Last ned PDF - Norsk Flygelederforening

KONA KNIPSET: Flygeleder Patrick Harten treffer pilotene Chesley B. Sullenberger IIIog Jeffrey Skiles for første gang etter at Sully fortalte vakthavende flygeleder Harten:«We´re gonna end up in the Hudson». Kona Regina fester møtet til minnekortet.FOTO: REGINA HARTENFLYGELEDEREN FORTELLERLivredd for å bryte fullstendig sammen omhan bare så mye som hørte sin konesstemme, turte han ikke ringe for å fortelleektefellen om hva han akkurat hadde opplevd.Noen minutter tidligere hadde Harten— vakthavende flygeleder ved LaGuardiadeparture radar — fått høre det han troddevar de siste ord fra en pilot på vei til densikre død, i flyet med 155 personer ombord:«We´re gonna be in the Hudson.»Sammenstøtet med en flokk kanadagjessskjedde rett etter avgang fraLaGuardia-flyplassen i New York. I knappe3000 fots høyde mistet Airbus 320-maskinen til US Airways all skyvekraft ibegge motorer.I lufta gjennomgikk kaptein Chesley B.Sullenberger III (58) og styrmann JeffreySkiles (49) sitt livs vanskeligste utfordring. Påbakken foreslo og koordinerte PatrickHarten stadig nye alternativer for hvor USAirways flight 1549 — kallesignal Cactus —kunne lande.Flyet skulle til Charlotte, North Carolina.Det hele endte i Hudson River. Utrolig nokble ingen ombord alvorlig skadet.Desperat situasjon. Ingen har vel glemtbildene av flymaskinen med vingene overfyltav folk som venter på redningen, midt ielva mellom skyskraperne. Eller videoene fraTeterboroNewarkGeorge Washington BridgeLaGuardiaJohn F. KennedyKARTET: JFK til høyre, Newark til venstre, La Guardia oppetil høyre, mens mindre Teterboro oppe til venstre.sekundene da flyet pløyer ned i vannet oglegger seg pent til ro. Eller den rolige ogbeherskede kommunikasjonen mellomkaptein Sullenberger — for de fleste nåkjent som Sully — og flygelederen ved NewYork TRACON (New York Terminal RadarApproach Control), til tross for den uvirkeligeog uhyggelig desperate situasjonen.Mens pilotene, og spesielt kapteinSullenberger, umiddelbart fikk heltestatusog en enorm oppmerksomhet fra allverdens media og myndighetspersoner forden imponerende måten de håndtertesituasjonen på og berget alle ombord, vardet lenge mer stille rundt den andre hovedaktøreni lydopptakene fra «Mirakelet påHudson».Kongresshøring. Etter hvert høstet ogsåden til da anonyme flygelederen og hanskolleger sin velfortjente anerkjennelse forjobben flygekontrolltjenesten gjorde i forbindelsemed dramaet denne januardagen iNew York.24. februar forklarte Patrick Harten segforan U.S. House of Representatives,Committee on Transportation and Infrastructure,Subcommittee on Aviation, omhendelsene den 15. januar. Dagen førhøringen møtte 35-åringen pilotene fraflight 1549 for første gang.Det var et møte Harten selv aldri troddeskulle bli mulig.– Da kapteinen sa «We´re gonna be inthe Hudson», måtte jeg be han gjenta, selvom jeg hørte han fint. Jeg kunne rett ogslett ikke få ordene til å synke inn i hodet.Folk overlever ikke landinger på Hudson.Jeg trodde dette var hans egen dødsdom. Idet øyeblikket trodde jeg at jeg kom til åvære den siste personen som snakket mednoen på det flyet i live, fortalte Harten ikongresshøringen.Den amerikanske flygelederforeningenNATCA, der Harten er medlem, assistererhavarikommisjonen (NTSB) i undersøkelseneetter hendelsen og har følgeligfått status som part i saken. Derfor får ingenuttale seg om hendelsen.– Jeg føler meg beæret over at kolleger iNorge vil skrive om meg, men dessverre kanjeg ikke si noe. Jeg har ikke lov, forklarerHarten, men sender gjerne bildet kona tokav ektemannen sammen med pilotene i forbindelsemed kongresshøringen 24. februar.Må handle raskt. Etter høringen mottokHarten — og kollegene — lovprisninger fraalle hold for måten den svært krevendesituasjonen ble tatt hånd om: Luftrommetble ryddet og rullebaner ved flere flyplasserble gjort klare umiddelbart. Samtidig som35-åringen assisterte besetningen i cockpitrolig og profesjonelt, håndterte han ogsåøvrig trafikk.– Når en pilot forteller en flygeleder athan trenger å nødlande, må flygelederenhandle raskt og bestemt, forklarte Harten ihøringen.– Jeg har hatt 10-12 nødsituasjonertidligere i min karriere, men aldri med et flyhelt uten skyvekraft i motorene. Jeg forstohvor alvorlig situasjonen var, fortalte han.Bak toppene på skyskraperne forsvantCactus 1549 ut av både radio- og radardekning,men dukket om igjen et kort øyeblikki lav høyde litt senere. Harten fikk etørlite håp om at en av motorene igjen virket.Men så forsvant posisjonssymbolet igjen —for godt.Verst etterpå. Etterpå ble det vanskelig forflygelederen.– Det kan høres rart ut, men for meg varden tøffeste og mest traumatiske delen nårdet hele var over, forklarte Harten.– Da det sto på, var jeg hyperfokusert.Jeg hadde ikke noe annet valg enn å tenkeog handle raskt og forbli rolig. Men da dethele var over, gikk det svært hardt inn påmeg. Det føltes som timer før jeg hørte omden heroiske landingen som kapteinSullenberger og hans mannskaphadde gjennomført. Selv etter at>>3:29:19 Teterboro: «Runwayone, that's good.»3:29:21 New York TRACON:«Cactus 1529, turn right 2-8-0,you can land runway one atTeterboro.»3:29:25 Flight 1549: «We can'tdo it.»3:29:26 New York TRACON:«Okay, which runway would youlike at Teterboro?»3:29:28 Flight 1549: «We'regonna be in the Hudson.»3:29:33 New York TRACON:«I'm sorry, say again, Cactus.»3:29:41 New York TRACON:«Jetlink, 2760, contact New York.O-2-6 point 8.»3:29:45 Jet Link 2760: «20-6-8Jet Link 2760.»3:29:51 New York TRACON:«Cactus, ah, cactus 1549, radarcontact is lost. You also gotNewark airport off your twoo'clock and about seven miles.»3:30:06 New York TRACON:«Eagle flight 4718, turn leftheading 2-1-0.»3:30:09 Eagle Flight 4718:«2-1-0, um, 4718. I don't know, Ithink he said he was going in theHudson.»22flygelederen 1 09