gemini på pdf - NTNU

More documents

Recommendations

Info

■ KORTNYTT PSYKOLOGI Mange unge til psykolog • 23 prosent av alle unge voksne i Norge har fått profesjonell hjelp mot psykiske vansker, mens 36 prosent mener de ville hatt bruk for slik hjelp. Det går fram av en nasjonal undersøkelse utført av psykologer ved NTNU. Depresjon og angst er det vanligste grunnene til å søke profesjonell hjelp. Deretter følger dårlig selvbilde, identitetsproblemer, traumer og problemer knyttet til aggresjoner, relasjoner eller rusmidler. Ingen forskningsfunn tyder på at unge har flere psykiske plager nå enn Anchors Aweigh, my boys! • Ekteparet Finne fra Eiksmarka gjør oppmerksom på at en baksidehenvisning i forrige nummer (Anchors Away) blander sammen ordene away og aweigh. «Weigh anchor» (verb) betyr «lette anker», og «anchors aweigh» (adjektiv) betyr at ankeret er trukket opp. Den kjente US Navy-sangen heter «Anchors Aweigh» og handler altså ikke om et anker som er vekk. De skriver videre: «Det er alltid en stor glede for oss å lese Gemini. Dette er forskningsformidling som selv realister kan lære meget av, og dessuten er det en kilde til fremtidstro og optimisme på landets vegne! Artiklene er interessevekkende skrevet og vi håper Gemini også 44 for 10–20 år siden. Forskerne antar at terskelen for å søke hjelp har blitt lavere. ENERGI Europas grønneste region? • Ringeriksregionen har muligheter til en storstilt satsing på bioressurser. Det mener ordfører Kjell B. Hansen og Bjørn Andvig fra SINTEF. Alt i regionen ligger til rette for å få til verdiskaping og arbeidsplasser innenfor miljø og klima. Bjørn Andvig har i to år jobbet med å bygge nettverk mellom næringsaktørene, og ordføreren har engasjert seg aktivt i prosjektet om de grønne visjonene. Store industrisatsinger som bioanlegget og energisentralen på Follum er et godt utgangspunkt, men konklusjonene er at det kreves aksept fra myndighetene, samarbeid mellom aktørene, og bedre kompetanse på flere områder. SIKKERHET LESERREAKSJONER Leserreaksjoner stiles til redaktørene: nina.tveter@ntnu.no eller ase.dragland@sintef.no og merkes «leserbrev». distribueres til landets største aviser som kan ha meget å lære der.» Poetisk aktivisme og vranglære • Forrige nummers kunstverk «Poetisk aktivisme» hadde en følgetekst som omtalte bruk av selvmordsgener og designergener i jordbruket. Atle Bones, professor i bioteknologi ved NTNU, karakteriserer teksten som et sammensurium av fritt oppspinn og udokumenterte risikoscenarier. Og så framgår det at denne «miljøaktivisten» ødelegger og forurenser norsk natur med «divnycell, glassfiber, karbonfiber og epoxy som tåler all slags vær og påkjenning…». Kanskje han bør ta en titt på produktbeskrivelsene? skriver Bones. gemini • nr. 4 • desember 2009 Farlig brannalarm • I Norge er regelen at branner skal oppdages og varsles på et tidlig tidspunkt, slik at hele bygningen raskt kan evakueres. Sivilingeniør i brannsikkerhet, Eivind Løken, studerte evakuering av høyhus da han tok mastergraden ved NTNU i vår. Hans konklusjon er at det statistisk sett er farligere å prøve å rømme enn å bli i leiligheten – vel å merke hvis vi snakker om nyere betongblokker der brannen har oppstått utenfor leiligheten. Man er relativt trygg for både flammer og røyk inne i en stengt leilighet med tette dører, men langt mer risikoutsatt i røykfylte trapper og korridorer. Løken spør om brannalarmene kanskje tar flere liv enn de redder, og etterlyser en debatt om norske Teksten er kunstnerens egne formuleringer om hva som er bakgrunnen for hans kunstneriske uttrykk. Redaksjonen beklager at dette ikke kom godt nok fram, slik at synspunktene ble stående som allment vedtatte sannheter. Hvor stort? • Christian Paus savner et element på side 3-bildet i forrige nummer, som kunne gi en idé om dimensjonene på «tidsmaskinen». Vi kan opplyse om at diameteren på ionisasjonsdetektoren er 36 cm, mens hele dateringsutstyret dekker en gulvflate på rundt 25 kvadratmeter. Karbonionenes reise gjennom apparaturen er ca 10 meter lang. brannforskrifter. KLIMA Spillvarmen skal utnyttes • I prosjektet Creativ (2009-2013) skal forskere utvikle ny teknologi for effektive varme- og kuldeprosesser og for å utnytte spillvarme fra industri. Resultatene vil kunne redusere norske klimagassutslipp med 30 prosent, og 25 prosent av Norges primære energiforbruk. Creativ vil også heve kunnskapsnivået på området gjennom å utdanne forskere på master-, PhD- og postdoknivå med kompetanse på effektiv energiutnyttelse. Prosjektansvarlig er SINTEF Energiforskning, som har med seg hele 23 industri- og Fou-partnere fra inn- og utland. ENERGI Ny og billigere type solcelle • SINTEF har vært koordinator i det treårige EU-programmet FoXy: «Development of solargrade silicon feedstock for crystalline wafers and cells by purification and crystallisation». Sammen med ti andre deltakere fra ulike land har forskerne hatt som mål å utvikle et «godt-nok-silisium» til produksjon av solceller. Gjennom ulike delprosjekter og arbeidspakker har forskerne greid å utvikle en ny og billigere type solcelle med større motstand mot skader enn dagens celler. Det er laget moduler med nye måter å sette cellene sammen på. Dette er plassbesparende, man får inn
flere celler og risikerer mindre av teknisk feil. I fullskalatester har forskerne vist at den nye solcellemodulen oppnår samme effekt som en vanlig solcelle. TRANSPORT Forsker for flere el-biler • Hvordan kan elektrifisering bli mulig innenfor veitransport i Norge? Gjennom prosjektet ECar (A strategy for electrification of road transport in Norway) skal forskere ved NTNU og SINTEF se på konsekvensene for miljø og kraftsektor dersom tretti prosent av den fossile energien blir erstattet med elektrisitet. En av utfordringene blir å finne ut hva som skal til for at bilbrukerne vil kjøpe og bruke elbiler. I tillegg skal forskerne uforme strategier for elektrifisering av veitransporten. Prosjektet skal gå fram til 2012. ENERGI Unge eksperter til India • Alle masterstudenter ved NTNU deltar i det tverrfaglige prosjektemnet Eksperter i team. Emnet er organisert i ulike «landsbyer». Til våren skal studentene i landsbyen «Elle melle – solcelle!» se på problemstillinger knyttet til solcelle-elektrifisering av landsbygda i India. Det kan være å vurdere utvikling og vedlikehold av tekniske løsninger, lokal behovsavklaring og økonomiske spørsmål. Det kan også være aktuelt å kartlegge muligheter elektrifiseringen gir med hensyn til utdanning, helse og småskala næringsutvikling. Miljøverndepartementet og miljøkompetansesenteret Grid Arendal skal være eksterne samarbeidspartnere. NEVROBIOLOGI Hjernen er full av kart • Det er fire år siden hjernens system for å lage mentale kart ble oppdaget av forskere ved Kavli-instituttet på NTNU. Nå har de avslørt en ny side ved systemet: Det består av en hel kortstokk med kart – noen grove, andre finstilte – og et avansert sorteringssystem. Kartene lagres som syltynne kort i en kortstokk inne i hippocampus, der hukommelsen har sitt opphav. En nyoppdaget celletype, kantceller, beskriver grensene for hvor ett miljø slutter og et annet begynner. Forskerne tror at disse cellene signaliserer når det er på tide å «bytte kart», når vi orienterer oss i omgivelsene. BYGDEFORSKNING Optimisme på bygda • Bygdeturisme og gårdsmat er en bransje i vekst, og det er mye optimisme i næringa. Den har i liten grad fortrengt tradisjonelt landbruk, men tvert om styrket næringsgrunnlaget på mange bruk. Næringa gir dessuten muligheter for å skape nye og lønnsomme arbeidsplasser på bygda – det er langt flere innflyttere eller tilbakeflyttere her enn i det øvrige landbruket. Den typiske tilbyder er en til- eller hjemflyttet kvinne i 40-årene, med høyere utdanning, optimisme og vilje til å skape noe nytt. Dette går fram av en nasjonal kartlegging utført av Norsk senter for bygdeforskning, NTNU. Rapporten viser også at sju av ti slike foretak går med overskudd. Flesteparten av de resterende regner med å snu underskuddet ganske snart. ENERGI Pris for CO 2 -håndtering • I oktober ble prosjektet Dynamis tildelt prisen «CSLF Recognition Award» for sitt bidrag innen forskning på CO 2 -håndtering. Dynamis-prosjektet i SINTEF utgjør første fase av EUs «Hypogen-program». Programmet skal resultere i konstruksjon av et avansert full-skala kraftverk med hydrogen- og elektrisitetsproduksjon, og CO 2 -håndtering. Kraftverket vil være operativt innen 2015. Dynamis-prosjektet har foretatt grundige vurderinger av mulighetene for fullskala hydrogen- og elektrisitetsproduksjon med CO 2 -håndtering, og har fokusert på teknologiske, økonomiske og sosiale forhold. Prosjektet har i stor grad vært preget av internasjonalt samarbeid, med støtte fra selskaper og organisasjoner over hele Europa. KLIMA Renere forbrenning • Gass- og kullkraftverk verden over krever renere forbrenning og mindre klimagassutslipp. Forskere på SINTEF jobber aktivt med to teknologier som kan bidra. Begge teknologiene baserer seg på materialer som kan ta opp, transportere og avgi oksygen. Disse egenskapene utnyttes i oksygenbærere i forskjellige teknologier basert på chemical looping-prinsippet og i keramiske oksygen transport- membraner. I begge tilfellene separeres oksygen fra luft slik at forbrenning kan foregå i ren oksygen. Avgassen fra en slik ren forbrenning vil kun bestå av CO 2 og vanndamp. Dette utprøves nå i store prosjekter som BIGCCS, BIGCO2 og BIGCLC, samt europeiske prosjekter. HELSE Bedre kols-trening med oksygen • Kols-pasienter har stor nytte av ekstra oksygentilførsel under intervalltrening. Når innåndingsluften inneholder ekstra oksygen, og blodet blir tilstrekkelig mettet, klarer pasienten å komme opp i den intensiteten som skal til for å få en optimal stimulering av muskler og hjerte. Det viser en studie utført ved NTNU. Dersom kunstig oksygentilførsel ikke er mulig, gir det god effekt å sykle med ett bein om gangen. Da får musklene maksimal tilførsel av oksygen samtidig som lungebegrensningen ikke blir så akutt. Belastningen på hvert bein økes uten at pustearbeidet blir større. Slik yter musklene maksimalt og effekten blir best mulig. MILJØ Klimanøytral bydel • Trondheim kan få landets første klimanøytrale byområde. Planen er å etablere 1200 nye boliger i bydelen Brøset, der klimatenkning og bærekraft skal gjennomsyre hele prosessen, fra planlegging og bygging til drift og transportløsninger. Det er NTNU, SINTEF og Trondheim kommune som står bak prosjektet. Forskerne vil bruke prosjektet til å utvikle tverrfaglig kunnskap om sammenhenger mellom kultur/livssstil/boformer og klimanøytralitet. gemini • nr. 4 • desember 2009 45
Page 1 and 2: NR. 4 • DESEMBER 2009 FORSKNINGSN
Page 3 and 4: DROPP DET INNHOLD ■ Slipp et tils
Page 5 and 6: Kapitalisme skaper fred En åpen ø
Page 7 and 8: som brukes til oppdrett, er at de h
Page 9 and 10: ut av SINTEF og etablerte bedriften
Page 11 and 12: BRENNENDE IS? Nei, dette er ikke is
Page 13 and 14: YNGEL STARTFÔR • AKVARIER • OP
Page 15 and 16: Foto: Thor Nielsen Skal man lykkes
Page 17 and 18: gemini • nr. 4 • desember 2009
Page 19 and 20: PÅ RMER Nattsvermerens hjerne er m
Page 21 and 22: Mikroskopbilde av nattsvermer med b
Page 23 and 24: D FRISK PUST MILJØ SKIPSFART • G
Page 25 and 26: eder Lawrence Falkeid. Eidsvaag fra
Page 27 and 28: Å SNO SEG det fanst passive damer.
Page 29 and 30: FRA ORD TIL HAMMER BYGG TEKNISKE FO
Page 31 and 32: es limakur gemini • nr. 4 • des
Page 33 and 34: TROR PÅ «RØYKELOVER» - Folk sp
Page 35 and 36: opp og eksportere mer norsk naturga
Page 37 and 38: midlene i klimapolitikken. Regjerin
Page 39 and 40: Kraftrefseren ENERGIFORSKER AUDUN R
Page 41 and 42: Gassmolekylene avgir energi i form
Page 43: Foto: Thor Nielsen/SINTEF Ny oljeut
Page 47: Foto: Geir Mogen B-blad Returadress

gemini på pdf - NTNU

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?