Aron i Drøbak kirke - Pensjonist-nytt

Nr. 4 – Desember 2011 – Årg. 31Utgitt av pensjonister ved Frogn EldresenterAron i Drøbak kirke

Nr. 4/2011 – Årgang 31Pensjonist-nytt utgis avpensjonister ved Eldresenteret.De gjør arbeidet gratis.Bladet kommer ut4 ganger i året – med minst32 sider hver gang.Pensjonist-nytt sendes til alleover 67 år i Frogn kommune etterlister fra folkeregisteret i Frogn.Kontakt oss gjerne på e-post:pensjonistnytt@gmail.comREDAKTØR:Sven Lindblad ✆ 64 93 29 84Mobil 46 93 54 33REDAKSJONSKOMITE:Karl Garder ✆ 64 93 90 35Øivind R. Larsen ✆ 64 93 16 75Bjørn Lilleslåtten ✆ 64 93 00 63Kjell Lorentzen ✆ 64 93 02 46Bernhard Magnussen ✆ 64 93 04 89Laila Mathiesen ✆ 64 93 18 41Asgjerd Wærnhus ✆ 64 90 91 19Grafisk produksjon:Trine Suphammer ASwww.suphammer.noTrykk: Merkur Trykk ASFORSIDEBILDET:Aron-figuren i Drøbak kirke.(Foto: Sven Lindblad)LEDERMellom lys og mørkeVinteren er over oss, og med den kommermørketiden. Lys og mørke er viktige motsetningeri våre liv. De virker inn på vår psyke. I vår tid er viheldige som har enkel og rikelig tilgang på godt lys.På den andre siden opplever vi nesten aldri et heltkompakt mørke, slik folk gjorde i tidligere tider.Før i tiden måtte man klare seg så godt mankunne med åpen ild, tjærestikker, fakler, talglys,vokslys eller olje- og gasslamper. Felles for de flesteav disse var at de ga dårlig lys, og at de måtte passesnøye. Om kvelden satt menneskene stort sett i mørkerom som bare var svakt opplyste her og der.Vi som ikke har opplevd den tiden, har vanskeligfor å begripe fullt ut hvordan det var å aldri ha godtlys om kvelden ognatten. Kanskje kankunsten hjelpe oss tilå forstå. Den franske1600-talls-malerenGeorges de la Tourer en av dem som harbehandlet temaet lysog mørke i sin kunst.Natten og en kompakt vegg av mørke brytes opp aven enslig fakkel eller et talglys. Tett inntil lyset sittermenneskene i en ladet stillhet. Lyset og mørket errealistisk malt, men likevel er det annerledes og merintenst.Nå nærmer julen seg raskt, og med den kommerden mørkeste tiden av året. Enda en gang skal vibruke denne tiden til å være sammen og ta ekstragodt vare på våre nærmeste. Og ikke minst skal vitrosse mørket ved å tenne mange lys.GODT NYTT FRA ELDRESENTERETJuletradisjoner i Frogn eldresenter:Fra 1. november - 20. desember: Loddsalg for arbeidsstuens julelotterimed mange flotte gevinster laget på stedet.13. desember kl. 10.30: Luciaopptog med barn fra Solgry barnehage.14. desember kl. 13.00: Felles julemiddag. Påmelding.15. desember: Julekonsert i Oslo Konserthus. Påmelding.20. desember fra kl. 10.00 - 13.00: Julekaker, julegløgg og juleklemmer.20. desember kl. 11.00: Trekning av julelotteriet i arbeidsstuen.Åpningstider i julehelgen:F.o.m. 21. desember t.o.m. 26. desember er Eldresenteret STENGTTirsdag 27. desember og onsdag 28. desember: ÅPENTF.o.m. 29. desember t.o.m. 1. januar 2012 holder vi STENGTMandag 2. januar starter vi 2012 sammen med dere i Frogn eldresenter.Hjertelig velkommen til alle pensjonister og uføretrygdede i Frogn.Frisøren i senteret holder stengt mellom jul og nyttår.Fotterapeuten holder også stengt mellom jul og nyttår.Seniorkontaktene som har kontor i Eldresenteret, har ferie mellom julog nyttår.ALLE FRIVILLIGE OG ANSATTE ØNSKER DERE EN RIKTIG GODJULEHELG OG ET FLOTT NYTT ÅR I 20122 PENSJONIST-NYTT 4/2011PENSJONIST-NYTT 4/2011 3

Jul i DrøbakLevende lys som lyskildeden gang mørketid var mørketidFram til midten av 1800-tallet hadde rommet ofte bare en lyskilde. Områdetrundt lyskilden ble det sosiale, praktiske og mentale samlingspunktet og var ikontrast til alt mørket. Lyskilden bød på fellesskap på tvers av generasjoner –på godt og vondt. Mørket begrenset folks handlingsrom. Mengden lys markerersosiale forskjeller. Å være sent oppe og sent i seng var et overklassefenomenfor borgerskapet. De hadde økonomi til å forbruke lys og var ikke avhengigeav å utnytte dagslyset eller måneskinnet. Men i den gamle bondekulturen varalle nøysomme med forbruk av lys. Dagslyset måtte utnyttes. Selv velståendebønder sløste ikke.En snørik juledag en gang på1960-tallet måtte rute 77 Drøbakstoppe for julepynten i kryssetTorggata / Lindtruppbakken. Pyntenhadde falt ned, og folk strømmet utfra Eivind Kristiansens kolonial,Einar Hansens Maling og Jernvare,Trygve Aasheims Manufakturforretningog Jackobsens Dame & Herrefrisørfor å se hva som var på gang.Av alle disse forretningene er det nåbare Aasheim tilbake.Tekst: Per-Willy Færgestadog Jan-Kåre ØienVerneforeningen Gamle Drøbakwww.verneforeningen.noFoto fra Drøbakskalenderen 2007Drøbaks julegater hadde girlandereav granbar og hvite klokker somhang overLindtruppbakken,NielsCarlsens gate,Torggata ogStorgata heltnedover motReenskaugHotell. Dengang kunneman få nesten alt man trengte tilhverdag og julefeiring i Drøbaksentrum.– Og Drøbakbussen brukte entime til Oslo, den gang som nå – sånoe er da ved det gamle!Tekst: Follo MuseumFram til rundt 1850 ble levendelys laget av talg/fett fra husdyr.Sau- og geite-talg hadde bestkvalitet. Den reneste talgenble høytidslys. Lysene ble lagetsamtidig med slaktingen i oktober/november og var et produkt avlokalsamfunnets tradisjonellekunnskaper.Talglys luktet ubehagelig,men talg var kostbar vare.Det var stor handel medtalg fra vestlandsbygdenetil underskuddsområder påØstlandet.Omkring 1850 kostet talgen 6skilling, mens smør kostet 9–10skilling for samme vekt. På enstorgård i Danmark ble det laget4 PENSJONIST-NYTT 4/2011PENSJONIST-NYTT 4/2011 5

400 lys og 600 pråser/hverdagslysav talg fra 8 sauer.Lysvekene ble laget av lin –gjerne utslitt lintøy – og måtteklippes ofte med lysesaks. Flettedeveker som brant opp, ble vanlig påmidten av 1800-tallet.Moderne stearinlys kom i brukrundt 1850. Stearinlysene vardyrere enn talglys og representertelenge både høytid og luksus.De fikk liten betydning sombelysningskilde. Stearin lages veden kjemisk/teknisk prosess deret kjemisk utskilt fettemne fårsmeltepunkt på 72 grader.De første lyspærene i Follo bletent i 1917. Omkring 1900 hadde10 % av norske husstander innlagtelektrisitet, mens i 1950 var detKobberstikk som viser lysstøping i et fransk verksted ca. 1760.Fra boken «Med lys og lampe gjennom tidene».Et bord for lysstøping fra Voss. HistoriskMuseum, Bergen.bare 10 % uten innlagt strøm. Detble lyst i alle kroker – og nissenflyttet for godt.Håndlagede lysTekst: Øivind R. Larsen Foto: Thore Bakkfra OscarsborgDet er oktoberskumring, og jeg titter over mot Oscarsborg. Der erflombelysningen perfekt for oss som nyter synet i mørket. I kveld er detekstra lys å se – i underetasjen i den gamle gymsalen. Det forteller meg atlysstøper Gry Marie Ålesve Frydenberg jobber ekstra for å fylle opp lageret avhånddyppede stearinlys, eller for å effektuere en storordre som haster.Gry har støpt lys i 10 år. I startenarbeidet hun på litt forskjelligesteder, men nå er hun etablert påOscarsborg. Kafé Oscar ble igangsatti 2006, og i 2007 var lysstøperietpå plass. Nå er hele underetasjen igymsalen full av god stearinlukt oglys i alle farger og fasonger – sammenmed kaffekopp og godbakst!Og mange har funnet ut at Gryhar mye å by på. Kundene hunhar hatt gjennom 10 år, kjennerproduktene og kommer langveis frafor å handle. Billige lys selges overalt,men kvaliteten på de håndlagedelysene forsvarer en litt høyere pris.Du får en helt annen brenntid,og lys som ikke oser. I tillegg erde godkjente for allergikere ogastmatikere, en gruppe som ofte harproblemer med stearinlys.Det er kvaliteten på stearinensom er avgjørende, og at det er riktigvekedimensjon til de forskjelligelystypene. Mange produserer lys medGry Marie Ålesve Frydenberg har tilbraktadskillige arbeidstimer i lysstøperiet ogKafé Oscar.ren parafin, noe som er årsaken til atde renner fordi de ikke tåler sin egenvarme. Gry bruker ren stearin somgir en lang brenntid. Det største lysethar en brenntid på 360 timer.«Hellig tre kongers lys»25. november er det karimessepå primstaven, merkedagen forlysstøping. Dersom været var fint dendagen, ble produksjonen av julelys6 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 7

vellykket. Ifølge gammel tradisjon pålandsbygda var det bestemor som laget«Hellig tre kongers lys». Nå er det storetterspørsel etter disse lysene. Gry støperdem i gamle spesialformer som gjør atde ikke drypper. Hun produserer ogsålys med spesialdimensjoner til gamlelysestaker hvor målene er ukurante iforhold til standardutvalget.Mange fargerTradisjonen sier lilla lys til advent,røde til jul og gule til påske. Meddet store fargeutvalget som kommerfra Grys hånd, er det ingen hindringfor nye tradisjoner! Som å gi bort enbukett med fargerike lys i stedet forden tradisjonelle blomsterbuketten.– I Moss selger hun riktignok bådeblomster og lys i sin egen butikkBlomster-Pia. Men gaver som passersammen med de fargerike lysene,fyller også hyllene i Kafé Oscar. IDrøbak selges lysene i Dukkehuseti Kirkegaten – og på Follo Museumfinnes et utvalg.Alle lysene er i utgangspunktet hvite og gårgjennom en fargingsprosess.Trivelig kombinasjon av produkter ogkafédrift.Sosiale aktiviteter er det også romfor i lysstøperiet. Det er stadig barnpå besøk som synes det er moro åfarge lys. Denne aktiviteten er det forøvrig ikke bare barna som har gledeav. Nå tilbyr Gry en besøkspakkesom innebærer guidet tur til festningen,lunsj i Kafé Oscar ogfarging av lys. Dette tilbudet gjelderfor gruppebestilling på minst 20personer på grunn av innleiet guide.Uansett årstid er festningen etturmål med hyggelige opplevelser.For de som tror at det ikke er fergeavgangfra Sjøtorget i vintersesongen,kan vi opplyse at det i perioden fra1. oktober 2011 til 30. april 2012 eravganger hver hele time fra kl. 11.00til 17.00 både lørdag og søndag. Aron i Drøbak kirkeOscarsborg festning har sine kraftige kanoner «Moses»og «Aron», men godt over hundre år før disse kom påplass, hadde Drøbak kirke sine mer fredelige treskulpturerav Moses og Aron. De står ved korskillet i kirkenog vokter oppgangen til alteret. Nærmest prekestolenstår Aron, som var Moses sin eldre bror. Sammen skalMoses og Aron ha ledet israelittene ut av Egypt. IfølgeDet gamle testamente vandret israelittene i Sinaiørkeneni førti år før de nådde det lovede landet. Arondøde under denne nesten endeløse ørkenvandringen,mens Moses kom så langt at han kunne gå opp på etfjell og se det lovede landet før han døde.Tekst og foto: Sven LindbladGullkalvenEn av de spesielle episodene i Detgamle testamente hvor Aron erinvolvert, handler om gullkalven.Her viser han underlig noksvakhet når broren Moses ikkeer i nærheten. Moses var på Sinaiberg og mottok to stentavler hvorde ti bud var risset inn på beggesider. Det tok tid før han kom nedigjen fra fjellet, og folket samlet segderfor omkring Aron. De sa: «Komog lag oss en gud som kan gå foranoss, for vi vet ikke hvor det er blittav denne Moses som førte oss oppfra Egypt!».Aron ga etter for presset oggjorde som de sa. Han samletinn gullringer, la dem på ilden,støpte dem om og formet demmed meiselen til en kalv. Så bygdehan et alter for denne nye guden.Dagen etter festet folket og dansetrundt gullkalven. Da Moses komned fra fjellet og så dette, ble hanrasende, slengte fra seg stentavleneog straffet folket hardt.Forseggjort figurSkulpturen av Aron i Drøbakkirke er mer forseggjort og gjør etsterkere inntrykk enn skulpturenav Moses. Det samme skal tilen viss grad ha vært tilfelle i dentidligere Østre Porsgrunn kirke,hvor det også fantes figurer avMoses og Aron.Aron er sannsynligvis utført avde kunstneriske brødrene Peter ogHans Jaspersen til Drøbak kirkes8 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 9

åpning i 1776. De kom opprinneligfra Torderud gård i Ås, men sloseg ned i Drøbak. Hans Jaspersengiftet seg i 1781 med enken KarenJørgensdatter, og han var i flereår eier av krittpipefabrikken påHusvik.Figuren er 106 cm høy. Den harfått de nåværende fargene underDomenico Erdmanns restaurering i1926. Fargene er hvitt og gull mednoe blått og rødt. Arons storslåttedrakt avspeiler at han ble utnevnttil israelittenes første yppersteprest.Han har en fotsid underkjortel ogen overkjortel som går nedenforknærne. Nederst har overkjortelenen bred, mønstret bord, og han haret belte med samme mønster.Utenpå kjortelen har figurenen tunika med armer. Denrekker ned til hoften og er blantannet dekorert med symmetriskeornamenter av vifteformedepalmeblad. På brystet har Aron enfirkantet ramme med dekorasjonersom skal gi assosiasjoner tiledelstener.Hodeplagget på figuren dekkerørene, og bak går det ned tilnakken. Det har en ornamentertbord, og foran over pannen erdet et diadem som en liggendehalvmåne.Figuren står på en lavrektangulær blokk eller såkalt«postament» oppå en pidestall malti gråhvitt, grått og gråfiolett medmarmorering.Slange og røkelseskarI hendene holder Aron-figurenen slange. Det er mulig at detteskal henvise til en av de mangeepisodene hvor Moses og Aronsto fram for faraoen i Egypt ogba om at folket deres måtte fådra. I Andre Mosebok kapittel 7kan vi lese om hvordan Aron vedHerrens hjelp gjorde staven om tilen slange ved å kaste den ned foranfaraoen. Dette skulle overbeviseden egyptiske herskeren om at detvar guddommelige krefter som stobak kravet som Moses og Aronframførte.Faraoen sendte da bud på sineegne trollmenn, og de gjordedet samme kunststykket somAron hadde gjort. Men selv omArons slange slukte slangene somtrollmennene hadde skapt, gjordefaraoen seg hard og avviste kravetfra Moses og Aron. Først etter aten rekke forskjellige plager haddeherjet i Egypt, ga faraoen etterfor kravet om å la det israelittiskefolket fare.I venstre hånd holder Aronfigureni tillegg et forgylt røkelseskar.Dette kan symbolisere bønnersom stiger opp til Gud – på sammemåte som røkelse stiger opp.10 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 11

– en ny måte å bo påRegistrer din interesse hosFoss & Co på telefon64 90 77 002, 3 og 4-roms leiligheterfor salg i Drøbakfølg med iDet klages mye og ofte på dagens norske eldreomsorg,og i en artikkel i Pensjonist-nytt nr. 2, juni 2011, harvi sett at nordmenn er på bekymringstoppen nårdet gjelder det å bli gammel. Kanskje vi trenger detkorrektivet som kan ligge i å se seg tilbake i historien?I en artikkelserie vil jeg ta for meg eldres situasjoni Norge fra tidligere tider og frem til i dag. Den lillepreposisjonen «om» i tittelen er ment å indikere atdet ikke dreier seg om en uttømmende behandling avemnet, men at det snarere er et forsøk på å belysenoen sentrale sider ved eldres situasjon gjennomtidene. Når vi nærmer oss vår egen tid, og kildene blirflere, blir omtalen noe mer detaljert.GRØNTHUSETDRØBAK GRØNT- OGFRUKTTORGPAVELSGÅRDEN – STORGT. 7TLF: 64 93 02 88DYRLØKKEVEIENVinner kampenmot høye priser!HVERDAGER KL 08 – 21LØRDAGER KL 08 – 18Tekst : Kjell LorentzenDette er den første av i alt tre artiklerom norsk eldreomsorg gjennom tideneStorfamilien og slektenI det førindustrielle samfunnetlivnærte menneskene seg av jordbruk,fiske, skogbruk og fangst– primærnæringene. Staten og detoffentlige hadde lite eller ingentingå tilby. Etter gammel norsk lovvar det slektens ansvar å sørge forden enkeltes materielle overlevelse,for utdanning og opplæring.Det samme gjaldt ansvaret foromsorg for barn, gamle og syke.Familiene måtte fylle langt flerefunksjoner enn i dag, og det varnødvendig å være mange for åfylle disse funksjonene. Derforble storfamilien den naturligeløsningen. Storfamilien boddeog jobbet sammen, og både barnog gamle var etter evne med idet arbeidsfellesskapet familienutgjorde.I norske bygder var dessuten detsosiale nettverket tett. Grendenevar vevd sammen i dugnad og fest, iarbeid og i gilde. Slektskapsbåndenegikk på kryss og tvers, og som regelfølte de velhavende seg forpliktettil å hjelpe de fattige, noe somsikkert også kunne komme gamletil gode. Men antakelig var det ikke12 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 13

så mange som opplevde å bli gamleom vi går noen århundrer tilbake itid – for eksempel til middelalderen.Årsaken var at det var langt merkrevende å leve i Norge på dennetiden.Eksempelvis skriverhistorikeren Karsten Alnæsfølgende om hvordan det var åleve på 1200-tallet («Historienom Norge», bind I): «Folk sletmye, skjelettfunn fra kirkegårdenebekrefter det. Den aller hyppigsteforandringen i arkeologiskeskjeletter er spor etter slitasjegikt.[…] Ut fra skjelettundersøkelserved Peterskirken i Tønsberg framiddelalderen ser man at detdaglige fysiske slitet påførtemenneskene store lidelser og smerteri form av beinhinnebetennelser,kneskålbetennelser, hvirvelforkalkningog en rekke andrehvirvelanomalier. […] Det er enbefolkning langt mer preget avverkende armer, vonde rygger ogsmertende ledd enn vår, som stigeropp av gravene.» Ikke minst eldremennesker levde med slike lidelser.Men hvor gammel av år ble folkpå denne tiden? Ifølge Alnæs viseren gjennomgang av alle nordiskekirkegårdsundersøkelser at forventetlevealder ved fødsel lå mellom 20og 25 år. Gjennomsnittsalderenfor dem som ble funnet i Tønsbergvar 27 år. Trekker en fra de somdøde før fylte femten år, blirgjennomsnittsalderen for voksnemenn 37 år og 34 for voksnekvinner. Det betyr at svært fåpå denne tiden opplevde å blibesteforeldre. Men for de få somble det, må en vel kunne anta atstorfamilien og slekta betydde enviss trygghet og omsorg.Den gjennomsnittlige levealderengikk i bølger opp gjennomårhundrene og hang sammenmed epidemier, avlingssvikt ognaturkatastrofer. Bedre hygiene oghelse, bedre ernæring og boforholdgjorde at forventet levealder etterhvert økte langsomt. I begynnelsenav 1800-tallet var forventet levealderfor menn 45 år og for kvinner48 år. Det betyr nok at det fortsattvar et fåtall som ble gamle i denbetydningen vi legger i ordet i dag.FøderådHadde man gård og grunn,hadde en også en sikkerhet foralderdommen. Føderåd er eneldgammel sosial institusjon iNorge. Det er bevart føderådskontrakterhelt tilbake fra1300-tallet. Normalt har det vært«gamlingene» på gården som haroverlatt gården til eldste sønnenmot en avtale om kår. Avtalendreide seg oftest om at sønnenfikk overta gården mot at hanforpliktet seg til å yte foreldrenehusvære, mat, klær og hjelp ogpleie ved sykdom så lenge de levde.Det er sammenhengen med detå stille vilkår i forbindelse medoverdragelse av disposisjonsrettentil gården som ligger til grunn forbetegnelsen «kår».Lenge var føderådskontraktenen muntlig avtale, men ut på1600-tallet ble det etter hvertvanlig med skriftlige kontraktersom ble tinglyst. Dermed bleføderådskontrakten en heftelsesom hvilte på gården, slik at degamle var sikret fortsatt underholdselv om gården skiftet eier. Viser altså at på bygda var jord denviktigste ressurs og den bestepensjonsordning.I Frogn bygdebokverk (bindII, s. 223) står følgende beretningom en føderådskontrakt, ellerfletføringskontrakt som det hetdersom den som skulle overtagården ikke var arving: «I 1750forstod Arne Didriksen at hanmåtte trekke seg fra gårdsdriftenog overlate sitt bruk på Haver tilandre. Han hadde ingen barn, ogmåtte gi seg inn hos en fremmed.Han inngikk fletføringskontraktmed Erik Olsen. Erik fikk overtagården med alt løsøre og alle‘effecter’, mot å betale 160 rd.‘saavelsom og saalenge som jeg ogmin hustru Kiersten Christendatterlever, forsynes os med fornødenhuusholdning, da han derefter tilegen rådelig odel og ejendom skalbeholde for seg og sine arvingeruden nogen slags pretention afmine og min hustrues arvinger, inogen maade for bemelte gaard,løsøre og effecter’».Det var også gammel praksiså overdra gården etappevis. Da14 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 15

Et eksempel på at føderådskontrakt også kunne bli inngått blant husmenn. Her erdet Lispet Halvorsdatter som var enke etter den tidligere husmannen på plassenSkarstadhagen i Sør-Fron, som i året 1825 gis føderåd av bonden og den nyehusmannen. Hun skulle blant annet få «Hus med brugeren», litt sengehalm og et par skoannethvert år. (Kilde: Einar Hovdhaugen: «Husmannstida». Det Norske Samlaget, 1976).fogden bygslet bort halvparten avgården Skoklefall på Nesoddentil Jens Clausen i 1658, notertehan at denne halvparten hadde«hans fader, der påbor, som er engammel, utlevet mann, godvilligfor ham avstått». Ved en slik delingfikk faren mindre å streve med, ogsenere kunne sønnen overta ogsådenne delen av gården.Det hendte også at eldrebønder kjøpte seg underhold i etkloster. Betalingen var gjerne jord.Eksempler på dette er Rør gård ogødegården Baltserrud på Nesodden.Begge gårdene ble i sin helhetoverdradd til Hovedøya kloster ihenholdsvis 1425 og 1468 mot ateierne av gårdene fikk en fredeligalderdom sammen med lærde iklosteret.Men mange bønder var leilendinger,og som leilendingerhadde de ingen rett til hus ogforpleining på gården i alderdommen.Da var det gårdeieren– som kunne være kongen,godseieren, presten eller klosteret –som avgjorde om bonden og konakunne bli boende på gården når deikke klarte å drive den lenger. Førstpå 1700-tallet begynte bøndenefor alvor å kjøpe gårdene og bliselveiere. I Frogn, som helt frem tilvåre dager hovedsakelig har vært etbondesamfunn, må en regne med atmange eldre bønder benyttet seg avføderådsordningen.Husrom og boforhold forde gamle var varierende etterforholdene på gården. Noen stedermåtte kårfolkene nøye seg med ettrom – eller kanskje to. Andre stederkunne de få en stue for seg selv.Føderådsordningen bidro til åskape trygghet i alderdommen formange. Men selv om en del gamlemåtte forlate gården de hadde boddpå, betydde ikke det nødvendigvisat de ble bostedsløse. Så langt detvar mulig forsøkte slektninger åhjelpe sine egne.LegdMen ikke alle hadde gård og grunnog den sikkerhet som det betyddefor alderdommen. På 1700- og1800-tallet fikk vi et økendeantall husmenn, og husmennenevar blant dem som hadde størstproblemer som gamle. De kunneikke stille betingelser for å gi fraseg plassen, og når de ikke lengerkunne oppfylle forpliktelseneoverfor bonden, endte de ofte somfattiglem og legdlem. Også andreeiendomsløse fattigfolk hadde somregel ikke hatt mulighet til å spareopp kapital til å møte alderdommenmed.Dersom de gamle ikke kunnefå hjelp av familie eller slektninger,var det nærsamfunnet sommåtte stille opp. Det ble tidligerkjent at det var en oppgavefor samfunnet å yte omsorg formennesker som ikke kunne sørgefor seg selv, og som ikke haddeet privat omsorgsnett som fangetdem opp. Så langt tilbake som vihar et lovverk, finnes det reglerfor hvordan det offentlige skullesupplere familien med omsorg.Allerede i Frostatingsloven finnes16 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 17

det bestemmelser fra 1100-talletsom viser at legden, hjelp franærsamfunnet, var instituert.Legdevesenet er et uttrykk for atnærsamfunnet erkjente et fellesansvar for medmennesker som avulike årsaker ikke greide å brødføseg selv. Legdevesenet var først ogfremst en barne- og eldreomsorg,men kunne også omfatte kronisksyke, funksjonshemmede og inoen tilfeller enker. En kan si atlegdevesenet utgjorde det viktigsteelement i eldre tiders sosialvesen.En legd var en gruppe gårdersom sammen hadde ansvaret foren eller to fattige. Som «rette»eller «verdige» fattige regnet manblant andre de som på grunn avalderdom ikke kunne klare seg selv.Denne formen for fattigpleie blepraktisert helt fram til begynnelsenav 1900-tallet. Etter hvert somhusmannsvesenet på 1700- og1800-tallet kom til å omfatte stadigflere bygdefolk, økte også antalletpersoner som ikke kunne forsørgeseg i alderdommen og derfor måttebe om å få komme på legd.Den vanligste formen for legdvar at den hjelpetrengende bodde4–8 dager på en gård før vedkommendemåtte flytte videre til en nygård etter en plan som gjerne varsatt opp av fattigkommisjonen.Det som gjerne kaltes varelegd,ble også praktisert. Da boddelegdslemmet fast på samme gård.Pleie - Omsorg - AvlastningVerdighet og trygghetfra første møte!Prima Omsorg tilbyr helse- og omsorgstjenester med et fleksibelt tilbudhvor livskvalitet og trygghet til hver enkelt kunde står i fokus. Vi har tidog ro og tilrettelegger et opplegg i forhold til den enkeltes ønsker ogbehov. Har du ektefelle eller andre rundt deg som trenger hjelp ellertilsyn, kan du føle deg trygg med vår avlastning når du selv ikke kan væretil stede. Vi inngår faste avtaler eller gir hjelp ved behov.Man får faste personer å forholdeseg til som kommer til avtalt tid!• Dusj, stell og personlig pleie• Tilrettelegging av mat, handling,stell i hjemmet, sengeskift etc.• Sosialt samvær, tur og reisefølge• Avlastning for pårørende• Følge til lege, frisør, butikk etc.• Sykepleietjenester• Rådgivning og tilretteleggingPrima Omsorg avd FolloTlf 64 93 22 60www.primaomsorg.noSærlig på Østlandet kunne det forekomme at folk sov i fjøset. Det var gjernetjenestefolkene som fikk sengeplass oppe på hemsen (fjøshjellen), mens legdslemmersov i ledige båser. (Tegning av Arne Berg fra 1975. Kilde: Einar Hovdhaugen:«Husmannstida»).Husbonden skulle gi legdslemmeneen forsvarlig behandling, noe somstort sett innebar at de skulle få kostog losji. De gamle som måtte gå pålegd, hadde stort sett bare de klærnede sto og gikk i, og både klærne ogdet lille av sengetøy de bar med seg,var nok befengt med både lopperog lus. Det gjorde at gårdens folkhelst ikke ville ha legdslemmene ivåningshuset, men henviste dem tilet sengeleie av halm i en bås i fjøset.Legdslemmene på sin sidemåtte vise husbonden lydighet,og de måtte hjelpe til på gårdeni den grad de hadde arbeidsevne.Det var forbudt for bonden åbortvise legdslemmet fra gården,og den fattige på sin side haddeikke lov til å forlate legden haneller hun var plassert i. På Dal iFrogn klaget noen bønder i 1777på legdslemmet Per Olsen fordihan var «illeluktende og plagsom».De ønsket å bli kvitt ham.Sognepresten formante dem da «til18 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 19

christelige tanker og gjerninger», ogde ble truet med bøter dersom deikke tok vare på Per.Ellers var det ikke uvanlig atbonden plasserte legdslemmet på enhusmannsplass, eller hos andre somvar villige til å ha den fattige motbetaling.Å forsørge et legdslem varen plikt som i første rekkebønder, men også innehavere avfor eksempel møller, sagbruk,teglverk, etc., ble pålagt. Dette vari naturaløkonomiens tidsalder, oglegdytelsen må sees som den tidsskatt. Størrelsen på gården – ellervirksomheten – avgjorde hvor storlegdytelsen skulle være. En størregård kunne bli pålagt å ta seg avto legdslemmer året rundt, enmindre gård ett legdslem, mensto småbruk kunne slippe med ettlegdslem på deling. Det kan nevnesat Peder Anker som eide storgårdenBogstad, måtte ta hånd om ti. Menhan hadde husmannsplasser i heleSørkedalen som han kunne settedem ut på.Legdordningen var hjørnesteineni fattigomsorgen på 1700-tallet,men utover 1800-tallet varordningen i tilbakegang. Spesieltble færre barn henvist til legd. I1865 var det 65 legdslemmer iFrogn, 10 år senere bare 40. Denneutviklingen henger trolig sammenmed nye tanker som kom medopplysningsfilosofien på sluttenav 1700-tallet. Dessuten harden nok også sammenheng medøkonomiske oppgangstider utoverpå 1800-tallet, og gradvis overgangfra natural- til pengehusholdning.Selv om legdevesenet holder segutover hele 1800-tallet, gikklegdutsettelse gradvis over til å blien fosterhjemsordning for barn, ogen form for privat forpleining avgamle.En beretning hentet fra Frognbygdebokverk (bind III, s.118–119),kan illustrere denne utviklingen:Ingeborg Kykkelsrud levde hele sittliv i små kår på en husmannsplassder husene var blitt bygd avmannen hennes. Da hun døde i1888, hadde hun vært enke i 54 år.Alltid hadde hun vært selvhjulpen,blant annet av inntekten hun fikkved å ta til seg fattige fosterbarn.Hele 17 fremmede barn hadde hunfostret opp. Av hennes seks egnebarn, var det bare tre som voksteopp, og de hjalp henne med å driveplassen.Legdordningen ble forbudt vedlov i 1900, men da var den nestenforsvunnet av seg selv.Fortsettelse i neste nummer.Grete Moes klærTrygve AasheimLindtruppbakken 2, DrøbakTelefon 64 93 01 07Velkommen til hyggelig handelVi har fagutdannelse og 22 års erfaring10% pensjonistrabatt på kosttilskuddÅpningstider:Hverdager kl 9-17 Lørdag kl 9-15Niels Carlsensgt. 4, Tlf 64931205Svein Moen924 21 926svemo.noData-serviceService, salgopplæring, internett,installasjonBelsjø Platå 21 A, 1440 Drøbakpost@svemo.no www.svemo.noMALERIERGRAFIKKGLASSKERAMIKKSMYKKERRAMMEVERKSTEDGALLERI OG RAMMEVERKSTEDStor utstillingAlt på ett sted– kan leveres ferdig montertKontakt Fagsenteret for peiser og ovnerDyrløkkeveien 27, 1440 DrøbakTlf 64 93 47 50, Fax 64 93 50 70Broderi og garn – kunstige blomster m.m.Vi har det meste……for de fleste!Torget • 1440 DrøbakTlf 64 90 64 60 • Faks 64 93 56 29Åpningstider:Man., tirs., fre. 11-15Ons., tors. 11-19Lør. 11-14Sommertid:Man/Tors. 11-15, Ons. 11-19, Lør. 11-14Niels Carlsens gate 21440 DrøbakTlf. 64 98 90 77 / 480 69 054ann-i-h@online.nowww.creativegalleri.comÅpningstider:tirs/fre 10-17ons/lør 10-16, tors 10-19søndag og mandag stengt20 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 21

BråtankongenFoto utlånt av Tove RøbergVisergutt i kolonialforretningeneI mine oppvekstår i Drøbak var deti 1950-årene 11 kolonialforretningerfra Torkildsbyen til Husvik. Ingenvarer var pakket inn i plast dengang, for det fantes ikke. Varenekom i store kvanta, eksempelvis i50-kilos sekker eller store kasser.Jeg er født i Drøbak i 1940, og her vokstejeg opp. Disse artiklene skal handle omhva jeg husker fra guttedagene, om deførste erindringer i livet, hvilke hendelserjeg har opplevd i barneårene, hva jeghusker fra livet i Strandveien under krigenog på Bråtan og Tollbodplan i Drøbak iårene etter krigen, hva som skjedde avdagligdagse opplevelser, hvilke personerjeg delte opplevelsene med, og hvordanlivet gikk sin gang i dette området. Det ersikkert mye som i etterhånd kunne værtnotert ned og fått omtale her, men detteer et utvalg av barndomsminner fra årene1943–1954, skrevet nærmere 65 år etterutgangspunktet i 1943.I forretningene ble disse delt oppi mindre enheter, som til slutt bleveid opp i kg eller gram og pakketinn i gråpapir eller papirposer iforskjellige størrelser.Skulle man ha salt sild, ble denneoppbevart i store tretønner somstod i et eget rom i tilknytning tilbutikklokalet eller i kjelleren – ogda som regel der hvor parafintønna,salmiakktønna og grønnsåpedunkenble oppbevart.Som visergutt i de fleste avdisse kolonialforretningene harjeg hentet mang en spekesild medtreklype og pakket dem inn i «bruntsmørpapir». Parafin ble pumpet oppi måleglass på inntil 5 liter og fyltover på kanner som kunden haddemed seg. Det samme ble gjort medsalmiakken.Mel ble levert i 50-kilos sekkerog fylt over i skuffer i kjøpmannsdiskeni butikklokalet. Deretterble det veid opp i papirposer etterkundens behov. Det samme gjaldtoppbevaringen av sukker, somogså kom i 50-kilos sekker. Sirupkom til forretningen i tretønnerog ble plassert på et kjølig sted.For å få opp sirupen fra tønnenSykkelen var viktig for viserguttene.ble det benyttet en rund trepinnesom sirupen ble tvinnet rundt. Nårsirupen var kald, fikk man mersirup på pinnen, men til gjengjeldrant den saktere over i norgesglassetsom kunden hadde med seg.Gjær ble hentet i kilospakningerhos «Gjær-Hansen» på Ringeplan,nord i Drøbak. Hansen var grossist,hadde agenturet for gjær i Drøbakog videresolgte til forretningene.Visergutten måtte sykle dit oghente 2–3 kilo gjær om gangen.Gjær ble deretter delt og veid opp ibutikken til det kvantum kundenskulle ha. Så ble det pakket inn i«papirkremmerhus».Viserguttens jobb var ogsåå veie opp poteter som kom tilforretningen i 50-kilos sekker. Deble veid opp i poser à 2 ½ kilo og 5kilo. Hele ølflasker kom i trekasser à12 stk., mens ½ øl og mineralvannkom liggende i trekasser à 48halvflasker.Mange kunder gjorde oppmellomværende med kjøpmannenen gang i måneden og hadde en bokhvor alle varene som var bestilt avkunden, stod oppført. Kjøpmannenføyde deretter til kostnaden forvaren. Når måneden var gått, blealle salgene summert, og kundengjorde opp for seg.Visergutten måtte frakte varenemed varesykkelen til kundens bopel,og det kunne være overalt i Drøbak.Sykkelen var en varesykkel medkurv foran til å sette trekassen medvarer ned i. Under kurven var det etstativ til å slå ned, slik at sykkelenble stående rett når man skulle lasteeller losse varer. Bak var det et stortbrett av jern som var sveiset fast.Her var det plass til en varekasseetter behov.«Bråtankongen» Knut EvensenIngen kan kalle seg «sørpågutt»uten å ha vært visergutt hoskjøpmann Knut Evensen – eller«Bråtankongen» som han bleomtalt. Det var slik den gang atomtrent alle gutter som vokste opppå Bråtan eller der omkring, ble22 PENSJONIST-NYTT 4/2011PENSJONIST-NYTT 4/2011 23

ansatt som visergutt etter skoletidhos Evensen. Det var også ansettsom et positivt engasjement å kunnevise til en slik arbeidsperiode.Dersom noen av viserguttene iettertid ble «hederlig omtalt» iavisen med gode sportsresultater– eller hadde «blitt til noe» – skrøtalltid Evensen og uttalte: «Han varen av gutta mine».Her har da selvfølgelig jeg ogsåvært ansatt etter skoletid. Kr. 15,-pr. uke med arbeidstid kl. 14.30– 17.00 hver dag, unntatt søndag.Andre steder jeg også har jobbet«Bråtankongen».som visergutt, er: Oscar Kjellgren,Storgaten Handel, Christensen påtorget, Eivind Kristiansen, NancyHansen og Apoteket.Knut Evensen var sønn avlos Even Evensen og voksteopp i huset hvor han overtokkolonialforretningen etter sin mor.Huset er flere ganger påbygd. Hanskone Aslaug, født Bentsen, bodde iBentsebakken, nord i Drøbak. Deble kjent med hverandre da hunjobbet som kontorfullmektig vedVinmonopolet i Drøbak. Etter at degiftet seg, fikk de døtrene Kari ogTove.Knut arbeidet som sjåførlæreri sine yngre dager. Det sies at hanog Johns Treider tidlig kunne kjørebil – og gjorde det da de beggegikk på folkeskolen. I tillegg haddeEvensen tilgang på motorsnekke,og med denne var han blant annetfast skysskar for legene når de skulleover fjorden.Visste det meste om DrøbakNavnet «Bråtankongen» fikk KnutEvensen trolig grunnet sitt enormekjennskap til alt som genereltrørte seg i Drøbak, men spesielt påBråtan. Ikke bare slekt og venner,men omtrent alt det som fantesav faste beboere og «badegjester»på Bråtan, syd i Drøbak og iTorkildsbyen, var kunder hosham. Han fikk på denne måten enKnut Evensen i sitt rette element bak disken.fantastisk oversikt over hvordanhver enkelt familie levde – og omsosiale forhold.Han var formann iforsyningsnemnda i Drøbak, oghan satt i kontrollnemnda for FolloSparebank. Dermed hadde hanfull oversikt over kundenes behovog forbruk, innskudd, formueog gjeldsforhold, og hvordanfamilieforholdet for øvrig forholdtseg. Selvfølgelig hadde han oversiktover hvilket parti de stemte, da handeltok aktivt i lokalpolitikken. Hanvar også en ivrig bridgespiller. Hanengasjerte seg dessuten i forbindelsemed administrasjonen av det lokaleidrettslaget DFI.Dersom det var noen som lurtepå noe som handlet om Drøbak,kunne de bare spørre ham ibutikken – eller når han stod påtrappeavsatsen og tok en røyk, iførtsin hvite jakke, hvit skjorte og medsin stilige tversoversløyfe. (Evensenhadde astma, og han røkte derfortrolig «av helsemessige grunner»kun Blue Master astma-sigaretter ihvit pakning som han oppbevartei venstre brystlomme på den hvitejakken). Svaret han eventuelt ga tildem som lurte på noe, ble som regel24 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 25

fulgt opp med flere spørsmål fraham, slik at han som følge av dettehadde fått ytterligere kunnskap.God serviceForholdet til sine kunder satteEvensen meget høyt. Jeg husker atjeg en gang som visergutt ble sendttil en kunde syd i Strandveien.Familien hadde vært bortreist enuke og skulle komme hjem lørdagkveld – ifølge Knut Evensen. Jegfikk beskjed om å ta med en boksfiskeboller, et blomkålhode og 2 kgpoteter. «Bare sett det på trappa»,sa Evensen, «hun kommer hjem iKnut i hyggelig prat med en selger.kveld og har sikkert glemt å handleinn søndagsmiddagen». Han fortalteså hva de hadde hatt til middag de tosiste dagene før de reiste. Derfor villedet passe med fiskeboller nå, mentehan. Service, omtanke, kontroll ogoversikt kan man vel kalle det.Viserguttene hos Evensen haddesin faste varesykkel som de fraktetvarene med rundt til kundene.Følgende historie ble fortalt: En dagfikk Evensen en telefon fra en damenord i Drøbak som spurte om hankunne sende visergutten bort tilhenne snarest med 25 gram gjær, dahun hadde glemt dette sist hun var iforretningen. Evensen var snarrådigog svarte at det ville nok ta noe tid,idet «gutten nå hadde et oppdrag tilHåøyatoppen med 1 mark smør».Da ble det visstnok stille i den andreenden.Men dette er nok ikke sant. Deter trolig en vandrehistorie som påfolkemunne har blitt overført tilKnut Evensen. Den minner litt formye om en eldre historie knyttettil en tidligere forretningsdrivende,slakter Karl Kjeldsen. Før førsteverdenskrig drev han forretning i detgamle huset hvor Vimpelfabrikken idag har sine kontorer. En dag ringteen frue og forlangte å få brakt til sitthjem nordpå en liter blod, som dengang kostet 10 øre. Kjeldsen svartepå sin sedvanlige, vennlige måte:«Det skulle vi så gjerne ha gjort,Knut Evensen kolonialforretning tegnetav Bjarne Østmark i 1982. (Kilde: «FrognBygdebokverk», bind 5).frue, men akkurat nå er guttenoppe på Håøytoppen med en marklungemos». Da la fruen på røret.«Jeg tror jeg tisser på meg»Under krigen hadde mormorog morfar en gris i uthuset iVesleheimen i Finnes vei. Dennordre delen av uthuset var grisehusmed plass til en gris, og med bingeutenfor. Grisen hadde de kjøptsammen med kjøpmann KnutEvensen.Jeg husker at grisen en ganghadde kommet seg ut av bingenog løp rundt i hagen. Trolig vardette sommeren eller høsten1945. Mormor og jeg var alenehjemme, og hun visste ikke hvahun skulle gjøre. Å få hjelp frameg som 5-åring var neppe etsatsingsområde. Det var et svarestrev å fange grisen og å få den inni grisehuset. Jeg glemmer det aldri.Grisen løp rundt i hagen mellomeple- og plommetrær, rips- ogstikkelsbærbusker. Den var ikketil å få fatt i, der den også «pløydeopp» nyvendt jord i blomsterbedene.Antakelig hadde den det veldigmorsomt.Mormor hadde ingen andremuligheter til å få hjelp enn åringe til Knut Evensen. Hankom opp i hagen iført sin hvite,nystrøkne jakke, hvit skjorte ogtversoversløyfe. Han ble etter hvertmeget ivrig, men også noe irritertder han vekselvis løp og delvis kastetseg etter grisen mellom bærbuskerog frukttrær. Grisen syntes troligat dette var en storartet lek. Slitneble de vel begge to etter hvert, ogEvensen klarte etter mye strev – ogetter en eventyrlig underholdning –å få grisen inn i bingen igjen.26 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 27

Drøbaks egen malerAnton Thoresen var født i 1884 og virket som kunstmaleri hele sitt voksne liv. I en serie artikler vil BernhardMagnussen fortelle om bildene hans. Thoresen døde i 1968,men vil leve videre sammen med oss gjennom de maleriersom preger så mange av våre hjem.Tekst og foto: Bernhard MagnussenEtter at Knut døde i 1979, drev hans kone Aslaug (t.h.) og datteren Tove (t.v.)forretningen inntil de stengte den for godt i januar 1989. Aslaug hadde da passert 86år.I denne mørketid har vi valgt åtrekke frem et par malerier medvårlig stemning. Her har AntonThoresen livet opp motivet medblomster og trær. Motivet erStorgaten 4 som han har malt somto sammensatte bygninger. Dennærmeste, søndre delen haddeutlagt annen etasje. Den var sværtgammel – trolig fra første halvdel av1700-tallet. Denne delen skal ha blittrevet allerede i slutten av 1920-årene.Men den andre, nordre delenav bygningen står fortsatt. Denble oppført en gang i 1890-årene.I denne delen har det alltid værtOm dette kunne ses på klærnehans? Han så ikke ut! Hans hvite,skinnende og nystrøkne jakkevar full av grønske etter gjentattekast over gressplenen etter grisen.Benklærne og skoene var tilsøletmed jord og grønske. Mormor lo såhun hikstet og gråt. Tårene trillet,og hun slo seg på lårene der hunstod med kryssede ben og skrek:«Jeg tror jeg tisser på meg».Det var et syn å se da Evensengikk nedover Finnes vei igjen– på veg hjem etter vel utførtjobb. Grisen var tilbake på plass igrisehuset, og alt var under kontroll,men det spørs vel hva Aslaug sa dahan kom hjem.Nærbutikken til «Bråtankongen»i Jørnsebakken er for lengst avviklet.Den ble nedlagt og stengt i 1989,men historien lever fortsatt.Fra Storgaten. Maleri på Follo Museum.28 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 29

småforretninger i første etasje, ogJoar Foto er blant dem som holder tilher i dag. Over forretningene har detvært leiligheter.Den gangen bildet ble malt,var ikke gaten asfaltert. Det var velvakrere, unntatt når det var søle ogslaps. Vi ser ingen mennesker påmaleriet, men allerede for hundreår siden skal det ha vært en hektisktrafikk i sentrum av Drøbak –hvis vi skal tro maleren ChristianKrohg. Mange var på vei til eller fraLehmannsbrygga, hvor det var anløpav fjordbåtene. Ifølge Krohg kunnedet være mange mennesker ute igatene, og spreke hester kom «i enforfærdelig fart».På Anton Thoresens maleri servi nordover i retning Torvet, og ibakgrunnen til venstre skimter vilitt av Grøn-Hansen-gården somSamme motivsom bildet påforegåendeside – sett franesten sammevinkel.ble revet tidlig i 1950-årene. Herble det bygget en murbygning somopprinnelig huset politikammeret. Idag er Narvesen en av forretningenesom holder til i murbygningen.Bygningene i Storgaten 4 eromtalt i «Drøbakskalenderen 2011»,og i kalenderen er det fine fotografierav huset før og nå. I omtalen blir detopplyst at det tidligere sto to uthus ibakgården og i hagen, hvorav det enehadde laftet stall. Det siste av disse touthusene ble nylig revet.Vi viser samtidig et annet maleriav det samme motivet. Her harAnton Thoresen flyttet staffeliet noenfå meter lenger mot sørvest. Derforskimter vi helt til venstre på bildet enav bygningene på den samme sidenav gaten som Thorensen står med sittstaffeli. Begge maleriene er trolig fra1920-årene.Drøbak, SentrumsbyggetTelefon 64 93 15 14Mer for pengeneg-sport drøbakdrøbak cityTlf. 64 93 09 84Vi fører dameklær fraDrøbak City – Telefon 64 93 14 89OASENHagelandStorgaten 22, 1440 DrøbakTelefon 64 93 03 59På Kumlegaarden spiser du godtTidligere og nye gjesterønskes velkommenNiels Carlsensgt. 11 – 1440 Drøbak – Telefon 64 93 15 04Drøbak GullsmieTore H. EriksenWienerbrødskjæringa1440 DrøbakVi restaurerer dine gamlefamiliebilderfotografenOsloveien 5, 1440 DrøbakTlf. 64 93 36 0030 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 31

Karl Garder fortellerIsskjæring på Mjøsa – med «noggo attåt»Sist vinter ringte telefonen: «Det erEivind Falk, husker du meg? Forflere år siden var vi sammen påistur til London. Jeg leste forresteni avisen at du hadde bakt kake tilkongen og dronningen som besøktefrivilligsentralen i Drøbak! Nå viljeg spørre om du kunne tenke degå komme hit til Lillehammer forå skjære is på Mjøsa? Datoen eronsdag 9. mars».Jeg tenkte at nå er det svartevinteren, mens i mars har det nestenblitt sommer. Jeg måtte spørre omisen er sikker da. Tenkte på dengangen i mars måned jeg var medEivind på Øyeren og skar is. Da tokjeg opp en isblokk og klaska denlitt hardt mot underlaget. Dermeddatt blokken fra hverandre i baresmåbiter, og vannet fosset.Han svarer: «Her ligger isenlenge. Nå er den målt til 70 cm.Vi henter og kjører deg tur/returog ordner med hotell. Du behøverikke ha med deg noe. Det ville værefint om du kunne fortelle oss littMange husker maleren Christian Krohgs fortelling om da han droover isen på Mjøsa. Han opplevde isen som nokså usikker, og detvar ikke uten grunn. Den morsomme historien blei lest i radioenmange ganger. Våren 2011 var det min tur til å prøve meg på isenute på Mjøsa. Jeg var blitt bedt om å vise hvordan isskjæring kunneforegå i gamle dager. Og denne gangen var isen trygg.om istrafikken før i tiden. ThomasOrderud fra Rakkestad kommerogså. Han leverer is til utstillingerog isskulpturer mange steder ilandet». «Dette kan jeg være medpå», svarte jeg, «men nå er alderenblitt over 90 år. Jeg hører dårlig, harblitt litt treg i oppfattelsen og roteren del med hue. Jeg kommer hvisjeg lever og har helsa».Ny telefon: «Isskjæringen bleiutsatt med en uke. Thomas henterdeg kl. 12.30 onsdag 16. mars».«Sier takk for det», svarer jeg, «da erjeg klar».Til LillehammerTuren oppover til Lillehammergikk radig uten at det skjedde noespesielt. Vi svinger inn til Bjørn’sKro & Motell like ved Skibladnerbryggaog kommer fram til et vinduforan inngangspartiet. Her stårdet en fullvoksen utstoppet elg iskogsmiljø med flere dyr rundt seg.Jeg går inn og ser utstoppa dyr ogfugler – ikke bare fra Norge – påhyller og i skap. Inn med bagasjenpå rommet, og så fikk vi oss littmat og drikke. Jeg ventet på EivindFalk. Sammen gikk vi ned til Mjøsafor å se på stedet isskjæringa skulleforegå. Han som hadde ryddet isenfor snø, lurte på om jobben vargodkjent. Det lå en snau cm snø påisen, men det var ingen hindring.Jeg kunne ikke skjønnet annet ennat alt så veldig fint ut.Snørydderen fortalte at hanhadde laget spesielt utstyr tiltraktoren for å rydde ei flystripefor småfly og en skøytebane.Skøytebanen var flere kilometerlang. Her hadde det værtkonkurranse, forsto jeg. Som nevnthører jeg litt dårlig, og jeg får ikkemed meg alt som blir sagt. Men jegoppfattet at han også kjørte småfly.Eivind Falk fortalte omopplegget for arrangementetneste dag. For meg var det mestviktig med tidspunktet når altmåtte være klart, og når de ca. 40innbudte skulle komme. Det varkl. 13.00 torsdag. Isøks, ishaker ogsager utlånt fra Follo Museum låfremdeles i bilen. Vi satt inne påBjørn’s og spiste og prata. Jeg syntesdet var som et eventyr hele greia.Vi planla neste dag sammen medThomas Orderud. Forslaget var ågå ned på isen kl. 9.00 neste dagfor å gjøre klart til publikum skullekomme.Norsk handverksutviklingPublikum skulle bestå av 39personer som representertemuseer, husflidslag, folkemusikk,folkedans, Norsk Kulturråd medflere. De kom fra hele landet.Seminaret blei holdt 16.–17. mars2011. Det blei arrangert av Norskhandverksutvikling (NHU) vedMaihaugen i Lillehammer undertemaet «Immateriell kulturarv iNorge». Norsk handverksutviklingarbeider blant annet med åopprettholde og styrke fag somregnes som små og verneverdige.Istrafikken kom inn i seminaretsprogram sammen med mange andreaktiviteter.Til HunderfossenNeste morgen kjørte vi bilen nedpå isen like ved skjærestedet. Vi tokmed to sager, to ishaker, ei issaks ogei motorsag med 70 cm langt sverd.En planke som lå der, blei bruktsom linjal for å få rett kant å skjæreetter. Saga startet. Thomas Orderudsatte sverdet ned i isen, men isenvar for tykk. Da tok jeg issaga ogdunket den ned i skåret. Den gikkigjennom, og skjæringa kunnebegynne. Men nei – det gikk ikke.Issaga var for sløv.Thomas sier: «Vi drar tilHunderfossen verksted og filer!».Han var kjent der. Saga files. Issaksavar brukt på sementrør, så den fikk32 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 33

Hunderfossen iskatedral.også en omgang. «Bli med meg»,sier Thomas. Vi stopper foranen diger snøhaug – mer enn tremeter høy. Han låser opp en dør.Vi går inn i et stort rom av snø ogis, og Thomas setter på lyset. Detglitrer i isen. Videre innover stårvi plutselig i døra til ei kirke. Alter av is. Benkene og alteret er avisblokker, og det er reinsdyrskinntil å sitte på. Det er en høytideligstemning. Vi går videre for å se fleresmå rom av is med inventar av isog reinsdyrskinn. Alt dette haddeThomas lagd.Men nå hadde vi fått dårlig tid.To timer gikk fort.Ut på isen igjenNå skar saga bedre. I mellomtidenvar det blitt flere cm vann på isen.Vi skar noen blokker og plassertedem på avtalte steder. Nå måttevi ha mat. Det var en time igjenfør det kom folk. Vi var tilbake påisen litt over klokka ett. Det varkommet 3–4 stykker som beundretisen, og de fikk svar på det de varinteresserte i. Så kom Eivind Falkog en busslast med folk. De bleiorientert om isskjæringen.Jeg begynte å skjære. Det tok noetid, for 75 cm tykk stålis er hardå skjære. Når jeg er ferdig med eiblokk, tar jeg en ishaka og trykkerblokka litt ned i vannet. Oppdriftengjør at blokka flyter litt opp. Hakanhugges i blokka på rett sted, og jegdrar opp blokka – som sklir inn påisen. Folk klappa. Flere prøvde segpå isskjæring og å dra opp isblokker.Vi hadde blokker liggende i vannet.Ikke alle var like heldige med å fåblokka opp på isen. Jeg dro opp treblokker. Jeg hadde trening og varheldig hver gang.To barske karer fra Lillehammerdemonstrerte isbading. Så var det åfå utstyret inn i bilen. Deretter innog skifte på motellet. Jeg måtte vrivannet av strømpene. Jeg får på megandre klær og drar ned i møtelokalethvor vi blei ønsket velkommen.Eivind Falk orienterte om oppleggetog sa at Karl Garder skulle snakkelitt om istrafikken. Det gjorde jeg sågodt jeg kunne. Siden talte Hans-Jørgen Wallin Weihe som haddeinternasjonal kunnskap om isdrift.Det var interessant.Issaksa er et nyttig hjelpemiddel.Med en del trening er det lettere å fåisblokkene opp på isen.Thomas Orderud hjelper til med skjæringen.Middag med damer påMaihaugenOm kvelden var alle budne tilmiddag på Maihaugen restaurant.Vi blei servert en velkomstdrink. Jegså meg rundt i salen. Taket minnetom å se ut og opp på skyer. Her harde satt brystpanelet helt oppunderAndre får lov til å prøve seg.34 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 35

Om kvelden var vi samlet til middag på Maihaugen.taket, tenkte jeg. Det var et bredtbelte med ornamenter, fint dekorertpå den kanskje seks meter høyeveggen.Jeg ser på gjestene. Du verden såmange staselige damer. Det står eilike ved meg. Jeg ser på henne ogsier «skål». Vi begynner å prate, ogetter ei stund foreslår hun at vi kangå og sette oss i sofaen. Jeg fortellerat jeg har vært bonde, og at sønnenhar overtatt gården. Vi snakkerom alt mulig, og jeg spør hva hundriver med. Joda, hun var direktørpå Maihaugen. Jeg mener å huske atjeg svarte: «Da har jeg jo dumpa rettoppi det!». Vi fortsatte å prate til vigikk til bords. Da forsvant ho.Jeg satte meg på en stol ved detnærmeste bordet. Det kom to damersom var fra Gausdal og jobbet påMaihaugen. Vi hadde felles kjente,for jeg hadde vært der for 60 årsiden. Vi snakket om forandringeneder etter den tiden.Maten var både pen og god. Enmusiker med toradertrekkspill spilteopp til polonese etter middagen.Jeg liker ikke å danse, men bøy oppei sprek dame med en helt spesiellkjole. Ho blei med og smilte til megflere ganger. Det gikk fint helt til viskulle danse. Jeg sa det som det var– at beina mine ikke kan danse. Hosvarte: «Jeg som trodde du var godtil det. Egentlig er jeg ikke så veldigglad i å danse selv. Du – da går viog setter oss i sofaen».Et par bekjente av damen komogså. Etter hvert blei vi mange. Jegsa til henne at jeg beundra kjolenhennes. «Jeg ser jo at det er ullstoffsom er tova, men det må være noemer, for ullstoff faller ikke slik».«Jeg skal si deg det», sa hun, «deter bambusfiber i tråden. Derforer stoffet så stivt». «Kjolen er jofabelaktig perfekt sydd», sier jeg,«– alt er helt korrekt». «Stoffet erikke sydd på vanlig måte, men lagtbutt i butt», sier hun.Seinere fortalte hun at hunhadde sydd kjolen selv. Hun tegnet,sydde og modellerte. «Kan duikke komme og besøke meg? Jegdriver like ved Solberg spinneri vedDrammen». Jeg fikk visittkort medadressen.Imens var andre kommet inni samtalen med nye emner. Jegsnakket med flere håndverkere.En av dem støpte i bronse –monumenter, figurer, statuetterog mye forskjellig. En båtbyggerviste bilder av en robåt som hanhadde bygd. «Den har veldig breiebordganger og få spanter», bemerketjeg. Han sa at en slik båt beveger segmye bedre i vannet – ikke minst igrov sjø.Timene gikk. Jeg hadde detveldig koselig. Jeg blei sittende ogvar blant de siste som gikk. Kl.23.30 var jeg tilbake på Bjørn’s. Jegpasserte skranken. Der sto det enutstoppet rev og tittet litt på skråmot meg. På plakaten sto det: «Jegheter Bjørn, men er en rev». – Å,tenkte jeg, bjørnen har ti mannsstyrke og tolv manns vett. Hvainnbiller du deg?Jeg blei kjørt hjem – helt tilveggen. Det var en drømmetur formeg!«Det gjelder å få andre til å betale for seg»Ville det ikke være fint hvis vi betaler faste regninger for deg tilrett tid, samtidig som du har kontroll over utbetalingene?Med AvtaleGiro er det nettopp det som skjer.I god tid før forfall sender vi deg forhåndsmelding om hvem duskal betale til, når du skal betale og hva det gjelder.Du kan bruke Kontofonen hvis du vil utsette betalingenav en bestemt regning. Oversikt over alle betalte regningerstår på kontoutskriften din hver måned. Den gjelder somkvittering.Stikk innom og spør oss om AvtaleGiro.Vi hjelper deg i gang, så du kan glemmede faste regningene dine.36 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 37

Program forFrogn U3Avåren 201219. januarKarsten Alnæs: «Herman WedelJarlsberg – et dramatisk liv»2. februarThor Gotaas: «Muntert blikk påskihistorien»16. februarAnne Stol Øyan: «Samtidskunst i etkunsthistorisk perspektiv»1. marsÅrsmøte. Foredrag15. marsNils Wilhelmsen: «Ta vare på hjerteog årer. Moderne infarktbehandling»26. aprilArrangement i Frogn bibliotek.3. maiGunnar Stålsett: «Verdensreligioner»31. maiOdd Georg Murud: «‘Mitt Afrika– mitt Danmark’. Den eventyrligeberetteren. Karen Blixen (1885–1962) i liv og diktning»Foredragene holdes kl. 11.00i Eldresenteret dersom ikkeannet er annonsert.Bryggene– en viktig del av kystkultureni DrøbaksundetLukten av kreosot fra nye bryggematerialerer minner fra en tid førforbudet mot et effektivt impregneringsmiddelble innført. De flesteeiendommer langs kysten hadde egenbrygge, enten det var små eller storefarkoster som skulle fortøyes. Det varogså større kaianlegg hvor rutegåendeskip hadde anløp.Tekst: Øivind R. Larsen Foto: Thore BakkBryggene i VindfangerbuktaI forhold til de gamlelandfaste bryggene har dagensflytebryggeanlegg større kapasitet.Mange vil ha egen båt, men mangelpå båtplasser begrenser båtholdet.Vindfangerbukta i Drøbak er eteksempel på behovsutviklingen ogbegrensede utvidelsesmuligheter. Idenne båthavna startet det i det småmed ildsjeler som bygget bryggermed påler og treverk som luktetkreosot. Her var det båtbyggeresom også var eksperter på å fåbrygger til å stå mot vær og vind –og ikke minst is. Rolf Randin ogTrond Larsen var to av de lokalehåndverkerne.Fastbrygger og flytebrygger med utspring fra Forsvarets gamle trebrygge iVindfangerbukta.Forsvarets trebryggeEn av bryggene som skillerseg ut i Vindfangerbukta, erForsvarets kompakte trebrygge.Som tenåring hadde jeg mangespennende opplevelser rundt dettebyggeprosjektet.Forsvarets trebrygge er enkonstruksjon som fortsatt vilstå støtt og upåvirket av vær ogvind i mange år framover. Dautbyggingen av flytebryggenestartet, ble den solide bryggenlandfeste for flyteelementene. Enav grunnene til stabiliteten i dennetrekonstruksjonen er sidekappenemed stående plank som avstiverkonstruksjonen. I tillegg ble detbenyttet solide kreosot-impregnerteForsvarets lange trebrygge iVindfangerbukta står som et minnesmerkeover godt håndverk38 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 39

materialer. Lukten av materialenei sol og varme var sterk og for megforbundet med positive og lærerikeopplevelser. Men det som varpositivt for noe, var skadelig formiljøet. Materialene ble erstattetmed trykkimpregnert virke – somogså var uheldig for miljøet.SteinbryggeneMen vi har også andrebyggematerialer som står upåvirketi årtider. Steinbryggene står sommonumenter for kystkulturen,og Drøbak har en del avdisse. Forsvarets kranbrygge iVindfangerbukta er et eksempel.Den ble bygget som endepunktfor Batteriveien den gangVeisvingbatteriet på Seiersten bleanlagt. Bryggas funksjon var åta i land de store kanonene somskulle fraktes opp til anlegget.Den store trekranen som sto vedbryggekanten er for lengst borte, ogi dag er steinbrygga forsterket meden betongkant og kjørerampe, slikat den fungerer for varetransport tilOscarsborg. Frontlemmen på fergafungerer mot kjørerampen bådeved flo og fjære.Båtbygger Randins kunnskaperfikk jeg også dele når hanbygget sin egen trebåt i denrøde bygningen på Forsvaretskranbrygge hvor dykkerklubben nåholder til. Da båten skulle sjøsettesble deler av endeveggen ut motsjøen fjernet, og båten gikk ut i sittrette element.En tilsvarende bryggefunksjonsom Forsvarets kranbrygge vardet også på østsiden av Håøya,hvor transport av byggematerialerog kanoner til øyas festningsverkforegikk. Her står det fortsatt enkran, men denne er av jern.Oscarsborg har også omfattendesteinbrygger. Noen kan værelandfeste for større militærefartøyer. Samlet har vel festningendet største antall løpemeter medsteinbryggekant, dersom manregner med muren langs østsidenav øya.Drøbak Marineservice på GylteDe senere år har Drøbak fåttegne bryggespesialister. DrøbakMarineservice drives av PerOtto Hansen i Gylte nord iVindfangerbukta. Med taubåten«Gyltingen» og utstyr kan hanmontere omfattende anlegg,enten det er flytebrygger ellerlandfaste anlegg. Han holder tilved et av stedets markante gamlebryggeanlegg – Sand-Andersensimportanlegg for spesialsand. Hervar det stadig anløp av utenlandskefraktefartøy som kom med sandtil den store lagerbygningen.Først gikk videretransporten medfirmaets egne frakteskuter. EtterBryggeanlegget på østsiden av Håøya var viktig for anlegg av festningsverket på toppenav øya. Fra brygga går veien i sikksakk oppover med en stigningsgrad som var tilpassettung transport.hvert overtok lastebilene dennetransporten, og virksomheten bleoverflyttet til det som i dag kallesSjøtorget.SjøtorgetVed dette kaianlegget var detogså tidligere stor trafikk medanløp av lasteskip som fraktetbygningsartikler til A. G.Johansen, som drev betydelighandelsvirksomhet. Da dennevirksomheten opphørte, flyttetSand-Andersen inn i den storelagerhallen med sin inn- ogutskiping av spesialsand. Nå eranlegget borte. Kaiområdet erparkeringsplass og anløpsstedfor personfergen til Oscarsborg isommerhalvåret – og kaiplass forfergeselskapets trivelige lille ferge«Jacobine» som frakter jazzglade påcruise i Drøbaksundet.Syd for Sjøtorget haddebygningsartikkelfirmaet AxelHvistendahl sitt kaianlegg. Detteer nå erstattet med boliger som fikken sjønær beliggenhet.Lehmannsbrygga og SundbryggaDet mest brukte kaianleggetvar Lehmannsbrygga som var40 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 41

Monumenter over en travel fergetrafikk mellom Drøbak og Hurum vedLehmannsbrygga. Steinblokkene i forkant er molokanten ved den nye gjestehavna.Adskillige tonn med isblokker har forlatt landet fra dette solfylte området vedParrstranda.anløpssted for rutebåtene til ogfra Oslo. Da denne trafikkenble borte, var det fergenDrøbak–Hurum som gjordeLehmannsbrygga til et viktigkommunikasjonsknutepunkt.Forsvarets viktigste kaianlegg iDrøbak er Sundbrygga som liggernord for Ringgården. Her harpersonfergetrafikken til Oscarsborghatt anløp i mange år. Vi små medfedre som arbeidet på festningen,kunne stå og vente på «pappabåten»– eller «borgensbåten» som den hetnår vi ble litt eldre. Sammen medden omfattende persontrafikkenvar det også store vareleveranser tilfestningen.I dag er vareleveransene istor grad flyttet til steinbrygga iVindfangerbukta fordi adkomst fraHusvikveien ned til Sundbrygga erlite egnet for store lastebiler medvarer på pall.Vi kan også nevne Kopåsbryggalitt lengre nord. Den hadde i sin tidenkelte anløp av rutebåter.Båthavna og gjestehavnaI Drøbak båthavn ble det byggettrebrygger med faste båtplasser tilstedets fritidsbåter. Dette anleggetstår fortsatt stødig, og moloensom ble bygget er en effektivbølgebryter for sønnaværet somstår på.Nyeste tilvekst av bryggeanlegger gjestehavna på Noroltomta somhar en stor fellesfunksjon hvorserviceanlegget på land er en viktigdel.ParrstrandaFra Badeparken og nordover motParrstranda er det en lang steinmurlangs vannkanten. Her var detbryggeanlegg for lasteskuter som istort omfang tok om bord isblokkerfra de store lagerbygningene som låpå den samme sletta som i dag erplassen for solnytende badegjester.Skutene lå et stykke ut frabryggekanten med landganger ellersklier som transportvei. Dette varogså tilfelle flere andre steder hvordet ikke var dypt nok til at skutenekunne legge inn til bryggene.Synlige og usynlige minnerbekrefter at brygger og kaianlegghar vært en viktig faktor forkommunikasjonen i Drøbakog Frogn i lange tider førlandeveistransporten overtok.42 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 43

Storgaten 15, 1440 Drøbak. Tlf. 64 93 46 55Norsk KunsthåndverkPersonlige gaveri de fleste prisklasser.Velkommen til en litenglad kunstopplevelse!Storgt. 15, DrøbakTelefon 64 93 46 55BRILLERKONTAKTLINSERSYNSPRØVERSentrumsbygget, DrøbakTelefon 64 93 15 89A.s Drøbak Mek.VerkstedautorisertrørleggerbedriftTelefon 64 93 04 43Storgaten 12-161440 DrøbakTelefon 64 93 10 60Telefon 64 90 59 20Niels Carlsensgt. 4, 1440 DrøbakTelefon 64 93 55 58Vi tar imot reparasjonerav smykker og bytter gullaamodt FysikalskeInstituttWienerbrødskjæringa 61440 DrøbakTelefon 64 93 20 11Verneforeningens40-årsjubileumVerneforeningen Gamle Drøbak ble konstituert3. november 1971 etter at en gruppe innbyggerehadde tatt initiativ til å stifte en forening for å vernedet gjenværende trehusmiljøet. Sentrale personerbak initiativet var Laura Brun, Greta Christiansen,Molle Midtgarden, Johan Simonsen, Sebby LinnerudHansen, Kjell Brage Hansen og Helge Reff.Tekst: Sven LindbladFra 1950-årene og framover haddedet blitt lansert en rekke til delsvidtgående planer og visjoner fra byggmestere,entreprenører og arkitekter.Felles for disse planene var ønsket omå rive gammel trehus-bebyggelse ogbygge nytt og stort. Lokalpolitikerneog kommuneadministrasjonenhadde den gangen ikke alltid likestor interesse for de unike og triveligeRuudgårdenble revet ognidstangenfjernet.(Foto: Jan-Kåre Øien).gamle trehusene i Drøbak. Det helekunne gått svært galt, og det var påhøy tid at en verneforening ble stiftet.I jubileumsåret har foreningen fått30 nye medlemmer og kan se tilbakepå en rekke vellykkede tiltak for åmarkere jubileet. Den omfattendeutstillingen i Varmbadet i septemberog oktober var en viktig begivenhet.Her kunne vi blant annet se bilder fraden tragiske rivingen av Ruudgårdenså sent som i 1981. Restene av denkontroversielle nidstangen som komopp på taket av «Låven» i forbindelsemed denne striden, var også med påden interessante utstillingen. Viderehar Pål Henry Enghs artikkelserie iAkershus Amtstidene i forbindelsemed jubileet – sammen med en delannet relevant stoff – blitt samlet i etflott jubileumshefte redigert av Jan-Kåre Øien.Vi gratulerer VerneforeningenGamle Drøbak med jubileet.44 PENSJONIST-NYTT 4/2011 PENSJONIST-NYTT 4/2011 45

Med rot i virkelighetenForfatteren Atle Næss er født i 1949.Romanen er en av mange han harhøstet både priser og lovord for. Denhar en rot i virkeligheten. Han haren fjern forbindelse med Strand gårdi Hvitsten og kan føre slektsbåndtilbake i 10 ledd – til den førstekjente gårdbruker på Strand. Hanhet Anders.Fortellingen foregår omkringårhundreskiftet 1500–1600. Vi skaltilbake til et samfunn preget avstor sosial nød, og med sult, kulde,urenslighet og dyp fattigdom. Norgevar en utkant i en nesten ukjent delav Europa. Av Vestbys gårdshistoriefremgår det, som det helt riktigfortelles om i romanen, at biskopJens Nilsson var på visitas i VestbyMaritLinnestadanbefalerboken «Dinnesteseiendom» avAtle Næss.Din nesteseiendombåde i 1594 og 1597. Her var HansNielsen Pars prest i Mariakirken fra1597. Geistlighet og gudstro spilte enviktig rolle i folks dagligliv.De gårdene som nevnes iromanen, finnes alle i Vestby.Trelasteksporten er beskrevet somen meget viktig handelsvare påHolland. Ungjenter ble ofte medtilbake og fant tjeneste der, undertotalt annerledes forhold i storbyer deunge ikke ante eksisterte. Vi får ogsået innblikk i Hollands skutehistorieog handel på Østen. Interessant erdet også å merke seg at det for fåår siden ble funnet vrakrester av enseilskute i Emmerstadbukta. Den bledatert til 1500-årene.Anders og SolvårHovedpersonen i romanen erAnders. Vi lærer ham å kjenne somunggutt, en såkalt lausunge. Hanog moren Anna bor i en liten hytte,eid av storbonden Halvor på Strand.Under nærmest ulevelige forholdvokser han opp. Tidlig blir hansatt til voksenkarsarbeid. Halvorsparte verken seg selv eller Anders.Sommertider var det jordveiensom skulle tas hånd om, og omvinteren var det hogst og jakt.Solvår er datter på nabogårdenHauger. Anders og Solvår blirforelsket og har sine stevnemøteri skogen. Tiden går og det laterikke til å bli noe mer mellomdem. Solvår rømmer fra det hele,både av sinne og kjærlighetssorg.Hun følger skipper Jan meden av hans skuter til Hoorn iHolland. Hennes liv får et heltnytt innhold. Hun begynnersom tjenestejente hos enkemann ogskipper Kees som hun etter hvertblir gift med. På en av sine seilasermed håp om større fortjeneste,omkommer Kees. Solvår sitter igjensom velstående enke. Hjemlengselensliter henne, og hun ser igjen Vestbyetter mange års fravær.Halvor dør og etterlater segkona Mette. Anders er blitt voksenog gifter seg med henne. Detfrister både å kunne spise seg mettog å krabbe opp i Mettes varmesengehalm. Spørsmålet reiser segom de er lovformelig gift. Det endermed tiltale for leiermål, og de må ståtil rette for ledende bønder i bygda.Straffen kan bli hard. Situasjonenblir reddet fra uventet hold. Mettedør etter noen års sykdom. Anders ernå selveiende bonde, og Solvår på sinside velhavende enke.Det er en fargerik, dramatisk ogromantisk historie vi blir trukket inni. Den er innholdsrik og spennende,lettlest – og kanskje passende somjulelektyre?Stafettpinnen går videre tilRuth Askautrud46 PENSJONIST-NYTT 4/2011PENSJONIST-NYTT 4/2011 47

Frogn EldresenterNiels Carlsens gate 20, Postboks 328, 1441 Drøbak, Tlf. 64 90 61 85Hårpleie: Onsdag og fredag kl 09.00 – 14.00, tlf. 64 90 61 88Fotpleie: Alle hverdager kl 09.00 – 15.00, tlf. 64 90 61 89Arbeidsstue: Tirsdag og onsdag kl 10.00 – 14.00Kafeteria: Mandag, tirsdag, onsdag og fredag kl 10.00 – 13.30Middag: Hver onsdag og fredag kl 12.30 – 13.00Bridge: Hver tirsdag, begynner kl 10.00Transporttjeneste: Onsdag: Påmelding i EldresenteretTurer: Annonseres spesieltKursvirksomhet, teater og konserter: Annonseres spesieltVeiledning i bruk og stell av høreapparater. 1. mandag i månedenHobbysenteret i Kirkegaten: kl 09.00 – 12.00 mandag til torsdagTiltakene tilbys alle pensjonister og uføretrygdede i FrognRing 64 90 61 85 eller kom innom EldresenteretKontortid: Man-fre 09.00-14.30. Torsdag stengt