Våtrom i mur og betong - P15 (1.5 MB) - Bygg uten grenser

MURKATALOGEN 2004Anvisning P15Våtromi mur og betong1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Krav til konstruksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . 42.1 Prosjekteringsgrunnlag . . . . . . . . . . 43 Materialer for veggoppbygging . . . . . . . . . 63.1 Lettklinker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63.2 Tegl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73.3 Porebetong (gassbetong) . . . . . . . . 73.4 Mørtel, puss og avretningsprodukter 83.5 Plasstøpt betong . . . . . . . . . . . . . . . 83.6 Betongelementer . . . . . . . . . . . . . . . 83. 7 Membraner og tettesjikt . . . . . . . . . 94 Overflatebehandling av vegg. . . . . . . . . . 124.1 Flissetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124.2 Baderomspanel . . . . . . . . . . . . . . . 124.3 Armerte malingssystemerpå tunge underlag . . . . . . . . . . . . . 124.4 Glassbyggestein . . . . . . . . . . . . . . 135 Tekniske installasjoner . . . . . . . . . . . . . . 145.1 Rørtekniske løsninger . . . . . . . . . . 145.2 Rørgjennomføringer . . . . . . . . . . . . 155.3 Avløpsrør i vegger . . . . . . . . . . . . . 165.4 Overgang gulv/vegg. . . . . . . . . . . . 165.5 Elektriske installasjoner . . . . . . . . . 165.6 Feste for installasjoner og inventar 165.7 Veggmonterte klosetter . . . . . . . . . 175.8 Innmuring av fordelerskap . . . . . . . 17Mur-SentretForskningsvn. 3bP.b. 53 Blindern, 0313 OSLOTlf. 22 93 07 60Faks 22 60 11 92e-post: post@mur-sentret.noInternett: www.mur-sentret.nomurbransjensforsknings- oginformasjonskontor6 Gulvløsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186.1 Tunge etasjeskillere . . . . . . . . . . . . 186.2 Overgang vegg/gulv. . . . . . . . . . . . 196.3 Trebjelkelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Utbedring av gammelt murverkeller betong . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Eksempler på beskrivelsestekster . . . . . 219 Definisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22Henvisninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

Anvisningen er skrevet av sivilingeniør Arne Nesje,SINTEF/Byggkeramikkforeningen og sivilingeniørOle H. Krokstrand, Mur-Sentret.2 MURKATALOGEN Anvisning P15

1 InnledningI norsk byggetradisjon benyttes vesentlig lettebindingsverkskonstruksjoner med fuktømfintligematerialer ved bygging av våtrom. Et stort omfang avvåtromskader har skapt behov for alternative løsningerog materialer.Denne anvisningen viser hvorledes man meddagens konsepter best utfører våtrom i tunge bærekonstruksjoner;mur og betong.Vegger og gulv i mur og betong har en rekke fordeler:- De er fuktmotstandige og -stabile.- De råtner ikke eller avgir stoffer som kan gi inneklimaproblemer.- De tåler mekanisk påkjenning.- De har gode lyd- og branntekniske egenskaper.- Volumstabiliteten gjør dem velegnet som underlagfor membran eller andre overflatebelegg.Disse løsningene er også godt egnet for offentligedusj- og garderobeanlegg som har både større mekaniskpåkjenning og fuktbelastning enn ordinærevåtrom. I slike arealer er lette, fuktømfintlige bindingsverkskonstruksjonerikke å anbefale.I anvisningen beskrives løsninger for nybygg, menprinsippene kan med fordel også benyttes ved ombyggingog utbedringsarbeider.De omtalte løsninger omfatter alt fra etasjehøyeelementer til muring med blokker og teglstein.Løsningene skal, foruten å ha høy teknisk ogbestandighetsmessig kvalitet, også konkurrere bådeøkonomisk og framdriftsmessig.Det forutsettes at de utførende har nødvendig fagliggrunnutdannelse og i tillegg er godkjent for de aktuellearbeidene iht. Våtromsnormen.Anvisning P15 MURKATALOGEN 3

Produktbredde(mm)Flatemassekg/m 2Vekt kg/lm(basert på 2,4 metasjehøyde)LydreduksjonstallRw’dB (antatte verdieri ferdig bygg)BrannklasseLettklinker standard 10012028840EI 12015016038044EI 240Lettklinker finblokk 125 120 288 42 EI 180Lettklinker lydskilleblokk 175 275 660 52 EI 240Porebetong 755513230EI 3015011026435EI 240Hulltegl, pusset 120 216 518 45 EI 120Massiv tegl, pusset 120 250 570 47 EI 90Massiv betong 9021050447–50 EI 90120275660EI 120Tabell 2.1: Egenvekt/lydreduksjonstall og brannklasse for noen veggtyperType avvikMålelengdei meterToleranseklasse1 2 3Planhet, svanker, bulninger 2,0± 2 mm± 3 mm± 5 mm1,0± 1,2 mm± 2 mm± 3 mm0,25± 0,8 mm± 1,2 mm± 2 mmRetning> 5,0± 4 mm± 6 mm± 10 mm(helnings- og loddavvik)2,5–5,0± 0,8 ‰± 1,2 ‰± 2 ‰< 2,5± 2 mm± 23 mm± 5 mmSprang – 0,8 mm 1,2 mm 2 mmMERKNAD: I beskrivelsen bør det være samsvar mellom krav til ferdig overflate og krav til underlaget.Tabell 2.2. Tillatte overflateavvik for fliser. Tabell N4:1 NS 3420Type avvik *Målelengdei meterToleranseklasse2 3 4Planhet, svanker, bulninger 2,0± 3 mm± 5 mm± 8 mm1,0± 2 mm± 3 mm± 5 mmRetning(helnings- og loddavvik)0,25> 5,02,5–5,0± 1,2 mm± 6 mm± 1,2 ‰± 2 mm± 10 mm± 2 ‰± 3 mm± 15 mm± 3 ‰< 2,5± 3 mm± 5 mm± 7,5 mm* Kravene gjelder også for horisontale og vertikale avslutninger (kanter)Tabell 2.3: Tillatte overflateavvik for murverk – Tabell N1:3 NS 3420Anvisning P15 MURKATALOGEN 5

3 Materialer for veggoppbyggingDet skal benyttes velprøvde og veldokumentertematerialer av mur eller betong. Disse trenger ingenytterligere materialdokumentasjon for anvendelsesom gulv eller vegger i våtrom.Fuktige, sementbaserte produkter svinner underopptørking. Tilsvarende fører høye overliggende lastertil kryp. Derfor er det viktig ikke å starte overflatebehandlingenfør materialene har fått tørket ut, og deoverliggende laster er påført.Murprodukter skal lagres tørt på byggeplass. Eventuellomsluttende plastfolie på paller fjernes, slik atblokkene raskere kan tørke.Før overflatebehandling starter, bør ikke underliggendekonstruksjoner ha et fuktinnhold større enn85–90% RF, både pga. risiko for alkalisk fuktpåkjenningpå membranen og eventuelt svinn som skaperspenninger og bevegelser.3.1 LettklinkerBlokker av lettklinker finnes i mange dimensjoner.(Ref. produsentens brosjyrer eller Murkatalogensanvisning M2.)Ønskes murverk i yttervegg, anbefales denne murti sandwichblokk/isolasjonsblokk.Innvendige vegger utføres best med finblokk, fortrinnsvismassivblokk eller lydblokk dersom dette erpåkrevd ut fra akustiske hensyn.Tykkelse avhenger av belastning og romhøyde,men vanligvis er 120 mm tilstrekkelig. Blokker ifinblokkstruktur anbefales murt med tynnfugemørtel.ArmeringNormalt er det ikke nødvendig med svinnarmering ogU-blokk i topp av våtromsvegger i boliger. Ved veggerpå bevegelig underlag lengre enn 2 meter, ved størreanlegg med vegger lenger enn 4–5 meter, eller derkonstruktive hensyn tilsier det, bør det likevel leggesinn fugearmering i hver tredje fuge. Slik armering målegges med minst 40 mm overdekning i forhold tiloverflaten som vender inn mot våtrommet – der deteventuelt skal slisses for skjulte rørføringer.OverflatestrukturLettklinkerblokker leveres med henholdsvis grov(Standard blokk) og fin overflatestruktur (Finblokk ogLydblokk).Standard blokker må pusses før videre overflatebehandling,mens en godkjent, sementbasertpåstrykningsmembran kan erstatte pussen på blokkermed fin struktur i de våte sonene, såfremt blokkene eroppmurt innen akseptable toleranser. Tabell 2.3.Innsetting av dør og vinduI våtrommets tørre soner benyttes tradisjonelle dør- ogvindusdetaljer for murverk. I de våte sonene bør brukav foringer og listverk i tre unngås. Figur 3.1.Figur 3.1:Flislagte smyg skal ha fall. I våtsonen skal membran føresut til karmen. Elastisk fugemasse benyttes som tettingved materialoverganger.3.1.1 BlokktyperFinblokkFinblokk er en betegnelse på lettklinkerblokker produsertmed korngradering på 2–4 mm. I våtrom anbefalesat det mures med tynnfugemørtel.Finblokk kan fås i massiv utførelse ved dimensjonerpå 150 mm og smalere som spesialbestilling. En tykkelsepå 120–125 mm anbefales såfremt ikke spesielleforhold tilsier noe annet.Finblokk trenger ikke pussbehandling under en sementbasertpåstrykningsmembran dersom veggen ermurt i lodd innenfor tillatte toleranser, og maks. sprangmellom to blokker er 1,5 mm. I våtrommets tørre sonekan det legges fliser direkte på en finblokkvegg utenå pusse underlaget, forutsatt utførelse som beskrevetovenfor. Eventuelt kan det påføres et tynnpussjikt på4–6 mm. Blokker med not og fjær på endeflatene gjørdet lettere å tilfredsstille toleransekravene.LydblokkLydblokk mures med murmørtel. Blokktypen er kompakt,uten hull. Påstrykningsmembranen kan påføresdirekte som beskrevet for Finblokk dersom toleransekraveneinnfris.6 MURKATALOGEN Anvisning P15

Figur 3.3:Rørinstallasjoner kan føres ned ovenfra overnedforet himling.OverflatebehandlingElementvegger av lettklinkerbetong og porebetongoverflatebehandles som tilsvarende murte vegger.Eventuelle fuger mellom elementene fylles og sparkles.Veggelementer i normalbetong trenger vanligvisingen ytterligere overflatebehandling før eventuellmembran eller sluttbehandling.3. 7 Membraner og tettesjikt3.7.1 KravAlle vegger som blir utsatt for vannsprut skal ha tettesjikt,enten i form av påstrykningsmembran underflislag, eller som tett kledningsmateriale, f.eks. vinylbeleggeller våtromspanel. Minstearealet for de våtesonene samt nærmere beskrivelse av krav til materialeri våte og tørre soner er oppgitt i BVN 34.010. (Figur3.4.) Det skal brukes produkter som er dokumentertiht. Byggebransjens våtromsnorm.Membran er i utgangspunktet ikke nødvendig i sonersom ikke er utsatt for vannsprut. I små våtrom medfliskledning anbefales det likevel å legge membran påveggene i alle soner.Vegger og dekkeelementer over nedforet himlingskal påføres fuktisolering før himlingen monteres. Fuktisoleringenfungerer også som støvbinding av flatene.3.7.2 Underlag for påstrykningsmembranFør man påfører membran, må underlaget være godtrengjort og fritt for støv og smuss.Underlaget skal ha måletoleranser som tilfredsstillerkrav til ferdig overflate, dog kan dette fravikes noedersom det benyttes en sementbasert påstrykningsmembran.Denne kan benyttes for å jevne ut mindretoleranseavvik.Fuktnivået i underlagsmaterialer før membran påleggesmå ikke overstige 85–90% RF hvis veggen kunhar ensidig uttørking. Hvis veggen har tosidig uttørkingkan det aksepteres høyere restfukt uten at det svekkerkonstruksjonen.Det må ikke være bevegelige sprekker og riss iunderlaget som kan svekke membranen. De flestemembraner er testet for å ha en sprekkoverbyggendekapasitet på 0,5 mm. Hjørner og materialovergangerhvor ulike materialer møtes må vies spesiell oppmerksomhet.Spesielt i vannpåkjente soner skal detbrukes fleksible tettebånd i hjørner for å ta opp evt.bevegelser.Figur 3.4:Alle våtsoner i et våtrom må ha nødvendig fukttetting i form av membran e.l. I mindre våtrom anbefales alle flater utførtsom våtsone.Anvisning P15 MURKATALOGEN 9

Figur 3.5:Ujevnheter i blokkmurverket fjernes enkelt med egnetslipeutstyrFigur 3.6:Innbaking av alkaliresistent glassfibernett i påstrykningsmembran3.7.3 Påføring av membranSementbasert membranNoen sementbaserte membraner kan påføres murverketuten pussbehandling. Dette gjelder spesielt påbetongelementer og blokkmurverk med slett overflateog glatt struktur, som finblokk og porebetong. (Se pkt.3.1 og 3.3.) Membranen fungerer da som kombinasjonmellom å jevne underlaget og å ivareta tettefunksjonen.Dette fordrer at hull, grader og sprang mellomblokker eller elementer større enn 1,5–2 mm utbedresfør påføring. Figur 3.5.Membranen kan dras på med brett eller påføresmed sprøyte. Membran må ikke påføres i tykkelserutover leverandørens anbefalinger.På underlag av upusset murverk anbefales innbakingav alkalieresistent armeringsnett av glassfibereller tilsvarende. Figur 3.6.Alle innvendige og utvendige hjørner forsterkes medelastiske fugebånd. Figur 3.7.Organisk baserte membranerDe organisk baserte påstrykningsmembranene måpåføres på ferdig avrettet underlag. Underlaget må daha den planhet og de toleranser som gjelder for ferdigavrettet flate.Alle innvendige og utvendige hjørner og materialovergangerforsterkes med elastiske fugebånd.Figur. 3.7Figur 3.7:Forsterkning av hjørner med tettebånd.3.7.4 Fuktsperre på ikke vannpåkjente flaterAlle våte soner av rommet skal ha tettesjikt.Ikke vannpåkjente veggfelt trenger ikke ha en fullverdigmembran under fliskledning. For å holde veggkonstruksjonenmest mulig tørr anbefales det likevel atporøse underlag påføres et fuktavvisende sjikt i formav en primer eller fuktsperre. Heldekkende limsjikt ogfuktavvisende fuger vil også være tilfredsstillende.Veggpartier som ikke skal flislegges, f.eks. veggarealerover nedforete himlinger, skal primes/støvbindes.10 MURKATALOGEN Anvisning P15

Figur 3.8:Tetting mot fukt, lyd og evt. brann mellom mur ogoverliggende dekke.3.7.5 Tetting ved overganger vegg/takFor å få fukt-, lyd- og branngass-sikre overgangermellom vegg og tak må hulrom eller åpninger unngås.Ved oppmuring eller montasje blir det ofte en spaltepå 10–20 mm. Spalten tettes som vist i figur. 3.8, avhengigav hvilke krav som settes til lyd- og brannisolering.Rørinstallasjoner som føres gjennom branncellebegrensendekonstruksjon eller seksjoneringsveggermå ha sertifiserte/klassifiserte tette-løsninger.I rom med høy fuktpåkjenning skal overgang vegg/tak forsegles med tettebånd og påstrykningsmembranfor å hindre at fukt trenger inn i konstruksjonen.Anvisning P15 MURKATALOGEN 11

4 Overflatebehandling av vegg4.1 FlissettingFlislegging og -setting av tunge våtromskonstruksjonerutføres på samme måte som andre overflater.Før arbeidet startes skal det kontrolleres at• veggene ligger innfor gitte måletoleranser for loddog planhet• alle rørgjennomføringer er utført med nødvendig tettingmot membran• underlaget er tilstrekkelig uttørket, så det ikke oppstårsvinnbevegelser i materialene som kan medførespenninger og bom• pussede overflater eller sugende, ubehandlet betongog murverk primes før flissetting.4.2 BaderomspanelBaderomspanel fungerer som en «luftet» kledning påmurte og støpte vegger.Platene fungerer som tettesjikt og overflate. Murte,porøse konstruksjoner må være påført en fukttettingfør de kles inn. Det er viktig å påse at plateskjøter ogplatenes underkant mot gulv blir godt forseglet.Platene monteres på trykkimpregnerte lekter, evt. isystemskinner, som festes til bakvegg. Lektene montereshorisontalt og vertikalt. Se for øvrig Våtromsnormenpkt. 34.511 og 54.130.Overgang mellom gulv og vegg kan utføres medsokkelflis som møter panelet i underkant. Overgangenforsegles med aluminiumsprofil og fugemasse.Figur 4.1.Figur 4.1:Ved overgang sokkelflis og baderomspanelplate må detfuges med elastisk fugemasse med bunnfylling for åoppnå et tett og bestandig resultat.4.3 Armerte malingssystemerpå tunge underlagMaling er en tynnsjiktsbehandling som kan fungeresom membran, kombinert med ferdig overflate.Malingssystemer for våtrom består av en glassfiberveveller duk som malingen bakes inn i. Slike systemermå kun benyttes på stabile underlag som plasstøptbetong, pusset lettklinker e.l. Alle ujevnheter i underlagetsom støpeskjøter, hull etter forskalingsstag o.l. måomhyggelig være sparklet jevne før påføring.For å få en plan overgang mellom gulv og vegg kannederste delen av veggen være tilbaketrukket f.eks.5 mm. Løsningen forutsetter at f.eks. nederste murskiftkan trekkes noe tilbake eller det freses inn enforsenking i murverket. Det er enklest å lage forsenkningeneller spranget i et pusslag. Gjøres veggeni betong, bør forsenkingen settes i forskalingen.Membranen trekkes opp langs veggen og overlappesmed malingssystemet. Sokkelflis monteres i plan medvegglivet og overgangen forsegles med fugemasse.Løsningen forutsetter at malingssystemet monteres førsokkelflis. Figur 4.2.Hvis underlaget er sparklet eller avrettet må detdokumenteres samvirke mellom sparkel/avretningsmassenog våtromsystemet. Forskalingsolje, membranherdner,fett og støv må fjernes omhyggelig.12 MURKATALOGEN Anvisning P15

Figur 4.2:En løsning med inntrukket sprang i puss eller betong gjørat sokkelflisen kan ligge i samme liv som veggen forøvrig.Underlaget må være mest mulig uttørket i forkantav maling, da alkalisk fukt kan svekke produktetsegenskaper. Malingssystemer basert på akryllateks,akryl-kopolymerlateks eller akrylmetakrylat har godalkaliebestandighet.En svakhet med armerte malingsystemer er at mekaniskslitasje reduserer bestandigheten. De er ogsåømfintlige for alkaliske kjemikalier. Malingssystemenebør ikke utsettes for temperaturer over 40 grader.I områder med slitasje må malingssystemet jevnligfornyes. I arealer hvor det er komplisert å komme tilmed vedlikehold anbefales ikke slike løsninger. Det måutarbeides en vedlikeholdsinstruks ved anvendelse avarmerte malingssystemer.4.4 GlassbyggesteinGlassbyggestein er ikke et lastbærende materiale,men kan benyttes som innvendige delevegger, dusjskilleveggereller som deler av yttervegg for å gi lysinn i arealene. Veggen kan gjøres tett i fugene ved atsteinene limes sammen med fugeprofiler og fugenebehandles med i epoksy. Dette anbefales spesieltinnvendig i dusjnisjer for å unngå soppdannelse oggroing.Skal inventar som servanter festes i en slik vegg,må glassbyggestein mures og fuges med mørtel. Detmå benyttes limplugger i horisontalfugene for fastholding.Anvisning P15 MURKATALOGEN 13

5 Tekniske installasjonerFigur 5.1:Slissing av spor for rørFigur 5.2:Boring av hull for veggboksFigur 5.3 Figur 5.4Spor til rør slisses i min. 40 mm dybde og 35 mm breddeeller slik at ferdig innpusset rør får en overdekning på ca10mm5.1 Rørtekniske løsninger5.1.1 I lettklinker- og porebetongveggerRør i rør-løsninger skal benyttes hvis rør skal byggesinn i veggene.Det ytre varerøret slisses enklest inn i lettklinkereller porebetong med dertil egnet utstyr, se figur 5.1.Freseutstyr bør kobles til støvsugeranlegg. Vanlig vinkelsliperfrarådes, da dette medfører store støvplager.Man må unngå krappe bend, da dette vanskeliggjørinntreing og senere utskifting av innerrør. Slike bendreduserer også rørets levetid grunnet ekstra materialslitasje.Innmuring av veggbokser:- Det bores med 120 mm bor (dette varierer, avhengigav system) i minimum 45 mm dybde før fresingenpåbegynnes. Figur 5.2.- Spor til rør freses i minimum 40 mm dybde og35 mm bredde eller slik at ferdig innpusset rør får enoverdekning på ca. 10 mm. Figur 5.3 og 5.4- Veggbokser med tilbehør plasseres i riktig høyde(figur 5.5) og forankres til veggen ved hjelp av brakett/veggfestesom skråspikres med 75 mm galvanisertspiker. Det kan være fordelaktig å pakke noemørtel rundt veggboksene før de endelig festes medbraketten.- I de slissede sporene holdes rørene på plass medspesielle klammere eller ved skråspikring. Figur 5.6.- Til slutt pusses rørene igjen. Det er viktig å pakkegodt med mørtel rundt rørene, spesielt i områdetrundt armaturkoplingene. Benytt gjerne vanlig pussogmurmørtel kl. B, evt. KC 35/65. (I porebetongbenyttes en systemtilpasset reperasjonsmasse.)14 MURKATALOGEN Anvisning P15

Figur 5.5:Veggbokser med tilbehør plasseres i riktig høydeFigur 5.7:Bruk av gummipakning rundt veggboksFigur 5.8:Bruk av rørmansjettFigur 5.6:I de slissede sporene holdes rørene på plass ved hjelpav spesielle klammere, eller skråspikring. (se rød sirkel)5.1.2 Installasjoner i teglHorisontale slisser i vertikalbelastede, ½-steins teglveggerbør vurderes i hvert tilfelle. Vertikal slissing kanderimot vanligvis aksepteres.5.1.3 Installasjoner i betongI betongelementer med kanaler benyttes kanalenesom føringsveier. Figur 3.2 og 3.3. Kobling- og gjennomføringspunktenelages med bor. Festing av armatursom for murverk. Pkt 5.6.Massive vegger av betong er arbeids- og utstyrskrevendeå borre og slisse i. På slike konstruksjoneranbefales utenpåliggende, åpne rørløsninger såfremtrørene ikke er montert før støpeprosessen.Alle rørgjennomføringer og fester for gjennomføringeri vanntette overflatebelegg/membraner skal utføresslik at overgangen mot rørene blir tette. Rørgjennomføringeri våtsoner bør unngås.5.2 RørgjennomføringerDer en rørgjennomføring punkterer en membran mådet benyttes en form for rørmansjett eller pakning.Se figur 5.7 og 5.8.Anvisning P15 MURKATALOGEN 15

Figur 5.11:ServantbrakettFigur 5.9:Veggpanel kan også benttesfor å skjule sisterne, innfestningsbrakettfor WC, vann- og avløpsledninger uten at dette byggesinn i veggen.Figur 5.12:Hullet blåsesrent for støv førtokomponentmasse pressesinn i forboredehullFigur 5.10:Der hvor rø-i-rør-systemeteller elektrorør skal føres fra gulvtil vegg, plasseres gjerne utsparinger som senere gjenmures.Figur 5.13:Boltene plasseresi hullenemed brakettensom mal5.3 Avløpsrør i veggerAvløpsrør fra servanter o.l. bør legges åpent, da detkan være vanskelig å komme til ved reparasjon.Ønsker man likevel å ha avløpsrørene i veggen kanogså disse slisses inn.Alternativ løsning er veggpanel som skjuler rørinstallasjonerog rørføringer. Figur 5.9.5.5 Elektriske installasjonerElektriske installasjoner håndteres tilsvarende somved rør i rør-montasje. Men det er normalt tilstrekkeligmed fresedybde på ca 20 mm. Elektriske bokser boresinn med bordiameter tilpasset boksens diameter, skråspikresog pusses fast. Horisontale elektrorør kan evt.også legges inn i et U-blokkskift under oppmuring.5.4 Overgang gulv/veggFor å kunne håndtere bend i rørene ved overgang fragulv til vegg, må rørene ofte sideforskyves. Dette kanløses ved å sette av en utsparing i bunnen av veggender rørene kommer opp. Figur 5.10.5.6 Feste for installasjoner og inventarEn del installasjoner fordrer solid forankring. Dettegjelder f.eks. feste av servant, veggmontert klosett ogfeste av åpne rørinstallasjoner. I normal betong og tegler innfesting vanligvis ikke noe problem, men i pore-16 MURKATALOGEN Anvisning P15

Figur 5.16:FordelerskapFigur 5.14:Innfesting av veggmontert klossettbetong og lettklinker må det benyttes plugger eller boltesystemerspesialutviklet for disse materialene. Foreksempel anbefales bruk av limankre for innfesting avservant og klosett. Figur 5.11, 5.12 og 5.13Der veggen er oppført av materialer med innvendigehulrom, som for eksempel standard lettklinkerblokkereller betongelementer med vertikale kanaler, må hulrommenefylles med mørtel eller betong i områdenefor innfesting. Av den grunn anbefales bruk av massiveblokker, fortrinnsvis finblokkstruktur (har bedreforankringskapasitet) i murte lettklinkervegger.5.7 Veggmonterte klosetterVeggmonterte klosetter festes som vist på figur 5.14.Det lages en utsparing i veggen. Braketten festes tilgulvet, og bærerammen for sisternen festes i murveggenmed bolter/vinkeljern. Ramme- og sisterneløsningermå ikke være tykkere enn veggen. Fremsidendekkes med en plate. På baksiden tettes hullet medegnet, fuktsikker plate. Sørg for at gulvmembran leggesgodt oppunder installasjonen. Figur 5.15.Figur 5.15:Før gulvmembranen godt oppunder sisterne, gjerne medfall.5.8 Innmuring av fordelerskapDet settes av plass i murverket for evt. fordelerskap.Skapet trekkes ikke lenger ut enn at det kommerinnenfor ferdig yttersjikt (ferdiglagte fliser, baderomspanele.l). På baksiden tettes hullet med egnet,fuktsikker plate. Sørg for avrenning til sluk. Figur 5.16.Anvisning P15 MURKATALOGEN 17

6 GulvløsningerFigur 6.1:Et nedsenket våtromsdekke gir løsninger uten høydeforskjellmot tilliggende rom.Det kan benyttes over- eller underliggende membran tilpåstøpen. Benyttes underliggende membran, anbefalesi tillegg påstrykningsmembran i selve dusjsonen for åholde gulvet tørrest mulig.6.1 Tunge etasjeskillereTunge etasjeskillere har følgende fordeler:• Materialet tåler fukt• Høy bæreevne• Høy stivhet og lite nedbøyning• God lydisolasjon• BrannsikkertAktuelle produkter er:• Plasstøpte dekker• Hulldekker• Våtromsdekker• Plattendekker (Filigramsdekker)• LettbetongdekkerLøsninger med disse konstruksjonene er behandlet iVåtromsnormens kapittel 31.205.Vi vil likevel foreta enkelte presiseringer:- Plasstøpt betong krever lang herdetid. Betongen børherde i minst 60 dager før det legges membran ellergulvbelegg direkte på slike konstruksjoner.- Enkelte leverandører kan levere hulldekker mednedsenkede felt for våtrom. (Figur 6.1)- Ved bygging av et større antall identiske våtromsenheter,kan enkelte betongelementleverandører leverespesialproduserte våtromsdekker.- Plattendekker er forskalingselementer i betong somkombineres med plasstøpt betong. De er egnet forinstallasjon av avløpsrør o.l. før gjenstøping.- Lettbetongdekker leveres i lettklinker- eller porebetong.Nødvendig uttørkingstid i døgn etter 4 uker etterbehandling (18 °C og 60 % RF i lufta)DekketykkelseUttørkingsforholdEtterbehandling(4 uker)100 En-sidig Vann/regnPlast100 Dobbeltsidig Vann/regnPlast50 En-sidig Vann/regnPlastC35 (v/c=0,60) C55 (v/c=0,40)RF 85% RF 90% RF 85% RF 90%197140765498708847341844245640282028201688484Tabell 6.1. Nødvendig uttørkingstid i døgn før flislegging ut fra dekketykkelse og uttørkingsforhold18 MURKATALOGEN Anvisning P15

Figur 6.2:Ved bruk av underliggende membran anbefales å trekkepåstrykningsmembranen forsterket med tettebånd etstykke utover påstøpen i våtsonene.Figur 6.4:Inntrukket murliv. Påstrykningsmembran må ha nødvendigvedheft mot foliemembran som også skal være festettil underlaget.6.2 Overgang vegg/gulvUnderlag av mur og betong er langt mer stabilt ennf.eks. trebjelkelag og stenderverksvegger. Likevel erdet viktig å sikre seg mot eventuelle bevegelser i overgangenmellom gulv og vegg.Eksempel: Der våtrommet skal utføres med påstøppå trinnlydsmatte anbefales å benytte underliggendefoliemembran som legges over isolasjonssjiktet.Ytterligere sikring oppnås ved å legge en tetteremseinnbakt i påstrykningsmembran i overgangen mellomvegg og påstøp. Figur 6.2.Benyttes overliggende membran der det er risiko forsvikt i underlaget, må overgang gulv/vegg detaljeresslik at eventuelle bevegelser kan opptas for eksempelved at det legges en slakk i tettebåndet. Figur 6.3.Det kan være fordelaktig å lage et sprang på noenmm i veggsokkel, enten i puss eller under muring,for å gjøre plass til underliggende foliemembran ogpå den måten hindre at nederste flisen kommer ut avlodd. Figur 6.4.Figur 6.3:Tettebåndet skal være i stand til å ta opp både horisontaleog vertikale bevegelser i overgangen mellom gulv ogvegg.6.3 TrebjelkelagVelger man å plassere en vegg av tunge materialer pået trebjelkelag, må overgangen mellom vegg og gulvsikres mot langtidsdeformasjoner.Løsningene blir da tilsvarende de som er vist i figur6.2 og 6.3.Anvisning P15 MURKATALOGEN 19

7 Utbedring av gammelt murverk eller betongUtbedring og fornying av eksisterende våtrom av mureller betong kan gjøres ved at eksisterende overflatebehandlinger/malingsom kan ødelegge for vedheftfjernes. Overflaten kontrolleres mht. planhet og loddavvik.Evt. oppretninger gjøres med puss- eller reparasjonsmørtel.Flislim kan også benyttes for å sparkle utsvanker før overflatebehandling med membran. Hvisveggflatene består av fliser som sitter godt fast, kandet legges nye fliser opp på de eksisterende. Overflatenmå grundig rengjøres. Glasserte fliser slipes forå få bedre vedheft. Ved legging av ny membran måfuger og andre ujevnheter sparkles plane. Alle rørgjennomføringermå utføres med nødvendig tettingmellom rør og membran.En annen måte å tette og overflatebehandle eksisterendemur- og betongvegger på er å montere platerav armert polystyren. Disse platene er velegnet for årette opp skjeve underlag. De skrus fast på justertetrykkimpregnerte lekter som er festet til veggen. Påplane underlag kan de alternativt punktlimes medegnet lim.Beste tetthetsløsning oppnås ved at alle veggflatenepåføres påstrykningsmembran selv om noen leverandørerbeskriver at platene i seg selv erstatter membranen,og man kun skal sikre tetting i plateskjøter ograndsoner.20 MURKATALOGEN Anvisning P15

8 Eksempler på beskrivelsesteksterKRAV TIL OVERFLATERAlle flater skal være rengjorte så ikke rester avstøv, formolje o.l. kan svekke vedheft til membraneller lim. Bygget må være lukket og oppvarmet førarbeidene med overflatene oppstartes. Fuktnivå iunderlaget skal være maks. 85-90 % RF før overflatebehandling.Murte overflater(Gjelder for organisk påstrykningsmembran)Pussjiktet skal være så plant og jevnt at det blir etegnet underlag for membranen.Kanter og grater over 1 mm fylles eller slipes nedfør påføring av membran. Toppsjiktet skal utføresmed finpuss.Støpte overflaterKanter og grater over 1 mm fylles eller slipes nedfør påføring av membran.KRAV TIL SAMMENFØYNINGERSammenføyninger mellom bygningselementer skalvære utført slik at det ikke oppstår skadelige bevegelsersom kan svekke membranens tettefunksjon.Der det kan oppstå slike bevegelser skal overgangenvære utført med tettebånd.KRAV TIL VANNTETTINGAlle murte og støpte veggflater i våte soner skalvære påført membran hvis flatene skal flislegges.Det skal benyttes anbefalte produkter ihtVåtromsnormen. I rommets tørre soner samt isoner hvor det benyttes overflateprodukter sommaling eller våtromspanelplater skal sugene veggmaterialervære påført en fuktisolering før sluttbehandling.KRAV TIL LYDISOLERINGGjennomføringer og innmurte våtromsinstallasjonerskal være montert og utført på en slik måte atdet ikke svekker veggens lydtekniske egenskaper.Rør skal være isolerte så det ikke oppstår sjenerendestøy mot tilleggende oppholdsrom.KRAV TIL BRANNISOLERINGI våtrom som er en del av en branncellebegrensendekonstruksjon eller seksjoneringsvegger, skalvåtromsinstallasjoner være montert og utført på enslik måte at det ikke svekker veggens branntekniskeegenskaper.KRAV TIL TOLERANSEROverflater som ikke skal ha et avrettende pussjiktmå innfri toleransekravene iht. NS 3420 -0 TabellN4:1. Innfris ikke disse kravene må veggen avrettes/sparkles med egnete masser, evt slipes.KRAV TIL INSTALLASJONERBenyttes skjult anlegg må det benyttes rør-i- rørsystemer.Rørføringer må plasseres slik at det ermulig å trekke ut og skifte innerrør uten bygningsmessigeinngrep i overflaten.Annet utstyr som blir integrert i vegger (sisternermm) og som trenger vedlikehold skal være utstyrtmed inspeksjonsluker.Anvisning P15 MURKATALOGEN 21

9 DefinisjonerArmerte malingssystemer:Tynnsjiktsbehandling av maling innarbeidet i duksom fungerer som membran kombinert med ferdigoverflate.Filigrandekker:Se PlattendekkerFinblokk:Blokk av lettklinker med fin struktur (Kornstørrelse2–4 mm)Fuktisolering:Poretettende sjikt som hindrer fuktinntrengning ognedfukting av porøse sementbaserte overflaterFuktsperre:FuktisoleringGassbetong :Se porebetongHulldekker:Betongelementer med innvendige kanaler.Injiseringsplugger:Se LimpluggerIsoblokk:Isolasjonsblokk/sandwichblokk bestående av tovanger i lettklinker med plastisolasjon i midten.Lettbetong:Betong med ovnstørr densitet i området 1200 til2200 kg/m 3Limplugger:Bolter og festeanordninger som festes med tokomponentlimLydblokk:Blokk av lettklinker iblandet sand. Lydblokk benyttestil muring av lydskilleveggMansjetter:Prefabrikkerte, plane eller formstøpte stykker avelastiske materialer (PVC, polyester/nylon o.l. )som skal sikre god og varig tetting mellom membranog sluk, rørgjennomføringer m.m. Mansjetterfinnes som selvklebende eller beregnet for innbakingog liming med membran.Organisk basert membran:Påstrykningsmembran oppbygget av organiskebindemidler.Plattendekker:50–60 mm tykt dekke med oppstikkende armeringsom fungere som forskaling for videre støping avbetongdekker.Porebetong:En type lettbetong. Også omtalt som gassbetong.Tidligere markedsført som Siporex eller Ytong, nåCelcon-Platen.Påstrykningsmembran:Masse som påføres underlaget med kost, rull ellersparkel for membrantetting under keramiske fliser.RF :Benevning for luftas relative fuktighet, beregnet iprosent i forhold til doggpunktnivået ( 100% RF)Rør i rør:System med vannrør (innerrør) tredd i varerør somgir sikker bortledning av eventuelle lekkasjer tilavløp eller til rom med sluk. Innvendige vannrør erutskiftbare.Sandwichblokk:Se IsoblokkSementbasert membran:Påstrykningsmembran oppbygget av både sementog organiske bindemidlerStandard blokk:Tradisjonell murblokk i lettklinker, kornstørrelse5–10 mm.Tettebånd:Prefabrikkerte bånd på rull av fiberduk eller fiberdukmed gummibasert midtfelt for å sikre elastiskeog tette bevegelsesfuger, overgang gulv/vegg ol.Det finnes også selvklebende tettebånd.Tynnfugemuring:Også omtalt som liming. Bruk av spesielt tilpasset,tyntflytende murmørtel for blokkmurverk.Veggboks:Koblingsboks for montasje i vegg for rørkoblingmed rør-i-rørsystemet.22 MURKATALOGEN Anvisning P15

HenvisningerLover og forskrifter:Plan- og bygningslovenStandarder:NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjonerNS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjonerNS 3475 Prosjektering av murverkNS 8175 Lydforhold i bygningerByggebransjens våtromsnorm (BVN)Murkatalogen:Anvisninger M1, M5, M6, P9NBI- bygBrosjyre «Leca Grunnmur»(www.maxit.no)Anvisning P15 MURKATALOGEN 23

Haakon Arnesen Trykkeri as. 24821. 11.04.