Last ned - Innomed

1SLUTTRAPPORTForprosjekt:Demens – Gjenfinning og sporing av effekter15. november 2011

InnoMed, Helsedirektoratet v/SINTEF Helse, Olav Kyrres gt. 9, 7465 TrondheimTelefon: +47 930 59 050, Telefaks: +47 93 07 08 00, www.innomed.no2

2 Innholdsfortegnelse1 Sammendrag ........................................................................................................................... 32 Innholdsfortegnelse ................................................................................................................ 43 Innledning ............................................................................................................................... 54 Bakgrunn om demens ............................................................................................................ 55 Målsetting ............................................................................................................................... 66 Metode ..................................................................................................................................... 66.1 Organisering ................................................................................................................... 66.2 Behovskartlegging .......................................................................................................... 66.3 Teknologikartlegging ..................................................................................................... 76.4 Konseptutvikling ............................................................................................................ 77 Resultater ................................................................................................................................ 87.1 Behovskartlegging .......................................................................................................... 87.1.1 Hva er problemet - hva leter vi etter? ................................................................. 87.1.2 Sporing av personer med demens ....................................................................... 87.1.3 Ulike anvendelser – i hvilke situasjoner leter vi og hva er konsekvensene? ...... 97.2 Teknologikartlegging ................................................................................................... 107.2.1 RFID teknologi ................................................................................................. 117.2.2 Ultralyd ............................................................................................................. 137.2.3 Infra rød teknologi ............................................................................................ 137.2.4 Global Positioning System (GPS) .................................................................... 147.3 Konseptutvikling .......................................................................................................... 157.3.1 Produktkonsepter .............................................................................................. 167.3.2 Tjenestekonsepter ............................................................................................. 187.3.3 Andre ideer ....................................................................................................... 197.4 Industrielle partnere og organisasjoner ........................................................................ 207.5 Videreføring av nye prosjekter – ”Trygge Spor” ......................................................... 208 Konklusjon............................................................................................................................ 239 Referanselitteratur ............................................................................................................... 2410 Vedlegg .................................................................................................................................. 25Vedlegg 1: Idèskisser .................................................................................................................Vedlegg 2: Presentasjon fra Idédugnad – RFID ........................................................................Vedlegg 3: Presentasjon fra Idédugnad – Ultrasound IPS/RTLS ..............................................Vedlegg 4: Presentasjon av behovskartlegging .........................................................................4

3 InnledningInnoMed 1 , i regi av Helsedirektoratet og Innovasjon Norge, har valgt demens som ett av sinesatsingsområder for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren og har startet opp flere prosjekter innenområde demens. På vegne av InnoMed og i samarbeid med GERIA, gjennomfører live|work ogSINTEF forprosjektet ”Demens – Gjenfinning og sporing av effekter”.Vi ønsker å rette en spesiell takk til personene med demens og pårørende som har tatt seg tid og deltsine erfaringer og historier med oss. Videre tusen takk til ansatte og fagpersoner i GERIA, Nasjonaltkompetansesenter for aldring og helse, Manglerudhjemmet, Villa Enerhaugen, Abilsø- bo ogrehabiliteringssenter, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Pårørendeskolen i Oslo og frivillige fraDemensforeningen i Nordstrand/Østensjø som har bidratt med uvurderlig erfaring og kompetanse påområdet demens.4 Bakgrunn om demensDemens 2 er et syndrom som skyldes sykdommer etter skader som primært påvirker hjernen, somvanligvis er av kronisk eller progressiv karakter, kjennetegnet ved svikt i en rekke høyere kortikalefunksjoner som hukommelse, orientering, evne til å oppfatte og tenke, innlæring, språk, regning ogdømmekraft. Den kognitive svikten er ledsaget av svikt i emosjonell kontroll, sosial adferd, endretpersonlighet eller motivasjon. Det forlanges at den kognitive svikten, spesielt redusert hukommelsehar ført til tap av evne til dagliglivets aktiviteter, eller influerer på sosialt liv. Sykdommen opptreroftest i høy alder og utvikler seg som regel gradvis, og forløpet varierer fra person til person.Alzheimer er den hyppigste av de ulike demenstilstandene og omfatter nesten 60% av personer meddemens 3 . I dag er det anslagsvis 24 millioner 4 mennesker på verdensbasis som i større eller mindregrad er rammet av en demenssykdom, og det er forventet at antall personer med demens vil fordoblesinnen 20 år. I Norge er det rundt 70 000 3 personer med demens, og hvert år rammes rundt 10 000personer av sykdommen. Om man inkluderer pårørende regner man med at om lag 300 000 personerer berørt av sykdommen direkte eller indirekte. Dette gjør demens til et tema med økende nasjonal ogglobal interesse.På grunn av den demografiske utviklingen med flere eldre i befolkningen, blir det også flere som fårdemens. Demenssykdommene er sjeldne hos 50-åringer, men øker i forekomst fra 65-70 års alder, ogfinnes hos 15-20 prosent av personer over 75 år 3 . Yngre mennesker kan også rammes, og personermed demens under 65 år, betegnes som yngre personer med demens.Personer med demens er den største diagnosegruppen blant brukerne av de kommunaleomsorgstjenestene. Videre er demens den lidelsen som fører til flest år med alvorlig funksjonstap påslutten av livet og krever mest ressurser av den kommunale omsorgstjenesten 5 , 6 . Sykdommenframstår oftest i kombinasjon med andre lidelser og funksjonstap, og gir et sammensatt sykdomsbildemed behov for ulike typer tjenester.1 http://www.innomed.no/, InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren,2 Engedal, K og Haugen, P K (2006), Demens – Fakta og utfordringer av Forlaget Aldring og helse3 http://www.nasjonalforeningen.no/no/Demens/Om_demens/4 Ferri CP, Prnce M, Brayne C et al. Global prevalence of dementia: a Delhpi consensus study. The Lancet, Vol 366; 17/24/31, 2005.5 http://www.helsedirektoratet.no/helseogomsorg/demensplan_2015__den_gode_dagen__1328646 http://www.helsedirektoratet.no/helse_omsorg/fagnytt/_glemsk__men_ikke_glemt__1328845

5 MålsettingHovedmålsettingen med prosjektet har vært å utvikle konsepter for gjenfinning og sporing av effekterog gjenstander som kan bidra til en enklere og tryggere hverdag for personer med demens, pårørendeog personalet i hjemmetjenesten, på aktivitetssenter og på sykehjem.Prosjektet gjennomføres ved å kartlegge brukerbehov og eksisterende teknologiske løsninger, utvikleløsningskonsepter og identifisere aktuelle industribedrifter som settes i kontakt med aktuellebrukermiljøer for utvikling og utprøving.Prosjektet har hatt følgende delmål: Beskrive behov knyttet til gjenfinning og sporing av effekter både i hjemmet og på institusjon Kartlegge eksisterende teknologiske løsninger for gjenfinning og sporing av effekter Utvikle løsningskonsepter for gjenfinning og sporing av effekter Identifisere industrielle partnere og aktuelle brukermiljøer for utvikling og utprøving av nyeløsninger og videreføring gjennom et hovedprosjektProsjektet skal resultere i nye løsningskonsepter for gjenfinning og sporing av effekter og gjenstandersom kan utvikles videre gjennom nye hovedprosjekter.6 Metode6.1 OrganiseringArbeidet er gjennomført i samarbeid med GERIA, InnoMed, live|work og SINTEF Teknologi ogsamfunn, avd. Helse.Prosjekteier:Prosjektleder:Prosjektdeltakere:Ressursgruppe:GERIA - Oslo kommune v/ leder Solfrid Rosenvold LyngrothInnoMed v/ seniorforsker Tone Øderud, SINTEF avd. Helse,live|work v/ designer Are Hovland Nielsen og designer Anders KjesethValdersnesNasjonalt kompetansesenter for aldring og helse v/ forsker Torhild Holthe,ergoterapeut/ konsulent Sidsel Bjørneby, leder Inger Hagen, Forget-me-not6.2 BehovskartleggingBehovskartleggingen bygger videre på resultatene fra Forstudie Demens 7 og er gjennomført ved brukav kvalitative metoder. Hensikten har vært å sikre at utvikling av nye produkter og tjenester erforankret i reelle brukerbehov, både uttalte og ikke-utalte brukerbehov. Det er viktig å dokumentereinformantenes egne erfaringer og opplevelser og kunne sette seg inn i situasjonen og forstå omfangetog viktigheten av hvordan hverdagen er for personer med demens, deres pårørende og personalet ihjemmetjenesten, på aktivitetssenter og på sykehjem.Informantene har vært pårørende, personer med demens i en tidlig fase av sykdommen sammen medpårørende, personalet i pleie- og omsorgssektoren, på aktivitetssenter og på sykehjem. Det ergjennomført semi-strukturerte dybdeintervju med en varighet på ca. 1 ½ - 2 timer og gruppeintervjumed fagpersoner. Intervju med pårørende og personer med demens er gjennomført hjemme hosinformantene, mens intervju med ressurs- og fagpersoner er foretatt på arbeidsplassen. Det er tattskriftlige notater fra hvert intervju, og ordrette utsagn er dokumentert uten fortolkning eller7 Øderud, Holbø, Storholmen (2008), Forstudie Demens, InnoMed Rapport, http://www.innomed.no/6

omskrivning. Det ble ikke stilt spørsmål ved informantenes egne erfaringer, men det ble stiltoppklarende spørsmål for å få utfyllende informasjon. I forbindelse med intervjuene ble det ogsåforetatt observasjoner. Informert samtykke ble innhentet fra alle informantene.Det er gjennomført 9 intervjuer med til sammen 13 informanter. Fire individuelle intervju med pårørende. I to av intervjuene var person med demens ogsåtilstedet. Intervju med sykepleier fra Abilsø bo- og rehabiliteringssenter Intervju med to fagpersoner/ ledere på Villa Enerhaugen i Oslo Intervjuer med ergoterapeut, to hjelpepleiere og sykepleier fra ManglerudhjemmetI tillegg er det gjennomført møter og samtaler med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse,Demensforeningen i Nordstrand/Østensjø, Pårørendeskolen i Oslo og nasjonalforeningen forfolkehelsen.Det ble utviklet egne intervjuguider med åpen spørsmål for de ulike gruppene av informanter.Eksempler på spørsmål og tema er: Hvordan oppleves dagens situasjon for personer med demens og deres pårørende? Er det ulike behov i hjemmesituasjon og på institusjon og aktivitetssenter? Hvilke muligheter har personer med demens for å opprettholde sosial kontakt og vedlikeholdeevnen til å kommunisere i dag? Hvilke hjelpemidler og tjenester er tilgjengelig og hvordan fungerer disse? Hva er ønskene til en eventuell løsning for sporing og gjenfinning av effekter? Hvordan ønsker personer med demens, pårørende og ansatte i pleie- og omsorgssektoren atsituasjonen skal bli i fremtiden?Brukerutsagn og informasjon fra dybdeintervjuene er behandlet, sortert, systematisert og analysert avprosjektgruppen for å skape et helhetlig bilde av ønsker og behov. Videre er dette presentert ogdiskutert med ressurspersoner og fagpersoner fra pleie- og omsorgssektoren.6.3 TeknologikartleggingTeknologikartlegging er gjennomført ved hjelp av søk på nettet, gjennomgang av tidligere ogpågående EU-prosjekter og gjennom samtaler og møter med norske bedrifter (Abilia AS, Sonitor AS,Cognita AS, Texi AS, Norsk Navigasjon AS) og teknologisk ressurspersoner fra norskeforskningsmiljø (SINTEF).6.4 KonseptutviklingErfaringer og informasjon fra behovskartlegging og teknologikartlegging er analysert og bearbeidetvidere gjennom en prosess for konseptutvikling ledet av live|work og SINTEF. Det ble arrangert enworkshop for idégenerering med deltakere fra pleie- og omsorgssektoren, industri, forskning ogkompetansemiljøer for å generere forslag til nye løsninger for sporing og gjenfinning av effekter.Målet med workshopen var å koble ressurspersoner med spisskompetanse innen teknologi og medlang klinisk erfaring fra pleie og omsorgssektoren for gjensidig erfaringsutveksling og generering avideer og forslag til løsninger. Idégenerering er en prosess hvor det er viktig å se på mulighetene ogikke la seg stoppe av eventuelle begrensninger, på dette stadiet. Ideene ble visualisert og beskrevetgjennom skisser til produkter og tjenester. Dette dannet videre grunnlag for utvikling av nyekonsepter for å løse noen av de utfordringene som både helsesektoren og pårørende opplever ihverdagen, og som norsk industri kan bidra til å løse ved å utvikle nye produkter og tjenester.7

7 Resultater7.1 BehovskartleggingBrukerutsagn og tilgjengelig informasjon ble systematisert og kategorisert etter tema og analysert iforhold til ulike anvendelsesområder. Behovskartleggingen avdekket at det er ulike behov avhengigav situasjonen og brukerne av løsningene.Det er en forutsetning for alle prosjekter som omfatter utvikling og utprøving av nye produkter ogtjenester for personer med demens, pårørende og helsepersonell, at etiske betraktninger og utredningav utilsiktede konsekvenser alltid vurderes nøye.7.1.1 Hva er problemet - hva leter vi etter?Behovskartleggingen hadde hovedfokus på å kartlegge behov for å spore og gjenfinne effekter oggjenstander, og listen under gir oversikt over gjenstander som informantene nevnte ofte: Nøkler Lommebøker Briller Håndvesker Høreapparat Trygghetsalarm Smykker Klokker Gebiss Medisiner Mobiltelefon Post, papir og regninger Små og harde gjenstanderFigur 1: Eksempler på gjenstanderVi (og person med demens) bruker mye tid på å finne ting. Spesielt nøkler, veske, trygghetsalarm, ogpengebok. Det finnes søkere, men disse er store og har for lav lyd – Personalet i pleie- ogomsorgssektorenNøkler er sentralt. Personer med demens er veldig opptatt av nøklene. Det hender også at de får medseg personalets nøkler - Personalet i pleie- og omsorgssektoren7.1.2 Sporing av personer med demensI tillegg til behov for sporing og gjenfinning av effekter ble behovet for sporing og gjenfinning avpersoner med demens løftet frem som et svært viktig område. Mange av informantene hadde selvopplevd å lete etter sine pårørende eller kjente noen som hadde opplevd dette. Andre hadde opplevdfrustrasjon og uro hos personer med demens som blir hindret i å gå ut enten med lukkede dører elleravledning. Et utvalg av utsagn illustrerer problemstillingene.Min kone var ute i 14 timer om vinteren bare med sommersko. Hun fikk alvorlige kuldeskader og fikkangst etter dette. - PårørendeSikkerhet må komme først. Det er etisk uforsvarlig å ikke bruke teknologi som gjør at vi finner de somroter seg bort. - PårørendeDet er ikke vondt å ligge død, men det er det er ille å ikke bli funnet. – Eldre person8

7.1.3 Ulike anvendelser – i hvilke situasjoner leter vi og hva er konsekvensene?De ulike situasjonene hvor man leter kan i hovedsak deles i to hovedgrupper; hjemme hos personmed demens eller på institusjon (aktivitetssenter og sykehjem).HjemmeFor pårørende til person med demens oppstår det stadig situasjoner hvor man må lete etter eiendelerog ting. Det fører ofte til frustrasjon og mange opplever at de bruker masse unødvendig tid og energipå å lete. Dette er tid som mange heller ville brukt til hyggelige aktiviteter og sosialt samvær.Pårørende opplever at person med demens i noen tilfeller anklager de for at ting blir borte. Viderekan også personen med demens sitte igjen med en vond følelse av tap av både funksjon og viktigeeiendeler siden de ”roter” og ikke har kontroll, mens pårørende kan bli oppgitte og frustrere. Dettekan tære på alle i en ellers vanskelig situasjon.Ting forsvant i de underligste situasjoner - Pårørende.Ting er som regel på ganske logiske steder (for dem som kjenner personen med demens) - Pårørende.Vi brukte masse tid på å lete…. – PårørendeI begynnelsen er personen med demens gjerne flau over å «rote» - PårørendePå dagsenter og sykehjemPersonalet på dagsenter bekrefter at det ofte oppstår situasjoner hvor man må lete etter nøkler, briller,lommebøker, veske, osv. Det oppstår ofte forstyrrelser og forsinker i forbindelse med fellesaktiviteterdersom noe har blitt borte, og det er vanskelig å avlede i en slik situasjon.Vi leter etter noe hver dag. Å si at dette finner vi senere er ikke noe alternativ – Personale pådagsente/sykehjem.Det kan ofte oppstå uheldige situasjoner når brukerne blir hentet både hjemme og på dagsenteret.Personalet forteller at nøklene har vært borte når brukeren skal låse seg inn hjemme og dersomdagsenteret ikke har reservenøkkel tilgjengelig eller at pårørende eller venner ikke er i nærheten, harman vært nødt til å tilkalle en vaktsentral som bryter opp døra og bytter lås. Det har også hendt atbrukerne bytter nøkler på dagsenteret for å passe på de for andre, uten at noen andre vet det.Nøkler er et mareritt – Personale på dagsenter.Personalet på sykehjem bekrefter også de bruker unødig tid på å lete etter eiendeler som tilhørerbeboerne og at det forstyrrer på fellesaktivitetene. Personer med demens kan ha en tendens til ågjemme eiendeler med det resultat at man ikke klarer å finne de igjen fordi de er godt gjemt. Atsmykker, klokker og verdifulle små gjenstander blir borte oppleves dramatisk for en beboer og ekstraleit dersom man ikke klarer å finne det igjen.Mye havner i søpla. Andre ting havner i sengetøyet – Personale på sykehjem.Det er ikke lett å finne ting, bruker masse tid på å lete - Personale i pleie- og omsorgssektorenEn dag var det en beboer som synes at gebisset passet så dårlig, og så viste det seg at hun hadde fåttfeil gebiss… – Personale på sykehjem9

KonsekvenserKonsekvensene av at eiendeler og gjenstander blir bort er som regel ikke livstruende, slik det kanvære dersom en person går seg bort og ikke finner tilbake. Følgende overskrifter er relativt ofte å se iavisene, og det kan ende med at personen ikke blir funnet før det er for sent.En større leteaksjon ble onsdag ettermiddag iverksatt etter en 86 åring.Leteaksjon etter savnet person, 77 år og dementKonsekvenser som følge av at eiendeler og gjenstander forsvinner og blir borte er at det ofte oppståruro både i familien og på dagsenter eller sykehjem. Det kan være svært forstyrrende påfellesaktiviteter, og i noen tilfeller må aktiviteten utsettes eller begrenses. Forsinkelser kan oppståfordi man må lete etter kritiske gjenstander som nøkler og lommebøker. I verste fall kan man blistengt ute fordi man ikke får låst opp døra og vaktselskap må rykke ut.Enkelte gange klarer man ikke å spore opp og finne igjen verdifulle gjenstander som er mistet, og detkan ha en økonomisk konsekvens og en følelsesmessig konsekvens som følge av tap av uerstatteligeiendeler.Utsagn og føringerFlere av informantene løftet frem viktigheten av aktiv forebygging ved å designe systemer ogorganisere hverdagen slik at man så langt som mulig forhindrer at eiendeler og gjenstander blir borteog kan avverge leting. Det er også ønskelig at eventuelle hjelpemidler som utvikles gir øktmestringsfølelse og ikke oppleves som pasifiserende. Under følger en liste med utsagn: Ønsker flere løsninger og systemer som har som mål å forhindre at ting blir borte. Viktig ådesigne løsninger og systemer som gjør at ting ikke blir borte. Aktiv forebygging – Fjerne ting som kan bli borte Hjelpemidler må ikke pasifisere folk. Hjelpemidler bør gi mestringsfølelse og økt selvfølelse Ta utgangspunkt i systemer og rutiner som finnes og som allerede er etablert. I forhold til en del av de tekniske løsningene må man basere seg på at det er pårørende oghelsepersonell som kommer til å være brukerne. Alt som ikke passer inn blir plukket fra hverandre. Det som skal brukes må integreres. Ønsker å kunne bruke teknologien for sporing og gjenfinning i kombinasjon med Smart Husteknologi. Hjelpemidler basert på språk og tekst fungerer ikke for alle Nøkler er det greit å sette en detektor på, men vanskeligere for briller og høreapparater.7.2 TeknologikartleggingDet finnes tilgjengelig ulike typer teknologi for å spore og identifisere både produkter, utstyr ogmennesker. Man kan blant annet benytte radiobølger - elektromagnetisk bølger for trådløs overføring av informasjon ultralyd - lydbølger med en frekvens som er høyere enn mennesker kan høre infrarød (IR) stråling - elektromagnetisk stråling med bølgelenger lengre enn synlig lys ogkortere enn mikrobølger. GPS til sporing av effekter og personerI kapitlene under finnes en oversikt med beskrivelse av og eksempler på de ulike teknologiskemulighetene10

7.2.1 RFID teknologiRadio Frequency IDentification (RFID) er en teknologi hvor man benytter radiobølger tilidentifisering og sporing av fysiske objekter. RFID er en teknologi som har eksistert i mange år oghar en rekke bruksområder, for eksempel sporing av forsendelser og last som transporteres,billettering ved bomstasjoner, skianlegg og kollektivtransport. Et Google søk på RFID resulterte i16.500.000 treff.Figur 2: Eksempler på bruk av RFID (Pass, smart vareflyt, offshore HMS, heiskort, sensorer påkropp, Loc8tor, post, merking)Teknologien er basert på at man benytter liten radiobrikke (Tag/Transponder) som festet til detobjektet som skal identifiseres. ”Tagen” sender ut sin unike ID som kan mottas av en leser.Det finnes ulike type radiobrikker; passive, semi-passive og aktive.Passiv RFID Tag: Uten batteri/energi kilde Mottar sin energi fra leseren Reflekterer et ID nummerSemi-passiv RFID Tag Batteri/energikilde til å drive radiobrikke/microchip Mottar sin energi fra leseren Reflekterer et ID nummer pluss andre dataAktiv RFID Tag: Med batteri/energikilde til å drive både radiobrikke/Tag og sender Mottar ikke energi, men bare informasjon fra leseren Sender tilbake informasjon til leseren (ID nummer pluss andre data) Kan registrere tilstander kontinuerlig og sende data tilbake til leserFigur 3: Eksempler på Passive og aktive RFID ”Tager”Det finnes både håndholdte RFID lesere (f.eks mobiltelefon, PDA) og stasjonære RFID lesere. Enleser kan fungere som et selvstendig system sammen med Tag’en, eller den kan kobles til endatabase/datasystem hvor informasjonen fra radiobrikken tolkes og brukes.11

Håndholdte lesere Batteri (evt. annen strømkilde) Formfaktor: Mange typer. PDA, mobiltelefoner etc.Stasjonære lesere Strømkilde (evt. batteri) strømkilde Formfaktor: Mange typer. Kortlesere, portaler etc.Figur 4: Eksempler på håndholdte og stasjonære RFID lesereEgenskaper ved RFIDRekkevidde (største avstand mellom sender og mottaker) Passiv: Mindre enn 3 meter Aktiv: 100 meter (eller mer) Radiobølger går gjennom vegger Radiobølger påvirkes av metall, væsker etc. (frekvensavhengig). ”Leting ved Tampen brenner” metoden med bruk av Passiv RFID Tag, gir mulighet forsporing innenfor en rekkevidde på ca. 3 meter.Batteri levetid Levetid for batteri til Aktiv Tag kan være opptil 10 år.Størrelse Passiv Tag er mindre og kan miniatyriseres, mens Aktiv Tag er større og krever batteri.Pris Passiv Tag er billigere enn Aktiv Tag.Passiv Tag kan miniatyriseres og festes på små gjenstander, og da blir rekkevidden for leserenmindre enn ca. 3 meter. En konsept med peiler kan f.eks benyttes til å spore gjenstander med passiveTager. Ønsker man å søke med stor rekkevidde må man benytte en aktiv Tag, og batteri og antennevil sette begrensninger for miniatyriseringen.Eksempler på bruk av RFIDTexi logistikkløsning er designet for optimal håndtering av personaltøy. RFIDbrikke sydd inn i arbeidstøy for bedre sporing og logistikk.Figur 5: Eksempel på bruk av RFID for tøylogistikk, Texi AS, www.texi.bizUnder SARS-epidemien i Asia i 2003 ble helsearbeidere og pasienter på et sykehus i Singaporemerket med RFID-brikker for å forhindre sykdomsspredning gjennom muligheten til å spore opphvem som hadde vært i kontakt med personer som senere fikk påvist sykdommen.http://www.teknologiradet.no/FullStory.aspx?m=104&amid=494Nyttige lenker for RFID: www.rfid-rnet.com, www.rfidlab.no12

7.2.2 UltralydNorge har lang erfaring med bruk av ultralyd i ulike væsker, og norske forskningsmiljøer og bedrifterer i front teknologsk i forbindelse med bruk av ultralyd til medisinsk avbildning og måling avblodstrøm.Luftbåren ultralyd er en aktiv teknologi og omfatter en ultralyd brikke/ Tag som festes på objektetman ønsker å spore og som sender signaler til en mottaker.Figur 6: Eksempler på ultralyd brikke/Tag (to til venstre) og mottakere (to til høyre) fra SonitorEgenskaper ved ultralyd Går ikke gjennom vegger, vinduer, tak og gulv Ingen fare for elektromagnetisk stråling Krever ikke «line of sight» mellom sender og mottakerEksempler på bruk av ultralydSonitor Technologies ble grunnlagt i 1997 og forretningsideen var å identifisere pasientjournaler isykehus (Ref Vedlegg 3). I dag er Sonitor et utviklingsmiljø som leverer teknologi til ulikeanvendelser. Sonitor Technologies benytter ultralyd til lokalisering og sporing innendørs.Sonitor har valgt å bruke luftbåren ultralyd med digital signalprosessering for å lokalisere gjenstanderog personer innendørs, istedenfor infrarød teknologi eller RFID. Bedriften utvikler og leverer etsystem kalt Ultrasound Identification (USID). Systemet er blant annet benyttet på en rekke sykehus iUSA til sporing av pasient inne på sykehuset. USID kan benyttes både til falldetektor og sporing avpersoner i hjemmet. Systemet forutsetter at det er montert mottakere i hver rom.Lenker Sonitorwww.sonitor.com7.2.3 Infra rød teknologiInfrarød (IR) teknologi benytter infrarøde frekvenser istedenfor de lavere radiofrekvensene. Envanligere bruk av IR er i fjernkontroller for TV-apparater etc. IR-basert dataoverføring brukes ofte inærkommunikasjon mellom data-utstyr for eksempel trådløs mus og tastatur.IR signaler krever fri sikt mellom sender og mottaker og kan ikke gå gjennom vegger.13

7.2.4 Global Positioning System (GPS)Sporing eller bestemmelse av grafisk posisjon kan gjøres ved bruk av f.eks Global PositioningSystem (GPS) eller Global System for Mobile Communication (GSM). I dag finnes f. eks GPSløsningersom kan bæres på kroppen, legges i jakkelommen eller i vesken eller festes på en rullator,rullestol eller plasseres i en bil eller båt.Figur 7: Prinsippskisse for GPSGPS er satellittbasert posisjoneringsteknologi som benyttes uteog fungerer i hovedsak ikke innendørs. GSM benyttermobilnettet for posisjonering. Det er en forutsetning at enhetensom skal posisjonsbesestemmes befinner seg innenfor etområde med mobildekning.GPS-enheten finner sin posisjon ved kommunikasjon tilsatellitter. Fri sikt til minimum 3 satellitter er påkrevd for å giposisjon. Jo flere satellitter jo mer nøyaktig blir posisjon. Iåpent lende er nøyaktigheten på 1 meter. Innendørs vil GPSposisjonkunne ha store avvik (100-200 meter) pga. dårlig sikttil satellitter.GPS-enheten kommuniserer sin posisjon til andre mottakere over det vanlige mobil-telefon nettet, viakommunikasjon med GSM basestasjoner. Enheten må ha SIM-kort og mobil-dekning for at den skalkunne fungere for sikker sporing av personer.Tabell 1: Eksempler og et lite utvalg av GPS-enheter som er hentet fra ”Trygge Spor” SINTEFRapport A20663. Utfyllende lister og informasjon finnes i SINTF Rapport A20663Navn /Produsent Markedsføres mot Funksjoner Annen informasjonSafeTracker/OnSat AS (norsk)www.on-sat.noFestes rundt hals eller ibelte.Pris rundt 2000 kronerFlåtestyring,tyverisikring av båt/bilsamt sporing avpersoner medsikkerhets-behov Alarmknapp Lytte-funksjon (enveis) Sonevarsling Sporing via mobil ogvia web.Må lades hvert døgnTestet i forstudien Tryggespor mai - september 2011SafeCall ApS(dansk)www.safecall.dkUtviklet for brukeremed demens Alarmknapp Lyttefunksjon medto-veis tale Knapp for oppringingtil fastprogrammertnummer. Sporing: viamobiltelefon ellerweb.Festes i beltet eller rundthalsen.Lades hvert 3 døgn, entenved kablet tilkobling ellerved at hele batteriet byttes.SafeCall har flere hundre avsine enheter i drift hoshjemmeboende og påsykehjem i Danmark14

Navn /Produsent Markedsføres mot Funksjoner Annen informasjonShepherd Tracker forAndroid/Tellu AS(norsk)www.tellu.noSporing av personer App som kan lastesned på Androidtelefoner Alarmknapp medmer.Data fra appen integreres ITelenor Object’s Shepherdplatform kan aksesseres viadenne via avtale medTelenor Objects.HOLUX GPS tracker 005/HOLUXwww.holux.comSporing av personer Vanntett klokke medsikkerhetslås Sonevarsling utenforoppsatt sone Sporing viamobiltelefon (sms)Batteri-levetid: 60 timer med15 minutters trackingintervallMicrotrackerwww.microtracker.dkTracking av ting ogpersoner Sporing via mobileller web4 dagers batterilevetidStørrelse: ”som enfyrstikkeske”Vekt ca 40 gram7.3 KonseptutviklingMålsettingen var å identifisere ulike forslag til løsninger på utfordringer som helsesektoren ogpårørende opplever i hverdagen, og som norsk industri kan bidra til å løse ved å utvikle nyeprodukter og tjenester. Dette kan gjøre at personer med demens, pårørende og personell i pleie- ogomsorgssektoren får en tryggere og enklere hverdag, samtidig som det gir verdiskapning for norskebedrifter.Resultatet av prosessen ble mange interessante og nyttige diskusjoner som følge av at aktører frahelsesektoren, kompetansemiljøer og norske bedrifter satt sammen og utvekslet kunnskap ogerfaringer. Utveksling av ideer og erfaringer om både behov og teknologiske muligheter er viktig forå utvikle nye løsninger.Det er utviklet 22 forslag til nye konsepter som er en kombinasjon av produkter og tjenester. Mangeav forslagene er for pårørende og personell i pleie- og omsorgssektoren som er sammen med personermed demens. De ulike konseptene har varierende innovasjonsgrad og ulik risikoprofil med hensyn tiltekniske og organisatoriske gjennomføring. Partnere fra pleie- og omsorgssektoren og norsk industrihar deltatt i samarbeidet og InnoMed har spilt en viktig rolle ved å etablere samarbeid mellom ulikepartnere (offentlige, private, forskning) som tidligere ikke har jobbet sammen og bidratt medkompetanse.Alle ideene fra Idédugnaden er sorter og analysert og detaljerte skisser og beskrivelser av konseptenefinnes i Vedlegg 1.15

7.3.1 ProduktkonsepterBåde i hjemmet og på institusjon kan teknologi som i en eller annen form har sendere, mottakereog/eller søkere bidra til å gjøre det lettere og mindre tidkrevende å finne igjen ting som blir borte. Detfinnes allerede noen løsninger på markedet i denne kategorien. Vi antar også at det vil være mulig åbruke denne typen teknologi til å forhindre at gjenstander blir borte i første omgang. I deetterfølgende avsnittene er det gitt eksempler på utvalgte utsagn, ideer og skisser som baserer seg påbruk av RFID eller ultralyd. Ytterligere ideer og konsepter finnes i Vedlegg 1.Utsagn: Løsninger eller gjenstander som lager lyd «BIP» Løsningen leser opp hvilket rom ting er i Lysblink som alternativ til lyd Ringer til gjenstaden slik man ringer til mobilen for å finne den Påminnelsesfunksjon – Har du husket … før du går ut? Viktig å kunne lokalisere kostbart utstyr på sykehjemRFID HotspotsEn løsning basert på RFID for å finne verdifulle og viktige gjenstander i hjemmet. Løsningenbetinger at man har 3 sendere for å kunne angi posisjonen til gjenstanden som er merket med enRFID brikke/Tag.16

«Sniffer – Tampen brenner»Bruk av egen RFID søker eller mobiltelefon med RFID leser (eks Nokia) til å finne objekter som ermerket med Passiv RFID Tag. Kan benyttes både på institusjon og hjemme.Gjenfinning via TVenForslag om å bruke TVen for dette er kjentteknologi (selv om det ofte er vanskeligfor personer med demens å bruke de ulikefjernkontrollene). Fint om man kan få tilen enkel måte å bruke TVen på tilgjenfinning og sporing. Idé om å utvikle et«lokator» system med TV sombrukergrensesnitt.Andre anvendelser av TV; legge innfotoalbum på TVen.Varsellampe i søplebøtte eller i dørkarmVed å merke alle eiendeler og tøy med en liten RFID brikke og montere en leser på f.eks søppelbøttaeller dørkarmen så vil man kunne registrere og få et varsel om verdifulle eiendeler ved en feiltakelsehavner i søppelbøtta eller blir tatt med ut av døra.17

7.3.2 TjenestekonsepterBåde pårørende og pleie- og omsorgspersonell har, basert på erfaring, utviklet store og små smarteløsninger, strategier og systemer for å forhindre at gjenstander blir borte og for å finne igjengjenstander som blir borte. Vi antar at det finnes et potensial i å samle disse løsningene og utviklesystemer for å distribuere denne informasjonen. På de etterfølgende avsnittene finnes utvalgte skissersom tar utgangspunkt i at en tjenesteleverandør samler, systematiserer og distribuerer innhold.Ytterligere skisser finnes i Vedlegg 1. De fleste av løsningene kan tilrettelegges slik at de kan brukesbåde av privatpersoner og pleie- og omsorgspersonell.Rutiner og strategier for å mester hverdagen «Vi spør ofte etter ekstranøkkel for å ha i reserve» «Vi vet som regel hvor brukerne pleier å legge nøklene» Aktiv forebygging – Fjerne ting som kan bli borte Kunne ha egne ting som han fikk lov å rydde Strategi – Å ha få løse ting Systematiser og planlegger! Tilpasset planløsning i hjemmet «Vi må gå gjennom toalettet for å komme inn påsoverommet» Bygge videre på rutiner fra før sykdommen som gjør det lettere en stund Følger bare rutinene hans baklengs og leter der han har gått«Ekspertkonsulenter - Trygge hjem konsulenten».«Ekspertkonsulenter» kommer hjem til dere og hjelper til med forebyggende tiltak og praktiske råd.Kan gjøres i kommunal regimed standardiserte verktøy.Det er viktig medstandardisert verktøy.Forebyggende Team ellerInnsatsteam finnes i noenkommuner, og de kunnegjennomført en kartlegging.Kan kobles til «sikkerhet ihjemmet»-sjekkKonsulentene må hakompetanse om- demens- teknologiskemuligheterOpplæring av konsulenteneer viktig. Opplæring og kurskan også gis tildemenskoordinatorer.18

Nettsider med informasjon –Finn.no/DemensNettside med gode råd og tips for ågjøre livet enklere for personer meddemens.«Finn.no/Demens» for design av en godbolig for personer med demens. Viderekan nettsiden også gi forslag tilaktiviteter, reiser, kulturtilbud,hjelpemidler, osvDagsplanleggerFjernstyrt dagsplanleggere finnes. Kan den brukes til å forebygge hendelser og til få råd og hjelp forgjenfinning og sporing dersom ting blir borte?Det kan være mulig å bruke noe av det som finnes av hjelpemidler for kognitiv støtte, f.eksMEMOplanner (Abilia AS).7.3.3 Andre ideer Bleie med chip for å registrere fuktighet på natta når en bruker sover. Lav pris på bleie medchip er en forutsetning for at det skal tas i bruk. GPS i sko og tøflerFlere av konseptene utfyller hverandre og kan kombineres. Litteraturgjennomgang og informasjon fraaktuelle bedrifter viser at det finnes tilgjengelige løsninger og hjelpemidler for flere av konseptene.For eksempel finnes det elektroniske planleggere og kalendere som bidrar til å strukturere dagene ogholde orden på avtaler, og disse produktene er ikke vurdert for prototyping av løsninger.Videre finnes det ulike GPS løsninger for å lokalisere personer med demens som ikke selv klarer åorientere seg og finne veien hjem alene. Felles for GPS løsningene er at en pårørende eller ansvarligpleie- og omsorgsperson til enhver tid må passe på at personen med demens har med seg enheten, atden er slått på, ferdig ladet, osv. Det er behov for å tilpasse teknologien til brukere med demens.For at løsningene skal kunne benyttes av personer med demens må teknologi må være veldig enkel åbruke for personer med demens, og den bør i mange tilfeller slå seg på automatisk ved behov.Det finnes mange produkter og løsninger, og utfordringen er å ta i bruk og integrere de ulikeløsningene og tilpasse teknologien og tjenestene til personer med demens. Brukergrensesnittet måvære svært brukervennlig og enkelt og i mange tilfeller kan ”ett knappetrykk være ett for mye”.Videre viser forprosjektet og andre prosjekter at ved ta i bruk nye løsninger kan kommuner, frivilligeog private tjenesteleverandører organisere enkelte oppgaver på en annen måte. Dette gir både nyemuligheter og nye utfordringer.19

7.4 Industrielle partnere og organisasjonerDet finnes flere ulike bedriftspartnere som leverer og kan videreutvikle produkter eller tjenester ogdet finnes også nye interessante bedrifter og tjenesteleverandører. I forbindelse med forprosjektet”Demens – Sporing og gjenfinning av effekter” har Abilia, Sonitor Technologies ogNasjonalforeningen for folkehelsen bidratt aktivt på workshops og møter.Abilia utvikler, produserer og selger hjelpemidler for mennesker med funksjonsnedsettelser innenområdene kommunikasjon, kognisjon og varsling. Abilia er en sammenslåing av norske FalckIgel ogsvenske Gewa og er etablert i Sverige, Norge og Danmark. Abilia eksporterer sine produkter til over20 ulike land.Sonitor Technologies utvikler og produserer et innendørs posisjoneringssystem (IPS) basert påultralyd for å følge og identifisere både produkter og personer innendørs. Systemet er tatt i bruk i ca.40 installasjoner og dette inkluderer sykehus i USA, Nederland, Nord-Irland og Norge. På sykehusbenyttes løsningene til Sonitor til sporing av utstyr og pasienter. Teknologi fra Sonitor kan ogsåbrukes til falldetektor. Sonitor har en egen satsing på omsorgssektoren og er interessert i å vurdereom deres teknologi kan tilpasses og anvendes innen området demens.On-Sat AS har produkter for sporing og gjenfinning av både utstyr og personer med demensutendørs. On-Sat har en håndholdt GPS- enhet som kan spores via PC med tilgang til Internett ellervia mobil telefon og sms.Telenor Objects AS vist interessert for bruk av GPS og andre sensordata til sporing av personer meddemens eller kognitiv svikt. Telenor Objects AS tilbyr en tredjeparts sensorplattformtjeneste kaltShepherd. Leverandører av sensorer kan tilpasse sine sensorer til Shepherd plattformen, gjennom etdefinert API (Application Programming Interface). Leverandører av applikasjoner kan utvikle sinebrukerapplikasjoner og abonnere på sensordata fra plattformen via et tilsvarende API, uten selv åmåtte integrere selve sensoren. Dataformatet for sensordata er standardisert slik at data fra ulikesensorer fremstår som om det var på samme dataformat, og dette kan forenkle utviklingen av nyeapplikasjoner.Det finnes andre nye norske miljøer som har teknologi som sannsynligvis kan videreutvikles ogbenyttes i forbindelse med hjelpemidler for personer med demens, pårørende og helsepersonell. TexiAS er en liten norsk bedrift som har utviklet et system for effektivisering av tøylogistikk basert påbruk av RFID.Det finnes videre nye tjenesteleverandører som f.eks frivillige organisasjoner, pårørendeforeningerog pårørendeskoler, konsulenter og offentlige virksomheter som kan utvikle enkelte av konseptenevidere.7.5 Videreføring av nye prosjekter – ”Trygge Spor”InnoMed Forprosjektene ”Demens og fysisk aktivitet” og ”Demens – Gjenfinning og sporing aveffekter” har vist at mange personer med demens gjerne vil være fysisk aktive og gå turer i nærmiljø,uten at de opplever at de har anledning til det. På sykehjem og i hjemmetjenesten er det ofte liten tidtil å følge personer med demens ut på tur, og resultatet kan bli at de blir sittende inne. Noen oppleverdet som utrygt å gå ut og lar heller være, mens andre går turer på egenhånd (avtalt eller uten at noener oppmerksomme på det). Enkelte får problemer med å finne veien til bestemmelsesstedet eller hjemtil boligen eller sykehjemmet. Det kan også oppstå skremmende eller farlige situasjoner. Pårørende20

forteller at de er utrygge i forhold hva som kan skje og mange har opplevd leteaksjoner for å finneigjen sin pårørende.Prosjektet ”Trygge Spor - GPS løsninger og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personermed demens” ønsker å adressere disse problemstillingene og InnoMed forprosjekt ”Demens –Gjenfinning og sporing” videreføres gjennom hovedprosjektet “Trygge Spor”. ”Trygge spor” er detførste offentlige innovasjonsprosjektet finansiert av Regionale forskningsfond Oslofjordfondet.Prosjektet eies av fem kommuner, med Drammen kommune som leder av styringsgruppen ogkontraktsansvarlig overfor Oslofjordfondet. Deltakende kommuner foruten Drammen er Bærum,Trondheim, Bjugn og Åfjord kommuner. SINTEF er forskningspartner og har også prosjektledelsen.I tillegg bidrar Nasjonaltkompetansesenter for aldring oghelse og Universitetet i Agdermed kompetanse og ressurser iprosjektarbeidet. Prosjektetsamarbeider med ulikeindustribedrifter, bl.a. ved åbruke eksisterende produktersom underlag forforskningsarbeidet. I forstudienhar bedriften On-Sat AS bidratt.Prosjektet har dialog med enrekke andre aktører og vilforsterke dette samarbeidetfremover. En av bedriftene erSafeCall, DK som har GPS –løsninger for sporing av personermed demensFigur 8: Illustrasjonsfoto, bruk av GPSHovedmålsetting med prosjektet ”Trygge spor” er å utvikle en GPS-løsning med tilhørende sensorerog støttesystemer, som kan bidra til å gi personer med demens en tryggere og mer aktiv hverdag.Prosjektet skal resultere i ulike modeller for implementering av sporing av personer med demens somen del av helsetjenesten i de deltakende kommuner. Prosjektet skal videre skissere muligeorganisasjons- og økonomimodeller for implementering av en slik tjeneste, samt studere hvilkeforutsetninger som må være på plass både mhp teknologi, lovverk etc. for at tjenesten skal kunneimplementeres på nasjonalt plan.Delmål er å: Utvikle en demonstrator for en brukervennlig og sikker GPS-løsning med tilhørendestøttesystem Studere effekten av bruk av løsningen hos personer med demens med hensyn til fysiskaktivitetsnivå, livskvalitet og helse. Studere metoder for å etablere gode måter for å inkludere personer med demens i eninnovasjonsprosess. Tilrettelegge for innovasjon og næringsutvikling Utvikle modeller for implementering av løsningerFørste fase av prosjektet er en forstudie hvor behov for en GPS-løsning er undersøkt nærmeregjennom utprøving av eksisterende teknologi. Parallelt med dette er det foretatt enteknologikartlegging, som sammen med behovskartleggingen har lagt grunnlaget for utvikling av21

konseptskisser for nye løsninger. Forstudien har involvert personer med demens/kognitiv svikt, derespårørende og omsorgspersonell i tre kommuner. Totalt har 8 personer deltatt som primærbrukere iforstudien.Arbeidet i forstudien gir grunnlag for noen foreløpige konklusjoner. Bl.a. pekes det på atintroduksjon av GPS-løsninger (sporingsteknologi) dekker et reelt behov hos en rekke brukere avkommunale omsorgstjenester. Behovene er differensierte og avhenger av bl.a. type kognitiv svikt,grad av kognitiv svikt, livssituasjon og støtteapparat rundt brukeren. Et annet funn er at organiseringav tjenestene i kommunen og støttesystemer for dette er like viktig som GPS-enheten hos brukeren.Videre konkluderes det med at etiske vurderinger og god tilrettelegging for alle involverte er enforutsetning for vellykket bruk av sporingsteknologi for personer med demens. Prosjektet arbeidervidere i en hovedstudie basert på erfaringene fra forstudien, og avsluttes ved utgangen av 2012.22

8 KonklusjonEtiske vurderinger og utredning av mulige utilsiktede konsekvenser må alltid vurderes nøye iforbindelse med prosjekter som omfatter utvikling og utprøving av nye produkter og tjenester forpersoner med demens, pårørende og pleie- og omsorgspersonell. Dette er en forutsetning forprosjekter innen område demens.Forprosjektet viser at det er behov for løsninger for sporing og gjenfinning av effekter, gjenstanderog ustyr, og at det finnes både teknologi og løsninger kommersielt tilgjengelig. Erfaringene fra blantannet tidligere EU prosjektet og fra behovskartleggingen viser imidlertid at eksisterende løsninger ogprodukter for gjenfinning bare dekker en del av behovet. Mange av produktene er for store til at dekan festes på for eksempel briller, smykker, klokker, små lommebøker, medisiner og gebiss, og ofteer lydsignalene som varsler for lave, spesielt i forhold til eldre brukere. I løpet av prosjektet har viikke klart å identifisere bedrifter, som på nåværende tidspunkt, har mulighet til å gå videre medutvikling og tilpassing av produkter og tjenester for sporing og gjenfinning av effekter. Det ikke værtmulig å sannsynliggjøre at det i dag er et stort nok marked som er villig til å betale kostnadene ved åkommersialisere ideene som er foreslått med eksisterende teknologi.Forprosjektet vise videre at det er behov for sporing av personer med demens eller tilsvarendekognitiv svikt. Også her finnes det teknologi og produkter tilgjengelig, men mange av systemene er iliten grad tilpasset målgruppen, og det er behov for tilpassing og videreutvikling.Det har vært nyttig at både offentlige partnere, bedrifter og forskningsmiljø har deltatt i prosjektet.Som et resultat av InnoMed forprosjektene ”Demens – Gjenfinning og sporing av effekter” og”Demens og fysisk aktivitet” er det etablert ett nytt hovedprosjekt ”Trygge Spor” med målsetting omå utvikle GPS-løsninger og tilhørende støttesystemer som kan bidra til å gi personer med demens entryggere og mer aktiv hverdag. ”Trygge Spor” er finansiert av Regionale forskningsfondOslofjordfondet. Deltakende kommuner er Drammen, Bærum, Trondheim, Bjugn og Åfjord. SINTEFer forskningspartner og er prosjektleder. I tillegg bidrar Nasjonalt kompetansesenter for aldring oghelse og Universitetet i Agder med kompetanse og ressurser i prosjektarbeidet. Prosjektetsamarbeider med ulike industribedrifter, bl.a. On-Sat AS og SafeCall, DK som begge leverer GPS –løsninger som er benyttet til sporing av personer med demens.23

9 ReferanselitteraturDemensplan 2015 ”Den gode dagen”, Helse- og omsorgsdepartementet, 2007Glemsk, men ikke glemt!, Sosial- og helsedirektoratet, 2007Ausen, D, et al, (2011), Trygge spor – forstudie, GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitetfor personer med demens, SINTEF Rapport A20663Bjørneby, Holthe og Topo: TED, Teknologi, etikk og demens, En veiviser for bruk av teknologi idemensomsorgen. ISBN 82-91054-73-8. Norsk utgave.Bjørneby S, ALMA – Hjelpemidler for personer med demens, GERIA, Oslo kommunesressurssenter for demens og alderspsykiatriEngedal, K, Alzheimers sykdom - nytt håp? Tidsskrift for Den norske legeforening, Nr. 23/30.september 2000.Engedal, K og Haugen, P K (2006), Demens – Fakta og utfordringer av Forlaget Aldring og helseEngedal K, Haugen PK m.fl, Demens - fakta og utfordringer. 4. utgave.Ferri CP, Prnce M, Brayne C et al. Global prevalence of dementia: a Delhpi consensus study. TheLancet, Vol 366; 17/24/31, 2005.Holthe, T, Engedal, K, Enable project, National report on results from Norway, 2004,www.enableproject.orgOrpwood, R, Sixsmith, A, Torrington, J, Chadd, J, Gibson, G, Chalfont, G, Designing technologyto support quality of life of people with dementia, Technology and Disability, 2007, Vol. 19,p. 103– 112,Øderud, Holbø, Storholmen, Forstudie Demens, InnoMed Rapport, 200824

10 VedleggVedlegg 1: IdèskisserVedlegg 2: Presentasjon fra Idédugnad – RFIDVedlegg 3: Presentasjon fra Idédugnad – Ultrasound IPS/RTLSVedlegg 4: Presentasjon av behovskartlegging25

Demens og gjenfinningIdeskisser

Demens og gjenfinningHøyteknologiske løsningerBeskrivelseBåde i hjemmet og på institusjon tror vi atteknologi som i en eller annen form har sendere,mottakere og/eller søkere vil kunne bidra til ågjøre det lettere og mindre tidkrevende å finneigjen ting som blir borte. Det finnes allerede noenløsninger på markedet i denne kategorien. Vi trorogså at det vil være mulig å bruke denne typenteknologi til å forhindre at gjenstander blir borte iførste omgang.Mulige partnere• Sonitor eller andre produsenter av ultralydløsninger• Produsenter av RFID teknologi• MobiltelefonprodusenterPå de etterfølgende sidene har vi samlet skissersom baserer seg på bruk av RFID, ultralyd,radiobølger og/eller lyd.

Demens og gjenfinningInnholdsløsningerBeskrivelseBåde pårørende og helse-og omsorgspersonellhar, basert på erfaring, utviklet store og småsmarte løsninger, strategier og systemer for åforhindre at gjenstander blir borte og for å finneigjen gjenstander som blir borte. Vi tror at detfinnes et potensiale i å samle disse løsningene ogutvikle et system for å distribuere dem.Mulige partnere• Forlag• Demensforeninger• Bedrifter innen helseinformasjonPå de etterfølgende sidene har vi samlet skissersom tar utgangspunkt i at en innholdsleverandørsamler og distribuerer innhold. De fleste avløsningene kan tilrettelegges slik at de kan brukesbåde av privatpersoner og helse- og omsorgspersonell.

Demens og gjenfinningInfrastruktur / TjenesteløsningerBeskrivelseDet finnes både teknologiske og innholdsbaserteløsninger på problemstillingen knyttet til atgjenstander blir borte. Vi tror også at det finnestjenestesentrerte løsninger som kan løse disseutfordringene.Mulige partnere• Husbanken• Interiørkonsulenter• Finn.noPå de etterfølgende sidene har vi samlet skissersom beskriver ideer som i hovedsak handler om åfinne riktig bolig eller tilpasse den man bor i nårlivssituasjonen endres ved at noen får demens.

Demens og gjenfinningAndre ideerBeskrivelseDe siste to ideene falt ikke naturlig inn under noenav de større kategoriene og er derfor samlet tilslutt.Mulige partnere• Sykehus og dagsenter i samarbeid med renholdsfirmaer• Videotjenester og kameraprodusenterDen første ideen er ment å skulle gjøre detattraktivt for dem som tar seg av renholdet påulike institusjoner å finne eierne av gjenstandersom dukker opp i renholdsprosessen.Den andre ideen beskriver deler av et system hvordet en person med demens gjør i løpet av dagenblir tatt opp på video. Ved behov kan da pårørendespole tilbake og se hva personen har gjort de siste24 timene.

RFIDRadio Frequency IDentificationSINTEF IKTKommunkasjonssystemerRoy BahrIdédugnad 26. november 2009ICT 1

Hva er RFID?• RFID er en forkortelse for Radio FrequencyIDentification.• Teknologi for identifisering av fysiske objekter v.h.a.radiobølger.• En radiobrikke (Tag/Transponder) sender ut sin unikeID som kan mottas av en leser (Reader/Interrogator).• Ytterligere informasjon om objektet kan enten lagresi radiobrikken eller i en ekstern database.• Radiobrikken kan kobles til ulike typer sensorer ogbrytere.• Teknologi for overføring av små datamengder overkorte avstander.• I sin enkleste form kan bruken av radiobrikker”sammenlignes” med bruken av strekkoder.• RFID er en teknikk som allerede har eksistert i flereår og bruksområdene er mange.• En radiobrikke kan festes til eller bygges inn i etprodukt, dyr eller person.ICT 2

RFID Tag (Transponder)• Passiv RFID tag• Uten batteri/energi kilde.• Mottar sin energi fra leseren.• Reflekter et modulert signal,(ID nummer).• Semi-passiv RFID tag• Batteri/energikilde til å driveradiobrikke/microchip.• Mottar også energi fra leseren.• Reflekter et modulert signal,(ID nummer + andre data).• Aktiv RFID tag• Batteri/energikilde til å drive båderadiobrikke/microchip og sender.• Mottar ikke energi, men bare info fraleseren• Sender tilbake informasjon til leseren,(ID nummer + andre data).ICT 3

RFID Leser (Reader/Interrogator)• Håndholdte lesere• Batteri (evt. annen strømkilde)• Formfaktor: Mange typer.• PDA, mobiltelefoner etc.• Stasjonære lesere• Strømkilde (evt. batteri) strømkilde• Formfaktor: Mange typer.• Kortlesere, portaler etc.• En leseren kan fungere som etselvstendig system sammen tag’en• En leser kan kobles til endatabase/datasystem hvorinformasjonen fra radiobrikkentolkes og brukes.ICT 4

RFID egenskaper• Rekkevidde• Passiv: Mindre enn 3 meter• Aktiv: 100 meter (eller mer)• Går gjennom vegger• Påvirkes av metall, væsker etc.(frekvensavhengig)• Funksjonalitet• Sporing/posisjonering: Sensorer,forflytning, triangulering.• Aktiv: Sensorer, brytere/aktuatorer,minne etc.• Passiv: Noe mer begrenset• Batteri levetid• Aktiv: Opp til 10 år• Størrelse• Passiv < Aktiv• Pris• Passive < AktivICT 5

Eksempler på applikasjoner• Identifisering.• ID-kort, pass, dyr, spedbarn.• Logistikk• Varehandelen, bibliotek, postdistribusjon, personal tøy.• Sporing• Container terminaler, lastbærere, mat,pengesedler, merking av dyr, objekter.• Elektronisk betaling/billettering• Bankkort, mobiltelefonen, bomstasjoner,billettering, kollektivtrafikken,alpinbakker, mobiltelefon, .• Sikkerhetssystemer• Adgangskontroll, evakueringssystemer,varesikring, tyverialarmer, startsperre,elektronisk forsegling.Pass/ID-kortLoc8torTexi ASSmart VareflytPostenOffshore HMS• Sensor utlesing• Posten, LifeCareHeiskortLifeCareICT 6

Retningslinjer for implementering av RFIDpå den norske kontinentalsokkelen• Oljeindustriens Landsforening• RFID generelt• General principle for deployment• Architecture and integration• RFID technology• Unique identification number• RFID bruksområder• Personnel HSE (HMS)• Container• Drill string components• Mobile equipment• Fixed equipmentICT 7

RFID Standarder (ISO eksempler) I• Standarder viktig for å kunne snakke sammen.• International Organization for Standardization (ISO)• ISO 18000 (Trådløs kommunkasjon/Air interface)• ISM frekvensbånd (Industrial, Scientific and Medical)• 125-134kHz, 13.56MHz, 433MHz, 860-960MHz og 2.45GHz• ISO 14223• Bruksområde: Merking av dyr• Frekvens: 125-135kHz• Leseavstand: Noen cm• ISO 14443• Bruksområde: ID-kort, pass• Frekvens: 13.56MHz• Leseavstand: Inntil noen cm• ISO 15693• Bruksområde: Diverse typer RFID brikker• Frekvens: 13.56MHz• Leseavstand: Titalls cmICT 8

RFID Standarder (ISO eksempler) II• Hvordan kjenne igjen et objekt?• Unikt identifikasjonsnummerv.h.a. en elektronisk produktkode.• Produsent ID• Objekt kode• Serienummer• ISO 15459• Oljeindustriens Landsforening• ISO 18000-6 / EPC Global• VarehandelICT 9

Nyttige linker…?• Et Google søk på RFID resulterte i 16.500.000 treff.• SINTEF IKT – Kommunikasjonssystemer • RFID Ressursnettverk: http://www.rfid-rnet.com/• RFID Innovasjonssenter AS: http://www.rfidlab.no/• Loc8tor Ltd: https://loc8tor.co.uk/ICT 10

Sonitor TechnologiesUltrasound IPS/RTLSJanicke Ekelberg, Director Healthccare EMEA, Sonitor Technologies ASwww.sonitor.com

USID(ultrasound identification)Det nøyaktige RTLS alternativet tilRFIDwww.sonitor.com

Bakgrunn• Norsk selskap, grunnlagt I 1997 av Ole B. Hovind (lege)Oppprinnelig problem: pasientjournaler• Første oppgave: Velge RTLS teknologiFinne den mest effektive teknologien for å lokalisere gjenstanderinnendørs, med nøyaktighet på rom.• KonklusjonLuftbåren ultralyd, med digital signalprosessering, ble valgt over infra‐rødtog radioteknologi av tre hovedgrunner:1. Ultralyd går ikke gjennom vegger, vinduer, tak, gulv.2. Ingen fare for elektromagnetisk stråling med eller fra annet elektroniskutstyr.3. Krever ikke ”line of sight”.www.sonitor.com

Bakgrunn –fra 2006• Markedsrettet aktivitet• Fokus på sykehusUtstyrssporingPasientsporing• Gjennombrudd i USA95 % av installasjoneneSalgsorganisasjon i USAHovedkontor i Norge: teknologiutvikling• Teknologileverandør og hardwareutviklerLeverer ultralyd til partnere og konkurrenterwww.sonitor.com

Raising the bar for RTLS performancewith sub‐room accuracy performanceContagious diseasecontact trackingAutomatedbilling supportAutomatednurse call cancellationHand hygienecompliance Identifying potential sourcesof infections as well as whohas been exposed to aninfected person, object or area. Qualified information withoutspending valuable staff time. Improving workflow. Knowing that hand washingrules are being followed.www.sonitor.com

Sonitor RTLS in hospitals – overviewwww.sonitor.com

Soner i et romPasientseng‐sonerSpot nøyaktighetf.eks. vask(Hånd hygiene)Fall deteksjonssoneNøytral rom‐sonewww.sonitor.com

SignalprosesseringskomponenterBrikkerMottakereEquipment and staff•Fixed or motion sensor activated•Configurable interval settings•Communication buttons•Battery: 600.000 transmissionsHDRHigh Definition ReceiverPatients•Single patient use•Attached to regular patientwristband•Disposable outer shell•Reusable Core•WaterproofPC Receiver•Networked or Standalone.•Leverage Ethernet (w. PoE) or Wi‐Fi.•PC‐Receiver on Bed Side Computer•PC‐Receiver on desktop PCwww.sonitor.com

Trygghetsteknologi• Bo hjemme lenger og tryggere• Fall deteksjon• Endringer i handlingsmønster– Individuelle “regler”– Bevegelsesmønstre/regler• Varselnivåer (grønn, gul, rød)• Varslingsmottakere (pårørende,hjemmetjeneste,sikkerhetsleverandører)www.sonitor.com

Sonitor Go to Market modelApplicationRTLSHardwareIntegration,installationanddeploymentRTLSEnd userwww.sonitor.com

Sonitor TechnologiesmisjonÅyte de mestnøyaktige og robusteinnendørs posisjoneringsdatafor enhver RTLS‐basert løsning.www.sonitor.com

Idédugnad Demens –Gjenfinning og Sporing

InnoMed• InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk forbehovsdrevet innovasjon i helsesektoren• InnoMed er etablert av Helsedirektoratet påoppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet.Helsedirektoratet er ansvarlig for InnoMedsvirksomhet• InnoMeds virksomhet finansieres avHelsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMeds mål• Bidra til økt effektivitet og kvalitet ihelsesektoren gjennom utvikling av nyeløsninger.• Løsningene utvikles i tett samarbeidmellom brukerne i helsesektoren, norskebedrifter, anerkjente fagmiljø ogvirkemiddelapparatet.

Bakgrunn - Demens• 24 millioner mennesker med demens påverdensbasis• 70 000 personer med demens i Norge,10 000 nye tilfeller pr. år• Antar en fordobling av antall personer med demensinnen 2040• Personer med demens er den størstediagnosegruppen blant brukerne av de kommunaleomsorgstjenestene• Demens er den lidelsen som fører til flest år medalvorlig funksjonstap på slutten av livet og krevermest ressurser av den kommunaleomsorgstjenesten

Forstudie Demens• Demens og fysisk aktivitet• Gjenfinning og sporing av effekter• Sikkerhet og trygghet, varsling og alarmer• Sosial kontakt og kommunikasjon• Underholdning og erindringsarbeid• Kunnskap – opplæring – informasjon –holdninger

Demens –Gjenfinning og SporingProsjektgruppe: InnoMed v/SINTEF og LiveWorkFinansiering: Helsedirektoratet/ Innovasjon NorgeRessursgruppe: Sidsel Bjørneby, Torhild Holthe, Inger Hagen,Prosjekteier: Geria, Oslo kommune

MålsettingUtvikle konsepter og løsninger forgjenfinning og sporing av savnedeeffekter som kan bidra til en enklereog tryggere hverdag for personermed demens, pårørende ogpersonalet i hjemmetjenesten, påaktivitetssenter og på sykehjem

Hva leter man etter?• Nøkler• Lommebøker• Briller• Håndvesker• Høreapparater• Trygghetsalarm• Klokker• Smykker• Gebiss• Medisiner• Mobiltelefon• Post, papirer ogregninger• Små gjenstander

Ulike anvendelser• I hjemmet• På aktivitetssenter• På sykehjem• Andre anvendelser påinstitusjon

Konsekvenser• Uro• Anklager og beskyldninger• Ting forsvinner og blir borte• Forsinkelser• Forstyrrelser• Stenges ut pga nøkler som forvinner

Tusen takk foroppmerksomheten!