gemini på pdf - NTNU
gemini på pdf - NTNU gemini på pdf - NTNU
■ KORTNYTT Grønt forskningsfokus Norsk vareproduserende industri kan bli enda bedre ved å finne smarte bærekraftige løsninger for framtiden. Løsningene må gjøres miljøvennlig lønnsomme. Forskere ved SINTEF Raufoss Manufacturing AS jobber nå med et KMB-prosjekt (kompetanseprosjekt med brukermedvirkning) som fokuserer på bærekraftige løsninger for lettvektsmaterialer som brukes i transport. Prosjektet er ett av mange prosjekter i selskapet hvor man direkte eller indirekte jobber med løsninger for en mer bærekraftig produksjon i Norge. – Skal vi utvikle framtidige løsninger innen vareproduksjon og produktutvikling, må vi ha bærekraft med i bakhodet hele tiden, sier Odd Myklebust, forskningsdirektør i selskapet. Foto: Hallingtorv 4 Bønder mest radikale Bygdefolk i Norge er mer radikale enn byfolk. De stemmer mer rødt og grønt, og skiller seg dermed ut fra resten av befolkningen i Europa. Det viser en undersøkelse gjort ved Norsk senter for bygdeforskning, NTNU. Forskerne forklarer dette med vår politiske historie som viser radikale allianser mellom arbeidere, bønder og fiskere helt siden midten av 1800-tallet. Foto: Stockphoto Gründere blir rollemodeller for kvinner Gjennom prosjektet «Female Entrepreneurship Ambassadors in the Nordic Regions» arbeider Innovasjon Norge og SINTEF med kvinnelig entreprenørskap og med å få flere kvinner til å starte egen bedrift. Mannsdominerte og teknologitunge bransjer er i fokus. En håndfull kvinner er valgt ut til å være rollemodeller i to år, og stille som foredragsholdere på aktuelle møteplasser der mulige kvinnelige gründere er til stede. Tiltaket er EU-initiert, og parallelle prosjekter kjøres i hele Europa. Lanseringen skjedde i Stockholm i oktober der over 100 gründerambassadører fra hele Europa møtte til kickoff. Fem av de norske ambassadørene var i Stockholm på lanseringen av nettverket der kronprinsesse Victoria delte ut et diplom til en ambassadør fra hvert land. Mose varsler klimaet Det ble i sommer funnet en rekke nye mosearter på Grønland. Noen av dem hører hjemme lenger sør, og forskere mistenker at det skyldes et varmere klima. Funnene ble gjort av forskere ved NTNU Vitenskapsmuseet, som en del av et større prosjekt, BioBasis. Torvtak som klimahjelp Forskerne ved Michigan State University i USA har undersøkt tretten gresstak med den hardføre stauden Sedum og konkludert med at takene «spiser» CO 2. De amerikanske forskerne fant ut at de grønne takene kunne absorbere opptil 375 gram CO 2 per kvadratmeter over en toårs periode. Omregnet innebærer dette at en by med én million innbyggere som bytter ut taksteinen med gress, blir kvitt like mye CO 2 som 10 000 store biler slipper ut på et år. Nå skal de amerikanske forskerne få hjelp av norske Nittedal Torvindustri og SINTEF til å utrede klimaeffektene av torvtak i stor skala. gemini • nr. 4 • desember 2009 Foto: Stig Wærnes, Oxygen Foto: Husbanken Kan spare energi tilsvarende 600 000 boliger Norge kan spare 12 TWh i bygg innen 2020. Dette tilsvarer årlig energibruk i 600 000 boliger. Det viser en ny rapport utarbeidet av SINTEF Byggforsk i samarbeid med Lavenergiprogrammet og Byggenæringens Landsforening. For at dette potensialet skal bli utløst, påpeker rapporten, må de økonomiske insentivene økes kraftig. De øvrige konklusjonene i rapporten er: I den kommende stortingsperioden vil en satsing på energieffektivisering bety om lag 10 000 arbeidsplasser i byggenæringen, og energieffektivisering er avgjørende for å nå de forpliktelsene Norge får i EUs fornybardirektiv og bygningsenergidirektivet.
Kapitalisme skaper fred En åpen økonomi og et fritt marked forebygger væpnede konflikter. Det er konklusjonen professor Indra de Soysa og kolleger trekker etter å ha sammenholdt data om konflikter med data for økonomisk frihet – og kontrollert for en rekke andre variabler som kan påvirke risikoen for væpnede konflikter. – Studien viser at økonomisk frihet teller mer enn faktorer som demokrati og godt styresett når det gjelder å forebygge væpnet konflikt, sier de Soysa, som leder NTNUs forskningsprogram for globalisering. Studien ble gjennomført i samarbeid med Institutt for fredsforskning (Prio) og baserte seg på Prios database over konflikter siden 1970. Fant fosnaboplass Jakt-, fangst- og fiskekulturen fra den eldste tid det bodde mennesker i Norge, kalles fosnakulturen. Ved Reinsvatnet i Sunndalsfjella fant arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet i sommer en fosnaboplass. Der grov de fram tusenvis av flintbiter, deriblant et stort antall pilspisser, flintkniver og skrapere. Datering av trekull fra et ildsted viser at boplassen er 11 000 år gammel. Dette er den åttende steinalderboplassen som er gravd fram ved Reinsvatnet. Balansert og skånsomt Forskningssentret Cedren har som mål at Norge skal produsere mer fornybar energi, uten at lokalmiljøene blir tapere. Det kan laksen være glad for. Ifølge SINTEF-forsker Atle Harby vil bygging av vindmølleparker i Norge kreve økt bruk av vannkraft når vinden ikke blåser. Dette vil gi brå endringer i vannstanden i norske vassdrag. Derfor skal forskerne klarlegge hvordan dette kan gjøres så skånsomt som mulig for Foto: Stockphoto KORTNYTT ■ Nye oljelaboratorier for flerfase I høst innviet SINTEF to nye oljelaboratorier til 35 millioner kroner for forskning på flerfaseteknologi. Laboratoriene vil gi viten som trengs for å få ilandført olje og gass fra framtidige offshorefelt på store dyp og langt fra land. De nye laboratoriene er en utvidelse av SINTEFs flerfaselaboratorium, fra før det største anlegget i sitt slag i verden. Flerfaseteknologien gjør det mulig å frakte ubehandlet brønnstrøm – olje, gass og vann – i én og samme rørledning over lange distanser på havbunnen, og er en viktig årsak til at oljeindustrien i dag kan ha komplette utvinningsanlegg på havbunnen – og oljearbeiderne på land. Flerfaseteknologien har også gjort det mulig å bygge ut olje- og gassfelt som ellers ikke ville vært lønnsomme. Foto: Utlånt fra SINTEF Energiforskning laksen og annet liv i elvene. I tillegg til å forske på problemstillinger knyttet til vannkraft, skal Cedren bidra til å finne en plassering av vindmøller som både fugler og lokalbefolkning kan leve med. Senteret ledes av SINTEF, NTNU og NINA (Norsk institutt for naturforskning). Dataspill for bedre klima Et nytt dataspill viser sammenhenger mellom behov for energi og konsekvenser for miljø og klima. Dessuten at ting tar tid, og at alt ikke kan gjøres på en gang. Spillet er utviklet ved NTNU med tanke på undervisning i videregående skole. Spillet kan lastes ned gratis på www.energispillet.no. Kina ønsker lettmetallsamarbeid 150 representanter fra de 15 mest prestisjetunge teknologiske universitetene i Kina var til stede da NTNU nylig arrangerte et fem dagers lettmetallsymposium i Shanghai. Temaet var lettmetallers betydelige potensial til å løse deler av dagens globale utfordringer innenfor miljøutslipp, ren energiproduksjon, resirkulering, ressurstilgang og behovet for å utvikle nye avanserte materialer og teknologiske løsninger. Kineserne ønsker samarbeid fordi NTNU framstår som ett av verdens mest kunnskapsrike kompetansesentre på dette feltet. gemini • nr. 4 • desember 2009 5 Foto: Thor Nielsen/SINTEF
- Page 1 and 2: NR. 4 • DESEMBER 2009 FORSKNINGSN
- Page 3: DROPP DET INNHOLD ■ Slipp et tils
- Page 7 and 8: som brukes til oppdrett, er at de h
- Page 9 and 10: ut av SINTEF og etablerte bedriften
- Page 11 and 12: BRENNENDE IS? Nei, dette er ikke is
- Page 13 and 14: YNGEL STARTFÔR • AKVARIER • OP
- Page 15 and 16: Foto: Thor Nielsen Skal man lykkes
- Page 17 and 18: gemini • nr. 4 • desember 2009
- Page 19 and 20: PÅ RMER Nattsvermerens hjerne er m
- Page 21 and 22: Mikroskopbilde av nattsvermer med b
- Page 23 and 24: D FRISK PUST MILJØ SKIPSFART • G
- Page 25 and 26: eder Lawrence Falkeid. Eidsvaag fra
- Page 27 and 28: Å SNO SEG det fanst passive damer.
- Page 29 and 30: FRA ORD TIL HAMMER BYGG TEKNISKE FO
- Page 31 and 32: es limakur gemini • nr. 4 • des
- Page 33 and 34: TROR PÅ «RØYKELOVER» - Folk sp
- Page 35 and 36: opp og eksportere mer norsk naturga
- Page 37 and 38: midlene i klimapolitikken. Regjerin
- Page 39 and 40: Kraftrefseren ENERGIFORSKER AUDUN R
- Page 41 and 42: Gassmolekylene avgir energi i form
- Page 43 and 44: Foto: Thor Nielsen/SINTEF Ny oljeut
- Page 45 and 46: flere celler og risikerer mindre av
- Page 47: Foto: Geir Mogen B-blad Returadress
■ KORTNYTT<br />
Grønt forskningsfokus<br />
Norsk vareproduserende industri kan bli enda bedre<br />
ved å finne smarte bærekraftige løsninger for framtiden.<br />
Løsningene må gjøres miljøvennlig lønnsomme.<br />
Forskere ved SINTEF Raufoss Manufacturing AS<br />
jobber nå med et KMB-prosjekt (kompetanseprosjekt<br />
med brukermedvirkning) som fokuserer <strong>på</strong> bærekraftige<br />
løsninger for lettvektsmaterialer som brukes<br />
i transport. Prosjektet er ett av mange prosjekter i<br />
selskapet hvor man direkte eller indirekte jobber med<br />
løsninger for en mer bærekraftig produksjon i Norge.<br />
– Skal vi utvikle framtidige løsninger innen vareproduksjon<br />
og produktutvikling, må vi ha bærekraft med i<br />
bakhodet hele tiden, sier Odd Myklebust, forskningsdirektør<br />
i selskapet.<br />
Foto: Hallingtorv<br />
4<br />
Bønder<br />
mest radikale<br />
Bygdefolk i Norge er mer radikale enn byfolk. De stemmer mer<br />
rødt og grønt, og skiller seg dermed ut fra resten av befolkningen i<br />
Europa. Det viser en undersøkelse gjort ved Norsk senter for<br />
bygdeforskning, <strong>NTNU</strong>. Forskerne forklarer dette med vår politiske<br />
historie som viser radikale allianser mellom arbeidere, bønder<br />
og fiskere helt siden midten av 1800-tallet.<br />
Foto: Stockphoto<br />
Gründere blir<br />
rollemodeller for<br />
kvinner<br />
Gjennom prosjektet «Female Entrepreneurship<br />
Ambassadors in the<br />
Nordic Regions» arbeider Innovasjon<br />
Norge og SINTEF med kvinnelig entreprenørskap<br />
og med å få flere kvinner til<br />
å starte egen bedrift. Mannsdominerte<br />
og teknologitunge bransjer er i fokus.<br />
En håndfull kvinner er valgt ut til å<br />
være rollemodeller i to år, og stille som<br />
foredragsholdere <strong>på</strong> aktuelle møteplasser<br />
der mulige kvinnelige gründere<br />
er til stede. Tiltaket er EU-initiert, og<br />
parallelle prosjekter kjøres i hele<br />
Europa. Lanseringen skjedde i Stockholm<br />
i oktober der over 100 gründerambassadører<br />
fra hele Europa møtte til<br />
kickoff. Fem av de norske ambassadørene<br />
var i Stockholm <strong>på</strong> lanseringen<br />
av nettverket der kronprinsesse<br />
Victoria delte ut et diplom til en<br />
ambassadør fra hvert land.<br />
Mose varsler klimaet<br />
Det ble i sommer funnet en rekke nye<br />
mosearter <strong>på</strong> Grønland. Noen av dem<br />
hører hjemme lenger sør, og forskere<br />
mistenker at det skyldes et varmere<br />
klima. Funnene ble gjort av forskere<br />
ved <strong>NTNU</strong> Vitenskapsmuseet, som en<br />
del av et større prosjekt, BioBasis.<br />
Torvtak som klimahjelp<br />
Forskerne ved Michigan State University i USA har undersøkt tretten gresstak<br />
med den hardføre stauden Sedum og konkludert med at takene «spiser»<br />
CO 2. De amerikanske forskerne fant ut at de grønne takene kunne<br />
absorbere opptil 375 gram CO 2 per kvadratmeter over en toårs periode. Omregnet<br />
innebærer dette at en by med én million innbyggere som bytter ut<br />
taksteinen med gress, blir kvitt like mye CO 2 som 10 000 store biler slipper<br />
ut <strong>på</strong> et år. Nå skal de amerikanske forskerne få hjelp av norske Nittedal<br />
Torvindustri og SINTEF til å utrede klimaeffektene av torvtak i stor skala.<br />
<strong>gemini</strong> • nr. 4 • desember 2009<br />
Foto: Stig Wærnes, Oxygen<br />
Foto: Husbanken<br />
Kan spare energi<br />
tilsvarende<br />
600 000 boliger<br />
Norge kan spare 12 TWh i bygg<br />
innen 2020. Dette tilsvarer årlig<br />
energibruk i 600 000 boliger. Det<br />
viser en ny rapport utarbeidet av<br />
SINTEF Byggforsk i samarbeid<br />
med Lavenergiprogrammet og<br />
Byggenæringens Landsforening.<br />
For at dette potensialet skal bli<br />
utløst, <strong>på</strong>peker rapporten, må de<br />
økonomiske insentivene økes<br />
kraftig. De øvrige konklusjonene<br />
i rapporten er:<br />
I den kommende stortingsperioden<br />
vil en satsing <strong>på</strong><br />
energieffektivisering bety om lag<br />
10 000 arbeidsplasser i byggenæringen,<br />
og energieffektivisering<br />
er avgjørende for å nå de<br />
forpliktelsene Norge får i EUs<br />
fornybardirektiv og bygningsenergidirektivet.
Change language