaerpå seminaret:– De forskjelligeutdanningssystemene– De forskjelligenasjonalitetene/kulturene– Religionene/livssynene virepresenterte,særskilt Islam– Dialog på tverrsav kulturer– Demokrati– Menneskerettigheter– Tyrkia innenforeller utenfor EU?under utdanning 2 • 2006

FortellingerHvem er den gode lærer?Hva er det han gjør? En ferskevaluering (NOKUT 2006) viserat lærerutdannelsen kan bli myebedre. Nå er den for teoretisk ogstudentene skjønner ikke alltid hvade skal med det de lærer. Når det vigjør ikke virker, nytter det da å gjøremer av det samme? Kan vi lære noeav Harry Potter og Ringenes Herre?Tekst: Espen Holm, Foto: Olav HeggøEspen Holm – forteller og forfatter10 under utdanning 2 • 2006

fra verdenForslag: Glem master, trøtte teoribøker og et femtestudieår. Reis i stedet ut i verden og se deg om!Krakow, Samarkand og Angkor wat. Bli arresterti Usbekistan, få mavesyke i Kambodia og opplevmellomeuropeisk arkitektur i Polen. For skal du lykkessom lærer, må du ha noe å fortelle. Helst en personlighistorie om hva det vil si å være menneske i vår tid.Hva husker du fra skolebenken? Selv husker jeglæreren som fortalte om Djengis Kahn, Moses,Odyssevs reise og Terje Vigens vågale rotur overSkagerrak som endte med fem år på vann og brød.Læreren var spennende, nærværende og morsom.Vi trenger neppe mer forsking. Vi vet at elever lærergjennom handling. Vi vet også at læring skjer gjennombilder og at ord betyr lite. Derimot betyr læreren nestenalt. Videre vet vi at hvis ungdom først fatter interesse,lærer de det de trenger på rekordtid. Eksemplet ernår de som for lengst har glemt kongerekka og sovneri engelsktimen går hen og kjøper ”Ringenes Herre”på originalspråket og lærer historien utenat.Hva er det med Sopranos, LOST, Prison Break ogalle fortellingene som pirrer vår oppmerksomhet?Du som historiefortellerVed å se på deg selv som historieforteller og ikke baresom kommunalt ansatt leverandør av offentlige læreplaner,også kalt pensum, vil du og elevene tjene stort.For ved å fortelle om matematikk, fysikk, norsk ognaturfag, må læreren spille hovedrollen på klasserommetsscene. En fortelling – i motsetning til prat,leksjon og foredrag – viser handlinger folk foretar segfor å oppnå et mål. Slik sett bidrar fortellinger til åforklare hva kunnskap kan brukes til.Historier fanger elevens interesse fordi den er etspeilbilde av virkeligheten; de kjenner seg igjen ogblir engasjert. Elevene kan ”se” hendelsesforløpet forsitt indre øye. De dikter med og undervisningen girmening. Ved å fortelle historier viser du respekt forelevene og glød for faget. Betalingen er oppmerksomhet.Fortelling er tilpasset opplæringFortellinger er ikke bare noe vi belønner ungdommenmed på slutten av dagen. Fortelling er tilpasset opplæring.Det handler om å formidle fag slik at lærerennår ut til alle. Fortellingene gjør det, fordi vi lytter medhjertet. Historiene henvender seg til de visuelle, deauditive, de taktile og også mange av de med lopperi blodet. Se bare i en kinosal eller på gutterommet nårdet er DVD-kveld. Lærere som forteller kan ikke forståalt maset om AD/HD, for hos dem sitter elevene stilleog lytter.Barn og unge blåser i pensum, eksamen er først tilneste år, dessuten er det Hotel Cæsar på TV i kveld.Skal matte og fysikk konkurrere med TV-serier, måfaget handle om mennesker og levende liv.x = − 0,2y² + 3yLikningen over virker meningsløs. Men kan du dramatisereog anskueliggjøre den gjennom handlinger, villæreren nå hjem. For å greie det, må formelen eltesinn i en fortelling om mennesker på vei mot et viktigmål, de møter motstand og kjemper. De bruker matematikkfor å overleve.Du vil lykkeønskesForestill deg: Du går på kino og filmen suger. Hjelperdet da å få se den to ganger? Hvis matteundervisningener for dårlig, nytter det da med flere timer?Eller flere lærere? ½ x ½ = ¼, min venn. Når det vigjør ikke virker, er det ingen vits i å gjøre mer av detsamme.Våre politikere, forskere og deres våpendragerei Y-blokka har skapt problemet. Vil de klare å løse det?Tvilsomt. Løsningen ligger snarere hos studentene,fremtidens lærere; med hjelp av lærerorganisasjonene.Fortsatt må elevene pugge, gjøre lekser og grue segtil eksamen. Fortellerkunst knekker ikke alle pedagogiskenøtter. De logisk-matematiske elevene vil nokoppleve overflødig fortellertekst som støy. Den muntligehistoriens bidrag er først og fremst å vise sammenhenger,vekke interesse og tilpasse faget ulikepersepsjonskanaler; på alle trinn og i alle fag, ikkebare i KRL.Gode fortellinger bringe læreren tilbake på plakaten.Vi trenger henne. For som Albert Camus sier:− Hun vil lykkeønskes. ”Ikke fordi hun lærer andre atto pluss to er fire, men fordi hun har valgt en såvakker livsgjerning.”Innlegget er skrevet av Espen Holm, forfatter oghistorieforteller. Det er basert på en kronikk i Aftenpostentidligere i år. Han har bl.a. skrevet en læreboki fortellerkunst: Lærer Lingaas vender tilbake. For merinformasjon, se www.elixirbok.no. •under utdanning 2 • 200611

NOKUTNasjonalt organ forkvalitet i utdanningen12 under utdanning 2 • 2006

To rapporter, fokus nasjonalt og lokaltDet er to rapporter som nå har kommet ut somen følge av NOKUT-evalueringen. Den ene kalleshovedrapporten, og ser på det generelle medallmennlærerutdanningen, samt gir anbefalningerfor utdanningsinstitusjonene og departementet.Institusjonsrapporten, eller institusjonsrapportenesom blir mer riktig, er en egen rapport om utdanningenstilstand på hver utdanningsinstitusjon.For PS som organisasjon er det viktig at detarbeides med de anbefalingene som evalueringsrapportenegir. Dette gjelder både nasjonalt og lokalt.LokaltLokalt er det hovedsaklig de enkelte institusjonsrapportenedet har blitt tatt tak i. Alle utdanningsinstitusjonersom tilbyr allmennlærerutdanning harsom nevnt fått sin egen institusjonsrapport, hvor detpekes på positive og negative sider ved organiseringav utdanningen, studentenes oppfatning av studiehverdagenog utbyttet allmennlærerstudentene sitterigjen med etter endt utdanning.Det er viktig at den enkelte student setter seg inn ide forskjellige anbefalinger som er gitt til studiestedet,og at han følger med på at de blir fulgt opp. Her liggermye av ansvaret på institusjonene, men også denenkelte student må være sitt ansvar bevisst. Endringeneskal gjøre det bedre for dere og deres fremtidigeelever! Det er ikke bare en myte at den som tier, densamtykker.SentraltFor PS var det få overraskelser i konklusjonene somhovedrapporten kom med. Dette er saker som vi harforsøkt belyst i årevis. Det som overrasket, var at denikke var kvassere i sine uttalelser. Det trenger derimotikke være verdens undergang, da det fortsatt er flereting som departementet og utdanningsinstitusjonenebør ta tak i.Om lag to minutter etter at hovedrapporten kom,ble det sendt ut en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.Her kunne man blant annet lesefølgende:”Selv vil Djupedal raskt invitere Universitets- oghøgskolerådet og andre berørte parter til et møte forå drøfte oppfølgingen av rapporten:– Vi trenger en god dialog med hele sektoren for ånå de resultatene alle ønsker om økt kvalitet i utdanningenog bedre lærere i skolen, sier Djupedal.”PS sentralt jobber derfor mye for å bli hørt i dennesaken. Vi får inn meldinger fra de fleste stedene somtilbyr allmennlærerutdanning her i landet, og harderfor et veldig godt utgangspunkt til å kunne uttaleoss om på hvilke områder noe må gjøres.Ikke bare for allmennlærerstudenterDenne rapporten er riktignok utarbeidet for å se påallmennlærerutdanningen, men vil også ha konsekvenserfor andre utdanninger, da spesielt førskolelærerutdanningen.Ikke minst gjelder det anbefalningen omå gjøre allmennlærerutdanningen 5-årig. Om dettegjennomføres, vil det innebære enda større forskjellermellom allmennlærere og førskolelærere, både når detgjelder status og lønn. Hvor blir det da av det helhetligeutdanningssystemet som barnehagen nå er en del av?under utdanning 2 • 200614

Veien videreOm du, kjære leser, har lyst å se nærmere på NOKUT-rapporten, har vi i PSutarbeidet fem fokusområder som vi mener det er viktig å se på.AnsvaretHvem er det så som har ansvaret for forandringenesom skal komme? Et viktig poeng synes å være at allemå gjøre sin del. Det vil si at kritikken som har kommetfrem må tas til etterretning av dem det angår,fremfor å grave seg ned og overlate ansvaret til andre.Studentene må vise initiativ og oppriktig interesse forfagene, eller sagt med andre ord: vise at det faktisk erlærer de vil bli. Foredragsholderne må sette seg inn isituasjonen i dagens skole, og dermed i større gradfå inn fagdidaktikken og koblingen mellom teori ogpraksis. Øvingslærerne må bli skolert i sine oppgaver,og legge til rette for at studentene får det utbytte avpraksis som man skal forvente. Ledelsen ved institusjonenemå legge til rette for studentdeltagelse i FoUarbeid,velfungerende skikkethetsvurderingog et faglig utbytte – noe for eksempelvissamlingsbasert undervisning kanvære et hinder for. Departementetmå sørge for strengere systemerfor kvalitetssikring slik atforskjellen på hvor man tarutdanning blir borte, samtlegge de økonomiskerammene til rette forat institusjonene skalkunne opprettholdesine lovpålagteoppgaver. •Koblingen mellom teori og praksisDette har vært et problem i lærerutdanningene i lang tid. Dette har også PShatt på sin politiske agenda i alle år. Institusjonene har store mulighetertil å legge til rette lokalt for at dette skal fungere. Dette går blant annet påbedre opplæring og samarbeid mellom øvingslærerne og de fagansatte, samtimplementeringen og fokuset på fagdidaktikk i fagene. Vær klar på at fagdidaktikkikke skal gå på bekostning av faglige krav, men at studentene skal hahundre prosent faglig kunnskap, og hundre prosent didaktisk kunnskap.Forskning og Utvikling (FoU)Såkalt FoU-arbeid blir mye vektlagt i rapporten. Mange av lærerstudentenevet ikke hva FoU står for, og er ikke med i arbeidet som forskere ved skolenegjør. Vi vil at studentene skal trekkes inn i FoU-arbeid, og dermed få øktkompetanse til å drive FoU-arbeid. Ikke nødvendigvis for at de skal kunnegjennomføre store prosjekter, men eksempelvis hvordan man undersøker hvasom skal til for å forbedre læringsmiljøet i en klasse eller hvordan man kanforhindre mobbing. Undersøk hva din skole gjør av FoU-arbeid og hvordandet gjennomføres. Still spørsmålstegn ved det, og kom med argumenter forstudentdeltagelse, samt forslag til hvordan dette kan gjennomføres.SkikkethetsvurderingMidtveisrapporten stiller store spørsmålstegn ved skikkethetsvurderingen,mens hovedrapporten bare nevner det i liten grad. En god del av institusjonsrapporteneskriver dog om det, og det er viktig at man ser på hvilke rutinersom kan gjøres for å forbedre dette. Blant annet blir det fremhevet at mangeøvingslærere ser på stryk i praksis som negativ skikkethetsvurdering, mendet er det ikke. Etterlys hvilken opplæring øvingslærerne får.Samlingsbasert undervisningDet er et økende problem i mange skoler at heltidsstudenter og deltidsstudenterblir satt i samme klasse. Samlingsbasert undervisning vil si at i stedetfor faste forelesninger én til to ganger i uken, blir det lagt opp til samlingerover to-tre dager noen ganger i semesteret. For en som er deltidsstudent oggjerne jobber i skolen samtidig, er det ikke så vanskelig å se koblingen mellomteori og praksis. For heltidsstudenten vil faget oppleves som faglig styrkende,men med sørgelig lite fokus på didaktiske aspekter. Rapporten pekerpå at det er de små høgskolene som i størst grad har denne ordningen. Detteer bare delvis riktig, da vi ser at store skoler som Høgskolen i Oslo også harsamlingsbasert undervisning i en del fag. Dette har dog ikke kommet med irapporten. Se hvordan det ligger an ved deres skole, og still spørsmålstegnom det skulle vise seg at mange fag er samlingsbasert.5-årig utdanningVi i PS går inn for en 5-årig allmennlærerutdanning. Studiene er tenkt somen 3+2 års modell, hvor tre års felles løp sikrer en bred fagkompetanse somgir et godt grunnlag for å undervise fra første til tiende trinn. Det må ogsåsettes krav til at den toårige fagfordypningen gir økt kompetanse ut i frahvilket trinn man ser for seg å jobbe ved. Ingen lærer bør undervise i fag haneller hun ikke har kompetanse i. Det er derimot slik at om de tidligere nevntepunktene ikke gjøres noe med, risikerer man at et ekstra år utdanning ikkevil gi utpreget mer kompetanse, men bare mer studielån.under utdanning 2 • 200615

Pedagogen somformidler av sannhet– en førskolelærerstudents syn på sannhetSom pedagog vil man før eller siden komme opp i situasjoner som det kan være greit å hatenkt igjennom på forhånd. Jeg tenker da spesielt på situasjoner der man må velge mellomsannheten eller en løgn. Dette kan være alt i fra når barnet i barnehagen spør hvordandet har blitt til, spørsmål om det kan bli krig i Norge, eller når man i en historie- ellersamfunnsfagstime av forskjellige grunner har grunn til å være tvilende til allmentaksepterte sannheter.Tekst: Magnus Krosby HansenTar vi for oss spørsmålet om hvordan man har blitt til kan man sedette på flere måter. Skal man her fortelle om storken? Eller skalman fortelle sannheten om forplantningen? Går man en del tiårtilbake ville nok de fleste vært enig om at den første teorien villevære til minst skade for barna. I dag kan det se ut til at man hellerforteller sannheten enn om storken. Unntak forekommer jo også,men i det store og det hele antar jeg at foreldre i dag ikke har storeproblemer med at barnet hører sannheten. Hva om barnet tror detkom med storken? Vil det da ta skade av dette? Sannheten vil jo eneller annen gang komme og den kan vel likegodt fortelles når barneter lite? Eller er barnetmer sårbart om sannhetensom liten ennnår det blir eldre? Hvasom regnes som skadelig for barnet å høre om, har nok forandret segmed tiden. I dag vil nok de fleste mene at barnet tar mer skade av åhøre om storken enn om sannheten, enn hva man tidligere har tenkt.Gjelder dette alle sannheter? Kan vi dermed si at hvilke sannhetersom regnes som skadelige for et barn, forandrer seg med samfunnetsutvikling? Jeg mener da at hva vi regner som skadelig gjenspeilervåre egne tabuer. Når samfunnet blir mer åpent for noe som harvært tabu, vil man kanskje også tenke at barn ikke tar skade av åhøre om det?Er barnet mer sårbart om sannhetensom liten enn når det blir eldre?Hva med om barnet i småskoletrinnet blir konfrontertmed sannheten om at det faktisk finnes en reel mulighetfor krig i Norge. Dette er kanskje lite sannsynlig,men man kan ikke være hundre prosent sikker på atdette aldri kan skje. Så kan man spørre seg om barnetvil ta skade av å høre sannheten om dette også, ellerikke? La oss si at barnet får høre om at det finnesen reell mulighet for krig her i landet. Da kan barnetselvsagt bli redd for dette og kanskje ikke få sove omnatta. Noen vil kanskje si at man må skjerme barnaslik at de ikke går og er redd for at det kan bli krig. Erdet bra at barna har falsk trygghet? Kan falsk trygghetføre til enda større problemer når den skjulte sannhetenkommer for en dag?Hvilken sannhet?Så kommer vi til det som angår historie- og samfunnsfagstimer.Tar man for seg historien, så kan man aldrivære helt sikker på at man får servert den fulle og helesannhet om hva som egentlig hendte. Jeg ønsker herikke å gå inn på enkelthendelser, men komme med engenerell beskrivelse. Man kan se for seg en viktig historiskhendelse som har fått stor betydning for verden16 under utdanning 2 • 2006

etterpå. La oss si at hendelsen er alvorlig og viktig,samt at myndighetene i landet det hendte ser ut til åskjule noe av sannheten. I etterkant av hendelsen begynnervisse grupper å spekulere i hva som egentligskjedde. Om vi tenker oss at de spekulerende kan seut til å ha beviser og en beskrivelse som virker mernaturlig enn den offisielle allment aksepterte sannheten.Skal man da som pedagog fortelle en offisiellhistorie som ikke holder mål? Eller skal man fortellehvorfor det er grunn til å betvile sannheten i det allmentaksepterte? Personlig mener jeg man bør fortellebegge. Eller først å fortelle det allment aksepterte,men å presisere hvorfor man mener det er nødvendigå kritisere eller betvile den offisielle historien. Dettemener jeg også er viktig for å få i gang egen og kritisktenkning hos eleven eller barnehagebarnet. Har manen kritisk tenkemåte, er det vanskeligere å manipulerefolk gjennom media. Slik kan man unngå at myndigheteri land kan iscenesette eller manipulere dokumentasjonfor å bruke det til for eksempel rettferdiggjøringav andre stater.Å fortelle sannheten framfor en løgn skulle man trovar det beste i det lange løp, eller å fortelle hvorforsannheten kanskje ikke er sann. Det er klart man har mange innvendingermot hvorfor små barn skal høre at det kan bli krig i Norge. Såkan man spørre seg om frykten for krig er verre enn den frykten dehar som lever midt oppe i det. Jeg våger å tro at et barn vil opplevedet som et mye større sjokk dersom det mot formodning skjer, dersomdet har blitt fortalt at det aldri kan skje. Når man nå fokusererpå eventuelle skadevirkninger ved å formidle sannheten, ser vi altsåat dette kan skje ved at sannheten plutselig ikke var sann likevel. Enannen ting er at noen barn helt sikkert kan ta en eller annen formfor skade av å høre andremer allment aksepterte Hva som regnes som skadeligsannheter. Jeg tenker da for barn å høre forandrer seg etterpå formidlig av budskap vihvert som samfunnet utvikler seg.vanligvis ikke tenker noeover at vi formidler, da vi tar det for gitt. Ser man det slik, så kanman egentlig aldri unngå at et barn kan ta skade av noe det hører påskolen eller i barnehagen. Riktignok er det sikkert lurt å fortelle tingforsiktig, men å skjule sannheten er jeg veldig kritisk til. Dessutenser vi at hva som regnes som skadelig for barn å høre forandrer segetter hvert som samfunnet utvikler seg.Jeg vil ikke komme med noe fasitsvar på hva du skal gjøre sompedagog i slike situasjoner, men jeg mener det er viktig at vi somskal bli pedagoger har tenkt igjennom noe av dette på forhånd. •under utdanning 2 • 200617

3Ferskinger på1 2 41. Cecilia Richter (t.v.) og Kristin Wågheim følger interessert med. 2. Ann Mari Milo Lorentzen trives i rollen som lærer!Landets største utdanningsinstitusjon for pedagogerhar av en eller annen grunn ikke hatt eget lokallag iPedagogstudentene på flere år. Slik er det ikke lenger!En kjølig høstmorgen dro tre ivrige og optimistiskestudenter fra Høgskolen i Oslo til Bergen for å treffelikesinnede og få et innblikk i hva et pedagogstudentlivhandler om.Tekst: Morgan SkånevikFoto: PedagogstudenteneVi var selvfølgelig beredt på stormende regn, og vi iførteoss regnfrakkene allerede etter landing på Flesland.Det var gledelig nok en gedigen tabbe, siden solenstekte fra en skyfri himmel. Sammen med en litendelegasjon trøndere av ulik opprinnelse, lot vi oss fraktemed taxi inn mot byen og opp til Landås, hvor Høgskoleni Bergen ligger i all sin prakt med utsikt til denvakre byen. Vi ble mottatt som kjære venner, selv omvi var helt nye for de aller fleste, og tonen for helgenble umiddelbart satt. At solen skinte hele tiden, bareavbrutt av natten, var med på å gjøre dette til en uforglemmelighelg.Programmet for fredagen var enkelt; møte for landsstyretog tale- og debatt-teknikkurs for resten. Jeg deltokpå kurset. Trine Berg Jacobsen og Ståle Nordøen,som begge har vært aktive i PS en god stund, underholdtog briljerte både som debattanter og undervisere.Det var så trivelig alt sammen, at da det var tid formiddag etter tre timer, ville vi egentlig bare fortsette.Landsstyrerepresentantene kom ned til pizza, menruslet raskt tilbake til møtet. I kantinen pågikk det18 under utdanning 12 • 2006

Høstleir5 63. Folket diskuterer Nokut – dette er vanskelige saker! 4. Går dette bra, mon tro? 5. Sønner av Norge bygger bil! 6. Tut og kjør! Her gjøres det klar for kappløp.”bli-kjent”-virksomhet hele kvelden. Dette skulle ifølgeprogrammet avsluttes med underholdning. Det kometter hvert frem at underholdningen var lite vektlagt,og følgelig var det opp til deltakerne å finne på noeselv. At det endte opp med en enkel quiz, var kanskjeen like grei idé.Lørdag var det enda mer program fordelt på vervog interesser på dagtid. Vi fikk da blant annet høre påAnn Mari Milo Lorentzen og Marius Bruun – beggetidligere aktive PS-skikkelser – som foreleste omPedagogstudentenes oppbygging, lokallagsarbeid ogstudentengasjement. Etter dette ble det debatt omNOKUT-rapporten som hadde kommet ut dagen i forveien.Om ettermiddagen fikk vi fri, og ganske mangeav oss tok en tur ned til byen. Bergen er faktisk ensvært trivelig by når solen skinner.Da kvelden nærmet seg, kom det folk fra Renatesenteret.De driver blant annet med teknologi ogdesign i skolesammenheng, og de satte pedagogstudentenei gang med å kreere biler. Denne sesjonenble avsluttet med bilrace til stor jubel, og i og med atmange av bilenes hjul besto av tomme ølbokser,begynte stemningen å løftes enda et par hakk. Fraracingbanen dro vi til bespisning. Utpå aftenen bledet naturligvis stemning for å gå bergensk nattelivetter i sømmene.Søndag morgen var det på han igjen, og nå vardet lokallagsarbeid og valg av LISTEN-representanter(se side 24) som sto på programmet. Etter en godlunch var folket klart til å returnere.PS sitt lokallag i Bergen fortjener stor applaus forarrangementet det stelte i stand til oss. Det var aldrimangel på kaffe eller selskap, og vi følte oss velkomneda vi kom, og savnet da vi dro. Programmet var akkuratpasse stramt, og at de ikke hadde brukt all verdens tidpå underholding, tas som bevis på at PS i bunn oggrunn er mest opptatt av jobben vi skal gjøre!Vi som kom som ferskinger fra hovedstaden, dro fraBergen fulle av glød og motivasjon til å gjøre lokallagetpå Høgskolen i Oslo stort og mektig! •under utdanning 12 • 200619

HistorikkLISTEN ble i 1993 opprettet etter initiativ fra forløperentil PS, LNL (Landslaget for Norske Lærerstudenter), ogskulle fungere som et forum hvor erfaringer og aktuellpolitikk ble delt og diskutert. Det ble bestemt at hvermedlemsorganisasjon skulle sende to representanterfor å møtes noen ganger i året, noe som er likt den dagi dag. Møtene skulle inneholde både informasjonsutvekslingog planlegging av konferansen.LISTEN-konferansen i år inneholdt forskjellige foredragsom kunne knyttes til temaet Education for all. Itillegg var det ulike kveldsaktiviteter som Nordic night,Nordic olympics og konferansemiddag.ForedragenePer Ramberg holdt det første foredraget på konferansen,hvor han fortalte om internasjonale trender i lærerutdanningen,samt sine erfaringer med praksisbasertundervisning. Man kan oppsummere at de forskjelligelandene hadde en del av de samme problemene, blantannet lærernes lave status og koblingen mellom teoriog praksis. Finland var dog i en klasse for seg, ogkunne rapportere om stor respekt og god utdanning.Videre denne dagen sto Johan Ohlson på programmet.Han fortalte om Nightingale-prosjektet, som eren fadderordning hvor studenter får ansvar for et barnmed fremmedspråklig bakgrunn. Ideen er at studenteneskal fungere som gode rollemodeller, og øke bådebarnets og sin egen kunnskap.Til slutt var Anne Bonnevie Lund, Øystein By Riiseog A. Akre på plass og fortalte om arbeid med elevermed minoritetsbakgrunn i Trondheimsskolen og Norge.Det var også tid til internasjonalt gruppearbeid, hvorman kunne få en større forståelse av hvordan de andrelandene møtte dette problemet.Fredag sto AD/HD (Attention Deficit and HyperactiveDisorder) på programmet. Gerd Strand og KnutBronder snakket om statistikk, og om potensielle løsningerpå problemene. Blant annet ble det vist ulikeeksempler på hvordan barn med AD/HD reagerer påulike situasjoner. Problematikken ”Stille med pille” ble også tatt opp, altsåproblemstillingene knyttet til bruk av medikamenter for å få barnet til å oppføreseg mer rolig. Videre ble det gruppediskusjon hvor man kunne se hvordande forskjellige landene tok for seg problemet.På lørdagen fikk vi forelesninger fra Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring(LLH), Skeiv Ungdom og Bjørn Smestad fra Høgskolen i Oslo. Temaet varunge homofiles hverdag, både de reaksjoner man får fra medelever og fra lærerne.Problemet lå mye i at unge homofile ikke føler sin legning som naturlig, og dermedventer med å komme ut av skapet. Et eksempel er hvordan homofili presenteres iskolebøker, hvor heterofili blir fremstilt som kjærlighet, og homofili som sex.SosialtDet ble på kveldstid arrangert ulike sosiale arrangementer til stor glede for deltakerne.Første dag ble deltakerne delt inn i grupper på tvers av landegrensene.Det var laget et lite rebusløp, der man fikk bli bedre kjent med hverandre, samtområdet omkring høgskolen.Nordic Night er en god gammel LISTEN-tradisjon. Alle deltakerlandene vistefrem ulike matspesialiteter fra hjemlandet. Norge stilte med et bredt utvalg avnasjonale kulinariske nytelser, hvor spekemat, røykelaks og Grandiosa var blantrettene. Danmark hadde ikke så mye mat, men de hadde den klart beste presentasjonenmed sin rødgrøt, og danskene viste med tydelighet at rødgrøt blant annethar gjort at sosialismens farge er rød. Etter maten var det opplegg som de forskjel­20 under utdanning 2 • 2006

LISTENkonferansen 2006LISTEN er det nordiske samarbeidet mellom lærerstudentorganisasjoner, og det står forLärarstuderande I SamarbeTE i Norden. Hvert andre år siden 1994 har det blitt arrangert enLISTEN-konferanse, og 9. – 13. august i år ble den avholdt på Høgskolen i Sør-Trøndelag iTrondheim med tittelen ”Education for all”.Tekst: Knut Eri Bjelland, Foto: PedagogstudenteneLärarstuderande I SamarbeTE i Nordenlige landene hadde forberedt. Islandsk estetisk skuespillom kunnskapens fødsel, teatersport og den finskesporten ”konebæring” for å nevne noen av dem.Nordic Olympic var et kveldsarrangement som fikket gledelig utfall. Opplegget var at de forskjellige landenekunne vise sine ferdigheter i forskjellige aktiviteter.Norge ble delt opp i to grupper, Norge 1 og Norge2. Norge 1 gikk av med seieren, kun et halvt poengforan Island, og kunne dermed ta den gjeve vandrepokalenmed seg dit den hører hjemme, nemlig på PSsitt kontor i Hausmannsgate 17. Norge 2 skuffet litt,men vant den viktige siste konkurransen, som var enslags finsk kombinasjon av slåball og kanonball, forøvrig kalt ”långboll” på svensk.Forskjellige ekskursjoner var satt opp på lørdagen,og alle så ut til å like det Trondheim hadde å by på. Etterpåbar det tilbake på Rotvoll for å pynte seg til den store konferansemiddagen.Konferansemiddagen ble unnagjort uten altfor mange taler, men hjelpemannskapetfikk i alle fall sin MEGET velfortjente oppmerksomhet for fantastiskinnsats under hele konferansen.Søndag var det evaluering og avreise. Alle så ut til å ha hatt utbytte både fagligog sosialt under konferansen, og konseptet sto frem som noe alle ønsket engjentagelse av. Dermed var alt duket for hjemreise, og hvem vet;kanskje man treffes igjen på Island på nesteLISTEN-konferanse i 2008? •under utdanning 2 • 200621

Jeg skal bliJeg ble bedt av redaktøren, somer en god venn i klassen min pålærerutdanningen ved Høgskoleni Sør-Trøndelag, om å skrive denneartikkelen. Oppgaven var å skrivehvorfor jeg valgte å bli lærer. Det eret spørsmål som har mange svar ogher skal jeg forsøke å gi de beste.Tekst: Therese Gabrielsen, Illustrasjon: Kai René RøsethEtter endt videregående utdanning søkte jeg på skolei Oslo, jeg skaffet meg hybel på Blindern Studenterhjem,og avtalte kjøretimer med en kjøreskole. Da detviste seg at jeg ikke kom inn på noen av mine ønsker,søkte jeg på resttorget. Vóila, jeg kom inn i Trondheim!Dermed pakket jeg sekken, sa opp jobben, hybelenog kjøreskolen og kastet meg på toget med en enveisbillett. Jeg startet min karriere som student ved NTNUpå psykologi. Etter rimelig kort tid slo det meg at detteikke var noe for meg, ikke på ordentlig. Først et årsenere slo det meg at jeg kunne slutte. Hva skulle jegi så fall gjøre? Jeg visste ikke.Selv den dag i dag er jeg usikker på hvorfor tankenom å bli lærer plutselig slo meg som så innlysende.Hvorfor hadde jeg ikke tenkt på det før? Tidligere harjeg arbeidet mye med barn, både på leirer og på skolefritidsordningen.Jeg har alltid trivdes med denne typenarbeid. Fordi trangen til å hjelpe mennesker alltid harvært sterk, trodde jeg først at psykologi måtte væreveien å gå. Kanskje det hjalp å studere litt, kanskjedet hjalp å bli litt eldre, men det å arbeide med menneskersom lærer stod med ett for meg som den besteideen jeg har hatt.Den beste ideen på en god stund i alle fall. Vi harda alle vært barn og lurt på slike ting som; er det lurtå kaste småstein på biler? Er det lurt å gå på plommeslangi storefri på barneskolen? Det har vist seg,selvfølgelig i ettertid, at verken det å kaste småsteineller det å gå utenfor skolens område for å stjele plommerhar vært særlig gode ideer. Gjennom erfaring lærervi, og gjennom erfaring forstår vi bedre. Etterpåklokskap,vil nok noen si. I psykologi lærte vi at det varden eneste måten å lære på. Det å bli lærer står formeg nå som en viktig oppgave. Jeg har vært i praksis,og der har jeg blitt kjent med mange forskjellige barn.Nå etter å ha møtt disse barna kan jeg ikke tenke megnoe annet yrke.Jeg er kanskje ung og naiv som sier at jeg ønskerå redde verden. Å begynne i det små ser jeg på sommin oppgave. Jeg gjør mitt arbeid der jeg kan gjøre detbest. Jeg ønsker meg en skole hvor alle elever føler seginkludert. Med alle barn følger det med en skjebne,noen gode, noen vonde, men alle med spor av tidligeredager. Skolen skal være for alle, en trygg arena derman fritt kan utfolde den man er. Ikke alle får hjelpmed leksene, ikke alle tør å levere en lapp fra lærerenhjemme. Hos læreren skal barna være trygge, hoslæreren skal alle ha lik verdi. Det skal de selvfølgeligalle andre steder også, men som lærer kan man i allefall sikre dette i skolen. Den siste uken har vi på lærehøyskolenhatt et temaarbeid. Denne tok for seg barni sorg og krise. Vi forberedte oss på hvordan å takle ensituasjon der et barn har vært utsatt for en krise, detvære seg egen sykdom, sykdom i hjemmet, død i nærfamilie eller skilsmisse. Det finnes mange andre kriseret barn kan oppleve og som lærer skal vi være forberedtpå dette. Denne uken på skolen forsterker mittønske om å bli lærer. Jeg skal selvfølgelig ikke væreterapeut for barna, men være der som en trygg voksen.Jeg opplevde selv hvordan det var å sørge da jeg gikkpå skolen, og jeg ønsker at lærerne skulle ha tatt taki det, snakket med meg eller på annen måte gitt megnoe av den støtten jeg trengte. Det har nå i ettertidforsterket mitt ønske om å bli lærer.Da jeg gikk på videregående skole hadde jeg enlærer i norskfaget. Han støttet meg mye i min drømom å bli forfatter. Han vet det nok ikke selv, men hanstilbakemeldinger betydde mye. På den tiden skrev22 under utdanning 2 • 2006

lærer!jeg for det meste noveller, dystre noveller med mørkeundertoner. Min lærer skrev til meg at jeg haddetalent for å formidle følelser i det jeg skrev. Likevelfikk jeg aldri den karakteren jeg ønsket meg av ham.Hele tiden skulle jeg strekke meg, hele tiden skullejeg arbeide litt til. Jeg ble nok ganske lei og gjordeikke alltid som han sa – og slik blåste jeg nok denkarakteren. Det er nå i dag jeg har hatt mest nytte avtilbakemeldingene hans. Jeg arbeider nøyere og mersystematisk med skolearbeidet. Og jeg forstår nå athan hadde tro på meg. Det er fint å tenke på. Det ersånn jeg vil være for noen. Jeg vil hjelpe elevene medå utvikle det beste i seg selv. Det kan noen ganger tatid, men akkurat som det med å redde verden, er mannødt til å begynne i det små. Barn trenger å løftes.Min første praksislærer var en stor støtte for meg nårhun forklarte hvordan en kunne utnytte det en elev varopptatt av til elevens fordel. Ikke alle er best i matte.Noe er flinkere til andre ting. I alle klasser finnesverdensmestere. Hva de er mestere i finnes det ingengrenser for. Noen løper fort, andre hopper høyt. Noener best i matte, og noen er best i engelsk. Selv om alleelever skal gjennom det samme stoffet, er det viktigat man holder motet oppe hos dem som er svakere ienkeltfag eller generelt.Det å bli lærer er krevende og spennende. Barnagjør hverdagen unik, og ingen dag eller time vil værelik noen annen. I dag arbeider de fleste lærere i team.Dette synes jeg er positivt fordi jeg da kan jobbesammen med andre om best mulig resultat. I dag stårman sjelden helt alene som lærer slik det var tidligere.På den måten vil man ha bedre mulighet til å se barnaog deres behov. Det er jo tross alt dem vi er der for.Mange skoler er også etter hvert blitt åpne. Det betyrat man ikke er alene dersom det skulle oppstå en situasjon.Undervisningen foregår på denne måten ikkelenger bak lukkede dører. Det kan gi læreren ekstratrygghet. Læreren i dag skal være dynamisk, inkluderendeog trygg. Jeg kan gjøre dette; jeg vil dette.Jeg skal bli lærer. •under utdanning 2 • 200623

Pedagogstudentenetar saken!Tenk deg følgende situasjon:Du har søkt deg inn på etfordypningsfag, og plutseligfår du beskjed fra studiestedetditt om at faget ikke vil bli holdtkommende studieår. Dette skjeretter at søknadsfristen tilSamordna Opptak har gått ut.Skolen gir deg fire dager til åfinne deg et nytt fordypningsfagsom enda ikke er fylt opp.Tekst: Øystein Wormdal, Foto: Pedagogstudentene HiBFor mange vil dette høres utrolig ut, men dette varsituasjonen for elleve studenter ved Høgskolen iBergen. Disse studentene fikk tidligere i år beskjedom at de ikke kunne ta dramafag på 60 studiepoeng– Drama 60 SP. Dette hadde sin grunn i at allmennlæreravdelingenved høgskolen hadde lidt et stortunderskudd i 2005.PS hjelper tilI sånne saker er det greit å vite at Pedagogstudentenei Utdanningsforbundet (PS) kan hjelpe. To av de berørtestudentene gikk til lokallaget i PS ved Høgskoleni Bergen (HiB). PS, HiB ville naturligvis hjelpe sinemedstudenter, og de fant etter hvert frem til flere feili saksbehandlingen i saken. PS mente at vedtaket omå legge ned kurset var et såkalt enkeltvedtak, som stårbeskrevet retningslinjer for i Forvaltningsloven. Detteinnebærer at det kan påklages av enkeltstudenter hvisdet har vært feil i saksbehandlingen. For sikkerhetsskyld ble en advokat fra Utdanningsforbundet samarbeidspartner,advokatfirmaet Raugland, kontaktet forå få klarhet i saken. Høgskolen i Bergen mente på sinside at det i stedet var snakk om et politisk vedtak, ogdermed gjelder ikke enkeltstudentens rettigheter til åklage om saksbehandlingsfeil.Advokaten så igjennom saken, og var den 19. maiklar med sin konklusjon: Vedtaket var et enkeltvedtak.Daværende nestleder i Pedagogstudentene, Trine BergJacobsen, kunne da ringe til høgskolerektoren (somskulle fatte endelig vedtak i saken) og gjøre det klartat PS ville forfølge saken dersom det ble fattet etvedtak som gjorde at Drama 60 SP ble kuttet.Enden på visaDe elleve studentene fikk noen timer senere den gladebeskjeden at faget deres allikevel ikke ville bli kuttet.PS ser derfor på denne saken som en stor seier forstudenters rettssikkerhet. Dette er et godt eksempelpå at PS er her for studentene, og at saker som følesurettferdig kan få en lykkelig utgang! •24 under utdanning 2 • 2006

Slik gjør vi deti Trondheim!Pizza med grov bunnDette trenger du for å lage grov pizzabunn:2 ½ dl finmalt hvetemel2 ½ dl sammalt hvetemel½ ts salt4 ss olje2 dl vann1 pk tørrgjør, alternativt vanlig gjærVel bekomme!Bland alt sammen som en vanlig gjærdeig. For ekstra sultne pedagogstudenteranbefales følgende: Doble oppskriften! Dette er prøvd med stort hell!Som fyll bruker du det du liker best å ha på pizza.Jeg kan anbefale kjøttdeig, mais, rå løk og pastasaus med ekstra hvitløk.Pizzadeigen bakes ut på et brett eller i en langpanne, og forstekes i cirka fem minutter.Deretter har du på fyll og ost, og lar pizzaen steke i ti til femten minutter.Øystein Wormdalunder utdanning 2 • 200625

Møtedatoer26.-28. januar Landsstyremøte i StavangerInnen 15. februarLokale årsmøter23.-25. februar Regionale seminar21. mars Landsstyremøte22.-25. mars Landsmøte20.-22. april LandsstyremøteFlyttet? Husk å melde adresseendring til kontoret!Ring, send e-post eller fyll ut skjema på nettsidene våre.Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo.Tlf. 24 14 22 90. Faks 24 14 22 91. ps@utdanningsforbundet.no www.pedagogstudentene.no