à rsberetning 2009.pdf - Ringsaker kommune

Skattedekningsgraden viser hvor stor del av sum driftsutgifter som blir finansiert ved skatteinntektene,mens skatte- og rammetilskuddsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som blir finansiert av frieinntekter. Tabellen viser at skattedekningsgraden har hatt en negativ utvikling siden 2005. Skatte- ogrammetilskuddsgraden har hatt en negativ utvikling i perioden 2002-2004 og fra 2007- 2009. Dette skyldes atutgiftene har vokst mer enn inntektene. En større del av driftsutgiftene må dermed finansieres med andreinntekter som for eksempel brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter, eiendomsskatt, refusjoner og overføringerfra andre. En økning i tjenestetilbudet må i en slik situasjon i tilfelle skje gjennom omprioriteringer ogeffektivisering av driften. For å få en vekst i frie inntekter er kommunen helt avhengig av å ha enbefolkningsvekst på linje med landsgjennomsnittet. Så lenge folketallsveksten er lavere, vil rammeoverføringenetil kommunen reduseres.Investeringstall i % av driftsinntekter2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009Brutto investeringsutgifter 6,58 12,73 13,46 15,55 9,02 8,84 14,21 9,99Netto finansieringsbehov 1 2,54 11,76 1,60 14,38 7,76 -7,45 9,80 9,75¹ Netto finansieringsbehov = Investeringsutgifter + Utlån/aksjer + Renter/avdrag formidlingslån - Investeringsinntekter - Nettodriftsresultat.I 2009 utgjorde brutto investeringsutgifter 9,99 % av driftsinntektene, og er en reduksjon fra 2008 hvor bruttoinvesteringsutgifter lå tett opp til normtallet på at brutto investeringsutgifterikke bør utgjøre mer enn 15 % av de totale driftsinntektene.Det samlede investeringsnivået har ligget relativt høyt de siste årene. Det har imidlertid vært en liten nedgangfra 2008 til 2009, men investeringsnivået i 2009 er høyere enn i 2007. Rene investeringsprosjekter utgjordetil sammen 174,403 mill. kroner i 2009, mens det i 2008 var på 226,086 mill. kroner. De samledeinvesteringsutgifter utgjorde 206,638 mill. kroner i 2009 mot 253,592 mill. kroner i 2008. Investeringsinntekterutgjorde 20,918 mill. kroner i 2008 mot 37,875 mill. kroner i 2008.For en detaljert oversikt over alle investeringer med finansiering henvises det til note 12 i årsregnskapsheftet.Tabellen under viser hvordan kommunens investeringer andelsmessig er finansiert med henholdsvis lån ogegenkapital siden 2002.Evne til finansiering av netto investeringer¹, andeler i %2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009Fremmedkapital 60,08 87,22 70,85 79,00 42,08 90,68 97,30 88,95Egenkapital 39,92 12,78 29,15 21,00 57,92 9,32 2,70 11,05¹ Netto investeringer omfatter kommunens eget finansieringsbehov, dvs. investeringsutgifter + utlån, aksjer, renter/avdrag -investeringsinntekter. Fra og med 2001 har en i begrepet tatt med transaksjoner vedr. formidlingslån, mens disse tidligere bleført i driftsregnskapet. Tallene for 2007 er korrigert for kapitalnedsettelsen i Eidsiva Energi AS på 148,277 mill. kroner.For å finansiere de samlede investeringsutgiftene på 206,638 mill. kroner i 2009 ble det brukt lånemidler for165,191 mill. kroner. Investeringsinntekter i form av salg av fast eiendom, statstilskudd, overføringer m.m.utgjorde 20,918 mill. kroner. Tabellen over viser at i 2009 ble 11,05 % av kommunens eget finansieringsbehovfinansiert med egenkapital. I 2009 utgjør bruk av lån 88,95 % av investeringene i anleggsmidler. Normtallettilsier at selvfinansieringsgraden bør ligge på 1/3 for å unngå at rente- og avdragsbelastningen ikke redusererkommunens økonomiske handlefrihet.Så lenge det er nødvendig å bruke alle Eidsiva-midlene i driftsregnskapet for å finansiere driftsutgiftene, vil nyeinvesteringer i stor grad måtte finansieres gjennom låneopptak. En ”sunnere” økonomisk innretning ville væreom en etter hvert fikk reetablert Eidsiva-midlene som kilde for finansiering av investeringer.Som finansieringsanalysen viser, økte avdrag på lån inkl. utlån med 4,949 mill. kroner fra 2008 til 2009, ogutgjorde 61,941 mill. kroner i 2009. I perioden fra 2002 til 2009 har låneavdrag økt med 33,317 mill. kroner,ÅRSBERETNING 2009 19