Staten endrerutbyttepolitikkUtbyttekravet senkes — ogstørrelsen på utbyttet skal opptil vurdering hvert år.REDUSERER UTBYTTEKRAV:Samferdselsminister Liv SigneNavarsete gir NSB lettelser irammebetingelser. Avinorskonsernsjef Sverre Quale forventerat det gjelder også for hans AS.FOTO: TERJE DAHLSENG EIDEAVINOR TILFREDSNå gjelder dette foreløpig NSB, i likhet medAvinor et AS heleid av staten. Fredag 3. aprilla Samferdselsdepartementet frem storingsmeldingenom selskapet. Grunnet NSBsstore investeringer de kommende årenemener regjeringen at NSB de neste tre tilfem årene, skal slippe med et lavere utbytte.Staten har de siste årene tatt ut 75 prosentutbytte. Den nye utbyttemodellen medføreren forventning om 50 prosent utbytte iårene som kommer — og endelig fastsettelseav utbyttet skal skje hvert år.Avinors konsernsjef Sverre Quale ermeget tilfreds med at staten nå endrer sinutbyttepolitikk, og har store forhåpninger tilstortingsmeldingen om Avinors virksomhet.– I følge departementet er det engenerell endring i politikken, som omfatteralle statseide foretak. At NSB får gjennomslagfor at man i større grad skal gjørevurderinger av om det tas utbytte, basert pålikviditet og kontantstrøm, er veldig positivtfor Avinor, sier Quale, som sammen medstyreleder Inge K. Hansen lenge har vært idialog med departementet om lettelser irammevilkårene.Fryser investeringer. Trafikk<strong>ned</strong>gangen,som startet i fjor høst, kombinert med storeinvesteringsbehov de neste årene, har gjortat Avinor nå har vedtatt å legge del planlagteinvesteringer på is. Det gjelder primærtarbeid ved lufthavnene i Tromsø,Bergen, Røst og Sandane, for til sammen340 millioner kroner.Fra Avinor har Staten kunnet hente etutbytte på maksimalt 75 prosent av overskuddetter skatt. I årene 2004-2007 tokstaten ut 900 millioner i utbytte. I årets statsbudsjettligger det imidlertid ikke inne utbyttefra Avinor for regnskapsåret 2008. Nåforventer Quale mer permanente bedringeri utbyttepolitikken, på lik linje med det somNSB har fått.– At utbyttepolitikken nå endres slik ateier og styre er avhengig av å se på selskapetsøkonomi fra år til år, før man beslutter åta ut utbytte, er det vi har kjempet hardestfor, sier han.Han har også håp om at revidert statsbudsjetti mai inneholder gode nyheterogså om en annen av kampsakene: Statligkjøp av regionale lufthavntjenester. Det harikke staten gjort siden 2005, den gang på 35millioner kroner. Året før var statlig kjøp pårundt 250 millioner. Etter dette har Avinor,som er underlagt politikken om at deulønnsomme flyplassene finansieres av denhåndfullen som går med pluss, finansiertdriften på egen hånd.En milliard. De neste årene har Avinor etinvesteringsbehov på rundt tre milliarder iåret, en stor del av dette grunnet sikkerhetsogmyndighetskrav. Men inntektssvikt harallerede ført til at man har vedtatt å utsettenødvendige — dog ikke de mest tidskritiske— investeringer.– Med de tunge investeringene vi er pålagt,mener vi at staten burde kjøpe de regionaletjeneste bortimot helt i noen år. I 2008brukte vi en milliard kroner på investeringog drift av regionalnettet. I årene før tokstaten ut opp mot en milliard i utbytte, sierkonsernsjefen.Dersom eiermeldingen og revidert statsbudsjettbærer tilstrekkelig gode nyheter,kan den opprinnelige investeringsplanen blitatt opp igjen.– Det avhenger av størrelsen på eneventuell bevilgning over årets statsbudsjett,sier konsernsjefen.Avinor har lansert et resultatforbedringsprogramsom skal bedre resultatetmed 300 mill. årlig innen 2012 — uten atman denne gangen skal kvitte seg medansatte.– Dessuten har vi knepet på driftskostnadene.Folk er bevisste, reiser billigere,mindre til utlandet og det brukes mindreovertid, samt at konsulentbruken erredusert, sier Sverre Quale.Ikke klar. Eiermeldingen om Avinor skullekommet på nyåret. Den er fortsatt ikke klar.Samferdselsdepartementets pressesjefkunne onsdag i den stille uke heller ikke ginoe tidspunkt for når meldingen skal leggesfrem.– Eiermeldingen kommer i løpet avvåren, sa Torvik.– Hva er grunnen til at den er forsinket?– Den kommer når den kommer, når vier ferdige med den, svarte pressesjefen.– Jeg må selvsagt ta Avinor sine innspillpå alvor og ta tak i dem, både i dialog medAvinor og innad i regjeringen. Vi kan ikkepålegge Avinor å gjøre investeringer de ikkehar økonomi til å tåle, uttalte samferdselsministerLiv Signe Navarsete til NRK i mars.Tekst: TERJE DAHLSENG EIDE8flygelederen 1 09
årsmøtet 2009NFF TRAPPER OPP: Nå skal historien om NFF skrives. Da stiller foreningens veteraner villig opp for å bidra. Fremst de tre første NFF-formenn Einar Tafjord (64), Rolf Skrede (64) og PerElvebakk (63). Bak fra venstre følger: Oscar D. Hillgaar (63), Einar Solum (74), , Reinhard Lillebø (66), John Kalvik (77), Georg E. Bjerke (66), jurist Ole Petter Giving (63), Otto de Besche (52),Bjarne Ljosland (64) og Arnstein Hansen (61).Levende historieHer står NFF-erfaring i samletflokk, klare til å bidra når historienom flygelederforeningennå skal skrives.FERDIG OM ETT ÅROttar Julsrud var forfatter da Aschehoug, isamarbeid med Avinor, gav ut historien omnorsk flysikringstjeneste i fjor. «Fly — trygtopp og trygt <strong>ned</strong>» var Avinors julegave tilhver enkelt ansatt i selskapet. Julsrud erogså mannen <strong>Norsk</strong> <strong>Flygelederforening</strong> harengasjert til å skrive boken om NFFs historiefra flygelederne brøt ut av Lufttrafikkledelsensforening i 1973 og stiftet <strong>Norsk</strong> <strong>Flygelederforening</strong>.Til årsmøtet neste år skalboken være ferdig.Julsrud fikk i forbindelse med årsmøtesamlingeni Sandefjord 26.-29 mars møtemange av foreningens veteraner; blantandre alle formenn, flere av dem som varmed og startet NFF og tidligere styremedlemmer— alle med mange tiårserfaring, både som flygeledereog fra foreningsarbeidet. NFFsjurist gjennom 33 år, Ole PetterGiving, var også med på møtet.Mye interessant stoff. – Jeg erhelt i startfasen av arbeidet medå samle bakgrunnsstoff. Her erdet mye informasjon tilgjengelig,og mye er ufattelig interessant,sa Julsrud — samfunnsviter, lederskribentog forfatter av flerebøker innen bedrifts-, organisasjons-og kulturhistorie.– Fra dag én, tenk bilder oganekdoter, som kan bidra til belyse og levendegjørehistorien, sa forfatteren til veteranene,som var mer enn villige til å bidra.Historiene satt løst om tidligere konfliktermed arbeidsgiver, trusler om rettssakerog sågar drapstrusler, for å nevne litt.Snakket om NFF. Ottar Julsrud deltok påSKAL SKRIVE: Ottar Julsrudskrev boka om flysikringstjenestenshistorie, som kom ut i fjor.Nå skal han skrive NFFs historie.hele årsmøtesamlingen ogfikk dermed møte alle de somer tillitsvalgte i NFF også i dag.Lørdagen var dessuten satt avtil et fagseminar under tittelen«<strong>Norsk</strong> <strong>Flygelederforening</strong> —bedre enn sitt rykte!». Det varikke minst med tanke på bokprosjektetat flere eksterneforedragsholdere var inviterttil å snakke om NFF fra sineulike ståsted.Etter at foreningsveteranOscar D. Hillgaar innledetunder tittelen «Hva er NFF?»,fulgte deretter Arne Selvik fraAFF opp om meningsfylte organisasjoner,Jon Erik Lindemann fra Proactima om maktog mening og til sist underholdt Arnulf Kolstad,professor i sosialpsykologi, forsamlingenmed sine synspunkt.Tekst og foto: TERJE DAHLSENG EIDEflygelederen 1 099