nummer 2 - Fortidsminneforeningen Vestfold avdeling

4 5KARLJOHANSVERNAv Brit BerggreenFortidsminneforeningen, avdeling Vestfold, skal haen medlemstur til Karljohansvern (KJV) i Hortensøndag den 10 mai. Forfatteren ser for seg det tidligeremarine- og verftsdominerte området innenfor Kanalensom en femkant, markert av Sjømilitære Samfunn,Magasinene, Verftsporten, Brakkene og GamleHorten gård, og fremfor alt hvordan en garnisonsbyinnrammet livet til menneskene der.Opprinneligble Karljohansvernplanlagtuten kirke, meni 1853 startetb y g g i n g e nav garnisonskirkentegnet avC.H.Grosch.Kirken er utførtI nygotiskstil og skal væreden første av sittslag I Norge.foto©Ragnar KristensenHORTEN, AV ALLE STEDER?“Horten, av alle steder” het en artikkel iAftenposten. Den begynte med undringog endte med en anbefaling. Hortener verdt et besøk. Horten er mer ennKarljohansvern, men utenkelig uten.Byen har formet seg rundt “marineetablissementet”som ble lokalisert påHorten gårds grunn etter “den famøsekongelige resolusjonen” og “den utopiskeflåteplanen” av 21. november 1818. I “brusetfra Eidsvold” fikk ønsketenkningenfritt spillerom. Papir er billig og drømmergratis, men ut av drømmene kombygninger som kan glede venner av denrene empire og nygotikkens tegl.STATENS BRØD: LITE MEN TRYGT!Inntil Bergen tok over som flåtestasjonetter 1958, vaiet signalflagg tvers overgatene hver 17 mai, guttemusikken haddematrosdresser, og i Horten by myldret detmed “gaster” eller “blåkraver” – utskrevnemenige – i uniform. Små rampete ungerropte etter dem: “Norske marine medtyttebær i trynet”, uten tanke for at deselv var sikret en trygg oppvekst, for“statens brød var for lite, men trygt”.Horten ble en by der barn hørteom statens lønnsregulativ og antesipertealderstillegg, garnisonskirken og ekser[ser]huset. Marinen og Marinens hovedverft –Verven – var lokaliseringsfaktor for denbyen som vokste fram i “det frie Norge”,og som innenfor Kanalen var en garnisonsbysom bare ble kalt “innafor”.Hortens sosiale lag var tydeligavmerket i bygningsmassens fest- og forsamlingslokaler.Befolkningen var delt ide sivile som jobbet innafor på “Verven”,og de sjømilitære som var kadetter ogoffiserer fra Sjøkrigsskolen, og underoffiserereller spesialoffiserer fra SjømilitæreKorps. Det var naturligvis også en handelstandi byen som vokste frem.“Vervenstuten” sendte sitt ulover byen morgen og middag. Sykkelkortesjenav arbeidere på hjemvei var somden indiske Jaganathguden, som ungenenår de sa: “Jeg går rett fram samma hvemjeg støtær på”.Boligkvarterene på Karljohansvernble opprinneligplanlagt som en hel by, menplanen ble aldri fullført.Verftet ble for øvrig eget “rettssubjekt”i 1948, da området skulle “ut av kaos”,og ble lagt under Industridepartementet.Britenes siste bombing 23 februar 1945ble en skikkelig svie. Bygninger, fartøyer,og arkiver ble borte for alltid. Især verftetshovedbygning ble det sørget over. Den vari reneste empire, som b(a)rakkene.Marineoffiserer er farende folk.De kan beordres fra Ramsund til Kristiansand,men som mistelteinen kom degjerne til Horten når de fikk velge selv,og bo med hage og båt som pensjonister.“Hagenes by” har et unikt klima. Vedfolketellingen i 1865 fremgikk det atbyen hadde flere plommetrær per innbyggerenn noe annet sted i Norge.MISTELTEINENS OG PLOMMETRÆRNES BYPå veien mot kanalen står statuen overkaptein Leif Welding “den første mannensom falt i krigen”. Rett over kanalen, littopp til høyre ligger Samfunnet, SjømilitæreSamfund der “studenterballet” fantsted hver femte juledag. På sletta nedenfor,ligger Velferden – Velferdsbygningen– bygd etter krigen. Der har bådeHjallis og Rolv Wesenlund tjenestegjort.Terje Ula har skrevet en vilterkulturhistorie – “Flåten som sank”:Tanker og tegninger av den kgl. norskemarine. Boka er på randen av det injurierende,især når vi tar i betraktningat den kom i 1946, et år da skillet mellomhelter og fienden var tydelig. Psevdonymetleder tankene både til TerjeVigen og Ulabrand, og bak sto skipperutdannedeDiderik Brochmann (1879-1955).Temmelig respektløst antyderhan at den svenske kongen stilte segvelvillig til å flytte marinestasjonen tilHorten, ikke bare fordi den fikk navnetter Carl Johan, men også fordi detknapt kunne bli en gunstigere plasseringnår man visste at den eneste fiendenNorge så for seg var svenskene.Militærhistorisk ble Horten ingen suksesshistorie,og Ula, som ikke har sansfor folkestyre skriver: “Altså, Carljohansvernble anlagt. Og da det ikke lenger varfoto©Ragnar Kristensen

67foto©Ragnar KristensenVakt- og skolebygning (Verftsporten) oppført i1859. Erstattet et tidligere plankegjerde rundt verfteten Oldenborger som satt i København ogskrev under, men derimot det norske folki Norge, så tok det 60 år å få anlegget ferdig,og imens var det forlengst foreldet”.Det ble en del sløsing med offentligemidler, og det ble en del luftslott.Horten var et ferjested som ble flåtestasjon,og var det til 1958 da flytting til Bergenbegynte. Som fergested har det i hvertfall vart ved, som bygningene “innafor”.OM OG VED KANALENDet er ingen som vet hva kanalen skal væretil, skriver Ula. Motivasjonen var å ventilerevannet i indre havn, og fornemmelsen atalle marinebyer må ha en kanal. Men befolkningenvisste å nyte en spasertur underpoplene, og unge piker helst med en kadettfra Sjøkrigsskolen, men helst ikke med enutskrevet menig. Det het å fly med gaster,og ryktet gikk om løsaktigheten.Horten er kalt opp etter gårdender et gulmalt våningshus med svalgangetter hvert ble gjort om til små leiligheterfor offiserer av lavere rang.Rang er alfa og omega i en garnisonsby,og uniformer og lønnsregulativetvar en stilltiende, men avgjørendefaktor, og fruene ble fort klar over at deble innpasset i en rangorden som var protokollført.Når det var flåtebesøk og ungepiker ble invitert om bord, var det tilsynelatendeåpent hus, men ved ettertanke vardet piker av bedre familier som hadde værti cocktailparty ut fra invitasjonskanalersom gikk tjenestevei.Poplene ble gamle og råtne, og måtte bort,men huskes med vemod av “de gamle”.Bygningsmassen er under avvikling somoffentlig eiendom, og blir omgjort og solgttil private som boliger. Det fineste Hortenhar av rester etter tiden som flåtestasjonmå være Marinemusikken. Den har værtutrydningstruet i mange omganger, mentappert forsvart. Mangel på tradisjonssanser virkelig påfallende blant folkevalgte. Sånnsett var det greit med enevoldskonger.Det er virkelig en merkelig hang iNorge til å forandre alt mulig, og ikke minstnavn. Ville britene forandre navnet på TheRoyal Navy? spør Ula: “Nå har aldri sansfor verdigheten ved det bestående vært nordmennssterke side. Likesom marinen selvheter dels Den kongelige norske marine, delsDen kongelige marine og dels Marinen, delsvår Sjøvæbning, dels Sjøforsvaret og endogSøe-etaten, så kom hovebølet til å hete delsMarineetablissementet, dels Marinens hovedverft,dels Hovedstasjonen og dels Carljohansvern,stavet på fire forskjellige måter, allegangbare”.Nå er det foreløpig stanset opp ved Karljohansvern.Der ligger Hortenskogen ogVollen til rekreasjon, og naturligvis stienlangs kanalen fra Fyllinga til Lokalhistorisksenter i den tidligere sykestua vedSykehusbrygga. Velkommen om bord!ARKEOLOG UTEN TESKJEAv Bente BjerknesByråkratisk kulturminnevern. Arkeolog,tidligere direktør for Midgard historiske senterog nå fylkeskommunens kulturarvlederhar lagt arkeologiske graveredskaper til sidetil fordel for nyere tids kulturminner. Tungtlastet med magistergrad i nordisk arkeologifra UiO og doktorgrad fra Gøteborg tar TerjeGansum bladet fra munnen til tross for at hanselv er en del av et forvaltningssystem somellers er mye preget av talefrykt og taushet.Han mener kulturminnevernet er gammeldagsog byråkratisk og ønsker seg et smidigog forståelig system samt en klar og tydeligriksantikvar. Direktoratet skjuler seg bak atde er klageinstans, mener Gansum. Kulturarvlederenvil også ha tydelige pressgrupperog setter pris på at Fortidsminneforeningenengasjerer seg.Terje Gansum har i halvannet år vært kulturarvlederi Vestfold fylkeskommune samtidigsom han også har vært direktør ved Midgaard.Hans entusiasme for arkeologi generelt og vikingtidspesielt er viden kjent. Mannen er ogsåen engasjert formidler. Og hva mener den frittalendearkeologen om forvaltningsapparatet,oppgavefordeling og ressurser? I disse dagerhvor miljøvernminister Erik Solheim leggerriksantikvar-kabalen er direktoratet også etnaturlig tema. Derfor ringer jeg ”Sjefen forVestfolds Materielle Historie” og spør om etintervju. – Ikke noe problem men ikke akkuratnå, lyder svaret fra småbarnspappaen somer på vei til barnehagen. – Ring meg om tretimer!Vil endre systemet. Trygt plassert på kontoreti Fylkeshuset utdyper Gansum gjernesine tidligere uttalelser om at kulturminneverneter gammeldags og byråkratisk. Dettehar han ment lenge og har ikke skiftet meningetter at han ble kulturarvleder. – Kulturminneverneter organisert på en alderdommeligmåte fra toppen og nedover. Jeg ønsker meget smidigere, enklere og forståelig system, sådette vil jeg få endret, fastslår han. I dennesammenhengen viser han til arkeologi hvorfrigivningsplikten befinner seg i Oslo og menerat dette er unødvendig byråkratisk. Derforvil han at mer myndighet skal legges til detregionale nivået og påpeker at dette ikke skalgå utover kvaliteten samtidig som de tyngsteog vanskeligste sakene fortsatt skal håndteressentralt. Når det gjelder nyere tids kulturminnerviser han til at tildeling av midler gjøresav fylkeskommunen men at papirene må gåi skytteltrafikk frem og tilbake til Riksantikvarenfor godkjennelse. – Alle er enige om atkompetansen sitter i regionene og at Riksantikvarenhar spisskompetanse, mener han ogtilføyer at en enklere struktur er å foretrekke.foto©Kristoffersen,VFK

8 9Må bygge nettverk. -Vestfold fylkeskommunehar to saksbehandlere på nyere tidskulturminner men selv om fagmiljøet er litetrenger de påfyll av kompetanse. Må disseto ”fylle på hverandre” eller vil du løse utfordringenpå annen måte?Gansum forklarer at de to saksbehandlernemå holde seg faglig orientert, delta på kursog bygge nettverk. – Jeg sier sjelden nei tildette, utdyper han og forteller at de hvert årdrar på studietur. - Innen arkeologi har vi etgodt nettverk både nasjonalt og internasjonalt.Når det gjelder nyere tids kulturminner erdet mange ulike faggrupper og derfor er detviktig å bygge møteplasser og snakke sammen,mener han.- Du er kjent for å være en dyktig, uredd ogrespektert arkeolog men mangler kanskje noespisskompetanse på nyere tids kulturminner.Går etterreformatoriske kulturminner i Vestfoldnå en usikker fremtid i møte?Det kommer et kontant NEI fra arkeologen.– Materielle kulturminner må ikke nødvendigvisvære gamle, sier han og tilføyer athan ser på stillingen som ansvarlig for Vestfoldskulturarv som en samfunnsrolle. – Dettefeltet setter jeg meg mer og mer inn i og her erdet IKKE snakk om nedprioritering, påpekerGansum.Mangler ressurser. - Har fylkeskommunennok fagfolk til å løse oppgaven?- Vi trenger mer ressurser og flere saksbehandlereog dette arbeider jeg med internt ifylkeskommunen. Vi blir stadig pålagt flereoppgaver uten at det følger penger med.Derfor må vi si nei til henvendelser somikke berører vårt kjerneområde, forklarerhan. Ifølge Gansum er det i dag ikke mulig åpresse mer ut av fylkeskommunen. Derfor vilhan styrke saksbehandlingen slik at eiere kanfå hjelp til å søke midler både fra Riksantikvarenog Kulturminnefondet. På den måtenkan Vestfold få en større del av midlene somer tilgjengelige.- Hvordan mener du Riksantikvaren kan bidratil å bistå det regionale nivået? Er Riksantikvarenfor tilbakeholden av frykt for å ”tråkkefylkeskommunen på tærne”?-Her må man både omorganisere og se påressursbruken. Gansum mener Riksantikvarenburde vært mye mer tydelig, modig ogutadrettet og viser til at fylkeskommunen ofteblir møtt med halvkvedede viser. – En tydeligriksantikvar er helt klart en styrke for kulturminnevernet,påpeker han og gjør oppmerksompå at dette har han tidligere formidlet tildirektoratet.Riksantikvaren gjemmer seg. På spørsmålom han er spent på riksantikvar NilsMarsteins etterfølger kommer et rungendeJA! – Vi trenger en riksantikvar som tenkerhelt, helt nytt, sier han og innrømmer at hanhadde håpet på flere søkere (søkerlisten bestårav 6-7-navn, red.anm.). Kulturarvlederenmener at Riksantikvaren ikke kan bli tydelignok og forklarer at fylkeskommunen trengerhjelp, faglige råd og klar tale. – Vi får ikkeRiksantikvaren med på laget og ser at direktoratetskjuler seg bak at de er klageinstans,beklager han. - Dette er et strategisk valg somden nåværende ledelse har ansvar for, påpekerGansum og mener direktoratet gjemmer seg.– Dette oppfatter jeg som puslete og den nyeriksantikvaren må ta nye, strategiske valg, sierhan engasjert og mener det nå er nødvendigmed en ekstern kandidat.Alle kan gjøre feil. Etter at Gansum fikkdet overordnede ansvaret for Vestfolds kulturminnerhar han også fått et godt forholdtil Fortidsminneforeningen. På spørsmål omhan oppfatter foreningen som masete, svarerhan et klart nei. – Jeg følger med på foreningensarbeid og jeg mener det er nyttig medINNPÅSLITNE HUSAv Brit Berggreen“Kan du begripe at noen ville finne på åbygge et hus her?”To personer inne i en bil i full fart på enseksfelts motorvei spør hverandre idetde passerer et vakkert gammelt gårdsanlegg,som klistret inntil dette sannemotorhelvetet.Denne vitsetegningen fra1970-tallet, med sin ironiske tekst serjeg for meg hver gang jeg kjører på viaduktenover Langangen, og ser det lille tettstedet langtder nede ved sjøen. Bare den størstenostalgiker vil ønske seg tilbake til bilkøtydelige pressgrupper, hevder han og tilføyerat Fortidminneforeningen fyller en nødvendigrolle. Gansum har ingen problemermed å innrømme at ikke alle uttalelser somkommer fra fylkeskommunen er like gjennomarbeidet.– Av og til kan det gå litt for fort,avslutter han.i sneglefart i den gamle spiralen, menspiralen ligger jo der fremdeles, bådesom fullt brukbar vei og kulturminne.Nå er vi der igjen, vi fra 1970-tallet, medsmått-er-godt i økonomisk tankesett ogtillit til at lavt og tett i bomiljøer er vitalealternativ til bygg i høyden, og at detgamle har verdi for sjel og sinn, somminneforankring og historisk-estetisk kick.Både E.F.Schumachers bok “Small isbeautiful: Economics as if people mattered”fra 1973 og Jane Jacobs’ “Thefall and rise of great American cities”Under: Bebyggelsen i Langangen har lagt seg oppunder en motorveibro med mye trafikk (E-18).foto © BritBerggreen

12Retur:ECONOMIQUEFortidsminneforeningenBVestfold avdelingFarmannsveien 303111 TønsbergLA KATTEN MALE!av Bente Bjerknes / Per PusEtter en uvanlig lang ogsnerik vinter spretterendelig løvet og gressetgror. Energien vendertilbake til slitne vinterkropperog “våronna”planlegges i år som ellers.Huset må males!Problemet idag er ikke at hus ikke får denmalingen (les: beskyttelsen) treverket har behovfor; snarere er problemet at mange husmales for ofte fordi de hele tiden skal fremståsom nymalte. Da risikerer man at malingenikke får tid til å brytes ned på naturlig måte og itillegg kan malingfilmen bli så tykk at treverketikke får puste. Da råtner panelet bak en velfrisertfasade. Dessuten er det viktig å bruke riktigmaling. Helst linoljemaling mener både Pusog jeg. Kanskje du derfor bør overlate til Puså male i år?Hva jeg skal gjøre i år? Jeg skal selvfølgeligmale huset. Akkurat som jeg skulle det i fjor ogåret før. Først til høsten kan jeg svare på om detble Pus eller jeg som vant kampen om malingeni år.foto ©: Ragnar KristensenAVDELINGENS STYRELEDER:Ragnar Kristensen Tlf: 33 18 60 50E-post:yttersoe@restaurering.netSTYREMEDLEMMER:Frederik Wedel-Jarlsberg (nestleder) Tlf: 33 39 60 67E-post:hwedel-j@online.noElisabeth Holmsen Tlf: 984 57 787E-post: elisabeth.holmsen@portalen.noBjørn Torkildsen Tlf: 33 32 53 79E-post:b-tork@online.noKari Schei Tlf: 33 31 75 54E-post:kari@tnb.noVARAMEDLEMMER:Stein Idar Hagen Tlf: 33 61 06 41E-post:stein@larvikcity.comGry Wenche Nilsson Tlf: 33 19 93 88E-post:gr-wenni@online.noBrit Berggreen Tlf: 33 52 03 12E-post:Brit.Berggreen@ahkr.uib.noHilde Woxen Stormark Tlf: 922 19 412E-post:hildewstormark@yahoo.comKarine Huseby Tlf: 934 04 462E-post:karine.huseby@skirnir.asTrygve Kikut Tlf: 952 42 278E-post:trygve@tnb.noOBSERVATØRAina Dahl Tlf: 41 62 95 63E-post:ainadahl@hotmail.com