nr 1 - Norsk Døvehistorisk Selskap

Historisk begivenheti KøbenhavnBibelske og liturgisketekster til DenDanske FolkekirkesdøvemenighederTekst: Hege R. Lønning.Bilder: Hege R. Lønningog Keld NavntoftDen første helga i februarvar Døvekirken i Norgerepresentert ved en historiskbegivenhet i København.I over ti år har Døves Kirkeog Det danske Bibelselskabetjobbet sammenmed en oversettelse avLukas-evangeliet og utvalgtetekster i kirkeåret.De har også jobbet meden gudstjenesteliturgi pådansk tegnspråk.Hennes Majestet DronningMargrethe autoriserteoversettelsen i kongeligresolusjon 12. desember2012, og tekstene tas i brukfra 3. februar 2013.En lang prosess med mangeinvolverte har nå sitt resultati en historisk begivenhet:Bibelske tekster oggudstjenesten er nå tilgjengeligpå dansk tegnspråk,og dermed tilgjengelig fordøve tegnspråklige!Dette ble markert med enfestgudstjeneste i DøvesKirke i København søndag3. februar, hvor HennesMajestet DronningMargrethe var til stedesammen med menighetsrådeti København, fleredanske biskoper, dendanske kirkeministeren,danske døveprester, alleinvolverte i oversettelsesarbeidetog internasjonalegjester fra Sverige, Finland,Tyskland og selvfølgeligNorge. De norske gjestenevar fellesrådslederNora E. Mosand, døveprostRoar Bredvei, poesimedarbeiderGeorg Bjerkli ogtros opplæringskoordinatorHege R. Lønning. Sidendet ikke var plass til alle,overførte Schwung (danskDøves Media) direkte tilstorskjerm i Døveforeningenaf 1866 i Brohusgade inærheten. Hennes MajestetDronningen kjørte forbiBrohusgade og vinket tilfolk der på vei til DøvesKirke. En fin gest etterinitiativ fra døveprest LiseLotte Kjær!Vi opplevde en flott og vakkergudstjeneste på dansktegnspråk. Menigheten iKøbenhavn inviterte GeorgBjerkli fra Trondheimtil å vise nattverdspoesi.Etter gudstjenesten kombiskoper og mange bort tilGeorg for å takke ham forhans sterke poesi. Flott,Georg!Etter gudstjenesten var alleinvitert til stor mottakelsei Døveforeningen i København.En historisk dagble behørig markert medtale blant annet fra Norgeved leder i Døvekirkenesfelles råd Nora E. Mosand.Gaven fra Norge var GeorgBjerkelis poesi og et bildeav Georg i poesiposisjon,som skal henge i KøbenhavnDøvekirke. Andreland har også deler avBibelen oversatt til sitttegnspråk, men så vidt jegvet, er det ingen som haroversatt hele Bibelen tiltegnspråk. I Norge har vioversatt Lukas-evangeliet- det finner dere på Bibelselskapetshjemmesider(http://www.bibel.no/Nettbibelen/Tegnsprak).De danske tegnspråkteksteneutgis av det danskeBibelselskabet og kan bestillessom USB fra https://www.bibelselskabet.dk/OmBibelen/Oversaettelser/Tegnbibel/BrugTegnbibel.Her ser dere også teksteneonline.Denne artikkelen vil ogsåbli publisert på norsk tegnspråkpå www.dovekirken.no.!4 DøvesBlad1/2013

Minneord om June BergeneAv Laila og Bjørn Jerstad, Britt og Kjell Inge Linnerud, Anitaog Håkon Hetland, Unni og Erling KvalsundVi mistet en av våre beste venninnerlørdag 15. sept. 2012 da vi mottokdet triste budskapet fra hennesmann, Ola. June var død; brått oguventet ble hun revet fra oss, bare48 år gammel. Vi kunne ikke tro atdet var sant at vakre June ikke lengervar blant oss. Tilbake står familierog venner lamslått.June var varm, omsorgfull, vakker,en humørspreder og veldig raus med klemmer. Hun varglad i familien sin som hun satte først, og andre som stodhenne nær. Hjemmet var alltid åpent; hun var flink til ålage mat, og kakene hennes fikk mye skryt.June vokste opp i Tromsø sammen med sine foreldre ogto søsken. Hun gikk på skole i Tromsø, en hørselklasse,fram til hun var 10 år. Da flyttet hun til døveskolen iTrondheim og bodde på internat. Foreldrene flyttet fraTromsø til Mandal da hun var 16 år. June begynte påKongstein videregående skole for døve i Stavanger etterTrondheim døveskole. Der studerte hun i 3 år.June var godt likt av venner og fikk seg etter hvert enkjæreste som ble hennes mann, Ola. De giftet seg i Mandalkirke og feiret sølvbryllup for 2 år siden. Ekteparetflyttet til Orre og fikk to døtre, Ina og Jane, og etter hvertkjøpte de seg hus på Gandal, for 20 år siden. June varhjemmeværende med barna i flere år før hun begynte åjobbe igjen. Hennes siste arbeidsplass var på Auglendskole for hørselshemmede, før hun ble hjemmeværendeigjen for noen år siden.Hun har tidligere drevet med volleyball og bowling.I 1997 ble June uttatt til OL for døve i København i bowlingog gjorde det veldig bra.Hennes interesser var blant annet jentekvelder, campinglivetpå Bakkaåno, reiser og tre nydelige barnebarn somJune ble mormor til. June likte å besøke familien sin iMandal, Drammen, Valle og Undhjem.Thailand-turen for 3 år siden var en stor opplevelse forJune, Ola, døtrene og svigersønner. De hadde et godt ognært familieforhold. Året etter reiste June og Ola tilbaketil Thailand for å utforske mer av landet. I sommer varde i Tyrkia.Jentekveldene var noe June så fram til, med god mat, latterog livlig prat til langt på natta. Hun hadde mange historierpå lager og var en flink forteller. Praha-turen i år medjentene var topp. Suksessen måtte gjentas. June hadddemange drømmer og planer. Etter sommerferien i augusthadde vi jentene grillparty sammen med ektefellene.Vi vil aldri glemme henne. Hun vil alltid være i vårehjerter.Hvil i fred.LUDVIK 20.–23. september 2012Therese Scharning Tomren (observatør)Årets LUDVIK (LederUtvikling Drevet i Villmark somIntensivt Kurs) gikk av stabelen i dagene 20.–23. september,og denne gangen var tre tunghørte flotte og sprekeungdommer med på denne langhelgen som innleder åretsLiV-kurs.De tre var Sara Fremgård Kaspersen, Nikolai WisnySchmidt og Cecilie Korshavn.Ungdommene var, naturlig nok, ganske spente på hvordandet ville bli å sove ute i to kjølige høstnetter. Vi var veldigheldige med været; det var sol hele til lørdag formiddag,men det begynte å regne litt da vi var på vei ned til leirplassen.Det gikk imidlertid ikke ut over humøret!I skogen var veldig vått, men alle var kjempeflinke.Ungdommene tok utfordringene på turen på en kjempefinmåte!Det var en på alle måter vellykket tur, og vi alle erveldig fornøyd! For min egen del gleder jeg meg til åse disse ungdommene utvikle til å bli en gode ledere ifremtiden!6 DøvesBlad1/2013

VIL DU VÆRE VOLONTØR PÅ MADAGASKAR?DET KREVES:• at du er voksen, moden og selvstendig.• at du vil reise sammen med en andre og er samarbeidsvillig.• at du har vil arbeide med barn og ungdom.• at du forstår at du skal til et land med mye fattigdom og nød,og ikke bare reise ut på eget eventyr.• at du kan tåle det som kan være fremmed, og å ha noe hjemlengsel.• at du er positiv til og kan arbeide lojalt i forhold til kristneverdier og holdninger.• at du kan vise vandelsattest.Utreise blir sannsynligvis høsten 2013 og våren 2014.Bruk 3 måneder som frivillig medarbeider (volontør) på endøveskole på MadagaskarMisjonskomiteen i Døvemenighetene i Norge kan endelig tilbyen prøveordning til deg som er hørselshemmet/døv ungdomsom frivillig medarbeider på en døveskole i samarbeid medDet norske misjonsselskap(DNM)Dette er et tilbud som sannsynligvis vil forandre ditt liv, gi deg enspennende mulighet til å reise langt, la deg få møte andre kulturerog lære deg hvordan andre mennesker har det og lever.Du reiser ikke alene – Vi har bestemt at det alltid skal reise to,og at begge skal kunne tegnspråk.DU MÅ:• være over 18 år og ha et ønske om å møte mennesker fraandre kulturer og ikke bare tenke på det som en egen reiseopplevelse.• være hørselshemmet/døv og bruke tegnspråk• være villig til å delta i arbeid som frivillig i 2–3 månedersom f.eks. lærerassistent og fritidslederDU FÅR:• innføringskurs før avreise av noen som har vært ute i lignendetjeneste tidligere.• oppfølging underveis ved at det en norsk NMS-ansatt somkan tegnspråk.• oppleve en annen kultur.• en mulighet til å få nye venner.• mulighet til å gjøre en innsats for noen som mangler detmeste.DU MÅ SELV DEKKE:• reise tur/retur Oslo – Paris – Madagaskar.• 3 måneders visum til Madagaskar.• vaksinasjon og nødvendige malariatabletter og lignende.under oppholdet,lommepenger.MISJONSKOMMITÉEN OG NMS VIL DEKKE:• et sted å bo i nærheten av skolen.• transport på Madagaskar.• enkelt måltid hver dag.• oppfølging av norsk NMS-ansatt som kan tegnspråk i heletjenesteperioden.• hvis praktisk mulig følge på reise til/fra Madagaskar.Søknad sendes til: Misjonskomiteen i Døvemenighetene v/PetterPettersen - doves.menighet.stavanger@dovekirken.noHva skal søknaden inneholde?En beskrivelse av deg selv som person, hva du har av utdannelse,hva du gjør av aktiviteter, og hvorfor akkurat vi skal velgedeg som en av dem som skal reise (ca. en A4-side)Informasjon om hvorfor du vil være volontør på Madagaskar?Adresse, telefon, mobilnummer osv.Noen av søkerne vil bli innkalt til intervju og til videre oppfølgingfør de to som skal reise, velges ut.Bønnegruppe i Oslo DøvekirkeAv Øyvind AspenDøves menighet i Oslo har opprettet en bønnegruppeetter initiativ fra ungdommene Katrine Søyland ogIngvild Skjong. Bønnegruppen skal være et sted dervi kan opp ting vi vil be for, og som vi ønsker å ta oppmed Gud. Det kan være små ting eller større ting. Detå be er ikke alltid lett, og noen ganger føler vi det ervanskelig og tungt. Da kan det å be sammen i en slikliten gruppe være til stor hjelp og støtte. Bønnegruppenvil starte opp 26. februar kl.17, og vi vil ha samlingerhver 14 dag frem til påske. Vi vil ha litt ”hjemmelaget”varm mat før vi starter, og så har vi en liten samling ikirkerommet der vi tar opp det vi ønsker å be for. Detvil alltid være en ansatt tilstede på disse samlingene.Håper flere finner veien til Døvekirken i Oslo i en travelhverdag til stillhet og bønn. Velkommen!1/2013DøvesBlad7

Konfirmantleiri TysklandTekst: John Eric E. Thorsen. Foto: Petter Pettersen.Den siste dagen i januar våknet flere ungdommer fra ulike deler av landet tidlig og gjorde seg klare til å drahjemmefra. Det er en vanlig torsdag, og de fleste andre ungdommer skal på skolen, men ikke disse ungdommene.39 konfirmanter, MILK’ere og LiV’ere *) satte kursen mot nærmeste flyplass, på vei til Tyskland. Slikstartet en minneverdig konfirmantleir i det 2. største landet, befolkningsmessig, i Europa.Etter en lang flytur endte alle på en flyplass i Berlin. Mensvi utålmodig ventet på bagasjen, fikk vi allerede turensførste overraskelse: Håndballjentene fra Byåsen. Et raskgruppebilde senere bar og trillet vi bager og kofferterut fra terminalbygningen. Her møtte vi en av dem somhadde gjort hele turen mulig, Tormod fra Sjømannskirken.Tormod viste seg å være en skikkelig grei fyr som medstor entusiasme tok på seg ansvaret å lede den hørselshemmedeungdomsgruppen gjennom to av Tysklands størstebyer i løpet av 6 dager.Jeg skulle gjerne nevnt absolutt alt vi opplevde i denneturen, men det vil bli for mye å ha med i en liten artikkel.Jeg kunne brukt minst tusen ord om hver eneste begivenhetsom vi opplevde. Den første dagen i Berlin måtte viflere ganger ta både U-Bahn (t-bane) og buss for å kommeoss omkring, og selvfølgelig måtte vi også gå en del.Vi fikk en orientering om døves liv under 2. verdenskrig,fortalt på internasjonalt tegnspråk av Helmut Vogel pådet Nasjonalhistorisk museum. Der var det også en storutstilling med temaet ”Mangfoldet som forsvant”. Denomhandlet alt det som ble gjort under nazismen for åsvekke og rense ut mangfoldet i Tyskland og i de okkupertelandene. Som en kontrast til denne dystre historiendro vi deretter til Pizza Hut, etterfulgt av en fantastiskunderholdende musikal, The Blue Men Show.Dag 2 i Berlin viste seg å innebære enda mer reising enndagen før. I løpet fredagen fartet vi over store avstanderfor å få med oss mest mulig av alle de historiske monumentenesom minner verden om de grufulle handlingenesom ble begått der for mange år siden. Ikke bare var det 2.verdenskrig vi lærte om, men også den beryktede murensom delte den tyske hovedstaden i to. Med oss hadde vien guide som tok seg tid til å vise oss og fortelle oss mye8 DøvesBlad1/2013

av det som var å se og lære. Tiden forsvant fort, og dakvelden kom, gikk vi ombord i bussen som skulle ta oss tilHamburg og sjømannskirken der. Turen tok over 3 timer,og trengtes ikke mye for å få folk til å innta sine ventendeoppblåsbare madrasser da vi endelig kom frem.De siste dagene i Tyskland oppholdt oss i havnebyenHamburg. Tiden vi befant oss i her, omfattet mye fritid,arbeid med gudstjenesten og en flott byopplevelse der vitråkket så mye fram og tilbake at beina våre knapt orketå bære oss tilbake til kirken på slutten av dagen (I hvertfall var det noen som opplevde det slik). Likevel så vardet ikke bare kos og storbynytelse vi opplevde. De flesteav oss fikk vårt første besøk til en konsentrasjonsleir davi besøkte en fangeleir et lite stykke nord for Hamburg.Detaljene om livet til dem som bodde der, er grufulle ogvonde å tenke på, for uten å nøle kan man si at der jobbetde til de døde, og med de vilkårene fangene levde under,var det ikke lenge. Det leder oss til temaet for leiren:«Tilgi, men aldri glemme?» Det er et spørsmål alle måstille seg selv, om de kan tilgi slike handlinger; og om vikan leve med dem?Uansett hva svaret er, må den enkelte svare for seg selv.Selv velger jeg nå å huske det gode fra denne konfirmantleiren.Det inkluderer enn meget hyggelig gudstjenesteder konfirmanter, MILK’ere og LiV’ere gjorde en stordel av jobben; jeg selv medvirket som bonde i et lite rollespill(og synes selv jeg kom godt fra oppgaven). Ettergudstjenesten nærmet slutten av leiren seg, altfor raskt.Det var tid for å pakke og si farvel, og neste morgen varvi på vei tilbake til Norge. Gjett hvem vi traff på Gardermoen:Håndballjentene fra Byåsen.Til slutt vill jeg takke alle dem som ikke er omtalt ovenfor,og som jeg mener fortjener mye ros for sin innsats: Ledernepå turen, våre to dyktige tolker, de norske guidene(Vidar fra sjømannskirken i Hamburg og Marianne ogAnders fra sjømannskirken i Berlin) og alle andre somjobber for sjømannskirken, og sist, men ikke minst, alledem som har støttet opp slik at denne leiren kunne gjennomføres.Tusen takk for innsatsen! Jeg håper inderligat Sjømannskirken og Døvekirken kan samarbeide ogsåved senere anledninger.*) MILK og LIV er forkortelser for ”Minilederkurs” og ”Ledere i Vekst”.Dette er kurs i for dem som vil bli ledere i ungdomsarbeidet, og de beregnetpå konfirmerte ungdommer. Året etter at de unge er konfirmert, inviteres detil å delta på MILK i ett år. Kurset innebærer undervisning i kirken, oppgaverunder gudstjeneste og en konfirmantleir. LiV er et videregående kurs, medenda mer fokus på oppgaver og ledelse enn på MILK.1/2013DøvesBlad9

25. november i fjorvar det 300 år sidenabbé Charles-Michel de l’Épéeble født i Versailles i Frankrike.Jubileet ble feiret stort i Paris,og fra Norge dro 22 døveungdommer fra hele landetfor å ta del i jubileet.Ungdomshelg i ParisAv Karl Fr. RobertsenKort om abbé de l’Épée: Charles-Michel de l’Épée ble, somallerede nevnt, født i Versailles 24. november 1712, som barnav en velstående, adelig familie. Som ung studerte han teologi,men av ulike grunner ble han i første omgang ikke ordinerttil prest. I stedet gikk han i gang med å studere jus. Selv omhan fullførte studiet, praktiserte han aldri som jurist. Derimotble han etter hvert ordinert som prest – på fransk abbé.Som prest viet l’Épée seg til arbeidetfor de fattige i Paris, et arbeid der hanogså fikk god bruk for sine juridiskekunnskaper. Selv var l’Épée hørende,og han hadde ikke noen kontakt meddøve før han en dag tilfeldig traff påto døve søstre. Han ble fascinert avtegnspråket deres, men de første forsøkenehans på å kommunisere meddem var riktignok mislykket, menl’Épée visste at han hadde funnet sinoppgave i livet, nemlig arbeidet forog blant de døve.I 1760 åpnet han verdens første skolefor undervisning av døve. Metodensom ble brukt, var det vi i dag vilkalle tegn til tale, men det var den allerførs te organiserte undervisningeni det som etter hvert utviklet seg tilfransk tegnspråk. l’Épée hadde tresiktemål med sin døveundervisning:• Gi de døve tilstrekkelig kunnskaptil et selvstendig liv• Gi de døve et språk som gjorde demi stand til å hevde seg i rettssaker.• Gi de døve opplæring i kristen tro,så de kunne motta Kirkens sakramenter.Det var med andre ord både prestenog juristen i ham som var drivkraft idet arbeidet han drev.Døve ungdommer i ParisI Paris ble vi tatt godt vare på av TrulsYggeseth og hans franske forlovedeCeline som selv er fra Paris. Vi besøktedøvemuseet på døveskolen, derdet var en stor jubileumsutstillingom abbé de l’Épée. Der fikk vi enorientering om l’Épée av enn døvfranskmann. En døv fransk kvinnetolket til fransk for Truls som igjentolket til norsk tegnspråk. Museet eråpent for alle, men denne dagen varvi norske de eneste besøkende der.Vi fikk også en grundig omvisningpå skoleområdet og fikk se både biblioteket,hallen, den videregåendeyrkeskole og svømmebassenget (somfor tiden ikke er i drift). På yrkeskolenhar de både frisør- og skredderlinje.I løpet av rundturen fortalte denfrans ke guiden vår en rekke historierfra skolens flere hundre år langevirksomhet.10 DøvesBlad1/2013

Etter besøket på døveskolen dro vipå byen. T-banesystemet i Paris erenormt, med en mengde linjer. Vi varveldig glade for at vi hadde med osskjentfolk. Det er alt annet enn lett åholde styr på en så stor gruppe på bytur.Folk har ulike interesser. Noen vilshoppe; noen vil innom et museum;noen skal ha med seg en suvenir osv.Det ble mye stopping og venting, ogvi ble rimelig slitne etter hvert.Og selvfølgelig måtte vi ha med ossbåde Triumfbuen (284 trinn opp envindeltrapp til utsiktsplattformen i 54meters høyde – praktfull utsikt overbyen!) og Eiffeltårnet. Dessverre varvinden for sterk til at vi kunne kommehelt opp til toppen, og i og med at detallerede var blitt kveld, var det ikke såmye å se heller. Men tårnet i seg selver jo et imponerende skue.Den første kvelden besøkte vi en romersk-katolskdøvemenighet i nærhetenav døveskolen. Der ble vi inviterttil middag. Det var også lagt opp flottunderholdning for de norske gjestene,og vi hadde en kjempehyggelig kveldsammen med franske døve. De flestenorske ungdommene hadde aldrivært i Paris eller møtt franske døvefør, men med en blanding av norskog ”internasjonalt” tegnspråk samtmiming og gestikulering klarte deseg fint i miljøet.Søndag var vi til jubileumsgudstjenestei Saint-Roch-kirken derl’Épée er begravd. Det var reservertsitteplasser for oss helt framme vedalteret, så vi kunne følge med i altsom skjedde. I forbindelse med gudstjenestenvar det også foredrag ogl’Épée og det arbeidet han drev.Vel tilbake i Norge dro vi hver tilvårt, slitne, men tilfredse etter en helgmed mange og sterke inntrykk – oget fornyet kjennskap med en mannsom levde for lenge siden, og somhar betydd mer for døve og døveskultur enn de fleste av oss forsto påforhånd.Vi må vel også si at abbé l’Épée varverdens første døveprest!Vi kan hjelpe med rådgivning/tilrettelegging ved begravelser/bisettelserGRAVFERDSHJELPENRAGNHILD THORSHEIM KRISTINGASHagerupsvei 32x, 5093 BERGENHELE DØGNETTlf. 55 27 28 29Følg med påwww.dovekirken.no1/2013DøvesBlad11

Det nordenfjelske distriktTrondheim—TromsøJuletrefestFørste søndag i januar hadde Døvesmenighet og døveforeningen iTrondheim juletrefest sammen. Vivar ikke så mange, men vi som varder hadde en fin ettermiddag.Juletrefesten var på hellige trekongers dag, så fortellingen omvismennene som kom på besøk tilJesusbarnet var en naturlig del avprogrammet. I tillegg var det selvfølgeligmat og kaker, juletregang,god til tid prat, og ikke minst:Magnus Kokaas sjonglerte for oss.Selv om det var lavt under taketimponerte han stort med sineferdigheter. Vi som var med påfesten fikk også lov å prøve ossmed både kjegler og baller.Moro for både store og små.Julenissen kom også en turinnom med godteposer før hantok ferie fram til neste jul.Vær med å bidra på gudstjenestene!Gudstjeneste er en fest vi feirer sammen. Og vi ønsker at flere skal være med bidra aktivt under gudstjenestene.Nå i vår har vi i Trondheim tre ting vi vil utfordre menigheten til å gjøre.Lystenning: Invitere menigheten frem til å tenne lys, og kanskje tenne lys for noe du syns er viktigakkurat den dagen.Tekstlesing: Si hvilken tekst vi skal lese i dag, og gi Bibelen videre til tekstleserenNattverd: stå med brød og vin under nattverdspoesien, og være med å dele ut vin til nattverdsgjestene.Håper dere tar i mot utfordringen. Og om dere har lyst å være med som tekstlesere, eller har ideer tilandre ting vi kan gjøre i gudstjenestene, er vi ansatte alltid glade for innspill.12 DøvesBlad1/2013

Juletrefest i ÅlesundFoto: Odd Erling Vik NordbrøndPåsken i døvekirken i OsloVelkommen til å feire påske med opplevelsesrike gudstjenester:Skjærtorsdag, Langfredag og PåskedagSkjærtorsdag 28. mars kl 18.00.Skjærtorsdagsmesse med påskelam og nattverd.Langfredag 29. mars kl 11.00Forestillingen og messe «Via Dolorosa». Jesu lidelseshistorie fremføresav døve skuespillere.Søndag 1. påskedag 31. mars kl 11.00: HøytidsgudstjenestePåskefrokost kl 10.00.14 DøvesBlad1/2013

Historisk vedtak i KristiansandAv Leif Hadland17. januar gjorde menighetsutvalgeti Kristiansand et historisk vedtak. Någår de for å bli egen menighet. Drømmener både eget kirkehus, egen prestog et voksende menighetsarbeid.«Menighetsutvalget anbefaler at detstartes en prosess med sikte på å deleSør-vestenfjelske døve distrikt ved atdet etableres en selvstendig menigheti Kristiansand.» Slik lyder vedtaketsom nå er sendt til menighetsrådet iStavanger, Fellesrådet og prosten forvidere behandling.Forholdene skulle ligge godt til rettefor en menighetsdannelse i Agderog Telemark bispedømme. Det eren stor gruppe døve i regionen, ogblant mange av disse er det positivinteresse for kirkelig arbeid. Oppfølgingenved personell fra Stavangerhar ikke gitt et tilstrekkelig kirkeligtilbud, og det er derfor naturlig atman nå ønsker å ta steget mot enselvstendig menighet.Det har ligget i kortene en stund atKristiansands-området står for turtil å få egen menighet. Gjennomdet vedtaket som nå er gjort, visermenighetsutvalget at de er klar til åta spranget.En menighet blir ikke til over natten,og det vil heller ikke skje på Sørlandet.En årelang prosess ligger foran,men menighetsutvalget er innstilt påå ta flere korte skritt i riktig retning.I første omgang vil man prøve åkalle inn til et menighetsmøte for åinformere om saken, og også velgeet større «menighetsråd»til erstatningfor det nåværende menighetsutvalget.På den måten vil man kunnehøste noen erfaringer med en menighetsorganiseringfør de formellevedtakene er på plass.Menighetsutvalget er også i gangmed å utrede og vurdere mulige kirkelokalersom kan være aktuelle påkortere og lengre sikt.Det er grunn til å gratulere med etframtidsrettet vedtak.1/2013DøvesBlad15

DØVES MENIGHETERDØVEPROSTENAdresse: Fagerborggt 12, 0360 OsloRoar Bredvei, døveprostTlf direkte 23 33 43 43Teksttelefon 23 33 43 31Mobiltelefon 90 85 82 12roar.bredvei@dovekirken.noMichael Hoffmann,rådgiver/sekretærTlf. direkte 23 33 43 40Mobiltelefon 908 58 212michael.hoffmann@dovekirken.noHege R. Lønning,trosopplæringskoordinatorTelefon tolk 23 33 43 20Mobiltelefon 952 09 906Bildetlf.: 0406060564@t-meeting.comhege.lonning@dovekirken.noTerje J. Johnsen, prostiprestMobiltelefon 92 83 13 58terje.j.johnsen@dovekirken.noSiv Henriksen Elstad,prostiprest/døvekapellanTelefon direkte 23 33 43 24Teksttelefon 23 33 43 34Mobiltelefon 913 50 776siv.h.elstad@dovekirken.noDØVEKIRKENES FELLESRÅDAdresse: Fagerborggt 12, 0360 OsloTor Einar Lie, kirkevergeTeksttelefon 23 33 43 30Telefon 23 33 43 53Faks 23 33 43 50Mobiltelefon 41 42 13 41kirkevergen@dovekirken.noDmitry Katsnelson, konsulentTeksttelefon 23 33 43 30Faks 23 33 43 50Bildetlf.: 0406340341@meeting.sedmitry.katsnelson@dovekirken.noØSTENFJELSKEDØVEDISTIRKTDøves menighet, Oslowww.dovekirken.no/osloAdresse: Fagerborggt 12, 0360 OsloTeksttelefon 23 33 43 30Telefon 23 33 43 20Faks 23 33 43 50doves.menighet.oslo@dovekirken.noDet er tolk til stede i kontortidentirsdag (9-15) - onsdag (12.30-15)- torsdag (9-15). Dere kan da ringevåre døve ansatte og snakke med devia tolken.www.dovekirken.nowww.dovekirken.no/oslowww.dovekirken.no/stavangerwww.dovekirken.no/bergenwww.dovekirken.no/morewww.dovekirken.no/trondheimCamilla Høiberg, daglig lederTelefon tolk 23 33 43 20SMS 99 09 04 01camilla.hoiberg@dovekirken.noJarl Åge Tjørn, døveprestTlf. direkte 23 33 43 25Mobiltelefon 92 65 54 19jarl.age.tjoern@dovekirken.noMarita Solberg Bjerke,døvekapellanTlf. direkte 23 33 43 55Mobiltelefon: 90 89 65 90marita.solberg.bjerke@dovekirken.noRandi Andresen, døvediakonTelefon direkte 23 33 43 23Teksttelefon 23 33 43 33Mobiltelefon 900 50 869randi.andresen@dovekirken.noØyvind Aspen, døvekateketTeksttelefon 23 33 43 30Mobiltelefon: 97 50 58 06oyvind.aspen@dovekirken.noBildetlf.:040640311@bvisiontech.comKarl Fr. Robertsen, Barne-,ungdoms- og poesimedarbeiderTelefon tolk 23 33 43 20Teksttelefon 23 33 43 37Mobiltelefon 40 76 94 82Bildetlf.: 0406060588@wx3.sekarl.robertsen@dovekirken.noDmitry Katsnelson, konsulentTelefon tolk 23 33 43 20Teksttelefon 23 33 43 58Mobiltelefon 452 69 949Bildetlf.: 0406340341@meeting.sedmitry.katsnelson@dovekirken.noØystein Bang, organistMobiltelefon 928 38 574ohbang55@hotmail.comDavid E. Fraser,kirketjener/vaktmesterMobiltelefon 90 68 97 14Bildetlf.: 0406340306@t-meeting.sedavid.e.fraser@dovekirken.noOlga Papalexiou, danserMobiltelefon 984 90 919oliapapalexiou@yahoo.noDøves menighet, VESTFOLDhttp://www.dovekirken.no/oslo/event/dolink/famid/322014.Terje J. Johnsen, seniorprestMobiltelefon 928 31 358terje.j.johnsen@dovekirken.noEyolf Berg,fung. menighetssekretærMobiltelefon 911 76 537eyolf.berg@dovekirken.noAsgeir Høgli, trosopplærerMobil 95 92 97 32asgeir.hogli@dovekirken.noFelleslegatet for DøveDu kan søke om støtte.Se mer info på www.felleslegatet.no.Ta kontakt med: Hans Kr. HønsvallPostboks 1923201 SANDEFJORDE-post: ina.m.hagen @colorline.noSøknadsfrist: 15. mars 2013SØR-VESTENFJELSKEDØVEDISTRIKTDøves menighet, Stavangerwww.dovekirken.no/stavangerKirke og postadresse:Sandeidgaten 10, 4012 StavangerBesøksadresse:Saudagaten 11 (Døves Hus)Telefon/Teksttelefon 51 56 60 88doves.menighet.stavanger@dovekirken.noLeif Hadland, sokneprestTlf. direkte 52 98 58 71Mobiltelefon 45 27 31 57leif.hadland@dovekirken.noPetter Pettersen, daglig leder /menighetsarbeiderMobiltelefon 48 10 55 58Randi Myklebust, kateketMobil: 90 17 10 13randi.myklebust@dovekirken.noTrosopplærer-stillingen er ledigSe annonse annet sted i bladetPetter Riisland, organistTelefon 51 52 20 25Mobiltelefon 97 77 47 62Bjørn Jerstad,vaktmester/kirketjenerMobiltelefon 97 03 68 66Arnstein Overøye, liturgisk lederMobiltelefon 95 96 69 20VESTENFJELSKEDØVEDISTRIKTDøves menighet, Bergenwww.dovekirken.no/bergenAdresse: Postboks 2305 Hansaparken,5828 BergenBesøksadresse: Kalfarveien 77Telefon 55 56 41 40Faks 55 56 41 42Mobiltelefon 91 69 08 63doves.menighet.bergen@dovekirken.noLars Hana, døveprestTlf direkte 55 56 41 24Mobiltelefon 90 11 36 82lars.hana@dovekirken.noTrygve S. Stabrun, døvekapellanTlf direkte 55 56 41 26Mobiltelefon 99 01 14 13trygve.stabrun@dovekirken.noGuri Kaland Sværen, daglig lederTlf direkte 55 56 41 20Mobiltelefon 91 69 08 63Geir Ove Misje, organistMobil 974 27 325Ann-Karin Voldsund,trosopplærerMobiltelefon 98 81 10 30Døves menighet, Mørewww.dovekirken.no/moreBorgundveien 124, 6007 ÅlesundBesøksadresse:Volsdalen kirke/menighetshusdoves.menighet.more@dovekirken.noOdd Erling Vik Nordbrønd,døveprestTelefon: 70 16 53 26Teksttelefon: 70 16 53 27Faks: 70 16 53 39odd.erling.nordbrond@dovekirken.noMobiltelefon 95 07 83 62Ingunn Helland, sekretær(permisjon)NORDENFJELSKEDØVEDISTRIKTDøves menigh. Trondh.www.dovekirken.no/trondheimAdresse:Klostergata 60, 7030 TrondheimTelefon 73 51 60 77doves.menighet.trondheim@dovekirken.noPer Walle, døveprestTtlf direkte 73 52 22 68Tlf direkte 73 52 08 30Mobiltelefon 95 86 75 64per.walle@dovekirken.noErik Gjengedal, døvekapellanTlf direkte 73 52 08 31Mobiltelefon 480 49 501erik.gjengedal@dovekirken.noHelle Radmann Larsen,daglig lederTlf direkte 73 51 60 77Mobiltelefon 917 30 925doves.menighet.trondheim@dovekirken.noJohan Fjellestad, kirketjenerTeksttelefon 74 82 74 69Anne Marie Sødal, døvekateketTlf direkte 73 52 90 56Mobiltelefon 906 44 665anne.marie.sodal@dovekirken.noDøves menigh, Nord-Norgehttp://dovekirken.no/trondheim/index.cfm?id=125999Tromsø Døvekirke, Jadevegen 10,Kroken, 9022 KrokelvdalenArne Lundqvist, døvekapellanMobiltelefon: 991 66 940arne.lundqvist@dovekirken.noSonja SkogvollMobiltelefon 920 46 139sonja.skogvoll@dovekirken.noStiftelsen SignoDøveprest:Marco KanehlTelefon 90 23 73 01marco.kanehl@signo.no1/2013DøvesBlad17

SkådalentreffPåskeordPåske, palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag, blåmandag, fetetirsdagog askeonsdag. Det er ord vi forbinder med fastetid og påske.Hva ligger i de enkelte ordene? Språkrådet gir i en artikkel en kort gjennomgang:I jødedommen feires påske til minne om israelittenes flukt fra Egypt. Ordet påske eropprinnelig hebraisk og betyr ’gå forbi’ (2. Mosebok 12,27), der Herren gikk forbiisraelittenes hus da egypternes førstefødte ble utslettet.I den kristne kirken feires påske til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse.Bakgrunnen for at ordet påske ble tatt i bruk om den kristne høytiden, er at korsfestelsenskjedde under den jødiske påskefeiringen.Palmesøndag er innledningen til den stille uke. Dagen feires til minne om Jesuinntog i Jerusalem, da han ble hyllet med palmegreiner.Skjærtorsdag er i kirken en dag til minne om at Jesus innstiftet nattverden, og at hanvasket føttene til disiplene sine. I middelalderen var det skikken å bade skjærtorsdagLangfredag er en dag til minne om Jesu død på korset. Detvar en lang smertens dag for Jesus.Blåmandag er ikke i påskeuka, men i den uka som begynnermed fastelavnssøndag. Fastelavnssøndag innledet i middelalderenden første uka i langfasten, som var på 40 dager.Mandagen etter fastelavnssøndag ble kalt blåmandag. Da blealteret i kirkene dekket til med et blått klede.Fetetirsdag var den siste dagen før fasten. Da disket folkgjerne opp med mat som de ikke hadde lov til å spise ifastetida.Askeonsdag begynte selve fasten. I middelalderen møttede troende i kirken i botsklær og med aske i håret (i sekkog aske). Senere har det vært skikk i de katolske kirkeneat presten tegner et kors på pannen til de troende og sier«Kom i hu, menneske, at du er støv og skal vende tilbaketil støv».Uttrykket å kle seg i sekk og aske går tilbake på en eldgammeljødisk skikk med å strø aske over seg som uttrykk forLørdag 8. juni inviteres tidligere elever og ansatte ved Skådalensorg eller anger.skole til fest. Klokken 12 er det åpent hus på skolen, da er ogsåfamilie av elever og ansatte velkommen. Det blir salg av kaker,Det vestenfjelske distriktkaffe Kirkeligeog brus. Det blir omvisning på skolen og Thorbjørn JohanBERGENSander vil kåsere om skolens historie.Gravlagt:Om handlingerkvelden det fest på Clarion Hotel Royal Christiania med2. november 2012: Kasperaldersgrense Kirkelige handlinger 18 år. Der i Østenfjelskejuni om distrikt. kvelden. Hvis ikke det 22. februar 2013:blir det ogsåStøyvaåpentMelsnes,sosialt samværFana kirke.fredag7.Arrangementskomiteen, er oppgitt kirke, har handlingenfunnet Flugstad, sted i Oslo Maja Døve-Sanne, Bergen Espen Ruud, Døve kirke Eline Bruland,som består Erling av Jo Magne Arve Furland, Buanes, InaBraadlandCathrine kirke. Nebbenes Vangstuen, Hanne Enerhaugen og MarianneRasmussen Kolvik, har fått en gunstig tilbudspris påMøre:Gravlagt:dette Dåphotellet, send bestilling til hotellets hjemmeside og oppgi30. november 2012:referanse 11.11.2012: nr. Karoline 420080. Garberg,Ljosheim bedehus på Folkestad:Kjellaug RønnestadMer Lambertseter informasjon kirke, og Oslo påmeldingsskjema finner man på www.aadak.net/skole/reg6. februar 2013 i Fiksdal kyrkje:Magny Karin Gjelstenli.Gravferd11.12.2012: Leif Åsen, 7. februar 2013: LangevågUngdomskurs for kirke: CodaerAsbjørn Perry VestreNorstrand kirke, Oslo20.12.2012: Eva MarianneDet nordenfjelske distriktAndersen,TRONDHEIMOrelund kapell, Sandefjord Døpte18.01.2013: Berit Hovde 18.11.12: Aune SkjulestadGrozea, Høybråten kirke,Skarpeid13.01.13: Matheo DominicOsloRøsbakNorge rundt– sjel så vel som kropp skulle renses. Skjær (nynorsk også skir) betyr ’ren’.TrosopplæringsmedarbeiderDøves menighet Stavangerog det sør-vestenfjeldske distriktet50% stillingVil du jobbe med visuell trosopplæring forbarn og unge? Vil du være med å videreutvikledette arbeidet sammen med dyktigeog engasjerte unge ledere?Det er spennende å la norsk tegnspråk, døvkultur og visuell kommunikasjon få pregetrosopplæringen. Den visuelle trosopplæringenåpner opp for mange interessantepedagogiske muligheter, og det døvekirkeligemiljøet gir rom for faglig og personligutvikling.— Interessert?Ta kontakt med:Leif Hadland (sokneprest) 928 31 358Randi Myklebust (kateket) 901 71 013Hege R. Lønning (koordinator TRO):952 09 906 ellerbildetlf. 0406060564@t-meeting.comSøknadsfrist . mars2013Se www.kirkejobb.no Oslobispedømme for fullstendigutlysningstekst og andre opp- l.DøvesBladFelleslegatet for Døve18 1/2013Du kan søke om støtte.

BasarBASAR- OG KULTURUKEI OSLO DØVEKIRKETorsdag 7. – lørdag 9. mars 2013Kl 11 - 21PROGRAM – GEVINSTER – CAFE - PRATTorsdag11.30BASAREN ÅPNES på ÅPENT HUSmars:18.00”UNGDOMSHJØRNET”Ungdomsprogram, taco og brusFredagmars: 11.00PROGRAM FOR BARNEHAGE og skoleklasser19.00Andakt”BASARENS HOVEDGJEST”intervjues og hedresLørdag13.00”Barnehjørnet”18.00Loddsalget avsluttes19.00DEN STORE TREKNINGENVELKOMMEN!STØTT DØVEKIRKENS BARNE-, UNGDOMS- OG ELDREARBEID1/2013DøvesBlad19

B-BLADReturadresse:Døves BladBoks 2305 Hansaparken5828 BERGENEr det Jesu likklede?Av Jostein AndreassenJostein Andreassen er forfatter av boka”Likkledet i Torino – Et tegn for vår tid”,utkommet på Luther forlag i 2011. I dennetankevekkende artikkelen deler han av sin30-årige interesse for Likkledet.Våren 2010 ble Likkledet i Torino stilt uti domkirken der i byen, lengst nordvest iItalia. I løpet av en drøy måned kom detto millioner mennesker fra hele verdenfor å se, deriblant undertegnede. Detble en sterk opplevelse. Under framvisningeni 1978 kom det 100.000 hver dagi 35 dager!Dette likkledet er i særklasse det objekt iverdenshistorien som vitenskapelig setter grundigst undersøkt. Kledet er et vevdtøystykke av lin på drøye 4 x 1 meter, ogdet bærer avtrykket av en korsfestet ogtornekronet mann. Mange er overbevistom at dette er Jesu likklede. Har de rett?Blomsterstøvets hemmelighetDen sveitsiske professoren Max Frei-Sulzer er en av mange som har deltatt i forsøketpå å løse gåtene omkring Likkledeti Torino. Han hadde doktorgrad på blomsterstøvog visste utmerket godt at hverenkelt blomsterart har et svært egenartetutseende på sitt pollen. I blomstringstidenfyker dette rundt overalt i vinden.I 1973 tok Frei-Sulzer pollenprøver frakledet, og han brukte de neste to årenepå å analysere dem. I mikroskop fant hanca. 50 forskjellige slags pollen, og disseblomsterartene kunne han etter hvertfastslå stammet fra Torino-området, fraSør-Frankrike, fra Istanbul-området, fraUrfa-området i Sør-Tyrkia og fra Jerusalem.Dette er helt i tråd med Likkledetstradisjonelle og skrevne historie. De siste40 årene har en mengde vitenskapsmennog -kvinner fra femti ulike forskningsgrenerforsket på kledet.I 1988 ble det tatt en C-14-datering avkledet, og konklusjonen ble at Likkledetvar laget en gang mellom år 1260 og 1390.Senere viste det seg imidlertid at denneprøven ble tatt på et hjørne av kledet somvar blitt reparert etter en brannskade i1532. Det var med andre ord den innvevdelappen som ble tidfestet.Svindel eller sannhet?Men la oss tenke oss at en svindler lagetkledet rundt år 1300. Da må denne svindlerenha vært utrolig dyktig:• Han må ha oppfunnet fotograferingskunsten530 år før oppdagelsen egentligble gjort. Personen på kledet er nemliggjengitt som et fotografisk negativ, utenspor av maling eller andre stoffer.• Svindleren må ha oppdaget blodomløpet330 år før William Harvey. Rester avvene- og arterieblod befinner seg på heltriktige steder på kledet.• Svindleren må ha utstyrt kledet medulike typer pollen fra flere steder rundtMiddelhavet. Dette var 300 år førmikroskopet ble oppfunnet. Hvordankunne en person på 1300-tallet vite athver enkelt plantearts pollen har sittspesielle utseende? Man må nemligmikroskopere dette 100-1.000 gangerfor å kunne se det.• Han framskaffet romerske mynter,”leptoner”, fra år 29 og 30 og la demover øynene på den døde personen.Myntavtrykkene på kledet har innskriftenTIBERIOU KAISAROS (”tilhørendekeiser Tiberius”, som var keiser på Jesutid).• Svindleren må på en genial måte hagreid å plassere ca. 120 slagmerker aven romersk pisk på kledet. Det er så nøyaktigutført at en kan se av mønsteret atden ene som slo, har vært litt høyere avvekst enn den andre.• Han skapte et bilde ved en metode somogså i vår tid er helt ukjent: Bildet er retningsløstog oppfattes best på fem metersavstand. Det har tredimensjonaleproporsjoner når det betraktes gjennommoderne apparater. Hvem kunne skapeet slikt bilde for 700 år siden?• Det vrimler av store og små blodflekkerpå kledet, både fra piskeslagene og fratornekronen. Disse har størknet og klistretseg til hud og hår på mannen. Menalle flekkene viser seg ved omhyggeligmikroskopering å være ”urørte”. Detfinnes ingen tegn til at kledet er blitt”revet av” for å befri ham fra det. Denkorsfestede mannen har simpelthen”forsvunnet” ut av kledet og etterlattet fotografisk avtrykk på stoffet.• Vi kjenner bare én eneste person gjennomhistorien, som både er korsfestetpå romersk vis, og som ble tornekronet:Jesus fra Nasaret.Vi kunne ha forlenget listen med en langrekke detaljer som viser at kledet etterall sannsynlighet er Jesu eget likklede.Stadig flere personer interesserer seg forkledet, og det finnes masse stoff om detpå internett. Et godt sted å starte er www.shroud.com.Fordi vitenskapelige undersøkelser blirsannhetsvitner om Jesu oppstandelse,er Likkledet i Torino blitt et tegn for vårtid. Vitenskap og tro ser faktisk ut til ågi samme svar. Det pirrer i hvert fall minnysgjerrighet!