Endring i arbeidskapitalen sier noe om <strong>kommune</strong>ns betalingsevne har forbedret eller forverret seg i løpet av året.Figuren nedenfor viser hvordan arbeidskapitalen har endret seg siden 2002.300 000250 000Endring i arbeidskapitalen267 006200 000189 626150 000100 00050 00058 97719 85688 76134 63153 02675 12082 8760-50 000-100 000-150 0002002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 <strong>2012</strong>-104 421-36 727I løpet av <strong>2012</strong> har arbeidskapitalen blitt redusert med 36,727 mill. kroner. Av dette har transaksjoner idriftsregnskapet (utgifter, inntekter, utbetalinger og innbetalinger) økt arbeidskapitalen med 73,515 mill. kroner,mens transaksjoner i investeringsregnskapet har redusert arbeidskapitalen med 2,317 mill. kroner. Endring ibeholdningen av ubrukte lånemidler har redusert arbeidskapitalen med 107,925 mill. kroner. Dette innebærer attransaksjoner i drifts- og investeringsregnskapet har bidratt til økt arbeidskapital, mens endringen i ubruktelånemidler har bidratt til redusert arbeidskapital.Ved beregning av arbeidskapitalutviklingen er det viktig å være klar over at det i arbeidskapitalen ligger 343,639mill. kroner i ubrukte lån. Beholdningen av ubrukte lånemidler ligger som en del av omløpsmidlene frem til de blirbrukt. Når disse lånemidlene som forutsatt blir brukt til finansiering av investeringsprosjekter, medfører dette entilsvarende reduksjon av arbeidskapitalen. Korrigert for ubrukte lånemidler er arbeidskapitalen 736,255 mill. kroner,en økning på 71,198 mill. kroner fra 2011. Denne korrigerte arbeidskapitalen tilsvarer egenkapitalens fondsdel.I tabellen nedenfor viser hvordan denne korrigerte arbeidskapitalen har utviklet seg de siste fem årene.Korrigert arbeidskapital (beløp i kr 1000)2008 2009 2010 2011 <strong>2012</strong>Arbeidskapital 769 000 844 119 926 995 1 116 620 1 079 894- Ubrukte lånemidler 172 551 252 640 350 051 451 563 343 639- Endring i regnskapsprinsipp 16 477 0 0 0 0Korrigert arbeidskapital 579 972 591 479 576 944 665 057 736 255Kommunens likvide midler ligger innenfor balansekapitlene 2.10 (kasse, postgiro og bankinnskudd), 2.11(ihendehaverobligasjoner) og 2.12 (lånesertifikater). I forbindelse med avviklingen av likviditetsreserven i 2009,ble det opprettet ett likviditetsfond drift og ett likviditetsfond investering. Ved å trekke ut fondsmidler (ikkelikviditetsfondene) og ubrukte lån fra disse midlene, fordi disse midlene er reservert til bestemte drifts- oginvesteringsformål, vil en sitte igjen med de såkalte driftslikvider. Denne delen av de totale likvidene skal dekkebehovet for midler til den daglige driftsvirksomheten.Sammensetningen av <strong>kommune</strong>ns likvide midler viser at en betydelig del av arbeidskapitalen er reservertbestemte formål, mens kun en begrenset andel er reell driftslikviditet. Hvordan de likvide midlene er fordeltmellom bankinnskudd og andre typer plasseringer, er beskrevet under kapittel 1.4 om finansforvaltningen.Nedenfor vises hvordan driftslikvidene har utviklet seg de siste fem årene.46 Årsberetning <strong>2012</strong>
Driftslikvider (beløp i kr 1.000)2008 2009 2010 2011 <strong>2012</strong>Kasse/bank 875 770 966 419 1 020 460 1 235 750 1 223 019Obligasjoner 5 000 3 000 3 000 3 000 3 000Sertifikater 5 500 2 500 2 500 0 0Sum likvide omløpsmidler 886 270 971 919 1 025 960 1 238 750 1 226 019Bundne driftsfond 60 745 60 460 69 782 53 309 64 704Ubundne investeringsfond 247 756 272 978 286 724 282 263 266 970Bundne investeringsfond 2 276 2 307 5 343 21 408 25 653Disposisjonsfond 208 885 271 293 258 915 350 604 394 177Sum fratrekk fondsmidler 519 662 607 038 620 763 707 584 751 504Likviditetsfond drift 0 64 081 64 081 86 618 86 618Likviditetsfond investering 0 25 510 52 325 52 325 52 325Fratrekk ubrukte lånemidler 172 551 252 640 350 051 451 563 343 639Driftslikvider 194 057 201 832 171 553 218 547 269 819I en sunn <strong>kommune</strong>økonomi bør arbeidskapitalen utgjøre minst 8-10 % av driftsinntektene. Tabellen nedenforviser arbeidskapitalen og driftslikvidene i % av driftsinntektene for de siste fem årene.Nøkkeltall vedr. likviditeten2008 2009 2010 2011 <strong>2012</strong>Arbeidskapital i % av driftsinntektene 48,33 48,36 50,70 57,83 51,45Driftslikvider i % av driftsinntektene 12,47 11,56 9,38 11,32 12,85Ved utgangen av <strong>2012</strong> har <strong>Ringsaker</strong> <strong>kommune</strong> en arbeidskapital i % av driftsinntektene på 51,45 %, som erover normtallet. Så lenge en stor andel av arbeidskapitalen består av ubrukte lånemidler, er ikke den reellearbeidskapitalsituasjonen så sterk som forholdstallet gir uttrykk for. Korrigert for ubrukte lånemidler utgjørarbeidskapitalen 35,08 % av driftsinntektene. Det må i tillegg tas hensyn til at betydelige deler av fondsmidleneer knyttet til bestemte formål. Driftslikvider i % av driftsinntektene utgjør 12,85 % i <strong>2012</strong>, og dette er en økningfra 2011 hvor tilsvarende tall var 11,32 %. Dette indikerer at likviditeten til <strong>kommune</strong>n er god.<strong>Ringsaker</strong> <strong>kommune</strong> har god likviditet og betalingsevne, og ligger over normtallene for de ulikelikviditetsgradene. <strong>Ringsaker</strong> <strong>kommune</strong> er avhengig av å ha en god likviditet siden renteinntektene er med ogfinansierer den ordinære driften i <strong>kommune</strong>n. En annen måte å måle likviditeten på er at kasse, bankinnskudd ogkundefordringer er tilstrekkelig til å dekke ubrukte lånemidler, kortsiktig gjeld, bundne fond og neste års avdragpå langsiktig gjeld. <strong>Ringsaker</strong> <strong>kommune</strong> kommer ut med en beholdning på 520,446 mill. kroner når ubruktelånemidler, bundne fond, kortsiktig gjeld og avdrag på lån er trukket ut. Dette må sies å være tilfredsstillende.Finansieringsgrad 1 viser i hvilken grad anleggsmidlene er finansiert med langsiktig gjeld, og denne bør væremindre enn 1. Finansieringsgrad 2 viser i hvor stor grad kortsiktig gjeld benyttes til å finansiere omløpsmidler, ogdenne bør være større enn 2. Tabellen nedenfor viser hvordan disse finanseringsgradene har utviklet seg de sistefem årene.Finanseringsgrader2008 2009 2010 2011 <strong>2012</strong>Finansieringsgrad 1 0,73 0,79 0,85 0,77 0,78Finansieringsgrad 2 3,77 4,59 4,90 4,94 4,42Tabellen viser at <strong>Ringsaker</strong> <strong>kommune</strong> har finansieringsgrader godt innenfor normtallene for alle de siste femårene.Årsberetning <strong>2012</strong> 47