Under Utdanning 1/2007 - Pedagogstudentene

P e d a g o g s t u d e n t e n e s m e d l e m s b l a dUnderUtdanningTemaStudentliv ogsosialiseringNo 1 2007Mobilitet er viktig!Landsmøtet 2007Faddertid! Hurra!Studietur tillTanzaniaVi skal bli lærere vi vil ta ansvar!

PedagogstudentenePostboks 9191 Grønland0134 OsloTlf: 24 14 22 90Faks: 24 14 22 91ps@utdanningsforbundet.nowww.pedagogstudentene.noLederKnut Eri BjellandNestlederErik NygaardArbeidsutvalgStine C. HoltetAnne H. HorsbergJahn-Ove Johansen4 646889InnholdMobilitet er viktig!Landsmøtet 2007Krav og opptakskravNy ledelse i Pedagogstudentene910Under utdanning10Formålsparagrafen for skolenog barnehagenRedaktørØystein Wormdal12Studietur til TanzaniaRedaksjonenØystein WormdalFrode LundMalin Krosby BrulandTherese GabrielsenTips ossredps@utdanningsforbundet.no161820Noen ord fra avtroppende ledelseFaddertid! Hurra!Elevorganisasjonen ogPedagogstudentene1618BidragsytereErik NygaardInger Marie KleppanKjell HoemStåle NordøenChristine Haugsten EllefsenSiri-Ann Eikrem GullaksenAnja BurholKristine Ulveseth1222Bevissthet omskikkethetsvurderingDesignbyBrickwww.bybrick.se20TrykkeriWesterås Media Produktionwww.mediap.nuOpplag12 50022 under utdanning 1 • 2007

Kjæremedlemmer!Vi går spennendetider i møteSå var det vår igjen. Tusenvis av studenter sitter inne,bleike og med vonde rygger etter mangfoldige timerbøyd over pensumbøkene ved et skrivebord eller på lesesalen.Hva passer vel da bedre enn å ta seg en pause isolen, for å lese på siste nummer av Under Utdanning?For oss i ledelsen har vinteren bydd på mange spennendeutfordringer. Vi har reist land og strandrundt for å verve nye aktive og passivemedlemmer. Dette har selvsagt vært etledd i forberedelsene til landsmøtet 2007,som er den viktigste begivenheten forPedagogstudentene i Utdanningsforbundet(PS). Engasjement blant studenteneer det vi har vært på jakt etter, og det harvi også funnet flere steder.For at PS skal fungere som en optimalorganisasjon, kreves det dog at studenteneengasjerer seg på alle studiestedene, slikat PS kan bygge sin politikk basert på meningenetil flest mulig av medlemmene.Det er derfor vårt håp at enda flere velgerå la sin stemme bli hørt innenfor vår organisasjon. Detvære seg via lokallagsstyret, eller eksempelvis gjennomdebattforumet på våre hjemmesider.På landsmøtet ble det vedtatt mye god politikk, deriblantet dokument som beskriver PS sine tanker omkringformålet ved skolen og barnehagen. Dette er etspennende dokument som vil være til stor nytte når detut mot høsten vil foreligge forslag til endringer i densåkalte formålsparagrafen.Vi fikk også vedtatt et manifest om krav. Dette beskriverde forventningene de faglige og vitenskapligeansatte til en hver tid skal ha til oss som studenter.I dokumentet er det også skissert en rekke tiltak vimener utdanningsinstitusjonene må gjennomføre for ågi studentene den kvaliteten på utdanningen vi menerden bør ha.Til slutt vil jeg nevne at vi også har vedtatt nyttarbeidsprogram og ny handlingsplan, samt valgt nyttarbeidsutvalg. Jeg er overbevist om at disse personenesom nå er valgt vil gjøre mye godt for organisasjonen ineste periode.Håper dere alle får en fortreffelig sommer!Knut Eri Bjelland, Leder PedagogstudenteneSå var tiden igjen kommet for en helt ny utgave av medlemsbladet.Det er en stund siden forrige utgave komut, og mye har skjedd siden sist.Den fjerde helgen i mars avholdt Pedagogstudentene(PS) sitt landsmøte. Landsmøtet er en viktig begivenheti PS, da dette er det øverste demokratiske beslutningsorgani organisasjonen. Det er her våre medlemmer harstørst mulighet til direkte å påvirke samt bestemme organisasjonenspolitikk. Det var et høyt aktivitetsnivå påårets landsmøte, som resulterte i mange gode debatter.Det er godt å se at medlemmene engasjerer seg!Vi har i dette nummeret viet oss litt ekstra til studentlivetsom lærerstudent, og de gleder og utfordringerdet kan by på. Temaet ”studentliv og sosialisering”forteller oss om at prosessen med å komme inn i rollensom lærerstudent ikke nødvendigvis trenger å værebare lett, og vi bør også i denne sammenheng gjøreoss opp noen tanker om studentenes engasjement ogbevissthet. Å være en god lærerstudent handler ikkebare om å være faglig og mellommenneskelig dugelig,man må også vise at man har et engasjement!Vi er inne i spennende tider hva angårutdanning og skole. I begynnelsenav juni vil Bostad-utvalget komme medsin innstilling til en eventuell endringav formålsparagrafen, altså den lovbestemmelsensom forklarer skolensgrunnleggende oppgaver. Det har værtomdiskutert hvorvidt vi ønsker å ha enformålsparagraf som inneholder kristnegrunnverdier, eller om vi vil bygge barnaslæring og utvikling på andre verdier.Noe annet som utvalget vil ta stilling tiler om det er hensiktsmessig med en fellesverdiplattform og et felles formål forbarnehage og skole, eller om disse bør stå atskilt nårdet kommer til formål. Dette tok PS stilling til på landsmøtet,og du kan lese mer om dette under reportasjenom landsmøtet i dette nummeret.Denne høsten er det igjen tid for valg. Vi skal davelge de som skal representere våre interesser i fylkeog kommune, og det er naturligvis mange hensyn manmå ta når valget skal tas. Jeg vil oppfordre leserne omå la utdanning og skole være tungtveiende argumenteri valget. Lytt til politikerne, tenk med hodet og føl medhjertet. I alle fall: Bruk din stemmerett!Måtte alle leserne få en riktig god sommer!Øystein Wormdal, Redaktørunder utdanning 1 • 2007

Mobilitet er viktig!Hvor skal du studere? Hva skal du studere? Har du funnet deg et sted å bo?Dette er vanlige spørsmål en student får høre. Svarene avhenger ofte av hvorstudenten har kommet inn, hvilke linjer studenten søker på og hvilke plasserstudenten ønsker å bosette seg.Tekst: Therese Gabrielsen under utdanning 1 • 2007

En student som har gått psykologi ved et universitet ién by, som ønsker å gå et annet fag, kan finne seg nødt tilå flytte fra byen for å kunne ta dette faget. En student somer ferdigutdannet og som søker jobb, kan bli nødt til å flyttedit jobbtilbudene befinner seg. I det hele tatt er en studentstilværelse nokså avhengig av en del ytre faktorer, slik som hvorønsket studietilbud måtte befinne seg. Kan det dermed sies atdette også er problemfritt? Jeg vil driste meg til å svare nei pådet spørsmålet. Mange vet at studenter flytter rundt på seg,både innenfor byen og innenfor landet eller til utlandet understudietiden. Likevel er det studenten som har ansvaret for åfinne ut hvilke rettigheter man har, hvilke muligheter man har,og ikke minst om det er mulig å få den utdanningen der manselv ønsker. Dette er en del av det å bli voksen. Å ta ansvarfor egen læring. Å selv passe på å overholde søknadsfrister, åettersende nødvendige dokumenter, og det å møte opp førstedag til registrering. Er alt i orden da? Når vi har kommet inn påønsket studium? Neppe.I dag er lærerhøgskolene i Norge lite koordinerte, menerjeg. Skal du for eksempel etter endt andre studieår ved Høgskoleni Sør-Trøndelag flytte til Oslo og ta resten av utdanningender, vil du få problemer med overflytting. Grunnen til deter at studiemodellen HiST benytter avviker noe fra den Høgskoleni Oslo benytter. Forskjellen er to uker praksis. FordiHiST har to uker mindre praksis i løpet av de to første årene iallmennlærerutdanningen enn det HiO har, vil det å få tildeltplass ved overflytting være en komplisert affære. Rådet jegkan gi her er å søke seg inn i førsteklasse gjennom SamordnaOpptak, og å få innpasset de fagene du allerede har avsluttet.Dersom en student søker overflytting og har to uker for litepraksis: Er det riktig at det er studenten som skal lide fordette? Jeg mener svaret er nei.Studentene er taperneStudenter som ønsker å bli lærere, som bruker mye tid påå finne ut hvilke muligheter de har i de byene de ønsker åflytte til, er det rett at det er disse som havner på utsiden avsystemet? Engasjerte studenter som ønsker å utdanne seg vedén av lærerhøgskolene, som av personlige grunner må forlateden skolen de begynte utdanningen på. Hvorfor er det dissestudentene som er de minst ønskede? De har ingen rettigheterved andre skoler enn der de selv er opptatt. Greit, kan man si,men er det egentlig det? Blir det ikke for enkelt å si at: ”Nei,du er ikke vårt ansvar, så det å hjelpe deg får bli opp til dinegen skole.” Det er studentene og dermed fremtidens læreredette går utover!Tidligere var det slik at alle lærerhøgskolene hadde sammestudiemodell i de to første årene av allmennlærerutdanningen.Hva skjedde? Muligheten til å opprettholde den mobiliteten såmange studenter er avhengig av forsvant. Ønsker skolene såhardt å tviholde på sine egne studenter at de glemmer alle destudentene de dermed stenger ute? Hvem har skylden? Hvakan gjøres? Lærerhøgskolene ønsker å lære sine studenter atvi skal ta godt vare på våre elever. Burde da ikke høgskoleneogså ta godt vare på sine egne studenter? Å bli lærer har værten av de viktigste avgjørelsene i mitt liv. Å skulle arbeide medbarn og unge gjør at jeg ser frem til å bli ferdigutdannet. Deter derfor synd at jeg må bruke mer enn normert tid på studietdersom jeg, som mange andre studenter, vil velge et fag sommin egen høgskole ikke tilbyr. •under utdanning 1 • 2007

LandsmøteLandsmøIvrige pedagogstudenter på landsmøteSang og lek hører også med – iblant…de som er imot forslaget viser det medstemmetegn, og det stemmes!Aktive og oppmerksomme ordstyrereHer gjelder det å følge godt medOdd Einar Dørum ber de kommendelærerne ta ansvar!Daniel David Olsen og Inger Marie Kleppan var blant de som entret talerstolenKommende leder Trine og nestleder Karltrives i hverandres selskapAnne Høy Horsberg holder herrenes taleunder gallamiddagen under utdanning 1 • 2007

2007te 2007Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) holdt 22-25.mars 2007sitt 5. ordinære landsmøte på Elverum. Turen dit kan være lang for noen,men for de engasjerte som kom, var den absolutt verdt hvert sekund påbuss, tog eller fly.Tekst: Frode Lund, Foto: Kjell HoemDet hele startet med åpningstalen til leder, etterfulgtav hilsningstaler av representanter fra Utdanningsforbundet,rektor ved Høgskolen i Hedmark og representanterfra våre nordiske søsterorganisasjoner. Selv omoppmøtet nå var noe mindre enn det har vært tidligere,var det ingenting å si på engasjementet til de sommøtte opp i løpet av disse dagene. PS visste å benytteanledningen når det skulle velges navn på grupperunder landsmøtet: Guppyer,sølvhai og kysseguramioversvømte ”Lærerskuurn”denne helgen, for Akvariefiskdageneforegikk nemligi Elverum samtidig med landsmøtet.Det ble dog ikke lekt i vann, dahelgen heller ble brukt til å diskutere PS sin politikk,samt avgjøre organisasjonens syn i sentrale saker.For noen diskusjoner det ble! Det var kjempeflottå se at deltakere, nye som gamle,har et slikt engasjement. Det komfram mange gode argumenter, dadet tross alt er PS sin politikkutad man skulle komme til enighetom. Ingenting er bedre for organisasjonen ennat alle får vist sitt eget synspunkt før det skal voteresover hva organisasjonen skal mene om en sak. Nårinnlederne heter Odd Einar Dørum (V), GunnarGundersen (H), Lasse Kolstad og Dag Hareide, er detheller ikke rart det skaper litt ekstra engasjement.All debatt i landsmøtesalen foregår fra talerstolen.Enkelte synes nok terskelen for å ta turen opp var høy,men erfarne PS’ere kan fortelle at det aldri før harvært så mange ferske delegater oppe for å si sinmening. Dette bidrar selvfølgelig til et bedre og merdemokratisk landsmøte, og alle som brukte anledningenfortjener ros.”aldri før har det værtså mange ferske delegater oppefor å si sin mening”De som deltok på landsmøtet, ble ikke bare foretmed politikk og organisasjon. Lørdag formiddag kunneman oppleve at Elverum ikke bare har lærerskole å bypå for kunnskapstørste unge mennesker. Det var lagtinn en utflukt til Skogmuseet, som er et museum forskogbruk, dyr og fisk.Lørdag ble det hele avsluttet med gallamiddagpå Forstmann. Alle deltakerne fant segen plass i den store fine salen. Her vardet var nok av tid og plass – ikke barefor mat og drikke, men også for alle somville takke noen. Under og etter middagenkom det mange flotte ord som var skrevettil den anledningen. Resten av kvelden vardet Dirty Idars Band som holdt scenen ogstod for showet. Gallamiddag er tradisjonved landsmøtet i PS.Det at det var mange trøtte mennesker i møtesalenpå søndag var derfor ikke så rart.Søndagen var satt av til vedtakssesjonfor mye av det som var blittdebattert de tidligere dagene,samt valg av personer til sentraleverv. Det ble valgt ny leder og nestleder, studentmedlemmeri arbeidsutvalget, valgkomité, samt redaktørtil Under Utdanning. Valget var tradisjonen tro blantdet mest spennende som skjedde på landsmøtet, ogfor dem som stilte til valg, virket det nok som om tidensto stille mens stemmene ble telt opp.Det er femte gangen det har blitt holdt landsmøtei PS. Landsmøtet er en fin plass å kunne komme medsitt politiske syn på utdanning, og det er en plass derman blir hørt og meningen blir tatt på alvor. Det ergodt å merke engasjementet blant fremtidens yrkesutøverei skolesystemet, og dermed vite at politikkenblir godt ivaretatt. •under utdanning 1 • 2007

Opptakskrav tilpedagogutdanningerTekst: Øystein WormdalKrav!Tekst: Øystein WormdalÉn av de større sakene på årets landsmøte, var at detble vedtatt et manifest om krav. Pedagogstudentene(PS) har her fått vedtatt et dokument som handler omat vi ønsker flere krav til studentene.Et manifest er et politisk dokument, som inneholderorganisasjonens syn på et gitt område. Det harikke tidligere vært noen tradisjon i PS for å benyttedenne typen dokument, da politikken har vært nedfelti prinsipprogrammet. På dette området var det hensiktsmessigmed et eget manifest, og dette fikk PSvedtatt på landsmøtet i år.Manifestet går ut på at PS ønsker at utdanningsinstitusjoneneskal stille flere krav til studentene. PSmener at institusjonene må kunne kreve at studentenestiller forberedt til undervisning, at de leverer arbeidtil avtalte frister og at de har et reflektert forhold tilsin utdanning. Alt dette er krav som det er helt naturligå stille til studentene, og som vil komme studenteneselv til gode og gjøre dem til bedre pedagoger.Det er ikke bare studentene det må stilles krav til.Manifestet om krav sier også noe om hva utdanningsinstitusjonenebør gjøre. For å kunne stille tydeligekrav til studentene må institusjonene selv fungeregodt, blant annet ved å gi god og tilstrekkelig informasjontil studentene, ha kompetente undervisere og åha felles standarder for praksis og kvalitet på undervisning.Dokumentet Krav! viser at PS tar utdanning påalvor, og at vi ikke bare vil kreve noe av studiestedene,men også av studentene. Dette er en viktig brikke i PSsin politikk! •Det er stadig omdiskutert om det skal være opptakskrav til lærerutdanningen.Det er et spørsmål om det i det hele tatt skal være opptakskrav, og det eret minst like interessant spørsmål hva slags opptakskrav det eventuelt skalvære. På landsmøte ble prosessen for å definere PS sin mening omkringopptakskrav påbegynt, slik at prinsipprogrammet som skal vedtas neste årkan ivareta dette.Pedagogstudentene (PS) har gjennom lengre tid vært sterkt imot karakterersom opptakskrav. Om ett år er det tid for å vedta et nytt prinsipprogram,og det er nå naturlig å se an holdningen blant studentene til karakterer ogandre opptakskravkrav. Under landsmøtet ble dette debattert, og momentenesom kom frem vil bli tatt med videre i arbeidet med nytt prinsipprogram.Under debatten hadde landsmøtet besøk av venstremann og tidligerejustisminister Odd Einar Dørum. Dørum gikk til dels hardt ut mot studentene,og han mente det er uhørt at vi går i mot karakterer som opptakskrav.Han fikk tunge debattanter mot seg i dette synet. Det var flere pedagogstudentersom entret talerstolen for å gjøre det tydelig at karakterer fra før manbegynner på studiet, ikke avgjør kvaliteten på fremtidige lærere.Det generelle inntrykket fra debattene som utspilte seg på landsmøtet, erat studentene selv mener at intervju er det beste og mest hensiktsmessigeopptakskravet. Argumentene er mange: Man kan ved å bruke intervju sileut personer som ikke er egnet til å undervise og lede, og man klarer ved etintervju å få frem andre sider ved en person enn de som angår faglighet ogprestasjoner. Generelt kan det sies at det ikke er gitt at en person er en godlærer fordi han har gode faglige resultater: Det er andre faktorer som spilleren større rolle.Det er tydelig at dette er et emne som engasjerte delegatene i meget storgrad. Det er viktig at vi som kommende pedagoger har klare tanker om hvasom gjør oss til gode pedagoger. Det er godt å se at fremtidens pedagoger erså bevisste! •”Studentene selv mener atintervju er det beste og mesthensiktsmessige opptakskravet.” under utdanning 1 • 2007

På landsmøtet ble detvalgt ny leder og nestlederi Pedagogstudentenen(PS). De tiltrer begge sineverv 1. juli, men de harallerede nå klare tankerom sitt lederskap og omPedagogstudentenefor øvrig.Ny ledelsei PedagogstudenteneTekst: Øystein Wormdal Foto: PedagogstudenteneLeder: Trine Berg JacobsenTrine Berg Jacobsen er nyvalgt leder. Trine er 26 år, oghun er nå inne på sitt fjerde og avsluttende år på allmennlærerutdanningenved Høgskolen i Oslo. Hun harvært medlem i PS i fem år, og i hele fire og et halvtår har hun vært aktiv i PS. Trine har tidligere sitteti arbeidsutvalget, og hun ble valgt som nestleder pålandsmøtet i 2005: 2005-2006 satt hun som nestlederi PS. Trine har klare mål med å ville lede Pedagogstudentene.Blant Trines viktigste mål er å gjøre PS mer synligfor alle pedagogstudenter. For å gjøre dette er det viktigå bygge opp gode og sterke lokallag. Hun poengtererogså at det er viktig at studentene forstår at dehar noe viktig å komme med i samfunns- og utdanningsdebatten.Trines hjertesak er å endre finansieringsmodellenfor lærerutdanningen, slik at denne ikkestraffer studiestedet økonomisk dersom en studentikke er skikket som pedagog.Av store saker fremover nevner hun den fremtidigeevalueringen av førskolelærerutdanningen. Ellers blirdet en viktig sak for henne å bygge opp organisasjonenPS, for dermed å øke engasjementet. Dette er et arbeidhun vil gjøre sammen med lokallagene, som er viktigebyggesteiner i PS.Trine vil ellers poengtere at PS har gitt henne masse,både politisk og sosialt. Hun får erfaringer og gledegjennom arbeidet med PS som hun ikke ville værtforuten. Hun sier også at hun gleder seg veldig til åta fatt på ledervervet! •Nestleder: Karl Reksten TellefsenKarl Reksten Tellefsen vil neste periode sitte somnestleder. Karl er 30 år, han studerer nå på Høgskoleni Bergen, hvor han er inne på sitt fjerde år på allmennlærerutdanningen.Han har vært med i PS i tre og ethalvt år, og han har dermed vært med lenge nok tilå ha god forståelse for hva PS er og gjør. Frem tillandsmøtet satt Karl i arbeidsutvalget i PS.Karl vil som nestleder jobbe innover i organisasjonen.Det innebærer at han vil arbeidemed medlemsmassen og lokallagene, og hanhar som ett av sine viktigste mål å styrkelokallagene. Karl mener at økt engasjementi lokallagene og blant studentene er viktig, og hanfremholder god skolering av nye medlemmer somspesielt viktig: For å kunne engasjere seg politisk, måman ha kjennskap til politikken. Karl nevner førskolelærerneog deres status som én av hans viktigste saker.Han håper at finansieringsmodellen vil komme i fokussom én av de store sakene fremover. Ellers nevnerhan lengden på så vel allmennlærerutdanningen somførskolelærerutdanningen, og han ser for seg at det vilbli debatt rundt hvorvidt de begge bør bli femårige.Karl vil ellers si at han gleder seg enormt til oppgavenhan har blitt valgt til å gjøre! Samtidig gruer hanseg litt. Han nevner også spesielt at han gleder seg tilå arbeide videre med det fantastisk gode grunnlagetsom er skapt av tidligere ledelser og arbeidsutvalg. •Vi ønsker Trineog Karl riktiglykke til med å ledePedagogstudentene!under utdanning 1 • 2007

Formålsparagrafen– Hvorfor går barna på skolen ogÉn av sakene som kom opp på landsmøtet til Pedagogstudentenei Utdanningsforbundet (PS), var formålet for skolen og barnehagen,den såkalte formålsparagrafen. Denne bestemmelsen er i dissedager oppe til vurdering, og for PS er det viktig å ha en politikksom sier noe om dette.Tekst: Øystein WormdalFormålsparagrafen:Formålsparagrafenebegrunner opplæringog barnehageDe finnes i lov omopplæring av 1998 oglov om barnehage av2005De er stadig omdiskutert,især fordi de krever atopplæring skal skje etterkristne prinsipper og atbarnehagen skal gi oppdragelsei tråd medkristne grunnverdierDen formålsparagrafen vi har i dag, har vært med ossen god stund. Den har stått uendret i lengre tid, ogfor mange er det ikke gitt at den formålsparagrafen vihar er den rette. Det er spesielt én ting folk gjerne harvillet endre i formålsparagrafen, og som er den storegjenstanden for strid i saken:Skal opplæringen og barnehagenbygge på kristne verdier?Vi har tradisjonelt hatt enskole som har latt opplæringen bygge på kristnegrunnverdier. Begrunnelsen for dette ligger dels i atNorge gjennom lengre tid har vært et kristent land, ogat verdier på mange måter har vært ensbetydende medkristne verdier. Mye har imidlertid endret seg de sisteårene, og vi lever i dag i et samfunn med store kulturelleforskjeller. Mange av barna i den norske skolenhar i dag en ganske annen bakgrunn enn kristendommen.Skal opplæringenog barnehagen byggepå kristne verdier?om å motta forslag og ønsker før en ny formålsparagrafeventuelt ville bli vedtatt av stortinget. Bostad-utvalgetskal ha ros for å ha en slik holdning!På landsmøtet til PS skulle studenter fra de pedagogiskestudiene få komme med sitt syn på formålsparagrafen.Som kommende pedagoger, detvære seg i barnehagen, grunnskolen elleri videregående, er det naturligvis viktig åha klare og reflekterte tanker rundt hvorforman utdanner andre mennesker. Det er også naturligfor organisasjonen å ha en klar politikk på et så viktigområde.Av det ferdige dokumentet fremgår det at PS ønskerat det skal være én del for barnehagen og én for skolen.Imidlertid finner vi også en felles generell del, somhandler om et felles verdigrunnlag som så vel barnehagenssom skolens opplæring må bygges opp rundt.Videre finner vi en del for barnehagen, som legger vektRegjeringen har tatt konsekvensen av at flerepå lek, omsorg og læring. Detønsker den kristne formålsparagrafen endret, ogEn formålsparagraf er noestår også at barnehagen skalfor å vurdere dette, har de satt med en komité somsom styrer oss alle sombygge sitt verdigrunnlag medskal se på saken. Komiteen kalles Bostad-utvalget,kommende pedagogerutgangspunkt i menneskerettigheteneog samfunnets kulturarv. Under delen forog benevnelsen har den fått etter utvalgets leder, IngaBostad. Utvalget har arbeidet med å utforme ny formålsparagrafsiden i fjor høst, og like etter nyttår kom og det legges også vekt på å gjøre de unge forberedtopplæringen står kunnskap og læring spesielt sentralt,de med fire foreløpige forslag. Grunnen til at de valgte på å ta del i samfunnet, med alt hva det innebærer.å legge frem foreløpige forslag, var nettopp et ønske Opplæringen skal bygge sitt verdigrunnlag med10 under utdanning 1 • 2007

§i barnehagen?utgangspunkt i menneskerettigheter og samfunnetskulturarv. Verken barnehagen eller skolen skal dermedensidig bygges på kristne grunnverdier, ifølge dokumentetsom ble vedtatt på landsmøtet. I prinsipprogrammettil PS heter det at ”Utdanningssystemet skalikke være knyttet opp mot bestemte religioner ellerlivssyn”. Prinsipprogrammet ble vedtatt på landsmøtetfor to år siden. Vi merker oss at synet på religion ogutdanning hos dagens medlemmer i stor grad stemmeroverens med overbevisningen som gjaldt for to år siden.Saken om formålsparagraf er meget viktig, da enformålsparagraf er noe som styrer oss alle som kommendepedagoger. Det er også en sak som engasjereross fremtidige pedagoger i svært stor grad, dette kanalle som deltok på årets landsmøte bekrefte. At deter et område hvor delte meninger rår, fikk vi ogsåbekreftet på landsmøtet. Det ble vedtatt en tekst sominneholder PS’ syn på formålsparagrafen, men dettedokumentet må ikke nødvendigvis ses på som allepedagogstudenters syn. Etter at dokumentet som enhelhet var vedtatt av landsmøtet, fikk noen områderprotokolltilførsel fra et par av delegatene. Imidlertidhar PS forfattet og vedtatt et dokument som samlet giruttrykk for de kommende pedagogers syn på hvorfornorske barn skal gå på skolen og i barnehagen. Detbør være verdifulle tilbakemeldinger for utvalget! •under utdanning 1 • 200711

Studietur tilTanzaniaSamfunnsfag med globale studier er et årskurs på Høgskolen i Bergen, avdelingfor pedagogikk. De fleste som tar dette kurset er tredje- og fjerdeårsstudenterpå allmennlærerutdanningen. Hvert år reiser hele klassen på en feltstudietur tilTanzania i én måned. Meningen med turen er å få førstehåndskjennskap til dettanzanianske samfunnet, og å se globale sammenhenger med egne øyne.Tekst: Ståle NordøenBilder: Christine Haugsten Ellefsen, Siri-Ann Eikrem Gullaksen, Anja Burhol og Kristine Ulveseth.12 under utdanning 1 • 2007

Første overnattingssted varL`Oasis Lodge, BackpackersParadise, utenfor Arusha.I Arusha brukte vi første dagpå å bli kjent i nærområdetmed guidet tur og å akklimatisereoss. Forskjellen fra Norgevar naturligvis stor. Å gå rundti et boligområde der folk boddei skur laget av tilfeldige plankerog en blikkplate, for så å bevegeseg hundre meter videre til husmed flere biler utenfor og to-tremeter høye murer med strømgjerde på toppen gjordenaturligvis inntrykk på oss alle. Videre ble det kirkebesøkpå søndagen. Kirken var katolsk og haddeløpende gudstjenester fra tidligom morgenen og helt uttil ettermiddagen slik at flestmulig kunne være med. Mandag19. februar ble det besøkpå en norsk luthersk misjonsstasjon.Senere samme dag besøktevi Usa River Barnehjem. UsaRiver er en fattig landsby ikkeså langt unna Arusha. Dette erblant de fattigste områdene ihele Tanzania. Barna på barnehjemmethadde mange gripende historier å fortelle.Mange av dem hadde foreldre som var døde av aids,og noen av barna som bodde der hadde aids også. PåUsa River Barnehjem jobbet det i tillegg til de fasteansatte frivillige fra de nordiske landene. Da vi var der,var det tre danske ungdommer som hadde tatt turenned for å jobbe. Disse imponerte ossstort. Å reise for egenregning til Tanzania for åjobbe på et barnehjemuten noen videre betaling– de fikk kun dekket kostog losji på barnehjemmet– er beundringsverdig!Neste dag var vi på besøkpå FN Tribunalet ICTR.Dette er den internasjonaledomstolen for Rwanda.Presidenten for domstolener en norsk dommer vednavn Erik Møse. Han satte av tid til å møte oss og haddemange interessante ting å komme med. I tilleggfikk vi være tilstede en liten stund på en rettssak somvar i gang. Dessverre for oss ble denne rettssakenstengt og holdt videre for lukkededører. 21. februar ble det foredragpå mellomfolkelig samvirke om denøkonomiske utviklingen i Tanzania.Å lære at hele 98% av økonomiener svart gjorde et sterkt inntrykk påundertegnede. Når så mye avpengetransaksjonene er uregistrert,sier det seg selv at en vanliginnbygger ikke kan leve på en ordinærlønning alene. Dette er ogsået problem Tanzania kommer til åslite med i lang tid, og som mantrenger omfattende reformer for å få bukt med.At den kommende dagen var én av tingene vi så påsom høydepunkt før vi reiste, er ikke til å legge skjulpå. Det var nemlig safari iNgorongorokrateret. Ngorongorokratereter blant de mestdyrerike områdene i verden oghar en ekstrem tetthet av rovdyr.Vi ble fordelt inn i firebiler med fem til sju personeri hver bil. Sjåførene var dyktigeguider som viste ossrundt hele dagen, og vi fikkse The Big Five (løve, elefant,bøffel, leopard og neshorn),et lass med sebraer,mange gaseller, et kjempestort antall fugler i tillegg tilflodhest, hyene, sjiraff og mye, mye mer. Dette var nokdagen det ble tatt flest bilder. Denne dagen ble detovernatting i telt i en leir et stykke utenfor nasjonalparken.Neste dag ble det besøk til en landsby der vible vist rundt av en pastor som var fra Irakifolket. Herble det fortalt om hvordande tradisjonelt levde, og omtidligere konflikter medblant annet masaiene.Neste dag var det tid forå reise videre. Da reiste vitil Moshi. Her besøkte vi etoffentlig sykehus. Sykehusbesøketble litt amputertda han som egentligskulle ta i mot oss var påreise, men vi ble godt tatti mot av en hyggelig teknikersom viste oss rundt, holdt foredragom proteser og viste oss hvordan utviklingen påprotesefronten hadde skjedd, samt hvordan de ble produsert.Senere møtte vi også norske fysioterapeuter ogstudenter som var i jobb og praksis ved sykehuset.under utdanning 1 • 200714

Neste dag besøkte viMweka wildlife college.Her ble det nyttig og godinformasjon om naturforvaltningi Tanzania. VedMweka er det studenterfra hele verden. Colleget tilbyr en rekke kurs og grader.En komplett oversikt finnes på nettsidene deres. Nestedag var det igjen på tide å reise videre. Da gikk turentil Lushoto. På veien ble det stoppet på en kaffeplantasje.Her fikk vi innblikk i kaffeproduksjon fra plantingtil ferdig tørket produkt. I tillegg hadde de denstørste skilpadden jeg har sett! Den var 120 år gammel,opprinnelig fra Madagaskar og kom til plantasjenda den først ble startet for 80 år siden. I Lushoto bledet innkvartering på Lawns Hotell, som er blant deeldste i Tanzania. Her kunne manlene seg tilbake i viktorianskeomgivelser og vente på Dr.Livingstone. Lushoto var imidlertidkun en stopp på veien til Dares Salaam. Dar es Salaam er denstørste byen i Tanzania og blir avmange feilaktig regnet som hovedstaden.Riktignok er det herdet meste skjer administrativt,men den offisielle hovedstadener Dodoma (siden midten av70-tallet) som ligger midt i landet.Da vi kom til Dar es Salaam ble det overnatting påCEFA. Her var det trivelig å bo. 5.mars hadde vi møtemed Tanzania Teachers Union (TTU). TTU hadde lagettil et opplegg slik at vi i tre dager fikk besøke primaryschool og secondary school, og i tillegg fikk vi undervisei en liten time på secondary. Etterpå ble det ogsåanledning til en prat mednoen av elevene i de forskjelligeklassene. Jeg kan ogsårøpe at det er en intensjonmellom Utdanningsforbundet iHordaland og TTU om et framtidigsamarbeid. Vi er selvsagtsvært fornøyd med å være initiativtakernetil dette. Torsdag8. mars ble det besøk i avisenThe Citizen. The Citizen blirregnet for å være blant de mestseriøse og troverdige avisene i Tanzania. Her fikk vihøre om problemer de har i møte med styresmaktene,politi og korrupsjon. Det ble også fortalt og vist bilderfra flere situasjoner der journalister ble slått av politiog soldater da de prøvde å dekke nyhetssaker. Dette eret svært alvorlig demokratisk problem i landet. Sistedag i Dar es Salam gikkmed til å besøke Hakielimu.Dette er en nonprofitorganisasjon som jobberfor å forbedre folks demokratiskerettigheter, og å gjøre folk bevisst påhvilke krav de kan og bør stille. På nettsidene deresfinner man mye materiell om demokratiske rettigheter,men også en del om utdanning – blant annet et heftesom heter ”Making education work”. Dette burde væreinteressant for alle pedagogstudenter.De siste dagene frem til avreisen var vi på Zanzibar– men Zanzibar, hvor er nå det? Jo, Zanzibar er rettnord for Dar es Salaam, og man kommer dit med enhurtigbåt som tar i underkant av to timer. I Stonetownbodde vi på Tem­ bo house hotell; Tembo er Swahilifor elefant. På Zanzibar lærte vimer om historien til både øyen ogunionen. Vi fikk besøke det tidligereslavemarkedet i Stonetown,og vi fikk se hvordan slavene bleoppbevart i trange underjordiskekjellere mens de ventet på å blisolgt. Å besøke en trang litenkjeller på størrelse med et norskbarnerom, og få vite at det varinntil 50 slaver der om gangen,gav oss alle mer enn et snev av klaustrofobi. Vi fikkbesøke House of wonders som er den tidligere sultanboligeni Stonetown; nå et museum. Senere ble detkryddertur der vi besøkte en statlig krydderplantasje ogfikk et innblikk i produksjonen av forskjellige krydder.Etter krydderturen ble det besøk på den nordlige delenav øyen. Her overnattet vi på Smiles hotell. Dette lå påstranden, med kort vei til både bar og restauranter.Noen av oss var så heldig å fåmed seg at folk i området protestertemot de store hotellenesom de mente tok vannet fradem. Ferskvann er en begrensetressurs på Zanzibar, oginnbyggerne reagerte på vannmangelog sløseri. Heldigvisvar protestene relativt rolige,men de resulterte i noen ødelagtevannledninger som førtetil vannmangel på hotellene,så vel som i resten av området. I Nungwi ble det gjortde siste iherdige forsøk på å redde brunfargen før vireiste hjem etter en måned med inntrykk fra Tanzania,et fredelig land i Øst-Afrika. Som studenter lærte vimye faglig på turen, men som mennesker lærte vi mer:Både om Tanzania, Norge og oss selv. •s14:Litt av en kjempe, denneskilpadden! Den er 120 år.Elevene virker fornøydmed å få besøk fra NorgeDet er deilig å værelærerstudent – i Tanzanias15:Miljø og stemning på toppÅ få besøke en skole iTanzania var naturligvisett av høydepunkteneFornøydeutenlandsstudenterunder utdanning 1 • 200715

Barna følger spent med på filmen til Randi ElisabethDen fysiske reisen begynte den 16. februar 2007.Men tankene vandret til det fredfylte landet i Øst-Afrikaallerede fra januar 2006, da vi fikk bekreftet plass vedstudiet. Siden studiestart har vi spart penger, drevetmed innsamling av gaver, blitt vaksinert mot det mesteog lest det vi har kommet over om Tanzania og regionen.Tanzania er for øvrig en Union mellom Tanganyika ogZanzibar og ble opprettet i 1964, tre år etter at Tanganyikable uavhengig av Storbritannia.Klokka fem om morgenen møttes vi på Fleslandflyplass utenfor Bergen. Vi var trette, sultne, litt nervøseog hadde forventninger vi visste det ville blivanskelig å innfri. Etter en treg innsjekking med littargumentasjon for og mot overvekt havnet vi på KLMflyettil Amsterdam, en Boeing 737-400. Etter enliten pause på Schiphol bar det videre med en Boeing777-200 ER til Nairobi. Flyturen var lang, men medmye servering og god underholdning gikk den greitunna. I Nairobi gikk det nesten galt, da over halvpartenav oss fikk beskjed om at vi ikke var sjekketinn, og at flyet var overbooket så det ikke var plass tiloss. Etter en del diskusjon fra våre dyktige reiselederekom vi likevel med den hyggelige lille franskproduserteATR 40 turbopropmaskinen og ankom KilimanjaroAirport rundt klokka elleve om kvelden. Vi var alleglade for å nærme oss målet, men de ti av oss somikke fikk bagasjen var nok litt skuffet også. Heldigviskom all bagasjen etter hvert i løpet av første uken. >>>under utdanning 1 • 200713

Noen ord fra avtroppende ledelseI det vi går inn i juli måned, byttes ledelsen i Pedagogstudentene (PS) ut. Vi får da nyleder og nestleder, som begge ble valgt på landsmøtet i mars. Avtroppende ledelse harsittet siden juli i fjor, og de har noen tanker og erfaringer de kan tenke seg å dele medleserne. Jeg har intervjuet dem begge.Tekst: Øystein WormdalFoto: PedagogstudenteneKnut Eri Bjelland, leder i PS 2006-2007Knut, du har nå sittet som leder i PS siden juli i fjor.Hva var det som motiverte deg til å stille til valgsom leder på landsmøtet i Tromsø for ett år siden?– Jeg ble motivert i løpet av perioden som studentmedlemi arbeidsutvalget, som gjorde meg mer bevisstpå utfordringene innenfor utdanningene våre. Jeg haddemye jeg ville utrette, og mye jeg ville jobbe videremed. I tillegg følte jeg at jeg var den rette personen forjobben.Nå har året som leder gått, og du kan tillate degå tenke tilbake: Hvordan har det vært å sitte somleder i Pedagogstudentene?– Perioden som leder har vært både spennende ogutfordrende. Det har tidvis vært slitsomt og demotiverende,men alt i alt ville jeg ikke vært denne periodenforuten. Spesielt vil jeg savne alle de personene jeghar blitt godt kjent med, og jobbet tett sammen med iløpet av det siste året.Mye har skjedd gjennom året som har gått. Hvilkesaker har vært de viktigste for PS det året du harvært leder?– NOKUT-evalueringen av allmennlærerutdanningenhar vært et naturlig fokus, men vi har også engasjertoss stort i problematikken omkring rekruttering tilførskolelærerutdanningen. Det har også vært et stortfokus på å bygge opp lokallagene, samt representerePS i ulike fora som hos Utdanningsforbundet, Uniostudenteneog ovenfor Kunnskapsdepartementet.Har PS fått utrettet mye siden du startet som lederi fjor?– Vi føler at vi har fått utrettet en god del i løpet av perioden,men mye av det er selvsagt som en konsekvensav det arbeidettidligere ledelserhar påbegynt. Dethadde heller ikkevært mulig utenstort lokalt engasjementog et energiskarbeidsutvalg. Vi følerat kontakten medUtdanningsforbundeter blitt bedre, og at PSi større grad er blitt ennaturlig organisasjon åtrekke inn som samarbeidspartnerfor ulike organisasjoner,samt for Kunnskapsdepartementet.I tillegg viste tre forskjelligepartier interesse for landsmøtet og denpolitikken som kom ut derfra.Har du som engasjert og erfaren medlem av PSnoen gode råd å komme med til leserne?– Engasjement er noe alle som tar våre utdanningermå ha. Enten det gjelder engasjement for jobben manskal utføre, eller engasjement for utdanningen mantar. Det er viktig å huske på at om man ikke sier ifra,skjer ingenting. Alle bør derfor engasjere seg innenforde områdene man selv mener er viktige. Slik jobberman for at utdanningen blir bedre, og dermed gjørman en innsats for fremtidige generasjoner barn ogstudenter.Vi sier tusen takk til deg, Knut, for den flotteinnsatsen du har gjort som leder. Lykke til videre!16 under utdanning 1 • 2007

Erik Nygaard, nestleder i PS 2006-2007Erik, du har sittet som nestleder i PS i snart ett årnå. På landsmøtet i fjor stilte du som lederkandidatved valget. Hva var din motivasjon til å stille til valgsom leder for snart ett år siden?– Jeg mente at PS var en organisasjon med et potensialfor noe viktig. På bakgrunn av dette mente jeg det varformålstjenlig å legge ned en betraktelig innsats i PSfor i størst mulig grad å få utnyttet dette potensialet.Da Knut ble valgt til leder, ble du valgt til nestleder.Hvordan har det vært å sitte som nestleder iPedagogstudentene?– Det har i all hovedsak vært fint. Nestledervervet hargitt meg en mulighet til å fokusere på våre egne medlemmer,og da spesielt de aktive. Det har vært viktigfor meg. Det er utrolig mange bra PS’ere der ute, ogdet å få mulighet til å holde kontakt med dem gjennomet helt år har vært noe jeg har likt godt, og somjeg håper de har fått noe ut av.Du har nå arbeidet med PS sentralt i snart ett år,og du har sikkert gjort deg opp en del tanker omorganisasjonen. Hva mener du bør gjøres for å økeengasjementet blant pedagogstudenter?– Det er av avgjørende betydning at vi er i stand til åbygge opp en fagforeningsbevissthet blant våre medlemmer.Den innsatsviljen vi ser fra enkelte lag harvært kjempemotiverende for meg, og jeg håper det harinspirert andre. Jeg tror at vi kan få til noe viktig dersomvi klarer å kombinere en synlig politikk eksterntmed et målretta og godt arbeid internt. Vi trengermedlemmer som ser hvem vi er, uten å kjenne ossfra før, og vi trenger de dyktige, aktive ildsjelene sombygger organisasjonen til det den er i dag. Det sistehar jo vist seg å være langt enklere enn det første.Det skal bli spennende å se hva som skjer fremover.Jeg forstår at duser med spenningpå tiden fremover!Hvordan ser du for degPS om ett år?– Jeg tror ikke det er realistiskå se for seg noen voldsomme endringerpå et år. Imidlertid har vi valgtet sterkt arbeidsutvalg som bør kunnevidereføre det arbeidet vi har forsøkt i forrigeperiode. Jeg håper vi kan fortsette arbeidet med ågi reell innflytelse til våre lokalt aktive, og å være enpolitisk pådriver i enda større grad enn i dag.Som engasjert og erfaren medlem av PS har dukanskje noen gode råd å komme med til leserne?– Hehe. Engasjert og erfaren. Takk takk. Jeg mener vialle bør gå inn i oss selv og se på hvilket samfunn viutformer rundt oss. Våre utdanninger plasserer oss ien sentral posisjon i samfunnsdebatten, og vi bør allevære bevisst på de utfordringer vi står overfor. Jeg kanselvfølgelig også benytte muligheten til å be alle omå se at det er mye som er viktigere enn karakterer ogeksamener, selv om jeg selvfølgelig ønsker at alle våremedlemmer skal gjøre det godt i studiene. En pedagoghar et ansvar som man ikke finner igjen i noen andreyrkesgrupper. Det ansvaret kan vanskelig ivaretasdersom man ikke er villig til å se opp fra bøker og forelesningsnotater,og rette blikket mot politikk, kultur ogsamfunnsliv.En stor takk skal du ha, Erik, for godt arbeid iorganisasjonen. Lykke til videre!under utdanning 1 • 200717

Faddertid!Hurra!Fadderordningen skal sikre at de som er nye ibyen eller på studiet skal føle seg godt mottatt. De somallerede vet hva det dreier seg om brer sine vide vingerover dem som trenger en hjelpende hånd. Fadderneviser hvor de beste og billigste stedene å drikke finnes,de arrangerer ”bar til bar-runder”, grilling ute medduggfrisk pils og ikke minst omvisning av skoleområdet.Ivaretar fadderordningen alle? Dessverre tror jeg deter et stykke igjen til jeg synes den gjør det. Det er slikat de som ikke drikker alkohol ofte faller av lasset dersomde selv ikke viser engasjement. En attenåring somfor første gang befinner seg ute av sitt lune rede i enfremmed by, med et nettverk rundt seg som skal væretrygt og godt, i form av faddere, – og som ikke drikker –kan få seg en overraskelse. Da jeg var fadderbarn,og da jeg selv var fadder, var det morsomste vi kunnetenke oss å ta en tur på ranglefylla. Det er sosialt, siervi, det er artig. Er det alltid det? Er fadderordningenetilpasset studenter som har en form for handicap?Dette spørsmålet åpner for en helt ny debatt. Det er endebatt jeg ikke kommer til å gå nærmere inn på her.Jeg ønsker bare å undersøke hvem som ikke drar nytteav fadderordningen.Selv blant voksne i arbeid oppleves drikkepress.En jeg har pratet med forteller at det å gå ut med defra jobben i helgen ikke alltid er like koselig. Hvis manav én eller annen grunn ikke skal drikke alkohol enkveld på byen, er det mange som føler seg forpliktet tilå informere om dette til sine omgivelser. ”Nei takk, jegkjører” er et godt eksempel på et ønske om at de rundten skal vite at ”ja, jeg drikker, men nei, ikke i dag, forjeg kjører”. Hvorfor skal det være nødvendig å lyve omat man ikke ønsker å drikke? Det burde jo holde å siat, ”nei takk, jeg har ikke lyst på alkohol.” Det ermange som ikke ser at de selv bruker slike taktikkerfor å slippe unna med at de ikke drikker alkohol. Selvtenkte jeg at jeg pleide da alltid bare å si nei dersomjeg ikke ville drikke. Da jeg tenkte etter litt bedre,oppdaget jeg at selv for mine venninner, som ikkesynes det gjør noe at jeg ikke drikker, finner jeg påunnskyldninger a la ”nei takk, jeg kjører”. Dette væreseg at ”jeg skal tidlig opp”, ”jeg er sliten”, ”jeg drakk joså mye i går”, eller noe i den duren. Rart dette. Detteer et fenomen som gjelder så mange. På alle muligearenaer. Faddertiden er bare én av disse, og jeg ønskermed denne teksten å rette lyset mot nettopp dette.Dette burde kanskje neste høsts vordende faddereha i bakhodet: hvordan kan nettopp jeg gjøre en forskjellfor mine fadderbarn? Kan jeg få alle på mingruppe til å trives? Hvordan kan jeg tilrettelegge fadderukenmed min gruppe slik at alle på gruppen blir ivaretattav dem? Dette kan vi lærerstudenter se på som envidereutviklet form for tilpasset opplæring. Alle skalføle seg verdsatt, alle skal føle at de mestrer og beherskerog trives. Vi har det på pensum folkens, det ståri kunnskapsløftet. Det er viktig. Ivareta alle! •18 under utdanning 1 • 2007

Faddertiden er en gyllenperiode for mange. Det har den ogsåvært for meg. Jeg har møtt én av mine bestevenner gjennom en slik fadderordning.Hun var fadder for meg da jeg flyttet til Trondheim.Dagene var fylt av øl og sol og sommer.Jeg hadde fått mitt første studielån og haddedet godt. Eksamen hadde aldri vært så langtunna. Det hadde heller ikke mor og far.Selv om jeg var atten år og bråmoden,synes jeg det var litt leitå bo i en annen del av landet.Tekst: Therese Gabrielsenunder utdanning 1 • 200719

Pedagogstudenteneog Elevorganisasjonen– potensial for fremtidig samarbeid?Elevorganisasjonen (EO) er en landsomfattende organisasjon somorganiserer ungdomsskoler og elever og lærlinger i videregåendeopplæring i Norge. Organisasjonen er bygd opp av medlemsskolersom til sammen omfatter omkring 140 000 elever.Tekst: Knut Eri Bjelland og Erik NygaardPåtroppende leder forElevorganisasjonen,Vibeke Mohn HerbergGjennom det siste året har Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet(PS) og Elevorganisasjonen knyttetsterkere bånd enn tidligere. Det har kommet klart fremat det er gode muligheter for samarbeid, både sentraltog lokalt.To kvinner ved roretPå Elevtinget, som er Elevorganisasjonens øverstebesluttende organ, ble Vibeke Mohn Herbergvalgt til ny leder. Hun tok turen til PS sitt landsmøte,hvor hun holdt en hilsningstale som lovergodt for et fremtidig samarbeid.– Det er viktig at fremtiden samarbeider.Begge organisasjonene har som målsetning åskape verdens beste skole, og ved å samarbeidevil vi ha et godt utgangspunkt for å få dette til,sier Vibeke.Påtroppende leder i PS, Trine Berg Jacobsen sierseg enig:– Det er naturlig at vi som fremtidens lærere har engod dialog med EO for å få belyst områder som ikkealltid er godt nok ivaretatt i vår utdanning. Eksempelvislærer vi for lite om elevvurdering, og det er etområde EO har mye politikk og meninger om.Elevorganisasjonen kom tidligere i vinter ut med enbok med tittelen ”Elevvurdering i skolen – grunnlagfor kulturendring”, hvor de har fått ulike fagpersonertil å redegjøre for alternative vurderingsformer. Derblir det også lansert et alternativ vurderingssystemtil karakterer slik de blir satt i dagens skole.– Dette er en spennende bok som vil være medå påvirke fremtidens debatt om elevvurdering, spårBerg Jacobsen.– Elevorganisasjonen vil ha et system for elevvurderingsom fremmer læring, derfor trenger vi mer ennbare karakterer. Vurderingene slik den er i dag stemmerheller ikke overens med prinsippet om tilpassetopplæring, slå Mohn Herberg fast.Samarbeid lokaltDet er flere områder innenfor dagens skolesystem hvorPedagogstudentene og Elevorganisasjonen har godemuligheter for samarbeid. Elevvurdering er alleredenevnt, men i praksisfeltet her det åpnet seg nye områderfor samarbeid. Spesielt nå når Elevtinget vedtokat også ungdomsskoler skal kunne søke om medlemskapi Elevorganisasjonen.20 under utdanning 1 • 2007

Stemmeavgivning på Elevtinget 2007– Det bør være mulig å starte dialoggrupper på deenkelte øvingsskolene mellom representanter fraPedagogstudentene, Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundeti forhold til praksisfeltet. Dette er tiltak mankan legge til rette for lokalt, eksempelvis i forkant avlærerstudentenes praksisperiode. På denne måten kanman klargjøre lærerstudentenes, øvingslærernes ogelevenes forventninger. I etterkant er det naturligat man samles igjen, og har en felles evaluering hvoralle får komme med innspill, sier Mohn Herberg.Hun ønsker seg også at man fra nasjonalt holdsamles og utarbeider retningslinjer og tanker for hvaman ønsker å få ut av praksis, og hvordan man på bestmåte kan ha en dialog mellom de berørte gruppenesom sikrer dette:– Elevorganisasjonen vet hva elevene krever av sinutdanning, på samme måten som PS vet hva lærerutdanningengir. Dersom vi sammen kan finne uthvordan vi legger til rette for en lærerutdanning somstår i samsvar med elevenes krav kan vi komme etlangt skritt på vei i å skape verdens beste skole.Hun får full støtte av Berg Jacobsen:– Praksisfeltet er en viktig del av lærerutdanningen,og det er PS sitt mål at studentene skal få mest muligut av praksisperioden. Det er derfor viktig at vi brukerde kontakter og naturlige samarbeidsorganisasjonenevi har, slik at dette området får utnyttet det potensialetdet har for å gi lærerstudentene god kvalitet i utdanningen.Det ser altså ut som det både er vilje og ønske omet fremtidig samarbeid, hvor man finner klare målsetningerhos alle parter om å skape verdens beste skole.Ønsker du å vite mer om dette, eller engasjere deg innenfor dette feltet, kan du ta kontakt medPS-kontoret på telefon 24 14 22 90, eller sende en E-post til ps@utdanningsforbundet.no.under utdanning 1 • 200721

22 under utdanning 1 • 2007

Bevissthet omskikkethetsvurderingDet er blitt innført karakterkrav for å komme inn påallmennlærerutdanninga, henholdsvis karakteren 3i norsk og matte samt 35 skolepoeng. Intensjonen bakdette var å sikre mer kompetente og motiverte søkeretil utdanninga og å øke rekrutteringen.Tekst: Inger Marie KleppanPedagogstudentene i Utdanningsforbundet har tidligerevært imot at det skulle innføres karakterkravtil allmennlærerutdanninga, og landsstyret sendteut en resolusjon i den forbindelse. Der understrekesdet at utdanningene skal ha så høye krav og være sågode i seg selv, at personer som ikke har tilstrekkeligmed kunnskaper og ikke er skikket, automatiskfaller bort fra studiet. Når karakterkravet likevelble innført, ble det behov for å utvide politikkenpå området.Ved landsmøtet på Elverum 22.-25.mars i årjobbet PS blant annet med et manifest om krav tilstudenter i utdanning, og det var debatt om opptakskrav,og hvilken politikk landsmøtet ønsker atPS skal ha på dette området framover. I debattenuttrykte noen at PS fremdeles først og fremst børjobbe for høyere krav i utdanninga for å heve denskvalitet og status, og at opptakskrav dermed ikkeskal være nødvendig. Manifestet om krav, som blevedtatt på møtet, inneholder ønsker PS har omkrav utdanningsinstitusjonene skal stille sinestudenter. Den har bakgrunn i NOKUT-rapporten,hvor det kommer fram at utdanningsinstitusjoneneønsker at studentene skal si ifra om hvilke krav deønsker i utdanninga. Mange av delegatene vedlandsmøtet ønsket intervju som opptakskrav framforkarakterkrav. Et intervju vil kunne fange opp søkeresmotivasjon for utdanninga, og kanskje gi innsikt ihvorvidt en person er skikket til å bli lærer eller ikke.Hva er skikkethet?Å være skikket til å bli lærer innebærer å ha en helhetligfaglig, pedagogisk og personlig kompetanse i samsvarmed profesjonen. I et rundskriv har regjeringensatt opp kriterier det skal bli tatt utgangspunkt i veden slik vurdering. Blant disse kriteriene er evneneller viljen til å vise omsorg, ha oversikt over og ledelæringssituasjoner, skape et godt miljø, være en rollemodell,samt samarbeid og kommunikasjon, selvinnsiktog atferd i veiledning.Når man er i tvil om en person er skikket til å blilærer, kan man sende inn en tvilsmelding der manbegrunner tvilen. Man har ikke anledning til å væreanonym. Saken kan ende opp i skikkethetsnemnda,hvor studenten man er i tvil om, kan bli foreslått utestengtfra lærerstudiet i inntil tre år. Det er ikke slikat personen kastes ut av utdanninga uten videre. Haneller hun skal bli kalt inn til samtale og motta veiledningi henhold til valg av utdanning, og oppfølging ihenhold til en eventuell utvikling og modning når entvilsmelding mottas. Studenten kan bli veiledet utav studiet uten at saken kommer opp i skikkethetsnemnda,hvor en eventuell utestenging fra studietkan bli innstilt. >>>under utdanning 1 • 200723

Bevissthet omskikkethetsvurdering, forts.>>>Veiledning og oppfølging av studenten kan ogsåinnvirke positivt ved at den gir rom for refleksjon ogutvikling.Når studenter ikke er faglig skikket til å bli lærere,skal de gjennom en helhetlig vurdering med utgangspunkti de faglige kravene i utdanninga sorteres ut.Det pedagogiske kan vurderes dels gjennom fagligekrav, dels i praksis. Den personlige delen setterpreg på de to andre, men er samtidig mye mer,og det er vanskelig å gripe fatt i, sette ord påog vurdere i samsvar med skikkethet. Når manopplever en person som ikke skikket på detområdet, vil det være så godt som umuligå gjøre noe med det uten å såre personen,fordi det handler om hans eller hennes personlighet.Denne siden ved en person er vanskeligå vurdere gjennom faglige krav og delvisvanskelig i praksis også. Det er her, på dettevanskelige området hvor man risikerer å sårepersonen, at det trengs at noen tar ansvar ogleverer en tvilsmelding. Det er lettere å la detvære og heller vente på at noen andre skaloppdage det og ta ansvar. Vi forventer ofteat en øvingslærer, en faglærer eller administrasjonenved utdanningsinstitusjonen skalse det og ordne opp. Hvor stor er egentligsannsynligheten for at det skal skje?Studenter kjenner studenter bestFaglærerne møter sitt kull med eksempelvis80 studenter, kanskje fem timer annenhveruke over ett år. Hvordan skal de klare å få sågod kontakt med hver enkelt student at defår innblikk i deres personlige skikkethet ogutvikling? Øvingslærerne er med studentenei 3-4 uker, og etter endt praksisperiodetrenger de ikke å se noe mer til dem.Administrasjonen ved utdanningsinstitusjonenhar ofte en studieleder som ønskervelkommen til studiestart, er innom og girpraktisk informasjon en gang iblant, ogikke har ikke videre tett kontakt medstudentene.Vi kan se i NOKUT-rapporten atøvingslærere ofte føler seg alene om åvurdere en students skikkethet, men bådeøvingslærere og fagansatte er pliktige åsende inn tvilsmelding hvis de mener deter grunnlag for det. Øvingslærere kan strykestudenter i praksis, men det er få utdanningsinstitusjonersom har retningslinjer for det.De fleste øvingslærere vil heller veiledestudenter ut av studiet enn å stryke dem, men det finnesikke noen tall på hvor mange som blir veiledet ut.NOKUT har innhentet statistiske data fra utdanningsinstitusjonene,og kommenterer at det relativt sjeldenforekommer tvilsmeldinger og saker i skikkethetsnemnda.Det stilles spørsmålstegn ved om skikkethetsvurderingener tilfredsstillende.I tillegg er økonomi en faktor som spiller inn forutdanningsinstitusjonene. Med tanke på den finansieringsmodellenvi har av studiet i dag, er det fordelaktigå beholde flest mulig studenter siden utdanningsinstitusjonenblir tildelt midler for hver enkelt student sombestår. Dette tjener ikke til kvalitet i utdanninga og påuteksaminerte lærere. Hvordan skal vi få bedre kvalitetpå lærerutdanningene med dette som utgangspunkt?Jeg tror det er viktig at vi som studenter blir merbevisst på dette. Vi kan ikke la hvem som helst seilegjennom utdanningene til yrkene som er med på å tavare på og oppdra framtidas voksne. Vi møter våremedstudenter og samarbeider med dem på skolen, utei praksis, møtes i fritida, og får en mer helhetlig oppfatningav hverandre enn hva faglærere og øvingslærerehar mulighet til å få. Vi er nødt til å stille oss selvnoen spørsmål når vi er i tvil. Vil vi ha denne personensom en kollega? Vil vi sende våre egne barn til dennepersonen? Vil vi at denne personen skal være med påå oppdra neste generasjon?Det handler ikke om hva den personen måtte tenkeom deg hvis du leverer en tvilsmelding! Det er nemligikke deg det handler om. Personen det er tvil om harførst og fremst en jobb å gjøre med seg selv. Det handlerom å hjelpe personen til å finne en retning som idet lange løp vil være bedre for vedkommende og derundt han eller henne. En person kan over tid og gjennomveiledning utvikle seg og modnes i samsvar medutdanninga og yrket, men vi må vurdere hvor lang tidman skal gi en person til dette. Det vil være trist foren person som er ferdig utdannet eller allerede harfullført flere år av studiet å få beskjed om eller å oppleveat man ikke fungerer i yrket, og så måtte finne enny retning, ta opp mer studielån og gå enda flere årpå skole.Vi må ta ansvar!Det er vi som opplever våre medstudenter helhetlig.Ønsker vi å kvalitetssikre lærerutdanningene må viikke være redde for å være de som tar initiativ ogansvar! Vi er de rette personene til å skape bevissthetrundt dette, og ta saken i egne hender. Vi er Pedagogstudentenei Utdanningsforbundet. Vi skal bli lærere– vi vil ta ansvar! •24 under utdanning 1 • 2007

PedagogstudentenesarbeidsutvalgValgkomiteenPå landsmøtet i mars ble det valgt nyestudentrepresentanter til arbeidsutvalget.Her presenteres sittende arbeidsutvalg:På landsmøtet i mars ble det ogsåvalgt representanter til valgkomiteen.Her presenteres disse:Stine Christensen Holteter 24 år, og går på allmennlærerutdanningenved Høgskolen i Sør-Trøndelag.Charlotte Lassesener 28 år, og går påallmennlærerutdanningenved Høgskolen i Tromsø.Jahn-Ove Johansener 24 år, og går på førskolelærerutdanningenved Høgskolen i Bergen.Kjell Hoemer 28 år, og studerer pedagogikkved Universitetet i Tromsø.Anne Høy Horsberger 23 år, og tar lærerutdanningved Universitet i Bergen.Maren-Audhild Østvolder 25 år, og går påallmennlærerutdanningenved Høgskolen i Hedmark.Fullfører du studiene våren 2007?Gå ikke glipp av et års gratis medlemskap i Utdanningsforbundet med alle rettigheter! Alle som har fullførten pedagogisk utdannelse har rett på gratis medlemskap i Utdanningsforbundet det første påfølgende skole-/barnehageåret etter endt utdanning. Gå inn på www.utdanningsforbundet.no og logg deg inn på ”din side”eller trykk deg inn på valget ”medlem” og send endringsskjema til Utdanningsforbundet.Endring av adresse? For de av dere som skal fortsette somstudentmedlem – husk å melde adresseendringer til Pedagogstudentene.Fyll ut skjema på www.pedagogstudentene.no ogmeld inn adresseendring slik at opplysningene om deg er korrekt.Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo.Tlf. 24 14 22 90. Faks 24 14 22 91. ps@utdanningsforbundet.no www.pedagogstudentene.no