Skattedekningsgraden viser hvor stor del av sum driftsutgifter som blir finansiert ved skatteinntektene,mens skatte- og rammetilskuddsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som blir finansiert av frieinntekter. Tabellen viser at skattedekningsgraden har hatt en negativ utvikling siden 2005. Skatte- ogrammetilskuddsgraden har hatt en negativ utvikling i perioden 2002-2004 og fra 2007- 2009. Dette skyldes atutgiftene har vokst mer enn inntektene. En større del av driftsutgiftene må dermed finansieres med andreinntekter som for eksempel brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, refusjoner og overføringerfra andre. En økning i tjenestetilbudet må i en slik situasjon i tilfelle skje gjennom omprioriteringer ogeffektivisering av driften. For å få en vekst i frie inntekter er <strong>kommune</strong>n helt avhengig av å ha enbefolkningsvekst på linje med landsgjennomsnittet. Så lenge folketallsveksten er lavere, vil rammeoverføringenetil <strong>kommune</strong>n reduseres.Investeringstall i % av driftsinntekter2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009Brutto investeringsutgifter 6,58 12,73 13,46 15,55 9,02 8,84 14,21 9,99Netto finansieringsbehov 1 2,54 11,76 1,60 14,38 7,76 -7,45 9,80 9,75¹ Netto finansieringsbehov = Investeringsutgifter + Utlån/aksjer + Renter/avdrag formidlingslån - Investeringsinntekter - Nettodriftsresultat.I 2009 utgjorde brutto investeringsutgifter 9,99 % av driftsinntektene, og er en reduksjon fra 2008 hvor bruttoinvesteringsutgifter lå tett opp til normtallet på at brutto investeringsutgifterikke bør utgjøre mer enn 15 % av de totale driftsinntektene.Det samlede investeringsnivået har ligget relativt høyt de siste årene. Det har imidlertid vært en liten nedgangfra 2008 til 2009, men investeringsnivået i 2009 er høyere enn i 2007. Rene investeringsprosjekter utgjordetil sammen 174,403 mill. kroner i 2009, mens det i 2008 var på 226,086 mill. kroner. De samledeinvesteringsutgifter utgjorde 206,638 mill. kroner i 2009 mot 253,592 mill. kroner i 2008. Investeringsinntekterutgjorde 20,918 mill. kroner i 2008 mot 37,875 mill. kroner i 2008.For en detaljert oversikt over alle investeringer med finansiering henvises det til note 12 i årsregnskapsheftet.Tabellen under viser hvordan <strong>kommune</strong>ns investeringer andelsmessig er finansiert med henholdsvis lån ogegenkapital siden 2002.Evne til finansiering av netto investeringer¹, andeler i %2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009Fremmedkapital 60,08 87,22 70,85 79,00 42,08 90,68 97,30 88,95Egenkapital 39,92 12,78 29,15 21,00 57,92 9,32 2,70 11,05¹ Netto investeringer omfatter <strong>kommune</strong>ns eget finansieringsbehov, dvs. investeringsutgifter + utlån, aksjer, renter/avdrag -investeringsinntekter. Fra og med 2001 har en i begrepet tatt med transaksjoner vedr. formidlingslån, mens disse tidligere bleført i driftsregnskapet. Tallene for 2007 er korrigert for kapitalnedsettelsen i Eidsiva Energi AS på 148,277 mill. kroner.For å finansiere de samlede investeringsutgiftene på 206,638 mill. kroner i 2009 ble det brukt lånemidler for165,191 mill. kroner. Investeringsinntekter i form av salg av fast eiendom, statstilskudd, overføringer m.m.utgjorde 20,918 mill. kroner. Tabellen over viser at i 2009 ble 11,05 % av <strong>kommune</strong>ns eget finansieringsbehovfinansiert med egenkapital. I 2009 utgjør bruk av lån 88,95 % av investeringene i anleggsmidler. Normtallettilsier at selvfinansieringsgraden bør ligge på 1/3 for å unngå at rente- og avdragsbelastningen ikke reduserer<strong>kommune</strong>ns økonomiske handlefrihet.Så lenge det er nødvendig å bruke alle Eidsiva-midlene i driftsregnskapet for å finansiere driftsutgiftene, vil nyeinvesteringer i stor grad måtte finansieres gjennom låneopptak. En ”sunnere” økonomisk innretning ville væreom en etter hvert fikk reetablert Eidsiva-midlene som kilde for finansiering av investeringer.Som finansieringsanalysen viser, økte avdrag på lån inkl. utlån med 4,949 mill. kroner fra 2008 til 2009, ogutgjorde 61,941 mill. kroner i 2009. I perioden fra 2002 til 2009 har låneavdrag økt med 33,317 mill. kroner,ÅRSBERETNING 2009 19
som er mer enn en dobling av avdragsutgiftene i denne perioden. Renteutviklingen har redusert <strong>kommune</strong>nsrenteutgifter med 1,935 mill. kroner fra 2008 til 2009, og utgjorde 44,998 mill. kroner i 2009. Figuren nedenforviser hvordan rente- og avdragsbelastningen har vært i perioden 2002 til 2009.76,47655,325,204,885,926,0944,354,72321020022003 2004 2005 2006 2007 2008 2009Figuren over viser hvor stor andel av driftsinntektene som går med til å dekke renter og avdrag på <strong>kommune</strong>nslån, og denne har vært stigende de siste årene, men har hatt en liten reduksjon fra 2008 til 2009. Normtallettilsier at rente- og avdragsbelastningen ikke bør overstige 7 %.I tillegg til å fokusere på netto driftsresultat, som et uttrykk for <strong>kommune</strong>ns økonomiske handlefrihet, er detogså viktig å se på utviklingen i <strong>kommune</strong>ns arbeidskapital. Arbeidskapitalen er definert som omløpsmidlerminus kortsiktig gjeld. Dette gir et bilde av <strong>kommune</strong>ns likviditetssituasjon. Det er viktig at den finansiellestyringen er slik at arbeidskapitalen til en hver tid er stor nok til at <strong>kommune</strong>n kan betale sine forpliktelser tilrett tid. Selve arbeidskapitalbegrepet er nærmere omtalt i avsnittet om balanseregnskapet.Som det fremgår av finansieringsanalysen, ble arbeidskapitalen redusert med 4,969 mill. kroner i 2009.Beløpet fremkommer som differansen mellom anskaffelse og anvendelse av midler i drifts- oginvesteringsregnskapet. Ved beregning av arbeidskapitalutviklingen må det også ta hensyn til endringer ibeholdningen av ubrukte eksterne lånemidler da disse ligger som en del av omløpsmidlene frem til de blirbrukt. Endringen i ubrukte lånemidler bidro med en økning av arbeidskapitalen på 80,089 mill. kroner. Korrigertfor endring i ubrukte lånemidler, økte arbeidskapitalen med 75,120 mill. kroner i 2009.1.3.6 BalanseregnskapetI oversikten under presenteres hovedtall fra balanseregnskapet for perioden 2002-2009. Hovedtallene for 2009vises detaljert i årsregnskapsheftet under kontoklasse 2. Eiendelene i balansen gjenfinnes på hovedkapitlene2.1 (omløpsmidler) og 2.2 (anleggsmidler). Tilsvarende er passivasiden spesifisert gjennom hovedkapitlene 2.3(kortsiktig gjeld), 2.4 (langsiktig gjeld) og 2.5 (bokført egenkapital).Som en note til balanseregnskapet, inngår memoriakonti for bl.a. ubrukte lånemidler. Hensikten med slikekonti er å holde rede på hvor stor andel av opptatte lån som fremdeles ikke er benyttet til finansiering av eninvesteringsutgift. På grunn av forskjell i tid mellom budsjettering/-finansiering og gjennomføring avinvesteringsprosjektene vil det som regel være en beholdning av ubrukte lånemidler. Selve låneopptaket erimidlertid bokført som langsiktig gjeld med motpost i omløpsmidlene. Ved vurdering av <strong>kommune</strong>ns finansiellestilling må det korrigeres for ubrukte lånemidler i og med at disse er av midlertidig karakter. Disse utgjør252,640 mill. kroner ved utgangen av 2009.Endringer i sammensetningen av balanseregnskapets aktiva (eiendeler) og passiva (gjeld og egenkapital) pr31.12.2009 er et resultat av <strong>kommune</strong>ns økonomiske virksomhet i året som har gått. Med unntak av interneoverføringer i drifts- og investeringsregnskapet påvirkes balansen av alle andre regnskapstransaksjoner.20 ÅRSBERETNING 2009
- Page 1 and 2: Årsberetning 2009Ringsaker - vekst
- Page 3 and 4: • For å øke læringsutbyttet er
- Page 5 and 6: Personalressurser, faste årsverk p
- Page 7 and 8: utdanning er det høy andel kvinner
- Page 9 and 10: Andre forholdFor å måle de ansatt
- Page 11 and 12: 1.2.8 Bruk av delegert myndighetAdm
- Page 13 and 14: 1.3.3 DriftsregnskapetSom nevnt inn
- Page 15 and 16: Overføringer10,5 %Kjøpvarer/tjene
- Page 17: 121010,3586,7565,0944,053,7622,552,
- Page 21 and 22: Nøkkeltall fra balanseregnskapet (
- Page 23 and 24: 80 %70 %60 %50 %53,24 %56,14 %56,39
- Page 25 and 26: Avgiftsreguleringsfondene innen VAR
- Page 27 and 28: Likvide midler pr utgangen av hver
- Page 29 and 30: Resultatenheter med mindreforbruk i
- Page 31 and 32: II Rapport for virksomhetsområdene
- Page 33 and 34: 2.2 Adm. og fellesutgifter (VO 11)R
- Page 35 and 36: 2.2.4 Vesentlige resultater, aktivi
- Page 37 and 38: er basert på samme opplæringsmode
- Page 39 and 40: Den mest omfattende reguleringsplan
- Page 41 and 42: 2.3.3 Måloppnåelse (BMS) og ressu
- Page 43 and 44: Kommunens satsing på barnehagesekt
- Page 45 and 46: I Bakkehaugen barnehage har persona
- Page 47 and 48: driver enkeltbarnehager utviklingsa
- Page 49 and 50: År 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2
- Page 51 and 52: Målsetting for sykefraværet i 200
- Page 53 and 54: Driftsregnskapet, beløp i 1.000 kr
- Page 55 and 56: I 2009 hadde skolen tre lærere som
- Page 57 and 58: arneveilederne, og en satsing på
- Page 59 and 60: Skolens satsingsområder er tilpass
- Page 61 and 62: Enheten hadde samlet sett et oversk
- Page 63 and 64: 2.5 Pleie og omsorg (VO 40)401 Omso
- Page 65 and 66: I 2009 har en som nevnt foran gjenn
- Page 67 and 68: Det er gjennomført en motivasjonsm
- Page 69 and 70:
420 Bjønnhaug avlastingssenterFor
- Page 71 and 72:
i løpet av året blitt tilført to
- Page 73 and 74:
Organisasjon Mål Akseptabelt resul
- Page 75 and 76:
hensiktsmessige tiltak for å skape
- Page 77 and 78:
2.7 Sosiale tjenester (VO 51)Sosial
- Page 79 and 80:
Prosjektet skulle bidra til økt ko
- Page 81 and 82:
2.8 Helsestasjon (V0 52)Leder helse
- Page 83 and 84:
Vaksinering mot svineinfluensa.Nett
- Page 85 and 86:
2.9 Kultur og fritid (VO 55)Kulturs
- Page 87 and 88:
Virksomhetsområdet har et undersku
- Page 89 and 90:
2.10 Kulturskole (VO 56)Leder kultu
- Page 91 and 92:
2.11 Bibliotek (VO 57)Biblioteksjef
- Page 93 and 94:
Rapport om bruk av delegert myndigh
- Page 95 and 96:
Organisasjon Mål Akseptabelt resul
- Page 97 and 98:
BeredskapUtrykninger 99 00 01 02 03
- Page 99 and 100:
Medarbeidere Mål Akseptabelt resul
- Page 101 and 102:
2.14 Teknisk drift (VO 62)Teknisk s
- Page 103 and 104:
Som konsekvens av vedtatt VA-utbygg
- Page 105 and 106:
Oversikt over bundne fond innen VAR
- Page 107 and 108:
2.15 Kart og byggesak (VO 63)Kart o
- Page 109 and 110:
Effektiv ressursbrukMål Akseptabel
- Page 111 and 112:
Personalinnsats31.12.2007 31.12.200
- Page 113 and 114:
2.17 Servicesenteret (VO 71)Leder s
- Page 115 and 116:
20 søkere fikk innvilget til samme
- Page 117 and 118:
Personalinnsats31.12.2007 31.12.200
- Page 119 and 120:
2.19 Bygg og eiendom (VO 81)Eiendom
- Page 121 and 122:
Neshallen2.19.4 Vesentlige resultat
- Page 123 and 124:
TiltakspakkeMoelv ungdomsskole• N
- Page 125 and 126:
Organisasjon Mål Akseptabelt resul
- Page 127 and 128:
Økologisk matRingsaker kommune er
- Page 129 and 130:
I k.sak 106/2008 ble det vedtatt at
- Page 131 and 132:
132ÅRSBERETNING 2009Inngangen til
- Page 133 and 134:
Regulerings- og bebyggelsesplanerPl
- Page 135 and 136:
Vedlegg 2:Oppfølgingen av kommunes
- Page 137 and 138:
79/2009: SITUASJONEN I BARNEVERNTJE
- Page 139 and 140:
Administrativ organiseringi Ringsak
- Page 141 and 142:
142ÅRSBERETNING 2009
- Page 143 and 144:
144ÅRSBERETNING 2009